Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Møtedato Tid 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested Møtedato Tid 14:00

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 40/13 Årsrapport for Fondsregion Hovedstaden /13 Regionale Forskningsfond. Handlingsplan for Fondsregion Hovedstaden 42/13 Regionale Forskningsfond. Samarbeidsavtalen mellom vertsfylkeskommunen i Fondsregion Hovedstaden, Akershus fylkeskommune, og Norges Forskningsråd. 43/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, samferdsel og miljø 44/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, nærings- og samfunnsutvikling 45/13 Kjeller Innovasjon - Årsrapport og - regnskap /13 Akershus fylkeskommunes aktiviteter langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg- København 47/13 Søknad om støtte til prosjektet Global Future kull 2 48/13 Årsberetning for Ungt Entreprenørskap i Akershus /13 Oppfølging av organisering næringsutviklingsarbeid Akershus fylkeskommune 50/13 Strategi- og handlingsplan for kultur og næring 51/13 Statusrapport for fylkeskommunalt miljøfond 52/13 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma 54/13 Parkeringspolitikk i Bærum kommune - uttalelse til høringsforslag 55/13 Utredning og planlegging av Ahusbane

3 Saker til behandling

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /869-9 Saksnr Utvalg Møtedato 40/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Årsrapport for Regionale Forskningsfond - Fondsregion Hovedstaden 2012 Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø godkjenner årsrapport for Regionale forskningsfond Fondsregion Hovedstaden. Sammendrag I henhold til Kunnskapsdepartementets forskrifter «Retningslinjer for Regionale forskningsfond» (Kunnskapsdepartementet ) skal vertsfylkeskommunen Akershus fylkeskommune behandle årsrapport for fondet. Årsrapporten legges fram til godkjenning. Saksutredning Regjeringen med tilslutning fra Stortinget besluttet i november 2008 å etablere regionale forskningsfond med virking fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Regionale forskningsfond er et viktig virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. For å få bevilgning og forvaltningsrett til de regionale fondene har Kunnskapsdepartementet stilt krav til fylkeskommunene om at det må utarbeides regionale FoU- strategier. Disse skal ha et helhetlig og langsiktigperspektiv, og danne grunnlag for fondsstyrenes arbeid. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune utarbeidet sin felles regionale FoU-strategi i samarbeid med det regionale partnerskapet innenfor næringsliv, forskning og utdanning i 2009 (FU sak 69/09). FoU-strategien ligger til grunn for fondets prioriteringer og skal styrke regionens internasjonal posisjon som kunnskaps- og verdiskapingsregion for bærekraftig utvikling. Fondsregion Hovedstaden har en overordnet målsetning om å mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Dette skal oppnås gjennom: et tettere samarbeid mellom FoU-institusjonene og næringsliv/offentlig sektor å bidra til økt internasjonal konkurranseevne i FoU-institusjonene å stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor regionens prioriterte områder

5 Utlysninger i 2012 Utlysningene i 2012 og planlagte utlysninger for 2013 har vært, og er, innrettet mot hovedstadsregionens sentrale utfordringer. Fondsregionen Hovedstaden har i 2012 utlyst inntil 80 mill. kr fordelt på mobiliseringstiltak, regionale offentlige innovasjonsprosjekter og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Dette fordi innovasjonsprosjekter i større grad vektlegger realiseringen og dermed effekten av innovasjonen. Forskermiljøenes deltakelse er fortsatt helt vesentlig, fordi de representerer en nødvendig kompetanse innenfor forskningsmetodikk og forskningskvalitet som må være tilstede i prosjektene både i søknadsfasen og gjennomføringsfasen. Kravet om at alle tre parter skal samarbeide er derfor opprettholdt for alle søknader om hovedprosjekt. Det er ikke tildelt noen midler fra 15% potten til de regionale fondene i Felles utlysninger mellom flere fond er under planlegging og midler for 2012 og 2013 vil bli lyst ut samlet i Søkere i vår region vil dermed få tilgang på om lag 35 mill. kr i fellesutlysninger med tre andre fondsregioner. I løpet av 2012 kom det inn 38 søknader under mobiliseringstiltakene, hvorav 13 er innvilget. Som respons på utlysingen på inntil 80 mill. kr høsten 2012, kom det inn 7 søknader til hovedprosjekt på til sammen 29 mill. kr i støttebeløp. 5 av disse fikk innvilget støtte. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at årsrapporten for Regionale Forskningsfond Hovedstaden 2012 godkjennes. Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsrapport for Fondsregion Hovedstaden 2012

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /869-7 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regionale Forskningsfond. Handlingsplan for Fondsregion Hovedstaden Innstilling Fylkesutvalget tar Handlingsplanen for Fondsregion Hovedstaden tas til orientering. Saksutredning Formålet med denne saken er å orientere om handlingsplan som er vedtatt av styret i regionalt forskningsfond i samsvar med gjeldende retningslinjer og fullmakter. Regionale forskningsfond er et viktig virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Fondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom utvikling av gode og konkurransedyktig FoU miljøer i alle fylker. Forskningsprosjekter i både næringsliv og offentlig sektor skal finansieres av fondene. Regjeringen med tilslutning fra Stortinget besluttet i november 2008 å etablere regionale forskningsfond med virkning fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. For å få bevilgning og forvaltningsrett til de regionale fondene stilte Kunnskapsdepartementet krav til fylkeskommunene om utarbeidelse av regionale FoU strategier med et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det er etablert syv regioner for regionale forskningsfond; fondsregioner. Akershus og Oslo har sammen etablert en felles fondsregion Fondsregion Hovedstaden (vedtatt i FT ). Oslo kommune og Akershus fylkeskommune engasjerte NIBR og TØI til å bistå i arbeidet med analyse og strategiprosessen i forbindelse med utarbeidelsen av en regional FoU-strategi for Oslo og Akershus. Arbeidet startet opp i siste halvdel av mai 2009 og ble avsluttet i begynnelsen av oktober Arbeidet har vært forankret i en styrings- og referansegruppe med representanter for sentrale regionale utviklingsaktører. Strategien ble behandlet i fylkesutvalgets møte 19. november 2009, FU sak 69/09. I samme sak ble det gjort vedtak om vertskap for fondets sekretariat, samarbeidsavtale mellom fylkene og delegasjon av vedtaksmyndighet til fondsstyret. Med utgangspunkt i den regionale FoU-strategien har deltakerfylkeskommunene Oslo kommune og Akershus fylkeskommune -, laget et felles bestillingsbrev til fondsstyret. I

7 bestillingsbrevet (behandlet i FU , sak 94/10) for Fondsregion Hovedstaden som ble lagt frem i 2009, ble det lagt vekt på følgende prioriterte områder fra deltakerfylkeskommunene: - Fondsregion Hovedstaden har en overordnet målsetning om å mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Dette skal oppnås gjennom: et tettere samarbeid mellom FoU-institusjonene og næringsliv/offentlig sektor å bidra til økt internasjonal konkurranseevne i FoU-institusjonene å stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid innenfor regionens prioriterte områder. De prioriterte områdene er: FoU i næringslivet innenfor - Miljø- og energiteknologi - Livsvitenskap i en bred betydning - IKT Forskningsbasert læring og innovasjon i offentlig sektor - Miljø, klima, integrasjon og innovasjonsevne for bærekraftig utvikling i regionen. - Tjenesteyting og organisering innenfor skole, helse- og omsorgssektoren og transportsystem - Innkjøp og anvendelse av kunnskapstjenester i kommunal og fylkeskommunal sektor Kompetanseoppbygging i FoU-institusjoner ([i]) - Innovasjonsdynamikk og betingelser - Økt internasjonal konkurranseevne - Bærekraftig regional utvikling De tre strategiske hovedområdene innenfor offentlig sektor er: 1. FoU-støtte for bærekraftig utvikling av byregionen. Dette innsatsområdet består igjen av tre relevante temaområder. a. Miljø- og klimamessig bærekraftig utvikling i regionen. b. Utfordringer knyttet til sterk befolkningsvekst og viktige integrerings- og inkluderingsoppgaver. c. Støtte for regional innovasjon og attraktivitet. 2. FoU-støtte for en styrket tjenesteproduksjon og organisering i sentrale kommunale og fylkeskommunale sektorer som skole, helse og omsorg samt kollektivtrafikk. 3. FoU-støtte for utvikling av mer kompetente og krevende brukere og kunder i kommunal/ fylkeskommunal sektor når det gjelder innkjøp og anvendelse av kunnskapstjenester, FoU og ny teknologi. Bestillingsbrevet skal sammen med retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet, FoU-strategien og samarbeidsavtalen mellom Oslo og Akershus ligge til grunn for utarbeidelse av fondsstyrets Handlingsplan for Fondsregion Hovedstaden i tråd med fondsstyrets oppgaver i. Handlingsplanen for Fondsregion Hovedstaden skal prioritere bruken av Oslo og Akershus sine fondsmidler med hensyn til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Handlingsplanen er også førende for kommunikasjonsstrategien rundt Fondsregion Hovedstaden. Fondsstyret må i tråd med bestillingsbrevet påse at fondet i Hovedstadsregionen er godt koordinert med andre virkemidler for regional forskning og

8 utvikling, både regionale og nasjonale. Dette inkluderer også andre virkemidler fylkeskommunen har til disposisjon til næringsutvikling. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingen fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gjeldende for en 4-års periode fra Planen skal revideres hvert år i etterkant av fondsstyrets årlige strategisamlinger. På grunnlag av dette, legges handlingsplanen for Fondsregion Hovedstaden fram til orientering i tråd med KDs retningslinjer. Fylkesrådmannens anbefalinger Med utgangspunkt i den vedtatte regionale FoU-strategien og et bestillingsbrev gjeldende for perioden , har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt noen føringer og prioriteringer til fondsstyret i Fondsregion Hovedstaden. I tråd med KDs retningslinjer skal alle de syv fondsregionene utarbeide en overordnet handlingsplan (to til fire års varighet) som rulleres årlig. Handlingsplanen skal prioritere bruken av fondsmidlene med hensyn til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Fylkesrådmannen anbefaler at handlingsplanen for Fondsregion Hovedstaden tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Vedlegg 1 Handlingsplan for Fondsregion Hovedstaden 2 Bestillingsbrev

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /869-8 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regionale Forskningsfond. Samarbeidsavtale mellom vertsfylkeskommunen i Fondsregion Hovedstaden, Akershus fylkeskommune, og Norges Forskningsråd. Innstilling Samarbeidsavtalen mellom Akershus fylkeskommune, vertsfylkeskommune i Fondsregion Hovedstaden, og Norges Forskningsråd, godkjennes. Saksutredning Bakgrunn Regionale forskningsfond er et viktig virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Fondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i alle fylker. Forskningsprosjekter i både næringsliv og offentlig sektor skal finansieres av fondene. Regjeringen med tilslutning fra Stortinget besluttet i november 2008 å etablere regionale forskningsfond med virkning fra 1. januar 2010, som en del av forvaltningsreformen. For å få bevilgning og forvaltningsrett til de regionale fondene stilte Kunnskapsdepartementet krav til fylkeskommunene om utarbeidelse av regionale FoU-strategier med et helhetlig og langsiktig perspektiv. Akershus og Oslo har vedtatt en felles regional FoU-strategi (FU sak 69/09) og etablert en felles fondsregion Fondsregion Hovedstaden (vedtatt i FT ). Fylkeskommunene er samlet i sju fondsregioner fastsatt av Kunnskapsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Hver fondsregion består av to eller flere fylkeskommuner: Finnmark, Troms og Nordland (fondsregion Nord-Norge) Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (fondsregion Midt-Norge) Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland (fondsregion Vestlandet) Hedmark og Oppland (fondsregion Innlandet) Aust-Agder og Vest-Agder (fondsregion Agder) Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold (fondsregion Oslofjorden) Oslo og Akershus (fondsregion Hovedstaden)

10 Hver fondsregion har et fondsstyre, som er en "felles folkevalgt nemnd" med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28-le. Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne jf. kommunelovens bestemmelser, samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkeskommunene og de rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet gjennom tilskuddsbrev og retningslinjene. Videre skal fondsstyret, i tråd med KDs retningslinjer, samarbeide med Norges forskningsråd om forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Fondsstyret skal sørge for at det foreligger tilfredsstillende rutiner og samarbeidsavtaler med Norges forskningsråd når det gjelder utlysninger, søknadsbehandling og prosjektoppfølging. Avtalene skal klargjøre partenes samarbeidsområder og forpliktelser slik de framgår av retningslinjer for regionale forskningsfond ii, og prinsipper for finansiering av kostnader som følger av samarbeidsområdene. På grunnlag av dette, legges Samarbeidsavtalen mellom Vertsfylket Akershus fylkeskommune og Norges Forskningsråd vedrørende Fondsregion Hovedstaden fram til godkjenning i tråd med KDs retningslinjer. Samarbeidsavtale og KDs retningslinjer følger vedlagt. Fylkesrådmannens anbefalinger Samarbeidsavtalen avklarer vertsfylkeskommunen Akershus og Forskningsrådets gjensidige forpliktelser og ansvar i samarbeid om forvaltningen av Regionalt forskningsfond Hovedstaden. Fylkesrådmannen anbefaler at Samarbeidsavtalen mellom vertsfylkeskommunen i Fondsregion Hovedstaden Akershus fylkeskommune og Norges Forskningsråd godkjennes. Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Samarbeidsavtale mellom Fondsregion Hovedstaden og Norges Forskningsråd. 2 Retningslinjer for Regionale Forskningsfond. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

11 Samarbeidsavtale mellom vertsfylkeskommunen Akershus og Norges forskningsråd vedrørende Regionalt forskningsfond Hovedstaden Oppbygging av avtalen 1. Avtalens formål og parter 2. Avtalens forankring 3. Samarbeidsområder 4. Partenes forpliktelser 5. Forskningsrådets deltagelse i fondsstyrets møter 6. Ikrafttreden og reforhandling av avtalen 7 Tvisteløsning 8. Underskrifter

12 1. Avtalens formål og parter Denne avtalen avklarer Vertsfylkeskommunen Akershus (heretter Vertsfylket) og Forskningsrådets gjensidige forpliktelser og ansvar i samarbeid om forvaltningen av Regionalt forskningsfond Hovedstaden. Parter i denne avtalen er Vertsfylket på vegne av deltakerfylkene og Forskningsrådet. 2. Avtalens forankring Ordningen med regionale forskningsfond er forankret i: Ot.prp. nr. 10 ( ) (gjennomføring av forvaltningsreformen) St.prp. nr 1 ( ) for Kunnskapsdepartementet Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet Øvrige styrende dokumenter for ordningen med regionale forskningsfond er: Kunnskapsdepartementets fastsatte retningslinjer for regionale forskningsfond ( ) Samarbeidsavtale mellom deltakerfylkene om forvaltningen av et regionalt forskningsfond Årlige tilsagnsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Vertsfylket og Forskningsrådet Gjeldende bestillingsbrev fra fylkeskommunene til fondsstyret. 3. Samarbeidsområder Samarbeidet mellom Vertsfylket og Forskningsrådet er regulert gjennom retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet for regionale forskningsfond og dokumenter omtalt i punkt 2. Forskningsrådets hovedoppgaver er å sikre forskningens kvalitet, levere støttetjenester, drive strategisk rådgivning og være bindeledd mellom nasjonale og internasjonale FoU-programmer. Dette ivaretas gjennom en egen sekretariatstjeneste hos Forskningsrådet, Forskningsrådets regionale representanter og ekstern fagvurdering. Vertfylkeskommunens hovedoppgave er å sikre at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som har det daglige administrative ansvaret for driften av fondet. Begge parter skal bidra til å utvikle gode relasjoner mellom Forskningsrådet og fondsregionen. I denne avtalen blir aktuelle samarbeidstemaer beskrevet mer i detalj: a) Utlysning Ansvaret for utlysningenes innhold og publisering ligger hos fondsstyret. Forskningsrådet skal gi råd om innhold, innretning og utforming av utlysningene i henhold til Forskningsrådets system. Forskningsrådet kan også bistå med å legge inn utlysning og vurderingskriterier i det elektroniske søknadsmottaket. b) Søknadsmottak og ekstern fagvurdering (ekspertvurdering) Forskningsrådet tilbyr ekstern fagvurdering en gang pr. semester. Forskningsrådet kan også bidra i diskusjonen om hva som kan være viktige vurderingskriterier i samband med fagvurderingene. Forskningsrådet skal sørge for at ekspertene er sammensatt med en god og relevant kompetanse for utlysningens intensjon og fagområder. Forskningsrådet gjennomfører

13 søknadsmottak for alle typer søknader i henhold til retningslinjene og gjennomfører ekspertvurdering av søknader om midler til: regionale forskerprosjekter regionale bedriftsprosjekter regionale offentlige prosjekt regionale institusjonsprosjekter Forskningsrådet gjennomfører også søknadsmottak på regionale kvalifiseringsprosjekter. Søknader sendes inn via Forskningsrådets elektroniske søknadsmottak tilrettelagt for de regionale forskningsfondene. Søknadene gjøres tilgjengelig for fondsregionen så snart som mulig etter søknadsfrist. Frist for når Forskningsrådet skal få tilbakemelding på hvilke søknader som skal vurderes av fageksperter og hvor lang tid Forskningsrådet trenger til ekspertvurderingen, avtales i forbindelse med hver utlysning. I forkant av ekspertvurderingen foretas forvurdering i fondsregionen. Behandlingstiden vil variere med søknadstype og om det er ferieavvikling i behandlingstiden. Forskningsrådet lager en handlingsplan i forkant av hver utlysning hvor hele prosessen fra utlysning til ferdigbehandling av søknader tidfestes. Denne oversendes sekretariatsleder i fondet i god tid før utlysningsfristen. c) Klageordning Forskningsrådet er klageinstans for de regionale forskningsfondene, jfr. brev fra KD Departementet presiserer at «Denne klageretten tilsvarer klageadgangen som Forskningsrådet innrømmer søkere ved sine egne tildelingsvedtak». Forskningsrådets eksterne klageutvalg skal være besluttende organ for klagesaker knyttet til regionale forskningsfond. Forskningsrådets administrasjon bidrar med saksforberedelser, rådgivning og informasjon om Forskningsrådets praksis i klagesaker. Det legges vekt på en åpen dialog mellom det regionale sekretariatet og Forskningsrådet, slik at underlaget og saken som legges fram for det eksterne klageutvalget blir best mulig. Etter vedtak i eksternt klageutvalg tilskrives klager med kopi til fondsstyret og Forskningsrådet. Det er laget en prosedyre for dette som gjengis i flytskjemaet nedenfor: d) Læring, kunnskapsutvikling og evaluering Utvikling av nasjonale læringsarenaer og relevant opplæring skal skje i et tett samarbeid mellom Forskningsrådet og de regionale forskningsfondene. Det skal avholdes 3-5 læringsarenaer pr år. Inkludert i dette er også deltakelse i følgeevaluering.

14 e) 15-prosent-potten I retningslinjene av fra Kunnskapsdepartementet (KD) heter det at: «15 pst. av midlene skal fordeles til felleutlysninger (samarbeidsprosjekter) mellom fondsregionene. Formålet med 15 pst.-potten er å fremme samarbeid mellom fondsregionene gjennom felles satsinger. Fastsettelse av utlysningstema/-program og hvilke fondsregioner som skal administrere midlene, besluttes av fondsstyrene i felleskap og meddeles Kunnskapsdepartementet innen 15. januar hvert år for integrering i de årlige tilskuddsbrevene. Forskningsrådet deltar som rådgiver i prosessen. Vedtak om tildeling fattes av de fondsstyrene som deltar i de enkelte utlysningene. Forskningskvalitet skal ivaretas på samme måte som for ordinære prosjekter». f) Forskningsrådet regionalt De regionale representantene i Forskningsrådet er viktige samarbeidspartnere for de regionale fondene. Disse spiller en vesentlig rolle i forbindelse med fondets utlysningstema og aktiviteter mot nasjonale og internasjonale FoU-programmer og vil bistå fondet med rådgivning, informasjon og mobilisering. For å sikre et tett samarbeid deltar de regionale representantene som observatører i styremøtene og på de nasjonale læringsarenaene. g) Økonomi Forskningsrådets utgifter knyttet til å bistå de regionale fondsstyrene dekkes ved at Kunnskapsdepartementet årlig tildeler Forskningsrådet øremerkede midler fra samlet fondsavkastning. Forskningsrådet har ingen rapporteringsplikt overfor Vertsfylket, men informasjonen er offentlig tilgjengelig og Vertsfylket kan be om innsyn om ønskelig. Reise og oppholdskostnader til ulike arrangementer som f.eks. kurs og læringsarenaer, dekkes av deltagerne på denne type arrangementer. h) Fremtidig samarbeidsområder Forskningsrådet har under utvikling nye verktøy for elektronisk søknadsbehandling, prosjektoppfølging med mer. Disse tilbys de regionale fondene så snart det er økonomisk og teknisk mulig, og skal i størst mulig grad samordnes og tilpasses fondsregionenes behov. 4. Partenes forpliktelser Vertsfylket forplikter seg til å: Ha det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet Sørge for at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som kan ha det daglige administrative ansvaret for driften av fondet, forberede og tilrettelegge fondsstyrets arbeid og iverksette dets vedtak. Sørge for at fondsstyret og sekretariatet holder avtalte frister som er nødvendig for å kunne gjennomføre Forskningsrådets del av søknadsbehandling holdes Se til at fondsstyrets dokumenter sendes Forskningsrådet for at Forskningsrådet til enhver tid er oppdatert på bevilgninger og utlysninger. Sørge for å oppnevne de medlemmer med varamedlemmer til fondsstyret som Forskningsrådet foreslår på vegne av staten. Delta på fellesarrangementer ved behov Forskningsrådet forplikter seg til å: Bistå fondsstyrene i forvaltningen av de regionale forskningsfondene og sikre kvalitet i alle ledd fra utlysning til tildeling. Stille med en regional representant til fondsregionens valgkomité

15 På vegne av staten, foreslå to medlemmer med to numeriske varamedlemmer til hvert fondsstyre, jf. punkt 3.1 i retningslinjene. Stille til rådighet en regional representant som skal delta som observatør i fondsstyret Bistå ved formidling av resultat og profilering av det regionale forskningsfondet i samråd med sekretariat/fondsstyre Stille til rådighet ressurser i Forskningsrådet for regionalt fondssekretariat som skal ha et særlig ansvar for å bidra til et godt samarbeid mellom det regionale forskningsfondet og Forskningsrådet, gi strategisk rådgivning til fondsregionen, samt være en kontakt mot nasjonale og internasjonale programmer Medvirke i arbeidet med utlysning, søknadsmottak og ekspertvurdering av søknader. Sammen med fondsstyrene sørge for at det utvikles læringsarenaer og skjer erfaringsutveksling mellom fondsregionene. Påse at avtalte frister som er nødvendig for å kunne gjennomføre Vertsfylkes del av søknadsbehandling holdes I samarbeid med fondsregionen utarbeide årlig handlingsplan for den regionale representantens konkrete aktiviteter i regionen Levere støttetjenester til forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Herunder: o Bistå med opplæring og kompetanse på FoU-administrasjon og Forskningsrådets IT-systemer som anvendes av fondene o Gi tilgang til relevante IT-systemer for utlysning av midler og søknadsbehandling, samt overholde avtalte frister for søknadsbehandling o Involvere fondsregionene i endringer som angår fondene o Teknisk drift av hjemmeside for det enkelte fond. Redigeringsansvaret ligger hos Vertsfylket ved fondsregionens sekretariat o Ha ansvar for drifting og redigering av felles nettside samt gi råd og veiledning i samband med sekretariatenes redaksjonelle ansvar for sine nettsteder. ( ). o Ta ansvar for datasikkerhet, arkivering og konfidensialitet i sin del av søknadsbehandlingen o Utvikle adekvate løsninger som er tilpasset fondsregionene inkludert ITløsninger 5. Forskningsrådets deltagelse i Fondsstyrets møter For å følge opp pkt 2.6 i retningslinjene for regionale forskningsfond, bør vertsfylket invitere Forskningsrådet inn som observatør i styremøtene. Observatøren kan fungere som et bindeledd mellom Forskningsrådet nasjonale og internasjonale FoU-programmer, informere om Forskningsrådets strategier, prioriteringer, arbeidsmetoder og på denne måten bidra til best mulig finansieringsløsninger for regionale prosjekter. 6. Ikrafttreden og reforhandling av avtalen Avtalen trer i kraft Avtalen kan når som helst reforhandles når partene er enige om det. Hver av partene kan be om reforhandling av avtalen hvert annet år. Kravet fremsettes senest 1 måned før det er gått to år siden avtalen trådte i kraft, eller siden forrige reforhandling. Dersom retningslinjene for det regionale forskningsfondet blir endret, skal avtalen tas opp til ny vurdering. Erfaringene med avtalen evalueres av partene underveis. 7. Oppsigelse Hver av partene kan si opp avtalen med 1års varsel.

16 7. Tvisteløsning Dersom det oppstår tvist om avtalen, skal partene forsøke å forhandle seg fram til en løsning med bistand fra Kunnskapsdepartementet. Hvis dette ikke fører fram, løses tvisten av en nemnd. Nemnda består av 3 medlemmer. Hver av partene skal oppnevne sin representant senest 1 måned etter å ha mottatt anmodning fra den andre parten. De to representantene skal i fellesskap utpeke en uavhengig leder av nemnda. Det skal gjøres innen en måned etter at partsrepresentantene er oppnevnt. Dersom nemnda ikke lar seg etablere etter bestemmelsene foran, kan hver av partene kreve at Oslo tingrett oppnevner det eller de medlemmer som mangler. For øvrig gjelder reglene i voldgiftsloven av nr 25 så langt de passer. 8. Underskrifter Akershus fylkeskommune Norges forskningsråd Elise Husum avdelingsdirektør..., den. Oslo, den

17 Retningslinjer for regionale forskningsfond Fastsatt av Kunnskapsdepartementet Revidert , med virkning fra

18 Innhold 1. Om regionale forskningsfond Formål med regionale forskningsfond Formålet med retningslinjene Styringsmodell, aktører og ansvarsfordeling Styringsmodell Fondsregion Fondsstyre Deltakerfylkeskommuner Vertsfylkeskommunen Norges forskningsråd Kunnskapsdepartementet Regionale fondsstyrer Sammensetning Oppnevning Ansvar Saksbehandlingsregler Forvaltningsloven og offentlighetsloven Søknadstyper Utlysninger Ansvar ved utlysing av midler Bruk av søknadstyper med tilhørende kriterier Krav til utlysninger Søknadsfrister Søknadsbehandling Rettigheter til forskningsresultater Tildelinger og utbetalinger fra de regionale fondsstyrene Vilkår for tildelinger Utbetalinger og dokumentasjonskrav Prosjektoppfølging Klageordning Rapportering fra regionale forskningsfond Rapportering til Kunnskapsdepartementet Regelverket for offentlig støtte etter EØS-avtalen Kontroll med midlene Om regionale forskningsfond 18

19 1.1. Formål med regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt. Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. o Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. o Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. o Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. o Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. o Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. o Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. o Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet (jf. punkt 2.2.) skal også ivareta samiske forskningsinteresser og -behov Formålet med retningslinjene Disse retningslinjene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gjelder som retningslinjer både for Kunnskapsdepartementets forvaltning av tilskuddsordningen for regionale forskningsfond Ordningen med regionale forskningsfond (tilskuddsmottakernes forvaltning av midlene). 19

20 Retningslinjene angir styringslinjer og aktører i ordningen, deres oppgaver og ansvarsområder, herunder grunnleggende krav til administrering og styring av ordningens midler. Følgende aktører omfattes av ordningen: Fondsregion, fondsstyre, deltakerfylkeskommune (inkludert vertsfylkeskommune), Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. 2. Styringsmodell, aktører og ansvarsfordeling 2.1. Styringsmodell Ordningen med regionale forskningsfond bygger på modellen for vertsfylkeskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd slik den er nedfelt i kommuneloven 28-1c flg. Fondsregionen (jf. punkt 2.2) styres av en felles folkevalgt nemnd (her fondsstyret jf. punkt 2.3) som har beslutningsmyndighet på vegne av de deltakende fylkeskommuner. Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til de regionale forskningsfondene, representert ved vertsfylkeskommunene Fondsregion Fondsregion er betegnelsen på det geografiske området og de fylkeskommunene som har inngått samarbeidsavtale etter kommuneloven 28-1e jf. 28-1c om forvaltningen av ordningen regionale forskningsfond. Fylkeskommunene er samlet i sju fondsregioner fastsatt av Kunnskapsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Hver fondsregion består av to eller flere fylkeskommuner: Finnmark, Troms og Nordland (fondsregion Nord-Norge) Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (fondsregion Midt-Norge) Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland (fondsregion Vestlandet) Hedmark og Oppland (fondsregion Innlandet) Aust-Agder og Vest-Agder (fondsregion Agder) Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold (fondsregion Oslofjorden) Oslo og Akershus (fondsregion Hovedstaden) 2.3. Fondsstyre Hver fondsregion skal ha et fondsstyre, som er en felles folkevalgt nemnd med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28-1c. Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne jf. kommunelovens bestemmelser, samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkeskommunene og de rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet gjennom tilskuddsbrev og retningslinjene her. Fondsstyret skal sørge for at det regionale forskningsfondet har en tilfredsstillende økonomiforvaltning. Fondsstyret skal utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet og utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler, som skal sendes til vertsfylkeskommunen, jf. punkt 2.5, 3.3 og Fondsstyret skal samarbeide med Norges forskningsråd om forvaltningen av det regionale forskningsfondet. Fondsstyret skal sørge for at det foreligger tilfredsstillende rutiner og samarbeidsavtaler med Norges forskningsråd når det gjelder utlysninger, søknadsbehandling og prosjektoppfølging. Avtalene bør klargjøre partenes samarbeidsområder og forpliktelser slik de 20

21 framgår av retningslinjer for regionale forskningsfond, og prinsipper for finansiering av kostnader som følger av samarbeidsområdene. Fondsstyrets ansvar fremgår av punkt Deltakerfylkeskommuner Deltakerfylkeskommuner er de fylkeskommuner som inngår i et vertsfylkeskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1c. Deltakerfylkeskommunene i den enkelte fondsregion skal forvalte det regionale forskningsfondet i fellesskap gjennom et vertsfylkeskommunesamarbeid. Deltakerfylkeskommunene må opprette en skriftlig samarbeidsavtale seg i mellom. Samarbeidsavtalen må tilfredsstille kravene i kommuneloven 28-1e, herunder må det avtales hvilken deltakerfylkeskommune som skal være vertsfylkeskommune. Deltakerfylkeskommunene skal delegere til sitt fondsstyre myndigheten til å treffe vedtak om utlysning og bevilgning av FoU-prosjekter i tråd med felles overordnet bestillingsbrev, jf. avsnittet under. Hver deltakerfylkeskommunes fylkesting må vedta en forskningsstrategi, eller tilsvarende dokument, for sin fylkeskommune eller felles for fondsregionen. Strategien(e) skal ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Med utgangspunkt i forskningsstrategien(e) skal deltakerfylkeskommunene lage et felles styringsdokument, en samlet overordnet bestilling til fondsstyret (bestillingsbrev) Vertsfylkeskommunen Vertsfylkeskommune er den fylkeskommunen deltakerfylkeskommunene i fondsregionen utpeker til å være vertsfylkeskommune jf. kommuneloven 28-1c. Kommuneloven 28-1c gjelder for samarbeidet med de tillegg som følger av disse retningslinjene. Vertsfylkeskommunen skal ha det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet. Vertsfylkeskommunen er mottaker av fondsmidlene fra Kunnskapsdepartementet og skal utbetale midler i samsvar med fondsstyrets vedtak. Vertsfylkeskommunen er ansvarlig for en tilfredsstillende forvaltning av fondsmidlene og for å utarbeide et årlig regnskap for bruken av disse. Vertsfylkeskommunen har ansvaret for at administrasjonskostnader holdes så lave som mulig, se videre punkt 2.7. Vertsfylkeskommunen skal sørge for tilfredsstillende oppfølging og kontroll med de utbetalte midler. Ved eventuell overføring av midler fra et år til det neste må også overførte midler i sin helhet nyttes i samsvar med formålet for tilskuddet. Hvis vertsfylkeskommunen plasserer tilskuddet fra departementet på rentebærende konto, skal opptjente renter anvendes i samsvar med tilskuddsformålet. Det kan ikke beregnes administrasjonskostnader fra eventuelle overførte midler eller av rentegevinst. Vertsfylkeskommunen skal rapportere til Kunnskapsdepartementet om fondets økonomiforvaltning. Vertsfylkeskommunen behandler årsrapporten og bevilgningsoversikt fra fondsstyret, jf. punkt 2.3, 3.3 og 11.1, og oversender dette sammen med vertsfylkeskommunens økonomirapportering og årsregnskap til Kunnskapsdepartementet. Vertsfylkeskommunen skal sørge for å oppnevne de medlemmer med varamedlemmer til fondsstyret som Forskningsrådet foreslår på vegne av staten. I fondsregion Nord-Norge og fondsregion Midt- Norge skal vertsfylkeskommunen også sørge for å oppnevne det medlem med varamedlem som Sametinget foreslår. 21

22 Vertsfylkeskommunen skal sørge for at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som kan ha det daglige administrative ansvaret for driften av fondet, forberede og tilrettelegge fondsstyrets arbeid og iverksette dets vedtak Norges forskningsråd Norges forskningsråd skal bistå fondsstyrene i forvaltningen av de regionale forskningsfondene. Forskningsrådets samarbeid med fondsstyrene skal reguleres i egne samarbeidsavtaler, jf. punkt 2.3. Avtalene bør klargjøre partenes samarbeidsområder og forpliktelser slik de fremgår av retningslinjene for regionale forskningsfond, og prinsipper for finansiering av kostnader som følger av samarbeidsområdene. Forskningsrådet skal særlig bidra til å ivareta forskningens kvalitet i alle ledd fra utlysning til tildeling av FoU-midler, sikre mest mulig like kvalitetskrav i alle fondene og læring mellom dem. Forskningsrådet skal levere støttetjenester til forvaltningen av de regionale forskningsfondene, herunder IKT-systemer, og også være bindeledd mot nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer og -kompetanse. Forskningsrådet skal sørge for felles ekspertpaneler for kvalitetsvurdering av FoU-søknader. Forskningsrådet skal bistå alle sekretariatene og har særlig ansvar for å bidra til et godt samarbeid mellom det regionale forskningsfondet og Forskningsrådets egen virksomhet. Forskningsrådet skal medvirke i arbeidet med utlysning, søknadsmottak og ekspertvurdering av søknader. Forskningsrådet skal sammen med fondsstyrene sørge for at det utvikles læringsarenaer og skjer erfaringsutveksling mellom fondsregionene. Forskningsrådet skal, på vegne av staten, foreslå to medlemmer med to numeriske varamedlemmer til hvert fondsstyre, jf. punkt 3.1. Forskningsrådet skal avgi en årlig samlerapport til Kunnskapsdepartementet, se punkt Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet fastsetter tilskuddene til fondsregionene på grunnlag av Stortingets bevilgningsvedtak og tildelingskriterier, og utbetaler midlene til vertsfylkeskommunene. Departementet fastsetter de vilkår som er nødvendig for å sikre at bevilgningene blir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger. Det er en forutsetning at fondsstyrene og vertsfylkeskommunene følger retningslinjene for regionale forskningsfond og eventuelle vilkår i de årlige tilskuddsbrevene. Tilskuddene blir utbetalt i to deler, normalt i februar og i juni. Kunnskapsdepartementet kan gi nærmere regler om budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, herunder om innsending av regnskap til departementet. Kunnskapsdepartementet er klageorgan for vedtak fattet av fondsstyret. Kunnskapsdepartementet har delegert avgjørelsesmyndigheten i klagesaker til Norges forskningsråd. Se også punkt 3.5 og punkt 10. Tildeling av midler (beregningsregler) Til fradrag i samlet årlig avkastning fra de regionale forskningsfondene kommer de midler som tildeles direkte fra Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet for å dekke Forskningsrådets merutgifter ved å bistå de regionale fondsstyrene. Gjenstående årlig avkastning fordeles slik: a) 5 pst. av midlene settes av til fondsregion Nord-Norge 22

23 b) 15 pst. av midlene skal fordeles til felleutlysninger (samarbeidsprosjekter) mellom fondsregionene. Formålet med 15 pst.-potten er å fremme samarbeid mellom fondsregionene gjennom felles satsinger. Fastsettelse av utlysningstema/-program og hvilke fondsregioner som skal administrere midlene, besluttes av fondsstyrene i felleskap og meddeles Kunnskapsdepartementet innen 15. januar hvert år for integrering i de årlige tilskuddsbrevene. Forskningsrådet deltar som rådgiver i prosessen. Vedtak om tildeling fattes av de fondsstyrene som deltar i de enkelte utlysningene. Forskningskvalitet skal ivaretas på samme måte som for ordinære prosjekter. c) 80 pst. av midlene fordeles til fondsregionene etter faste kriterier: 50 pst. av disse midlene blir fordelt mellom fondsregionene på grunnlag av antall fylker i regionen. 50 pst. av disse midlene blir fordelt mellom fondsregionene på grunnlag av de samarbeidende fylkenes folketall. Fylkeskommunenes administrasjonskostnader Om lag 7 pst. av midlene som tildeles fra Kunnskapsdepartementet etter punktene a), b) og c) ovenfor, kan nyttes til administrasjon. Administrasjonskostnadene skal brukes til å finansiere fondsstyrets virksomhet, herunder drift av fondssekretariatet og eventuell godtgjørelse til fondsstyrets medlemmer. Midlene skal ikke nyttes til å finansiere øvrige fylkeskommunale oppgaver eller annen fylkeskommunal aktivitet. 3. Regionale fondsstyrer 3.1. Sammensetning Fondsstyret skal ha to medlemmer med to numeriske varamedlemmer fra hver deltakerfylkeskommune og vertsfylkeskommune samt to medlemmer og to numeriske varamedlemmer som oppnevnes etter forslag fra Norges forskningsråd. Fondsstyret for Finnmark, Troms og Nordland og fondsstyret for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal skal ha et medlem med varamedlem som oppnevnes etter forslag fra Sametinget. Et samlet fondsstyre skal besitte kompetanse som sikrer at styret kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Fondsstyret skal settes sammen av personer med bred innsikt i forskning, næringsliv og samfunnsspørsmål for øvrig. Medlemmene som oppnevnes etter forslag fra Forskningsrådet, bør ha forskningsfaglig og forskningsadministrativ kompetanse. De skal bidra til å se de ulike fondsstyrenes arbeid i sammenheng, på tvers av fondsregionene Oppnevning Innenfor hver fondsregion bør det nedsettes en valgkomité med representanter fra deltakerfylkeskommunene og Forskningsrådet. En slik valgkomité bør utforme en felles innstilling til styremedlemmer og varamedlemmer i nummerorden til det regionale fondsstyret, som alle deltakerfylkene og Forskningsrådet kan stille seg bak. En slik valgkomité bør også foreslå leder og nestleder for fondsstyret. Valgkomiteens innstilling leveres hver deltakerfylkeskommune som igjen oppnevner sine medlemmer. Vertsfylkeskommunen skal oppnevne de medlemmer som foreslås av Forskningsrådet og av Sametinget. Styret oppnevnes for en periode på fire år som faller sammen med valgperioden til fylkestingene. Styremedlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte i styret i mer enn to hele 23

24 oppnevningsperioder i sammenheng. Fondsregionen bør også benytte seg av en valgkomité ved behov for endringer i fondsstyret. Oppnevningsperioden for fondsstyret skal være sammenfallende med valgperioden til fylkestingene; styreperioden ved førstegangsoppnevning skal derfor være to år (2010 og 2011). For øvrig gjelder kommunelovens regler om valg og organisering av folkevalgte organer Ansvar Fondsstyret skal i sin forvaltning følge de rammer og retningslinjer som de deltakende fylkeskommuner i hver fondsregion gir gjennom samarbeidsavtalen og gjennom bestillingsbrevet, jf. punkt. 2.4, og de pålegg og retningslinjer som blir gitt av Kunnskapsdepartementet i tilskuddsbrev og i retningslinjene for ordningen. Med utgangspunkt i fylkeskommunenes FoU-strategier og felles bestillingsbrev er fondsstyret ansvarlige for at det regionale forskningsfondet når de fastsatte formål med ordningen og mål fastsatt av deltakerfylkeskommunene i felles bestillingsbrev. Målene skal innfris på en mest mulig effektiv måte i henhold til de rammer som gjelder og planer som er lagt. Fondsstyret skal påse at fondet er godt koordinert med andre virkemidler for regional forskning og utvikling, både regionale og nasjonale. Fondsstyret skal påse at det ikke foretas disposisjoner eller inngås avtaler som påfører fondet forpliktelser som går ut over de gitte rammer og retningslinjer. Arbeidet skal gjennomføres slik at unødige økonomiske overføringer fra et år til det neste unngås. Midler fra det regionale forskningsfondet kan kombineres med andre offentlige virkemidler innenfor gjeldende regelverk for offentlig støtte. Støtte må overholde EØS-avtalens regler om offentlig støtte, se punkt 12. Utlysning av FoU-midler er fondsstyrets viktigste styringsverktøy. Utlysningene må innrettes slik at de gir grunnlag for utvikling av en balansert prosjektportefølje for realisering av fondets mål. Innenfor de økonomiske og faglige rammene som er satt for fondet, skal fondsstyret definere fagområder/tema og målgruppe for hver utlysning, hvilke av de i punkt 4 angitte søknadstyper som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen. Krav til søknadene, vurderingskriterier og særskilte føringer må komme fram i utlysningsteksten. Fondsstyret skal stimulere til samhandling med andre regionale forskningsfond gjennom å holde seg oppdatert på aktiviteten i disse og samarbeide på områder med sammenfallende interesser, jf punkt 2.7 b). Fondsstyret skal videre samarbeide med kommuner og forskningsinstitusjoner. Fondsstyret skal også stimulere til fler- og tverrfaglig samarbeid i prosjekter som fondet finansierer og til internasjonalisering der dette er relevant. Fondsstyret skal bidra til kompetanseutvikling i relevante miljøer som er av strategisk betydning for fondets formål. Fondsstyret skal holde seg orientert om nasjonale og internasjonale aktiviteter som har betydning for fondets virksomhet og holde kontakt med forsknings- og brukermiljøer for å utvikle fondsdriften. Fondsstyrene og Norges forskningsråd skal sammen sørge for at det utvikles læringsarenaer og skjer erfaringsutveksling mellom fondsregionene. Fondsstyret skal blant annet: I tråd med felles bestillingsbrev fra deltakerfylkeskommunene sørge for at det utarbeides en overordnet handlingsplan (to til fire års varighet) som rulleres årlig. Handlingsplanen skal prioritere bruken av fondsmidlene med hensyn til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Handlingsplanen skal oversendes deltakerfylkene til orientering. Utarbeide årlig budsjett. 24

25 Følge opp igangsatte prosjekter med spesielt fokus på prosjekter der det er risiko for eller meldt om vesentlige avvik. Behandle sluttrapporter fra prosjektene. Fondsstyret skal utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet som sendes vertsfylkeskommunen for behandling jf. punkt 2.3, 2.5 og Fondsstyret skal utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler som sendes til vertsfylkeskommunen for behandling, jf. punkt 2.3, 2.5 og Sørge for at det utarbeides en kommunikasjonsplan, informere om fondet og formidle fondets forskningsresultater, herunder skape oppmerksomhet om og interesse for fondet blant aktuelle målgrupper/søkere. Sørge for god kontakt og koordinering med deltakerfylkene og det regionale virkemiddelapparatet forøvrig Saksbehandlingsregler Fondsstyret er underlagt de saksbehandlingsregler som gjelder for folkevalgte organer jf. kommuneloven kapittel 6. Sakspapirene skal også sendes til Forskningsrådet Forvaltningsloven og offentlighetsloven Forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser gjelder for fondsstyret. Vedtak om tildeling av støtte er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og forvaltningslovens klageregler gjelder ikke. Disse retningslinjene (punkt 10) gir imidlertid likevel en rett til å klage over feil ved saksbehandlingen. 4. Søknadstyper Fondsstyret bestemmer hvilke søknadstyper som skal benyttes innenfor de alternativer som er listet opp nedenfor. Dette gjelder FoU-prosjekter i form av: Regional kvalifiseringsstøtte Regionale bedriftsprosjekter Regionale offentlige prosjekter Regionale forskerprosjekter Regionale institusjonsprosjekter Regionale problemstillinger i nasjonale program Generelle krav til alle søknader til regionale forskningsfond må utarbeides av fondsstyrene og Forskningsrådet i fellesskap. Detaljerte krav til de ulike søknadstypene, herunder krav til søknaden og kriterier for søknadsvurdering, må utformes av fondsstyrene i samråd med Forskningsrådet. 5. Utlysninger Det er fondsstyret som, innenfor de rammer som er satt for fondet, definerer hvilke fagområder/tema en utlysning skal omfatte, målgrupper for utlysningen, hvilke søknadstyper innenfor alternativene i punkt 4 som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen Ansvar ved utlysing av midler Fondsstyret har ansvar for utarbeidelse av utlysningstekst. Det er fondsstyrets ansvar å påse at utlysningene innrettes slik at de gir grunnlag for utvikling av en balansert prosjektportefølje for realisering av det enkelte fondets mål. Utlysningene må være i samsvar med budsjettrammene, og planlegges slik at de best mulig utnytter tildelte midler Bruk av søknadstyper med tilhørende kriterier 25

26 Fondsstyret må vurdere tematikk og faglig innretning av utlysningene i lys av fondets langsiktige mål. Fondsstyret må også ta stilling til fondets bruk av den foreliggende menyen av søknadstyper for regionale forskningsfond, jf. punkt 4, herunder målgrupper og hvor stor andel av midlene som skal legges til de ulike søknadstypene Krav til utlysninger Fondsstyrene og Forskningsrådet skal i fellesskap utarbeide en felles mal for utlysninger fra regionale forskningsfond Søknadsfrister Fondsstyrene bør benytte felles datoer for utlysninger og søknadsfrister. Valget av datoer bør sees i sammenheng med Forskningsrådets søknadsfrister, slik at bruk av felles fagpaneler kan gjennomføres. 6. Søknadsbehandling Søknadsbehandlingen skal alltid bygge på de gjeldende, generelle retningslinjer og de krav til søknaden som fondsstyrene og Forskningsrådet har nedfelt i fellesskap. En utlysning er grunnlaget for søknaden. En søknad er et svar på en utlysning. Alle søknader skal i utgangspunktet behandles av det fondsstyret søknaden er sendt til. 7. Rettigheter til forskningsresultater Forskningsresultater fra FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av et regionalt forskningsfond skal ivareta samfunnets beste. Resultatene skal, i den grad det lar seg gjøre, komme samfunnet til nytte, både gjennom oppbygging og formidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse. Fondsstyret skal bidra til god forvaltning av immaterielle verdier fremkommet av forskning finansiert av offentlige midler. Før støtte kan utbetales må fondsstyret påse at det foreligger skriftlige avtaler mellom prosjektdeltakerne som regulerer krav til publisering og rettigheter til forskningsresultater, herunder fordeling og forvaltning av eiendoms- og utnyttelsesretten og eventuelt økonomisk utbytte av immaterielle rettigheter. 8. Tildelinger og utbetalinger fra de regionale fondsstyrene 8.1. Vilkår for tildelinger Fondsstyret skal ved tildelinger fastsette de vilkår som er nødvendig for å sikre at bevilgningene til de regionale forskningsfondene blir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger, vilkår i tilskuddsbrev fra Kunnskapsdepartementet og retningslinjene her. Vilkårene for tildelinger skal være like for alle fond Utbetalinger og dokumentasjonskrav Fondsstyrenes prosedyrer for utbetalinger og dokumentasjonskrav må være i samsvar med de regler og prinsipper som gjelder for kommunal økonomiforvaltning. Utbetalingene baseres på innsending av faktura, prosjektregnskapsrapport og/eller sluttmelding. Krav til økonomisk dokumentasjon skal fremgå av tilskuddsbrevet. 26

27 9. Prosjektoppfølging Fondsstyrene skal i samråd med Forskningsrådet utarbeide prosedyrer for oppfølging av prosjekter som får støtte fra regionale forskningsfond. 10. Klageordning Det kan klages over formelle feil og andre feil ved saksbehandlingen ved tildeling av midler. En klage skal sendes det aktuelle fondsstyret. Fondsstyret skal forberede klagesaken og oversende den til Forskningsrådet for avgjørelse. Se også punktene 2.7 og Rapportering fra de regionale fondene Fondsstyrene og Forskningsrådet skal i fellesskap utarbeide felles prosedyrer for og krav til rapportering. Dette gjelder blant annet utarbeidelse av felles maler og krav til årsrapporteringen og bruk av tekniske løsninger for rapportering Rapportering til Kunnskapsdepartementet Fondsstyrene skal rapportere om fondets virksomhet gjennom en årsrapport, jf. punkt 2.3 og 3.3. De enkelte vertsfylkeskommunene har ansvaret for at fondsstyrenes årsrapport sendes til Kunnskapsdepartementet sammen med vertsfylkeskommunens årsregnskap (for fondsmidlene) og økonomiske rapportering til departementet, jf. punkt 2.5, innen den frist som fastsettes i de årlige tilskuddsbrevene. Årsrapporteringen skal gi tilbakemelding på hvordan tildelte midler er brukt sammenliknet med formålet med regionale forskningsfond, jf. punkt 1.1, og de mål og føringer som er gitt ved tildeling av midlene. Rapporteringen vil ha to hoveddeler, aktivitetsrapportering og økonomisk rapportering. Aktivitetsrapporteringen skal redegjøre for fondets virksomhet og hvilke aktiviteter som er utført for å nå fondets overordnede målsetninger (jf. punkt 1.1) og målsettinger gitt i bestillingsbrev fra deltakerfylkeskommunene og fondets handlingsplan. Aktivitetsrapporteringen skal redegjøre for hvilke resultater som er oppnådd 1. Økonomisk rapportering skal skje fra vertsfylkeskommunen til Kunnskapsdepartementet og redegjøre for fondets økonomiske disponeringer og inneholde et årsregnskap for fondet. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Fondsstyret skal også redegjøre for utviklingen i fondets likviditetssituasjon og i eventuelle overføringer av midler fra et år til det neste. 1 Forskningsrådet og de regionale fondsstyrene skal i første halvår 2014 legge fram for Kunnskapsdepartementet et forslag til nærmere kriterier (indikatorer) for måloppnåelse, inkludert en anbefaling om når de skal tas i bruk i resultatrapporteringen. 27

28 Fondsstyrer som har fått tilskudd fra 15 pst.-potten, skal avgi økonomisk rapport og aktivitetsrapport til Kunnskapsdepartementet også for bruken av disse midlene. Forskningsrådet skal avgi en årlig samlerapport til Kunnskapsdepartementet som redegjør kvantitativt og i tekst om de regionale forskningsfondenes aktivitet og resultater. I tillegg skal Forskningsrådet kort rapportere om sitt samarbeid med fondene og for bruken av midler tildelt Forskningsrådet til dekking av administrative oppgaver. Kunnskapsdepartementet vil kunne gi ytterligere rapporteringskrav i tilskuddsbrevene. 12. Regelverket for offentlig støtte etter EØS-avtalen Vertsfylkeskommunen er ansvarlig for at bruken av fondsmidler er i samsvar med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. Offentlig støtte til forskning er tillatt så langt kriteriene i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3, er oppfylt. En detaljert veiledning om vilkårene som må være oppfylt, gis i retningslinjer fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om offentlig støtte (Part III horizontal rules: Aid for Research and Development and Innovation). De generelle reglene for forskningsstøtte finnes her: Kunnskapsdepartementet har meldt ordningen med regionale forskningsfond til ESA som en ordning som faller inn under forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 1, jamfør EØSavtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EF) nr. 800/2008) En viktig forutsetning for dette unntaket er at vertsfylkeskommunen påser at forvaltningen av fondsmidlene er innenfor rammene som er satt i støtteregelverket. Vi viser her til disse retningslinjene for de regionale forskningsfondene, til de årlige tilskuddsbrevene og til vilkårene i artikkel og i den nevnte forordning (EF) nr. 800/2008. Vertsfylkeskommunen kan kreve at mottaker tilbakebetaler utbetalinger som er foretatt i strid med regelverket. Vertsfylkeskommunen har ansvaret for å sikre at fondsstyret, når det tildeler støtte til et prosjekt i tråd med unntaket etter nevnte forordning, i sine tildelingsbrev tar inn en slik henvisning til unntakene i nevnte forordning: Støtte er gitt under forutsetning av at forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 1, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j og artikkel og i forordning (EF) nr. 800/2008, overholdes. Dersom støttemottaker er utdannings- eller forskningsinstitusjon som også driver en økonomisk aktivitet, for eksempel oppdragsforskning, skal fondsstyret stille vilkår om at midlene ikke benyttes til å kryssubsidiere slik økonomisk aktivitet. 13. Kontroll med midlene Vertsfylkeskommunen har ansvaret for at forvaltning av midlene til og i de enkelte prosjektene skjer i henhold til regelverket, jf punkt 2.5. Kunnskapsdepartementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til Stortinget forutsetninger. Kunnskapsdepartementet skal foreta en formalia- og rimelighetskontroll av fondsstyrenes årsrapporter og regnskaper og av Forskningsrådets samlerapport. Departementet skal kontrollere at rapportene oppfyller de krav til rapportering som er satt i disse retningslinjene og i departementets tilskuddsbrev. Eventuelle avvik følges opp overfor tilskuddsmottakerne (vertsfylkeskommunene). Det kan etter en vurdering av risiko og vesentlighet iverksettes stikkprøver for å kontrollere at forutsetningene for tildeling av tilskudd er oppfylt. 28

29 Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres tilfredsstillende. Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen har rett til å kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og lov om Riksrevisjonen 12. Departementet kan kreve tilskuddet helt eller delvis tilbakebetalt fra vertsfylkeskommunene dersom det ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. 29

30 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 57/13 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, samferdsel og miljø Innstilling 1) Overordnet mål for det internasjonale arbeidet: Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning. 2) De tematiske prioriteringene for det internasjonale arbeidet innen samferdsel og miljø vedtas. Sammendrag Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi løper ut ved årsskiftet. Fylkesutvalget vedtok i sitt møte av en fremdriftsplan der det ble vedtatt at de tematiske prioriteringene på hvert enkelt fagområde vedtas før geografiske prioriteringer, organisasjoner og nettverk (strategiske partnerskap) og bruk av programmer behandles. Det kan likevel allerede nå bemerkes at fylkesrådmannen vil se på hvordan vi ytterligere kan konsentrere vår innsats, og bruk av europeiske organisasjoner vi er medlemmer av, på en god og strategisk måte, slik at vi kan sikre både økt måloppnåelse og god ressursbruk. Strategien vil få status som et fylkeskommunalt strategidokument slik det er beskrevet i regional planstrategi kapittel 5. Formålet er utforming av den fylkeskommunale politikken innenfor området internasjonalt arbeid. Noen av de tematiske prioriteringene omhandler ansvarsområdet til flere hovedutvalg og behandles politisk deretter. Saksutredning For at det internasjonale arbeidet skal bidra til å nå hovedmålet om å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning er det viktig at det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Fylkesrådmannen ønsker å forsterke denne tilnærmingen i den nye strategien. Satsningsområder bør dermed ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid på ulike

31 måter kan styrke sin kompetanse eller gjennomføringsevne av allerede vedtatte mål. Dette kan være gjennom for eksempel kompetanseheving eller EU finansierte prosjekter. Innenfor det tematiske området samferdsel og miljø er disse definert som de utfordringene den stadig økende trafikkstrømmen av personer og gods i Akershus og hele Osloregionen gir oss. Det gjelder både i forhold til transport og arealplanlegging. Men ikke minst også med henblikk på klima og miljø. I tillegg er det en stor utfordring at særlig det grensekryssende togtilbudet er av til dels svært dårlig standard. Dette er til hinder for både effektiv gods- og persontransport. Et særlig fokus rettes i så måte på aksen Oslo Gøteborg København. Forslag til tematiske prioriteringer «samferdsel og miljø» Akershus og Osloregionen er Norges viktigste transportknutepunkt og Akershus er base for Norges hovedflyplass, og Nordens mest trafikkerte flyplass på Gardermoen. Innenfor temaet samferdsel er hovedutfordringen de økte trafikkstrømmene internt i Akershus og inn og ut av Oslo både av personer og gods. Om lag 70 % av CO2 utslippene i Akershus og Oslo stammer fra transportsektoren. Det er derfor en høyt prioritert målsetting for Akershus fylkeskommune å bidra til implementeringen av fornybare og miljøvennlige energikilder, som elektrisitet, hydrogen og biogass for transport. Sterk og rask vekst i regionen setter også krav til en helhetlig tenkning rundt kollektivtransport og arealplanlegging. Åtte millioner mennesker, i underkant av 40 prosent av den skandinaviske befolkningen, bor i beltet Oslo-København. En moderne og forbedret jernbaneinfrastruktur fra Norge til kontinentet er nødvendig både av hensyn til klima og miljø, og for å styrke regionens konkurranseevne i europeisk og global sammenheng. For å gjennomføre slike utbygginger må Akershus fylkeskommune arbeide i strategiske partnerskap med myndigheter i flere land, på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå. Mål: Bidra til økt europeisk og nasjonalt fokus på og tilrettelegging for implementering av miljøvennlig energi for transport av gods og personer. Å øke vår kompetanse gjennom samarbeid med andre europeiske storbyregioner på områdene effektiv kollektivtrafikk og arealplanlegging for å begrense biltrafikken og øke andelen sykkel og gange. Bedre grensekryssende togforbindelse med sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo - Gøteborg og videre mot København og kontinentet. Styrket infrastrukturen innenfor Det nordiske triangelet Oslo-Stockholm-København og videre til Helsinki. Bidra aktivt innenfor initiativ for å forbedre jernbanetilbudet mellom Oslo og Stockholm. 31

32 Utnytte utviklingspotensialet av å ha Nordens mest trafikkerte flyplass i fylket. Strategier: Aktiv deltagelse i relevante nettverk skal fremme både politiske målsettinger og bidra til at Akershus fylkeskommune og aktører i regionen fremstår som attraktive prosjektpartnere innenfor området klima og energi i transportsektoren. Videreutvikle samarbeidet innenfor Det Nordiske Triangelet med aktiv deltakelse i Göteborg-Oslo-samarbeidet (GO), Den Skandinaviske Arena (DSA) og samarbeidsrelasjonen Oslo-Stockholm. Påvirke nasjonale og europeiske transportpolitiske prioriteringer gjennom strategisk bruk av grenseregionale nettverk og allianser. Promotere Gøteborg-Oslo regionen og hele «8 millionersbyen» som en region med enormt potensial dersom de riktige infrastrukturinvesteringene blir foretatt. Gjennom samarbeid med andre europeiske flyplassregioner og kommunene rundt OSL skal Akershus bidra til å få utnyttet det potensialet en stor flyplass har for regional utvikling, men også sikre en politikk som i størst mulig grad begrenser de negative konsekvensene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener en tilnærming der vi ser på hvordan vi gjennom internasjonalt arbeid kan styrke vår måloppnåelse innenfor allerede vedtatte politiske prioriterte områder er en riktig innfallsvinkel som sikrer et spisset og målrettet internasjonalt arbeid. Fylkesrådmannen anbefaler at denne tilnærmingen også gjenspeiler seg i senere politisk behandlinger av geografiske prioriteringer, bruk av nettverk og organisasjoner, samt hvilke EU programmer vi bør ha fokus på i Akershus fylkeskommunenes internasjonale strategi. Saksbehandler: Rune Bakkevoll Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

33 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 44/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, nærings- og samfunnsutvikling Innstilling 3) Overordnet mål for det internasjonale arbeidet: Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning. 4) De tematiske prioriteringene for det internasjonale arbeidet innen nærings- og samfunnsutvikling vedtas. Sammendrag Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi løper ut ved årsskiftet. Fylkesutvalget vedtok i sitt møte av en fremdriftsplan der det ble vedtatt at de tematiske prioriteringene på hvert enkelt fagområde vedtas før geografiske prioriteringer, organisasjoner og nettverk (strategiske partnerskap) og bruk av programmer behandles. Det kan likevel allerede nå bemerkes at fylkesrådmannen vil se på hvordan vi ytterligere kan konsentrere vår innsats, og bruk av europeiske organisasjoner vi er medlemmer av på en god og strategisk måte, slik at vi kan sikre både økt måloppnåelse og god ressursbruk. Strategien vil få, status som et fylkeskommunalt strategidokument slik det er beskrevet i regional planstrategi kapittel 5. Formålet er utforming av den fylkeskommunale politikken innenfor området internasjonalt arbeid. Noen av de tematiske prioriteringene omhandler ansvarsområdet til flere hovedutvalg og behandles politisk deretter. Saksutredning For at det internasjonale arbeidet skal bidra til å nå hovedmålet om å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsning er det viktig at det spisses inn mot relevante hovedutfordringer på hvert enkelt fagområde. Fylkesrådmannen ønsker å forsterke denne tilnærmingen i den nye strategien. Satsingsområder bør dermed ikke velges fordi de er internasjonale i sin karakter, men fordi fylkeskommunen gjennom internasjonalt arbeid på ulike

34 måter kan styrke sin kompetanse eller gjennomføringsevne av allerede vedtatte mål. Dette kan være gjennom for eksempel kompetanseheving eller EU finansierte prosjekter. Innenfor det tematiske området nærings- og samfunnsutvikling er dette identifisert som å bidra til å styrke Akershus og hovedstadsregionens konkurranse- og innovasjonskraft, samt hvordan vi skal takle de muligheter og utfordringer den sterke befolkningsveksten i regionen gir fylkeskommunen. Forslag til tematiske prioriteringer «Nærings- og samfunnsutvikling» Fylkeskommunen skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet og god samfunnsutvikling med fokus på miljø og energi i Akershus, samt medvirke til at hovedstadsregionen blir en konkurransedyktig region i Europa. Gjennom internasjonalt arbeid skal vi bidra til å styrke næringsklynger, innovasjonsmiljøer og kompetanseinstitusjoner. Akershus fylke er sammen med Oslo en region med sterk befolkningsvekst. Dette setter nye krav til planarbeidet, men også til en helhetlig tilnærming innenfor områder som næring og kultur, for by -og tettstedsutvikling. Mål: Bidra til at Akershus styrker sin konkurranseevne som kunnskapsbasert region på områder der næringslivet har spesielle fortrinn. Øke kunnskapen om hvordan lignende europeiske regioner har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Målrettet å tilrettelegge for at næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige aktører på en best mulig måte kan benytte seg av EU/EØS finansieringsordningene. Strategier: Profilere Akershus som region, og aktører i regionen, som attraktive samarbeidspartnere i europeiske prosjekter. Legge til rette for at virksomheter i regionens næringsklynger deltar i kompetansebyggende nettverk og internasjonale FoU- og innovasjonsprogrammer. Aktiv deltagelse i METREX og andre nettverk vi er medlem av skal bidra til kompetanseheving og gjøre fylkeskommunen til en attraktiv europeisk samarbeidspartner. Bidra til grenseregional merverdi gjennom å tilrettelegge for deltagelse i Interregprosjekter. Sammen med andre europeiske storbyregioner skal Akershus fylkeskommune bidra til økt fokus på slike regioners muligheter og utfordringer overfor europeiske og nasjonale myndigheter. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener en tilnærming der vi ser på hvordan vi gjennom internasjonalt arbeid kan styrke vår måloppnåelse innenfor allerede vedtatte politiske prioriterte områder er en riktig innfallsvinkel, som sikrer et spisset og målrettet internasjonalt arbeid. Fylkesrådmannen anbefaler at denne tilnærmingen også gjenspeiler seg i senere politisk behandlinger av geografiske prioriteringer, bruk av nettverk og organisasjoner, samt hvilke EU-programmer vi bør ha fokus på i Akershus fylkeskommunenes internasjonale strategi. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann 34

35 Saksbehandler: Rune Bakkevoll Vedlegg: Internasjonal strategi for Akershus fylkeskommune

36 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 45/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Kjeller Innovasjon - Årsberetning og - regnskap 2012 Innstilling Hovedutvalg for plan, næring og miljø tar årsberetning og årsregnskap 2012 for Kjeller Innovasjon til orientering. Kjeller Innovasjon AS er en av de mest sentrale aktørene i kunnskapsmiljøene i Akershus med fokus på innovasjon og verdiskaping innenfor energi, miljø, samfunnssikkerhet, IKT, bioteknologi og helse. Selskapets hovedoppgave er utvikling og kommersialisering av forskningsresultater og idéer med utspring fra forskningsmiljøene på Kjeller og Ås. Dette innebærer bl.a. vurdering av forretningsidéer og bistand til utvikling av disse gjennom etablering av nye bedrifter eller formidling og lisensiering til eksisterende bedrifter. Resultater i 2012 innenfor hovedsatsingsområdene: Kommersialisering av forskningsresultater FORNY-programmet (Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping). Det ble gjennomført 11 kommersialiseringer med FORNY-støtte; 6 selskapsetableringer og 5 lisensavtaler. Kjeller Innovasjon kan vise til gode resultater i prosjektene og er den aktøren i FORNY-programmet med flest prosjekttildelinger. Inkubasjon Kjeller Innovasjon har i 2012 vært ansvarlig for drift av inkubatoren på Kjeller. Inkubatoren støttes av SIVA og Akershus fylkeskommune med til sammen snaut 2 mill kr. Kjeller Innovasjon hadde totalt 24 selskaper i inkubasjon i Kommersialisering av industrielle produktidéer INNY-programmet INNY-programmet ble i 2012 støttet av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Akershus fylkeskommune med til sammen 1,25 mill kr. I løpet av tre år er det etablert fjorten selskaper; sju i 2010, seks i 2011 og ett i I løpet av samme periode er det igangsatt 18 prosjekter, 7 av dem i Fond og porteføljeforvaltning

37 Kjeller Innovasjon hadde eierskap i 25 bedrifter ved utgangen av Kjeller Innovasjon er gjennom sitt eierskap i Akershus Teknologifond AS (sammen med AFK og SIVA) med på eiersiden i såkornfondet Norsk Innovasjonskapital AS. Akershus Teknologifond har siden etableringen i 2008 bidratt til vekstkapital til ca 30 nyetableringer, hvorav majoriteten er bedrifter med utspring fra Kjeller og Ås. Kjeller Innovasjons fremtidsutsikter vurderes som gode. Kjeller innovasjon har med sin store prosjektportefølje gode muligheter for å utvikle selskaper med internasjonalt vekstpotensial. Akershus fylkeskommune var sentral i forbindelse med etableringen av Kjeller Innovasjon i 1995 og har en eierandel på 11,9 %. Akershus fylkeskommune er representert i styret ved Thore Desserud. Kjeller Innovasjon hadde et resultat på 3,9 mill. kr og en egenkapital på 43,2 mill. kr ved utgangen av Oslo, 22. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Esben Trosterud Vedlegg 1 Kjeller Innovasjon - Årsberetning og - regnskap

38 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 46/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes aktiviteter langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg-København Innstilling 1) Aksen Oslo-Akershus-Gøteborg-København er viktig for Akershus fylkeskommune og skal være et prioritert geografisk satsingsområde i det internasjonale arbeidet. 2) Akershus fylkeskommune skal styrke sin innsats for å tilrettelegge for grenseregionalt samarbeid innen næring og FoU langs denne aksen. 3) Akershus fylkeskommunes prioriteringer for medfinansiering av Interreg A-prosjekter bør gjennomgås i sammenheng med utarbeidelsen av ny internasjonal strategi. 4) Oppstillingen av aktiviteter og virkemidler tas til orientering. Sammendrag Ved behandlingen av sak om status i det internasjonale arbeidet den ba fylkesutvalget etter innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø om følgende sak: Det legges fram en sak som belyser prosjektene Akershus fylkeskommune er involvert i, og den totale virkemiddelbruken fra Akershus fylkeskommune på aksen Oslo Akershus Göteborg København. Denne saken gir en oppstilling av hvilke aktiviteter dette er, og hvilke virkemidler fylkeskommunen benytter. Hovedtyngden av aktivitetene er Interreg A-prosjekter, der aktører fra Akershus deltar. Fylkesrådmannen mener derfor at en naturlig avgrensning i tid for oppstillingen er inneværende programperiode for Interreg og andre EU-programmer; Som det fremgår av oppstillingen legger aktører i Akershus ned betydelige ressurser i grenseregionalt samarbeid langs denne aksen. Det indikerer at mange oppfatter aksen som viktig og at Interreg ses på som et godt verktøy som Akershus fylkeskommune tilrettelegger for bruken av. Fylkesrådmannen konstaterer også at det er et godt regionalpolitisk samarbeid langs aksen, der man særlig fokuserer på transport og næring. Saksutredning Langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg-København bor det nesten ni millioner mennesker. Her finnes det et mangfoldig næringsliv, en rekke universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Området skårer høyt på internasjonale indikatorer vedrørende blant annet levestandard, utdanning, FoU kapasitet og generell økonomisk utvikling. I tillegg har området en relativt lik

39 språk- og kulturbase. Dette legger til rette for at økt grenseregionalt samarbeid mellom næringsliv, kunnskaps- og kompetansemiljøer, som kan bidra til at regionen knyttes sammen til en sammenhengende innovasjons- og arbeidsmarkedsregion. En av hovedutfordringene så langt har vært den mangelfulle infrastrukturen langs aksen. Manglende sammenhengende dobbeltspor på jernbanen mellom Oslo og Gøteborg er kanskje det tydeligste eksemplet på dette. I forbindelse med Interregprosjektet COINCO II er det utarbeidet en rapport om «Regional udvikling: tilgængelighed, erhvervsliv og arbejdsmarked», som belyser dette potensialet. Rapporten er vedlagt saken. Regionalpolitisk samarbeid: De to nettverkene «Gøteborg Oslo-samarbeidet (GO)» og «Den Skandinaviske Arena (DSA) er politiske samarbeidsorganer langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg-København. De skiller seg fra hverandre i geografi og tematisk fokus. Mens DSA har et geografisk nedslagsfelt for hele regionen, er OG-samarbeidet konsentrert langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg. DSA har et sterkt fokus på transport og infrastruktur. GO-samarbeidet har et bredere tematisk fokus. Gøteborg Oslo samarbeidet Gøteborg-Oslosamarbeidet (GO-samarbeidet) ble etablert i 1995 mellom Gøteborg og Oslo. I 2003 ble samarbeidet utvidet til å omfatte fylkeskommunene Akershus og Østfold, samt Västra Götalandsregionen. Formålet med samarbeidet er å styrke regionens attraksjons- og konkurranseevne som etablerings- og bosettingsområde nasjonalt og internasjonalt, samt å styrke Oslo-Gøteborgregionens konkurransekraft sammenlignet med andre europeiske regioner. Arbeidet har vært konsentrert om fire satsingsområder, og er en del av fylkeskommunens internasjonale strategi for Tidligere var samarbeidet fokusert rundt temaene kommunikasjon, næringsliv, utdanning og kultur og reiseliv. I ny strategi for OG-samarbeidet som ble vedtatt våren 2014 er samarbeidet spisset til en konsentrasjon rundt bærekraftig næringsutvikling og transport. Den Skandinaviske Arena Den Skandinaviske Arena skal være en arena for politiske diskusjoner og samhandling. Samarbeidet er tenkt å generere en felles styrke som hverken Göteborg-Oslo-regionen, region Halland eller Öresundsregionen kan oppnå på egen hånd. Fokus for samarbeidet er utvikling av bedre infrastruktur langs aksen Oslo-København. De to COINCO-prosjektene som blir beskrevet nedenfor har sitt utspring i dette samarbeidet. Prosjekter langs aksen Oslo-Akershus-Gøteborg-København der Akershus fylkeskommune er involvert: Foruten prosjektene nedenfor der Akershus fylkeskommune er involvert gjennom finansiering eller deltagelse finner det sted en utstrakt samhandling langs denne aksen. Fylkesrådmannen vil i denne sammenheng trekke frem at det er grunn til å tro at en rekke EU-programfinansierte aktiviteter finner sted langs aksen uten at fylkeskommunen har vært involvert. En del av våre videregående skoler har samarbeid med andre skoler langs denne aksen. Noen av disse aktivitetene er finansiert gjennom EU programmer. Nes og Vestby vgs har deltatt i interreg-prosjektet «framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen» sammen med en rekke aktører i Gøteborg og København, inkludert Chalmers Tekniske Högskola og Danmarks Tekniske Universitet Andre eksempler på aktivitet innenfor ungdom og opplæring er at Rud vgs. har samarbeid med skoler og institusjoner innen design i København. Nannestad videregående skole har arrangert studieturer til Lotte sykehjem i 39

40 København i tre år på rad for sine elever i helsearbeiderfaget. Nes vgs har også arrangert studietur dit. Lillestrøm vgs har søkt midler gjennom Nordplus til samarbeid med Himmelev Gymnasium i Roskilde. Temaet for dette er Nordisk bilde og språkidentitet. Holmen vgs har samarbeid med Orust gymnasium innenfor båtbyggerutdannelse, som et tilbud til elever med behov tilrettelagt opplæring. Som det fremgår av oppstillingen nedenfor har transport og infrastruktur vært et hovedfokus for flere av de større prosjektene i perioden , da særlig de to COINCO-prosjektene. Men også innenfor en rekke andre områder. som for eksempel samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, miljø/energi, næring/innovasjon, utdanning og kultur ser vi at aktiviteten har vært høy. Av egen involvering fra Akershus fylkeskommune har de to COINCOprosjektene vært de klart mest sentrale. Interreg IVA OVERSIKT OVER PROSJEKTER MED TILSAGN FRA AKERSHUS FYLKESKOMMUNE A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonal riksgrense. Akershus inngår i to slike programmer; Sverige- Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak (ØKS). I Interreg IVA programmet Sverige-Norge inngår Romerike i delområdet Indre Skandinavia, og Follo inngår i delområdet Grenseløst samarbeid. I Interreg IVA programmet Øresund-Kattegat-Skagerak inngår hele Akershus. Delområdet Indre Skandinavia er det eneste som ikke er en del av aksen Akershus-Oslo-Gøteborg-København. Akershus fylkeskommune har innvilget ca. 9,5 mill. kr i tilskudd til i alt 11 Interreg IVAprosjekter langs aksen Akershus-Oslo-Gøteborg-København for perioden Den samlede bevilgningen fra Akershus fylkeskommune til Interreg A prosjekter er på om lag 17 mill. kroner til i alt 20 prosjekter for perioden. Disse 11 prosjektene gjennomføres i samarbeid med svenske og/eller danske partnere. De 11 prosjektene har et samlet budsjett på ca. 202 mill. kr. De norske prosjektkostnadene i disse 11 prosjektene er på om lag 76 mill. kr. I alt har prosjektene fått innvilget ca. 30 mill. kr statlige norske IR-midler. Her følger en kortfattet beskrivelse av prosjektene. Prosjektbeskrivelsene er hentet fra hjemmesidene til de to Interreg IVa programmene som Akershus er en del av: og COINCO North Lead Partner: Business region Göteborg Partner fra Akershus: Oslo Teknopol IKS (Akershus fylkeskommune) Projektperiode: Samlede budget: ,84 EUR - EU-midler: ,58 EUR - Norske IR-midler: ,26 EUR Osloregionen, Vest- og Syd-Sverige er et sammenhengende belte av byer og bedrifter og er blant Skandinavias sterkest voksende områder. Det er viktig å utvikle potensialet som ligger i tettere integrasjon innenfor området. Områdets største konkurranseulempe i europeisk sammenheng er avstanden til øvrige deler av det europeiske markedet og et relativt uutnyttet potensial knyttet til befolkningsmessig tetthet, mobilitet og samarbeid for å utnytte områdets spisskompetanse innen ulike fagområder. COINCO North skal binde ulike deler av Öresund-Kattegat-Skagerrak-området tetter sammen gjennom å arbeide for, planlegge og utrede utbygging av infrastrukturen for miljøvennlig transport og bedre forutsetninger for næringslivsutvikling, innovasjon, kultur og opplevelser. Den tyngste delen av prosjektet omhandler forbedrede infrastruktur for transport i aksen Oslo- Göteborg-Malmø. Prosjektet springer ut av nasjonale og regionale strategier for utvikling av et tettere, grenseoverskridende samarbeid i korridoren Oslo-Gøteborg-Öresund. COINCO North vil samarbeide med IBU Öresund, som er et annet prosjekt i Öresund-Kattegat-Skagerrak-programmet, hvis formål er å forbedre infrastrukturen for transport i Öresundregionen. Noen av prosjektets viktigste resultat var: - En fellesforståelse av transport og næringsutviklingssituasjonen i regionen. - Ny kunnskap som kan lede til redusert reisetid og et mer effektivt transportsystem 40

41 STRAKKS Lead Partner: Aalborg Kommune - Partner fra Akershus: Skedsmo kommune Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norske IR-midler: EUR STRAKKS (Strategier for byudvikling i mellemstore nordiske kundskapsbyer) er et byutviklingsprosjekt mellom danske og norske kommuner, fylkeskommuner og kunnskapsmiljøer. Prosjektet skal etablere «urbane laboratorier» for utprøvning av nye modeller og konkret inngrep i byutviklingen. Målet er å etablere nettverk, styrke kompetansen og utvikle modeller for å kombinere triple-helix (næringsliv og kunnskapsmiljøer og forskning) og byutvikling, for å fremme kunnskapsbasert byutvikling. Rekreativa rutter Lead Partner: Region Nordjylland - Partner fra Akershus:: Oslofjorden friluftsråd og Akershus fylkeskommune Projektperiode: Samlede budget: EUR EU midler: EUR Norske IR-midler: EUR Stora delar av Öresund-Kattegat-Skagerrak-regionen utgörs av kustområden där de flesta mindre orter präglas av befolkningsminskning och tillbakagång. Då dessa områden blir alltmer beroende av turism är det viktigt att öka möjligheterna till helårsturism då man tar fram nya turistprodukter. Projektet Rekreativa rutter förväntas bidra till en samlad marknadsföring av regionen som attraktivt område för vandrings- och friluftsturism, samt styrka det företagsliv som har sitt ursprung i turisters och boendes användning av vandringsleder. Rekreativa Rutter ska öka antalet besökare i Öresund-Kattegat-Skagerrak-regionen genom att utveckla ett gemensamt koncept för så kallade gateways, knutpunkter i det redan existerande stignätet som är särskilt välutrustat när det gäller service, faciliteter, information och tillgänglighet. Projektet har ett stort partnerskap med partners med 48 partners, från Sverige, Norge och Danmark. Vidensamarbejde Lead Partner: Aalborg universitet - Partner fra Akershus: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU midler: EUR - Norske IR-midler: EUR Vidensamarbejde är ett samarbetsprojekt bestående av partners från Norge och Danmark. I projektets partnerskap ingår aktörer från näringslivskluster, universitet och organisationer som ger företagssöd. Aalborg universitet är leadpartner och Universitetet for Miljø- og Biovitenskap är norsk Prosjekteier. Bakgrunden till projektet är det förändrade konkurrensförhållandet för kunskap och innovation i och med den ökade globaliseringen. Genom gränsöverskridande samarbete ska projektet Vidensamarbejde skapa utveckling och tillväxt i regionen genom att arbeta aktivt med metod och verktygsutveckling för kunskapssamarbete, matchmaking och entreprenörskap. De tre insatsområdena i projektet är att; förbättra kunskapssamarbete och matchmaking mellan forskare, forkningsmiljöer, och verksamheter; öka antalet kunskapsintensiva verksamheter samt att stärka det tvärregionala samarbetet mellan två starka utvecklingsnätverk i Kattegat/Skagerrakregionen. Fremtidens (produktions)ledere i bygge- og anlægsbranchen Lead Partner: Københavns Erhvervsakademi - Partner fra Akershus: Norges Byggskole Projektperiode: 1 jan dec 2013 Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Området Oslo, Göteborg og Malmö/København er med sine 9 millioner indbyggere et sammenhængende, interregional vækstområde, hvor der de kommende år vil være et behov for udbygning og forbedring af både bygningsmasse og infrastruktur. For at bygge- og anlægsbranchen i dette område kan imødekomme de udfordringer som området står overfor, er der brug for ledelse, logistik og styring - noget som i dag i høj grad mangler. Desuden skal det være nemmere for branchen at rekruttere ansatte med ledelseskompetencer på tværs af landegrænserne, noget som kræver harmonisering af uddannelser på nordisk niveau. For at kunne imødekomme de udfordringer som vækstområdet Göteborg, Oslo, Malmø/København står overfor på bygge- og anlægsområdet, er det nødvendigt med ledere, som både har overblik over byggeprocessen og indsigt i byggeprocessens delelementer for at kunne realisere et holdbart og bæredygtigt byggeri af høj kvalitet, som oven i købet er konkurrencedygtig i pris og overholder samfundets krav til godt byggeri. Da branchen og arbejdsmarkedet i stigende grad er interregional, er det naturligt også at tage sig af disse udfordringer i skandinavisk regi. Konsekvenserne ved ikke at reagere på de grænseregionale udfordringer der udpeges av 41

42 projektet kan være flere: tilvæksthæmning i byggebranchen, reduceret produktivitet og effektivitet, øget arbejdsløshed, manglende kvalitet, manglende bæredygtighed, mangel på arbejdskraft på rette niveau. COINCO North II Lead Partner: Business Region Göteborg AB - Partner fra Akershus: Akershus fylkeskommune Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Innovasjon innen transportinfrastruktur, liberalisering innenfor handel og finans og finanskrisen har skapt grunnlaget for en ny fase av utviklingen i den globale økonomien. Økonomisk aktivitet forholder seg i stadig økende grad til en global skala og konkurranse mellom nettverk av byer/regioner. I mange av regionene tas det nye strategiske grep for å knytte byområder sammen i nye kommunikasjonsnettverk som inkluderer fremtidsrettet og skinnegående infrastruktur. COINCO North II, The Scandinavian 8 Million City, tar utgangspunkt i denne konkurransesituasjonen og bygger videre på deler av samarbeidsstrukturene og kunnskapsgrunnlaget som er etablert gjennom COINCO og COINCO North. COINCO North II vil i større grad fokusere på konkrete modeller for finansiering og utbygging, samt politiske vedtak i nasjonalforsamlingene i Norge, Sverige og Danmark med sikte på en massiv opptrapping når det gjelder utbygging av skinnegående infrastruktur. Det grenseregionale Øresundssamarbeidet er et nærliggende eksempel på vellykket samarbeid når det gjelder å etablere et felles arbeidsmarked på tvers av landegrenser. På tilsvarende vis ligger forholdene til rette for å kunne utvikle grensekryssende arbeidsmarkeder mellom Øresund-Gøteborg og Gøteborg-Oslo, forutsetningen er vesentlig forbedret mobilitet. Prosjektets overordnede målsetting er å knytte sammen byer, kunnskaps- og kompetansemiljøer mellom Oslo, Gøteborg, Malmø og København, til en samenhengende innovasjons- og arbeidsmarkedsregion. Dette for å styrke integrasjon og vekstmuligheter for byene i korridoren og bli en magnet for å tiltrekke seg talent, kompatanse og kapital. Prosjektet vil ha klare fordeler for alle de tre regionale innovasjonssystemene som med dette kobles sammen. Oslo-regionen har et lite utviklet innovasjonsmiljø, mangel på arbeidskraft og omstillingsutfordringer i forhold til oljealderens slutt. Gøteborg og København har noen av Europas sterkeste universiteter og innovasjonsmiljøer og god tilgang på arbeidskraft. Det sentrale virkemidlet for å styrke samspillet mellom disse tre regionale innovasjonssystemene er å øke mobiliteten på en bærekraftig måte ved å styrke utbyggingen av dobbeltsporet InterCity internt i byregionene, samt bygge Høyhastighetstog (HHT) som er konkurransedyktig i forhold til fly og dermed kobler byregionene sammen til et felles marked. Gjennom COINCO og COINCO North er det etablert bedre kunnskapsgrunnlag og politisk interesse for korridorens utfordringer og potensial. I neste fase av prosjektet intensiveres arbeidet med å få til koordinerte beslutninger hos nasjonale myndigheter i Sverige, Danmark og Norge ang en systematisk og samordnet utbygging av ny og moderne jernbaneinfrastruktur i korridoren Oslo-Gøteborg-københavn med tilkobling til det europeiske nettverket for HHT. KASK Inkubator Lead Partner: Region Midtjylland - Partner fra Akershus: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Projektperiode: Samlede budget: EU midler: NOK - Norske IR-midler: Projektet ska kartlägga de regionala innovationssystemen och inkubatorernas roll däri. Projektet ska utveckla servicen och erbjudanden vid inkubatorerna. För att kompetensutveckla personalen sammansätts en utbildning för anställda business coacher inom inkubatorerna. För nya och yngre företag vid inkubatorerna erbjuds ett acceleratorsprogram som ska hjälpa företagen att nå nya mål och framgång. KASK Inkubator ska också etablera gemensamma samarbetsplattformar bland annat mellan deltagande företag och inkubatorer. I partnerskapet ingår partners från Norge, Sverige och Danmark. KASK Spin-off Lead Partner: Region Midtjylland Partner fra Akershus: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Projektperiode: till Projektets samlede budget: NOK - EU-midler: NOK - Norske IR-midler: NOK Hensigten med Kask Spin-off er at styrke innovationsaktørernes og virksomhedernes evne til at hjælpe med at fremme etableringen af spin-off-virksomheder fra eksisterende virksomheder. Det skal ske gennem aktiviteter, der retter sig såvel mod virksomhederne, som ansatte hos de aktører der skal støtte virksomhederne. Der skal tilrettelægges processer og metoder for idéudviklingsarbejde, tilpasset lokale forhold i KASK-regionen. Herudover vil projektet etablere strukturer og rammer, så implementering og kommunikation forenkles, og gennemføre kompetenceudvikling om innovationsprocesser for virksomheder, som ønsker at etablere nye datterselskaber. Et antal projektforslag og forretningsplaner vil blive vurderet, og der vil blive udviklet processer 42

43 og støttesystemer for den første forretningsudvikling. Alt sammen i håbet om, at der bliver etableret flere nye virksomheder med udspring i eksisterende virksomheder i regionen. Gränslös fiskedestination Projektägare svensk och norsk: Bengtsfors kommun och Havass Skog BA v/utmarksavd i Akershus og Østfold Partner fra Akershus: Utmarksavdelingen Akershus og Østfold Total omslutning: EU-stöd: SEK- Norske IR-midler: NOK Projektförstudien Här nappar det och tidigare genomförda Fiskelandsprojektet har tillsammans resulterat i att stegvis och från grunden bygga upp en sportfisketurism i det geografiska området Dalslands och Haldenvassdragets vattensystem. Senere har det geografiske området blitt utvidet. Inom ramen för Gränslös fiskedestination ska en gemensam norsk/svensk, marknads-, sälj-, och bokningsfunktion färdigställas. Ett gemensamt varumärke ska byggas upp. Vidare ska ett aktivt affärs- och produktutvecklingsarbete bedrivas i syfte att skapa ett bredare och attraktivare utbud av sportfiskeprodukter i ett större geografiskt område än tidigare (svensk sida: Dalsland samt Årjängs kommun - norsk sida: Östfold og Akershus). I projektet ingår också att färdigställa en generell arbetsmodell för utveckling av gränsregionala sportfiskedestinationer. Vidare ska gemensamma gränsöverskridande strategier och regler gällande förvaltning och drift av fiskevatten tas fram. Efter projektets genomförande ska de produkter som ingår, administreras, marknadsföras och säljas gemensamt. Tillgängligt friluftsliv naturligt lönsamt för näringsliv och besökare Projektägare svensk och norsk: Uddevalla kommun, Østfold fylkeskommune Partner fra Akershus: Akershus fylkeskommune Total omslutning: SEK/NOK - EU-stöd: SEK Norske IR-midler: NOK Projektet ska skapa och testa en ny modell för tillgänglighetslösningar inom Fyrbodal/Østfold/Akershus. Genom en förstudie under förra programperioden kartlades lämpliga områden och behov av åtgärder. Fokus kommer att ligga på tillgänglighetslösningar för funktionshindrade, vilket också underlättar tillgängligheten till ett rörligt friluftsliv för äldre och barnfamiljer. Målet är bl.a. 34 enhetligt tillgänglighetsdeklarerade frilufts- och rekreationsmiljöer och i anslutning till dessa 136 enhetligt tillgänglighetsdeklarerade näringsställen inom gränsregionen. Kopplingen mellan tillgänglighetsaspekten samt besöks- och turismnäringen ger en stor utvecklingspotential. Projektnamn: InfraGreen - hållbar infrastruktur i gränsland Projektägare svensk och norsk: Länsstyrelsen i Västra Götaland och Østfold fylkeskommune Partner fra Akershus: Akershus fylkeskommune (gjennom Østfold fylkeskommune) Total omslutning: SEK/NOK EU-stöd: SEK Norske IR-midler: NOK Sverige och Norge är världsledande användare av fordon som drivs med förnybar/miljövänlig energi. En fortsatt positiv utveckling med sikte inställt mot det hållbara samhället kräver en effektiv, tillgänglig och förutsägbar infrastruktur för drivstoff/el. Genom projektet InfraGreen hållbar infrastruktur i gränsland ska kompetens och erfarenheter från respektive land bli tillgängligt för kommunerna i Akershus/Østfold/Västra Götaland (Fyrbodal). Projektet ska lyfta fram en strategi för gemensam/gränsöverskridande teknisk och praktisk utbyggnad av hållbar infrastruktur med transportlösningar. För att säkra förankringen av projektet och förhindra överlappande aktiviteter ska Västra Götalandsregionen ingå i projektets referensgrupp. I tillegg til disse 11 prosjektene som er beskrevet overfor, deltar eller deltok aktører fra Akershus i til sammen 18 Interregprosjekter uten medfinansiering fra Akershus fylkeskommune langs denne aksen. Disse prosjektene hadde et samlet budsjett på ca. 377 mill. kroner. En nærmere beskrivelse av disse prosjektene er vedlagt saken. Fylkesrådmannen mener det er vel verdt å merke seg at dette utgjør hele 18 av 20 prosjekter uten medfinansiering fra fylkeskommunen. De to resterende prosjektene er Norge-Sverigeprogrammets delområde «Indre Skandinavia» Dette viser en stor vilje til aktivitet langs aksen Akershus-Oslo-Gøteborg- København. Hvorvidt dette gjenspeiles i fylkeskommunens prioriteringer og vurderinger når vi behandler søknader om medfinansiering bør vurderes nøye i sammenheng med ny internasjonal strategi og inngangen til ny programperiode for Interreg A-programmene. Fylkesrådmannens anbefalinger 43

44 Fylkesrådmannen konstaterer at en rekke aktører i Akershus prioriterer å legge ned betydelige resurser i grensekryssende samarbeid langs aksen Oslo-Gøteborg-København. Denne aksen fremstår derfor som viktig for Akershus. Det indikerer også at de involverte aktørene ser på Interreg og andre EU-programmer som viktige virkemidler for å nå sine mål. Fylkeskommunen bør derfor se på hvordan vi som utviklingsaktør kan bidra til at dette arbeidet får ytterligere kraft. I samsvar med spissing av GO-samarbeidet bør fokuset fra vår side styrkes innenfor næringsutvikling, miljø og energi. Samtidig er det på denne strekningen vi har identifisert de største utfordringene når det gjelder grensekryssende transport. Fokuset på disse utfordringene må derfor opprettholdes. Fylkesrådmannen er derfor av den oppfatningen at Akershus fylkeskommune bør både tilrettelegge for eksterne aktørers grenseregionale arbeid gjennom bruk av Interreg og andre EUprogrammer, og fortsette det regionalpolitiske samarbeidet i GO og DSA for å styrke infrastruktur og nærings langs denne aksen. Fylkesrådmannen anbefaler ikke bare denne satsningen fordi regionen er et viktig nærområde for oss. Det er også denne aksen som binder Akershus sammen med kontinentet. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig at særlig tyske regioner kan involveres i denne grenseoverskridende regionale utviklingen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Rune Bakkevoll Vedlegg 1 THE SCANDINAVIAN 8 MILLION CITY - Regional udvikling: tilgængelighed, erhvervsliv og arbejdsmarked 2 Prosjekter med deltagelse fra Akershus uten medfinansiering fra Akershus fylkeskommune 44

45 Prosjekter med deltagelse fra Akershus uten medfinansiering fra Akershus fylkeskommune IKON - Interregionalt KulturOplevelses Netværk Lead Partner: Munkedals kommun Partner fra Akershus: Asker kommune, Høgskolen i Oslo og Akershus og Vestregionen Projektperiode: Projektets samlede budget: EUR - EU midler: EUR - Norske IRmidler: EUR IKON er et samarbeidsprosjekt bestående av kommuner, fylkeskommuner, regioner, turistorganisasjoner, museer, slott og universitetsmiljøer i Norge, Sverige og Danmark. Prosjektet har til formål å styrke besøksnæringen i regionen, øke kompetansen og bryte ned grensehindringer. Dette skal skje gjennom en satsning på formidling, felles aktiviteter (events), felles og styrket markedsføring. Aktivitetene i prosjektet skal blant annet øke antall besøkere ved de ulike destinasjonene med per år, styrke helårsturismen og skape kunnskapsbaserte kulturopplevelser. VISK Lead Partner: Göteborg Stad, Kretsloppskontoret Partner fra Akershus: Norges Veterinærhøgskole, Universitet for miljø- biovitenskap og Nedre Romerike vannverk Projektperiode: Samlede budget: EUR EU milder: EUR - Norske IR-midler: EUR Vattenburen virussmitta är enligt WHO den största hälsorisken förknippad med vattenförsörjning. Det är framför allt ökad nederbörd och mer extremt väder som kan leda till ökade risker för dricksvattenkonsumenter. En källa till smittoämnen i dricksvattnet är råvatten, som vid ökad nederbörd kan bli utsatt för avloppspåverkan när det blir nödvändigt att bredda avloppssystemen i större omfattning. Sverige, Norge och Danmark har likande erfarenheter av virussmitta i vatten/livsmedel idag och delar också samma recipient i Kattegat/Skagerrak. Projektet VISK ska bl.a. öka kompetensen inom programområdet genom att etablera ett levande kunskapsnätverk som kan hantera virusrelaterade frågor. Projektet ska också ta fram en handbok för vatten- och avloppsverksamheter om hur man bäst hanterar problem kring vattenburen virussmitta och binda samman organisationer inom vattenförsörjningen genom att arbeta fram gemensamma planer för hantering av virusrisker. Projektet består av 18 partners från Sverige, Norge och Danmark. PRINCIP Lead Partner: Aalborg kommune Partner fra Akershus: Skedsmo kommune Projektperiode: Samlede budget: EURO EU-midler: EURO PRINCIP står för PRoactive and INtegrated Climate change In resource Planning. Projektet ska kartlägga vad regionernas vinst blir av att arbeta med energieffektiviseringar i form av minskad förbrukning. PRINCIP ska utifrån konkreta åtgärder ge förslag till vision samt klimat- och energiplaner för kommuner och regioner. Projektet ska se på specifika barriärer och konkreta lösningsförslag för energieffektiviseringar inom utvalda sektorer. Under projekttiden ska projektet samla goda erfarenheter från kommuner och regioner i Kattegat/Skagerrak-området. Utifrån detta material ska en inspirations- och aktivitetskatalog sammanställas för att fungera som vägledning när kommunerna ska fatta klimatsmarta beslut kring sin energiförsörjning.

46 I projektet ingår svenska, norska och danska partners. Aalborg kommune är Lead Partner i projektet. Skedsmo kommune deltar fra Akershus og dekker sine kostnader utenom prosjektbudsjettet. NORD-OSTRON Lead Partner: Göteborgs Universitet, Mare Novum Partner fra Akershus: Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Oslo teknopol Projektperiode: Samlede budget: EUR BEU midler: EUR Norsk IR-midler: EUR NORD-OSTRON er et samarbeidsprosjekt består av Universitets og utviklingsaktører i Norge, Sverige og Danmark. Prosjektet skal være et lokomotiv for grenseoverskridende innovasjons og næringslivsutvikling innen maritim næring i det sydvestre Skandinavia. Dette skal skje gjennom utvikling av modeller og verktøy, spesifisert og implementert i utviklingen av dyrkningsteknikker for den skandinaviske østersen. I dette ligger blant annet forbedret teknikk for yngel i landbaserte klekkerier, mikroalger og systemer for videredyrkning av østers i havet. Prosjektet vil dermed gi et tydelig bidrag både til utvikling av innovasjons og klyster innen maritim virksomhet, samt et konkret bidrag til næringsutviklingen i kystområdene gjennom implementeringen. Prosjektet skal arbeide tett med næringslivet i regionen. BioM - Odling för bioenergi, vattenmiljövård och markvård Lead Partner: AgroTeck A/S Partner fra Akershus: Bioforsk Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU midler: Norske IR-midler: EUR I Skandinavien skiljer sig det nationella arbetet, erfarenheterna och kompetenserna åt på området biogasproduktion. Projektet BioM ska därför arbeta för att binda samman regionen strukturellt genom att samla den kunskap som finns och gemensamt dokumentera miljöeffekter i samband med biogasproduktion. Projektet ska arbeta för att utveckla, optimera, demonstrera och implementera ekonomiska och miljömässiga hänsysnmässiga modeller för att skapa en bred och omfattande biogasproduktion i Kattegat/Skagerrak-regionen. I projektet ingår partners från Sverige, Norge och Danmark. AgroTech A/S är Lead Partner och Bioforsk är norsk Projekteier. VARMEEKOM Värme och energi kompetensutveckling Projektägare svensk och norsk: Karlstads universitet och Högskolan i Akershus Partner fra Akershus: Høgskolen i oslo og Akershus Total omslutning: SEK/NOK - EU-stöd: SEK - NorskeIR-midler: NOK Målet med projektet är att i samarbete mellan de ingåendeutbildningsinstitutionerna Karlstads universitet, Högskolan i Dalarna, Högskolan i Akershus, Högskolan i Gjövik och Högskolan i Hedmark utveckla en kurs på nivån upp till Mastergrad nivå inom värmeproduktion, distribution och användning knutet till värmecentraler och processindustri. Vidare ska det utvecklas relevanta kurser efter- och vidareutbildning som kan tas som enstaka kurser och som ger formell kompetens. Utöver de tekniska kurserna, kommer det att utvecklas en kurs som omfattar ekonomi och projektledning och inte minst HMS Hälsa, Miljö, Säkerhet (arbetsmiljö) problematiken knuten till denna sektor. Visionen för projektet är att det ska utvecklas ett långsiktigt permanent samarbete mellan Karlstads universitet, Högskolan i Dalarna, Högskolan i Akershus, Högskolan i Gjövik och Högskolan i Hedmark om etablering och drift av ett gemensamt nordiskt utbildningsutbud med Master och doktorsgradsutbildning inom fjärrvärme, med stöd från branschorganisationerna i respektive land. Kompetanseutvikling - Produksjon av biofjernvarme Forprosjekt til det overstpende 46

47 Projektägare svensk och norsk: Karlstads universitet och Högskolan i Akershus Partner fra Akershus: Høgskolen i oslo og Akershus Forprsjektet skal framskaffe det nødvendige bakgrunnsmaterialet for å kunne søke om et hovudprosjekt i januar Det foreløpige målet for hovedprosjektet er å utvikle grenseoverskridende kompetanseoppbygging og kunnskapsutvikling med tanke på innføring og drift av biomassebaserte fjernvarmesentraler. MARKIS Lead Partner: Västra Götalandsregionen Partner fra Akershus: Oslo maritime nettverk Projektperiode: Projektets samlede budget: EUR Bevilget støtte fra ERUF: EUR Bevilget støtte norsk IR-midler: EUR Den maritima branschen står inför stora miljöutmaningar, bland annat i form av nya nationella och internationella krav på minskade utsläpp från skeppstransporter. De maritima verksamheterna och kunskapsinstitutionerna i Skandinavien har endast en fragmenterad kunskap och know how på området. Kan denna kunskap och know how föras samman finns det goda möjligheter för att skapa ett nytt maritimt tillväxtområde som kan bidra till utvecklingen av regionen. Projektet är ett samarbetsprojekt mellan 16 svenska, norska och danska partners från regioner, fylken, universitet, högskolor och maritima nätverk. MARKIS kommer skapa ramarna för ett skandinaviskt maritimt samarbete som kan bidra till att hålla kvar och skapa nya arbetsplatser inom bland annat maritim miljöteknologi, och göra Skandinavien drivande på detta område. VER-DI Lead Partner: Region Midtjylland - Partner fra Akershus: Univeritetet for miljø- og biovitenskap Projektperiode: Samlede budget: EUR - Støtte fra ERUF: EU - Norsk IR-midler: EUR VER-DI har haft som overordnet formål at skabe lokal udvikling med udgangspunkt i naturområder. Projektets mål har været at skabe økonomisk vækst og erhvervsudvikling i naturområder gennem Kompetenceudvikling Udvikle kendskab til og brug af lokale fødevarer Bedre og flere muligheder for overnatning Nye oplevelser og aktiviteter Bedre oplevelser gennem ny formidlingsteknologi Målsætningen om at arbejde med så mange aspekter af lokal udvikling har været ambitiøs og er lykkedes, idet der er nået vigtige resultater indenfor de forskellige områder. Det har vist sig som en af projektets styrker, at det er lykkedes at afprøve vidt forskellige tiltag i de enkelte områder. Ud af de forskellige tiltag har der vist sig sammenhænge og tegnet sig billeder af fremtidige indsatsområder. Et vigtigt resultat er derfor, at der udover de konkrete resultater i de forskellige områder er identificeret fremtidige udviklingsspor.partnerne i projektet har haft et fælles ønske om at resultaterne i projektet skulle være konkrete og have en stor nytteværdi for de enkelte områder. Denne målsætning er blevet opfyldt. De mange resultater har også haft den effekt, at lokale beboere og lokalpolitikere har fået øjnene op for udviklingspotentialet, og 47

48 der er skabt tilslutning til at den positive udvikling fortsættes.projektet har været anledning til, at der er blevet etableret tætte kommunale samarbejder mellem de norske deltagende kommuner. Det gør sig også gældende i Sverige, hvor projektet har ført til et kommunalt samarbejde om at udvikle området som destination. Institutionerne der forvalter de naturområder, som er omdrejningspunkterne for projektet er ikke med i projektet som partnere. Årsagen skal findes i, at de pågældende nationalparker og naturreservater ikke var udpeget på ansøgningstidspunktet. Efterfølgende har det vist sig vanskeligt for projektet at etablere samarbejder med de pågældende forvaltninger, da forvaltningerne først skulle etableres, og dernæst skulle afvente udarbejdelsen af forvaltningsplaner før konkrete initiativer kunne støttes eller igangsættes. Grønt Byggeri Lead Partner: Københavns Erhvervsakademi Partner fra Akershus: Norges Byggskole Projektperiode: 1. september 2009 til 31. marts 2010 Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: NOK Byggeerhvervet er vigtigt for udviklingen af Øresund-Kattegat-Skagerak-området, først og fremmest i kraft af produkterne (bygninger og anlæg, som bruges af hele befolkningen), men også fordi erhvervet beskæftiger ganske mange borgere. Både virksomheder og arbejdstagere er stadig mere mobile inden for regionen. Uddannelses- og fagtraditionerne i de 3 lande er imidlertid meget uensartede, men kan dog relateres til hinanden. Projektet satte fokus på byggeerhverv og særligt uddannelsesdelen i ØKS-regionen, og var motiveret af et behov for at koble og relatere landespecifikke og uensartede uddannelses- og fagtraditioner til hinanden. Dette er meget aktuelt, da både virksomheder og arbejdstagere til stadighed er mere mobile i og opererer på tværs af grænseregionen. I forprojektet blev der gennemført en række aktiviteter, som havde til formål at kortlægge behov og kompetencer i regionen, for at indsnævre hovedprojektets fokus. Kortlægning og analyse bidrog til at gøre det klart, hvad temaet i hovedprojektet konkret skulle være: Fremtidens lederkompetencer i bygge og anlæg. Yderligere aktiviteter i projektet har vist, at der i ØKS-regionen i den nærmeste fremtid vil være et stort behov for udbygning af både bygningsmasse og infrastruktur, og at øgede krav om produktivitet og bæredygtighed skaber et behov for at styrke lederkompetencerne blandt produktionsledere i bygge og anlægsbranchen. Det blev i projektet tydeligt, at der er behov for et langt mere omfattende kortlægnings- og analysearbejde for at kunne definere fremtidens lederkompetencer præcist. Derfor har forprojektet ledt til hovedprojektet "Fremtidens (produktions)ledere i bygge- og anlægsbranchen". Blå bioteknik för hållbara innovationer (forprosjekt) Lead Partner: Göteborgs universitet - Partner fra Akershus: MareLife/Oslo Teknopol Projektperiode: 17 maj aug 2010 Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Den marina miljön i Kattegatt och Skagerrack är en ännu outnyttjad källa för produktion av mat, foder, energi, bioaktiva substanser och biomassa för energi. Länderna i Kattegat/Skagerrak- regionen delar denna gemensamma resurs, liksom ett gemensamt ansvar för att resurserna förvaltas på ett hållbart sätt. Pågående klimatförändring och ett ökat tryck på kustzonen ger ytterligare skäl att utveckla hållbara metoder att använda de marina resurserna. Projektets fokus ligger på att utveckla Kattegat/Skagerrakregionen till en innovativ miljö för utvecklingen av blå bioteknik. Med blå bioteknik menas den forskning och industri som använder sig av marina råvaror som utgångsmaterial i sin verksamhet. Det som ska göras i det förberedande projektet är bland annat; studera starka internationella 48

49 forsknings- och innovationsmiljöer inom det marina området, konkretisera tankarna kring huvudprojektets målbild och arbetsinnehåll, förankra partnerskapet inför huvudprojektet samt säkra medfinansieringen. Slutligt ska man leverera ett underlag till projektplan för huvudprojektet. Blå bioteknik för hållbara innovationer Lead Partner: Göteborgs universitet - Partner fra Akershus: MareLife /Oslo teknopol Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Det marine miljø rummer stort potentiale for udvinding af mad, industrielle råvarer og energi, men er samtidig udsat for hurtige og store forandringer på grund af klimaændringerne. For at forstå de forandringer der er i gang, og for at kunne modvirke dem og samtidig finde nye måder hvorpå man kan anvende havenes resurser på en bæredygtig måde, er der specielt behov for ny kundskab om marin mikrobiologi og bioteknik. Der findes også nye områder at udvikle og potentielle resurser at udnytte, fx enzymer fra marine bakterier, alger som kilde til foder, nye kandidater for medicinsk anvendelse m. v. Dette kaldes samlet for blå bioteknik, der defineres som den forskning og industri der anvender marine råvarer som udgangsmateriale. Blå bioteknik for holdbare innovationer skal understøtte kommercialisering af innovative ideer på området for blå bioteknik og styrke integrationen mellem forskning og næringslivet. Et specielt fokus for projektet er mikroalger, blandt andet med henblik på at øge forståelsen af deres betydning for det marine miljø. I projektet indgår partnere fra Norge og Sverige. Göteborgs universitet er Lead Partner och MareLife er norsk Projekteier. Next Move Lead Partner: Vätgas Sverige - Partner fra Akershus: Kunnskapsbyen Lillestrøm Projektperiode: till Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Projektet NextMove erbjuder en möjlighet för regioner och kommuner i ÖKS-området att, på ett organiserat, kommunicerbart och visuellt sätt, ta ett steg framåt för att påskynda den hållbara utvecklingen inom klimat, energi och transport. Problemen inom dessa tre fokusområden är utan tvivel av en gränsöverskridande natur, och likaså måste ansatsen vara för att bemöta dem. Med utgångspunkt i regionernas och kommunernas egna ambitioner att vara drivande i omställningen till ett hållbart samhälle vill man genom NextMove hitta en långsiktig struktur för ett utökat interregional samarbete som gör det möjligt att ta en ledande roll som tidig användare av avgasfria fordon. Projektets har utformats utifrån de gemensamt identifierade sex konkreta samarbetsområdena Marknadsföring och kommunikation, Inköp, Service, Kompetensutveckling, Analys och slutligen Planering. SWOT (Analys av styrkor, svagheter, möjligheter och hot för Kattegat-Skagerrak området) Lead Partner: Region Halland - Partner fra Akershus: Akershus Fylkeskommune Projektperiode: Samlede budget: EUR - EU-midler: EUR - Norsk IR-midler: EUR Utifrån SWOTen har ett antal rekommendationer tagits fram som syftar till att vägleda insatser för att ytterliga stärka styrkorna, förbättra svagheterna, ta till vara på möjligheterna 49

50 och hantera hoten. Rekommendationerna är tänkta att vägleda det nuvarande och eventuellt kommande Interreg-programmet för KASK i dess prioriteringar av projekt och tematiska områden. Generellt ses ett ökat strategiskt fokus från politisk sida som önskvärt så att de områden som identifieras som extra viktiga prioriteras och aktivt stimuleras från programmets sida: Utnyttja komplementära styrkepositioner och möjligheter att lära av varandra när det gäller triple helix och innovationssystem. OECD har till exempel visat att Sverige, Norge och Danmark är bra på olika saker i innovationssystemet (privat/offentlig FoU, stora/små företag, finansiering/triple helix etc). Utveckla därför projekt som syftar till samarbete inom detta område. De olika regionerna kompletterar varandra genom näringslivssatsningar på liknande områden. Life science, energiteknik, livsmedel, upplevelsenäring och informations- och kommunikationsteknologi är breda områden som regionerna prioriterar och där gemensamma Interreg-projekt kan ge synergier. Det finns uppenbara samarbetsmöjligheter inom satsningar på förnyelsebar energi i olika delar av KASK. Projekt som bidrar till att bibehålla och öka KASK-regionens försprång på detta område bör finansieras. Även brett samarbete inom miljöfrågor bör prioriteras då detta är något som naturligt förenar regionen. Prioritera projekt som arbetar för ökad gränsregional mobilitet genom att till exempel förbättra transportsystemet, underlätta möjligheten att ta anställning i annat land och erkänna examina från andra länder inom KASK. Stärka sammanhållningen inom KASK-regionen, det vill säga bidra till regional utveckling i perifera delar av regionen som kämpar med bland annat lägre utbildningsnivå, högre arbetslöshet och lägre inflyttning. Detta kan göras genom projekt som arbetar med landsbygdsutveckling, kreativ stadsplanering, lokal utveckling, nya tekniska lösningar för spridande av kultur och utbildning eller liknande. Arbeta aktivt för att bygga upp en katastrofberedskap i relation till oljeutsläpp och andra miljörisker i Kattegatt-Skagerrak. Här finns erfarenheter att hämta från andra Interregprogram och det är ett naturligt område för samarbete över gränserna. För resterande och eventuellt kommande program period finns det uppenbara fördelar med att kluster av framgångsrika projekt inom besläktade tematiska områden gemensamt utvecklar nya projekt och får finansiering för detta (jmf modell från Interreg Nordsjöprogrammet). Programmet själv kan också avsätta medel för att utnyttja synergier mellan tematiskt besläktade projekt, så som görs inom Interreg IV C. Projekten skulle även kunna utvidgas så att fler kommuner/regioner/fylken kan dra fördelar av framgångsrika projekt. Se brett och allsiktigt på begreppet regional utveckling. Saker som entreprenörskap i utbildningen, mer involvering av frivilligsektorn och en mer kreativ och inkluderande stadsplanering har nämnts men det finns fler aspekter att utveckla. Projekt med detta tvärsektoriella perspektiv bör prioriteras. I arbetet med SWOTen har det inom många områden varit svårt att finna jämförbar statistik mellan länderna. Det finns därför ett tydligt behov av att starta projekt med syfte att samla gemensam och jämförbar statistik. REKS Regional nöt- och lammköttsproduktion - en tillväxtmotor Lead Partner: Agroväst Partner fra Akershus: Universitetet for miljø og biovetenskap (UMB) Projektperiode: Projektets samlede budget: EUR - EU-midler: EUR- Norsk IRmidler: EUR 50

51 Projektet syftar till att stärka nöt- och lammköttsproducenters konkurrenskraft i regionenen med ökad resurseffektivitet och stärkt hållbarhetsprofil. I projektet vill man dels utföra försök, analyser och beräkningar samt byta erfarenheter med varandra för att förbättra rådgivning genom att bla ta fram gemensamma verktyg, underlag och modell för hållbarhetsindex IGS Intermodala-Godstransporter-Statistik Projektägare svensk och norsk: Fyrbodals kommunalförbund, Østfold fylkeskommune Partner fra Akershus: Vestby komune Total omslutning: SEK/NOK - EU-stöd: SEK Norske IR-midler: NOK Projektet ska undersöka transportmönstret i gränsregionen och analysera fördelar med ökad intermodalitet, dvs. växling mellan olika transportsätt såsom lastbil, järnväg, luft- och sjöfart. Målsättningen är att se hur gränsöverskridande godstransporter kan optimeras med hänsyn tagen till strävan efter hållbar utveckling.resultatet ska sedan spridas till de olika intressenterna/aktörerna i gränsregionen. Området Gränslöst Samarbete har högst transportbelastning av samtliga gränsregioner i Sverige och Norge. Effektivare utnyttjande av godstransporter ger fördelar ur såväl miljö som transportsynpunkt. Projektet bidrar till utveckling av ett effektivare och mer bärkraftigt näringsliv för gränsregionen. Utveksling av trafikkinformasjon Projektägare svensk och norsk: Trafikverket och Statens vegvesen Vegdirektoratet Partner fra Akershus: Staten vegvesen Total omslutning: SEK+NOK - EU-stöd: SEK - Norske IR-midler: NOK Avsikten med projektet är att införa ett gemensamt nordiskt system för trafikinformation mellan Norge och Sverige. Detta kan ske genom att den så kallade DATEX2-noden introduceras för väg- och väderinformation. Första steget i det norsksvenska arbetet blir att erbjuda uppdaterad information via GPS och radio till nytta för olika grupper av vägtrafikanter i Østfold samt delar av E6/E18-korridoren. Trafiksäkerhet för personbilar och godstransporter på väg kommer att förbättras, planering för kollektiva transporter kommer att underlättas. Tillgängligheten i gränsregionen ökar och transporterna bli såväl säkrare som mer miljövänliga. Nordisk emballageutbildning Nordic School of Packaging Projektägare svensk och norsk: Karlstads universitet och Universitetet för miljö och biovitenskap Partner fra Akershus: Universitetet för miljö oog biovitenskap Total omslutning: SEK/NOK - EU-stöd: SEK Norske IR-midler: NOK Projektet är regionöverskridande och berör, Inre Skandinavien och Gränslöst Samarbete. Detta projekt är en fortsättning på det tidigare genomförda småprojektet ( ) och det tidigare genomförda huvudprojektet januari RESULTAT för det genomförda huvudprojektet: Bland annat har en Bachelorutbildning och en Masterutbildning inom området emballage och emballering utvecklats i det genomförda huvudprojektet. Utbildningarna kommer att erbjudas från och med hösten år Utbildningarna har utvecklats eftersom det tidigare genomförda småprojektet, i samverkan med näringslivet, visat att det finns ett uttalat behov i näringslivet avdenna typ av utbildningar. Projektaktiviteter i det fortsatta projektet: Etablera aktiva forskarnätverk inom paketering 51

52 Genomföra och följa de två pilotutbildningarna i Packaging på Bachelor och Master nivå och anpassa utbildningarna till ordinarie drift. Utöka antalet samarbetspartners (bl.a. med Högskolan Väst och Mittuniversitetet). Utveckla och lansera en erfarenhetsbaserad master anpassad för näringslivet. Under projektgenomförandet etablera ett permanent utbildningsutbud Ett permanent studieutbud inom emballage och emballering på Bachelor- och Masternivå ska etableras, både som fördjupning inom existerande utbildningar,men även som efter- och vidareutbildning för personer från näringsliv och offentlig förvaltning. 52

53 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 47/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om støtte til prosjektet Global Future kull 2 Innstilling 1. Hovedutvalget bevilger inntil kr med like deler på 2013 og 2014 til Global Future. 2. Det forutsettes at prosjektet helfinansieres i samsvar med planen. 3. Vedtaket forutsetter at bevilgningen kan finansieres innenfor fylkeskommunens økonomiplan. Sammendrag Global Future (GF) er et nasjonalt NHO-prosjekt som ble iverksatt i GF skal bidra til at flere personer med flerkulturell bakgrunn og høy utdannelse utvikler kompetanse, ambisjoner, nettverk og personlige forutsetninger for å rekrutteres til sentrale posisjoner, lederstillinger og styreverv i arbeids-, nærings-, og samfunnsliv. GF gjennomføres i 13 av 15 NHO-regioner over en femårsperiode ( ) fordelt på to kull. Hvert kull har varighet på 1 ½ år. Akershus fylkeskommune deltok i finansieringen av kull 1 med kr fordelt på 2010 og 2011., jfr. Saksnr. 7710, Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring Videre deltok NHO og 5-6 medlemsbedrifter, Oslo kommune og Innovasjon Norge i finansieringen av kull 1, som hadde en kostnadsramme på kr Kull 1 har svært gode resultater å vise til. NHO Oslo og Akershus sendte inn en ny søknad for kull 2 ( ), for perioden , med fordelt på per år. NHO Oslo og Akershus hadde i denne søknaden budsjettert med kr og 40 deltakere. Hovedutvalget bevilget ikke midlene ( ). NHO Oslo og Akershus søker om som kan fordeles med per år for 2013 og NHO Oslo og Akershus har nå budsjettert med kr og 30 deltakere. NHO Oslo og Akershus søker i tillegg om til gjennomføring av «Global Future Back-to-School». Denne søknaden skal behandles i utdanningssektoren. Saksutredning Bakgrunn

54 Innvandrere med høy utdanning opplever barrierer i arbeidsmarkedet, til tross for bedriftenes behov for kompetent arbeidskraft. NHO Oslo og Akershus er opptatt av at deres medlemsbedrifter kan gjøre nytte av kvalifiserte høyt utdannede innvandrere og at tiltak i samarbeid med det offentlige iverksettes for bedre integrering. Målsetting Mobilisere høyt utdannede personer med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til relevante posisjoner i arbeidslivet; til ledelse og til styrearbeid. Styrke bedriftenes tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Organisering GF er et nasjonalt NHO-prosjekt som ble iverksatt i NHO leder prosjektene i hver region, hvor regionene velger sine hovedsamarbeidspartnere og styringsgruppe. GF har fem hovedtemaer: Ledelse og mentorordning (leveres av Arbeidsforskningsinstituttet) Styrekompetanse (leveres av BI) Retorikk (leveres av Retorisk Institutt) Nettverksbygging Arbeidsliv, inkludert forvaltnings- og etablererkompetanse Totalt 19 heldagssamlinger fordeles i programtiden. I tillegg kommer møter i læringsgrupper og møter med mentor, samt regionale temadager og sosiale sammenkomster. Hjemmeeksamen i styrekompetanse (7,5 studiepoeng) gjennomføres enkeltvis eller i grupper. Kull 2 tilbyr også coaching midtveis i programmet. Resultater fra kull 1 ( ) Interessen for GF har vært svært stor. Av 200 søkere fikk 25 personer delta i kull 1. Deltakerne var fra 22 land, hadde en bred faglig bakgrunn med høyt kompetansenivå og norsk språkbeherskelse. Seks lokale bedrifter deltok i satsingen. Kull 1 har gode resultater å vise til. Totalt 20 av 25 deltakere opplevde svært positiv karriereutvikling, med blant annet tilbud om avansement og styreverv. Spesielt mentorordningen bidro til styrket nettverk og relasjoner i arbeidslivet og økt bevissthet om egne ferdigheter og lederadferd. Prosjektet fikk mye medieomtale og en evalueringsrapport gjennomført av SINTEF beskriver prosjektet som unikt på minst tre måter, fordi det gjennomføres i stor målestokk hvor 13 av 15 NHO-regioner deltar, rettes mot deltakere med høy utdanning og kompetanse og har en sterk arbeidslivsrettet profil. Tidligere behandling Akershus fylkeskommune deltok i finansieringen av kull 1 med kr fordelt på 2010 og 2011., jfr. Saksnr. 7710, Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring Videre deltok NHO og 5-6 medlemsbedrifter, Oslo kommune og Innovasjon Norge i finansieringen av kull 1 som hadde en kostnadsramme på kr NHO Oslo og Akershus sendte inn en ny søknad for kull 2 ( ), for perioden , med fordelt på per år. Hovedutvalget bevilget ikke midlene ( ). Kull 2 Kull 2 hadde oppstart i november 2012 og er fra kull 1 utvidet til 30 deltakere fra 27 forskjellige land. Samlet har deltakerne 39 mastergrader og to doktorgrader. Per i dag deltar Oslo kommune, 54

55 Innovasjon Norge, NAV Akershus, Asker og Bærum kommunene, samt 11 bedriftspartnere i GF kull 2. Samarbeidspartnere får mulighet til å bidra med følgende i GF Oslo og Akershus: Representant i styringsgruppen Profilering som en av hovedpartnerne i GF Oslo og Akershus Logo på informasjonsmateriell og regional NHO-nettside nformasjon om GF på egne nettsider Presentere sin organisasjon overfor deltakere, evt. ta imot GF-gruppen på besøk Mulighet til å invitere GF-deltakere til møter eller relevante aktiviteter i egen organisasjon Evt. andre aktiviteter i samarbeid med GF-prosjektleder Mulighet til å knytte til seg ledertalenter med høy kompetanse og ambisjoner, evt. vurdere potensiell arbeidskraft via rekrutteringspoolen, dvs. søkermassen i regionen Som partner i GF synliggjøres eget mangfoldsarbeid Budsjett og finansiering Den politiske saken gjelder kull 2 for årene 2013 og NHO Oslo og Akershus har budsjettert med kr. kr og 30 deltakere, mens forrige sak behandlet av hovedutvalget for plan næring og miljø gjaldt og 40 deltakere. NHO Oslo og Akershus søker om som kan fordeles med per år for 2013 og Finansieringsforslag NHO-S Opp. & Ut. Fondet NHO OA, inkl. kontorhold Innovasjon Norge Oslo Kommune NAV Akershus Bedriftspartnere Akershus Fylkeskommune Kommuner i Akershus Deltakeravgift 30 x Totalt budsjett - Utvidet kull deltakere NOK Kostnadsart Hovedposter LM Lederutvikling og Mentoring RA Rekruttering og Kampanjer BI Styrekompetanse og eksamen RI Retorikk IN Innholdsleveranser/Fagdager SM Samlinger kull PL Prosjektledelse KM Kontor, Møter, Materiell Totalt kostnadsbudsjett kull 1 Utvidet kull NHO Oslo og Akershus søker i tillegg om til gjennomføring av «Global Future Backto-School», som er en spin-off effekt av GF. Hensikten med «Back-to-School» er at utvalgte tidligere GF-deltakere i Oslo og Akershus bidrar med besøk til sine tidligere skoler, for å inspirere elever som selv opplever at de trenger motivasjon for å fullføre videregående skole. 55

56 Det tas også sikte på å opprette en mentorordning for utvalgte elever for en periode på seks måneder. Denne søknaden vil bli behandlet i utdanningssektoren. Fylkesrådmannens anbefalinger Hovedutvalget behandlet saken i møte 12. september 2012 og vedtok ikke å bevilge midler til prosjektet. Når fylkesrådmannen nå legger fram prosjektet til ny behandling, er det fordi NHO ser det som viktig å fullføre fase 2, som vil være avslutningen av prosjektet og ønsker saken lagt frem for politisk behandling. Dermed vil det være et godt grunnlag for å formidle resultatene videre, slik at samfunnet på en bedre måte kan nytte ressursene og kompetansen til innvandrere. Fylkesrådmannen mener at resultatene fra kull 1 i Global Future har vist at arbeidsmåten i prosjektet har bidratt positivt til økt integrering av innvandrere med høy utdanning og kompetanse og til å skape en større bredde i rekrutteringen til styrearbeid i nærings- og samfunnsliv. Saken gjelder siste del av prosjektperioden til Global Future. Pilotprosjektet har hittil gitt gode resultater ved at det synliggjør kvalifisert arbeidskraft og bidrar til økt rekruttering av personer med flerkulturell bakgrunn. Næringslivet trenger personer med internasjonal kompetanse og det antas at prosjektet vil kunne føre til at bedrifter og andre aktører iverksetter tiltak for å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn etter prosjektets slutt. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkeskommunen bidrar til finansiering av prosjektet i 2013 og 2014, med til sammen kr Oslo, 27. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trine Ellingsen 56

57 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 49/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Årsberetning for Ungt Entreprenørskap i Akershus 2012 Innstilling Årsmeldingen for Ungt Entreprenørskap Akershus tas til orientering. Sammendrag Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har fordoblet aktiviteten de tre siste årene og engasjerte i elever og studenter, en økning på over 3000 elever fra Aktiviteten i høyere utdanning er fordoblet. I 2012 var det 928 studenter som gjennomførte UE Akershus sine programmer i høyere utdanning. Det har aldri tidligere vært registrert så mange ungdomsbedrifter som i UE Akershus hadde 276 registrerte ungdomsbedrifter. GründerExpo 2012 (fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter) ble tidenes største med 170 deltagende ungdomsbedrifter. GründerExpo er foreningens viktigste arrangement og har etter hvert blitt en sentral møteplass der privat næringsliv og offentlig forvaltning møtes for å juryere fremtidens arbeidstagere og arbeidsskapere ble UEA sitt beste norgesmesterskap for ungdomsbedrifter. Her ble Akershus det mestvinnende fylket med ti premier fordelt på tre ulike videregående skoler. 130 ungdomsbedrifter har også deltatt i Gründeridol, noe som er en økning på 34 bedrifter fra foregående år. Hensikten med dette arrangementet er å premiere de gode forretningsideene. Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har næringslivssamarbeid som prioritert fokusområde. Både enkeltbedrifter, så vel som næringslivsforeninger involveres. Antallet økonomiske bidragsytere er økt og disse involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. De tre bedriftsprogrammene Elevbedrift,(ungdomsskole) Ungdomsbedrift (videregående skole) og Studentbedrift (høyskole/universitet) er kjernen i UEA sin Virksomhet. Felles for disse tre bedriftsprogrammene er at de består i å etablere en bedrift, drive den og legge den ned i løpet av et skole-/studieår. I 2012 var det registrert 222 elevbedrifter med elever ved 30 skoler. Dette er en økning med 223 elever i forhold til fjoråret og en økning med hele 80 bedrifter. I løpet av året arrangerte UEA to messer for elevbedrifter. I løpet av 2012 har det vært gjennomført 22 gründercamper med elever i ungdomsskolen elever fra 13

58 forskjellige videregående skoler har gjennomført Gründercamp. Det er en økning på nærmere elever fra Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskapning, der elevene i grupper på 4-5 får en gitt problemstilling fra en ekstern oppdragsgiver og hvor oppgaven skal løses i løpet av en til to dager. Asker kommune ble kåret til årets entreprenørskapskommune i Norge, og Sandvika vgs ble den skolen med størst entreprenørskapsaktivitet i hele landet. Det er aktivitet i alle kommuner, og alle kommunene var også medlemmer i UEA i Saksutredning Bakgrunn og økonomi: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) er en ideell forening som fylkeskommunen tok initiativ til å etablere i Foreningen har i dag 6 ansatte. UEA sitt formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unge kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskapning og nyskapning i næringslivet fremme barn og unge samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi barn og unge forståelse for kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskapning i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ved inngangen til 2013 har Ungt Entreprenørskap i Akershus (UEA) elleve hovedsamarbeidspartnere/finansiører. Alle kommunene i Akershus er nå medlemmer. Det er et uttalt mål at samarbeidspartnerne skal involveres i praktisk skole- og næringslivssamarbeid. Programmene Gründercamp, Vårt lokalsamfunn og Økonomi og karrierevalg er gode eksempler på områder hvor eksterne samarbeidspartnere bidrar. UEA sine driftsinntekter var i 2012 kr Av disse utgjør kr driftsstøtte fra Akershus fylkeskommune (kr fra avdeling for plan, miljø og næring og kr fra AVO) I tillegg kommer kr i prosjektmidler fra AVO til prosjektet «Fyrtårnskoler», hvor de tre videregående skolene Frogn, Mailand og Nesbru har fått et regionalt ansvar for å fremme og å videreutvikle entreprenørskap som pedagogisk metode integrert i skolenes virksomhet, samt kr i kompetansemidler til gjennomføring av ulike kurstilbud for lærere i regi av UE Akershus. Årsresultatet i 2012 var på kr Aktiviteten: Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) har fordoblet aktiviteten sin de tre siste årene elever og studenter deltok i 2012 i aktiviteter i regi av UEA. Dette er over 3000 elever mere enn i Flere og flere kommuner ser nytteverdien av å bruke entreprenørskapsopplæring som en læringsstrategi. Barneskolen I 2012 har ca. 60 av 171 barneskoler i Akershus gjennomført entreprenørskapsaktiviteter i regi av UE. Disse består av tre programmer. Programmet «Vårt Lokalsamfunn» er et arbeidslivsprogram som oppfyller læreplanen i samfunnsfag. Det var elever som gjennomførte dette programmet i 2012 med enten en ordfører, lokalpolitiker eller annen ansatt i privat eller offentlig sektor. Programmet er Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) sitt flaggskip i barneskolen. SMART er et program som fremmer kreativitet. Elevene er selv aktive med å definere problemområder og forske på ulike muligheter for å finne løsninger som kommer til nytte for dem selv og andre. I siste del av programmet skal løsningen presenteres sammen med en modell, et skuespill eller annen visualisering av løsningen på problemet. Her har de mulighet til å jobbe 58

59 tverrfaglig da programmet dekker fag som norsk, engelsk, matte, kunst og håndverk, samfunnsfag, naturfag og mat og helse. SMART programmet kan knyttes til temaer som miljø og økologi eller andre hverdagsutfordringer. Hensikten er at elevene skal se muligheter der andre ser begrensninger. Programmet «Sikk Sakk Europa» er et program som er spesialtilpasset Europa som tema på 6. trinn. Programmet omhandler regioner og ressurser i Europa, og elevene skal blant annet spille et spill der de driver sin egen fiskeribedrift. Programmet gir kunnskap om internasjonal handel og gjensidig avhengighet. Ungdomsskolen UEA benytter i hovedsak fem programmer: Elevbedrift, Gründercamp, «Jobbskygging», «økonomi og karrierevalg» og programmet «Se mulighetene». I 2012 var det registrert 222 elevbedrifter med elever ved 30 skoler. Dette er en økning med 223 elever i forhold til fjoråret og en økning med hele 80 bedrifter. UEA arbeider for å få flere elevbedrifter og er ikke fornøyd med dette antallet. I løpet av året arrangerte UEA to messer for elevbedrifter. I mai ble fylkesmesterskapet arrangert på Strømmen Storsenter med 25 deltakende bedrifter. I juni ble det arrangert Region Øst-messe på Ski Storsenter med 30 elevbedrifter. I tillegg til bedriftene fra Akershus deltok elever fra Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold. Grundercamp: I løpet av 2012 har det vært gjennomført 22 Gründercamper med elever i ungdomsskolen. En gründercamp er en treningsleir i kreativitet, der elevene får en reell problemstilling fra en bedrift. Elevene arbeider i grupper på fire-seks. Programmet gir elevene mulighet til å jobbe med et reelt oppdrag. Programmet Økonomi og karrierevalg har vært et av UEA sine store satsingsområder i Programmet omhandler personlig økonomi og framtidsvalg for enkeltindividet. Det er et program som går over fem timer og som gjennomføres av ekstern veileder. Bankene i Akershus har bidratt i dette arbeidet. I 2012 har UEA gjennomført dette programmet ved 28 skoler med elever. Jobbskygging er et forholdsvis nytt program fra Ungt Entreprenørskap. Programmet går over 3 år med en jobbskyggingsdag per år. På 8. trinn skal elevene følge en nær slektning. På 9. trinn en arbeidstager som har et yrke de kunne tenke seg, mens elevene på 10. trinn skal ha en dag på et utdanningsprogram i videregående skole. I 2012 var elever ved 10 skoler ute på Jobbskygging. Dette er en liten økning i forhold til Prosjektet "Gjør noe med det - Se mulighetene i sosialt entreprenørskap", gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Prosjektet gir elever på ungdomstrinnet forståelse for betydningen av sosialt engasjement i eget lokalmiljø, og trening i selv å identifisere og gjøre noe med sosiale utfordringer Videregående skoler Det har i løpet av 2012 vært elever, lærere og 795 frivillige som har gjennomført programmer knyttet til videregående skole. Dette har vært en økning på elever i videregående skole fra tallene i 2011, som viste elever, 704 lærere og 449 frivillige. Denne aktiviteten foregår gjennom seks forskjellige aktiviteter og programmer. Disse er: Ungdomsbedrift, Gründercamp,«Fra utdanning til jobb», «Enterprise without Borders», «Leder for en dag», «Jenter og Ledelse». Ungdomsbedrift drives gjennom et skoleår, ved å starte, drive og avvikle sin egen bedrift. Det er i 2012 registrert 276 ungdomsbedrifter ved 30 skoler i Akershus. Dette er en økning på 65 ungdomsbedrifter fra av disse er sertifisert som IA-bedrifter. Mailand vgs er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Rælingen vgs har et høyt 59

60 aktivitetsnivå. Flere og flere skoler arrangerer sine egne skolemesser, og i 2012 ble det også arrangert egne regionale messer både for Asker og Bærum og for Øvre Romerike. Det har i tillegg vært skolemesser på Frogn, Nesbru, Mailand, Rælingen, Bjørkelangen, Nannestad, Sandvika og Nadderud vgs. For å styrke kompetansen til elevene arrangerer UEA sammen med sine samarbeidspartnere elevkurs i markedsføring, ledelse, økonomi og personal. I løpet av året ble det arrangert totalt syv elevkurs fordelt på fagområdene ledelse, markedsføring, personal og økonomi.totalt deltok cirka 400 elever, som ble gjennomført i Nordea sine lokaler med eksterne forelesere. For tiende gang ble det arrangert jenter og ledelse. 60 jenter har vært gjennom fire dager med lederrelaterte oppgaver og dyktige foredragsholdere for å bli tryggere i sin lederrolle har Kari Hauge, distriktsekretær LO Oslo og Akershus, Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Virke og Karin Aslaksen, HR direktør Orkla, bidratt som foredragsholdere. Programmet setter fokus på egen rolle som leder i ungdomsbedriften. Målet er å skape flere kvinnelige ledere i fremtiden. GründerExpo (fylkesmessa) 2012 ble tidenes største med 170 deltagende ungdomsbedrifter. I NM for ungdomsbedrifter i 2012 ble Akershus det mestvinnende fylke med 10 priser, hvorav fire førsteplasser. 130 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en økning på 34 bedrifter fra foregående år. Under Gründeridol premierer UE de gode forretningsideene. UEA har i løpet av året hatt elever fra 13 forskjellige skoler igjennom Gründercamp. Det er en økning på nærmere elever fra Gründercamp er en treningsleir i kreativitet og nyskapning, der elevene i grupper på 4-5 får en gitt problemstilling fra en ekstern oppdragsgiver. Oppgaven skal løses i løpet av en til to dager. I 2012 har oppdragsgiverne blant annet vært Skatteetaten, Nordea, Sandvika Storsenter,Edge Consultants, FMC og Enova. Det gode samarbeidet med NAV Arbeidslivssenter fortsatte også i Fire rådgivere besøker skolene og hjelper til med å lage mål- og handlingsplan for HR-arbeidet i bedriftene. Skolebesøkenes innhold og opplegg har blitt svært godt mottatt av både elever og lærere. I forbindelse med IA-opplæringen, får bedriftene hjelp til å arbeide med sine konkrete utfordringer innenfor IA. Målet er å gi elever og lærere kunnskap om og redskaper til at de kan arbeide med IA i egen Ungdomsbedrift ved å ha et stort fokus på nærvær og trivsel. UEA har kåret månedens IA-ungdomsbedrift tre ganger, og har i løpet av 2012 sertifisert 116 IAbedrifter. Leder for en dag er et program der tidligere ungdomsbedriftselever får følge hver sin toppleder en arbeidsdag. 11 elever i Akershus fulgte 16. oktober hver sin næringslivsleder. Elevene fikk oppleve hvordan en dag for en toppleder kan være. Høyere utdanning 928 studenter, 133 lærere og 66 frivillige har i 2012 vært involvert i aktiviteter arrangert av Ungt Entreprenørskap Akershus (UEA) knyttet til høyere utdanning. Det er en økning på 64 prosent fra Det ble gjennomført tre Gründercamper på Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested (HiOA), og to på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). HiOA har hatt seks Studentbedrifter og UMB fem. Studenter fra UMB har også deltatt på Leder for en dag hvor de har vært utplassert hos lokalt næringsliv i Follo. UEA har i løpet av året bidratt med flere entreprenørskapsforedrag for fremtidige lærere ved HiOA, studiested Kjeller, og det er undertegnet en partnerskapsavtale med studiestedet. UMB har også inngått et forpliktende samarbeid med UEA i løpet av Under Oslo- og Akershusmesterskapet for Studentbedrifter 60

61 gikk prisen for "Beste Studentbedrift 2012" til en studentbedrift fra UMB, for deres satsing på microbryggeri for ølproduksjon. 4 aktiviteter benyttes for høyere utdanning. Disse er: studentbedrift, gründercamp, KAN-programmet og Leder for en dag. Høsten 2012 lanserte Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) ved UMB kurs i Studentbedrift. Kurset ble designet i nært samarbeid med UEA, og 16 studenter startet opp i september. Kurset gir fem studiepoeng og er modulbasert. I fellessamlingene ble sentrale temaer i bedriftsetablering og drift belyst. For første gang arrangerte UE Akershus Gründercamp for helsefag. Første års Bachelorstudenter i sykepleie skulle i etterkant av sin tre-ukers praksisperiode på sykehjem jobbe med spørsmål tilknyttet "Verdighetsgarantien", og oppdragsgiver var Skedsmo kommune. Tre Studentbedrifter fra UMB vil i juni representere Akershus i Norgesmesterskapet for Studentbedrifter. Fylkesrådmannens anbefalinger: Fylkesrådmannen har merket seg den store økningen i elever og i aktivitet som har skjedd i 2012 og er spesielt fornøyd med at entreprenørskapssatsingen har økt innenfor høyere utdanning, slik at dette sikrer en kjeding av entreprenørskapsaktiviteter gjennom hele skoleløpet. Fylkesrådmannen synes det er positivt at næringslivssamarbeid er et prioritert satsingsområde for UEA både gjennom samarbeid med enkeltbedrifter og næringsforeninger. En forskningsrapport fra 2011 gjennomført på oppdrag av Virke og UE nasjonalt synliggjør også positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Tidligere UB elever vet i langt større grad enn kontrollgruppen hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. Fylkesrådmannen vil understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. IA-bedrift satsingen og sosialt entreprenørskap er viktige aktiviteter for å utvikle dette. Fyrtårn prosjektet er fylkeskommunes nye og systematiske satsing på kompetanseheving og spredning av entreprenørskap hos de videregående skolene i Akershus. Det er også gledelig at Asker kommune fikk prisen som årets entreprenørskapsskommune i Norge for sitt gode arbeid i grunnskolen og at alle kommunene i Akershus nå er blitt UEA medlemmer og deltar aktivt i flere av programmene. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Årsberetning for Ungt Entreprenørskap i Akershus

62 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Organisering av næringsutviklingsarbeidet - Akershus fylkeskommune Innstilling 1. Fylkestinget ønsker sterkere og mer operativt samspill med kunnskapsmiljøene, bedrifter, kommunene og regionrådene og en mer effektiv ressursutnyttelse i arbeidet med næringsutvikling. Arbeidet med næringsutvikling legges ikke til et eget selskap nå. 2. Fylkestinget ber om at det legges frem en sak hvor fylkeskommunens strategiske rolle på næringsutviklingsområdet vurderes nærmere. 3. Den regionale planen for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus vil klargjøre samarbeidet mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med hensyn til virkemiddelbruk, organisering av samarbeidsarenaer utover at det det ikke skal være felles næringsselskap, og felles satsing på internasjonal profilering. Sammendrag Arbeidet med etableringen av felles næringsutviklingsselskap med Oslo kommune førte ikke frem. Det er samtidig vedtatt at Oslo Teknopol IKS skal legges ned. Dette innebærer at Akershus fylkeskommune må foreta en gjennomgang av egen næringspolitikk og hvordan denne best kan organiseres. Fylkesrådmannen vil i denne sammenheng peke på det igangsatte arbeidet med Regional plan for innovasjon og nyskaping for Akershus og Oslo, ». I planen er strategier, virkemiddelbruk og organisering noen av temaene som vurderes. Fylkesrådmannen vil også vise til det pågående arbeidet i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen i forhold til en felles satsing på internasjonal profilering av Osloregionen som en internasjonal konkurransedyktig næringsregion. Begge disse prosessene er planlagt avsluttet 1. halvår Fylkesrådmannen vil derfor parallelt med dette arbeidet forberede en sak hvor fylkeskommunens strategiske rolle på næringsutviklingsområdet vurderes nærmere. Saksutredning Fylkestinget behandlet i møte 17. juni 2013 i sak 66/13 inntektsrammer og strategier for ØP og fattet blant annet følgende vedtak angående styringssignaler :

63 «14. Fylkestinget ber fylkesrådmannen fremskynde oppstarten av Akershus fylkeskommunes næringsselskap» I koordineringsutvalgets møte 19. august 2013 orienterte fylkesrådmannen om at det i saken vil bli gjort en bredere vurdering av organiseringen av fylkeskommunens næringsutviklingsarbeid. I saken gjøres det rede for fylkeskommunens næringsutviklingsarbeid i dag. Det vil videre i tilknytting til dette, gjøres rede for det næringspolitiske samarbeidet med Oslo kommune. Fylkesrådmannen vil videre trekke opp noen perspektiver for fylkeskommunens næringsutviklingsarbeid. Fylkeskommunens nåværende næringspolitiske arbeid Ansvarsreformen i 2002 innebar endringer i ansvars- og oppgaveområdene på næringsutviklingssiden. Alle virkemidler som var direkte rettet mot personer og bedrifter, skulle fra da legges til Innovasjon Norge. Dette innebar for fylkeskommune at behandling av etablererstipend, lån og tilskudd fra Akershus næringsfond og bedriftsrettede internasjonaliseringstiltak, ble overført fra Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunenes rolle ble konsentrert om rene utviklingsoppgaver rettet inn mot innovasjon, entreprenørskap og nyskaping. Her gjøres det nærmere rede for disse oppgavene. I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt omlag 20,6 mill. kr til arbeidet med næring og nyskaping. I tillegg disponerer fylkeskommunen utviklingsmidler som en årlig ramme fra Kommunal- og regionaldepartementet, øremerket næringsutvikling. I 2013 er den på 9 mill. kr. Fylkeskommunens ressurser til næringsutvikling blir fordelt innenfor følgende hovedområder: entreprenørskap og innovasjon, internasjonal profilering og reiseliv. Entreprenørskap Fylkeskommunen disponerer i mill. kr til prosjekter og tiltak innenfor entreprenørskap. Den største satsingen er finansieringen av etablerertjenesten i samarbeid med regionene og kommunene i Akershus på 4 mill. kr. I tillegg deltar fylkeskommunen i en rekke enkeltprosjekter som ulike aktører i offentlig og privat sektor setter i verk, i form av rådgivning, nettverk, inkubatorer og entreprenørskap i skolen. Totalt sett bidrar fylkeskommunens finansiering til et differensiert tilbud til regionens etablerere. Innovasjon Fylkeskommunen har i 2013 disponert 13,5 mill. kr til dette innsatsområdet. Arbeidet med å styrke innovasjonen i regionen er basert på Hovedstadsregionens klyngestrategi, hvor innsatsen er konsentrert mot 5 næringsmiljøer hvor regionen har fortrinn og potensialer for økt internasjonal konkurranseevne: maritim, bio, IKT, energi/miljø, kultur. Videre er det sentralt å styrke forskningsmiljøene i regionen som drivkraft for nyskaping. En stor del av midlene går til finansiering av utviklingsprosjekter i Kjeller, Ås og Fornebu-miljøene. I løpet av det siste året har det skjedd en økende satsing på Ås og Fornebu. I tillegg til innsatsen mot forskningsmiljøene deltar fylkeskommunen i finansieringen av en rekke bedriftsnettverk innenfor de nevnte fokusområdene: medisinsk teknologi, fornybar energi, kulturnæringer, maritim næring, biologisk innovasjon, offshore-teknologi, IKT. Reiseliv Fylkeskommunen har disponert 2,4 mill. kr til reiselivsutvikling. Den største delen av denne bevilgningen blir disponert til grunnfinansieringen av Akershus Reiselivsråd som fylkeskommunen deltar i sammen med bedrifter i næringen og kommunene i 63

64 Akershus. Innsatsmidlene brukes til samarbeidsprosjekter med vekt på kultur- og naturbasert reiseliv. Prosjektene er innrettet mot å styrke næringen innenfor markedsføring, informasjonsinfrastruktur og kompetanse. Internasjonal profilering Oslo Teknopol IKS har inntil nå ivaretatt oppgaven å drive internasjonal profilering av hovedstadsområdet som internasjonal næringsregion. Oslo Teknopol mottar i 2013 et tilskudd på 3,4 mill kr fra både Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Formålet er at flere internasjonale bedrifter skal etablere seg eller på andre måter investere i regionen. Oslo Teknopol er nå vedtatt oppløst. Det er igangsatt et prosjekt i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen med sikte på å utvikle en felles satsing på internasjonal profilering. Dette arbeidet ventes avsluttet 1. halvår Akershus fylkeskommunes samlede økonomiske virkemiddelinnsats på næringsområdet, utløser betydelige virkemidler fra andre private og offentlige aktører. Fylkeskommunens virkemidler bidrar også til at fylkeskommunen er i løpende dialog med aktørene både gjennom formaliserte strukturer og løsere nettverk, arenaer og møteplasser. Samarbeid med næringsaktører Innenfor de næringspolitiske innsatsområdene har fylkeskommunene et omfattende samarbeid med næringsaktører. Ansvarsreformen fra 2002 tilsier at støtte til enkeltbedrifter skjer gjennom det statlige virkemiddelapparatet, i første rekke Innovasjon Norge. Fylkeskommunens næringspolitiske rolle er å initiere og videreutvikle regionalt samarbeid mellom aktører i offentlig og privat sektor. Fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere på næringssektoren: Lokale og regionale næringslivsorganisasjoner Næringsnettverk Forskningsinstitusjoner Universiteter og høgskoler Kommuner og regionråd Fylkeskommunen har et særlig fokus på utvikling av FoU-miljøene i Akershus: Kjeller/Lillestrøm, Ås og Fornebu. I samarbeid med bedriftsnettverk, forskningsinstitusjoner og kommuner er fylkeskommunen engasjert i en rekke prosjekter for å styrke innovasjonen på grunnlag av FoU fra disse miljøene. Fylkeskommunen har hatt et langvarig engasjement overfor forskningsmiljøene i fylket, og hadde rollen som pådriver i prosessen som førte frem til etableringen av forskningsparkene på Kjeller og i Ås. I løpet av det siste året har fylkeskommunen hatt en konsentrert innsats mot Ås-miljøet. Fylkeskommunen har tatt initiativ til å samle de ulike aktørene i miljøet for en felles satsing for å styrke miljøets rolle som regional drivkraft for innovasjon og næringsutvikling. Dette har resultert i iverksetting av flere utviklingsprosjekter i Siktemålet er at prosessen skal føre frem til en samlet strategi. Fylkeskommunen har hittil hatt ansvaret for fremdriften i prosessen. Aktørene i miljøet vil i tiden fremover i større grad selv ta ansvar for prosessen. 64

65 Samarbeid med aktørene i regionen har resultert i at fylkeskommunen er engasjert i en rekke tiltak og prosjekter: Veiledningstjenesten for etablerere, i samarbeid med regionrådene Andre tiltak for faglig støtte til etablerere: Connect, StartupLab, Startup Weekend, Kvinnovasjon, etablererkurs for personer med utenlandsk bakgrunn, Campus Ås Discovery. Inkubatorer på Kjeller, Ås, Oslo Cancer Cluster, Simula og Mesh. Netverks- og klyngeutvikling: OREEC (fornybar energi), Oslo Medtech, Nettverk for solenergi, mat- og helseklynge på Ås, Oslofjorden Offshoreforum, Leverandørutvikling i Hovedstadsregionen (LuHo), Maritimt Forum for Osloregionen, Bioverdi (innovasjonsprosjekt for biologiske forskningsinstitusjoner på Ås og i Oslo) Den største delen av samarbeidsprosjektene kanaliseres gjennom programmer som fylkeskommunen gjennomfører: Næringspolitisk handlingsprogram for Akershus Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus Virkemidler for regional innovasjon i Oslo og Akershus Kort om arbeidet med felles næringsutviklingsselskap og dagens næringssamarbeid med Oslo kommune Fylkestinget vedtok i desember 2007 i samband med behandlingen av ØP for 2008 at det skulle tas initiativ til et forsterket regionalt næringspolitisk samarbeid. Dette ble fulgt opp gjennom FT-vedtak i mai 2008, hvor Oslo kommune ble invitert til å delta i arbeidet med sikte på et utvidet og forsterket næringspolitisk samarbeid. I desember 2010 vedtok fylkestinget at det skulle etableres et felles næringsutviklingsselskap for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Tilsvarende vedtak ble fattet av bystyret. Når det skulle etableres en ny felles organisasjon, ble aksjeselskapsmodell valgt ut fra Oslo kommunes parlamentariske styreform og vedtatte eierstyringsmodell. Selskapet skulle ha fire hovedarbeidsområder: Etablererinformasjon og veiledning Næringsutvikling og innovasjon, herunder sekretariatsfunksjonene for regionalt forskingsfond, Virkemidler for regional FoU og innovasjon, Regionalt innovasjonsprogram og Handlingsprogrammet Internasjonal profilering Statistikk og analyser Dette innebar at de fleste stillingene i næringsseksjonen skulle overføres til det nye selskapet og at det meste av næringsbudsjettet også ble overført, mill. kr av fylkeskommunens eget budsjett og 9 mill. kr i statlige regionale utviklingsmidler. Oppgavene som skulle være igjen i fylkeskommunen var knyttet opp til i hovedsak reiseliv, men også mindre oppgaver på landbruksområdet. I tillegg skulle de politiske sekretariatsoppgavene og eierstyring av selskapet ligge i fylkeskommunen. Arbeidet med å etablere et nytt felles selskap førte ikke frem, og i juni 2012 fattet Fylkestinget vedtak om at forutsetningene for etablering av et felles selskap ikke var tilstede. Oslo kommune tok på ny kontakt med Akershus fylkeskommune i januar 2013 med ønske om at det ble foretatt en ny vurdering av et felles selskap. Det ble heller ikke 65

66 denne gangen enighet og Akershus fylkeskommune meddelte i brev i mai 2013 at fylkeskommunen ikke fant at det var grunnlag for å etablere et felles selskap. Eget næringsselskap Oslo kommune Byrådet vedtok i juni 2013 å innstille overfor bystyret om at Oslo kommune etablerer sitt eget næringsselskap. Fylkesrådmannen er ikke kjent med når saken vil bli behandlet i bystyret. I byrådets forslag står det at selskapet i første omgang etableres av Oslo kommune alene, men det åpnes for at andre kommuner og fylkeskommuner kan komme inn på eiersiden. Videre foreslår byrådet at selskapet bør tilby seg å ivareta sekretariatsfunksjonene for Samarbeidsalliansen Osloregionen. Selskapet vil ha et årlig budsjett på 10,7 mill. kr. De regionale utviklingsmidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet (9 mill kr), vil fortsatt forvaltes av byrådsavdelingen. Om Oslo Teknopol IKS Fylkestingets vedtak om oppløsning av Oslo Teknopol IKS er fulgt opp i henhold til lov om interkommunale selskaper ( 32). Et oppløsningsvedtak skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet fikk oversendt oppløsningsvedtaket og i brev av 23. januar 2013 godkjente departementet oppløsningsvedtaket. I henhold til loven er det representantskapet i Oslo Teknopol IKS som så skal oppnevne et avviklingsstyre. Avviklingsstyret er under etablering og vil bestå av tre medlemmer: Ett fra Oslo kommune og ett fra Akershus fylkeskommune. Leder av styret vil bli rekruttert eksternt. Oslo Teknopol IKS hadde i utgangspunktet to hovedoppgaver: Regional innovasjon og internasjonal profilering. Utviklingsoppgaver ivaretas i dag gjennom fylkeskommunens næringsseksjon. Internasjonal profilering skal klargjøres gjennom et igangsatt prosjekt i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen, samt den regionale planen for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Samarbeidet med Oslo kommune Akershus fylkeskommune har et bredt næringspolitisk samarbeid med Oslo kommune. Dette er blitt videreført, selv om det ikke lykkes å etablere et felles næringsselskap. Samarbeidet omfatter følgende: Regional plan for innovasjon og nyskaping I regional planstrategi for Akershus er det vedtatt utarbeidet en regional plan for innovasjon og nyskaping. Oslo kommune har takket ja til å delta i arbeidet og det er etablert en felles prosjektorganisasjon. Arbeidet er igangsatt og i juni ble den første samling avholdt med bred deltakelse fra det regionale partnerskapet. Utkastet til ny felles innovasjons- og nyskapingsstrategi for Oslo og Akershus ventes å foreligge i begynnelsen av 2014 og det er lagt opp til høring og behandling i løpet av 1. halvår Planen inneholder følgende temaer: Innovasjon, entreprenørskap, internasjonal profilering og organisasjon og samordning. Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus Programmet er et felles årlig næringspolitisk handlingsprogram. Hovedmålet er å bidra til å styrke næringslivets og de regionale innovasjonsmiljøers evne til entreprenørskap og innovasjon gjennom økt samhandling mellom næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og offentlige partnere. Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) Dette er Norges forskningsråd program for å stimulere til økt samhandling mellom FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har et felles prosjekt. VRI-programmet er basert på en prosjektplan som er bindende for partene. I prosjektplanen er sekretariatsfunksjonen beskrevet og lagt til Akershus fylkeskommune. 66

67 Det regionale forskingsfondet (RFF) Hovedstadsregionen RFF er etablert av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med grunnlag i en felles FoU-strategi. Denne ble utarbeidet i samarbeid med aktører fra næringsliv, forskning og utdanning. Målet er at RFF skal styrke regionens internasjonale posisjon som kunnskaps- og verdiskapingsregion gjennom å mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til økt innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Fondet er statlig finansiert. Entreprenørskap/etablererveiledning Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge er ansvarlig for etablererveiledningen i Akershus. De tre regionrådene i fylket og kommunene Asker og Bærum er operativt ansvarlig for etablererveiledningen. I Oslo ivaretas etablererveiledningen av Servicekontoret for næringslivet. Det er samarbeid mellom etablererveiledningen i Akershus og Servicekontoret om ulike prosjekter og aktiviteter. I tillegg blir tjenestene som etablererveiledningen tilbyr i Akershus og Oslo, benyttet uavhengig av bosted på tvers av fylkesgrensen. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger Fylkesrådmannen vurderer fylkestingets vedtak i juni 2013 som et ønske om at Akershus fylkeskommune skal fremstå tydeligere på det næringspolitiske området. Fylkesrådmannen tolker dette som et ønske om sterkere politisk involvering i arbeidet og at fylkeskommunen i enda sterkere grad tar direkte initiativ, deltar aktivt på etablerte arenaer og eventuelt tar initiativ til både nye aktiviteter, prosjekter og møteplasser. Fylkesrådmannen ønsker her å knytte noen kommentarer til spørsmålet om å organisere fylkeskommunens næringsutviklingsarbeid i eget selskap og i den sammenhengen ta utgangspunkt i arbeidet med felles selskap med Oslo kommune. Planene for felles næringsselskap Oslo Akershus Utgangspunktet for arbeidet med etablering av næringsselskap for Oslo og Akershus var behovet for å ha en organisatorisk ramme rundt et forsterket næringspolitisk samarbeid rundt de to fylkene. På grunn av styringsformen og etablert praksis i Oslo kommune ble aksjeselskapsformen lagt til grunn. Oppgavene til selskapet ble utformet innenfor rammen av rollefordelingen mellom fylkeskommunene og det statlige virkemiddelapparatet som ble fastsatt av Bondevik II regjeringen i Selskapets virkemidler skulle primært være rettet mot samarbeidstiltak (prosjekter og tiltak som det regionale partnerskapet ønsker, og støtter opp om,), og ville være komplementært til Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler. Selskapet skulle etablere et nært samarbeid med andre private og offentlige utviklingsaktører, som forskningsparkene og statlig virkemiddelapparat. Selskapets oppgave var å forvalte Oslo kommunes og AFKs næringspolitiske engasjement innenfor områdene entreprenørskap, innovasjon og internasjonal regionprofilering. Hovedoppgaver: Initiativtager og pådriver i regionalt samarbeid tilrettelegge for samarbeidstiltak og utviklingsprosjekter, og bidra til at disse finansieres med offentlige eller private midler Ha prosjektlederrolle i en initierende fase, men gjennomføring av prosjekter med eksterne oppdragsgivere, skal som en hovedregel skje i regi av næringslivs- og kunnskapsmiljøer 67

68 forvalte fylkeskommunale næringsutviklingsmidler, og gjennom slike virkemidler støtte utvikling av regionens nærings- og kunnskapsmiljøer påta seg oppdrag som eierne tildeler selskapet i utvidet egenregi. Dette inkluderer prosjekter der eierne er prosjekteier/ -partner, og selskapet er prosjektgjennomfører, blant annet EUprogrammer og prosjekter Hvorfor næringsselskap? Vurderingen av hensiktsmessigheten med å etablere næringsselskap knytter seg ikke til typen oppgaver eller arbeidsmåter. Om arbeidet drives innenfor fylkeskommunens administrasjon eller i et selskap er det uansett fylkeskommunens rolle og oppgaver som er utgangspunktet. Formålet med å legge oppgavene til et selskap vil være ønske om å gjøre virksomheten mer uavhengig i forhold til den politiske og administrative ledelsen i fylkeskommunen og for å styrke den faglige selvstendigheten. Styringen fra fylkeskommunen vil skje i form av bestiller/utfører-relasjoner i stedet for direkte involvering. Flytting av virksomhet til et selskap skaper styringsutfordringer, slik eierskapet i Oslo Teknopol har demonstrert. Håndteringen av styringsutfordringene vil innebære en kostnad. Midlene som i dag blir brukt som grunnfinansiering av Oslo Teknopol vil alternativt kunne brukes direkte til prosjekter og tiltak som blir gjennomført av bedrifter og FoU-miljøer. Eierskap og selskapsform I prosessen med Oslo var det AS-formen som ble lagt til grunn. Det er imidlertid flere alternativer til denne selskapsformen. I denne sammenheng vil det være viktig om selskapet har en eller flere eiere. Dersom fylkeskommunen er eneste eier vil fylkeskommunalt foretak være en naturlig organisasjonsform. Dersom kommunene i Akershus skal inviteres til å delta på eiersiden, er interkommunalt selskap et aktuelt alternativ. Dersom man også ønsker å involvere bedrifter, vil dette ha konsekvenser for valg av selskapsform. I selskaper som omfatter både offentlige og private aktører brukes ulike selskapsformer: Aksjeselskap, andelslag og ideell organisasjon. Et slikt «blandet» eierskap vil gi begrensninger på hvilke oppgaver selskapet kan påta seg og vil innebære en annen rollefordeling mellom fylkeskommunen og selskapet. Akershus fylkeskommune fremtidige næringsutviklingsarbeid I denne sammenheng er det naturlig å trekke frem to pågående prosesser som vil være førende for Akershus fylkeskommunes fremtidige satsing på næringsutvikling. I den vedtatte regionale planstrategien er et av innsatsområdene innovasjon og nyskaping. Fylkestinget behandlet i sitt møte planprogrammet for «Regional plan for innovasjon og nyskaping for Akershus og Oslo, ». Planen inneholder følgende temaer; Innovasjon, entreprenørskap, internasjonal profilering og organisasjon og samordning. Under temaet «organisasjon og samordning», skal punkter som eierskap, samordning og koordinering av virkemidler og organisering av det regionale virkemiddelapparatet vurderes. Det vil i denne sammenhengen også bli vurdert organisert næringspolitisk samarbeid med kommuner og andre fylkeskommuner. 68

69 Arbeidet er igangsatt og i juni ble den første samling med bred deltakelse fra det regionale partnerskapet avholdt. Utkastet til ny felles innovasjons- og nyskapingsstrategi for Oslo og Akershus ventes å foreligge i begynnelsen av 2014 og det er lagt opp til høring og behandling i løpet av 1.halvår Når det gjelder internasjonal profilering deltar Akershus fylkeskommune i et prosjekt i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen. Siktemålet med prosjektet er å etablere en felles plattform for internasjonal profilering av Osloregionen. Dette arbeidet er planlagt avsluttet vinteren Prosjektet vil også bli koordinert med det pågående arbeidet med den regionale planstrategien for innovasjon og nyskaping hvor internasjonal profilering er et av innsatsområdene. I dette ligger vurderinger knyttet til: Hvordan tiltrekke oss utenlandske talenter, bedrifter og kapital, utadrettet profilering av regionens kunnskapsmiljøer og utarbeiding av attraktivitetsbarometer. Igjennom disse to prosessene vil det regionale partnerskapet i Akershus få anledning til å medvirke og fremme synspunkter og forslag til fremtidig satsing på disse områdene. Endring av organisasjonsform er ressurskrevende. Fylkesrådmannen finner det derfor naturlig at Akershus fylkeskommune avventer videre avklaringer i forhold til organisering av fylkeskommunenes næringsutviklingsarbeid og satsingen på internasjonal profilering, til disse to prosessene er avsluttet. Dersom det blir aktuelt å etablere et felles næringspolitisk selskap for Samarbeidsalliansen Osloregionen, må dette vurderes som en interessant mulighet dersom det blir aktuelt. Fylkesrådmannen vil likevel peke på at fylkeskommunen både bør kunne ta initiativ og støtte opp om konkrete internasjonale profileringstiltak før den nye strategien er på plass. Dette vil kunne være aktiviteter utviklet i samarbeid med kunnskapsmiljøene, kommunene og næringsnettverkene. Fylkesrådmannen vil også peke på at fylkeskommunens internasjonale strategi er under revisjon. I denne står internasjonalisering av næringslivet sentralt med sikte på å styrke regionens internasjonale konkurransekraft. Fylkesrådmannen vil likevel peke på at det er potensial for et forsterket næringspolitisk engasjement fra fylkeskommunens side. Fylkeskommunen har en sentral rolle som regionalpolitisk utviklingsaktør. I dette ligger det en utfordring om å sikre godt samarbeid og samhandling mellom statlige aktører, kommuner, kunnskapsmiljøer og næringsliv. Dette gjelder særlig i forhold til å sikre god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier og som igjen vil gi grunnlag for samarbeid om bruk av ressurser og tiltak. Akershus fylkeskommune bidrar allerede i dag på en positiv måte i næringsutviklingsarbeidet gjennom et bredt samarbeid med private og offentlige aktører. Fylkesrådmannen ønsker at fylkeskommunen i enda sterkere grad skal fremtre som en sentral aktør på næringsutviklingsområdet. Dette kan blant annet skje gjennom: Bedre og bredere politisk dialog for å utvikle styringssignaler og prioriteringer. Bedre samsvar mellom næringspolitiske mål og økonomiske ressurser. Bedre dialog mellom politikere, næringslivet og regionale utviklingsaktører. Tettere samarbeid og mindre fragmentering mellom de næringspolitiske aktørene. Trekke inn andre parter i næringsutviklingsarbeidet på et langsiktig, likeverdig og forpliktende grunnlag. 69

70 Dette kan skje ved at fylkeskommunen i enda sterkere grad understøtter andre næringslivs- og utviklingsmiljøer, og da særlig kunnskapsbaserte næringsmiljøer. Dette bør skje gjennom aktivt tilrettelegging for samarbeidstiltak og utviklingsprosjekter og bidra til at disse finansieres med offentlige eller private midler. Fylkeskommunen skal også kunne påta seg prosjektlederrolle i en initierende fase, men gjennomføring av prosjekter med eksterne parter, skal som en hovedregel skje i regi av næringslivs- og kunnskapsmiljøer. Fylkeskommunen skal være en initiativtager og pådriver i regionalt samarbeid og om nødvendig bidra til etablering av regionale samarbeidsarenaer for på den måten å videreutvikle samarbeidet med private og offentlige utviklingsaktører som forskningsparkene og statlig virkemiddelapparat. Det er også viktig at fylkeskommunen fremstår som en kunnskapsbase og premissgiver når det gjelder innovasjonsstrategier og næringsøkonomisk analyse. Fylkeskommunens næringspolitiske innsats vil også være en viktig faktor i realiseringen av målsettingene for plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus. Fylkeskommunen har i dag samarbeid med en rekke private aktører og kunnskapsinstitusjoner knyttet til næringsutviklingsarbeidet. Fylkesrådmannen ser det som ønskelig i å trekke politikerne inn i dette arbeidet i sterkere grad. Dette gjelder i forhold til de lokale næringsrådene, som for eksempel Follo næringsråd og bedriftsbaserte næringsnettverk og klynger innen energi og miljø/bio og IKT som eksempel. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at det vurderes å invitere næringsaktører til å delta på en fast arena (advisory board) hvor strategiske næringsutviklingsutfordringer kan drøftes. Fylkesrådmannen vil derfor forberede en sak til fylkestinget hvor fylkeskommunens strategiske rolle på næringsutviklingsområdet blir nærmere vurdert. Oslo, 26. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Eirik Mathiesen 70

71 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 50/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Strategi- og handlingsplan for kultur og næring Innstilling - Det anbefales at det videre arbeidet med kultur og næring i Akershus forankres i ny felles regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Det utarbeides derfor ingen egen strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Akershus. Sammendrag - Siden vedtaket (HU 59/11 fra møte ) om å lage en egen strategi- og handlingsplan for kultur og næring i Akershus er det flere forutsetninger som har endret seg i forhold til å lage en slik strategi- og handlingsplan. - Akershus fylkeskommune har inngått et samarbeid med Oslo kommune for å lage en Plan for innovasjon og nyskaping der kultur skal ha en sentral plass. - Avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse og Plan, næring og miljø mener at fokus i arbeidet med kultur og næring bør komme til uttrykk i denne planen. Arbeid med en egen strategi- og handlingsplan for kultur og næring vil derfor være unødvendig. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Gjeldende handlingsplan tilknyttet Kunstpolitisk plan ble behandlet i fylkestingsmøtet i desember En del av vedtaket lød: «Det bør lages en egen strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Akershus slik de har gjort i Buskerud og Rogaland. Det nye næringsselskapet som skal erstatte Oslo Teknopol, bør delta i utviklingen av en slik handlingsplan.» 71

72 Siden dette vedtaket ble gjort er det flere forutsetninger som har endret seg i forhold til behovet for å lage en slik handlings- og strategiplan. Det er særlig to forhold som tilsier at dette arbeidet ikke bør settes i gang. I Buskerud ble det laget en handlingsplan for kultur og næring, denne har ikke hatt de forventede resultater i forhold til planens intensjoner. Akershus fylkeskommune har inngått et samarbeid med Oslo kommune for å lage en Plan for innovasjon og nyskaping der kultur skal ha en sentral plass. Det er enighet mellom avdelingene for Kultur, frivillighet og folkehelse og Plan, næring og miljø om at fokus i arbeidet med kultur og næring bør komme til uttrykk i denne planen. I Kunstpolitisk plan for Akershus står det at kultursektoren vokser med ca. 5 % hvert år. På nasjonalt nivå er kultursektoren like stor som verkstedindustrien og dobbelt så stor som landbruks- og fiskerinæringene til sammen. Det er imidlertid store variasjoner i oppfatningen av hva kultur og næring er. Ofte blir kulturnæring oppfattet som de næringene som framstiller et produkt der de kommunikative egenskapene er de primære. Dette handler ikke bare om musikk, scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, men også tv og radio, bibliotek- og museumsvirksomhet, aviser og blader, og en rekke nye publikasjonsmedier tilknyttet internett, herunder fildelingsdebatten og utvikling av sider som Youtube, Wimp og Spotify. Vektlegging av hva som er viktig i forholdet kultur og næring varierer. I noen sammenhenger oppfattes kultur som næringsfremmende gjennom at det gis støtte til en festival eller kulturprosjekt som samtidig fremmer lyst til å bo eller komme til et sted. Men langt de fleste skiller mellom kultur som opplevelse og kultur som næring. I mange sammenhenger, både nasjonalt og internasjonalt er det stor interesse for å se sammenhengene mellom kultur, innovasjon og økonomisk vekst. Et viktig trekk ved det moderne samfunn er at det brukes mer og mer penger på kultur. Dette fører til økt etterspørsel og økt betalingsvilje for kulturelle opplevelser. Økonomisk vekst fører til økt etterspørsel etter kultur. På europeisk nivå utgjør kulturnæringene 4,5 % av EU landenes totale BNP og sysselsetter 3,8 % av den totale arbeidsstokken. Kultur og næring vil derfor bli et sentralt satsingsområde for de nye kulturprogrammene Creative Europe, som EU vedtar for perioden 2014 til Det er også tatt initiativ til et uformelt nettverk for østlandsfylkene Buskerud, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo omkring arbeidet med kultur og næring. Hensikten er erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på feltet. I Buskerud ble det laget en egen handlingsplan for kultur og næring, de har gjort noen viktige erfaringer en bør kunne lære av. Intensjonen med handlingsplanen var å fokusere på satsinger for å øke lønnsomhet, produktutvikling og markedsorientering i samarbeid mellom kultur og næring. Tiltak en satte i gang var å kartlegge næringen, drive veiledning og kompetanseutvikling, koble kultur og næring og det ble satt av 3 millioner kroner til ulike tiltak gjennom 4 år, til sammen 12 millioner kroner. Erfaringene så langt viser at det har vært er liten interesse fra næringsaktører til tiltenkte prosjekter. For mange anses ikke kultur som næring og det har vært en utfordring at planen er utviklet av kulturavdelingen der det er en begrenset næringskompetanse. En forutsetning for å søke om fylkeskommunale midler er en 50 % finansiering av utviklingsprosjekter. Dette synes å være for mye å risikere, særlig for kunstnere. 72

73 Samtidig har en i Buskerud også gjort noen positive erfaringer med Handlingsplanen. De har kartlagt kulturnæringene i fylket og fått tydeliggjort noen av utfordringene næringen står ovenfor. Det er etablert et festivalnettverk i fylket som samarbeider og deler kunnskap. Samtidig er det i Buskerud fylkeskommune etablert et samarbeid mellom avdeling for Kultur og Næring der en i stedet for å rullere Handlingsplan for kultur og næring heller vil inngå i en helhetstenking i den regionale næringsplanen. Problemstillinger og alternativer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har igangsatt arbeidet med en felles regional plan for innovasjon og nyskaping for Hovedstadsregionen. Hensikten er å utvikle helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hovedstadsregionen og som bidrar til koordinering, rolledeling og samordning mellom alle aktørene på regionalt og lokalt nivå. En regional plan for innovasjon og nyskaping skal også gi et oppdatert grunnlag for prioritering av bruken av de offentlige virkemidlene på sektoren. 11. juni 2013 ble det avholdt et oppstartsmøte der en lang rekke aktører var invitert. Her ble grunnlaget for denne regionale planen presentert. Formålet er å erstatte den nåværende næringsutviklingsdelen i fylkesplanen med en regional plan for nyskaping og innovasjon. Temaer for planarbeidet er innovasjon, entreprenørskap, internasjonal profilering, organisasjon og samordning. Denne planen skulle omfatte 4 til 6 næringer der kultur skal være en av disse. På denne måten vil kultur få en sentral plass i det videre arbeidet med denne planen. En kan opprettholde ambisjonen om å lage en egen handlings- og strategiplan for kultur og næring i Akershus, slik det kommer til uttrykk i den vedtatte Handlingsplan for KPP. Men tatt i betraktning at det pågår arbeid med en ny plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus der kultur skal ha en sentral plass, er det trolig hensiktsmessig at kultur og næring integreres i den planen. Kulturdepartementet har sammen med Nærings- og Handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utviklet en ny handlingsplan for kultur og næring «Fra gründer til kulturbedrift». Denne planen gir en oversikt over kulturnæringens rammevilkår og utviklingstrekk og ikke minst en relativt detaljert tiltaksliste. Av aktuelle tiltak kan nevnes justering av kulturpolitikken slik at kunstnere skal kunne leve av egen kunst, etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, oppdatere statistikk om kulturnæringens betydning for norsk økonomi, fortsette satsing på kultur og næring gjennom de regionale VRI-programmene, etablere kulturnæringssatsning i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge. Med denne handlingsplanen har regjeringen gjennom et samarbeid mellom tre departementer ambisjon om å bidra til utvikling av kultur og næring i hele landet. Statistikk viser at verdiskapingen i kulturnæringene er størst i Oslo og Akershus. Fylkesrådmannens anbefalinger Kultur og næring vil være et sentralt utviklingsområde i hovedstadsregionen i fremtiden. Både nasjonale planverk og internasjonale satsinger, særlig i EU, tyder på det. Det er derfor viktig for Akershus fylkeskommune å delta i denne utviklingen i samarbeid og relasjon til aktører både i kultur- og næringsliv. Med bakgrunn i det arbeidet som pågår med en egen Plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus, der kultur skal ha en sentral plass, anbefaler fylkesrådmannen at det videre arbeidet med kultur og næring integreres i denne planen. 73

74 På bakgrunn av denne utviklingen og med de erfaringer en har gjort i Buskerud mener fylkesrådmannen at det ikke er formålstjenlig å sette i gang arbeidet med en egen handlings- og strategiplan for kultur og næring Akershus. Oslo, 7. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal 74

75 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 51/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Statusrapport for fylkeskommunalt miljøfond og prioriteringer framover Innstilling 1. Saken tas til orientering. 2. Det fremmes ny sak i løpet av høsten som redegjør helhetlig for forvaltningen av miljøfondet. Sammendrag Denne sak gir en foreløpig statusoppdatering av Akershus fylkeskommunes miljøfond. Fylkestinget opprettet ved behandling av økonomiplan 11. desember 2008 miljøfondet. Miljøfondet skulle brukes i fylkeskommunens arbeid med konkrete klimatiltak. Relevante prosjekter kan være hurtigere utfasing av oljekjeler ved de videregående skolene og å bidra til pilotprosjekter i forhold til karbonnøytralt drivstoff. I vedtaket heter det videre at Akershus fylkeskommune intensiverer sitt arbeid med klima og miljøspørsmål, og er i ferd med å realisere målet om å bli et foregangsfylke innenfor disse utfordrende områdene. Det betones ønske om å feie for egen dør. Fylkeskommunalt miljøfond ble operativt etter politisk behandling i 2009 med kr. 32,4 mill., og fikk påfyll med kr. 25 mill. i Det er fattet to fylkestingsvedtak om bruk av midler for første påfyll av fondet, (sak 54/09) og (sak 5/10). Nye midler ble tilført i vedtak (sak 67/11). Fylkesrådmannen har for øvrig igangsatt en gjennomgang av forvaltningen av miljøfondet og vil senere i høst legge frem en politisk sak som tydeliggjør rutiner for tildeling, prioritering og politisk forankring av aktiviteten på dette området. Saksutredning Ladeinfrastruktur for elbil 75

76 Samlet status for fylkeskommunens satsing på ladeinfrastruktur for elbiler gjennom miljøfondet er allerede blitt behandlet i egen sak (36/13), «Infrastruktur for ladbare biler i Akershus» i hovedutvalgsmøte av 5. juni Det vises også til relatert tiltak «Lavutslippsbiler i egen virksomhet» lenger ned i denne sak. Prosjekt Ladepunkter i samarbeid med kommunene. Miljøfondet Status Satt av til samarbeid med regionene og kommuner om økt etablering av offentlige ladepunkter med vekt på offentlige bygg. Ladepunkter tilskudd Tilskuddsordning (åpen og til egne VGSer) er nå avsluttet etter at tilsagn for sum er gitt. Evt midler som ikke blir brukt, kan brukes i samarbeid med kommuner. Forv. resultat: over 200 ladepunkter. Hurtiglading Midler satt av for tilskudd til etablering av hurtigladere, 7 tilsagn er gitt. Rest. midler (0,6 mill. kr) satt av til evt. samarbeid med taxinæringen om hurtigladere. Vedtak fra saken; Fylkeskommunens ønsker en videre satsing på ladeinfrastruktur i tett samarbeid med Akershus-kommunene. Eksisterende midler i miljøfondet øremerket ladepunkter på 1,6 mill. kr, gjøres søkbart tilgjengelige for regioner eller kommuner etter dialog. Kommuner gis mulighet til å søke om en samlet sum penger, forutsatt et spleiselag og en plan for utbygging av ladepunkter. Det er stor ulikhet i behov blant våre kommuner og det vurderes som hensiktsmessig at den videre satsingen utgår fra de enkelte kommunenes behov. Et prioritert aspekt fremover for fylkeskommunens satsing bør være å bidra til overgang til ny teknologisk standard og fokusere på økt kapasitet og sikkerhet ved lading. Utbygging med støtte fra fylkeskommunen bør derfor ha krav om å følge standarden «Type 2, Mode 3». Dette bør også være fylkeskommunens anbefaling til de som etablerer normalladepunkter i vår region. I første runde anses det ikke som nødvendig å oppgradere eksisterende normalladepunkter med Schuko-kontakt (vanlig stikkontakt) til Type 2. For å sikre tilgang til hurtigladere for alle biler på markedet bør hurtigladestasjoner som etableres tilby både Chademo- og CCS-løsning. Fremover er det forventet at flere kommuner går over til elbiler i egen bilflåte. Eksempel er Oppegård kommune, som anskaffet 29 elbiler til hjemmehjelp, hvor fylkeskommunen har gitt tilskudd til etablering av ladeinfrastruktur. Innenfor Infragreen-prosjektet er dette et prioritert tema. Et annet tema som kommer stadig sterkere er interesse fra taxi-næringen. Fylkeskommunen er i dialog med flere aktører som vurderer muligheten for å ta i bruk elbiler som taxi. Blant prosjektene fylkeskommunen allerede er involvert i er utvikling av lading for taxi-elbil ved Gardermoen flyplass. Økt bruk av elbil i flåtedrift, sammen med teknologisk standard for ladekontakten vil trolig føre til et mer utberedt behov for ladere med 22 kw. Dette tillater forholdsvis rask lading, men kostnaden for ladestasjonene blir vesentlig redusert sammenlignet med tradisjonell hurtiglading. 76

77 Midler som gjenstår i prosjektet (se sak 36/13): 1,6 mill. kr + 0,6 mill. kr (forventes å bli bruk iht prosjektplan). Deponiprosjekt Til prosjektet «Deponiprosjekt» ble det i første behandling av miljøfondet satt av 1 mill. kr og i andre vedtak 3 mill. kr. I Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen blir tiltak for å redusere metanutslipp fra deponier vurdert som det mest kost-effektive klimatiltaket for avfallssektoren. Nedlagte deponier slipper ut betydelige mengder metan. Utslipp fra deponier går ned over tid og kostnadseffektiviteten er derfor høy ved rask tiltaksgjennomføring. Responsen på midler til forsering av tiltak var meget positiv og viste til et stort behov, hvor tiltak kan gi direkte effekt for reduksjon av utslipp. Oppfølgende vedtak om midler i andre behandling av miljøfondet ble fokusert på ytterligere reduksjon av metangassutslipp, metanoksidasjonsdekke og overgang til energiproduksjon isteden for fakling hvor restgass brennes for å ikke gi utslipp av metangass. De som ikke fikk tilskudd i første runde ble også oppfordret til å søke på nytt. Det er blitt etablert et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å iverksette oppgradering av deponier og med mål om redusere metangassutslipp. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bistått med faglig kompetanse og vurdert tiltakseffekt for omsøkte tilskudd i prosjektet. På grunn av stor interesse er det på bakgrunn av søknadene blitt gitt tilsagn for alle avsatte midler i miljøfondet, totalt 4 mill. kr. Utbetaling og rapportering skjer fortløpende etter at tiltak er gjennomført. Alle midlene i prosjektet er brukt. Det vil fortsatt være et behov for intensivering av tiltak for å redusere metan-lekkasje fra eksisterende deponier. Det er også ventet en økt interesse for produksjon av biogass. I Akershus pågår et arbeid med mål om å utvikle biogassanlegget i Nes kommune etter mønster fra EnergiParken på Lillestrøm. Energilandet Rånåsfoss I første behandling av miljøfondet ble det satt av kr som bistand til konseptutvikling av Energilandet på Rånåsfoss. Akershus Energi har lenge drevet undervisning på det gamle kraftverket på Rånåsfoss. Energilandet Rånåsfoss var en utvidelse av konseptet til en bredere og dypere satsing på energi og klima, med Kunnskapsbyen Lillestrøm som prosjekteier. For å sikre høy faglig kvalitet og relevant faglig innhold, har prosjektet trukket inn fagkompetanse fra Nasjonalt senteret for naturfag. Prosjektet er nå avsluttet og ansvar for evt. oppfølging ligger hos Akershus Energi. Alle midlene i prosjektet er brukt. 77

78 Oljefri.no I første behandling av miljøfondet ble det satt av kr som bistand til utvikling av en nasjonal plattform for nettsiden oljefri.no. Norges Naturvernforbund, med tilskudd fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Miljøverndepartementet og Klif (nå Miljødirektoratet), har utviklet nettstedet oljefri.no som gir informasjon og mulighet til netthandel av bioenergiløsninger til erstatning for oppvarming med olje og el. I kommuner der prosjektet er startet opp, kan eiere av boliger og større bygg bestille tilbud på klimavennlig oppvarming, energisjekk og fjerning av oljetank fra godkjente tilbydere. Alle tilbyderne i oljefri.no har vært gjennom en utvelgelsesprosess der Naturvernforbundet har undersøkt at firmaene har grei økonomi, at de har gode referanser fra tidligere utførte jobber, at de benytter produkter tilpasset norske forhold og at de har kunnskap om produktene de installerer. Ansvar for oppfølging og tilknytning til kommuner ligger hos Naturvernforbundet. Alle midlene i prosjektet er brukt. Hydrogenbuss-prosjektet I behandling av restmidler til miljøfondet (sak 5/10, 18. februar 2010) ble det satt av 15 mill. kr til Ruters hydrogenbussprosjekt. Tilskudd er utbetalt og Ruter har nå 5 hydrogenbusser i trafikk. Det vises til egne saker i hovedutvalg og fylkesting for mer informasjon om prosjektet, herunder sak 5/12 «Status for fylkeskommunens hydrogensatsing» behandlet i hovedutvalget 1. februar Det er politisk vedtatt at det skal legges frem en sak om hydrogenstrategien mellom Akershus og Oslo høsten 2013, som også vil omfatte bussaktiviteter. Alle midlene i prosjektet er brukt. Klimaplan, tiltak uspesifisert I behandling av restmidler til miljøfondet (sak 5/10, 18. februar 2010) ble kr satt av til uspesifiserte tiltak for å styrke gjennomføring av klima- og energiplanen. På grunn av stor interesse for tilskudd til pilotprosjekt for utprøving av LED-lys til vei ble midlene overført til prosjektet «Veilys LED». Alle midlene i prosjektet er brukt. Veilys LED I andre behandling av miljøfondet ble det satt av 2 mill. kr til en tilskuddsordning for gjennomføring av pilotprosjekter med LED-lys som veilys. 78

79 Etter stor interesse fra flere kommuner ble det etablert en tilskuddsordning for å gi støtte til å dekke noe av merkostnaden for innføring av LED-lys til vei. Denne teknologien er i rask utvikling og pilotprosjekter gir oss og våre kommuner en mulighet til å lære teknologien og kunne måle effekter av en overgang til LED. Det er stort behov for økt kunnskap om både direkte (redusert energibruk) og indirekte (redusert vedlikehold) effektene. Responsen på tilskudd var meget positiv og miljøfondet er blitt brukt til å støtte pilotprosjekter i Fet, Enebakk, Nittedal, Rælingen, Sørum, og Aurskog-Høland kommune. Utbetaling og rapportering skjer fortløpende etter at tiltak er gjennomført. Alle midlene i prosjektet er brukt. Grønt tak Galleri Oslo I andre behandling av miljøfondet ble det satt av 1 mill. kr til etablering av et grønt tak på Galleri Oslo. Midler som gjenstår i prosjektet: 1 mill. kr. Sammen med en arkitektstudent ble Galleri Oslo i 2010 brukt som case i en mastergrad som tok for seg muligheten til å anlegge et grønt tak. Resultatet viste at det er gode muligheter til flere alternative forslag til utforming. Det ble gjennomført et intern-seminar om grønne tak hvor ønsket fra mange ansatte om å gå videre med etablering av et slikt tak ble lagt frem. Vedtak i miljøfondet for tildeling av midler bygget på to viktige aspekter; - At det var mulig å gjennomføre etablering innenfor gitte rammer (økonomisk, byggeteknisk, bygglov etc.) og, - At det var interesse og aksept blant andre eiere/leietakere av Galleri Oslo. Fremgangsplanen etter økonomisk sikring av prosjektet var å legge frem en sak for eiergruppen av Galleri Oslo for å informere om mulighetene, sondere interesse og be om et vedtak på gjennomføring. Prosjektet har ikke blitt prioritert og fylkesrådmannen vil komme tilbake med en ny vurdering og eventuell omprioritering av tiltaket. ENØK-fond Akershus I andre behandling av miljøfondet ble det satt av 2 mill. kr til en regional satsing på økt energiøkonomisering i samarbeid med Akershus-kommunene. Fondsmidler til energiøkonomiserende tiltak sees i sammenheng med «Energispareprosjektet» men er tenkt rettet mot en større målgruppe enn kommunal bygningsmasse. Det avventes innspill fra Kunnskapsbyen Lillestrøm om oppfølging av mulighetsstudie for et regionalt energikontor (behandlet i hovedutvalget 5. desember 2012). Tiltak er foreløpig ikke igangsatt. Med utgangspunkt i mange av de innspill som er kommet skal midler i miljøfondet anvendes til oppfølging og igangsetting av enøk-prosjekter i samarbeid med kommunene i Akershus. Et prioritert tiltak som er løftet fra flere kommuner er muligheten å tilby privatpersoner energirådgiving, særlig med utgangspunkt i en web-basert løsning. Det er stort ønske om å ta i 79

80 bruk Energiportalen, eller evt. lignende løsninger. Som første delprosjekt lager fylkeskommunen nå et tilbud ovenfor kommuner om en deling av lisenskostnader for slik webportal. I tillegg vil det følges opp med en rekke lignende tiltak. I denne «pakken» av verktøy og tiltak inngår også tilrettelegging for innsamling av energistatistikk. Behov for statistikk for å kunne følge opp med tiltak er ofte pekt på som helt sentralt. Videre prosjekt utvikles i samarbeid med Analysestaben i fylkeskommunen som også kan bidra med statistikkverktøyet Nesstar. Som et resultat av mulighetsstudien om et regionalt energikontor pågår det i flere kommuner et arbeid både lokalt og delregionalt for å se på en videre satsing for økt energisparing. Et eksempel er kommunene Sørum, Fet og Aurskog-Høland. Det er store forskjeller i behov mellom ulike kommuner, men her vil fylkeskommunen kunne bidra til betydelig redusert energibruk i både kommunal bygningsmasse og i boliger for privatpersoner. Midler som gjenstår i prosjektet: 2 mill. kr (forventes å bli bruk iht. prosjektplan) Energispareprosjekt I andre behandling av miljøfondet ble det satt av 2 mill. kr til etablering av et energispareprosjekt for Akershus-kommunene. Energisparing i kommunal bygningsmasse har fortsatt meget stort potensial. Det finnes energispareordninger som garanterer både innspart energi, og økonomisk gevinst. Etter interesse fra kommuner er det i miljøfondet blitt initiert et interkommunalt samarbeidsprosjekt om energisparing. Deltakerne i prosjektet samarbeider om en søknad til Enova og muliggjør forenkling av anbudsog forhandlingsprosess. Kommunene tar selv ansvar over egen bygningmasse og identifisering av tiltak i egen kommune. Akershus fylkeskommune dekker prosesskostnadene (fram til signert kontrakt) og konsulent som bistår med utforming av samarbeid, kontrakt, søknad om støtte og anbud til entreprenører. Tiltaket har meget stor potensiale for utslippskutt fra kommunal bygningsmasse. Støtten sikrer prosess og oppstart, når prosjektet er etablert med avtaler for deltakerkommunene, sikrer tiltak i seg selv tilbakebetaling av investering til kommunene. Fase 1 av prosjektet med mål om å informere alle kommuner om mulighet til tiltak og få respons på interesse har tatt vesentlig lenger tid enn forventet. Nå er det imidlertid en økende interesse og flere kommuner som ønsker konkret igangsetting av energispareprogrammer og bruk av energisparekontrakt (EPC) som løsning. Som fase 2 i prosjektet blir det nå laget et offentlig anbud for å tilby slik tjeneste fra fylkeskommunen. På grunn av den økende interessen forventes prosjektet gjennomført etter planen. Som en del i kunnskapsheving om barrierer for økt energisparing i kommunal bygningsmasse er fylkeskommunen også med som partner i et forskningsprosjekt om EPC i kommunal 80

81 bygningsmasse. Prosjektet ESPARR gjennomføres av CICERO2, med kr i støtte fra Akershus fylkeskommune. Prosjektstøtten fra fylkeskommunen bidrar til at det nå gjennomføres case studier i flere Akershus-kommuner. Bymiljøetaten i Oslo kommune, Enova, Obos mfl. er andre støttespillere i prosjektet. Sluttrapport fra prosjektet forventes i løpet av Midler som gjenstår i prosjektet: 1,5 mill. kr (forventes å bli brukt iht. prosjektplan) Lavutslippsbiler egen virksomhet I andre behandling av miljøfondet ble det satt av kr.1 mill. til et pilotprosjekt med tilgang til elbil for tjenestereiser for sentraladministrasjonen (ansatte og folkevalgte) på Galleri Oslo. Med mål om å redusere fossile tjenestereiser legges det til rette for ansatte å bruke elbil for tjenestereiser i regionen (behandlet i egen sak (sak 67/12) i hovedutvalget 17. oktober 2012). Miljøfondet dekker et prøveprosjekt over 3 år, som evalueres med sikte på avklaring av en evt. permanent ordning for tjenestereiser i fylkeskommunen. Prosjektet omfatter to elbiler, ladeinfrastruktur, bestillingssystem, service og vedlikehold, og rapporteringssystem om bruk av bilene. Bakgrunnen til pilotprosjektet er kartlegging av det transportarbeid fylkeskommunen genererer i egen virksomhet, og bruken av privat bil i tjenesten, behandlet av hovedutvalget for plan, næring og miljø (sak 26/12) 2. mai Det utarbeides nå et anbud for innkjøp og opplegg for opplæring. Det er også avklart med Europark om etablering av ladepunkter i garasjen, samt reservering av parkeringsplasser for bilene. I avtale med Europark har fylkeskommunen også fått aksept for etablering av ytterligere 4 parkeringsplasser med ladepunkter i garasjen, som tilbud ovenfor ansatte og besøkere som bruker privat elbil. De to elbilene til fylkeskommunen forventes å være på plass i løpet av høsten Hovedutvalgets vedtak etter behandling av sak 67/12; Fylkesrådmannen anskaffer (leie, leasing eller innkjøp) to el-biler til tjenestebruk i administrasjonen. Bilene finansieres gjennom avsatte midler i miljøfondet/redusert benyttelse av kjøregodtgjørelse. Fylkesrådmannen utarbeider en ordning for bruk, drift og vedlikehold av bilene til tjenestebruk. Dette inkluderer reserverte parkeringsplasser med lademulighet. Også dette finansieres gjennom avsatte midler i miljøfondet. Hovedutvalget ber administrasjonen følge opp erfaringer fra bruken av slike biler i tjenesten og forutsetter at resultatene innarbeides i det årlige klimaregnskapet for transportarbeidet fylkeskommunen genererer. Regnskap og erfaringer fra bruken legges til grunn for å vurdere eventuell videreføring

82 Midler som gjenstår i prosjektet: 1 mill. kr (forventes å bli bruk iht. prosjektplan) Stasjonær energi I første behandling av miljøfondet, inkl. behandling av restmidler sak 5/10, ble det satt av 14,7 mill. kr til energiomlegging ved videregående skoler. I behandling av midler det det tilført ekstra 9,4 mill. kr til overgang til biobrensel ved Nesbru og Eikeli vgs, og overgang til fjernvarme ved Rud og Stabekk vgs. Med føringer for miljøfondet om å styrke konkrete klimatiltak og ønske om å «feie for egen dør» er energiomlegging til bioenergi ved egen virksomhet blitt prioritert i tildeling av midler i miljøfondet. Ansvar for gjennomføring og oppfølging av midler til egen virksomhet i miljøfondet ligger hos Eiendomsforetaket (tidligere avdeling for Bygg og eiendom) i Akershus fylkeskommune. Alle midlene i prosjektet er brukt. Det er signalisert interesse fra AFK Eiendom om videre satsing på energireduserende tiltak i egen bygningsmasse. Dette gjelder både oppgradering av eksisterende bygg og ved nybygg. En videre satsing bør sees i sammenheng med livsløpsanalyse også av byggemateriale, for eksempel bruk av massiv-tre. Fylkesrådmannens anbefalinger Miljøfondet gir Akershus fylkeskommune en direkte mulighet til å påvirke utviklingen mot et mer miljøvennlig lavutslippssamfunn i Akershus. Ifølge tidligere fylkestingsvedtak skal tiltak i miljøfondet ha en direkte utslippsreduserende effekt. Miljøfondet sender følgelig et viktig signal til Akershus-kommuner, innbyggere og andre fylkeskommuner om at overgang fra fossil energibruk til miljøvennlige alternativ er prioritert i fylkeskommunen. Denne orienteringssaken vil bli fulgt opp med en egen sak når fylkesrådmannens gjennomgang av miljøfondet som beskrevet innledningsvis er foretatt i løpet av høsten. I denne saken vil det bl.a. bli tydeliggjort hvor mye midler som er anvendt totalt siden oppstarten, vurdering av behov for tydeligere politiske føringer eller prioriteringer, forholdet mellom fondet og fylkeskommunale virksomheter/andre virksomheter. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Daniel Molin Vedlegg: Utrykte vedlegg: 82

83 83

84 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø viser til vannområdenes rapportering hvor det fremgår at vannforskriftens mål om god miljøtilstand ikke vil kunne nås innen 2015 med gjeldende ressursinnsats. Som prosessmyndighet vil fylkeskommunen bidra til best mulig oversikt og rapportering om progresjon og måloppnåelse for sine vannområder. 2. Hovedutvalget ber sektormyndighetene styrke sin innsats gjennom økte ressurser, sterkere virkemidler og mer målrettede tiltak, slik at vannområdene Pura og Leira-Nitelva kan nå vannforskriftens mål for planperiode Hovedutvalget slutter seg til vedtaket i styringsgruppa for Glomma vannregion og tar for øvrig Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 til orientering. Sammendrag Formålet med saken er å gi hovedutvalg for plan, næring og miljø en orientering om handlingsplan for 2013 og årsrapport for 2012 knyttet til de vannområdene og vassdragene som er med i første planperiode i Glomma vannregion, samt styringsgruppens behandling. Videre gir saken innsikt i prosess og progresjon for Pura og Leiravassdraget, som fylkeskommunen har prosessansvar for. Det er behov for ekstra innsats for å skaffe oversikt over Leiravassdragets progresjon og måloppnåelse, og for at Pura skal nå sin forpliktelse om at tre vannforekomster når vannforskriftens mål innen Handlingsprogrammet gir en oversikt over tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 2013 og status for tiltak som pågår eller ikke er startet opp. Rapporteringen gir en oversikt over hvilke tiltak som er igangsatt i 2012 og akkumulerte kostnader fordelt på tiltaksområder. Tiltakene er basert på forvaltningsplanen for planperiode 1, som redegjør for miljømål og nødvendige miljøtiltak som må gjennomføres i vannregionen for å nå vanndirektivets mål om god miljøtilstand innen utgangen av Videre gjennomgår dokumentet aktivitetsnivået og utfordringer i vannregionen. 84

85 Saksutredning Handlingsprogrammet 2013 og årsrapport 2012 for planperiode 1 i Glomma vannregion ble behandlet av styringsgruppen for Vannregion Glomma , og legges deretter fram for fylkeskommunene i vannregionen. Handlingsprogram og årsrapport foreligger i ett dokument som er vedlagt denne saken. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere gjennomføringen av tiltak og oppfølging av gjeldende planer. Vannregionens styringsgruppe gjorde følgende vedtak: «Styringsgruppe for vannregion Glommas vedtak 24. mai 2013: 1. Styringsgruppen for Vannregion Glomma slutter seg til Handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma, og tar årsrapporten for 2012 til orientering. 2. Styringsgruppen viser til vurderingene i saksframlegget og vil i tillegg vektlegge behovet for flom- og erosjonssikring.» Handlingsprogrammet med årsrapport gir (vedlegg 3) en skjematisk oversikt over sektormyndigheters og kommuners 2013-tiltak for de 8 vannområdene/delområdene i planperiode 1 (fordelt på tiltaksområder). Årsrapporteringen er ført inn i samme vedleggsskjema og viser status for gjennomføring av tiltak vedtatt i tidligere handlingsplaner/program (om de er gjennomført, pågår eller ikke startet opp). Det framgår av vannområde-rapporteringen at tiltaksgjennomføring gjennomgående tar lengre tid enn planlagt, og at effekten av mange av tiltakene ikke lar seg dokumentere, ikke er beregnet eller at effekten er uteblitt. Fordi tiltakenes effekt i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. I kapittel 2 er det gitt en oppsummering av hovedtrekk i handlingsplanene fordelt på tiltaksområdene jordbruk, kommunalt avløp, spredt avløp, forsuring, vassdragstiltak, miljøgifter og andre tiltak. Videre gir dokumentet resultatene fra tiltaksrapporteringen til sentrale myndigheter høsten 2012 (ESA-rapporteringen). ESA-rapporteringen viser at en del av de planlagte tiltakene ikke er iverksatt. Utfordringer er omtalt i kap. 4, samhandling og prosesser i vannregionen i kap. 5. I 2013 er det arbeidet for å øke sektormyndighetenes involvering i vannforvaltningen, særlig i arbeidet med tiltaksanalysene. Kap. 3 gir en regional oversikt over kostnader (pr. tiltaksområde) for gjennomførte og planlagte tiltak samt kostnadsestimater for planperiode 1, mens vedlegg 1 gir tilsvarende oversikt for hvert vannområde/vassdrag. Handlingsprogram med årsrapportering bygger på tiltaksprogrammet til gjeldende forvaltningsplan for Glomma vannregion, og på vannområdenes handlingsplaner og tiltaksanalyser. Handlingsprogrammet er forvaltningsplanens handlingsdel som rulleres årlig i tråd med plan- og bygningsloven. Forvaltningsplanen gjelder for perioden , da vannforskriftens mål om god miljøtilstand skal være nådd for alle vannforekomster som forvaltningsplanen ikke har gitt unntak for. Bakgrunn og saksopplysninger Ansvarsforhold i vannregionen Vannforskriften legger opp til flernivåstyring, partnerskap og medvirkning. Dette er fulgt opp gjennom den valgte organisering og ansvarsfordeling mellom aktørene i vannregionen. I denne første planperioden er Akershus fylkeskommune prosessmyndighet kun for vassdraget Leira (Leira-Nitelva vannområde) og Pura vannområde (Bunnefjorden med vassdrag). For planperiode 1 har vannregionmyndigheten delegert prosessmyndighet til fem av vannregionens fylkeskommuner. Denne myndigheten innebærer ifølge vannforskriften at Akershus fylkeskommune på vegne av vannregionmyndigheten «i nødvendig utstrekning gir rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet» i de to vannområdene, og «legger til rette for at arbeidet skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister». 85

86 Akershus fylkeskommune følger samtidig arbeidet i de to planperiode 1-vannområdene Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget) og Haldenvassdraget, med Østfold fylkeskommune som prosessmyndighet, og er politisk representert i begge vannområdeutvalg. De to er blant tre nasjonalt prioriterte vannområder som får tilskudd til miljøforbedringer over statsbudsjettet, og fikk i 2012 i alt 6,5 mill. kr. For 2013 er Haldenvassdraget forespeilet samme beløp, mens Morsa må vente en moderat nedgang. Fylkeskommunen har et godt samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som er vannfaglig myndighet i Akershus (miljøvernavdelingen) og samtidig sektormyndighet (landbruks og forurensning). Som fagmyndighet har Fylkesmannen ansvar for karakterisering, klassifisering og planlegging av overvåkning, og bistår vannområdene ved tiltaksanalyse og utarbeiding av tiltaksplaner. Vannregionutvalget som vannregionens øverste beslutningsmyndighet. Det ledes av vannregionmyndigheten og består av berørte fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, kommuner og sektormyndigheter. Vannregionmyndigheten (Østfold fylkeskommune) har ansvaret for å koordinere virksomheten og delegere ansvar i vannregionen, samt holde de lovpålagte tidsfrister. I Glomma vannregion møter vannregionutvalget en gang årlig, sammen med regional referansegruppe av private og allmenne brukerinteresser samt rettighetshavere. Vannregionutvalget opprettet i 2010 en styringsgruppe som består av én politisk representant for de 7 fylkeskommunene med betydelig areal i vannregionen (Østfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag). Styringsgruppa innstiller og rapporterer til vannregionutvalget, og ledes av vannregionmyndigheten. Styringsgruppa har mandat til å gjennomføre de forskriftsfestede oppgavene på vegne av utvalget. Vannregionmyndigheten har inndelt vannregionen i 13 vannområder og ett prosjektområde (felles med Vest-Viken vannregion), hvorav altså 8 vannområder/delområder deltar i planperiode 1. Hvert vannområdeutvalg har fått ansvar for å gjennomføre tiltaksanalyse med tiltaksoversikt for sitt vannområde, og å planlegge og koordinere tiltak samt rapportere om progresjon. Progresjon og måloppnåelse for Leira og Pura Som det framgår av tabellene over tiltakskostnader (tab 4.1 og vedlegg 1) er det i planperiode 1 for de 8 vannområdene/vassdragene avsatt langt mindre til drift og investeringer i perioden enn kostnadsbehovet som er beregnet i tiltaksanalyser. Vannforskriften krever at alle tiltak skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt; dermed skulle planperiode 1-tiltakene i de 8 vannområdene/vassdragene vært iverksatt innen første halvår i år (idet forvaltningsplanen ble godkjent av regjeringen våren 2010). Handlingsplanene viser at aktivitetsnivået i vannområdene i 2013 vil være omtrent på samme nivå som i 2012, mens det fra 2011 til 2012 var en aktivitetsøkning. Dette gjelder også for jordbrukstiltak og miljøgifter i Leira og Pura, samt for forsuring i Leira. Når det gjelder kommunale avløp og avløp fra spredt bebyggelse ligger den planlagte aktiviteten for Pura i 2013 godt over gjennomsnittet for Det samme gjelder for kommunalt avløp i Leira, hvor det felles renseanlegget mellom Gjerdrum, Sørum og Fet har prosjektstart i år. Når det gjelder tiltak for å redusere utslipp fra spredt bebyggelse, mangler Leiras handlingsplan kostnadsoversikt. Et biotoptiltak igangsatt 2012 i Leira vil bli videreført. Både for Leira og Pura ligger investeringer og driftstilskudd for de viktige tiltaksområdene jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse langt under beregnet behov. Pura-kommunene har gjort betydelige investeringer i kommunalt avløp, men ligger likevel på etterskudd med 182 mill. kr. i 86

87 henhold til vannområdets behovsanslag. Leira-Nitelva vannområde rapporterer om små investeringer når det gjelder kommunalt avløp i Leiras nedbørfelt. Et felles renseanlegg for Gjerdrum, Sørum og Fet vil imidlertid bidra med betydelige investeringer fra i år. Av handlingsplanen til Pura framgår at de planlagte tiltakene er gjennomført (3) eller pågår (36). Seks av Leiras planlagte tiltak er fortsatt ikke startet, to er gjennomført, mens 42 pågår. Ifølge gjeldende forvaltningsplan (tab 17) har Pura utsatt frist for 17 av sine 20 vannforekomster. Det er altså bare 3 vannforekomster som skal ha god miljøtilstand etter vannforskriften innen utgangen av 2015, de øvrige har frist til Pura rapporterer imidlertid at bare 2 forekomster ligger an til å oppfylle 2015-målet. Videre rapporteres at 3 vannforekomster har hatt en utvikling i feil retning i perioden Av de 37 vannforekomstene i Leiras nedbørfelt har forvaltningsplanen gitt (6 års) utsettelse for 15. Dermed skal 22 vannforekomster nå vannforskriftens mål i løpet av Det er imidlertid ikke mulig å vurdere status for måloppnåelse ut fra Leiras rapportering. Fylkesrådmannens anbefalinger Foreliggende sammenstilling av handlingsprogram og årsrapport gir en god mulighet til å vurdere oppfølging av mål og planer. Vannregionens forvaltningsplan av 2010 gjennomgår tilstand og mål for vannforekomstene i vannforskriftens første planperiode og beskriver hva som må gjøres for å nå forskriftens mål om god miljøtilstand innen utgangen av Ifølge forskriften skal alle nødvendige tiltak være operative innen første halvår Forvaltningsplanen angir dessuten hvilke vannforekomster som har utsatt frist (til 2021). ESA-rapporteringen viser at en del av tiltakene i vannområdene ikke er iverksatt, og vannområdenes rapportering viser at tilstrekkelige ressurser ikke er satt inn. Disse rapportene viser at tiltaksgjennomføringen gjennomgående tar lengre tid enn planlagt. Det er uheldig og en svakhet at effekten av mange tiltak ikke lar seg dokumentere, at effekten uteblir og/eller at den ikke er beregnet. Fordi tiltakenes effekt i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. Fylkesrådmannens vurderinger bygger derfor på erfaringer med tempo og gjennomføringsgrad i vannområdenes arbeid, samt planlagte og akkumulerte kostnader. De fleste vannområdene har i tillegg utfordringer knyttet til miljøgifter, men ettersom det ikke er lagt inn kostnadsoverslag i tiltaksprogrammet, blir dette ikke vurdert. Akershus fylkeskommune er prosessmyndighet for to av de åtte vannområdene/vassdragene i planperiode 1, med oppgave å tilrettelegge for at arbeidet skjer faglig forsvarlig og innen fastsatte frister. De to, Leiravassdraget og Pura vannområde består til sammen av 57 vannforekomster, hvorav 25 har frist ut 2015 med å nå vannforskriftens miljømål. Rapporteringen fra Pura viser et vannområde med god oversikt, hvor 2 av 3 vannforekomster med frist 2015 vil nå målet uten ekstra innsats. Her bør det i samråd med vannområdeutvalget og vurderes samarbeid om ekstra tiltak i 2014 for å sikre måloppnåelse i tråd med forvaltningsplanen. Leira-Nitelva vannområde har i sin rapportering gitt ufullstendig oversikt over sin progresjon og måloppnåelse i Leira. Som prosessmyndighet er det derfor viktig at fylkeskommunen setter inn innsats for å bidra til at vannområdet skaffer seg tilstrekkelig oversikt. Deretter må det i 2013 i samråd med vannområdet gjøres en behovsvurdering for om mulig å sikre full måloppnåelse. Det er gledelig at kommunene i Pura har økt sin innsats for å oppgradere kommunale avløp og avløp fra spredt bebyggelse, selv om tiltaksnivået ligger under vannområdets behovsanslag. 87

88 Videre vil samarbeidet mellom Gjerdrum, Sørum og Fet gi et viktig bidrag til at vannforekomster med målfrist 2021 vil kunne nå vannforskriftens mål. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes opp. Det haster med å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Det må settes inn sterkere virkemidler og tiltak, spesielt innen jordbruk. Staten bør samtidig bidra med langt større midler til tiltaksrettet overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal oppfylles. Vannregionens styringsgruppe påpeker behovet for bedre flom- og erosjonssikring. Dette er en aktuell problemstilling både for Leira og for Pura, og fylkesrådmannen slutter seg derfor til styringsgruppens vurdering. Forøvrig tar fylkesrådmannen til orientering handlingsprogrammet for 2013 samt årsmeldingen for Saksbehandler: Anja Winger Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma 88

89 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma Innstilling 1. Hovedutvalget plan, næring og miljø, slutter seg til styringsgruppa for vannregion Glomma sin behandling av Handlingsprogrammet Hovedutvalget tar årsrapporten for 2012 til orientering. 3. Hovedutvalget viser til vurderingene i saksframlegget og vil i tillegg vektlegge behovet for flom- og erosjonssikring. Sammendrag Handlingsprogrammet 2013 og årsrapport 2012 er et felles saksfremlegg for alle fylkeskommunene i vannregion Glomma. Handlingsprogrammet gir en oversikt over tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 2013 og status for tiltak som pågår eller ikke er startet opp. Årsrapporten gir en oversikt over hvilke tiltak som har blitt igangsatt i Tiltakene er basert på forvaltningsplanen 1 som redegjør for miljømål og nødvendige miljøtiltak som må gjennomføres i vannregionen for å nå vanndirektivets mål om god miljøtilstand innen utgangen av Videre beskriver handlingsprogrammet aktivitetsnivået i regionen, de utfordringer vannregionen har med å få tilstrekkelig med resurser til å gjennomføre planlagte tiltak og med å kunne måle effekt av igangsatte tiltak. Saksutredning Handlingsprogrammet 2013 og årsrapport 2012 for vannregion Glomma legges fram for fylkeskommunene i vannregionen juni/august og behandles i styringsgruppen for Vannregion Glomma 24. mai Følgende ble vedtatt av styringsgruppa 24. mai 2013: Styringsgruppe for vannregion Glommas vedtak 24. mai 2013: 3. Styringsgruppen for vannregion Glomma slutter seg til Handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma, og tar årsrapporter for 2012 til orientering. 4. Styringsgruppen viser til vurderingene i saksframlegget og vil i tillegg vektlegge behovet for flom- og erosjonssikring. 1 Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010.

90 Handlingsprogrammet for vannregion Glomma 2013 er forvaltningsplanens 1 handlingsdel og bygger på tiltaksprogrammet 1 til gjeldende forvaltningsplan for vannregion Glomma. Handlingsprogrammet gir en oversikt over prioriterte tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 2013 Årsrapporten viser status for gjennomføring av tiltak i vedtatt tiltaksprogram i Vannregionmyndigheten i Glomma utarbeider årlige handlingsprogram og årsrapporter, og har derfor god oversikt over tiltaksgjennomføringen i vannregionen. Handlingsprogrammet 2013 og årsrapporten for 2012 er i år slått sammen til et dokument. Vi mener at dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere gjennomføringen av tiltak og oppfølging av gjeldende planer. I det kombinerte handlingsprogrammet med årsrapport, gis det en oversikt over kostnadene for tiltakene pr. tiltaksområde på vannområde og vannregionnivå. Dokumentet gir også en beskrivelse av utfordringer som må håndteres dersom miljømålene skal nås. Dokumentet omfatter de åtte vannområdene eller delvannområdene som inngår i forvaltningsplanen. To av disse åtte vannområdene/ delvannområdene, Leira og PURA (Bunnefjorden med vassdrag), ligger i Akershus De to vannområdene Morsa (Vannsjø-Hobølvassdraget) og Haldenvassdraget (med hovedareal i Østfold) er blant de tre nasjonalt prioriterte vassdragene som får midler over statsbudsjettet til miljøforbedringer. Samlet sett fikk Morsa og Haldenvassdraget tilsammen 6.5 mill. kr i Haldenvassdraget er forespeilt det samme beløpet i 2013 som i fjor, mens for Morsa er det forespeilte beløpet noe lavere (2. mill. kr.) Bakgrunn og saksopplysninger Handlingsprogrammet og årsrapporten gir en oversikt over tiltak som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 2013 og status for tiltakene, om de er gjennomført, pågår eller ikke startet opp. Disse er beskrevet i handlingsplanene for det enkelte vannområde eller vassdrag. I kapittel 2 er det gitt en oppsummering av hovedtrekkene i handlingsplanene fordelt på tiltaksområdene jordbruk, kommunalt avløp, spredt avløp, forsuring, vassdragstiltak, miljøgifter og andre tiltak. Videre gir dokumentet også resultatene fra tiltaksrapporteringen til sentrale myndigheter høsten 2012 (ESA-rapporteringen). Samhandlingen i vannregionen er omtalt i kapittel 5. Tiltakskostnadene for gjennomførte og planlagte tiltak for perioden er synliggjort for både vannregion- og vannområde. Vannområdene har i vekslende grad beregnet hva det vil koste å gjennomføre tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet. Kostnadstallene kan allikevel gi oss en indikasjon på hvor stor andel av de planlagte tiltakene som er gjennomført. Vannforskriften krever at tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt. Vi ser at vi har utfordringer med å komme i mål med det i vannregionen, jf. kapittel 3. Handlingsprogrammet gir også en beskrivelse av samhandling og prosesser i vannregionen og aktiviteter i Vannforskriften legger opp til flernivåstyring, partnerskap og medvirkning. Dette er fulgt opp gjennom den valgte organisering og ansvarsfordeling mellom aktørene i vannregionen. I 2013 er det arbeidet for å øke sektormyndighetenes involvering i vannforvaltningen, særlig i forhold til tiltaksanalysene. Fylkesrådmannens anbefalinger Forvaltningsplanen redegjør for tilstand og mål i vannforekomstene og beskriver hva som må 90

91 gjøres for å nå vanndirektivets mål om god miljøtilstand innen utgangen av Det er behov for å se handlingsprogrammet og årsrapporten i sammenheng for å kunne vurdere oppfølging av mål og planer. Handlingsplanene viser at aktivitetsnivået i vannområdene i 2013 vil være omtrent på samme nivå som i Fra 2011 til 2012 hadde vi en aktivitetsøkning. Det hadde vi også hatt behov for i år. Ifølge vannforskriften skal alle nødvendige tiltak være igangsatt ved årsskifte 2013/2014. ESA-rapporteringen viser at en del av tiltakene ikke er iverksatt og de øvrige rapporteringene viser at tilstrekkelige ressurser ikke er satt inn. Som det framgår av vannområdenes rapporteringer, tar tiltaksgjennomføringen gjennomgående lengre tid enn planlagt. Det er også uheldig og en svakhet at effekten av mange av tiltakene ikke lar seg dokumentere, at effekten uteblir og/eller at den ikke er beregnet. Fordi tiltakenes effekt i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. Våre vurderinger bygger derfor på erfaringer med tempo og gjennomføringsgrad i vannområdenes arbeid, samt planlagte og akkumulerte kostnader. De fleste vannområdene har i tillegg utfordringer i forhold til miljøgifter, men det er ikke lagt inn noe kostnadsoverslag i tiltaksprogrammet, og dette kan derfor heller ikke vurderes her. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes betydelig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Det må settes inn atskillige sterkere virkemidler og tiltak, spesielt innenfor jordbruk. Staten bør i tiden framover bidra med langt større midler til tiltaksrettet overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal opp oppfylles. Fylkesrådmannen anbefaler at Handlingsprogrammet for 2013 vedtas slik det foreligger med de prioriteringene som vannområdene har gjort og at årsrapporten for 2012 tas til orientering. I tillegg bør behovet for flom- og erosjonssikring vekltegges. Sted, dato Leder Saksbehandler: Anja Winger Vedlegg 1 Handlingsprogram 2013 og årsrapport 2012 for Vannregion Glomma 91

92 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 147/13 Fylkesutvalg /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg Parkeringspolitikk i Bærum kommune - uttalelse til høringsforslag Innstilling 1. Fylkesutvalget mener Bærum kommune har gjennomført et godt grunnlagsarbeid for utforming av en helhetlig parkeringspolitikk, og vil berømme kommunen for å løfte frem parkeringsløsninger som et viktig arbeidsområde. 2. Det er i dag fremkommelighetsproblemer for buss på store deler av fylkesveinettet i Bærum. Fylkesutvalget mener gode grep i parkeringspolitikken kan bidra til en reduksjon i veitrafikken til fordel for kollektivtransport, gange og sykkel, og at parkeringstiltak er et virkemiddel som kan gi rask effekt. 3. Til de konkrete temaer Bærum ber om innspill på, vil fylkeskommunen, i tråd med Bærum kommunes egne innspill, anbefale at kommunen vurderer: - restriksjoner på parkering for kommunens egne ansatte i sentrumsområdene. - kommunale parkeringshus i Sandvika kombinert med en aktiv kommunal rolle i parkeringspolitikken. - aktiv bruk av prisstruktur, blant annet for å lede trafikk vekk fra sentrale byrom og inn i parkeringshus. - restriktive parkeringsnormer for næringsbebyggelse. - moderat brukerbetaling av innfartsparkering for å finansiere drift- og unngå at bil erstatter gange- og sykkel på korte reiser. I tillegg anbefaler fylkeskommunen at Bærum kommune også vurderer: - restriksjoner for arbeidsplassparkering for kommunale bygg utenfor sentrumsområdene. - et system med faste P-normer for nærings- og forretningsbebyggelse i sentrumsområdene kombinert med frikjøpsordning - innfartsparkering og annen parkering i sammenheng i de største sentra (Sandvika, Bekkestua, Lysaker). - normer for boligparkering i sentrumsområder som ikke stimulerer til økt bilhold. 1 Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010.

93 Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling 4. Fylkesutvalget mener Bærum kommune har gjennomført et godt grunnlagsarbeid for utforming av en helhetlig parkeringspolitikk, og vil berømme kommunen for å løfte frem parkeringsløsninger som et viktig arbeidsområde. 5. Det er i dag fremkommelighetsproblemer for buss på store deler av fylkesveinettet i Bærum. Fylkesutvalget mener gode grep i parkeringspolitikken kan bidra til en reduksjon i veitrafikken til fordel for kollektivtransport, gange og sykkel, og at parkeringstiltak er et virkemiddel som kan gi rask effekt. 6. Til de konkrete temaer Bærum ber om innspill på, vil fylkeskommunen, i tråd med Bærum kommunes egne innspill, anbefale at kommunen vurderer: - restriksjoner på parkering for kommunens egne ansatte i sentrumsområdene. - kommunale parkeringshus i Sandvika kombinert med en aktiv kommunal rolle i parkeringspolitikken. - aktiv bruk av prisstruktur, blant annet for å lede trafikk vekk fra sentrale byrom og inn i parkeringshus. - restriktive parkeringsnormer for næringsbebyggelse. - moderat brukerbetaling av innfartsparkering for å finansiere drift- og unngå at bil erstatter gange- og sykkel på korte reiser. I tillegg anbefaler fylkeskommunen at Bærum kommune også vurderer: - restriksjoner for arbeidsplassparkering for kommunale bygg utenfor sentrumsområdene. - et system med faste P-normer for nærings- og forretningsbebyggelse i sentrumsområdene kombinert med frikjøpsordning - innfartsparkering og annen parkering i sammenheng i de største sentra (Sandvika, Bekkestua, Lysaker). - normer for boligparkering i sentrumsområder som ikke stimulerer til økt bilhold. Utvalgets behandling: Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) foreslo å utsette saken og la hovedutvalgene for plan, næring & miljø og samferdsel forut for fylkesutvalgets behandling. Votering: Jegstads utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og sendes tilbake til hovedutvalgene for plan, næring & miljø og samferdsel til uttalelse, før saken behandles i fylkesutvalget. 93

94 Sammendrag Bærum kommune har utarbeidet et forslag til parkeringspolitikk som nå er sendt på høring. Akershus fylkeskommune har interesser knyttet til kommunenes parkeringspolitikk gjennom rollen som regional planmyndighet, der bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging er et viktig hensyn å ivareta, og som samferdselsmyndighet. Bærum kommune har bedt om innspill på noen utvalgte temaer vedrørende parkeringspolitikk i sentrumsområdene, innfartsparkering, prisstruktur på ulike parkeringstilbud og parkeringsnormer. Kommunen trekker frem at det kan være ulike mål med parkeringsvirksomheten, både økonomisk avkastning og redusert biltrafikk. Fylkesrådmannen ønsker å trekke frem at parkeringspolitikken også er et relevant virkemiddel for å utvikle gode bymiljøer. Byer og tettsteder har begrenset kapasitet for biltrafikk, og ettersom byene vokser er det behov for mer rom for gående, syklende og busstrafikk. Fylkesrådmannen mener det er viktig og hensiktsmessig, slik kommunen foreslår, å begrense parkeringstilbudet for offentlig ansatte i sentrumsområdene, på lik linje som det gis begrenset parkeringstilgang for private virksomheter. Fylkesrådmannen mener for øvrig parkeringstilbudet også bør begrenses for private og offentlige virksomheter utenfor sentrumsområdene. Det er bygget innfartsparkeringsplasser ved alle jernbanestasjonene i Bærum, og ved nesten alle holdeplasser langs Østerås- og Kolsåsbanen. Kapasiteten er sprengt, og det er ikke ledig plass for å bygge flere plasser som overflateparkering. Hovedutvalg for samferdsel fattet i møte i juni 2013 vedtak om at de gis tilslutning til å åpne for moderat brukerbetaling for å dekke kostnader til drift og begrense at innfartsparkering for bil erstatter bruk av sykkel og gange på korte avstander. Fylkesutvalget har tidligere, bl.a. ved uttalelse til planprogrammet for Bærum kommuneplan i møte , fattet vedtak om at parkeringsregulerende tiltak generelt, og parkeringsrestriksjoner spesielt, kan være egnet virkemiddel for å begrense bruk av biltransport til fordel for økt andel kollektivreisende. Fylkesutvalget mente videre at gjeldende parkeringsnorm for Bærum kommune tillater en for høy parkeringsdekning, særlig for kontorog forretningsbebyggelse, og anbefalte kommunen å innskjerpe den generelle parkeringsnormen. I det vedtatte planprogrammet har kommunen skrevet at reviderte parkeringsbestemmelser vil bli lagt inn som del av bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Fylkesrådmannen mener at det vil være styringsmessige fordeler hvis kommunen inntar en sentral rolle i parkeringsmarkedet, noe som også understøttes av de utredningene Bærum kommune har lagt frem. Kommunen vil da enklere kunne legge til rette for sambruk av parkeringskapasitet, og samtidig gi gode og likeverdige tilbud for både næringslivet og befolkningen for øvrig. Bakgrunn og saksopplysninger Bærum kommune har utarbeidet et forslag til parkeringspolitikk som nå er sendt på høring til bl.a. Akershus fylkeskommune. Sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk i Bærum kommune fattet vedtak med tilslutning til at rådmannen i Bærum sender forslaget på høring i møte Det legges opp til at et forslag til fremtidig parkeringspolitikk i Bærum kommune skal legges frem for politisk behandling i kommunen høsten En vedtatt 94

95 parkeringspolitikk skal i neste omgang inngå i grunnlaget for en sak om parkeringsforvaltningen i Bærum, samt legge føringer for revisjon av parkeringsnormer m.m. Akershus fylkeskommune har interesser knyttet til kommunenes parkeringspolitikk som samferdselsmyndighet og gjennom rollen som regional planmyndighet, der bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging er et viktig hensyn å ivareta. Parkeringspolitikken har betydning for viktige regionale interesser, som kollektivtrafikk og by- og tettstedsutvikling. Pr. i dag foreligger det ingen regional parkeringspolitikk som gir tydelige regionale føringer for parkeringsforvaltningen. Problemstillinger og alternativer I saksfremlegget til høringsforslaget til kommunens parkeringspolitikk, som ble behandlet i sektorutvalg for miljø, klima og kommunalteknikk , fremla rådmannen noen problemstillinger det særlig ønskes innspill til. Dette går hovedsakelig på følgende: - Sentrumsområdene Bør det føres en restriktiv parkeringspolitikk for offentlige arbeidsparkeringsplasser i Sandvika og i øvrige kollektivknutepunkt? Bør kommuneadministrasjonen gå foran, slik at kommunens egen ansatte får ytterligere restriksjoner i parkeringstilbudet, samt evt. brukerbetaling? Vil et nytt kommunalt parkeringshus i Sandvika bidra til et mer samordnet og fremtidsrettet parkeringstilbud? - Innfartsparkering Er brukerbetaling et godt virkemiddel for å få en samfunnsmessig god utnyttelse av anleggene og for å finansiere tilbudet? - Prisstruktur Kan følgende bidra til at kommunens parkeringspolitiske målsettinger nås: Høy pris og kort parkeringstid for gateparkering i Sandvika og andre sentrumsområder. Lavere pris og lengre parkeringstid i parkeringshusene enn på gateplan. Lavest pris og ingen betaling på utfartsparkering. - Parkeringsnorm Kan følgende bidra til at kommunens parkeringspolitiske og øvrige målsettinger nås: Bolig: Normen bør være en minimumsnorm som sikrer tilstrekkelig med parkeringsplasser for beboere og besøkende. Kontor: Normen bør være en maksimumsnorm som begrenser arbeidstakernes muligheter for å benytte egen bil. Forretning: Normen bør sikre tilstrekkelig parkering for besøkende. Bærum kommunes parkeringsnormer vurderes nærmere i kommuneplanarbeidet. - Bærum kommunes rolle i parkeringsmarkedet Er kommunalt eierskap i parkeringsanlegg et godt virkemiddel for å sikre at parkeringsstyring kan benyttes for å oppnå målsettinger i miljø-, nærings- og samferdselspolitikken? Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger Generelt Parkeringspolitikk er et omfattende tema, og nye perspektiver har kommet til de siste ti årene, blant annet som følge av pågående byutvikling og lovendringer. Gjennom veitrafikkloven og 95

96 plan- og bygningsloven er kommunene tillagt betydelig myndighet og handlingsrom for utøvelse av parkeringspolitikk innenfor sitt område. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har en målsetting, nedfelt bl.a. i planprogrammet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Plansamarbeidet) og Oslopakke 3, om å løse befolkningsveksten i regionen med lavest mulig økning i biltransport, slik at trafikkveksten kan tas med gåing, sykling og kollektivtransport. Parkeringspolitikken er i denne sammenheng viktig, blant annet fordi den kan gi ønsket effekt på relativt kort sikt. Eksempelvis har Oslo kommunes restriktive parkeringsnormer for arbeidsplasser i sentrum de siste 20 årene medvirket til de høye kollektivandelene i dag for arbeidsreiser til og fra Oslo sentrum. Bærum er, i likhet med de fleste andre kommuner i Akershus, inne i en periode med urbanisering og tettstedsutvikling. Bærum er den kommunen i Akershus som ligger tettest på Oslo sentrum, og som har de største fremkommelighetsproblemer i veisystemet. Dagens parkeringsnormer åpner langt på vei for en høy parkeringsdekning, og er tilpasset en situasjon hvor det var bedre fremkommelighet for biltrafikken enn i dag. Fylkesrådmannen berømmer Bærum kommune for å ta initiativ til en grundig utredning og drøfting av parkeringspolitikken før langsiktige strategier fastsettes. Mange av de utfordringene knyttet til parkering som Bærum møter i dag, vil også andre kommuner møte i nær fremtid. Det arbeidet Bærum kommune utfører nå, vil komme andre kommuner i regionen til nytte. Mål med parkeringsvirksomheten Kommunen trekker frem at det kan være ulike mål med parkeringsvirksomheten, både økonomisk avkastning og redusert biltrafikk. Fylkesrådmannen ønsker å trekke frem at parkeringspolitikken også er et relevant virkemiddel for å utvikle gode bymiljøer, herunder gode vilkår for handel- og servicevirksomhet. Behovet for parkeringspolitikk er nært knyttet til behovet for og ønsker om en mer urban og miljøvennlig arealpolitikk. Parkeringstilbud for ulike virksomheter i og utenfor sentrumsområdene Kommunen ber spesielt om innspill knyttet til parkeringsplasser for offentlige ansatte i sentrumsområdene, samt organisering av parkeringstilbudet i sentrumsområdene. Fylkesrådmannen mener det er viktig og hensiktsmessig, slik kommunen foreslår, å begrense parkeringstilbudet for offentlig ansatte i sentrumsområdene, på lik linje som det gis begrenset parkeringstilgang for private virksomheter. Fylkesrådmannen mener for øvrig parkeringstilbudet også bør begrenses for private og offentlige virksomheter utenfor sentrumsområdene. Utenfor sentrumsområdene Det er tiltakende fremkommelighetsproblemer for buss og annen nyttetrafikk på fylkesveinettet i hele Bærum. Derfor er det et selvstendig poeng å ha en begrenset parkeringskapasitet ved skoler og andre arbeidsplasser utenfor sentrum hvor bilandelen for arbeidsreiser i dag er meget høy. Kollektivtilbudet på tvers i Bærum er ikke like godt som i Oslo, men det blir gradvis styrket når etterspørselen øker. Parkeringstilbudet ved skoler, barnehager, sykehjem o.l. utgjør i dag en stor andel av parkeringskapasiteten rundt om i kommunene. Erfaringsmessig vil en del av de som i dag kjører bil til arbeid, velge gåing, sykling eller kollektivtrafikk dersom det innføres en moderat parkeringsavgift ved arbeidsplasser. Antall kommunale arbeidsplasser vokser omtrent i takt med befolkningsutviklingen. I Bærum kan dette medføre betydelige trafikkproblemer hvis ikke kommunen tar et langsiktig grep i parkeringspolitikken. 96

97 Tilsvarende vil gjelde for kontorbygg og andre arbeidsintensive virksomheter i privat regi som etableres utenfor sentrumsområdene. Et forhold av betydning i den sammenheng er at kontorbedrifter kan velge å lokalisere seg utenfor gode kollektivpunkter/knutepunkter dersom det åpnes for en bedre parkeringsdekning utenfor sentrumsområdene. Fylkesrådmannen mener en slik utvikling vil være uheldig i forhold til målet om en samordnet areal- og transportplanlegging. I sentrumsområdene Byer og tettsteder har begrenset kapasitet for biltrafikk, og ettersom byene vokser er det behov for mer rom for gående, syklende og busstrafikk. I Oslo sentrum har dette ført til at man i dag har kommet i en situasjon hvor det ikke er nevneverdig restkapasitet, og nye kontorbygg tildeles en beskjeden parkeringskvote som dekker kun ca. 3 % av arbeidsplassene, rundt ti ganger så strengt som eksempelvis gjeldende parkeringsnorm for kontorbebyggelse i Sandvika. Det å regulere større offentlige parkeringsanlegg, slik Bærum kommune trekker frem gjennom tanken om et nytt parkeringshus i Sandvika vest, kan være en hensiktsmessig tilnærming til parkeringsutfordringene i sentrumsområdene. Parkeringstilgangen vil da ikke eksklusivt bli knyttet til den enkelte kontorbedrift, forretning eller det enkelte kommunale bygg. Det samlede parkeringsvolumet kan da på lang sikt tilpasses byens tålegrense, og stilles til rådighet for alle på likeverdige vilkår. Det har da heller ingen betydning for ansatte i private eller offentlige virksomheter om deres bygg er kommet til i en tidlig eller sen fase av byens utvikling. I rapporten fra AsplanViak «Bærum kommunes parkeringspolicy (2013)» er det gitt en god redegjørelse for hvordan parkeringsnormer og reguleringsplaner, sammen med utbyggingsavtaler og frikjøpsordning, kan innrettes for å finansiere og gjennomføre en slik politikk. Det kommer her frem at bruk av frikjøpsordning for å understøtte en ordning med kommunale parkeringshus ikke kan kombineres med maksimumsnormer for parkering, fordi det da ikke er hjemmel for å kreve private vederlag for å bygge felles parkeringsanlegg. Fylkesrådmannen mener det i utgangspunktet har mindre betydning om slike parkeringshus driftes av et privat eller et offentlig parkeringsselskap, så lenge kommunen har styring med utleiebetingelser, åpningstider m.m. Et parkeringshus som betjener så vel arbeidsplasser som handels- og serviceformål kan gi effektiv sambruk med høy utnyttelse over døgnet og uken. Innfartsparkering Det er bygget innfartsparkeringsplasser ved alle jernbanestasjonene i Bærum, og ved nesten alle holdeplasser langs Østerås- og Kolsåsbanen. Kapasiteten er sprengt, og det er ikke ledig plass for å bygge flere plasser som overflateparkering. Eventuell økning av kapasiteten må skje ved å bygge parkeringshus eller parkeringskjellere, som antageligvis vil koste minimum kr pr. plass, og som i tillegg vil være kostbare å drifte. Fylkesrådmannen har kartlagt bruken av mange av dagens parkeringsanlegg. En betydelig andel av brukerne bor i rimelig gåavstand til stasjonene, eller har alternativt busstilbud i gåavstand fra egen bolig. I en sak om innfartsparkering for Hovedutvalget for samferdsel i juni 2013, ble det fattet slikt vedtak: «Det legges ikke lenger til grunn å bruke prisregulering som et virkemiddel for senere oppfylling av plassene, men det åpnes for moderat brukerbetaling for å dekke kostnader til drift og begrense at innfartsparkering for bil erstatter bruk av sykkel og gange på korte avstander». I byer og større tettsteder i Bærum bør innfartsparkering baseres på vilkår som er tilpasset prisnivået for øvrig parkering. Det er ikke hensiktsmessig å operere med mye lavere satser for innfartsparkering enn andre former for parkering i sentrum. Vi har tydeligst sett resultater av dette i Ski sentrum, hvor det i dag (med månedskort på toget, det rimeligste kr 630,-) koster 50 kr per måned å parkere, mens ansatte i Ski kommune er henvist til å betale 70 kr per dag på kommunale parkeringsplasser. Undersøkelser kan tyde på at en del av de som arbeider i Ski sentrum skaffer seg pendler-parkeringsoblat for å kunne benytte innfartsparkeringen. 97

98 I sentrumsområder som Lysaker, Sandvika og Bekkestua er det mer fremtidsrettet om parkering for buss- og togreisende løses gjennom et generelt parkeringstilbud, som for eksempel det foreslåtte parkeringshuset i Sandvika vest, eller som i dag i parkeringshuset ved stasjonen (som i liten grad er reservert for pendlere). Fylkesrådmannen mener generelt antall parkeringsplasser i byene bør begrenses, og at de parkeringsplassene som bygges bør brukes i flest mulig timer i løpet av døgnet og uken, slik at samfunnet oppnår best mulig nytte av kostbare parkeringsanlegg og bruk av knappe sentrumsarealer. Prisstruktur Prisstrukturen har stor betydning for hvordan parkeringsanlegg blir utnyttet. Før kommunene eventuelt får myndighet til å fastsette vilkår for prisregulering av private parkeringsanlegg, jf. forslag til ny parkeringslov, er handlingsrommet begrenset til parkeringsplasser regulert til offentlig parkering. Fylkesrådmannen slutter seg til Bærum kommunes forslag om at gateparkering i en by bør være mer kostbart, og mer rettet inn mot korte ærend, enn parkering i parkeringshus o.l.. Gateparkering bør ha en begrenset funksjon, fordi det kan bli behov for å fjerne den for å gi rom for gående, syklende og grønne byrom. Det er godt dokumentert at rimelig kantsteinsparkering fører til lav turnover og unødig mye «lete-kjøring» for å finne billige parkeringsplasser. Se f.eks. studier gjort av professor Donald Shoup ved University of California «The high cost of free parking», eller hans illustrerende undervisningsfilm: Parkering som et knapt «by-gode» reguleres trolig mest effektivt av et markedsbasert prissystem hvor kunden betaler for den tida bilen står parkert, og for parkeringsplassens sentralitet og tilgjengelighet. En bil som står stille er ikke til ulempe for byen hvis det er mange ledige parkeringsplasser. Derfor kan det være aktuelt med lavere betaling om kvelden/natten når det er lav etterspørsel. I en by som Sandvika kan det også være aktuelt å differensiere avgiftene, slik at det generelt oppmuntres til langtidsparkering i de minst sentrale delene av sentrum. Sandvika er i dag delt mellom en vestside med mange offentlig tilgjengelige parkeringsplasser med privat regulering, og en østside hvor det planlegges parkeringshus med offentlig regulering av plassene. Byen kan være tjent med størst mulig samordning av takstsystem. Dette kan i dag bare skje gjennom frivillig ordning. Med eventuell innføring av ny parkeringslov kan kommunen mer direkte styre mot et samordnet takstsystem for alle offentlig tilgjengelige plasser i sentrum. Lavest pris for utfartsparkering følger av et prinsipp om å ta høyest pris der etterspørselen, og arealknappheten, er størst. Om utfartsparkering bør være gratis, vil avhengige av etterspørselen, og om kommunen ønsker å stimulere til gåing og sykling til idrettsanlegg, sjø- og markaområder. Det foregår i dag mye bilkjøring i forbindelse med slike aktiviteter. Med en lav eller moderat avgift kan bilbruken bli redusert til fordel for gange og sykkel. Parkeringsnorm Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å begrense bruk av bil til fordel for kollektivtransport, gange og sykkel. Begrensning i parkeringsdekning sikres gjerne gjennom fastsettelse av parkeringsnorm. Fylkesutvalget behandlet sak 155/12; Bærum kommune - Kommuneplanen uttalelse til varsel om planoppstart og planprogram til offentlig ettersyn i møte , og fattet bl.a. følgende vedtak: 98

99 «Fylkesutvalget mener parkeringsregulerende tiltak generelt, og parkeringsrestriksjoner spesielt, kan være egnet virkemiddel for å begrense bruk av biltransport til fordel for økt andel kollektivreisende. Fylkesutvalget mener gjeldende parkeringsnorm for Bærum kommune tillater en for høy parkeringsdekning, særlig for kontor- og forretningsbebyggelse, og anbefaler kommunen å innskjerpe den generelle parkeringsnormen. Fylkesutvalget mener videre at innarbeiding av parkeringsnormen i kommuneplanen vil styrke normen som styringsverktøy, og kan bedre kommunens mulighet til å utøve en aktiv parkeringspolitikk. Fylkesutvalget anbefaler derfor kommunen å innarbeide en ny parkeringsnorm som en del av bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel.» Boligparkering Bærum kommune foreslår å videreføre dagens system basert på minimumsnormer for å sikre at det bygges et tilstrekkelig antall P-plasser for beboere og besøkende. Den historiske begrunnelsen for innføring av minimumsnormer for parkering, inkl. boligparkering, var å sørge for tilstrekkelig parkeringsareal på egen eiendom for å unngå parkering langs veier og i offentlige byrom. Dette hensynet er fortsatt gjeldende, men forholdet kan, særlig i byene, også ivaretas gjennom en streng parkeringsnorm i kombinasjon med håndhevelse av et parkeringsreglement for byen. Dette vil tvinge frem at hver utbygger må sørge for et marked for parkering som balanserer tilbud og etterspørsel. En annen fordel ved slike løsninger er at kostbare parkeringsplasser ikke vil være innbakt i boligprisen. I det største pågående byutviklingsprosjektet i Stockholm; «Norra Djurgårdsstaden» (ca boliger) har kommunen fastsatt en parkeringsnorm på ca. 0,5 plasser pr. bolig (+ 0,012 for carpool-ordning + 0,1 for gjesteparkering) og 0,1 plass pr. studentbolig, samt 2,5 plasser for sykkel pr. bolig (økt fra 1,5 i første fase). Dette er et ambisiøst miljøprosjekt, og ligger nærmere Stockholm sentrum enn Sandvika i forhold til Oslo sentrum, men området har ikke mer urban karakter eller bedre kollektivtilgjengelighet enn Sandvika. (se I et miljøperspektiv er det en fordel å unngå en situasjon hvor fremtidige boligkjøpere tvinges til å betale for kostbare parkeringsplasser når man kjøper bolig, noe strenge minimumsnormer lett kan føre til. Fremtidige urbane innbyggere vil neppe ha samme forhold til bilbruk som vi i dag legger til grunn i arealplanleggingen. Fylkesrådmannen mener derfor at fylkeskommunen bør anbefale at Bærum kommune, i hvert fall knyttet til Sandvika, utreder en mer restriktiv boligparkeringspolitikk enn kun å sørge for at det bygges tilstrekkelig med parkeringsplasser, slik det foreslås i høringsdokumentet. Kontor Maksimumskrav til antall parkeringsplasser ved regulering til kontorformål, slik Bærum foreslår, er innført i flere kommuner det siste tiåret. I flere tilfeller har det vært strid mellom kommuner og statlige myndigheter om hvor streng maksimumsgrense som er nødvendig. Maksimumsnorm er bedre enn en minimumsnorm på steder hvor man skal stimulere andre transportformer enn bilbruk, men som allerede antydet har den en innebygget svakhet som styringsprinsipp. Byens kapasitet for veitrafikk spises gradvis opp slik at det blir behov for stadig strengere normer, noe som går ut over ansatte i sist ankomne bedrifter som vil få meget strenge normer å forholde seg til. I lys av utviklingen med store fremkommelighetsproblemer i veinettet, burde det vært satt strengere krav fra starten, men en slik utvikling er vanskelig å forutse. For å illustrere forskjellen i parkeringsrestriksjoner for kontorbebyggelse i Oslo og Bærum, kan det nevnes at i Bjørvika er det maks én plass pr. 600 m 2 kontor, mens det på Fornebu er maks. én plass pr. 80 m 2. 99

100 Hvis arbeidsplassparkering i en bysituasjon skal løses gjennom allment tilgjengelig fellesanlegg, slik bl.a. Stavanger kommune legger opp til i sitt sentrumsområde, er det, som tidligere nevnt, nødvendig å fastsette en minimumsnorm eller fast parkeringsnorm i kombinasjon med en frikjøpsordning knyttet til offentlige parkeringsanlegg som kommunen tar ansvar for å bygge. Å samle parkering for kontor i færre større parkeringsanlegg i byen, slik Bærum kommune foreslår, gir normalt bedre mulighet for å styre trafikken unna prioriterte gater og byrom, og større mulighet for å etablere P-anlegg med kort atkomst fra overordnet veinett. Fylkesrådmannen mener dette kan være en riktig strategi for utvikling av ny parkeringskapasitet i Sandvika og andre større sentrumsområder. Når arbeidsplassparkering løses gjennom offentlige parkeringsanlegg, oppnår man en mer effektiv styring av bilbruken ved arbeidsreiser, ved at alle ansatte må betale en begrenset parkeringsavgift hver dag. Det gjør at noen velger andre transportløsninger, eller kjører færre dager i uka. Bilbruken reduseres, og parkeringsplasser kan frigjøres for de som har stort behov for å kjøre bil. Det er gjennomført en norsk studie av å innføre betalingsordning for de ansatte i Vegdirektoratet som dokumenterer slike effekter (se TØI-rapport 1225/12 og artikkel i Samferdsel nr. 2/2012). Fylkesrådmannen mener derfor at fylkeskommunen bør anbefale at Bærum kommune utreder et system for arbeidsplassparkering i offentlige parkeringshus, basert på faste parkeringsnormer og frikjøpsordning, og ikke kun et system basert på maksimumsnormer slik det fremgår av høringsdokumentet. Forretning Det å etablere «tilstrekkelig antall parkeringsplasser» betyr ikke nødvendigvis at det må bygges svært mange parkeringsplasser, men at byens parkeringsplasser har god tilgjengelighet på likeverdige vilkår. Det finnes også en grense for hvor mange parkeringsplasser som kan bygges til forretningsformål i en by som Sandvika, blant annet av hensyn til kapasitet i det omkringliggende hovedveisystem. Jo mer urban bebyggelse, dess flere slike handels- og servicereiser vil kunne utføres til fots/sykkel/kollektiv. I en bysituasjon vil de samme argumentene for å organisere parkeringstilbud for kontorer i offentlige fellesanlegg også gjelde for handel/service. Fellesløsninger gir grunnlag for sambruk av parkeringsplasser, og det gir bedre mulighet for å regulere parkeringskapasitet på lang sikt tilpasset byens tålegrense. Bærum vil da unngå å måtte stille urimelig strenge parkeringskrav til de forretninger som kommer om for eksempel 20 år, fordi byens parkeringskapasitet ikke er eksklusivt gitt til de forretningene m.m. som etablerte seg tidlig. Bærum kommunes rolle i parkeringsmarkedet Det følger av de utredningene Bærum kommune har lagt frem, at det kan være fornuftig om kommunen inntar en sentral rolle i parkeringsmarkedet. Kommunen vil da enklere kunne legge til rette for sambruk av parkeringskapasitet, veksle mellom offentlig gateparkering og parkeringshus tilpasset byens fremtidige behov, og kommunen vil kunne sikre gode vilkår for fremtidige bedrifts- og handelsetableringer. En aktiv kommunal rolle i parkeringsmarkedet kan betraktes som en endring av grensen for det offentlige ansvaret for veisystemet, til også å omfatte deler av parkeringsanleggene hvor bilene står parkert. Gjennom parkeringshus regulert til offentlige parkeringsformål kan kommunen oppnå likeverdige og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, samtidig som det gir en god parkeringstilgjengelighet for ansatte og kunder i byen. Slike løsninger innebærer at de samlede investerings- og driftsutgifter kan holdes nede. Næringslivets økonomiske bidrag vil endres fra 100

101 investeringer og drift av egne parkeringsanlegg til å være utbyggingsbidrag til kommunale parkeringsanlegg. Fylkesrådmannen har ikke synspunkter på hvordan kommunen mest effektivt kan organisere eierskap til kommunale parkeringsanlegg. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Njål Nore /Thomas Johansen Vedlegg 1 Høringsutkast til Bærum kommunes parkeringspolitikk 101

102 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 47/13 Hovedutvalg for samferdsel /13 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Innstilling Arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo igangsettes som beskrevet. Sammendrag Fylkestinget vedtok i møte å starte et arbeid med planlegging og utredning av bane til Ahus. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket. I saken presenteres et forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Hensikten med saken er få en politisk godkjenning av det videre arbeidet med prosjektet. Det er etter bestilling fra fylkesordfører i Akershus, byrådslederen i Oslo og ordfører i Lørenskog kommune utarbeidet et notat om videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Notat er utarbeidet i et samarbeid mellom Oslo kommune, Lørenskog kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, RUTER og Akershus fylkeskommune. I notatet foreslås det at det utarbeides en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring. Dette er nødvendig for å gi prosjektet en grundig oppstart som kan få fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet. RUTER får oppdraget med å utarbeide en konseptvalgutredning med en tilhørende kvalitetssikring av utredningen. 1 Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010.

103 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Politiske føringer I møte mellom byrådsleder for byutvikling, fylkesordfører og ordfører i Lørenskog den var det enighet om å starte opp felles planlegging av forlengelse av T-banen fra Ellingsrudåsen til Ahus. Bakgrunnen for dette møtet er begrunnet i Fylkestingets vedtak og avtalen om å prioritere tiltaket i Oslopakke 3. Fylkestingets behandling i møte av sak nr. 78/10 Baner på Nedre Romerike. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Rapport om Baneløsninger på Nedre Romerike tas foreløpig til orientering. 2. Framskynding av banen må sees i sammenheng med Oslopakke 3s utredning om nordøstkorridoren. 3. Fylkeskommunen tar direkte kontakt med Staten, Ahus, Lørenskog kommune og Oslo kommune samt andre relevante aktører for samarbeid. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering. Når forhandlingene er gjennomført sendes saken ut på høring. 4. Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass så fort som mulig. Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging kan vurderes. I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til Det forutsettes at 1,2 mrd. kr dekkes fra annen finansiering. Totalt er baneforlengelsen tidligere beregnet å koste 2,5 mrd. kr (2010). Avtalen ble inngått mellom partene På denne bakgrunn samt rapport «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 og fylkestingets vedtak den om å bygge bane til Ahus, konkluderes det med at alternativ A i rapporten legges til grunn for det videre arbeidet. 103

104 Alternativ A i utredningen «Baneløsninger i Nedre Romerike 2010». Oppfølging av vedtak I møte den , mellom byråd for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog kommune, ble det besluttet å etablere et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Lørenskog kommune om planleggingen av baneforlengelsen. I oppfølgingen av den politiske bestillingen har det vært flere møter mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Lørenskog kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Dialogen har ledet til en anbefaling om å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU), med tilhørende kvalitetssikring 1 (KS1). Det er utarbeidet et notat om planlegging og utredning av Ahusbanen som er grunnlaget for politisk godkjenning i Oslo kommune, Lørenskog kommune og Akershus fylkeskommune (se vedlagt notat). Beskrivelse av oppgaven En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten «Baneløsning Nedre Romerike» foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. Kilde: Finansdepartementets veileder om felles begrepsapparat om KS1. Geografisk avgrensning En konseptvalgutredning innebærer en bred tilnærming, slik at mulighetsrommet for prosjektet kan kartlegges med hensyn til måloppnåelse. Geografisk avgrensning defineres tilsvarende utfra behovet for å se konseptet i en bredere sammenheng enn bare bane til Ahus. 104

105 Studieområdet bør strekke seg fra og med nordre del av Groruddalen til Lørenskog, og må samtidig se på tilknytning til T-banenettet i Oslo og mulige trafikkløsninger til Skedsmo kommune. Underveis i prosessen kan alternative transportløsninger og trasevalg vurderes og evt. forkastes. Det er viktig at det vurderes mulige kollektivløsninger mellom øvre del av Groruddalen mot Ahus og videre mot Skedsmo. Det vil ikke være naturlig å se på løsninger mot Skedsmo som en del av et kollektivtilbud mellom Skedsmo og Oslo, men som en løsning mellom Lillestrøm og omliggende områder og da mot Ahus som et første trinn i en slik utvikling. Utredningen skal omfatte nødvendige arealer for å kunne anlegge T-bane med nødvendige stasjoner og anlegg. Det bør være en forutsetning at løsningsalternativene som utredes skal ha stasjoner ved de lokale knutepunktene og den sterkeste konsentrasjonen av arbeidsplasser og boliger, dvs. på Karihaugen/Visperud, Lørenskog sentrum og Ahus. KVUen må vurdere ulike konsepter på tvers av kommune- og fylkesgrensene, og det anlegges et systemperspektiv for utredningene. Mulige T-banekonsepter må for eksempel ses i sammenheng med utvikling av hele tilbudet på T-banen, og konsepter for buss eller andre typer baneløsninger må vurderes i et perspektiv som blant annet bygger på Ruters trafikkplan for nordøstregionen. Det er også viktig å se på rollefordeling mot tog, slik at det kan oppnås en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede kollektivnettet i området. Kobling mot arealpolitikk i området bør gjøres gjennom de føringer som foreligger i arbeidet med den regionale planen for areal- og transport i Oslo og Akershus. Kommunale arealplaner legges til grunn for utredningen. Kommunene avgjør hvilke planer som skal legges til grunn ved utarbeidingen av konsekvensutredningen. Dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane gjelder for arbeidene med konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikringen av denne (KS1). Saken omfatter ikke overordnede planarbeider i forbindelse med utviklingen av områdene rundt stasjonene og langs traseen. Saken omfatter heller ikke forprosjekt, kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2), detaljprosjektering, regulering og gjennomføring. Hensikten med å utarbeide en KVU Fylkesrevisjonen har tidligere etterlyst KVU i prosjekter av denne størrelsen, noe som Akershus fylkeskommune har sluttet seg til i behandlingen av rapporten 5/2011 «Styring av store samferdselsprosjekter». Det er også praksis i Oslo kommune som tilsier at KVU er nødvendig på et prosjekt av denne størrelsen. Videre vil det gi en bedre kvalitetssikring av forslaget om å bygge en T-bane til Ahus og vil slik sikre en bedre fremdrift av prosjektet både internt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. En KVU vil gi et bedre grunnlag i forhandlinger med staten om nødvendige midler til prosjektet, selv om det i dag ikke foreligger krav fra staten om KVU/KS1 for dette prosjektet. Det er avgjørende for prosjektets framtid at det gjøres et grundig arbeid på dette stadium i prosessen. Det er viktig at prosjektet har en grundig oppstart som får fram alle relevante forhold 105

106 som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Innholdet i en KVU En KVU bør omhandle: 1. Behovsanalyse (prosjektutløsende behov) 2. Strategikapittel (mål for prosjektet) 3. Overordnede krav (krav til prosjekt/tiltak og sammenligningskriterier) 4. Mulighetsstudie 5. Alternativanalyse (utvikling av konsept, vurdering av konsept og anbefaling) 6. Føringer for videre planarbeid I KVUen vil det være viktig å få fram ulike interessenter og deres behov og prioritere de viktigste behovene. Dette skal danne grunnlag for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle. De ulike alternativer som legges fram skal også inneholde et forslag til videre planlegging og prosess. KVUen sendes på høring til berørte myndigheter og interesser. Når KVUen er ferdig skal det utarbeides en kvalitetssikring (KS1) av den, hvor bl.a. kvalitetssikringen av kostnadsestimatene gjennomgås. Kvalitetssikringsrapportene vil måtte gå inn på viktige forutsetninger for å sikre god gjennomføring og oppfølging av prosjektet. I den forbindelse vil det være viktig å se på hvordan en organisatorisk skal forankre styringen og ledelsen av prosjektet. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanene i Oslo kommune og Lørenskog kommune skal traseen sikres som en korridor. I den forbindelse utarbeides et planprogram og konsekvensutredning (KU). Konsekvensutredningen er et grunnlag for videre planarbeid i de aktuelle kommunene. Gjennomføring og framdrift av KVU prosessen Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten Det forutsettes at materialet i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 kan danne grunnlag for KVU-arbeidet og at spesielt temaene situasjonsbeskrivelse, behov, mål, krav og konseptutvikling er relevante for utredningsarbeidet. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Prosessen består av følgende trinn: 1. Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring av dette. 106

107 2. RUTER utarbeider en prosjektplan for en KVU i samarbeid med kommunene som ligger innenfor influensområdet. 3. Det avholdes et oppstartsseminar 4. Utarbeiding av KVU. 5. Rapporten sendes til ekstern KS1 kvalitetssikring av metode, kostnad og konsept. 6. Fylkestinget/Oslo kommune fatter beslutning om valg av konsept og videre planlegging. Utarbeidelsen av konseptvalgutredningen skal følge retningslinjene fra Vegdirektoratet/Jernbaneverket datert november 2006 (versjon 3) og skrivemal fra Vegdirektoratet datert Avklaring av endelig mandat for KVU en gis av Akershus fylkeskommune/oslo kommune på grunnlag av prosjektplanen. Hovedmilepæler Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring Tidspunkt Sept Oppstart Utarbeidelse av prosjektplan Sept Utkast til prosjektplan presenteres for kommunene. Nov Prosjektplan ferdig Des Prosjektplan behandlet/mandat utarbeidet Jan Oppstartsseminar Mars Bestille KS1 Des KVU ferdig Jan KS1 ferdig April 2015 Oversendelse til politisk behandling Mai 2015 Fylkesrådmannens anbefalinger Arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo igangsettes. Erfaringer fra andre store prosjekter viser at en konseptvalgutredning er nødvendig for å avklare grunnlag for videre planlegging av prosjektet. Det er viktig at prosjektet har en grundig oppstart som får fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil 107

108 man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Fylkesrevisjonen har tidligere etterlyst KVU i prosjekter av denne størrelsen, noe som Akershus fylkeskommune har sluttet seg til i behandlingen av rapporten 5/2011 «Styring av store samferdselsprosjekter». Det er også praksis i Oslo kommune som tilsier at KVU er nødvendig på et prosjekt av denne størrelsen. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 mill. kr (inklusive personalkostander for personell som blir dedikert prosjektet). I økonomiplan for Akershus fylkeskommune er det i programområde 7 under planleggingsmidler avsatt tilstrekkelige midler til å dekke utredningskostnadene. Ruter har ansvaret for å gjennomføre arbeidet med en KVU. Oppdragsgiver for arbeidet med konseptvalgutredningen er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Notatet om utredning og planlegging av Ahusbanen skal 3. september behandles av byrådene for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog. Fylkesrådmannen har ikke kjennskap til konklusjonene fra dette møtet, men velger å sende ut saken nå for å opprettholde fremdriften. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Helene Øvrelid Vedlegg: Notat: Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbane. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Utrykte vedlegg: Fylkestingssak 78/10 sak Baner på Nedre Romerike. 108

109 Notat Til: Byrådsleder for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog kommune Dato: Fra: Etatsdirektøren PBE Oslo kommune og rådmannen i Lørenskog kommune og fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune. Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbane. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Innhold 1. Bakgrunn og hensikt Føringer og avgrensinger Beskrivelse av oppgaven Gjennomføring og framdrift av KVU prosessen Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma/Indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 2010.

110 1. Bakgrunn og hensikt Dette notatet er et svar på bestilling fra fylkesordfører i Akershus, ordfører Lørenskog og byråd for byutvikling i Oslo kommune. Hensikten med notatet er å presentere et forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Det foreliggende dokumentet er utarbeidet i et samarbeid mellom Oslo kommune, Lørenskog kommune, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Arbeidet med å se på mulig T-baneløsninger fram til Ahus har pågått i mange år. Oslo Sporveier utarbeidet en rapport i august 2000 for å se på mulig forlengelse av Furusetbanen til Lørenskog. Rapporten konkluderte med at banen i første rekke burde forlenges til Lørenskog sentrum ved bussterminalen. Traseforslaget gikk om Rasta. I forbindelse med Oslopakke 2 ble det utarbeidet en forstudie datert november Forstudien anbefalte å gå videre i utredningsarbeidet ved å se nærmere på bl.a. kombibaneløsning, bussløsning og utviklingen av Lørenskog sentrum. Kombibanealternativet har senere blitt forkastet av Jernbaneverket. Akershus fylkeskommune har utarbeidet en mulighetsstudie datert mai Rapporten så på en rekke løsninger og konkluderte med at en forlengelse av Furusetbanen via Visperud/Karihaugen og Lørenskog sentrum fram til Ahus kommer best ut. Akershus fylkeskommunes (AFK) har besluttet å starte opp planarbeidet med forlengelse av Furusetbanen til Ahus. Fylkestinget fattet i møte den vedtak om at banen skal bygges til Ahus og at fylkeskommunen skal kontakte Staten, Ahus, Lørenskog kommune og Oslo kommune samt andre relevante aktører for samarbeid. Dette ble meddelt Lørenskog kommune (LK) i møte med AFK den samtidig som Lørenskog kommune ble forespurt om prosjektledelse. I møte den , mellom byråd for byutvikling i Oslo kommune (OK), fylkesordfører i AFK og ordfører i LK, ble det besluttet å etablere et samarbeide mellom AFK, OK og LK om planleggingen av baneforlengelsen. 110

111 2. Føringer og avgrensinger Felles mål for prosjektet er basert på målene i Oslopakke 3. Bakgrunn og føringer I møte mellom byrådsleder for byutvikling, fylkesordfører og ordfører i Lørenskog den ble man enige om å starte opp felles planlegging av forlengelse av T-banen fra Ellingsrudåsen til Ahus. Bakgrunnen for dette møtet er begrunnet i Fylkestinget vedtak og avtalen om å prioritere tiltaket i Oslopakke 3. I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til Det forutsettes at 1.2 milliarder dekkes fra annen finansiering. Totalt er baneforlengelsen beregnet å koste 2,5 milliarder kr (2010). Avtalen ble inngått mellom partene På denne bakgrunn samt rapport «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 og fylkestingets vedtak den om å bygge bane til Ahus, konkluderes det med at alternativ A legges til grunn for det videre arbeidet. 111

112 Geografisk avgrensning I oppfølgingen av den politiske bestillingen har det vært flere møter mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Lørenskog kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Dialogen har ledet til en anbefaling om å utarbeide en Konseptvalgutredning(KVU), med tilhørende kvalitetssikring 1 (KS1). Dette for å ha en grundig dokumentasjon som grunnlag for valg av løsninger i det videre planarbeidet. En KVU innebærer en bred tilnærming slik at mulighetsrommet for prosjektet kan kartlegges med hensyn til måloppnåelse. Geografisk avgrensning defineres tilsvarende utfra behovet for å se konseptet i en bredere sammenheng enn bare bane til Ahus. Studieområdet bør strekke seg fra og med nordre del av Groruddalen til Lørenskog, og må samtidig se på tilknytning til T-banenettet i Oslo og mulige trafikkløsninger til Skedsmo kommune. Underveis i prosessen kan alternative transportløsninger og trasevalg vurderes og evt. forkastes. Det er viktig at det vurderes mulige kollektivløsninger mellom øvre del av Groruddalen mot Ahus og videre mot Skedsmo. Det vil ikke være naturlig å se på løsninger mot Skedsmo som en del av et kollektivtilbud mellom Skedsmo og Oslo, men som en løsning mellom Lillestrøm og omliggende områder og da mot Ahus som et første trinn i en slik utvikling. Utredningen skal omfatte nødvendige arealer for å kunne anlegge T-bane med nødvendige stasjoner og anlegg. Det bør være en forutsetning at løsningsalternativene som utredes skal ha stasjoner ved de lokale knutepunktene og den sterkeste konsentrasjonen av arbeidsplasser og boliger, dvs. på Karihaugen/Visperud, Lørenskog sentrum og Ahus. KVU en må vurdere ulike konsepter på tvers av kommune- og fylkesgrensene, og det anlegges et systemperspektiv for utredningene. Mulige T-banekonsepter må for eksempel ses i sammenheng med utvikling av hele tilbudet på T-banen, og konsepter for buss eller andre typer baneløsninger må vurderes i et perspektiv som blant annet bygger på Ruters trafikkplan for nordøstregionen. Det er også viktig å se på rollefordeling mot tog, slik at det kan oppnås en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede kollektivnettet i området. Kobling mot arealpolitikk i området bør gjøres gjennom de føringer som foreligger i arbeidet med den regionale planen for areal- og transport i Oslo og Akershus. Kommunale arealplaner legges til grunn for utredningen. Kommunene avgjør hvilke planer som skal legges til grunn ved utarbeidingen av konsekvensutredningen. 112