MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE 3/15 13/10 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK FORLENGELSE AV SØKNADSPERIODE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/15 13/10 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK FORLENGELSE AV SØKNADSPERIODE 4/15 15/107 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED IDRETTSARRANGEMENT - SEPPALA /15 14/701 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED HUNDELØP-HJERKINN FJELLSTUE-ORKELBOGEN 6/15 15/28 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL (MIDTENGET) FRA 52/10 7/15 14/399 REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, BEHANDLING AV PLANFORSLAG

2 8/15 12/640 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/ OFFENTLIG ETTERSYN FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall skal godkjennes av leder. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 3/15 Sak 3/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK FORLENGELSE AV SØKNADSPERIODE Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/10 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/13 Forvaltningsstyret /15 Forvaltningsstyret Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Specto Norway DA, Holhaugen, 2584 DALHOLEN Nasjonalparkstyret for Dovrefjell, Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Villreinutvalget for Knutshø v/sekretær Håvard Rønning, 7340 OPPDAL Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø v/sekretær Tore Rødseth Ulvund, ulvund@gmail.com Andre dokumenter i saken: 1. HØRINGSUTTALELSE TIL SØKNAD OM BRUK AV SNØSCOOTER I FORBINDELSE MED EN FILMPRODUKSJON OM VILLREIN I NORGE, datert SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert VEDR.SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert DISPENSASJON MOTORFERDSEL , BRUK AV SNØSKUTER TIL TRANSPORT AV FILMUTSTYR TIL DØLLIA SPECTO NORWAY DA V/ GEIR OLAV SLÅEN, datert SØKNAD OM FORLENGET TIDSPERIODE DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert VEDR. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert VEDR. MOTORFERDSEL I UTMARK VED PROSJEKT FILMPRODUKSJON AV VILLREIN, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 25

4 Sak 3/15 Saksopplysninger: Vedtak i Forvaltningsstyret : Specto Norway DA gis tillatelse etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag til bruk av snøscooter til transport av filmutstyr m.v. til egen seter i Døllia. Tillatelsen gjelder for inntil 12 turer vintersesongene 2013 og Sesongslutt er det som faller sist av 10. april eller 2. påskedag. Kjøretøyet har reg.nr: YH Fører: Geir Olav Slåen. Kjøring skal skje etter denne traseen: Dalholen Døllia eller Moskardet Døllia langs setervegen. Vilkår: All kjøring skal, hvis mulig, foregå virkedager eller utenom utfartstider og helligdager. Motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det kreves tilfredsstillende snøforhold. I tillegg til denne dispensasjonen fra lovverket må søker skaffe seg kjøretillatelse fra grunneier. På statsallmenning er ikke det nødvendig. Det vises til vedtak i Dovrefjell Nasjonalparkstyre, sak nr , om kjørebevis og kjørebok. Det søkes nå om forlengelse av denne tillatelsen grunnet at en av flere årsaker ikke fikk utført planlagte opptak. Det søkes om forlengelse for årene 2015 og 2016, med fratrekk av turer som er kjørt i 2013 og Søknaden er sendt for behandling/uttalelse til nasjonalparkstyret, villreinnemnda, villreinutvalget og fjellstyret. Nasjonalparkstyret har behandlet saken og gitt tillatelse for inntil 6 turer i omsøkt periode, på visse vilkår som en ber kommunen ta hensyn til i sin behandling: Villreinnemnda har meldt i epost at de ikke vil utforme noen ny uttalelse i saken da den ikke omhandler utvidelse av antall turer, bare tidsperioden for gjennomføring. Rådmannens saksvurdering: Kommunen skal behandle saken i hht. lov og forskrift om motorferdsel samt egne retningslinjer. Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 jf. 7. Saken er av prinsipiell karakter og forelegges dermed forvaltningsstyret. Side 4 av 25

5 Sak 3/15 Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfelle etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Vurdering etter Naturmangfoldloven: 8 forhold til kunnskapsgrunnlag: en mener å ha tilstrekkelig kunnskap om dette området. Viktig leveområde for villrein og annet vilt. 9 føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: samla belastning på grunn av all transport og ferdsel kan ha negativ effekt på villreinen. Merbelastningen denne konkrete saken representerer må likevel sies å være svært begrenset 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12 pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det vises til vilkårene som er satt i dispensasjonen om kjøretrase og tilfredsstillende snøforhold. Det vises ellers til saksutredningen fra Rådmannen konkluderer med at det kan gis forlengelse av dispensasjon som omsøkt i henhold til forskriftens 6, videre at det i dette tilfellet er mest hensiktsmessig at søker kan ivareta kjøring sjøl. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: Specto Norway DA v/ Geir Olav Slåen gis fornyet dispensasjon for inntil 6 turer per vinter sesongene 2015 og 2016, jamfør sak 7/13 i forvaltningsstyret og søknad registrert Dispensasjonen gis på samme vilkår som tidligere. Det vises ellers til vedtak i arbeidsutvalget for Dovrefjell Nasjonalparkstyre. Det skal føres kjørebok som returneres kommunen snarest etter endt kjøring. Side 5 av 25

6 Sak 4/15 Sak 4/15 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED IDRETTSARRANGEMENT - SEPPALA 2015 Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/107 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/15 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Folldal Trekkhundklubb v/stig Tore Solbakken, 2582 GRIMSBU Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø v/fylkesmannen i Sør Trøndelag Knutshø villreinutvalg v/oppdal Bygdealmenning, Postboks 73, 7341 OPPDAL Andre dokumenter i saken: 1. OVERSENDELSE AV SØKNAD OM IDRETTSARRANGEMENT - SEPPALA 2015, datert SØKNAD OM IDRETTSARRANGEMENT - SEPPALA 2015, datert Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt søknad fra Folldal Trekkhundklubb(FTHK) v/ Stig Solbakken den 5. februar 2015 om tillatelse til å arrangere Seppala 2015 den mars. De skriver i søknaden at arrangementet er tenkt tilsvarende i form og størrelse som i Det var i fjor deltakere og de forventer en økning i Start og mål, samt overnatting vil være på Grimsbu Turistsenter. Villmarksovernatting/sjekkpunkt i Markbulia ved Frankmotunets hytte. Det er ønske om å benytte tre skuterkjørere for løpet: Roar Dahlen-sanitetsansvarlig, Roger Voll- oppkjøring av løype/følgeskuter og Kjell Ove Kristoffersen-løypeansvarlig. Seppala er et kombinasjonsløp mellom nordisk stil (skiløper/pulk/hund). Det vil være behov for ekstra løypebredde og det vil bli tatt direkte kontakt med Folldal turlag / Folldal Idrettslag for å se på mulighet med helt eller delvis oppkjørt spor med tråkkemaskin. Løypa er identisk med løypa fra 2014: Start Grimsbu turistsenter retning vest og rundt Håneskletten-krysse Kakella Fatfjellsetran Gammelsetran Slettfjellet vest på Einunndalsveien krysse Einunna Ørnklettsetran Kjøllesetra Markbulidammen Frankmotunets hytte. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 25

7 Sak 4/15 Folldal kommune har oversendt søknaden til Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Folldal fjellstyre og Villreinutvalget for Knutshø i år som i fjor. Men på grunn av kort frist er det ikke mulig å få med innspillene i saksutredningen. Rådmannens saksvurdering: Motorferdsel i utmark i forbindelse med arrangementet er søknadspliktig etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Deler av den beskrevne løypa følger i hovedsak Femundtraseen, men går utenfor Knutshø landskapsvernområde En kan risikere konflikt med villrein da løypa delvis går i villreinområder. Om det oppdages villrein i området like før løpet må det ta hensyn til dette ved justering av løypetrase. Det bør derfor være en alternativ trase som tas i bruk om det er villrein i nærhet av løypetraseen under løpet. En omlegging av dette kan måtte gjøres tett opp til løpet og arrangøren bør være forberedt på dette. Det anbefales at FTHK tar kontakt med fjelloppsyn/sno for å skaffe seg informasjon om det oppholder seg rein i området i forkant av løpet og i samarbeid med oppsyn kan bli enige om en alternativ trase. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8. Forhold til kunnskapsgrunnlaget. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Dette er et viktig leveområde for villrein og annet vilt. 9. Føre- var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi dispensasjon. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Transport/ferdsel - liten belastning. Side 7 av 25

8 Sak 4/ Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12. Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det vises til vilkårene som er satt i dispensasjonen om kjøretrase og tilfredsstillende snøforhold. Villreininteressenter var positive til arrangementet i fjor. Skriftlig tilbakemelding fra Folldal Trekkhundklubb i fjor viste at løpet ble greit gjennomført, i samarbeid med oppsyn, og det ble ikke observert rein i nærheten av løypa før og under løpet. FTHK har fått beskjed om at de for senere må søke om arrangementet i god tid, slik at det blir tid til høring. Saksbehandler har imidlertid tatt hensyn til innspillene som kom i fjor i rådmannens innstilling til vedtak. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven finner rådmannen at det kan gis tillatelse til å arrangere hundeløpet Seppala Det bør være dialog mellom arrangøren og fjelloppsyn/statens naturoppsyn (SNO) for evt. endring av løypa hvis det er villrein i nærområdet. Rådmannens innstilling: Etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gir Folldal kommune Folldal trekkhundklubb v/stig Solbakken tillatelse til å arrangere hundeløpet Seppala den mars 2015 på følgende vilkår: 1. Dispensasjonene gjelder for tidsrommet 9. mars 1.april 2015 for stikking og fjerning av stikker, samt preparering av løype for hundeløpet Seppala i Folldal kommune. 2. Transporten skal foregå etter beskrevet løypetrase og vedlagt kart gjennom Folldal. I fall det står rein i nærheten av planlagt løypetrase under løpet, skal løypetraseen legges om. 3. Ansvarlig for oppkjøring av løype er Kjell Ove Kristoffersen, reg.nr. på snøskuter UR 9875, Roar Dahlen, reg. nr. HF 2627 og Roger Voll, reg.nr HF Dispensasjonen skal medbringes under all kjøring. Det skal føres kjørebok som skal være utfylt med sted og tid før start. Kjørebok skal leveres Folldal kommune etter at arrangementet er ferdig og innen 1.juni. 5. All kjøring skal begrenses til det absolutt nødvendige og foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. 6. Kjøringen skal utføres på godt snødekt mark. 7. Alle stikker skal fjernes, der det ikke er godkjent hundeløype etter sti og løypeplan, like etter løpet og innen 10 dager. 8. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake, og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Side 8 av 25

9 Sak 4/15 9. Det bes om en skriftlig tilbakemelding fra Folldal trekkhundklubb om det er registrert villrein i området i løpsperioden, og hva som eventuelt ble gjort av vurderinger og forebyggende arbeid. Denne tillatelsen fratar ikke grunneiers rett til selv å bestemme over motorisert ferdsel på sin eiendom. Side 9 av 25

10 Sak 5/15 Sak 5/15 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED HUNDELØP- HJERKINN FJELLSTUE-ORKELBOGEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/701 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/14 Forvaltningsstyret /15 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Folldal Trekkhundklubb v/ Per Morten Brennodden, 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Tynset kommune, 2500 TYNSET Nasjonalparkstyret for Dovrefjell, Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Dovre kommune, 2662 DOVRE Andre dokumenter i saken: 1. OVERSENDELSE AV SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED HUNDELØP HJERKINN FJELLSTUE-ORKELBOGEN, datert SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED HUNDELØP HJERKINN FJELLSTUE - ORKELBOGEN, datert Saksopplysninger: Vi har mottatt søknad fra Folldal Trekkhundklubb(FTHK) om bruk av snøskuter i forbindelse med treningsløp for hundespann fra Hjerkinn til Orkelbogen den 21.og 22.februar. FTHK hadde lignende tillatelse den 27. og (Ribbeløpet), behandlet i Forvaltningsstyret i sak 73/14. På grunn av dårlige snøforhold ble løpet avlyst. De ønsker å bruke samme trasè, bortsett fra at start og mål er på Hjerkinn fjellstue. Trasè fra Hjerkinn fjellstue følger eksisterende løypenett fram til den treffer Femundløpets løype ved Storhøa. Deretter Femundtrasèen til og fra Orkelbogen friluftssenter. Løypa går gjennom Dovre, Folldal og Tynset kommuner. Den går delvis gjennom Knutshø landskapsvernområde. Søknaden er derfor oversendt nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Dovre og Tynset kommuner for behandling der. Rådmannens saksvurdering: Motorferdsel i utmark i forbindelse med arrangementet er søknadspliktig etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 25

11 Sak 5/15 I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Løypa følger stort sett Femundløpstrasèen. En kan risikere konflikt med villrein da løypa delvis går i villreinområder. Om det oppdages villrein i området like før løpet må det ta hensyn til dette ved justering av løypetrase. Det bør derfor være en alternativ trase som tas i bruk om det er villrein i nærhet av løypetraseen under løpet. En omlegging av dette kan måtte gjøres tett opp til løpet og arrangøren bør være forberedt på dette. Det anbefales at FTHK tar kontakt med fjelloppsyn/sno for å skaffe seg informasjon om det oppholder seg rein i området i forkant av løpet og i samarbeid med oppsyn kan bli enige om en alternativ trasè. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8. Forhold til kunnskapsgrunnlaget. Artskart og naturbase er vurdert. En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Dette er et viktig leveområde for villrein og annet vilt. 9. Føre- var-prinsippet. Anses som mindre aktuelt da kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og det foreligger tilstrekkelig kunnskap om området. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Transport/ferdsel - liten belastning. 11. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12. Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Kjøringen vil foregå i Femundløpets trasè, som det allerede er gitt tillatelse til. Det vises ellers til vilkårene som er satt i dispensasjonen om kjøretrase og tilfredsstillende snøforhold. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven finner rådmannen at det kan gis tillatelse til å arrangere hundeløpet mellom Hjerkinn fjellstue og Orkelbogen friluftsenter den 21.og Det bør være dialog mellom arrangøren og fjelloppsyn/statens naturoppsyn (SNO) for evt. endring av løypa hvis det er villrein i nærområdet. Både Femundløpet og Ribbeløpet er blitt avlyst denne vintersesongen. Vi ønsker å imøtekomme FTHK med å gi tillatelse til dette arrangementet og håper at nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Dovre og Tynset kommuner også rekker å behandle søknaden før løpet. Side 11 av 25

12 Sak 5/15 Rådmannens innstilling: Etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gir Folldal kommune Folldal trekkhundklubb v/per Morten Brennodden tillatelse til å arrangere hundeløp i Folldal kommune den 21. og på følgende vilkår: 1. Dispensasjonene gjelder for en følgeskuter den 21.og Som sjåfør benyttes innehaver av leiekjøringsløyve eller en av Femundløpets godkjente sjåfører. 3. Transporten skal foregå etter beskrevet løypetrasè i søknaden. I fall det står rein i nærheten av planlagt løypetrasè under løpet, skal løypetrasèen legges om. 4. Dispensasjonen skal medbringes under kjøring. Det skal føres kjørebok som skal være utfylt med sted og tid før start. Kjørebok skal leveres Folldal kommune etter at arrangementet er ferdig og innen 1. april.. 5. All kjøring skal begrenses til det absolutt nødvendige og foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. 6. Kjøringen skal utføres på godt snødekt mark. 7. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake, og ny dispensasjon kan ikke påregnes. 8. Det bes om en skriftlig tilbakemelding fra Folldal trekkhundklubb om det er registrert villrein i området i løpsperioden, og hva som eventuelt ble gjort av vurderinger og forebyggende arbeid. Denne tillatelsen fratar ikke grunneiers rett til selv å bestemme over motorisert ferdsel på sin eiendom. Side 12 av 25

13 Sak 6/15 Sak 6/15 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL (MIDTENGET) FRA 52/10 Arkiv: BYGG 52/10 Arkivsaksnr.: 15/28 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/15 Forvaltningsstyret Vedlegg: Kartutsnitt gårdskart over gnr 52 bnr 10 mfl. Melding om vedtak sendes til: Odd Roar Ryfetten, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL (MIDTENGET) FRA GID 52/10, datert SØKNAD OM FRADELING AV AREAL (MIDTENGET) FRA GID 52/10, datert Saksopplysninger: Odd Roar Ryfetten søker om fradeling av en parsell på til sammen 26,7 dekar unna landbrukseiendommen Ryfetten gnr 52 bnr 10. Parsellen som ønskes fradelt består av: 17,7 dekar dyrka mark. 9,0 dekar utmark. Formålet med fradeling er salg av arealet som tilleggsressurs til Harald og Tone Kjøllegaar. Som det vises i kartutsnittet til høyre eier Kjøllegaar fra før tilgrensende fulldyrka mark vest, nord og øst for omsøkt areal, med et jorde på 29,1 dekar fulldyrka mark. Harald og Tone Kjøllegaar driver med økologisk mjølkeproduksjon på ku. De har bygd nytt løsdriftsfjøs med robotmjølking, og ønsker å øke produksjonen fra dagens omfang på cirka liter. I følge gårdskart består Ryfetten gnr 52 bnr 10 før eventuell fradeling av følgende arealressurser: 106 dekar fulldyrka mark 1061 dekar skog av lav og middels bonitet. 218 dekar uproduktiv skog. 186 dekar jorddekt fastmark. 10 dekar bebygd areal. Eiendommen har et totalareal på 1580 dekar. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 25

14 Sak 6/15 Eiendommen har et våningshus av bra standard og en eldre driftsbygning. Det er fast bosetting på garden, men lenge siden garden har vært i drift. Dagens driftsopplegge r at den dyrka jorda leies ut. Rådmannens saksvurdering: Etter jordlovens 12 og rundskriv M-1/2013 skal det ved søknad om deling legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan også legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordloven. Rundskriv M-1/2013 fra Landbruksdepartementet gir utdypende retningslinjer for de ulike kriterier. Tjenlig og variert bruksstruktur: Vurderinga på om deling legger til rette for «en tjenlig og variert bruksstruktur» skal være sentral, og skal være utgangspunktet for vurdering av søknaden. Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt. Jordlovens formål er ikke å bevare alle landbrukseiendommer etter historiske grenser. Jordlovens formål går tvert i mot på å vurdere framtidas behov. Arealressursene skal disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Å tillate omfordeling av litt dyrka mark fra en enhet som i dag ikke har egen jordbruksdrift og leier ut jorda, over på en enhet som har ny driftsbygning og mjølkeproduksjon, vil være et lite bidrag i retning en tjenlig bruksstruktur. Samtidig vil resteiendommen fortsatt ha betydelige landbruksarealer, og denne delingssaken er derfor ikke en vurdering av en fullstendig bruksrasjonalisering. Hensynet til vern av arealressursene: Ryfetten gnr 52 bnr 10 vil miste noe areal, men vil fortsatt ha igjen cirka 90 dekar fulldyrka mark. Fradeling vil i dette tilfellet ikke skape noen urasjonell resteiendom, og vil ikke ha avgjørende innvirkning på eventuelle muligheter for at resteiendommen en gang kan komme i drift. Om deling fører til en driftsmessig god løsning: Fradeling vil gi en god driftsmessig løsning. Kjøllegaar har fra før dyrka mark vest, nord og øst for parsellen. Å slå sammen dyrka marka på 52/10 med tilgrensende dyrka mark på gnr 53 bnr 4 vil gi et jorde med meget god arrondering, godt egnet for maskinell drift. Om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Omsøkt fradeling vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Tvert i mot vil fradeling kunne gi et mere rasjonelt jorde med bedre arrondering, som gir raskere utføring av traktorarbeid og lavere drivstoff forbruk. Hensynet til bosettinga: Hensynet til bosettinga slik kriteriene er utformet i rundskriv M-1/2013 punkt 8.4 vil ikke være relevant i denne delingssaken. Konklusjon: Denne søknaden handler om fradeling av 19 dekar dyrka mark og noen få dekar utmarksareal, men uten at det i denne omgangen gjennomføres noen fullstendig bruksrasjonalisering, og slik Side 14 av 25

15 Sak 6/15 at resteiendommen fortsatt vil ha betydelige produktive landbruksarealer. Fradeling vil gi en meget god driftsmessig løsning, ved at arrondering for maskinell drift blir bedre. Det bør også telle positivt at en driftsenhet med aktiv mjølkeprdouksjon på ku får styrket sitt ressursgrunnlag. Søknaden bør innvilges. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling som omsøkt. Side 15 av 25

16 Sak 7/15 Sak 7/15 REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, BEHANDLING AV PLANFORSLAG Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/399 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 66/14 Forvaltningsstyret /14 Forvaltningsstyret /14 Kommunestyret /15 Forvaltningsstyret Vedlegg: Planprogram m/ sjekkliste for risiko- og sårbarhet Planbeskrivelse Bestemmelser Plankart Melding om vedtak sendes til: I hht adresseliste Andre dokumenter i saken: 1. UTTALELSE TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, datert VEDR. HØRING AV REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, datert PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM HØRING, datert INNSPILL I FORBINDELSE AV NY REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, datert HØRING-FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR ENDRING/ UTVIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, datert SVAR ANG.OPPSTART AV PLANARBEID/HØRING AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOLLDAL SENTRUM, datert Saksopplysninger: Forslag til planprogram ble vedtatt i kommunestyret Nå er det selve planforslaget som skal behandles. Saksgangen er at forvaltningsstyret som kommunens planutvalg først vedtar å legge forslaget ut til offentlig ettersyn (evt. med endringer). Etter minst 6 ukers off. ettersyn skal planen opp til ny behandling i forvaltningsstyret, der en også tar stilling til innkomne merknader. Dersom det ikke legges opp til store endringer ift. opprinnelig planforslag eller regionale myndigheter har fremmet innsigelse, sendes saken videre til kommunestyret for sluttbehandling. I henhold til planprogrammet skulle planforslaget vært lagt fram i forvaltningsstyrets januarmøte. På grunn av stor saksmengde og begrensa Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 25

17 Sak 7/15 administrative ressurser er vi en måneds tid forsinket i forhold til dette. En kan likevel klare å få vedtatt planen før sommerferien dersom alt går på skinner i prosessen videre. Om forslaget i korte trekk: Planarbeidet omfatter endring av reguleringsplan R01 Folldal sentrum samt utvidelse av planområdet med avgrensning FV704 (nord og vest) og reguleringsplan R26 gang/sykkelveg (sør). R01 er laget etter gammel plan- og bygningslov og endres dermed ift ny lov. I tillegg tilpasses planen til eksisterende forhold samt at det legges til rette for bygging av omsorgsboliger og leilighetsbygg. Utvidet planområde har i kommuneplanen arealformål «bebyggelse og anlegg» og består av boligbebyggelse, nedlagte Verket skole, infrastrukturanlegg samt noe ubebygd areal. Planområdet er i sin helhet innenfor det som er definert som Folldal sentrum. Foreslåtte endringer i forhold til dagens bruk: En del av lekeområdet øst på Langdalsjordet erstattes med ny tomt for omsorgsboliger (BAA1-2) Nytt område for lekeplass avsatt ved Skolevegen (LEK 2) Avsatt nye områder som friområder (FRI 1-4) To nye områder avsatt for offentlig eller privat tjenesteyting med tanke på senere bygging av flere omsorgsboliger (OP 3-4) To områder for forretning er endret til bolig (B1 og B2) Noe av forretningsområdene er endret til kombinert bolig/forretning, i tråd med dagens bruk Planbestemmelsene inneholder delvis i motsetning til før konkrete bestemmelser for bebyggelsene, for eksempel i forhold til arealer og høyder. Det er lagt vekt på at vanlig utvikling av eksisterende eiendommer skal kunne skje innenfor planens rammer. I forbindelse med utlegging av planprogram til offentlig ettersyn har kommunen mottatt 4 innspill, 2 fra private og 2 fra offentlige. Disse er tatt inn i planen, se planbeskrivelsen. Rådmannens saksvurdering: Ny tomt for omsorgsboliger på Langdalsjordet BAA1 og BAA2: tomta er utpekt fordi den ligger sentralt til i forhold til FBSS og alle sentrumsfunksjoner. Samtidig ligger den relativt skjermet til og har gode sol- og utsiktsforhold. Det er også mulig å evt. sanere eksisterende minibolig øst på tomta for å få større tomteareal. Ulempen er at området avsatt for lekeplass blir betydelig redusert, til ca 500 m 2. Det er imidlertid lagt inn et nytt område for lekeplass (ca 500 m 2 ) lenger ned. Dette vil både på grunn av avstand, størrelse og arrondering ikke bli en fullgod erstatning for det som blir borte. Arealet som nå blir borte har vært opparbeidet av frivillige, men er antagelig lite brukt nå. Dette kan imidlertid svinge alt etter som om en har ildsjeler i området. Det må likevel også tas med i betraktningen at det finnes arealer for lekeplass/uteaktiviteter i boligområdene utenfor planområdet og i tilknytning til skole/flerbrukshus. Videre at det i planen nå er avsatt store friområder. Område for off. tjenesteyting OP3 og OP4: OP3 fungerer som friområde i dag og benyttes antagelig til en viss grad til lek for barn som bor i nærheten. I planforslaget foreslås det at området lengst øst der det er antatt forurensa Side 17 av 25

18 Sak 7/15 grunn avsettes til friområde. Forurensa grunn er ikke til hinder for bruk som friområde. OP3 vurderes å være godt egna for bygging, den er sentrumsnær, har gode sol- og utsiktsforhold og adkomst både mot kommunal veg og fylkesveg. OP4 er nedlagte Verket skole. Det har i flere år vært forsøkt å få til ny virksomhet i skolen, både næringsvirksomhet og ungdomsfengsel har vært lansert men dessverre ikke realisert. Tomta foreslås derfor avsatt som framtidig aktuell tomt for eksempel for omsorgsboliger. Tomta er romslig, har rikelig med friområder i umiddelbar nærhet og har direkte adkomst både til kommunal veg og fylkesveg. Gangavstand til sentrumsfunksjonene er grei for de fleste. Områder for boliger, tidligere forretning B1 og B2: dette gjelder to arealer som kommunen i 2014 solgte til private med tanke på bygging av leilighetsbygg (sak 14/281 og 14/274). B2 nyttes i dag ikke til noe. På B1 har det de siste åra vært plassert en installasjon fra gruva. B1 var tidligere i prosessen om tomter for omsorgsboliger tenkt som mulig erstatning for lekeplassen som blir borte på Langdalsjordet. I forbindelse med sakene om salg eller ikke vurderte formannskapet det slik at bygging av boliger/leiligheter isolert sett var svært positivt både med tanke på framtidig behov for sentrumsnære leiligheter og med tanke på utvikling av sentrum. Salg ble derfor vedtatt for begge arealene. Rådmannen tilrår at planforslaget legges ut på høring som det foreligger. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for Folldal sentrum ut til offentlig ettersyn i perioden Side 18 av 25

19 Sak 8/15 Sak 8/15 REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/640 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/12 Forvaltningsstyret /12 Kommunestyret /15 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Oppland Fylkeskommune Regionalenheten Postboks LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - PROTOKOLL FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA , datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - UTKAST TIL PLANPROGRAM - KOMMUNENS UTTALELSE, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM - ANMODNING OM UTSATT HØRINGSFRIST, datert OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLA... DOVREFJELLOMRÅDET, datert REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET - SNØHETTA OG KNUTSHØ VILLREINOMRÅDER - TILLEGG TIL UTTALELSE OM PLANPROGRAM - NYTT STANDPUNKT TIL PLANGRENSE, datert Saksopplysninger: Regional plan for Dovrefjellområdet er lagt ut til høring/offentlig ettersyn med uttalelsesfrist Planområdet omfatter fire fylker og de ti kommunene Alvdal, Dovre, Folldal, Lesja, Nesset, Oppdal, Rauma, Rennebu, Sunndal og Tynset. For Folldal sin del omfatter planen alt areal nord for FV 29. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 25

20 Sak 8/15 Planen består av følgende dokument: 1. Kunnskapsgrunnlaget 2. Planomtale og konsekvensutredning 3. Mål og retningslinjer 4. Plankart 5. Handlingsprogram Rettslig bindende arealbruk blir fastlagt i den kommunale arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Tidligere godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet gjelder uavhengig av den regionale planen. Dokumentene i sin helhet finnes på Kort beskrivelse av dokumentene: Kunnskapsgrunnlaget omfatter div. statistikk og beskrivelser om folketall og folketallsutvikling, sysselsetting, landbruk inkl. beitebruk, fritidsboliger, lokaldemokrati/forvaltning, forsvarets aktivitet, friluftslivsaktiviteter og kulturminner/kulturmiljøer. Videre omhandles biologisk mangfold, villrein, verna vassdrag, landskap, kraftproduksjon, mineral/løsmasser, samferdsel og samfunnssikkerhet. Planomtalen beskriver mål og bakgrunn for planarbeidet, forholdet til plan- og bygningsloven og føringer gitt av Miljøverndepartementet og andre statlige og regionale organ. Videre er det omtale av planområde og plangrense, planens hovedinnhold, beskrivelse av verneområder og verneplan for Hjerkinn skytefelt. I konsekvensutredningen er det gjort vurderinger som omfatter status, konsekvenser av «0- alternativet», konsekvenser av planen og eventuelle avbøtende tiltak. Utdrag fra KU: Landbruk Ingen restriksjoner på landbruksdrift eller tiltak. Tilleggsnæringer kan bli underlagt strengere vurdering ift. konsekvens for villrein i NVO og buffersoner Næringsutvikling, Restriksjoner på arealbruken vil i noen grad redusere lokalsamfunnet sitt lokal økonomi, økonomiske handlingsrom og for eksempel valg av alternative utbygging utbyggingsområder. Dette kan gi mindre negative konsekvenser ved at trendene i planområdet blir forsterka. Avbøtende tiltak: utnytte og forsterke innsatsen for samfunns- og næringsutvikling. Utarbeide målretta og fleksible arealplaner i de bygdenære områda Friluftsliv Tilrettelegging av friluftsaktiviteter i buffersonene skal kanalisere ferdsel bort fra NVO. Dette kan i enkelte tilfelle gi reduserte valgmuligheter for ulike aktører innen friluftslivet, men er likevel i hovedsak basert på frivillige ordninger Kulturminner Den regionale planen vil foreslå tiltak i handlingsprogrammet for skjøtsel, tilrettelegging og informasjon Naturmangfold Forvalting av villreinen vil skje med grunnlag i oppdatert kunnskap om arealbruk og bestandssituasjon. Verneområda forvaltes etter gjeldende verneforskrifter Landskap Den regionale planen foreslår ikke tiltak som vil endre landskapet. Gjengroing av natur- og kulturlandskapet vil fortsette Side 20 av 25

21 Sak 8/15 Uttak av mineraler og løsmasser Samferdsel Planen legger ikke opp til restriksjoner i eksisterende uttak eller godkjente planar om uttak Bruk av vegnettet vil skje i tråd med gjeldende fylkesdelplan, og forvaltingsregime for verneområder og Hjerkinn skytefelt. Konsekvensutredningen avsluttes med en samla vurdering av konsekvensene der det konkluderes med at den regionale planen samlet sett gir svakt positive konsekvenser for miljø og samfunn. Videre at det er positivt at kommunene får mer forutsigelige rammer for sin arealplanlegging. For andre samfunnsinteresser mener en at den regionale planen i liten grad har verken negative eller positive konsekvenser. Mål og retningslinjer tar for seg mål og delmål for arbeidet og retningslinjer for hvordan forvaltningen skal følge opp planen. Overordna mål: Målet med den regionale planen for Dovrefjellområdet er å sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvalting i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nykkjelart, sikre inngrepsfrie natur område, sikre kulturminne og kulturlandskap og legge til rette for eit aktivt friluftsliv. Det skal kunne leggast til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på ein slik måte at det ikkje reduserer verneverdiane. Delmål: A. Lokal forståing, auka kompetanse og forankring av vern og ressursforvalting. B. Sikre ei bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning. C. Legge til rette for bærekraftig næringsutvikling. D. Sikre lokal forvaltning av verneområda Retningslinjene er inndelt i fellesdel, samordning av forvaltninga, kommunene sin arealplanlegging (herunder om dispensasjonsbehandling, veger og ferdsel) samt konkret for de forskjellige regionale sonene Nasjonalt villreinområde (Snøhetta NVO1, Knutshø NVO2), Buffersoner (BS1-BS14) og Bygdenære områder (BO). Noen viktige punkter fra de generelle retningslinjene: o Kommunene tilrås å vedta retningslinjer for estetiske utforming av bygg i seterdalene samt utforme felles regler for camping/caravan og bobiler o Ved dispensasjonssaker skal retningslinjer i regional ligge til grunn o Alle byggesaker på fritidseiendommer utenom regulerte felt skal behandles som dispensasjon o Vegutbedring og nye veger inn i villreinens leveområder skal som hovedregel ikke tillates o Eksisterende veger inn i villreinens leveområder bør ikke åpnes for trafikk før 1. juni, jf. forvaltningsplanen for verneområdene o Brøyting av veger inn i villreinens leveområder bør som hovedregel ikke tillates o Kommunene bør utarbeide planer for motorferdsel i utmark, skiløyper og stier, og knytte disse til forvaltingen etter naturmangfoldlova og lov om motorferdsel i utmark. Planene bør samordnes over kommune- og fylkesgrensene Side 21 av 25

22 Sak 8/15 o Kommunene bør føre en restriktiv praksis mht. motorferdsel i utmark. Løypetraseer som er en ulempe i forhold til villreinen sine leveområder bør bli lagt om, videre bør organiserte turer legges utenom sentrale villreinområder i perioder av året når konflikt kan oppstå Viktige punkter, retningslinjer for nasjonalt villreinområde NVO: o Det tillates ikke med ny eller vesentlig utvidelse for hytter, turistvirksomheter eller andre virksomheter o Godkjente arealplaner som ikke er gjennomført vurderes i forhold til intensjonene i regional plan og verneplan ved neste revisjon av kommuneplanen o Landbruk kan utøves iht. jordlova og anna gjeldende lovverk og kommunale planar. Ved behandling av søknader/meldinger om landbruksbygg og anlegg skal det vektlegges plassering og utforming som gir minst mulig konflikt med villrein og andre verneinteresser o Gjennom retningslinjer til kommuneplanen bør kommunen konkretisere forventinger til utforming av bygg og anlegg, inkludert landbruksbygg Viktige punkter, retningslinjer for buffersone BS (her BS2 og 3): o Arealbruken skal fastsettes gjennom kommuneplanen o Fortetting og utviding av eksisterende byggeområder blir prioritert. Ved fortetting og utbygging innenfor BS bør det bli lagt særlig vekt på å tilrettelegge for ferdsel bort fra villreinområdet o Ved vurdering av kommuneplanen skal det legges stor vekt på i hvilken grad utbygging i buffersonene vil gi økt ferdsel i villreinområda. Tilrettelegging for friluftsliv og aktiviteter blir prioritert innenfor BS for å redusere ferdsel inn i NVO o Byggeområder, stier/løyper og annen infrastruktur skal planlegges/bygges slik at ferdsel og aktiviteter blir kanalisert til områder utenfor NVO o Kanalisering av ferdsel og aktivitet skal vurderes i forhold til villreinen sin arealbruk gjennom året o Ved behandling av søknad om landbruksveger inn mot nasjonalt villreinområde skal det vurderes om det er behov for å sette vilkår om stenging av vegen med bom for allmenn ferdsel i hele eller deler av året Retningslinjer, bygdenære områder BO: o I disse områdene legger den regionale planen ingen føringer på arealbruken Plankartet viser inndelingen av sonene der Nasjonalt villreinområde i store trekk følger biologisk fundert leveområdegrense (BFL) fra NINA-rapport 800 (NINA 2012). Buffersoner er lagt ut der det er avvik fra BFL eller andre område der topografien ikke er til hinder for utbygging inntil eller ferdsel inn i NVO. Bygdenære område (BO) er område uten betydning for villreinen sin bruk av NVO. For Folldal sitt vedkommende er grense for nasjonalt villreinområde NVO lagt ned til eller noe lenger opp mot fjellet enn kommunens grense for LNF-A områder med hensynssone H_500. Unntatt er en del arealer fra Dovre grense i Kvitdalen til Meddepla, der det i stedet for NVO er gitt formål buffersone BS. Dette begrunnes med at villreinen i liten grad benytter området samtidig som området har verdi for landbruk og organisert ferdsel. Områda rundt Savalen og ned mot Moskardet har også fått sone BS med begrunnelse at området ikke har stor betydning for reinen. Se kartet for detaljer om sonenes avgrensning. Side 22 av 25

23 Sak 8/15 Handlingsprogrammet skal inneholde konkrete forslag til tiltak for gjennomføring av planen. Rullering skal skje årlig. Tiltakene er av forvaltningsmessig karakter og knytta til dokumentasjon, overvåkning og formidling: o Program for å følge med på villreinen sin arealbruk og bestandsutvikling o Program for å følge med utvikling i ferdsel og annen bruk av planområdet o Skjøtsel og tilrettelegging av kulturminne Videre står det at når det gjelder målet om «bærekraftig næringsutvikling» kan planregimet i noen grad gi rammevilkår, men det er i stor grad opp til andre aktører å etablere nye og videreutvikle eksisterende virksomheter. Mål og virkemidler i det regionale arbeidet med næringsutvikling er både omfattende og sammensatt. For å oppfylle målet om å legge til rett for bærekraftig næringsutvikling mener en det vil være hensiktsmessig å konkretisere dette i en besøksstrategi for Dovrefjellområdet. Rådmannens saksvurdering: Generelt: For Folldal kommune har det både i denne saka og i tidligere regionale planprosesser vært påpekt at det er viktig for kommunen å kunne beholde et reelt handlingsrom innenfor egne områder. At verneområder og nasjonale villreinområder setter strenge begrensninger for hva som kan tillates er naturlig og nødvendig, men desto viktigere er det å kunne legge til rette for aktivitet som ikke er konfliktfylt og aktivitet i områder som ikke er spesielt sårbare. I forhold til villrein er det som nevnt forskjeller gjennom året som både må hensyntas men også kunne utnyttes. En stor del av planområdet omfatter fjellområdene der det allerede er sterke begrensninger på hva som kan tillates. Foreslåtte retningslinjer i regional plan avviker ikke vesentlig fra det kommunen har i egen kommuneplan. Mange av retningslinjene og anbefalingene overfor kommunene har vi allerede tatt inn i våre egne planer. Regional plan vil uansett legge føringer for kommunens planlegging framover, slik som rullering av kommuneplanen og utarbeiding av andre planer. Dette gjelder eksempelvis kommunedelplan for seterområder som er under utarbeiding. Hovedmålsettinga der er at kulturlandskapsverdiene i seterområdene i Folldal kommune skal bevares gjennom aktiv bruk tilpassa nye tiders krav og rammebetingelser. Ett av delmålene i plana er at det skal stimuleres til utvikling av seterturisme og utvikling av reiseliv i seterområdene, så lenge dette ikke går på bekostning av seterlandskapenes kulturlandskap eller naturverdier. Etter foreslåtte retningslinjer i regional plan vil det bl.a. bli lagt restriksjoner på aktivitet som kan skape økt ferdsel inn i NVO, for eksempel organiserte turer med hund eller hest. Det foreslås også restriksjoner på brøyting av veger inn villreinområda. Brøyting av aktuelle veger i Folldal har ikke noe stort omfang i dag, men enkelte veger brøytes «opp lia» deler av vinteren. For mange, spesielt barnefamilier, betyr det vesentlig lettere tilgang til både oppkjørte løyper og skiturer i fjellet, men det betyr sannsynligvis likevel ikke mengder av skiløpere langt inn i fjellet. Slik vinterbrøyting er forhold som ikke har hatt noe stort fokus så langt, men som vil bli gjenstand for kritisk vurdering etter regional plan. Det samme gjelder sti- og løypeplan dersom foreslåtte traséer går inn i eller kan generere økt ferdsel inn i NVO. Regional plan vil dermed gi noe mer begrensninger enn tilfellet er i dag. Side 23 av 25

24 Sak 8/15 En annen side ved restriksjoner på eventuell brøyting er hva det kan medføre for landbruket. Ift. våronn, forberedelser for beiteslepp, vegvedlikehold m.v. er viktig at en kan komme inn i fjellet på våren. Brøyting kan da være nødvendig. Eventuelt kan det legges begrensninger på om vegen skal være åpen for allmenn ferdsel eller ikke. Vedrørende bakgrunnsmaterialet som omhandler villrein, vil rådmannen ellers bemerke at det synes å være ensidig fokusert på menneskers aktivitet og ferdsel. Forholdet til rovdyr er for eksempel lite berørt. Statistisk materiale viser at nedgang i antall reinskalv pr. simle er sammenfallende i tid med økninger i rovdyrtap av beitedyr. Nasjonalt villreinområde NVO: Dette vil som nevnt i stor grad være sammenfallende med kategori LNF-A m/hensynssone H500 i kommuneplanens arealdel dvs. der det skal tas særlig hensyn til landbruk, kulturlandskap, friluftsliv og naturmiljø herunder villrein. I kommuneplanens retningslinjer for denne kategorien står det blant annet at evt. dispensasjonssaker skal behandles meget strengt og at villreinens arealbruk sammen med bevaring av natur- og kulturlandskap og friluftsliv skal være styrende. Det er også gitt konkrete retningslinjer i forhold tilpassing av bygg og maks. størrelser på fritidseiendommer. Buffersone: Dette omfatter også områder som for en stor del ligger inne som LNF-A m/hensynssone H500 i kommuneplanen. Det betyr at regional plan i utgangspunktet er noe mindre streng enn kommuneplanen og at kommunen selv står noe friere i forhold til egenplanlegging. Likevel skal det i kommunens planlegging vektlegges i hvilken grad aktuelle tiltak gir økt ferdsel inn i NVO. Villreinens skiftende arealbruk gjennom året skal tas hensyn til i forhold til kanalisering av ferdsel og aktivitet. Dette kan bl.a. medføre restriksjoner for organisert ferdsel for eksempel med hund eller hest. Oppsummering og konklusjon: foreslåtte retningslinjer for NVO og BS avviker ikke vesentlig fra det kommunen har i egen kommuneplan. Videre er det slik også i dag at alle søknader skal sendes på høring til regionale parter, herunder villreinnemnd, der disse anses som berørt. Rådmannen tilrår at kommunen kan gi sin tilslutning til planforslaget slik det foreligger, men at det noen forhold bør presiseres i forhold til mulighetene til å drive lokal forvaltning og lokal utvikling tilsvarende det som ble gjort i høring av regional plan for Rondane og Sølnkletten. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Folldal kommune gir sin tilslutning til forslag til regional plan for Dovrefjellområdet med følgende merknader: Folldal kommune har tidligere påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor Side 24 av 25

25 Sak 8/15 LNF formålets rammer. Videre må eventuelle restriksjoner på brøyting av veger ikke være til hinder for landbrukets behov for ferdsel til setre m.v.. Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Side 25 av 25