MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 2/12 12/73 MC-kriminalitet - oppfølging og strategi 3/12 11/19 Ny skytebane - avtale 4/12 11/35 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune 5/12 11/23 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. 6/12 11/644 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage 7/12 11/2564 Reglement for politiske organ i Klæbu kommune 8/12 12/23 Søknad om permisjon fra politiske verv

2 9/12 12/88 Politisk initiativ - Ladepunkter for Elbiler i Klæbu 10/12 12/87 Interpellasjoner I starten av møtet vil det bli orientering om MC-kriminalitet ved Even Ytterhus, SLTkoordinator i Trondheim kommune. (Jfr. sak 2/12) Middag ca. kl Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 1/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 27

4 Sak 2/12 MC-kriminalitet - oppfølging og strategi Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1)Klæbu kommune vil gjennom intern faglig samhandling og det allerede etablerte kriminalforebyggende samarbeidet (SLT) arbeide aktivt mot etablering av kriminelle 1 % klubber. Som medlem av Trondheimsregionen vil kommunen delta i prosjekter som har samme målsetting. 2)Klæbu kommune vil gjennom samarbeid med private aktører, bl.a. formalisert gjennom Klæbu Næringsforum AS, arbeide aktivt for å spre informasjon om det kriminelle MC-miljøet, og etablere felles kjøreregler og strategier som kan hindre at miljøet får innpass på eiendomsmarkedet i kommunen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Protokoll fra møte i Trondheimsregionen )Trondheim kommune, strategiplan for bekjempelse av 1% klubbenes virksomhet. Saksopplysninger Strategier mot etablering av kriminelle MC-klubber har vært tema ved flere møter i Trondheimsregionen i I møte vedtok regionrådet å oversende Trondheim kommunes strategiplan til medlemskommunene for oppfølging og videre samarbeid. Denne saken omhandler ikke det ordinære motorsykkelmiljøet. Målgruppen er den del av miljøet som definerer seg som 1% klubber. Målgruppen omfatter også støttegrupper som utfører gjentatte kriminelle handlinger. Eksempler på klubber som regner seg som 1 % klubber er: Bandidos MC, Coffin Cheaters MC, Hells Angels MC, Outlaws MC, Mongols MC, Gremium MC og Pagans MC. Regionalt antas de fem førstnevnte å være etablert. Medlemmene i de kriminelle MC-klubbene er ofte involvert i grov kriminalitet, særlig narkotikainnførsel og narkotikaomsetning, torpedovirksomhet og vold. MC-kriminaliteten har i en årrekke generert tilstrekkelig avkastning til å finansiere klubbenes virksomhet. Side 4 av 27

5 Sak 2/12 Kriminaliteten har nå et volum som medfører at bare en del av avkastningen konsumeres, mens resten reinvesteres. Det er derfor ikke holdepunkter for å anta at klubbene vil avstå fra å kombinere legal og illegal virksomhet for å investere overskuddet. Tendensen er at klubbene vil videreutvikle sine relasjoner med legale aktører, blant annet næringslivet. En slik utvikling ivaretar klubbenes finanser og fleksibilitet og utgjør derved en trussel mot samfunnet og samfunnsutviklingen. Dette er noe av bakgrunnen for at saken ble satt på den regionale politiske dagsorden og at regionrådet så tydelig har signalisert til sine medlemskommuner viktigheten av å bekjempe mulighetene for at denne type klubber får fotfeste i regionen. Lokale tiltak og virkemidler: Formelt samarbeid med politiet: SLT (samordnende kriminalforebyggende tiltak) hvor lensmannen, ordfører, rådmann og enhetsleder kultur, idrett og fritid er medlemmer. Samordner konkrete forebyggende tiltak bl.a. rettet mot barn og unge. Næringslivet: Klæbu Næringsforum AS omfatter kommunen, lokalbanken og alle kommunens næringsforeninger. Viktig arena for etablering av holdninger og strategier til eiendomssalg og eiendomsoverdragelser. Kommunalt plankontor og byggesakskontor: Viktige faginstanser når det gjelder å avdekke uønskede etableringer, særlig i sammenhenger der det foreligger planer eller signaler om bruks- eller formålsendringer. Kommunen som grunneier og eindomsbesitter: Kommunen er selv en betydelig grunneier og eiendomsbesitter, hvorav mange eiendommer er velegnet til utleie til næringsformål. Det betinger at kommunen selv må ha rutiner og strategier for å kunne avdekke uønskede etableringer. Etablere samarbeid med NAV, skatteetaten og tollmyndighetene: Samarbeidet bør i sterkere grad enn nå formaliseres og oppfølgingen legges til SLT-gruppen. Vurdering Rådmannen vil rette fokus mot at mange av de arenaer og virkemidler som er nødvendige for å motarbeide denne type etableringer allerede er på plass både lokalt og regionalt. Utfordringen framover blir å videreutvikle samarbeidet og etablere gode rutiner for evaluering av samhandlingen og oppnådde resultater underveis. Den største utfordringen ligger etter rådmannens oppfatning i å etablere god informasjonsflyt mellom de ulike aktører og kommunene i regionen. Her bør Trondheimsregionen kunne spille en aktiv rolle. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover de tiltak som allerede er vedtatt og innarbeidet i handlingsprogrammet. Side 5 av 27

6 Sak 3/12 Ny skytebane - avtale Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret godkjenner avtale med Klæbu Skytterlag, datert , i tilknytning til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner avtale med Klæbu Skytterlag, datert , i tilknytning til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. SAKSUTREDNING Vedlegg Avtale mellom utbyggerne av Gjellan/Trøåsen og Klæbu Skytterlag av Saksopplysninger Bakgrunnen for denne avtalen er punkt 6 i Utbyggingsavtalen mellom Trøåsen Utbyggingsselskap AS og Klæbu kommune som ble vedtatt av kommunestyret Punktet har følgende ordlyd: Før igangsettingsstillatelse av utbygging i første byggetrinn kan gis, skal skytebane være lagt ned, og avtale om erstatning inngått mellom Klæbu Skytterlag, Utbygger og Kommunen (som grunneier) Utbyggerne er i denne avtalen: - Trøåsen Utbyggingsselskap AS - Trøåsen N AS ( Per Grendstad) - Klæbu kommune Side 6 av 27

7 Sak 3/12 Avtalen innebærer at utbyggerne overtar all grunn og rettigheter som Klæbu Skytterlag har I tilknytning til sin nåværende skytebane. Utbyggerne dekker til gjengjeld utgifter til etablering av ny skytebane. Avtalen innebærer at banen kan bli nedlagt uten at ny bane er klar. Dette er et svært viktig punkt med hensyn til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Ihht til pkt. 8 har skytterlaget en frist på 4 måneder til å frigjøre banen etter at det er fattet vedtak om byggestart. Utbyggerne har i avtalen bundet seg til å betale skytterlaget et vederlag på kr I tillegg dekker utbyggerne skytterlagets utgifter til juridisk bistand fra og med begrenset til kr ,- + mva. Vurdering Det avtaleutkastet som nå foreligger er etter rådmannens oppfatning ryddig og oversiktlig. Den store fordelen er at den gir et endelig oppgjør og avskjærer ev uklarheter med hensyn til når utbyggingen av Gjellan/Trøåsen kan starte. Ut fra en helhetlig vurdering bør alle parter kunne si seg rimelig fornøyd med resultatet, også Klæbu Skyttelag som gjennom avtalen er gitt muligheten til å bygge et nytt og tidsmessig skyteanlegg i Klæbu. Rådmannen vil på denne bakgrunn tilrå kommunestyret å vedta foreliggende utkast til avtale. Økonomiske og administrative konsekvenser Som grunneier og framtidig utbygger skal Klæbu kommune betale sin forholdsmessige del av det avtalte vederlaget. Fordelingen av vederlaget må avtales mellom utbyggerne. Rådmannen vil komme tilbake til dette når det er framforhandlet et avtaleutkast mellom utbyggerne. Side 7 av 27

8 Sak 4/12 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for helse og omsorgs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i underliggende retningslinjer og tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis Saksopplysninger Vedlegg Utkast til: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom Klæbu kommune og St. Olavs Hospital HF. 3. Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden 4. Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom Klæbu kommune og St. Olavs hospital HF. Side 8 av 27

9 Sak 4/12 Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olavs hospital HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak. For Klæbu kommune er det St. Olavs Hospital HF. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune i foretaksområdet som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter, samt erfaringer kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF har med tilsvarende avtaler gjennom flere år. Avtalen trer i kraft ved signering, senest Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Side 9 av 27

10 Sak 4/12 Om arbeidet med forslag til avtaler Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag anbefalte et forslag til forhandlingsopplegg, der hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO (samhandling i Orkdalsregionen) og Fjellregionen) skulle delta i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olav hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, SIO Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær, samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Dette felles forhandlingsutvalget opprettet 3 arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse har levert innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Fra Klæbu kommune har Harald Torske og Morten Strand deltatt i arbeidsgruppene, som har utarbeidet forslag til avtaler på hhv. områdene beredskap/akuttmedisin og innleggelser/utskrivinger. Når det gjelder tjenesteavtale og retningslinjer for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunen, bygger denne på sentral forskrift gitt av helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Forskriften regulerer både varsling, definisjoner av når en pasient er utskrivingsklar og legger føringer for når betalingsplikt for kommunene inntrer. Dette har vært et krevende punkt i forhandlingene fordi praksis på dette området berører kostnadsspørsmål, og hvorvidt de overføringer som er gitt kommunene gjennom budsjett 2012 fra staten, vil være tilstrekkelig for å finansiere utskrivingspraksis fra sykehusene. HOD har presisert forskriftens bestemmelser, men samtidig påpekt at erfaringer i 2012, kan medføre endringer både i forskrift, praktisering og økonomiske overføringer. Partene viser i vedlagte forslag til tjenesteavtale og retningslinjer om innleggelse og utskriving av pasienter, en tydelig uttrykt intensjon om at praksis og samhandling om utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommune bør kjennetegnes ved at: Varsel om utskriving som hovedregel bør skje på dagtid mellom og Utskrivingspraksis, overføring av pasientdata etc. skal ivareta hensynet til pasientens krav om helhetlige og trygge tjenester gjennom hele behandlingsforløpet. Samhandlingspraksis skal bygge på likeverdighet mellom partene, og at det er hensynet til pasienten som skal være førende for utvikling av god samhandling. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i helse- og omsorgstjenesteloven Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10. Side 10 av 27

11 Sak 4/12 Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og kan endres før ny avtaleinngåelse. Det er enighet om behov for evaluering og eventuelt revidering av tjenesteavtalenene før utgangen av Det gjøres oppmerksom på at intensjonen har vært felles og likelydende saksframlegg og innstilling i alle kommuner. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunestyrene i størst mulig grad vedtar rådmannens innstilling og forslagene til avtaletekster. Partene er enig om at en reforhandling av den overordnede samarbeidsavtalen ikke skal skje med mindre kommunene samlet, er enig i dette. Side 11 av 27

12 Sak 5/12 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Klæbu kirkegård m.m., sist datert henholdsvis og , med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsene: 2 b 2. setning erstattes med: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. 2 c Nytt punkt: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Uttalelser Vedlagte reguleringskart er endret med bakgrunn i Riksantikvarens uttalelse om avgrensning av middelalderkirkegården se senere gjennomgang. Side 12 av 27

13 Sak 5/12 Saksopplysninger Bakgrunn Klæbu kirkegård har små arealreserver for gravlegging. Formålet med foreliggende forslag til reguleringsplan er å legge til rette for en mindre utvidelse. Planforslaget er utarbeidet av kommunen, i samsvar med vedtatt kommuneplan. Det bygger også på et tidligere kommunestyrevedtak om kommunal eiendomsforvaltning, som forutsetter at bl.a. herredshusene skal legges ut for salg. Forslaget har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring, og kan nå legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Planbeskrivelse Nærmere opplysninger og vurderinger om rammer og retningslinjer, planområdet, prosessen, planforslaget, virkninger av planen m.m. framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Gjennomgang av uttalelser Planforslaget har ligget ute til offentlige ettersyn og vært på høring i tidsrommet Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. TrønderEnergi Nett AS e-post ingen kommentar 2. Ole A. Haugum, brev av Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev av Statens vegvesen, brev av ingen merknader 5. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, uttalelse av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Klæbu menighetsråd, uttalelse av Nidaros bispedømmeråd, brev av Klæbu historielag, brev av Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelser som inneholder merknader, og rådmannens kommentar til disse. Ole A. Haugum Haugum mener at kirkegården kommer nært husene på Haugum gård, og at en voll/beplantning mellom eiendommene kan være et alternativ, for å unngå følelsen av å bo på gravlunden. Han sier også at det ikke er ønskelig med videre utvidelse i retning gården. Dessuten viser han til tidligere uttalelse med ønske om et nytt alternativ for tilførselsveg til gården, p.g.a. trafikk- og parkeringsproblem. Kommentar Rådmannen legger vekt på at det i denne omgang kun er aktuelt med en mindre utvidelse. Hovedhensikten er i denne omgang å skaffe areal til graver for en ganske kort periode. Spørsmålene omkring parkering og veg bør utstå til senere planlegging. Side 13 av 27

14 Sak 5/12 Kommuneplanens retningslinjer om at det skal påbegynnes planarbeid for ny grav- og urnelund som ikke ligger på dyrkamark, tilsier også at dette har liten hensikt nå. Asplan Viak AS Asplan Viak viser til tidligere uttalelse til kommuneplanen, der de pekte på at utvidelse av kirkegården medfører uønsket reduksjon av god dyrkbar jord på Opplysningsvesenets fonds eiendom. De foreslo her makeskifte med areal på gnr. 22/2, mellom Sletten skole og Hallset gård. Det er en forutsetning for frivillig arealavståelse at kommunen er behjelpelig med å skaffe fondet tilsvarende jordbruksareal for å kunne opprettholde driftsgrunnlaget på gården. Asplan Viak viser også til tidligere uttalelse til endring av plangrensen, der de gjorde oppmerksom på at det gamle Herredshuset står på en festetomt eid av Opplysningsvesenets fond (gnr. 21/1/2), og at fondet må godkjenne en eventuell overføring til ny eier. Kommentar Administrasjonen har satt i gang prosessen med sikte på grunnerverv og avklaringer med Opplysningsvesenets fond. Dette berører etter rådmannens oppfatning først og fremst gjennomføringen av reguleringsplanen, og har liten betydning for planinnholdet. Som nevnt i planbeskrivelsen er eiendomsgrensene ved Gamle Herredshus delvis uklare. Det kan derfor bli behov for justeringer av formålsgrensene i dette området, helst før eiendommen selges. Dette vil med stor sannsynlighet kunne håndteres som en såkalt mindre reguleringsendring. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE viser til et tidligere brev der de uttaler at planer for tiltaket må godkjennes av geotekniker før tiltaksrealisering, og anbefaler at det tas inn en rekkefølgebestemmelse om dette. Kommentar I forbindelse med igangsetting av arbeidet med kirkegårdsplanen er behovet for slik geoteknisk kvalitetssikring allerede tatt opp. Følgende tillegg foreslås innarbeidet i reguleringsbestemmelsenes 2: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet mener bl.a. at det bør anlegges handikapparkering ved den planlagte kirkegården, p.g.a. store avstander. De mener videre at gangvegene bør asfalteres og være godt opplyst, og at beplantningen må være allergivennlig. Kommentar Krav om universell utforming er tatt inn i reguleringsbestemmelsene, og rådets ønsker bør vurderes i det mer konkrete arbeidet med kirkegårdsplanen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har ingen merknader til arealbruken, men minner om at alle saker som berører natur- og miljøverdier, skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene er vurdert. Manglende synliggjøring regnes som en saksbehandlingsfeil. Kommentar Naturmangfoldlovens prinsipper omhandler i korte trekk følgende: Krav til kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger ( 8) Side 14 av 27

15 Sak 5/12 Føre-var-prinsippet når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet ( 9) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for ( 10) Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet skal bæres av tiltakshaver ( 11) For å unngå eller begrense skader skal det tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater ( 12) Planlagt utvidelse omfatter kun dyrka mark. I konsekvensutredningen som fulgte kommuneplanen, framgår følgende om naturverdier i området: Det er ikke registrert viktige planteverdier eller viltområder. Området inngår i et ravinelandskap. Landskapet har et helhetlig preg med aktiv jordbruksdrift og få inngrep. Det er mange linjedannende elementer som gir positiv landskapsopplevelse. Gårdstun/bebyggelse oppleves som landemerker. Utvidelse av kirkegården vil ikke ha negative virkninger for dette. Tiltaket var i kommuneplanen heller ikke vurdert til å medføre forurensning eller gi andre miljøkonsekvenser. Det foreligger ut fra dette ikke forhold som tilsier at det er fare for skade på naturmiljø eller økosystem som tilsier at det er behov for ny kunnskap. Klæbu menighetsråd Menighetsrådet mener at reguleringsbestemmelsenes 3 c vil legge betydelige beskrankninger på muligheten for utforming av nybygg der Nye Herredshus ligger i dag, dersom dette skulle bli valgt som løsning på menighetens framtidige behov for lokaler. Bestemmelsen foreslås endret til følgende: Nye Herredshus kan bygges om, eventuelt rives og erstattes med ny bebyggelse. Ny bebyggelse skal tilpasses naboskapet, dvs. kulturlandskapet, kirka og den øvrige bebyggelsen i området. Menighetsrådet peker også på at en utnyttelsesgrad på 40 % innenfor det nye området for gravlund, og gravferdslovens krav om reserveareal, kun medfører 60 nye graver. Kommentar Som nevnt tidligere er hovedhensikten med utvidelsen av kirkegården i denne omgang å avhjelpe behovet på kort sikt. Ytterligere areal krever en mer omfattende prosess. Når det gjelder Nye Herredshus, og eventuelle framtidige lokaler for menigheten på denne tomta, er behov, rammer og lokalisering foreløpig lite avklart. En lokalisering med utgangspunkt i Nye Herredshus kan gi behov for mer areal, og dermed endringer av reguleringsplanen. Det er to måter å håndtere denne usikkerheten på: Planen beholdes slik den er framlagt, men endres senere dersom det blir behov for det Nye Herredshus og tilliggende parkeringsareal tas ut av planen, og tas opp til ny vurdering i sammenheng med videre planlegging av menighetens lokaler Rådmannen vil anbefale det første alternativet. Eiendommen kan da selges dersom det viser seg at menighetens behov blir dekt annet sted. Når det gjelder bestemmelsenes 3 c, mener rådmannen det fortsatt må legges stor vekt på bevaringshensynet, og at det særlig ved salg er behov for stramme rammer. Ved en eventuell planlegging av menighetslokaler vil det nok Side 15 av 27

16 Sak 5/12 uansett oppstå diskusjon om disse rammene, med behov for en ny vurdering av bestemmelsene. Nidaros bispedømmeråd Bispedømmerådet viser først og fremst til menighetsrådets vedtak, og støtter dette. Klæbu historielag Historielaget er rimelig fornøyd med reguleringsforslaget, og ser positivt på at middelalderkirkegården og Gamle Herredshus er med under bevaring av kulturmiljø. De mener imidlertid at forslaget ville ha vært enda bedre dersom deres tidligere forslag til parkeringsareal hadde inngått i planen. Med betydelig vekst i befolkningen framover vil behovet for parkering ved kirka øke. Historielaget peker på til dels kaotiske trafikk- og parkeringsforhold ved diverse arrangementer. Kommentar Som det framgår av tidligere kommentarer, er hovedhensikten med planen å dekke et ganske prekært behov for areal til graver. Andre arealbehov er ikke prioritert i denne omgang, og bør tas opp ved senere planlegging. Sør-Trøndelag fylkeskommune/riksantikvaren Fylkeskommunen har satt som vilkår for egengodkjenning av planen at følgende tekst må tas inn i reguleringsbestemmelsene: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Vilkåret er basert på kommentar fra Riksantikvaren. Denne inneholder også data for avgrensning av middelalderkirkegården, og merknad om hvilken type hensynssone som skal benyttes. Dessuten bemerkes at kostnadene for den arkeologiske utgravingen av det nye arealet må dekkes av tiltakshaver, dvs. kommunen. Det foreligger forslag til budsjett, der utgravingen er beregnet til å koste ca. kr Kommentar Rådmannen anbefaler at fylkeskommunens vilkår imøtekommes ved at teksten ovenfor tas inn som erstatning for 2. setning i reguleringsbestemmelsenes 2 b. De fastsatte grenser for middelalderkirkegården og riktig type hensynssone er allerede satt inn på plankartet i vedlegg 1. Ifølge opplysninger fra NTNU Vitenskapsmuseet er forslaget til budsjett for de arkeologiske utgravingene utarbeidet med grunnlag i gjeldede regelverk, fylkeskommunens estimering av funn, samt erfaringstall. Riksantikvaren vedtar budsjettet, som vil være øvre ramme for kostnadene. Av Vitenskapsmuseets vurdering framgår at det kan forventes ganske mange funn, og at erfaringer fra tilsvarende områder viser at det kan dukke opp spor etter hustufter. Kostnadene er etter rådmannens oppfatning høye sett i forhold til størrelsen på arealet, men er neppe mulig å påvirke i nevneverdig grad. Samlet vurdering, konklusjon Framlagt forslag til reguleringsplan er basert på forutsetninger i tidligere vedtak, herunder kommuneplanen. Rådmannen ser det som svært viktig at det snarest skaffes areal til gravplasser, og anbefaler at planforslaget blir vedtatt. Videre anbefales at NVE s og fylkeskommunens merknader til reguleringsbestemmelsene imøtekommes. Side 16 av 27

17 Sak 6/12 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Lauvåsen FUS barnehage, datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Situasjonsplan, sist datert Utomhusplan datert Fasadetegninger, datert ROS-analyse, datert Rapport om geoteknikk og miljøteknisk analyse, datert NBI-blad om radon 10. Uttalelser 11. Sjåtil & Fornæss AS, notat datert med kommentar til uttalelsen fra Haugamyra velforening og de nærmeste naboer Saksopplysninger Bakgrunn Sjåtil & Fornæss AS har på vegne av Trygge Barnehager AS utarbeidet privat forslag til reguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage. Forslaget er utarbeidet i samsvar med kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret , og ble sendt kommunen til behandling i oktober Side 17 av 27

18 Sak 6/12 Etter enkelte endringer av reguleringskart, bestemmelser og planbeskrivelse fattet rådmannen vedtak om offentlig ettersyn og høring. Uttalefristen ble fastsatt til Forslaget kan nå legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Planbeskrivelse Nærmere opplysninger og vurderinger om planområdet, prosessen, planforslaget, konsekvenser av planen m.m. framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Under arbeidet med saken, før forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn, hadde administrasjonen bl.a. sett nærmere på mulighetene for alternative plasseringer av adkomst, parkering og bygg, og tatt dette opp med forslagsstiller. Begrunnelse for den foreslåtte løsning og vurdering av alternativer går fram av kap. 5.2 i planbeskrivelsen. Begrunnelsen er særlig knyttet til terrengforholdene, krav om universell utforming og behovet for gode utearealer for barnehagen. Ut fra dette sluttet rådmannen seg til den løsning som går fram av plankart og situasjonsplan (vedlegg 1 og 4). Situasjonsplanen er retningsgivende for plasseringen av bygninger og anlegg, jf. reguleringsbestemmelsenes pkt Det er under arbeidet også lagt vekt på å finne en god løsning for turvegen som går fra Lauvåsvegen og opp i åsen sør for tomta. Reguleringsforslaget innebærer omlegging av den nederste del av turvegen, med tilsvarende standard som i dag, jf. kap. 5.5 i planbeskrivelsen. Gjennomgang av uttalelser Planforslaget har ligget ute til offentlige ettersyn og vært på høring i tidsrommet Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev av ingen kommentarer 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av ingen merknader 3. TrønderEnergi Nett AS e-post Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev av Haugamyra velforening og de nærmeste naboene v/jarle Maalø, brev mottatt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av ingen merknader Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelsene som inneholder merknader, og rådmannens kommentar til disse. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Nett AS minner om at de har tilknyttingsgebyr og anleggsbidrag i hele sitt forsyningsområde, og gjør nærmere rede for hva dette innebærer. Kommentar Merknaden har ikke betydning for utformingen av plankartet og bestemmelsene. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Side 18 av 27

19 Sak 6/12 Rådet mener at prinsippene om universell utforming er ivaretatt, men mener det er viktig å passe på at det blir plantet allergivennlige trær og busker, og fjerne bjørk som står helt inn mot grensa til barnehagen. De er også opptatt av hvordan barnehagen blir innredet, hvilke materialer som skal brukes etc., og ønsker å vite mer om dette. Kommentar Rådmannen mener at de forhold som omtales, er relevante momenter, og at de må følges opp i forbindelse med byggesaken. Merknadene gir likevel ikke behov for å endre reguleringskartet eller bestemmelsene. Haugamyra velforening og de nærmeste naboene Av uttalelsen framgår først og fremst følgende: Lauvåsen er meget viktig for den daglige trivsel og bokvalitet i området. De hadde forventet mer imøtekommenhet med hensyn til tidligere ønsker og krav, og mener planforslaget på mange måter er verre enn et tidligere utkast de fikk se i mai/juni. Det handler om å utarbeide et kompromiss som alle kan leve med. Friluftsområdet må tas vare på, og trafikkproblem må løses. Driftsbygningen, som er ca. 34 m lang, 14 m brei og i to etasjer, vil virke dominerende. Dette forsterkes av en m lang mur på 1-2 m høyde. Med tanke på kommunens retningslinjer for fortetting mener de det er uforståelig at kommunen kan godta dette i et boligområde med hovedsaklig frittliggende småhusbebyggelse. Siden dette skal være en friluftsbarnehage, bør byggets størrelse kunne reduseres, eventuelt reduseres fra en 4- til 3-avdelings barnehage for at bygget og tilhørende anlegg kan beslaglegge mindre areal og redusere ulempene for øvrig Det foreslås at bygget flyttes m mot nord og senkes 1,5 m for å fjerne muren Det må være mulig å lempe litt på kravet til universell utforming/1:20 stigning Parkeringsplassen vil medføre 7-8 m høye fjellskjæringer og 2-2,5 m høye gjerder på en strekning på m. Dette vil bli svært skjemmende, dekke halve åsen og oppfattes som et krater som ødelegger hele landskapet og grøntområdet. Trafikkøkning og trafikksikkerhet trafikkbelastningen i Lauvåsvegen og Torvmarkvegen er i dag allerede stor, og barnehagen vil medføre en vesentlig økning og øke presset på krysset mellom vegene, og på nedre del av Torvmarkvegen. Krysset blir av mange karakterisert som svært trafikkfarlig. Nedre del av Torvmarkvegen oppleves smal særlig vinterstid, og denne strekningen må utbedres før trafikkmengden økes p.g.a. barnehagen Det foreslås å legge til rette en liten HC-P-plass i sør, egen parkeringssone i nordvest ( unnarennet ) for henting/bringing av barn med egen utkjøring i Torvmarkvegen. Dette vil redusere risikoen for ulykker i krysset. De frykter parkeringskaos i Lauvåsvegen, ved at mange parkerer på vegen/fortauet ved henting og bringing. De stiller også spørsmål om hvor man skal parkere ved foreldremøter og andre større arrangement i barnehagen. Den populære akebakken forsvinner, og det er avsatt svært lite areal til uteaktiviteter i området Den alternative løsningen med tursti mot sør er ikke egnet som akebakke, og vil kreve graving og sprenging inn i fjellet. Eksisterende akebakke og adkomst anbefales beholdt som i dag. Mange er skeptiske til sprenging i Lauvåsen, og mener dette kan medføre vibrasjoner, bevegelser i grunnen, skade på grunnmurer samt utglidninger Side 19 av 27

20 Sak 6/12 Kommentar Forslagsstillerens og arkitektens arbeid med ulike alternativer har vært omfattende, og viser at det er nær sammenheng og avhengighet mellom de ulike elementer i anlegget, og mellom reguleringsplan og prosjektering. Administrasjonen fant derfor behov for å innhente en kommentar til uttalelsen fra forslagsstiller, jf. vedlegg 11. Rådmannen oppfatter uttalelsen til i stor grad å angå trafikale forhold, knyttet til vegnettet i området og de konsekvenser som adkomst og parkeringsløsning medfører. Uttalelsen viser bl.a. til et tidligere utkast fra mai/juni. Det siktes her antagelig til en foreløpig situasjonsplan som forelå på dette tidspunktet. Dette var imidlertid ikke et formelt innsendt dokument, som ledd i behandlingen av verken kommuneplanen eller reguleringsplanen. På kommuneplannivå er det ikke aktuelt å foreta en inngående vurdering av tomta, og heller ikke å gjennomgå et slikt arbeidsdokument. Videre gjøres barnehagens størrelse til et poeng i uttalelsen. Ifølge barnehageplanen som nå er på høring, har man i Klæbu gode erfaringer med barnehager med ca. 60 barn i alderen 0-5 år, eller barn over 3 år. Dette er basert på driftsmessige og pedagogiske hensyn, samt hensyn til fagmiljø. Det er også en utfordring at Knærten friluftsbarnehage, som er søkt flyttet til tomta i Lauvåsen, er større enn 3 avdelinger. Rådmannen mener ut fra dette at det ikke er riktig å legge inn føringer som medfører redusert størrelse. Plasseringen av bygg og parkering kunne gjerne ha vært bedre tilpasset terrenget, men er samtidig ikke uvanlig i skrått terreng. For at bygget skal bli minst mulig dominerende, er det i bestemmelsene lagt inn føringer med hensyn til bebyggelsens form, materialbruk, volum, takvinkel, materialvalg og farger. Det er også utarbeidet situasjonsplan og fasadetegninger av bygget hvor man bl.a. viser at bygget er planlagt med saltak, og vil ha et formspråk som harmonerer med boligbebyggelsen i nærområdet. Det er også vist at fasadene på bygget kan brytes opp med bl.a. boder, inngangspartier og varierende høyder. Det er i bestemmelsene også stilt krav om avbøtende tiltak som demper virkningen av store skjæringer. Samtidig er ulempene med andre løsninger for plassering av bygg og parkering betydelige. En delt parkeringsløsning kan medføre fordeler med hensyn til terrengtilpasning, og er ikke nødvendigvis i strid med kravet om universell utforming. Løsningen vil imidlertid med stor sannsynlighet medføre en mer uryddig trafikksituasjon. Kort avstand fra parkeringsplass til inngang er et viktig poeng. Større avstand medfører ofte at noen kjører nærmere likevel, og parkerer der det ikke er lagt til rette for det. Å anlegge en ny avkjørsel fra Torvmarkvegen er ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn en dårlig løsning. Vegsystemet i området, der Torvmarkvegen og Lauvåsvegen er bygd med fortau, er i utgangspunktet en god løsning for samleveger i et boligområde. Trafikkmengden i Torvmarkvegens nedre del nærmer seg imidlertid et nivå som gir behov for bedre skille mellom gående og kjørende. Dette krever utvidelse av vegarealet inn på tomter der det fra før er ganske trangt, og er neppe enkelt å gjennomføre. Rådmannen ser behov for et slikt tiltak, særlig ut fra situasjonen i deler av vinterhalvåret, og mener det bør vurderes nærmere i trafikksikkerhetsplanen. Utnytting av fortettingspotensialet i området for øvrig øker behovet for dette tiltaket. Det vil imidlertid være et for drastisk grep å innføre en rekkefølgebestemmelse med krav om gjennomføring før barnehageutbyggingen. Rådmannen er ikke enig i at omleggingen av turvegen i sør medfører en dårligere løsning for adkomst til åsen og aktivitet i området. Vegen vil få tilsvarende standard som i dag, og Side 20 av 27