Da jakta ble satt på vannet, fikk den navn etter gårdbrukerens kone - Christiane Sandviken.
|
|
- Leon Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Johan Johannesen Jakteskipper Johan Johannesen hadde solgt sin gamle skute og begitt seg landlivet i vold. Sammen med sønnen Kristian, hadde han tatt arbeid på Tangen Skibsbyggeri, rett på nedsiden av der de bodde i Skomakergata på Tangen. Verftet var en fortsettelse av et eldre verft på stedet. Nå var mann beskjeftiget med å bygge mindre frakteskip med skrog av tre. Bak selskapet sto den kjente båtkonstruktør og skipsbygger Aslak Hansen. Dessverre var ikke folkene som arbeidet med økonomien i selskapet like dyktige, og i 1925 var det "kroken på døren" for videre drift. Far og sønn Johannesen sto uten, arbeid, men var ikke rådløse. De hadde hørt snakk om en galeas som var til salgs. Skuta skulle være aldeles som ny, og et godt kjøp. Uten nøling dro de sammen til Sandviken gård på Berger for å møte bonde og jakteskipper Hans Sandviken. Christiane av Sandviken Sandviken gård var ikke stor. Den hadde 67 mål innmark hvor det ble avlet korn og poteter, og i fjøset sto 6-8 kuer, noen ungdyr og en del fjærkre. I skogen var det brukbart byggetømmer. Med en beliggenhet like ved sjøen hadde brukerne i flere generasjoner drevet vekselbruk med jordbruk og laksefiske med bunngarn og ruser. Gamle Hans Christian Sandviken ( ), bestefar til Hans, hadde ført vekselbruket et stykke lenger. I 1879 bygget han like godt sin egen skute, trolig på sandstranda nedenfor gården. Hans Christian var ok ikke alene om å bygge den vakre jakta. Kanskje fikk han hjelp av de to svogrene, skipper Hans Larsen i Svelvik og fraktemann Andreas Christoffersen på Syvertsvollen. Det er også mulig at Hans Christian hadde skaffet seg erfaring i skipsbyggerfaget hos en båtbygger. Da jakta ble satt på vannet, fikk den navn etter gårdbrukerens kone - Christiane Sandviken. I de følgende årene gikk jakta Christiane i fart med alle typer stykkgods langs kysten helt opp til 1 / 7
2 Vestlandet. Lasten kunne bestå av fisk og høy, ved og koks, bord og plank eller sement og murstein. Når stormene raste vinterstid lå jakta i opplag, men ellers seilte Hans Christian og Christiane fra havn til havn så lenge det var frakt å få. Mens Hans Christian holdt styr på jakta, satt hustruen Christiane hjemme og holdt styr på resten av familien. Hun var stort sett alene om å oppdra seks barn. Samtidig skulle hun drive et helt gårdsbruk. Hans Christian Sandviken ble ikke lenge ved roret på Christiane. Han døde i 1884, bare 50 år gammel. Sønnen Martin hadde sikkert vært med faren som jaktegutt, og hadde trolig også vært med på å bygge skuta. Nå tok han over som skipper på egen skute. Mor Christiane sørget fortsatt for gårdsdriften, sa sønnen fikk god anledning til å gi seg sjølivet i vold. Først i 1905 kunne Martin overta gården etter moren. Martin Sandviken giftet seg med Maren Gustava fra nabogården Mørkassel, og sønnen Hans kom til verden i Han ble tredje generasjon jakteskipper fra Sandviken og overtok Christiane da faren «gikk i land" Fra jakt til galeas Christiane hadde seilt for 3 generasjoner på Sandviken og nærmet seg "40-års-krisen". Skuta hadde behov for omfattende reparasjoner. Også denne gang måtte sandstranda på Sandviken være bedding. Reparasjonsarbeidet ble sikkert utført av far og sønn, og med bistand fra andre av gårdens folk. Arbeidet var omfattende. Det meste av hudplank måtte skiftes, slik at bare fire bordganger langs kjølen og noen midtstykker ble beholdt. Det ble satt på ny forstern av eik, og akterstevnen ble skjøtet. For å øke tonnasjen, ble dekket forhøyet med 2 bordganger eller 16 tommer. Dermed fikk Christiane en bruttotonnasje på 41 tonn og en lengde på vel 55 fot. Det er grunn til tro at Christiane seilte dårligere etter ombyggingen, men nå var hun til gjengjeld god for større laster. En annen betydelig endring var å rigge om skuta fra jakt til galeas. Jaktriggen med 27 meters mast og storseil med et betydelig seilareal kunne være tung å håndtere for et mannskap på- to. Nå fikk Christiane to master - stormast og mesanmast. Den nye seilføring besto av jager, klyver, fokk, storseil, mesan og to toppseil. Under dekk ble det laget to små oppholdsrom for mannskapet. Forut ble det lugar med to køyer, spisebenk og ovn, og i dekkshuset akter ble det bygget to køyer. Til slutt ble skroget malt med sort ferniss. De tre øverste bordgangene ble lakket trehvite. Som vi ser var reparasjonsarbeidet omfattende og strakte seg over to år, fra 1917 til Deretter kunne unge Hans Sandviken gjenoppta livet som jakteskipper mens han ventet på å overta gården. Da ventetiden var omme i 1923, hadde samfunnsutviklingen forlengst løpt fra seilfartens fraktemenn. 2 / 7
3 Et liv i sandfart Johan Johannesens og sønnen Kristians besøk på Sandviken i 1925 ble avgjørende både for dem selv og Christiane. De falt for galeasen fra Sandviken og inngikk handel med bonden. Far og sønn kunne igjen stå på eget dekk og flåten av sandjakter i Drammen hadde fått et nytt tilskudd. Christiane ble en av de større sandjaktene i fjorden. Med en bruttotonnasje på 41 tonn kunne hun frakte 100 tonn sand i en vending. Hun krøp under sandfraktemannsforeningens bestemmelser om maksimumstørrelse på sandjakter. Den ble nemlig utvidet til 45 brt. reg. tonn i Christiane ble stort sett seilt av far og sønn Johannesen som henholdsvis skipper og jaktegutt. Kristian seilte også en del turer som skipper, og da pleide han å la gutter i familien eller andre unggutter fra Tangen få hyre på som jaktegutter. Da Svend Aubert intervjuet Kristian Johansen i 1983, fortalte han at Christiane var kjent som en god seiler. Da sammenlignet han nok med andre sandjakter som bar preg av at stor fraktekapasitet betydde mer enn lekker linjeføring. Derimot innrømmet Johansen at "når båten var lasta så vannet sto til dekket var den ikke god å manøvrere med bare seil". Det var tungt å seile i brakkvannet inne i fjorden, så det hjalp å komme ut av "dødvannet". "Båten dro med seg mye vann, det kunne en se langs sida. Ble det vind, slapp vannet. Det var særlig mye dødvann i Holmsbufjorden om åren". Det hjalp også for fremdriften at Christiane fløt halvannen tomme høyere når hun kom ut i saltvann. Under seil Hvis børen var god, kunne Christiane seile fra Drammen til Oslo på dagen. Hadde man vinden i ryggen, ble det heist breifokk, et råseil som ble spridd ut nede. "Jageren var til godværsvind. Blei det frisk vind, gikk jageren ned først. Deretter mesantoppseil og topp seil", fortalte Kristian Johansen. Var det lite vind, pleide Christiane å vente på sønnavinden ved Sotfjell eller Flaket "sønnapå" Rødtangen. Da kunne det hjelpe godt å klø masta og synge: Kom sønnavind, kom sønnavind, kom sønnavind grå. Kom flyndra mi, kom flyndra mi, kom flyndra mi, bit på. Georg Nilsen var med Christiane som 16-åring noen få uker i Han fortalte at det var et hardt liv. "Jeg husker jeg rodde så blodet flaut mellom negla. Når det var lite vind, og det var f.eks. strøm mot land, måtte vi ro skuta rundt Hurumlandet, forbi Tofteholmen og mot Drøbak. 3 / 7
4 Jeg husker de gangene vi rodde rundt, det gjaldt å komme mest mulig inn i fjorden. Kom sønnavinden, da var vi letta. Men hvis det blei motstrøm og lite vind mot Bestumkilen, måtte vi varpe, eller ro hvis ikke strømmen var sterk. Ei svær sandjakt var kjempetung å ro igang, og det var ikke noe ekstrabetaling for slitet. Vi hadde en 7-8 kroner for turen, og vi måtte henge i for å greie toturer i uka." Nilsen kunne fortelle at sandfarten ikke var noe latmannsliv, selv når de seilte: "Vi seilte som regel fra Drammen med nordøsten ved 2-3 tida om morran. Lakk skuta da, måtte vi kjøpe 5-6 sekker med sagflis til «maur ng". Når vi maura brukte vi ei stake med en boks på, og førte denne langs skutesida så sagflisa trakk inn der beket hadde sluppet. Hvis det lakk underveis, måtte deksgutten til på handpumpa. Dessuten måtte vi trimme lasta underveis. Som sagt var Christiane temmelig tett, det var bare 8 år sida hu var blitt ombygd." Svelvikstrømmen kunne ofte være stri. Far ikke å miste manøvreringsdyktigheten, var det av og til nød-vendig å bremse farta ut strømmen. Bremsingen ble utført med ankeret. Desto mer kjetting de hadde ute, desto mer ble farten redusert. Det var viktig å ha god bått, dvs. bra med kjetting. En favner god kjetting ble gjerne brukt ytterst, mens man hadde utrangert kjetting innerst. Om sommeren kunne solgangsbrisen være en god forbundsfelle på vei opp fjorden. I påvente av sønnavind lå det gjerne flere jakter i fjorden, og sommen var de et praktfullt skue på vei til sine respektive losseplasser: På hjemtur pleide Kristian Johansen a gå nær Rødtangenlandet "for å få opp-evja". Den største utfordringen var å baute forbi Holmsbusteinene. Derfra var det ingen sak å baute inn fjorden til Saltskjær: Ved Bokkervika la de seg til for å vente på innstrøm og bris. Vinden var friskere i strømmen og det var greit å baute opp strømmen, bare man skar klar av bøyene, som kunne være farlige. I strømmen ble de møtt av losen, som korn ut i pram. Senere ble de møtt av "Speed" og ble tauet opp. Tunge tak "I gamle dager, losset vi sanda med håndvinsj", kunne Kristian fortelle. "Vi lå i jaktehavna i Vika og sveivet opp dunger på et hektoliter. Drammenssanda veide 125 kg for hektoliteren, mens jeg kan huske Svelviksanda veide 140 kg." Mørtelverkene i Bestumkilen og Oslo tok bare inn sand om sommeren og dekket dermed behovet for hele vinteren "Når vi ikke fikk levert til mørtelverkene, drev vi en slags butikk inne i Vika, vi solgte sand i løs vekt. Var vi heldige, kunne vi få losset på et par dager." 4 / 7
5 De siste årene gikk Christiane til Slemmestad, hvor Kristian Johansen hadde fast avtale om leveranse. Der ble kvartsen brukt til å blande i kalkstein. Christiane gikk vanligvis i opplag seks uker førjul. Da lå hun gjerne ved Holmenbrygga, på oppsiden av Kattegat. Kattegat var sundet mellom Holmen og Risgarn: Det hendte også at hun lå et stykke på nedsiden av Tangen kirke, utenfor Malmstein & Backers kullager i Havnegata 63. Lønnsom seilas Når Kristian Johansen leverte sand til Bestum Mørtelverk fikk han 55 øre pr. hektoliter (1929). Christiane lastet i overkant av 100 tonn pr. tur ( ) og en levering ble dermed betalt med 550 kroner. Av dette beløpet måtte Kristian betale 30 kroner for lasting ved mudderapparatet, 16 kroner for lossing i Besturo, 7-8 kroner til jaktegutten og noen kroner til kosten. Netto til skipper og vedlikehold av skute var i underkant av 500 kroner. Noen ganger gikk Christiane inn i Vika, hvor pussesand ble solgt «i smått" til 70 øre pr. hektoliter. Da sparte skipperen lossepenger, men måtte selv vinsje opp sanden. En Vika-tur ga omkring 650 kroner i lommen uten ytterligere omkostninger utover en dags ekstra liggetid Det kostet selvfølgelig å holde Christiane i god stand kostet det 10 kroner å kjølhale Christiane, og det gikk med en god del kroner til seil og utstyr. Årskontingenten i fraktemannsforeningen ble beregnet etter tonnasje og betalt med 12 kroner (40 tonn). Ifølge fraktemannsforeningens regnskaper gjorde ikke Christiane mange turene i Det kunne være lenge å vente på tørn ved lasteapparatet, men etterspørselen etter sand spilte også inn. Den første sesongen i sandfart begynte, forøvrig først i slutten av april Det året gikk hun syv turer med sand, hvorav to til Bestum. Året etter ble det bare 5 turer og fire av disse gikk til Bestum. Til tross for få turer i året var sandfarten lønnsom. Kristian Johansen og flere av de andre skipperne hadde god økonomi og mulighet til å legge seg opp penger: Det er likevel et stort spørs-mål om de hadde en avkastning som ga rom til fornyelse av fartøyet når det var nødvendig. Modernisering og motgang Christiane ble omkring 1930 omtalt som en aven av fjordens mest moderne sandjakter. Johannesens investerte i skuta for å få henne så praktisk som mulig. En ensylindret Rapp-motor på 20 hk ble installert i På det tidspunkt var det bare 3-4 sandjakter som hadde motor. Samme året fikk Christiane motorvinsj som gikk på solardiesel. Arbeidet ombord gikk mye lettere etter dette, men bemanningen på to mann ble beholdt. «Vi brukte seilene mye, også etter at vi hadde fått motor", kunne Kristian fortelle. Seilene ble forøvrig beholdt til etter krigen. 5 / 7
6 Krigstiden var en vanskelig tid for Kristian Johansen og Christiane. Han nektet å gå i fraktfart for tyskerne, og derfor fikk han ikke kjøpe bensin eller olje. Mens mange av andre skippere hadde råd til å vedlikeholde skutene, måtte Kristian se at hans egen båt forfalt under krigen. Krigstiden førte også med seg andre problemer: «Vi måtte ha pass hvor vi enn beveget oss. Jeg hadde ikke pass før jeg en gang ble tatt på Rødtangen. - Vi måtte også vise rasjoneringskort for olje, men det var det sjelden jeg fikk tak i. - Det ble til at jeg måtte satse på seil under krigen, mens alle de andre gikk for maskin. Det var bare såvidt han holdt det gående. Moderniseringen av Christiane fortsatte med bygging av et stort styrehus i Det avløste et mindre styrehus som ble satt på omkring I 1950 fikk Christiane også nytt dekk og nye spanter til vannlinja. Arbeidet ble utført hos Gerhard Tangen på Promhavn slip på Nærsnes, hvor galeasen ble slippsatt annethvert år. Etter ombyggingen i 1950 var tiden som seilfartøy definitivt over. Stormasta var erstattet med en "pyntemast". Den siste sandjakt Etterspørselen etter sand avtok og sandjaktene fikk konkurranse av sandlektere. Kristian måtte spe på med vinterarbeid som styrmann på isbryteren Thor II der broren var skipper. Da Thor II ble avløst av Thor III i 1960, var det ikke lenger arbeid for Kristian der. Han, avslo tilbudet om annet arbeid for Havnevesenet: "- Jeg ville være på sjøen, slik jeg hadde vært vant med i alle år, jeg ville ikke på land." Sandfarten opphørte helt etter at kommunen ikke lenger var villig til å la sandjaktene ta opp mer sand. Dermed seilte Christiane sin siste tur med sand i 1959 og gikk deretter i opplag. I 1963 eller 1964 kom en Kristiansandmann til Drammen for å kjøpe fraktemannsforeningens mudderapparat. "Han lurte på jakta au", kunne Kristian Johansen senere fortelle. Kunden stilte godt forberedt til å ta Christiane med seg til Kristiansand, og hadde avtalt bistand fra maskinist Welle før handelen var inngått. Mye tyder på at kristiansanderen ikke hadde til hensikt å betale for skuta, men den gamle jakteskipperen lot seg heldigvis ikke lure: "Han var litt av en hautendrager, det skjønte jeg", var Kristians tørre kommentar. Det var nære på at Christiane forlot Drammen for godt den gang. Våren 1965 var Drammens siste sandjakt til salgs. En Oslo-mann interesserte seg for båten og ville kjøpe, men Kristian Johansen nølte. For ham var Christiane "halve livet", og han hadde 6 / 7
7 vanskelig for å gjøre seg av med de mange minnene som var knyttet til henne. Heldigvis var det flere som hadde et godt øye til Christiane. Sjøspeiderleder Christen Nielsen hadde registrert sandjakta i opplag og hadde innledet kontakt med eieren. Til avisen uttalte han at "Vi er meget interessert i Kristiane II, og har vært det i mange år. Vi har skuta liggende rett utenfor vår "kahytt" i Tollbugata, og vi har til og med diktet en sang og satt melodi til den til ære for galeasen, og vi har hatt kontakt med eieren som mer enn gjerne ser at sjøspeiderne tar hånd om båten". Sjøspeiderne eslet seg til å føre en verdifull tradisjon videre, men manglet de nødvendige midler til kjøpet. Heldigvis var det flere som reagerte på avisartikkelen. Blant disse var Drammens Sjømannsforening, som under visse forutsetninger var villig til å bidra med midler. Sjøspeiderne fikk Kristiane II på hånden et par uker, og startet arbeidet med finansieringen. En søknad om delvis dekning av kjøpesummen på 7000 kroner havnet på kommunens bord. Tre uker senere bevilget et enstemmig formannskap 3500 kroner. Speiderne overtok skuta før ferien og fikk henne på slipp for kontroll av skroget. Christiane gikk inn i en ny epoke. 7 / 7
Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerLitt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke
Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBåtbyggeren fra Bjørsvika.
Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra
DetaljerHistorien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes
Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerTre sett med oppgaver for mattebingo, småskolen Sett 1
Tre sett med oppgaver for mattebingo, småskolen Sett 1 Spørsmål Svar 1. Hvor mange hjørner har et kvadrat? 4 2. Hvor mange 50-ører får du for 10 kroner? 20 3. Hva er halvparten av 4? 2 4. Hva er det dobbelte
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerM/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011
M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble
DetaljerKAPITTEL 1. Mannen på stranden
KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerEn tredagers fisketur med fantastisk finale
En tredagers fisketur med fantastisk finale Turen jeg skal fortelle om har vært planlagt en stund. Undertegnede og en fiskekompis fra Oslo, Pål Kristoffersen (Palkr), hadde satt av helgen 27-29 april allerede
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
DetaljerHAUGALeNDINGEN 2009 2010
HAUGALeNDINGEN 2009 2010 Etter å ha bygd 160 båter, gikk Ole Olsen over til å bygge modellbåter. 8 Båtbygger Ole T. Olsen Lodvar P. Hesseberg En særegen person i Haugesund som jeg hadde lagt merke til,
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE
Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik
Detaljer"Tjærebrenning i Troms".
"Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian
DetaljerPusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes
Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,
DetaljerBrandenburg AE Emden
Brandenburg AE 87 1905-1914 Emden Nortun ble sjøsatt april 1905 ved Nordseewerke, Emden og døpt Brandenburg. Brandenburg var bygge nr 4 (skip nr 2) Bestillingen kom fra Grosser Kurfürst Heringfischerei.
DetaljerKlargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...
Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater
DetaljerFortellingen om Petter Kanin
Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.
DetaljerVi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.
09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerEmigrantskipet Vesta av Langesund
Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerVerb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle
Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerMarit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta
Marit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta Tegninger av Per Dybvig 1996, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25543-4
DetaljerMitt livs fisk..? Rapport fra Abornes fiskecamp.
Mitt livs fisk..? Rapport fra Abornes fiskecamp. Jeg og Martin har igjen vært og besøkt Abornes Fiskecamp etter den fine turen vi hadde hit i september i fjor. Sist var vi fire gutter på tur hvor alle
DetaljerDel. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerPeriodeplan for harebarna mars og april 2014.
Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Hva har vi gjort i januar og februar. Januar ga oss noen uker med snø, og med snøen kom det vintermoro. Vi har akt, lekt og bygget i snøen. Vi har også prøvd
DetaljerBrimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.
Brimer Kvamsøy A/S Det hele startet i august 2000 Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Reiste en tur til Tunisia. Så mange muligheter og behov for små og
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerRoald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl
Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerSå kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".
Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,
DetaljerOkhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt
Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet
DetaljerHanne Ørstavik Hakk. Entropi
Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerHjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!
Moldova tur 2015 Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter! På min store dag 30. desember fikk jeg mye hyggelig besøk og pengegaver. Gavene ble tatt med til Moldova og
DetaljerKaptein Haraldsen. Innledning
Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,
DetaljerNå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen
Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerTil læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm
Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerTilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han formidlet inntrykk fra sin siste tur dit på en levende måte.
Rana Rotary Referat fra bedriftsbesøk på Johan-Gården 12.05.16 Johan-Gården sett fra E6. Bilde Google Streetview. Tilstede: 13 medlemmer 3-minuttere: Kjell P kom rett fra flyet fra Brasil til møtet. Han
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerBirger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger
Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når
DetaljerKLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.
KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerDen første vertinna på Estenstadhytta
Den første vertinna på Estenstadhytta Ekteparet Støre ble overtalt av John Stendahl til å prøve ei helg som vertskap, men det ble først åtte år (til 1968), og etter det en ny periode på fem år fra 1970
Detaljerlærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.
GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,
DetaljerKari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015
Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerKarrierejegeren. Historien studentene leste
Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerIsfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer
Isfiske på finnmarksvidda Av: Innsendt av: Øyvind Zahl Arntzen 5 kommentarer Isfiske er noe som utrolig mange driver med her opp i vakre Finnmark. Hovedmassen av isfiskere her i nord er nok familier som
DetaljerSNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934
SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerMatematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit
Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,
DetaljerSkalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.
Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort
DetaljerSjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg
Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns
DetaljerRUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK
RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! Enda en måned suser forbi, og det er tid for å tenke litt tilbake og se hva vi har gjort i oktober måned. Prosjektet Vi har kommet godt i gang med
Detaljer1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom
1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet
DetaljerPeriodeplan for revene for april og mai 2015
Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerLiv Køltzow Melding til alle reisende. Roman
Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerKolsåsposten desember 14
Kolsåsposten desember 14 Da er det ikke mange dagene til julen ringes inn, og vi legger bak oss en flott høst med mange gode opplevelser sammen med små og store på Kolsås. I desember har vi kost oss med
DetaljerEtter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?
Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerTurorientering for padlere 2016
Turorientering for padlere 2016 Nå utfordres du til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. Drøbak kajakklubb har satt ut 10 poster for sesongen 2016 (mai sept). Her må du
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;
DetaljerMatematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2011
Matematisk julekalender for 1.-4. trinn, 2011 Årets julekalender for 1. 4. trinn består av ni oppgaver. Alle oppgavene er laget i tre utgaver; lett, middels og vanskelig (merket med hhv. L, M og V). Alle
DetaljerOkhaldhunga Times November 2010
Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg
Detaljerlikte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.
1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerHvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *
SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerFalt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50
BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt
Detaljer