- eksempler fra forskning og praksis: arbeidsplasser, brukbarhet, fleksibilitet og verdiskaping

Transkript

1 1 Buildings are the wealth of nations - our largests capital assets They are the ornaments of cultures - and they are where we spend most of our lives Stewart Brand 2 Utvikling av praktisk og forskningsbasert kompetanse innen Fasilitetsstyring 1. FM forskning i Norge - eksempler fra forskning og praksis: arbeidsplasser, brukbarhet, fleksibilitet og verdiskaping 1. Status utdanningstilbud Professor Siri SiiHBl Blakstad, Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. NTNU

2 3 VERDISKAPING Fasilitetsstyring: Integrasjon av prosesser i en organisasjon for å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten til en organisasjons primære aktiviteter FM skal støtte kjernevirksomhet k for å oppnå verdiskaping! Kan økt kunnskap og kompetanse om FM øke verdiskaping? Påstand: JA - dersom forskning og praksis samarbeider! 4 FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

3 5 HVA ER FORSKNING? Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å framskape ny viten og gi økt kunnskap Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn - samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser. 6 FORSKNING OG UTVIKLING. FoU-BEGREPET OMFATTER: Grunnforskning er originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med primære målsetning å oppnå ny viten og forståelse uten noen bestemt t anvendelse i sikte. forskning med det formål å tilfredsstille behovet for å vite Anvendt forskning er originale undersøkelser for å oppnå ny viten. Den er primært rettet mot bestemte praktiske mål. forskning rettet mot det å finne en løsning på et praktisk menneskelig problem Utviklingsarbeid er systematisk arbeid basert på anvendelse av viten oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formål å frambringe nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

4 7 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID Forskning Undersøkelser av praksis Teori og eksisterende kunnskap Evaluering Forbedring, innovasjon Utviklingsprosjekt kt Ny forståelse Nye modeller Ny teori Ny praksis Utforme handling Implementering 8 HVORFOR FORSKE? Framskape ny viten og gi økt kunnskap Fra vi tror det er best slik til å vite effekter og sammenhenger av ny og eksisterende praksis Utvikle fagområdet og ny praksis FM bransjen er ung En voksen, velutviklet bransje har også velutviklet utdannings og forskningsmiljøer Grunnlag for undervisning på universitetsnivå Forbedring av prosesser og produkter Utvikling av nye prosesser og produkter. Innovasjonsprosesser

5 9 VI HAR FOR LITE SYSTEMATISK ETTERPRØVING I BYGGE- OG EIENDSOMSBRANSJEN! Verdiskaping: hvordan bidrar vi? Evaluering av brukskvalitet og usability? Etterprøving av nye tekniske og funksjonelle løsninger? Hvordan gjør vi det egentlig? Benchmarking, KPI er Tilbakemelding fra brukere og kunder Til forbedringsprosesser Men også: Systematisk etterprøving og forskning: Hvordan henger det sammen? Generisk kunnskap 10 NORSK FM FORSKNING Forskningsprosjekter Også anvendt Utviklingsprosjekter Også verktøy og modeller Grensegang mot bedrifters utviklingsprosjekter? Doktorgrader I noen grad Masteroppgaver Fra miljøer: Universiteter og høyskoler (NTNU etc.) Forskningsinst. (SINTEF, Teknologisk inst. etc.) Rådgivere / konsuletbedrifter med FoU-prosjekter Byggeiere, forvaltere og brukere som deltar i FoUprosjekter

6 11 I NORGE FORSKES OG UTVIKLES DET BLANT ANNET PÅ: Bygningsforvaltning: Levetid, LCC, tilstand, vedlikehold IKT verktøy for bygningsforvaltning Bærekraft, energibruk og miljø Tilpasningsdyktighet Strategisk eiendomsanalyse, Sykehus og kommunal eiendom Kommunal bygge- og eiendomsforvaltning Benchmarking / nøkkeltall Standardisering Bruksverdi, usability Arbeidsplassers brukbarhet og verdiskaping Byggekostnadsprogrammet: Valuta for pengene, RUB Riktig utførte bygg (Byggefeil og -skader) Renhold 12 ARBEIDSPLASSER, BRUKBARHET, FLEKSIBILITET OG VERDISKAPING Arbeidsplassen er et verktøy som gjør at organisasjonen kan nå sine målsetninger Fokus på verdiskaping og strategiske prosesser Vi vet at kunnskapsarbeidet og arbeidsplassene endres stadig raskere Fokus på tilpasning til endring, tilpasningsdyktighet (fleksibilitet, generalitet og elastisitet) Arbeidsplassen fungerer i samspill med teknologi og organisasjon Organisasjon, sosiale system, arbeidsmåter Rom, arkitektur, arbeidsplassen Kunnskapsarbeid Teknologi

7 13 ULIKE TYPER FORSKNING PÅ ARBEIDSPLASSER Utvikle ny teori basert på teori, andres og egen forskning, for å vite mer Eksempler: Historisk utvikling Beskrive ulike typer arbeidsplasser etc. Ny teori om kunnskapsarbeid Anvendt forskning. Utvikle teorier, metoder og løsninger for praksis Eksempler: Løsninger for nye kunnskapsarbeidsplasser Brukerprosesser Kunnskapsutvikling om verdiskaping hos brukervirksomhet med fokus på nye arbeidsplasser 14 UTVIKLINGSPROSJEKTER, AKSJONSFORSKNING, FORSKER OG PRAKSIS HAND I HAND Utvikle nye løsninger Implementere nye løsninger Evaluere nye løsninger Generere ny praksis og ny kunnskap Eksempler: Utvikling av målformuleringsprosesser Beskrivelse av arbeidsprosesser som input til innredningsprosjekt Kvalitative og kvantitative evalueringer av kontorløsninger

8 15 Teori og eksisterende kunnskap UTVIKLINGSARBEID Forskning Undersøkelser av praksis Forbedring, innovasjon Ny forståelse Nye modeller Ny teori Evaluering Utviklingsprosjekt kt Ny praksis Utforme handling Implementering 16 KONTORARBEID GJENNOM TIDENE RESULTAT FRA EN TEORETISK LITTERATURSTUDIE Teori Kunnskaps- basert tjenesteyting Saksbehandling Rutinebaserte tjenester ÅR Skrivemaskin ki 1870 Telefon 1880 Regnemaskin 1890 PC Mobile løsninger for IKT

9 17 BESKRIVE NYE ARBEIDSPLASSLØSNINGER. RESULTAT FRA TEORETISK LITTERATURSTUDIE, EGEN OG ANDRES FORSKNING Teori NYERE KONTORLØSNINGER: Celle, landskap, team, aktivitetsbasert.. Delt 1 : X Fleksibelt, sted og tid Bevegelse Ulike møtesteder Ulike servicekonsepter 18 UNDERSØKELSE AV PRAKSIS: TELLINGER OG MÅLINGER AV ARBEIDSPLASSER I BRUK Teori Romutnyttelse; antall personer i arealene fordelt på tid Prosent Cellekontor Mæterom Sosial sone Landskap Tellinger I bank over 2 uker. SINTEF teknologi og samfunn

10 19 EKSEMPEL, NYE MODELLER BASERT PÅ FORSKNING PÅ PRAKSIS. MØTEPLASSER, RESULTATER OG KLASSIFISERING FRA KUNNE ARBEIDSPLASSEN Offentlige møteplasser å møtes på tvers Privilegerte møteplasser med innkalling og agenda Virtuelle møte-plasser ved hjelp av teknologi, over geografiske skiller Teori Private møteplasser der det faglige og det sosiale overlapper. 20 UTVIKLINGSPROSJEKTER UTVIKLING AV NYE KONTORLØSNINGER BASERT PÅ FORSKNING Teori Vårt fokus: Fra hva arbeidsplassen er til hva arbeidsplassen gjør for brukeren Basert på kunnskapen vi har fra forskning, kjører vi brukerprosesser med: Ledelsen Sluttbruker, individ Gruppe, team Avdeling Beskrive behov som grunnlag g for utforming av ny løsning Fasilitere gode brukerprosesser Sette utviklingsprosjektet i en forskningsmessig sammenheng

11 21 DET MESTE AV UTVIKLINGSARBEIDET FOREGÅR HOS KONSULENTER OG KUNDER 22 EKSEMPEL PÅ VURDERING AV BRUKSVERDIER I KONTORBYGG SOM EVALUERING FOR Å FORBEDRE LØSNING (DEL AV UTVIKLINGSPROSESS) Teori KUNNE arbeidsplassen Spørreundersøkelse, webbasert: - I bruk, etter endring - Totalt har 1100 personer besvart undersøkelsen

12 23 EKSEMPEL PÅ RESULTATER: MER SAMARBEID OG KUNNSKAPSDELING SPESIELT INNENFOR AVDELINGEN / ENHETEN Bedre kommunikasjon, kunnskapsdeling, og samarbeid er ofte målene før ombygging Samarbeid i forhold til tidligere, mellom 56 og 77% sier bedre (eller mye bedre ) enn før. Tilsvarene resultater for kunnskaps- og erfaringsdeling innen egen enhet og uformell kontakt med kolleger. Intern inkludering men tendens til ekskludering av eksterne må åkompenseres med møteplasser. Kilde: SINTEF KUNNEarbeidsplassen, 24 KUNNE ARBEIDSPLASSEN. INTERVJUER MED BRUKERE AV ÅPNE OG TRADISJONELLE KONTORLØSNINGER Omgivelsene letter Teori informasjonsflyten. Det er viktig, spesielt som ny. Det er mye bedre enn på cellekontor. Møteromskapasiteten er sprengt, vi trenger flere, mindre grupperom i umiddelbar nærhet Stillerommene er ikke stille, man kan høre det som sies. Det gjelder også for møterommet vårt Det mangler ledige stillerom i nærheten, gangen er telefonboksen min Mest positivt: Samarbeidet er blitt bedre. Det er lettere å se om de andre er på plassen, lett å få kontakt og å få tak i folk Man kan bare slenge ut et spørsmål, så får man svar. Mange sitter utsatt for trafikk, med ryggen mot gangen der man går. De trives ikke. Jeg sitter med ryggen mot veggen, det føles tryggere. Det er en stor forskjell

13 25 EKSEMPEL FORSKNING OG UTVIKLING ARBEIDSPLASSER HVOR STÅR VI?? Forskning Undersøkelser av praksis Teori og eksisterende kunnskap Forsknings- og utviklingsprosjekt Endret praksis Mer kunnskap Forbedring, innovasjon Ny forståelse Nye modeller Ny teori MEN: Evaluering av effekter er fremdeles mangelfulle ll Generaliserbart? Evaluering Utviklingsprosjekt Ny praksis Utforme handling Implementering 26 FORSKNING PÅ TILPASNINGSDYKTIGHET (1) Forstå behov for tilpasningsdyktighet og hvordan bygninger endrer seg Strategier og planleggingsprosesser Lønnsomhet Strategisk eiendomsanalyse

14 27 FORSKNING PÅ TILPASNINGSDYKTIGHET (2) UTVIKLING AV FORSTÅELSE OG MODELLER: Generalitet Fleksibilitet Elastisitet Layers of change 28 EKSEMPEL FORSKNING OM TILPASNINGSDYKTIGHET HVOR STÅR VI? Teori og eksisterende kunnskap Forskning Undersøkelser av praksis Forskningsprosjekter Mer kunnskap Nye modeller og verktøy??forbedring, innovasjon Nye Evaluering Utviklingsprosjekt Ny forståelse modeller Ny teori MEN: Har det endret praksis? Ny praksis Utforme handling Implementering

15 29 VIDERE FORSKNINGSAGENDA? Amsterdam juni 2009 For å få god effekt i praksis: Både forskning og utvikling! Hva trenger vi å forske på videre i Norge? Engasjement av norsk FM bransje? Europeisk forskningsagenda Arbeid igangsettes på EFMC Amsterdam 2009 Inspirert av Australsk FM Action Agenda En norsk forskningsagenda? Kan Norske miljøer samle seg og gi input til den Europeiske forskningsagendaen? 30 HVA HAR VI AV UTDANNING PÅ FELTET I NORGE?

16 31 UNDERVISNING Hvilken undervisning er det behov for? Estimert t av Huseiernes landsforbund d i 1998 til 50 Masterstudenter i året Heltids utdanning: Bachelor Master Profesjonsstudier (siving / sivark / sivøk) Ingeniørutdanning Teknisk fagskole Livslang læring, Kompetansebygging for folk i praksis Erfaringsbasert Master Kurs og kortere etterutdanningsstudier 32 UTDANNING I NORGE, SPESIALISERING INNEN EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING 5 ulike studietilbud Master: 3 fulltids masterstudier over 2 år (NTNU, UMB, Agder) 1 erfaringsbasert masterprogram, deltid (NTNU) I 2009 starter også UMB opp erfaringsbasert Master Sivilingeniørutdanning med spesialisering NTNU Narvik Bachelorutdanning Høyskolen i Akershus Universitetet i Agder Teknisk fagskole: Gjøvik under godkjenning Kurs og kortere e studietilbud

17 33 FAGFOKUS Teknisk / bygningsmessig forvaltning FM service og tjenester Eiendomsøkonomi Eiendomsutvikling Eiendomsjus Arkitektur, brukbarhet, ba bruk av areal 34 OMFANG Så langt er det uteksaminert (i løpet av høsten 2008): Ca 45 personer med master innenfor faget Ca 80 med bachelor innenfor faget Mange sivilingeniører med spesialisering Under utdanning Ca 100 på masternivå Ca 25 spesialisering sivilingeniør Ca 150 på Bachelornivå Deltagere pr. år på andre studiepoenggivende kurs: Ca 120 stk

18 35 DISSE TILBYR UTDANNING SOM GIR STUDIEPOENG I NORGE: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Stavanger (UiS) Høyskolen i Akershus (HiAK) Teknisk fagskole på Gjøvik Rembra kompetanse Norsk eiendomskompetanse Norges Eiendomsakademi 36 VEIEN VIDERE FOR UTDANNING OG FORSKNING Videreutvikle Forskningsbasert undervisning Midler og vilje til forskning og utdanning krever involvering fra bransjen Interesse i bransjen for å videreutvikle kompetanse og utvikle ny kunnskap og praksis Etablerte studietilbud må få sette seg Utvikling av studietilbud i internasjonalt samarbeid? Deltagelse fra praksis inn i undervisning: Forelesninger og deling av spisskompetanse Prosjekt og masteroppgaver i samarbeid med aktører i praksis Bidra til definering av kursinnhold og læringsmål Deltagelse fra praksis inn i forskning: Formulere problemstillinger Samarbeide om finansiering og gjennomføring Delta i utvikling av forskningsagenda Kan vi utvikle felles ambisjon? Formulere bransjens behov og interesser for å bidra til innovasjon og forskning! FM Brukere, kunder Eiere

19 37 Forskning og praksis må samarbeide for at det skal ta av