MARKEDSRAPPORT NUMMER Se din personlige fondsoversikt. Side 15. Vi gir blaffen i pensjon: To av tre har ikke oversikt.

Transkript

1 MARKEDSRAPPORT NUMMER Se din personlige fondsoversikt. Side 15 Vi gir blaffen i pensjon: To av tre har ikke oversikt Kristin Myrmo

2 2 It s hope in a hanging snore. Fishing-snore! Nils Arne Eggen tenkte ikke på finansmarkedene da han uttalte dette i forbindelse med en fotballkamp mot Celtic i Da opplevde verden en nedtur i finansmarkedene som også den gang ble spådd til å bli et økonomisk armageddon. For mange fortoner finansverden seg som dette i disse dager. Oslo Børs datt riktignok 60 prosent fra 2000 til 2003, men så steg også samme børs godt over 400 prosent de neste seks årene. Det er håp i et hengende snøre. Hvor tykt er snøret og hvor mye holder det? Og hva er egentlig sannsynligheten for at snøret ryker? EURO-krisen har rullet over Europa som en bulldoser, og oppryddingen har medført en kraftig økning i renter på statsgjeld og nedgraderinger av kredittverdigheten til europeiske stormakter. At Ungarn har gjennomført grunnlovsendringer som i realiteten fjerner landet fra demokratiet, har fått lite spalteplass. Det er finans som selger best som forsidemateriale. For våre fondskunder forløp 2011 veldig ubehagelig. Etter en god start på året, falt aksjemarkedene kraftig i august, for deretter å ta seg opp igjen mot nyttår. Forskjellen mellom beste og dårligste fond i vårt utvalg var nesten 40 prosent, med -36 prosent som det største fallet. Tre års historikken derimot, er helt annen lesning. Det beste fondet har gitt 26 prosent årlig siste tre år, og gjennomsnittlig avkastning i alle våre fond er 8,5 prosent årlig. Hele avkastningsoversikten finner du bakerst i magasinet sammen med din helt personlige fondsoversikt. Jeg registrerer nå at verdens finansmarkeder kan se ut til å ha priset inn mye negative nyheter og en ordenlig ryddejobb. Negative hendelser påvirker ikke kursene i veldig stor grad, men positive nyheter som tilsier at ting går bedre enn forventet, sender kursene opp. Aksjemarkedet er et forventingsmarked, og etter min mening en god indikasjon på hvordan markedet som helhet tror verden vil se ut om et halvt års tid. Dette forklarer ofte hvorfor aksjemarkedet faller markant før stormen av dårlige nyheter kommer ut. Samtidig viser all historikk at aksjemarkedet stiger lenge før du leser i VG og Dagbladet at verden er friskmeldt. Mange investorer regner seg nå frem til mange solide verdier, og investeringslysten begynner å få fotfeste kan veldig godt bli et turbulent år, men likefullt tror jeg det blir et godt år for de langsiktige. Våre forvaltere har gjennom urolighetene i finansmarkedet snudd på porteføljene sine, og fått gjennomført mange transaksjoner på svært gunstige nivå. Uansett hva som skjer, vil verden trenge elektroniske hjelpemidler, olje, medisiner, transport og industri. Tusenvis av selskap plassert rundt i verden tjener gode penger i dag, og vil fortsette å gjøre dette fremover. Pris er hva du betaler verdi er hva du får, har den velkjente Warren Buffet uttalt. Mye taler i dag for at verdien på mange solide selskaper er langt høyere enn prisen du betaler, noe som er svært gunstig for de langsiktige. Med vennlig hilsen Christian D. J. Asserson, produktsjef for sparing og innskudd

3 OM MARKEDSRAPPORT Markedsrapport er et kundemagasin fra SpareBank 1 SR-Bank hvor vi setter fokus på sparing og aktuelle saker som omhandler sparing. Magasinet distribueres til bankens fondskunder. Formålet er å gi deg som kunde et innblikk i hvilke produkter, tjenester og kompetanse du har tilgang til via oss. Vi tar gjerne imot innspill dersom det er spesielle tema du ønsker å lese mer om. Send oss dine ønsker på facebook.com/ srbank. Magasinet sendes ut to ganger i året i forbindelse med års- og halvårsrapportering fra våre verdipapirfond. På side 15 finner du din personlige fondsoversikt. INNHOLD Fondsparing Pensjonsparing 09 Markedskommentarer Sparing som er gull verdt 11 ODIN Global 12 Fordeling av arv 13 Ingrids hjørne 14 Avkastningsoversikt 15 Personlig fondsoversikt Gunstig å spare i fond Pensjon Markedsrapport er et kundemagasin fra SpareBank 1 SR-Bank som distribueres til bankens privatkunder. Redaktør: Christian D. J. Asserson Redaksjon: Anette Vårvik Forsidefoto: SpareBank 1 Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Utforming: Sorott S. Gundersen Sparing som er gull verdt

4 4 Derfor bør du spare i fond SpareBank 1 SR-Bank anbefaler sine kunder til å spare langsiktig i fond. Nå er vi inne i urolige tider i aksjemarkedet, og mange har sett verdiene sine svinge betydelig i verdi gjennom de siste par årene. Hvorfor skal en egentlig spare i fond? TEKST: SPAREBANK 1 SR-BANK FOTO: ANETTE VÅRVIK Det er en rekke fordeler med å spare i fond. Blant annet gir fond en høyere forventet avkastning enn risikofrie alternativ, dernest er det en svært enkel måte for mange å spare opp betydelige beløp ved å sette av litt og litt hver måned, sier Steinar Rosnes Jakobsen, senior finansanalytiker i SpareBank 1 SR-Bank RISIKOVILLIGHET BLIR BELØNNET Forventninger til avkastning, uansett hva du putter pengene dine i, kan uttrykkes i form av begrepet risikopremie. Dette tallet uttrykker hvor mye du kan forvente i ekstra avkastning på en investering, utover det du ville fått ved å investere i et alternativ som var risikofritt. De to ytterpunktene på denne skalaen kan for eksempel være lån med kort varighet til den norske stat i den sikreste enden, og aksjer i et nystartet selskap innen en usikker bransje med mange konkurrenter, i den andre usikre enden. Norske statsobligasjoner er for nordmenn selve definisjonen på risikofri rente, og tilbyr ingen risikopremie. En global aksjeportefølje gir en risikopremie på rundt fire prosent, noe som betyr at en kan forvente fire prosent høyere avkastning i forhold til norske statsobligasjoner. For fremvoksende markeder er risikopremien opp mot fem prosent, forklarer Steinar Rosnes Jakobsen. Så er det opp til forvalter å oppnå en avkastning på eksempelvis et utvalg selskaper i Norge som er høyere enn Oslo Børs hovedindeks, til en risiko som er lik eller til og med lavere. Mange tror at det kun er kursøkning som gir avkastning, men svært ofte er det utbytter fra selskapene du eier enkeltaksjer i som gir den gode stabile avkastningen over tid, sier Steinar Rosnes Jakobsen. Aksjer gir over tid en høyere avkastning enn risikofrie alternativ. For å kunne opprettholde et fungerende nærings- Steinar Rosnes Jakobsen liv må dette være tilfelle, ellers ville ingen rasjonelle mennesker investere i markedet lenger. SPAREAVTALER VOKSER Mange av våre kunder velger å spare i fond gjennom å sette av et månedlig beløp som automatisk overføres for eksempel når du får lønn. Dette er i mange tilfeller den absolutt enkleste veien til å nå det sparemålet du har satt deg, riktignok dersom du har rett tidshorisont. Ved å spare et fast månedlig beløp i fond fremfor å gjøre engangskjøp, oppnår du en stor fordel. Andeler i fond svinger i verdi fra dag til dag, og ved å kjøpe for samme beløp hver måned sørger du for å kjøpe et større antall andeler når kursene er lave og færre når kursene er høye. Effekten av å kjøpe mer når kursene er lave blir betydelig over tid, forklarer Rosnes Jakobsen.

5 5 Kombinasjonen av høyere forventet avkastning og smart månedlig sparing gjør spareavtaler i fond til den enkleste veien til å realisere dine planer. Dersom du i tillegg deler vår oppfattelse av at det er mye rimelige aksjer på markedet i dag, er det mye som taler for å starte en spareavtale i dag hvis du ikke allerede har gjort det, sier Steinar Rosnes Jakobsen. FOND SOM PASSER TIL ALLE Selv om det er i aksjefond du finner den høyeste forventede avkastningen, er det ikke alle som ønsker å utsette nattesøvnen sin for det ubehaget noen opplever ved å se verdiene svinge som de gjør i aksjemarkedet. Derfor er kombinasjonsfond et utmerket alternativ til de som ønsker å øke langsiktig avkastning på sparepengene sine, samtidig som de ikke ønsker den fulle risiko som aksjemarkedet tilbyr, sier Steinar Rosnes Jakobsen. Kombinasjonsfond innebærer at du investerer én del i aksjer og resten i rentebærende papirer. En høy andel aksjer innebærer høy forventet avkastning og risiko for høye svingninger. En lav andel aksjer innebærer en lavere forventet avkastning, og dermed lavere svingninger, samtidig som forventet avkastningen er høyere enn det du får på bankkonto. Du gjør et valg i forhold til hva som passer best for deg, så ordner våre forvaltere resten for deg. Ønsker du å starte sparing i fond, kan du enkelt gjøre dette på våre nettsider sr-bank.no/sparing. Du kan også kontakte vårt kundesenter på telefon hvis du har spørsmål eller ønsker å avtale tid med en av våre mange autoriserte finansrådgivere.

6 6 Tåler du en halvering Undersøkelser gjennomført av SpareBank 1 viser at nordmenn begynner å få mer kunnskap om egen pensjon. Men fortsatt er det en lang vei å gå før vi innser hvor stor utfordringen kan bli den dagen vi slutter å jobbe. TEKST: SPAREBANK 1 SR-BANK Først og fremst vil jeg si at det er positivt at en vesentlig større andel nordmenn nå sier de vet hva de vil få i pensjon. Men fortsatt er det kun én av tre som vet hvor stor pensjonsutbetalingen deres blir, og det er for lavt, mener Kristin Myrmo som er pensjonsøkonom i SpareBank 1. Tidligere var Myrmo fagansvarlig for pensjonsreformen hos NAV, og når vi snakker med henne om pensjon, pensjonsreformen og årets pensjonsundersøkelse, kommer det tydelig frem at dette har hun stålkontroll på. KVINNER KOMMER DÅRLIGST UT Både i 2010 og i 2011 gjennomførte SpareBank 1 en omfattende pensjonsundersøkelse i Norge. Resultatene fra begge undersøkelsene viser at kunnskapen om egen pensjon er lav. Fra den nye pensjonsreformen ble innført i 2011 har imidlertid kunnskapen økt med ni prosentpoeng. Men kunnskapsnivået er fortsatt altfor lavt, mener Myrmo. Hun forteller at menn, i større grad enn kvinner, svarer at de har kontroll over egen pensjon. Dette synes Myrmo er trist. Kvinner er virkelig de som bør sette seg mer inn i egen pensjon, for det er oftest de som kommer dårligst ut når de blir pensjonister. Hun forklarer det slik: Snittlønnen er som regel lavere for kvinner enn for menn, og det betyr lavere opptjening til egen pensjon. Dessuten arbeider mange kvinner i reduserte stillinger, og tar i noe større grad enn menn oftere forlenget permisjon med barn. Og sist, men ikke minst, er forventet levealder høyere for kvinner enn menn. Det betyr at oppsparte midler til pensjon skal fordeles over flere år. I sum er det altså mange forhold som gir lavere pensjonsopptjening for kvinner, enn for menn, og som får følger for kvinnenes pensjonsutbetalinger, sier Myrmo. FÅ SPARER SELV Selv om kunnskapen om pensjon blant mange nordmenn er lav, er sparingen til egen pensjon enda lavere. Undersøkelsen viser at så lite som én av fire svarer at de sparer privat til egen pensjon. Undersøkelsen viser også at nordmenn ønsker å pensjonere seg tidligere, leve det gode liv og ha romslig økonomi når de blir eldre.

7 7 av inntekten? de våkne opp og sjekke sine egne pensjonsordninger. Ønsker tidligere økonomi Forberedelser/ rammevilkår får i pensjon egen pensjon lenger opptjeningstid Hvis folk vil leve det gode liv som pensjonister, må de våkne opp og sjekke sine egne pensjonsordninger, oppfordrer Myrmo. De fleste blir overrasket når de ser at inntekten nærmest kan bli halvert når de blir pensjonister. NYE REFERANSEPUNKTER I følge Kristin Myrmo kan en av årsakene til den lave kunnskapen om egen pensjon være at pensjonsreformen fortsatt er så ny at den ikke er blitt innarbeidet hos folk flest. De som blir påvirket har ikke rukket å se hvilke konsekvenser endringen innebærer. Folk flest har ennå ikke funnet knaggene å henge kunnskapen på. Mange av oss har rett og slett for få referanser å forholde oss til. Vi har ingen vi kan sammenligne oss med, sier Myrmo. Før den nye pensjonsreformen hadde vi bedre indikasjoner på hvordan pensjonen ble. Da kunne man i større grad se på hva familie, venner og kolleger fikk i pensjonsutbetalinger, og ut fra det få et bilde av hvor mye de selv ville få. Kolleger som hadde arbeidet sammen på samme Kristin Myrmo arbeidsplass i mange år, ville få omtrent samme pensjon. Man kunne enkelt sammenligne seg med noen som hadde tilsvarende arbeidsliv og lønn. Da visste man selv, sånn noenlunde, hva man ville få i pensjon, forklarer Myrmo. Slik er det ikke lenger. Bedriftene kan kjøpe forskjellige pensjonsordninger til sine ansatte. Dessuten betyr fødselsåret mer for fremtidig pensjon, enn tidligere. Et godt tips er å ta ti minutter foran pc-en for å finne ut hvor mye du vil få i pensjon, avlutter Kristin Myrmo.»

8 8 RASKT: Det bare tar ti minutter å sjekke pensjonen din. Slik starter du sparing til pensjon Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 FÅ OVERSIKT Gå inn på følgende nettsider og få oversikt over din pensjon både nåværende og tidligere å få den pensjonen du ønsker SAMLE PENSJONEN DIN ETT STED Etter mange år i arbeidslivet opparbeider man seg flere pensjonsavtaler som står spredt mellom flere leverandører. Samtidig er det flere som i tillegg sparer til fondsleverandører. Gjør det enkelt i din nettbank. Tidligere opptjent pensjon fra SpareBank 1 via ønsker å samle ett sted? Kontakt oss på telefon START SPARING TILPASSET DIN PENSJON skal starte å spare på den enkle måten. På sr-bank.no/sparing finner du en Finn deretter det produktet som i nettbanken på under fem minutter. FÅ KOMPLETT OVERSIKT HOS VÅRE RÅDGIVERE å gå gjennom vår pensjonsrådgivning sammen med en av våre vil du få omfattende gjennomgang innen tema privatøkonomi og din økonomi. Kontakt oss på i dag for å avtale en tid på ett av våre 53 kontorer.

9 9 Markedskommentar Som Sør- og Vestlandets ledende finanskonsern tilbyr SpareBank 1 SR-Bank finansielle produkter og tjenester til sine kunder. Vår målsetting er å være din foretrukne leverandør innen sparing og plassering. Vi har i dag nærmere 72 milliarder kroner under forvaltning for våre kunder. Denne spalten vil vi invitere våre forvaltere og kompetansepersoner til å ta pulsen på markedet. SpareBank 1 SR-Bank: Markedet over hele verden har den siste tiden holdt pusten i spenning over hvordan gjeldskrisen i Europa vil løses. Rykter med og uten innhold har løftet og senket markedet fra dag til dag, og det er veldig vanskelig å få et ordentlig grep på hva som egentlig foregår, og hva som er veien ut av uføret. Problemet består i hovedsak i at en del søreuropeiske land fikk vesentlig lavere lånerenter når de gikk inn i euroen. Istedenfor å benytte denne plutselige bedringen i statsfinansene til å betale ned på gjelden sin, gikk de andre veien. Ettersom renteutgiftene var vesentlig lavere, kunne gjelden økes betraktelig uten å øke renteutgiftene. Når finanskrisen så traff, og stimulipakker for økonomien og redningspakker for banker skulle finansieres, samtidig med at skatteinntektene gikk ned, sprakk illusjonene. Markedet takler nyheter, selv dårlige, relativt godt. Det markedet ikke takler særlig bra, er usikkerhet. Det at ingen nå med noen grad av sikkerhet kan si hvordan dette løses, hvor store tap som kommer på statsgjeld, hvem som skal ta de, og når dette eventuelt skjer, fungerer som gift på markedet. Samtidig med alt dette, ser vi at bedriftene har stelt seg vel. Overskuddene er tilbake mot gamle toppnivåer, cashbeholdningen i selskapene er god, og de bygger verdier for sine eiere. Men på grunn av all uroligheten, settes ikke dette pris på. Verdsettelsen på Oslo Børs er svært lav, og i gjennomsnitt prises selskapene på sju ganger forventet inntjening for 2012, og bare 1,3 ganger bokførte verdier. Til sammenlikning pleier prisingen å være ganger forventet inntjening, og mellom 1,5 og 2,3 ganger bokførte verdier. Nå kan Europa igjen gå inn i en resesjon, og bedriftenes inntjening kan selvfølgelig gå ned. Men markedet har allerede priset inn en 30 prosent nedgang i inntjeningen, samt solide nedskrivninger av de bokførte verdiene i selskapene. Og en dag vil de dårlige nyhetene ta slutt. ODIN Forvaltning: Vi har nylig lagt bak oss et kalenderår preget av en tilsynelatende endeløs strøm av dramatiske begivenheter. Som følge av stor usikkerhet har 2011 samlet sett vært et svakt år for finansmarkedene. Det har vært en vanskelig periode, men vi har høstet noen verdifulle erfaringer og vår tro på fremtiden har overlevd. I 2011 erfarte vi kanskje først og fremst at finansmarkedene tåler jordskjelv og andre naturkatastrofer mye bedre enn politisk drama og usikkerhet. Aktørene i politikk og finans er ikke på samme bølgelengde, og dette skyldes vel så mye finansmarkedenes manglende forståelse for politiske prosesser som politikeres manglende forståelse for finans. Dessverre har mye av den politiske usikkerheten fra 2011 blitt med oss inn i det nye året, og det er derfor grunn til å forvente urolige markeder også i tiden fremover. I første rekke er det fortsatt knyttet mye usikkerhet til fremdriften på politisk nivå i Europa. Men midt i uroen skal vi heller ikke glemme at de politiske strukturreformene som krisetider kan lede frem til har kimen i seg til å skape bedre grobunn enn noensinne for fremtidig vekst og velstandsutvikling. Fra vårt ståsted gir også de fundamentale forholdene i mange av bedriftene vi eier grunn til optimisme. Ser vi for eksempel på gjeldsgraden i selskapssektoren er den svært mye lavere enn ved forrige kursfallsperiode i Og ettersom svært mye negativt er priset inn i markedet generelt er enkeltselskapers solide stilling langt fra reflektert i deres aksjekurs. I dette finner vi også begrunnelsen for å kjøpe aksjer når fremtiden ser som mørkest ut: Fantastiske selskaper kan kjøpes til attraktive priser. Tross at de kommende månedene vil kunne by på utfordringer er det all mulig grunn til å tro at verden vil bestå. For en langsiktig investor kan dette derfor være et gunstig tidspunkt å øke sin aksjeeksponering. Steinar Rosnes Jakobsen, desember 2011 Jarle Sjo, investeringsdirektør i ODIN Forvaltning desember 2011

10 10 Sparing som er gull verdt Du har antakelig hørt ordtaket «Ikke legg alle eggene i samme kurv». Klarer du å fordele sparingen din mellom bolig, renter og aksjer blir risikoen du tar lavere. TEKST: SPAREBANK 1 SR-BANK Å ikke legge alle eggene i samme kurv, er et godt råd i mange sammenhenger. I forhold til sparing handler det om å spre sparingen din på ulike typer eiendeler fordi det gir lavere risiko. Det kaller vi aktivaallokering. Enhver investor ønsker å fordele kapitalen slik at han eller hun oppnår best mulig avkastning til lavest mulig risiko. Det handler om å eksponere seg der en har mest tro, og sørge for at fordelingen mellom de forskjellige produktene eller papirene holder seg noenlunde lik over tid, sier Nils Hast, forvalter hos ODIN forvaltning. TRE SPAREMÅTER Grovt sett er det tre typer eiendeler en norsk gjennomsnittssparer bør inkludere i sin sparing; bolig, renter og aksjer. Nordmenn sparer tradisjonelt sett mye i egen bolig, noe som i og for seg ikke er galt, men som medfører at du i bunn legger alle eggene dine i en kurv, forteller Hast. Ved å kombinere de tre elementene vil du kunne sette sammen en portefølje tilpasset dine forventninger og nattesøvn: BOLIGSPARING: Å eie din egen bolig er skattemessig gunstig i Norge, og boligsparing bør derfor inngå som en naturlig del av de fleste husholdningers langsiktige sparing. RENTESPARING: Bankinnskudd og rentefond egner seg godt som kortsiktig reserve mot uforutsette utgifter. Pengene svinger svært lite eller ingenting i verdi, og er tilgjengelig for deg nærmest umiddelbart. Som langsiktig investering lønner deg seg ikke med banksparing eller rentepapirer med lav risikopremie. Dette på grunn av inflasjon og skatt. Andre rentepapirer som har en høyere risikopremie, kan være meget lønnsomme over tid og samtidig være en nyttig brikke i din spareportefølje. AKSJESPARING: Som investor i aksjemarkedet får du en andel av næringslivets verdiskaping, og avkastningen her er forventningsmessig høyere enn i andre former for sparing. Ved bruk av aksjefond får du også en viktig risikospredning på tvers av ulike sektorer og geografiske områder. Samtidig må du forvente mer verdisvingninger i aksjemarkedet enn annen sparing. FINN DIN SAMMENSETNING Det vanskeligste for mange er å finne den løsningen som passer for akkurat dem. Jeg anbefaler alle å oppsøke autoriserte finansrådgivere hvis de ønsker hjelp til å finne sin løsning, forteller Nils Hast. Men i dag er det mange kunder som ønsker å gjøre alt selv, og da er det i all hovedsak tre ting de må tenke gjennom: RISIKOTOLERANSE: Lite aksjer gir lav risiko og mye aksjer gir høyere risiko. Risiko er din opplevelse av at sparekapitalen svinger i verdi. Hvor mye tåler du å se at fondet ditt svinger i løpet av et år?

11 11 ODIN i verdensklasse Hva har de som eier tv fra Samsung, bruker Philipsbarbermaskin, kjører Rolls-Royce eller har en Coca- Cola i kjøleskapet til felles? Alle bidrar til at våre kunder i ODIN Global tjener på sparepengene sine. De tre siste årene har ODIN Global prestert i verdensklasse, og nylig oppgraderte analysebyrået Morningstar fondet til fem av fem stjerner på tre års historikk. Etter at ODIN Forvaltning overtok ODIN Global fra Templeton for fem år siden, har det bare gått en vei, sier Christian Asserson som er produktsjef for sparing, innskudd, plassering og pensjon i SpareBank 1 SR-Bank. Nils Hast, forvalter hos ODIN forvaltning AVKASTNINGSKRAV: Hvor stor avkastning må du ha på sparepengene dine for at det skal være lønnsomt for deg? Det er ikke lønnsomt å spare i eiendeler som gir lavere rente enn du betaler på boliglånet ditt, og har du forbrukslån bør dette nedbetales aller først. TIDSHORISONT: Når er det mest sannsynlig at du vil trenge sparepengene? Jo lengre tidshorisont du har, desto større svingningsrisiko kan du tåle for å maksimere avkastningen på sikt. Generelt er det viktig å huske på at det er sammenheng mellom avkastning og risiko underveis. Du vil derfor måtte gjøre en avveining av hva som er viktigst for deg; å oppnå avkastning over tid eller unngå svingninger underveis? EN GOD INVESTERING ODIN Global forvaltes i dag av Vegard Søraunet og Oddbjørn Dybvad. Resultatene de har skapt i fondet har vært svært gode, og fondet inngår i dag som en viktig del av SpareBank 1 SR-Bank sine anbefalinger for langsiktige sparere. Søraunet og Dybvad har en enkel verdifokusert tilnærming til det å forvalte et aksjefond. Dette gjør fondet ukomplisert, transparent og effektivt. Dette liker vi i SpareBank 1 SR-Bank. Og kombinert med fondets gode resultater de siste årene er vi trygge på at dette er en god investering for våre kunder, sier Christian Asserson. ODIN Globals ti største investeringer pr : Coca-Cola Femsa Samsung Electronics Walgreen Tenaris ADR MTN Group ODIN Global, og alle våre andre fond, kjøper du enkelt i din nettbank. Kontakt oss på telefon dersom du har spørsmål eller ønsker å avtale tid til rådgivning hos en av våre mange autoriserte finansrådgivere.

12 12 Fordel arv uten arveavgift Å snakke om arv og formue er fortsatt tabubelagt for mange. Men realiteten er at med litt planlegging kan en unngå arveavgift, og dermed spare mye penger. TEKST: SPAREBANK 1 SR-BANK Ettersom det kan være vanskelig å snakke om formue, blir mange testamenter skrevet uten at familien får vite innholdet før den som har skrevet det faller fra. Flere familier har opplevd selv, eller kjenner noen andre som har gått gjennom vanskelige oppgjør i familier. I SpareBank 1 SR-Bank kan vi ikke gi deg rådgiving om juridiske spørsmål, men vi har lang erfaring i å bistå familier når fordelingen er bestemt. GIR «ARVEN» MÅNEDLIG For noen år siden ble det innført nye regler for overføring av formue til kommende generasjoner. En av de vesentligste endringene var at det ble fastsatt et beløp for hvor mye som kan overføres uten at det regnes som arv. Hvert år kan du gi ½ G* til så mange du ønsker i familien, uten at dette regnes som forskudd på arv. Dette gjelder per person, slik at et ektepar kan doble dette beløpet. Vi opplever en stadig økende andel av våre kunder som ønsker å benytte denne regelen til å overføre formue til kommende generasjoner, både barn og barnebarn. Samtidig ser vi også at flere og flere oppretter faste månedlige overførsler i stedet for en årlig overførsel, forteller Astrid Norheim som er direktør for sparing og plassering i Spare- Bank 1 SR-Bank. BESTEM HVEM, HVA OG NÅR En person med både voksne etablerte barn og barnebarn kan enkelt overføre flere hundre tusen kroner årlig til arvingene, uten at det utløser arveavgift. Samtidig bestemmer giver helt på egen hånd hvem som skal motta hvilket beløp, og når. Har du for eksempel to barn med fire barnebarn kan du overføre cirka kroner ( kroner for et par) hvert år fordelt til disse personene. For barn og unge i etableringsfasen kan månedlig bistand fra foreldre eller besteforeldre være svært nyttig, mener Astrid Norheim. Dette kan eksempelvis gå til å dekke sparing til egenkapital til bolig, forsikringer gjennom studietid eller generell langsiktig sparing. Har du barn eller barnebarn som er studenter, kan du gi beløp som overstiger ½ G, så lenge dette er knyttet til livsopphold. GLEMMER HELE FORMUEN Reglene i dag er at du kan gi ½ G årlig i gave. I tillegg til dette kan du gi inntil kroner som et engangsbeløp, uten at det beregnes arveavgift. Mange ser seg blind på at kroner er et så høyt beløp at en tror formuen enkelt kan overføres når en faller fra, fremfor å begynne overføringen tidligere, forteller Astrid Norheim. Mange glemmer å tenke over hvor mye bolig, fritidseiendom og lignende er verdt når de setter opp regnestykket. For mange vil da regnestykket se helt annerledes ut, og kroner i engangsbeløp til arvingene strekker ikke til. Fire millioner i bolig, to millioner i fritidseiendom samt en million i kontanter og løsøre blir cirka 1,2 millioner per person dersom det er seks arvinger (to barn og fire barnebarn). En million som engangsoverføring til barn eller barnebarn medfører kroner i skatt etter dagens regler. For andre enn barn eller barnebarn øker skattebeløpet til over Begynner du å overføre tidligere, reduseres skattebelastningen på arvingene. *(G = grunnbeløpet i folketrygden, kroner per ) Ta kontakt med oss på telefon for å få avtale time med en av våre finansrådgivere.

13 13 SPØRSMÅL OG SVAR JEG HAR UNDERSØKT LITT I FORHOLD TIL Å STARTE MED PENSJONSSPARING, OG HAR SETT PÅ TABELLEN DERES SOM VISER HVOR MYE DET ANBEFALES Å SPARE. DET JEG IKKE SKJØNNER ER AT ANBEFALTE SPAREBELØP IKKE STIGER I TAKT MED ALDEREN? BELØPENE STIGER MYE MER ENN ALDEREN HVORFOR DET? Dette er et veldig godt spørsmål, og kan enklest forklares med et eksempel: Hvis du sparer kroner i måneden i 30 år med syv prosent rente, sitter du igjen med 1,2 millioner kroner. Du har satt inn kroner, og har fått kroner i avkastning. Tenker du at 30 år er lang tid, og at du heller ønsker å spare opp dette beløpet på halvparten av tiden, er det naturlig å tenke at sparebeløpet må være dobbelt så stort. Men følger du dette, og sparer i måneden i 15 år, ender du opp på cirka halvparten av målsetningen din. Faktisk er det slik at for å spare opp 1,2 millioner kroner på 15 år, må du spare kroner i måneden. Den store forskjellen i sparebeløp kommer som følge av rentesrente-effekten. Du får renter hvert eneste år, ikke bare på det du har satt inn, men på absolutt alt du har stående inklusiv renter du har fått tidligere år. Og det er denne effekten med å få renter på rentene du fikk i fjor som gjør at sparebeløpene stiger mer og mer for hvert år dersom du utsetter starten. Over tid utgjør dette store verdier. VI ER EN FAMILIE PÅ TO VOKSNE I BEGYNNELSEN AV 30-ÅRENE OG TO BARN. VI SER FOR OSS AT VI BØR SPARE MER ENN VI GJØR I DAG. HVORDAN BØR VI SPARE? Det viktigste er hvor mye lån dere har. Det er alltid lurt å betale ned boliglån inntil en kommer til et nivå som er komfortabelt. Betal nok ned på lånet til å få bankens beste rente, og sørg for at beløpet er slik at dere klarer å håndtere en renteoppgang på tre til fire prosent. Fyll opp BSU hvis dere har mulighet til det. Når dette er gjort er det lurt å begynne å tenke langsiktig sparing i noe annet enn bolig. Sørg da for å spare i noe som gir høyere forventet avkastning enn det du betaler i lånerente, for eksempel aksjefond eller kombinasjonsfond med en høy andel aksjer. Lykke til! Kryss av for rapportene du ønsker tilsendt pr. post: Årsrapport ODIN Forvaltning Årsrapport East Capital Fyll ut adresse for sending av rapport: Fornavn: Adresse: Postnummer: Etternavn: Poststed: Svarslippen sendes til: SpareBank 1 SR-Bank v /Kundesenter Direkte Postboks Stavanger

14 14 Siste 3 år pr. år Siste 5 år per år Siste 10 år per år Siden oppstart per år Oppstartsdato ODIN Norden ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Aksjefond ODIN Maritim ODIN Eiendom ODIN Eiendom I East Capital Russland East Capital Baltikum East Capital Balkan Fond i fond ODIN Rente Kombinasjonsfond Pengemarkedsfond ODIN Pengemarked ODIN Kort Obligasjon ODIN Obligasjon SpareBank 1 Pengemarked Kilde: Morningstar

15 Ola Nordmann Leil 304 Norgesveien Norge Stavanger, Fondsbeholdning per Fondsnavn ODIN Aksjefond ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland ODIN Norden ODIN Europa ODIN Europa SMB ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Emerging Markets ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom ODIN Eiendom I ODIN Robur Øst-Europa Kombinasjonsfond ODIN Horisont ODIN Flex ODIN Konservativ East Capital East Capital Øst-Europa East Capital Russland East Capital Baltikum East Capital Balkan East Capital Tyrkia Antall andeler Investert beløp Markedsverdi pr Urealisert avkastning 8, , ,01-633,13 0, , , , , ,48-865, ,52 54, , ,98 55,98 21,0870 6, , , , , , ,86 101, , , ,71 110, , ,87 338,87 98, , ,95-364, , , ,24 * ODIN Rentefond SpareBank 1 Pengemarked ODIN Pengemarked ODIN Kort Obligasjon ODIN Obligasjon Totalt Med forbehold om trykkfeil. Oversikten skal ikke benyttes som grunnlag for skatteberegning. Det er benyttet basiskurser registrert hos VPS pr *) Beholdningsoversikten viser en samleoversikt over dine fond hos SpareBank 1 SR-Bank ASA. Dersom du sparer i samme fond på flere forskjellige konti, vil dette vise som én beholdning. Har du spørsmål knyttet til din fondsbeholdning eller ønsker råd rundt sparing i fond, ta kontakt med oss på tlf eller besøk ditt nærmeste SpareBank 1 SR-Bank kontor.

16 MILJØMERKET Trykksak Ola Nordmann Leil 304 Norgesveien Norge