Gang- linje to. og sykkelveg Færvik - Sandum

Transkript

1 plan Overskrift fv. 192 Gang- linje to. og sykkelveg Færvik - Sandum Reguleringsbestemmelser, Forklarende tittel eller undertittel planbeskrivelse og plankart linje to Planid. R A PPORT 2413pua1 Ve g - og trafikkavde ling en nr: xxxxxxxxxxx Region sør Aust-Agder distrikt Dato:

2 Reguleringsplan Forord Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør i samarbeid med Arendal kommune. Formålet med planarbeidet har vært å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, bedre muligheten for økt bruk av Hove som friluftsområde samt å sørge for en sikker skoleveg på fv. 192 fra Færvik til Sandum. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Under planleggingen har det vært kontakt med blant annet Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune. Planen består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse for reguleringsplan og reguleringsbestemmelser (dette dokument) 2 vedlegg til planbeskrivelse (Oversiktskart over registreringsdata, naturmiljø og Beskrivelse av naturmiljølokaliteter). Reguleringsplankart i målestokk 1: 2000 (vedlegg til dette dokument) Risiko og sårbarhetsanalyse, 2009 (eget vedlegg) Støyrapport, 2010 (eget vedlegg) Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan- og bygningsloven Det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i Arendal kommune vedtok i møte 8. desember 2010 at forslag til Reguleringsplan for fv. 192 gang- og sykkelveg Færvik - Sandum med plankart datert og bestemmelser sist revidert legges ut til offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring i perioden Etter at høringsperioden var over har Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune vurdert innkomne merknader. Reguleringsplanen og planbeskrivelsen er revidert. Planen skal opp til behandling i planutvalget i Arendal kommune før planen legges frem for bystyret for vedtak. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert, og berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige fagorganer som har særlige interesser i området kan reise innsigelse mot planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører frem, sendes planen Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Henvendelse om planen kan rettes til: Nina Kjemperud, prosjektansvarlig Statens vegvesen Region sør, tlf John Geir Smeland, Statens vegvesen Region sør, tlf Nora Moberg Lillegaard, Arendal kommune, tlf: Arendal februar

3 Reguleringsplan Innhold Forord...2 REGULERINGSBESTEMMELSER...6 PLANBESKRIVELSE Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon Ulykker Mål for prosjektet Risikoanalyse - Forprosjekt Alt. 1 Ensidig gang- og sykkelveg Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau Risikoanalyse vurdering og anbefalinger Planprosess og saksbehandling Planbehandling Planendringer som har vært vurdert for å redusere kostnader Gang- og sykkelveg Fortau - ensidig Vegskulder utvidet med tanke på sykkeltrafikk Informasjon Informasjons- og medvirkningsmøte Internett Innkomne merknader Innkomne merknader til høring og offentlig ettersyn til høringsutkast datert 1. november Forholdet til andre planer og retningslinjer Kommuneplan Kommunedelplaner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune Reguleringsplaner Planforslaget Vegstandard Normalprofil Kollektivanlegg Beskrivelse av planforslag Valg av side for gang- og sykkelvegen Veggeometri Kollektivtrafikk Konstruksjoner Grunnforhold Belysning Skilting og oppmerking Byggegrenser Konsekvenser av planforslaget Trafikksikkerhet

4 Reguleringsplan Generelt om Nullvisjonen Gang- og sykkelveg Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming Landskapsbilde Kulturmiljø Naturmiljø Innledning Situasjonsbeskrivelse - verdivurdering Konsekvenser Avbøtende/kompenserende tiltak Anleggsfasen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Naturressurser Landbruk Private brønner Vegtrafikkstøy Generelt Støyberegning Miljøoppfølging Risiko og sårbarhetsvurdering Grunnerverv Generelt Innløsning av hus og flytting av uthus

5 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER DEL I REGULERINGS- BESTEMMELSER 5

6 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser og retningslinjer ARENDAL KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for DETALJREGULERINGSPLAN GANG- OG SYKKELVEG FV. 192 FÆRVIK SANDUM Planid: 2413pua1 Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Landskap og estetikk Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha en god landskapsmessig utforming. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk skal avklares gjennom byggeplan av landskapsarkitekt. Eventuelle murer innenfor planområdet skal oppføres som tørrmurer i naturstein, bortsett fra mur mot eiendom gnr/bnr 205/467/474 og 205/478 som må oppføres i betong. 1.2 Verdifulle vegetasjon og uønskede fremmede arter. I forbindelse med byggeplan skal området registreres med tanke på å bevare verdifull vegetasjon og for å unngå spredning av uønskede fremmede arter. 1.3 Kulturminner Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/ kulturminnevernseksjonen jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. Kulturhistoriske elementer som steingjerder m.m skal søkes bevart. Må deler av et steingjerde fjernes skal steingjerdes nye avslutning utføres på et faglig forsvarlig vis. 1.4 Støy Krav i retninglinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 skal søkes ivaretatt. 6

7 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER 1.5 Byggeplan Statens vegvesen utarbeider byggeplan for områdene som er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg, annen veggrunn og kollektivholdeplasser. Planen skal redegjøre for vegbelegning, kantsteinsutforming, beplantning, belysning, støttemurer og rekkverkstyper m.m. Detaljer vedrørende gang- og sykkelvegbru detaljeres gjennom byggeplanfasen. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.1 Annet uteoppholdsareal Arealet skal benyttes til uteområde for boligbebyggelsen. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene bortsett fra bygg innenfor byggegrense. 2.2 Kombinert bolig/forretning/kontor Det vises til punkt 7.2 H910_1 for bestemmelser til området. 2.3 Kombinert bebyggelse og anlegg og samferdsel Områdene er private og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter til private avkjørsler. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene. BYA=0 2.4 Øvrige anlegg Det vises til punkt 7.2, H910_2 for bestemmelser til området. 2.5 Øvrige kommunaltekniske anlegg I områder regulert til øvrige kommunaltekniske anlegg inngår eksisterende pumpestasjoner med nødvendig areal rundt. Arealene er offentlige. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5, andre ledd nummer 2) 3.1 Kjøreveg Areal merket KP er privat kjøreveg til innenforliggende eiendommer. Øvrige arealer skal benyttes til offentlig kjøreveg. I områder for kjøreveg inngår areal til kjørebane og vegskulder. 3.2 Annen veggrunn teknisk anlegg I området for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, grøfter, murer, stabiliserende tiltak, rekkverk og liknende. Innfor arealene skal det opparbeides en rabatt mellom kjøreveg og gang og sykkelveg. Arealene er offentlige. 3.3 Gang- og sykkelveg Arealet skal benyttes som offentlig gang og sykkelveg. I områder inngår areal til gangog sykkelveg og skulder. 3.4 Kollektivanlegg 7

8 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER Arealene skal benyttes til kollektivanlegg. Kollektivanlegg er offentlige og skal være universelt utformet. 3.5 Kollektivholdeplass Arealene skal benyttes til kollektivholdeplass. Kollektivholdeplassene er offentlige og skal være universelt utformet. 3.6 Kombinerte formål for samferdselsanlegg Kombinert gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass. Arealet skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass. 4 GRØNNSTRUKTUR 4.1 Friområde Området skal benyttes til friområde. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT (pbl 12-5, andre ledd nr. 5) 5.1 Landbruks-, natur- og friluftsområde Områdene skal benyttes til landbruks-, natur- og friluftsområde. SEFRAK-registrert uthus ved profil 800 nord for eksisterende veg skal flyttes inn i byggegrense markert på plankartet. Uthuset skal plasseres på naturlig terrengplatå. Uthuset skal ha gangforbindelse mot nedenforliggende veg. 5.2 Naturvern: Området er svært viktig for bevaring av biologisk mangfold. I området er det forbudt å iverksette tiltak som forringer de dokumenterte naturverdiene. 5.3 Kombinert LNF og samferdselsanlegg Områdene er private avkjørsler og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag. Innenfor området blir det anlagt ny vegfylling under vann. I forbindelse med byggeplan skal det gjøres en beregning av vanngjennomstrømningen i kilen slik at dagens vanngjennomstrømning opprettholdes. 8

9 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER 6.2 Naturområde i sjø og vassdrag Området er svært viktig for bevaring av biologisk mangfold. I området er det forbudt å iverksette tiltak som forringer de dokumenterte naturverdiene. 7 HENSYNSSONE (pbl 12-6, jfr 11-8) 7.1 Hensynssone fareområde høyspent(pbl 12-6, jfr 11-8, bokstav a) H370_ 1 og H370_ 2 omfatter eksisterende høyspentlinje. 7.2 Hensynssone, videreføring av reguleringsplan (pbl 12-6, jfr 11-8 bokstav f) H910_1: reguleringsplan for Færviktunet - Tromøy gjelder for dette arealet. H910_2: reguleringsplan for Færvik administrasjonssenter gjelder for dette arealet. 8 REGULERINGSPLANBESTEMMELSESHJEMMEL 8.1 Midlertidig anleggsområde Området kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften (anleggsveier, riggplass, mellomlagring av materialer og masser m.m) Etter avsluttet anleggsperiode opphører det midlertidige reguleringsformålet og området skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 12-7) 9.1 Midlertidig anleggsområde Midlertidig anleggsområde skal så raskt som mulig, og senest innen ett år etter at veganlegget er ferdig, istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. Ytre miljøplan (Ym-plan): RETNINGSLINJER I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 skal det utarbeides en ytre miljøplan i forbindelse med byggeplan Ym-planen skal utarbeides i starten av prosjektfasen og gi en oversikt / være en sjekkliste som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. Hensyn som særlig skal ivaretas gjennom planen er: Vegkantvegetasjon; (i) håndtering av problematiske arter, (jf. "Norsk svarteliste") (ii) tilrettelegging for å gjenskape artsrike vegkanter. Vanngjennomløp ved Flangeborg, fisks vandring i bekken. Færvikkilen, håndtering av vann i anleggsområdet. 9

10 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER Sandumkilen; detaljprosjektering av en løsning som sikrer god vanngjennomstrøming under Sandum bro. Verdifulle landskapselementer som solitærtrær m.v. 10

11 DEL II PLANBESKRIVELSE 11

12 1 Sammendrag Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen mellom Færvik og Sandum på Tromøya. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. Strekningen er ca 2,0 km lang. Det er avsatt 20 mill. kroner til prosjektet i vedtatt fylkesvegplan for Aust-Agder for perioden Det er planlagt anleggsstart vinteren 2011/2012. I forkant av prosjekteringsarbeidet ble det gjennomført en risikoanalyse av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir (ensidig gang- og sykkelveg kontra tosidig sykkelfelt med ensidig fortau). Løsning med gang- og sykkelveg ble valgt, og gang- og sykkelveien planlegges på sørsiden av dagens veg fordi dette gir flere fordeler enn en løsning på nordsiden. Gang- og sykkelvegen blir totalt 3,5 m og blir atskilt fra vegen med rabatt, rekkverk eller grøft. Bl.a. p.g.a. dårlige grunnforhold, hensyn til avkjørsler og eksisterende bebyggelse er det ikke mulig å bygge g/s-veg kontinuerlig på den valgte siden av eksisterende veg. Følgelig må dagens veg sideforskyves i enkelte områder. Det planlegges en egen gang- sykkelvegbru over Sandumkilen, på utsiden av dagens bro. Reguleringsplanen omfatter bygging av rundkjøring i Færvikkrysset og tiltak for bedre sikt i Sandumkrysset. Planforslaget medfører innløsing og riving av ett hus, ved Sandum. Planen gir vesentlig økt sikkerhet for myke trafikkanter, både fastboende (bl.a. skolebarn) og besøkende. Planen medfører forbedret tilgjengelighet til de mange viktige friluftsområdene som betjenes av vegen. Landskapet langs strekningen består av en mosaikk mellom åpne jordbrukssletter og småkupert terreng med skog og små jorder. Nye fjellskjæringer utføres hovedsakelig som utvidelser av eksisterende skjæringer. Dette fører m.a.o. heller ikke til særlige negative konsekvenser for landskapet. Løsningen med g/s-veg på sjøsiden av vegen er positivt for reiseopplevelsen. Flere bygninger og gårdstun langs strekningen har kulturhistorisk bevaringsverdi. Flere automatisk fredede kulturminner var registrert før planleggingen startet. Steingjerder finnes flere steder på strekningen. Planen medfører at et uthus ved Hofstøl må flyttes. Flere lokaliteter langs fylkesveien har biologisk verdi; Færvikkilen (strandsump), Sandumkilen (poll), Hovekilen sør for Simonstø (strandsump) og Flangeborgbekken (bekk med noe verdi for fisk). Færvikkilen er særlig utsatt, da bygging av nytt anlegg medfører en del inngrep i og like utenfor denne svært verdifulle lokaliteten. Arealbeslaget er minimalt, og tiltaket medfører verken økt støy eller problematisk forurensning. Tiltakets påvirkning på viktige naturmiljøer vurderes dermed som liten. Prosjektet medfører breddeutvidelse, med noe tap av naturressurser (skog/jord). Tapet av dyrka mark er lite (ca ett daa). Tapet av skog er noe større (ca 12 daa), men ingen særlig viktige skogbestand berøres sterkt. Impediment/skrap dominerer arealtap i skog, og under 5 daa er på høy bonitet. Alt i alt vurderes planens negative konsekvens gjennom tap av naturressurser som ubetydelig. Det er utført støyberegning for strekningen Færvik - Hove. Beregningene er utført for eksisterende situasjon og en forventet trafikksituasjon i år Ingen av boligene får en 12

13 endring på mer enn 3 db på grunn av bygging av gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelveg anses som et miljø- og sikkerhetstiltak og utløser derfor ikke krav til støyskjerming. For miljøtemaene vil det arbeides videre med å minimalisere den negative påvirkningen i anleggsfasen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. 13

14 2 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Dagens situasjon Fv. 192 og fv. 201 fra Færvik til Hove er en viktig ferdselsåre på Tromøya. Det er en viktig forbindelse mot friluftsområdet på Hove, og strekningen er også skoleveg. Strekningen har i dag ingen tilbud til gående og syklende. Det er flere uoversiktlige avkjørsler langs vegen, og trafikkmengden er stor, særlig sommerstid. Strekningen Færvik - Hove går gjennom middels tett bebyggelse med forholdsvis mange avkjørsler. Eksisterende veg er smal og uten midtlinje, vegbredden varierer mellom 5 og 7,5 meter. I 2008 hadde fv. 192 en årsdøgntrafikk (ÅDT 1 ) på Det er vesentlig høyere sommerdøgntrafikk (SDT). Tungbilandelen er på 10%. Det er ikke foretatt tellinger av syklende. Dagens fartsgrense er 60 km/t. Gjennomsnittlig fartsnivå på fv192 er målt til 53-56km/t. Strekningen fra Færvik til Sandumkrysset 2 er i underkant av 2 km. Færvikkrysset 3 er utflytende, dvs. uten klare grenser mellom kryss og bussholdeplass, og uten et klart definert område til oppholdsareal til busspassasjerer. I Sandumkrysset er det bl.a. dårlig sikt fra fv. 201 retning østover mot Tromøy kirke. Det vises for øvrig til kapittel 6 Konsekvenser av planforslaget for en grundigere beskrivelse av dagens situasjon i området Ulykker Figur under viser personskadeulykker for de 10 siste årene ( ) på følgende strekning: Fra Tromøy servicesenter ca 100 m nordøst for Færvikkrysset, langs fv. 192 og fv. 201 fram til Hove, samt inne på Hove leirområde. 1 ÅDT står for årsdøgntrafikk som er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av et år, dividert med krysset mellom fv. 192 og fv krysset mellom rv. 409 og fv

15 Figur Registrerte personskadeulykker i vegdatabanken siste 10 år ( ) Figur viser at det har vært hele 5 ulykker på rv. 409 i Færvik-krysset med personskade. På strekningen fra Færvikkrysset fram til Sandumkrysset har det i perioden blitt registrert 3 ulykker med personskade, alle lettere skader. Det har vært en ulykke med syklist involvert, der syklisten kom rett ut i kjørebanen. To av ulykkene gjelder bilulykker, hvorav en var utforkjøring på høyre side i venstrekurve og i den andre kuttet en av kjøretøyene svingen og kolliderte med møtende kjøretøy Mål for prosjektet Statens vegvesen har som et overordna nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov som samfunnet har for transport og som fremmer regional utvikling. Hovedmålet med planen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen. Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og lokalbefolkningen og minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, landskapet og naturressursene. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. 15

16 2.2 Risikoanalyse - Forprosjekt Det ble gjennomført en risikoanalyse 4 av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir. Alternativ 1 er ensidig gang- og sykkelveg og alternativ 2 er tosidig sykkelfelt med ensidig fortau. Hensikten med risikovurderingen var ikke å gi svar på hvilken løsning som skulle velges, men å gi beslutningstaker/prosjekteier et grunnlag for bevisst valg av risiko Alt. 1 Ensidig gang- og sykkelveg I forkant av risikoanalysen ble det vurdert på hvilken side av vegen en eventuell gang- og sykkelveg burde ligge. Dersom gang og sykkelvegen ligger på sørsiden av eksisterende veg, blir gang- og sykkelvegen sammenhengende gjennom Sandumkrysset. Framføring av g/s-veg på nordsiden av vegen ville medført brudd i g/s-traséen i Sandumkrysset. I forhold til reiseopplevelsen for gående og syklende er det også en fordel at g/s-vegen etableres på sørsiden (sjøsiden) av eksisterende veg. Det er flest avkjørsler på sørsiden av eksisterende veg, og g/sveger legges ofte på den siden som det bor flest for å unngå unødvendige krysninger av vegen. Konklusjonen var at ved valg av ensidig løsning bør gang- og sykkelvegen ligge på sørsiden av eksisterende veg. Normalprofil for ensidig g/s-løsning er vist i Figur Figur Normalprofil veg med ensidig gang- og sykkelveg Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau Normalprofil for løsningen i alt. 2 er vist i Figur Figur Normalprofil veg med sykkelfelt og fortau Denne løsningen har eget kjørefelt for sykkeltrafikk (sykkelfelt) på begge sider av vegen, merket som et eget felt i kjørebanen. I eget sykkelfelt har syklisten en egen plass i kjørebanen. I tillegg er det et fortau for gående (som også kan brukes av syklister). 4 Risikoanalyse fv. 192 og fv. 201 Færvik - Hove: Forprosjekt Prinsippvalg planløsning for gående og syklende (notat). 16

17 Figur Sykkelfelt er egne kjørefelt i kjørebanen for sykkeltrafikk. Anlegges som symmetrisk løsning. Sykkelfelt skal iht trafikkreglene skiltes med skilt nr. 520 Sykkelveg, og merkes med sykkelsymbol Risikoanalyse vurdering og anbefalinger En løsning med sykkelfelt uten at vegen forkjørsreguleres vil kunne medføre mange konflikter i kryssene langs vegen, der mange syklister sannsynligvis ikke vil oppfatte at de har vikeplikt for trafikk fra høyre. I Sandumkrysset vil løsningen miste mange av de fordelene den ellers ville hatt i forhold til en g/s-løsning. Sykkelfelt stiller større krav til drift og vedlikehold enn en g/s-løsning, spesielt vinterstid. Det bør i så fall vurderes å oppgradere strekningen til barvegstandard. Strekningen må forvente til tider en stor andel rekreasjonssyklister, der foreldre sykler sammen med mindre barn til Hove. En løsning med sykkelfelt og ensidig fortau vil gi mulighet for fortaussykling for de yngste, parallelt med voksne i sykkelfeltet i retning Hove, men vil kunne skape en del problemer i motsatt retning. For ukjente bilister vil det kunne virke unaturlig at de, etter å ha hatt en g/s-løsning langs riksvegen gjennom tettbebyggelsen på Færvik, nå eventuelt kommer inn på en mer landevegspreget strekning med sykkelfelt. En ulempe med en g/s-løsning er at syklister på fv. 192 fra Tromøy kirke i retning Færvik må skifte side i Sandumkrysset. En g/s-løsning er også mer følsom for siktforholdene i kryss og avkjørsler, spesielt ved ugunstige stigningsforhold, der syklistene kommer opp i høy hastighet. Noe av ulempene ved sidebytte ved Sandumkrysset kan reduseres ved å etablere fortau et stykke i retning Tromøy kirke. Dette vil gi et mer definert kryssingspunkt og også gi mulighet for å skifte side på fv. 192 utenom kryssområdet. Siktforholdene må vurderes i forhold til hvor langt videreføringen bør skje. Ved valg av en sykkelfeltløsning må det tas høyde for at det kan bli noe sykling på fortauet. Siktforholdene i Sandumkrysset må utbedres uavhengig av løsning. Fartsdempende tiltak i kryssområdet bør også vurderes. Anbefaling til valg av løsning Den aktuelle strekningen skal håndtere en rekke ulike grupper myke trafikanter, og valg av løsning vil avhenge av hva som skal vektlegges mest. Flertallet av gruppa som deltok i risikoanalysen, mener løsning med gang- og sykkelveg er mest forutsigbar, spesielt for skolebarn og rekreasjonssyklister. 17

18 3 Planprosess og saksbehandling 3.1 Planbehandling Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeid på strekningen Færvik Hove den , i henhold til plan og bygningsloven 3-7 og Det ble gjennomført et oppstarts- og avklaringsmøte 2. april 2009 med Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Hensikten med møte var å avklare om planen kom inn under forskrift om konsekvensutredning, noe det ikke gjorde. Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen Region sør. Det har under arbeidet med reguleringsplanen vært jevnlig kontakt mellom Statens vegvesen og Arendal kommune. Det har også vært et møte med barnas representant i Arendal kommune. Mattilsynet har vært kontaktet for å avklare om noen eiendommer er underlagt restriksjoner fra Mattilsynet og om det er blitt registrert potetcystenematode (PCN) på noen av eiendommene. Det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i Arendal kommune vedtok i møte 19. november 2009 at forslag til Reguleringsplan for rv. 409, fv. 192 og fv. 201 gang- og sykkelveg Færvik - Hove med plankart og bestemmelser datert (saknr. 199/09) legges ut til offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring i perioden 30. november januar I høringsperioden ble det gjennomført et kostnadsoverslag for prosjektet etter Statens vegvesen Håndbok 217 Anslagsmetoden. Kostnadsoverslaget viste at reguleringsplanforslaget ble vesentlig dyrere enn det som var avsatt i fylkesvegbudsjettet, og Statens vegvesen og Aust- Agder fylkeskommune ønsket derfor å se på om det var mulig å komme fram til en billigere løsning. Grunneiere på strekningen ble derfor informert om dette, og at Statens vegvesen ville sende eventuelt et nytt reguleringsplanforslag ut på en ny offentlig høring. Statens vegvesen utarbeidet et revidert reguleringsplanforslag (Reguleringsplanforslag 2, mai 2010) hvor man så på innsparingsmuligheter. Underveis i denne prosessen ble det gjennomført samarbeidsmøter med Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder. Revidert reguleringsplanforslag ble kostnadsberegnet og var fortsatt betydelig dyrere enn det som var avsatt til dette prosjektet i vedtatt fylkesvegplan for Aust-Agder for perioden (Dette forslaget er ikke lagt ut på høring.) Statens vegvesen informerte om prosjektet og kostnadene i et kontaktmøte 18. mai 2010 med fylkeskommunen (bl.a. Fylkesrådmannen, assisterende fylkesrådmann og leder av planavdelingen). Fylkeskommunen ba Statens vegvesen om å vurdere andre(billigere) løsninger enn gang- og sykkelveg. Statens vegvesen gjennomførte en intern idédugnad i juni 2010, hvor man kom fram til to nye alternativer (alternativ med fortau og alternativ med utvidet skulder) som skulle kostnadsberegnes og vurderes i forhold til trafikksikkerhet. Kostnadsberegning av disse to nye alternativene ble gjennomført i august/september Konklusjonen på denne prosessen er at hensynet til trafikksikkerhet må veie tungt, og det bør velges en løsning med parallellført gang- og sykkelveg fra Færvik til Sandumkrysset. 18

19 Dette nye/reviderte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid med Arendal kommune. Det har vært gjennomført et samarbeidsmøte med Aust- Agder fylkeskommune (Kulturminnevernseksjonen) og Fylkesmannen i Aust-Agder (Landbruksavdelingen). Det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i Arendal kommune vedtok i møte 8. desember 2010 at forslag til Reguleringsplan for fv. 192 gang- og sykkelveg Færvik - Sandum med plankart datert og bestemmelser sist revidert legges ut til offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring i perioden Etter at høringsperioden var over har Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune vurdert innkomne merknader. Reguleringsplanen og planbeskrivelsen er revidert. 3.2 Planendringer som har vært vurdert for å redusere kostnader Gang- og sykkelveg Beholde eksisterende veg som den er og la gang- og sykkelvegen gå parallelt hele vegen Gang- og sykkelvegen er planlagt på sørsiden av eksisterende veg. Flere steder var eksisterende veg planlagt sideforskjøvet mot nord (dvs. at ny gang- og sykkelveg var planlagt oppå eksisterende veg), av forskjellige hensyn (bl.a. pga. bebyggelse, geoteknikk osv.). Statens vegvesen ønsket å ta en ny gjennomgang av planen på de strekningene hvor gang- og sykkelvegen var planlagt oppå eksisterende veg, for å vurdere på nytt om eksisterende veg kunne beholdes som den er, og at gang- og sykkelvegen ble lagt parallelt på sørsiden av vegen, uten at vegen ble sideforskjøvet. Det ble utarbeidet et nytt reguleringsforslag, hvor man så på innsparingsmuligheter (bruke mest mulig av eks. veg, rekkverk og grøft istedenfor rabatt og ikke forbedre sikt i avkjørsler på nordsiden av vegen med mer). Strekningen Færvik Hofstøl Statens vegvesen mener at reguleringsplanforslaget som ble lagt ut til høring i november 2009, bør beholdes som det er fra Færvik og fram til ca. profil 400, pga dårlige grunnforhold, behov for å heve vegen og sårbart naturmiljø i Færvikkilen. Planlagt veg spleises til eksisterende veg i kurven ved ca profil 550. Herfra og fram til Hofstøl beholdes eksisterende veg som den er, og det etableres en 3m bred grøft mellom vegen og ny gang- og sykkelveg. Hofstøl Forbi gårdsbruket ved Hofstøl er det vurdert to alternativer til løsning. Alternativ 1 er at eksisterende veg legges om på en strekning på ca. 150m, slik at låven på sørsiden av vegen spares og bua på nordsiden av vegen flyttes (dvs. tilsvarende det som er foreslått i reguleringsplanforslaget som er sendt på høring). Alternativ 2 er at eksisterende veg beholdes som den er, dvs. at for å få plass til gang- og sykkelvegen, så må enten låven rives eller forkortes med min. 4m. Aust-Agder kulturminnevernseksjon mener at riving av det aktuelle uthuset må unngås. Det er heller ingen god løsning å rive deler av uthuset. Forslaget med å skjære av en trekant vurderes som teknisk komplisert og vil ha som følge at eiendommens verdi som kulturminne reduseres. Gårdstunet på Hofstøl består av godt bevarte bygninger. Deler av bygningsmassen har høy alder. Gårdstunet ville, dersom det var aktuelt å utarbeide reguleringsplan for eiendommen, av oss blitt foreslått regulert med bevaringsformål 19

20 (hensynsone bevaring). Aust-Agder kulturminnevernseksjons mener at alternativ 1 med opprinnelig løsning med å flytte det lille uthuset på andre siden av vegen såpass mye at vegen kan forskyves og ny gang- og sykkelvei passerer det store uthuset uten at dette blir berørt av tiltaket er best. Aust-Agder kulturminnevernseksjons løsningssynspunkter på de to alternativene ble tatt til følge, og alternativ 1 ble valgt. Hofstøl - Simonstø Alternativ 1 er i prinsippet lik det 1. reguleringsplanforslaget som har lagt ute til høring, med at gang- og sykkelvegen ligger oppå dagens veg, og ny veg flyttes mot nord, men at ny veg kobles så fort som mulig til eksisterende veg etter partiet med de dårlige grunnforholdene. Alt. 2 er å legge gang- og sykkelvegen på sørsiden av vegen og beholde dagens veg som den er. Ved Simonstø ligger det kommunale VA-ledningsnettet på sørsiden av eksisterende veg og her er det dårlige grunnforhold. Statens vegvesen har hatt et møte med Arendal kommune for å få avklart hvordan Arendal kommune ser på alternativet med at ny gang- og sykkelveg kommer over VA-ledningsnettet her. Det er veldig mange abonnementer tilknyttet dette ledningsnettet, og Arendal kommune mener at dersom dette alternativet blir valgt, må man legge om ledningsnettet før anleggsarbeidene for gang- og sykkelvegen starter. På denne strekningen ved Simonstø vil dette alternativet også berøre en strandsump med betydelige naturkvaliteter, blant annet forekomst av en rødlistet planteart. Anslag for 2 alternativer på strekningen ved Simonstø er gjennomført. Det skiller ca. 0,1 mill mellom alternativene. Alternativ 2 er dyrest og har størst usikkerhet. Konklusjonen er at vi velger alternativ 1(vegen sideforskyves mot nord og gang- og sykkelvegen ligger oppå eksisterende veg). Sandumbrua - Sandumkrysset På denne strekningen lå ny gang- og sykkelveg i sin helhet på sørsiden av vegen i 1. høringsutkast av reguleringsplanen. Erstatte rabatt med rekkverk eller grøft I reguleringsplanforslaget ble det lagt opp til en rabatt med kantstein mellom gang- og sykkelvegen og vegen i henhold til standardklasse Sa2, Hb017 Veg- og gateutforming. Rabatt som skille mellom veg og gang- og sykkelveg er en dyrere løsning enn grøft eller rekkverk. Statens vegvesen ønsker derfor å erstatte rabatten med enten rekkverk eller grøft der det er praktisk mulig. Strekningen Færvik Hofstøl Fra Færvikkrysset og fram til ca profil 200, erstattes rabatten med rekkverk. På grunn av siktforholdene fra avkjørsler beholdes rabatten fram til der planlagt veg spleises til eksisterende veg i kurven (ca.profil 550). Herifra og fram til Hofstøl beholdes eksisterende veg som den er, og det etableres en 3m bred grøft mellom vegen og ny gang- og sykkelveg. Strekningen Hofstøl - Sandumbrua På denne strekningen er det ikke aktuelt å erstatte rabatt med grøft bl.a. pga kulturmiljø, dårlig grunnforhold, hensyn til bebyggelse. I byggeplanprosessen blir det tatt stilling til om det blir rabatt eller rekkverk på denne strekningen. 20