Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Transkript

1 Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1

2 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets oppbygging, reisemålets organisering og bærekraftig reisemålsutvikling kunnskap om entreprenørskap og innovasjon, produktutvikling, pakketering, prising og verdiskaping i reiselivsnæringen generelt og bedriften spesielt kunnskap om vertskapsrollens funksjoner og kommunikasjon og formidling kunnskap om merkevarebygging og markedsføring av reisemål og opplevelsesprodukter innsikt i gjeldende lover, relevant regelverk og standarder for reiselivsnæringen innsikt i utdanningssystemets og reiselivsnæringens yrkesfaglige utviklingstilbud innsikt i distribusjon og salg Ferdigheter Etter fullført utdanning kan kandidaten anvende sin faglige kunnskap til å identifisere tiltak som bidrar til innovasjon og utvikling av en reiselivsbedrift kan bruke sin kunnskap om vertskapsrollen og kommunikasjon og formidling til å skape gode relasjoner mellom kolleger og gjester kan anvende verktøy som bidrar til økt forståelse av drift og lønnsomhet i reiselivsbedrifter og prising av reiselivsopplevelser og produkter Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for den organisatoriske og strukturelle oppbyggingen av reiselivsnæringen har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sitt arbeid i vertskapsrollen og har forståelse for frontpersonellets betydning for bedriftens vertskapsrolle og innovasjon kan bygge og vedlikeholde gode relasjoner til kolleger, gjester og samarbeidspartnere i reiselivsnæringens verdikjede kan utvikle og planlegge nye innovative opplevelsesprodukter side 2

3 Emne 1: Reiseliv og destinasjonskunnskap Emnet skal fremme kunnskap om besøks- og opplevelsesnæringene generelt, det helhetlige reiselivsproduktet, og gi innsikt i turisme som fenomen. Destinasjonskunnskap, destinasjonsutvikling og samarbeid på destinasjoner vektlegges. Emnet skal gi kunnskap om bærekraftig destinasjonsutvikling og miljømerking, samt fokusere på opplevelses- og kulturnæringene som viktige samarbeidspartnere og bidragsytere i utviklingsarbeid. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, reiseliv og destinasjonskunnskap generelt, natur og miljø, geologi, lokale kulturverdier, kunst, myter og sagn, bærekraftig reisemålsutvikling, økoturisme, lokalmatproduksjon. Aktører fra reiselivs- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det studietur, besøk til reiselivsaktører, workshops og gruppearbeid. på skolen med forelesninger/gruppearbeid til egenstudier og prosjektoppgaver i praksis kunnskap om reiselivets historie og utvikling kunnskap om reiselivets organisering lokalt, regionalt og nasjonalt innsikt i organisering og samhandling mellom reiselivsbedrifter, organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og virkemiddel-apparatene kunnskap om dagens reiseliv og reiselivsdestinasjoner innsikt i bærekraftig reiseliv, miljøkrav, økoturisme og miljøvennlige reiselivsprodukter kunnskap om lokale- og regionale tilbydere og produsenter bruke destinasjonskunnskap i arbeidssituasjoner identifisere strategiske samarbeidspartnere benytte kunnskapen om bærekraft, økoturisme og miljøvennlig adferd i produktutvikling og yrkesutøvelse utarbeide turprogram for dags- og flerdagsturer utarbeide informasjonsmanualer Georg Kamfjord, 2011, Fagspesialisten: Det helhetlige reiselivsproduktet, Kap. 1 (s.25-32), kap. 4 (s ), kap. 8 (s ), kap. 9 (s ), kap. 10 (s ), kap. 14 (s ), kap. 15 (s ) og kap. 16 (s ) -Innovasjon Norge, Håndbok for reisemålsutvikling, Kap 1 (s. 9-18) -Norsk Økoturisme,2006: Hvem er økoturisten? Kap.1 (s. 4-6), Kap. 2 (s. 5-6) Kap.5.1. (s ) -Kvalitetsmerke for Økoturisme i Norge, 2008, (s. 5-24) -Produktmanual for destinasjonen side 3

4 Emne 2: Entreprenørskap og økonomi Opplæringen i emnet er praktisk og yrkesrettet. Emnet vil gi innføring i de utfordringer og muligheter man møter som etablerer og produktutvikler. Undervisningen skal gi kunnskap om utvikling av en forretningsidé og utarbeidelse av en forretningsplan for etablering av en bedrift eller utvikling av eksisterende virksomheter. Studenten skal bli kjent med analyseverktøy og kartleggingsmetoder som beslutningsgrunnlag for utviklingsarbeid. Det skal gis kunnskap om finansiering, regnskap og budsjettering, samt kalkyler og lønnsomhetsberegninger. Emnet skal stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ og helhetlig tenking. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, forretningsmodellering, forretningsplan, lover og regler, økonomistyring, Aktører fra reiselivs- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det besøk til reiselivsaktører, workshops og gruppearbeid. Undervisning på skolen Selvstudium Praksis - kunnskap om entreprenørskap i reiselivs- og opplevelsesnæring - kunnskap om idéutvikling, muligheter, barrierer og behov - innsikt i betydningen av entreprenørskap reiselivet i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng - innsikt i gjeldende lover, regelverk, standarder, avtaler og krav for reiselivsbedrifter - kunnskap om økonomi og økonomistyring - kunnskap om styrings- og kontrollverktøy FERDIGHETER: Etter fullført emne kan studenten - identifisere og utvikle en forretningsidé - utarbeide forretningsplan - utarbeide produktkalkyler, budsjetter og kontroll - etablere, drifte og utvikle en reiselivsbedrift - tilpasse kvalitet og pris på reiselivsprodukter ut fra etterspørsel og behov Innoco AS, 2004, Innovasjon i praksis: Side 36-70, Nils Per Hovland, 2012, Entreprenørskap og innovasjonsledelse: Del 1, (s ) Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Forretningsplan/ Forretningsplanguiden side 4

5 Emne 3: Vertskapsrollen Emnet skal legge godt grunnlag for yrkesutøving i direkte møter med gjester. Emnet skal gi kunnskap, som øker bevisstheten om betydningen av godt vertskap, med spesiell fokus på positive holdninger og å se gjesten, å by på seg selv og bruke destinasjonskunnskapen i arbeidssituasjonene. Emnet skal også utvikle kompetanse om service tilpasset gjesters ulike behov, nasjonalitet og kulturelle bakgrunn. Det skal gis kunnskap om kulturelle ulikheter og bredere kulturforståelse, som vil føre til bedre personlig service tilpasset den enkelte gjests kulturbakgrunn. Temaer som å forstå seg selv og andre, konflikthåndtering, klagehåndtering og etiske krav vil bli belyst og drøftet i utdanningen. Emnet vil gi kunnskap om relasjonsbygging, som vil gi studenten evner til å skape gode relasjoner til ansatte, kolleger, gjester og samarbeidspartnere. Gevinsten ved å se og behandle mennesker i et 24-timersperspektiv er betydelig, både for ansatte, gjester og organisasjonen. For å få til dette trengs kunnskaper og ferdigheter om mellommenneskelige relasjoner. Undervisning på skolen Selvstudium Praksis innsikt i hva som kjennetegner et godt vertskap forståelse for betydningen av et godt vertskap kunnskap om vertskapets rolle i det helhetlige opplevelsesproduktet kunnskap om kulturbegrepet og interkulturell forståelse innsikt i relasjonsbygging mellom gjest og vertskap og mellom kollegaer kunnskap om HMS arbeidet og gjeldende lover, forskrifter og regler og vertskapets ansvar kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne anvende vertskapskompetansen i konkrete arbeidssituasjoner anvende kunnskap om interkulturelle forskjeller og identitet i gjestemøter anvende relasjonsbygging for å skape kontakt med og trygghet hos gjestene kartlegge retningslinjene i reiselivsbedrifters HMS-arbeid med spesielt fokus på vertskapets ansvar for gjestens sikkerhet gjennomføre førstehjelp og brannslokking Jan Gunnarson og Olle Blohm, 2009, Tapir Akademiske Forlag,: Det gode vertskap. Kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne, Øyvind Dahl, 2013, Gyldendal Akademiske Forlag: Møter mellom mennesker, Kapittel 1, 2, 3 og 8 (s , s , s ) Atle Hovi, 2011, Kolofon forlag: «Kunden er sjefen» (130 sider) side 5

6 Emne 4: Opplevelsesdesign Studenten får kunnskap om hvordan skape meningsfulle opplevelser for gjestene. Den meningsfulle opplevelsen defineres gjerne som flersanselig, positiv, omfattende og minneverdig. Meningsfulle opplevelser kan føre til at en person endrer seg eller sitt syn på noe, det vil si at han virkelig berøres følelsesmessig og mentalt. Å ha kunnskap om design og produksjon av opplevelser er viktig i et kommersielt reiselivsperspektiv. På den ene siden skal man tilfredsstille behovet for en sterk, personlig opplevelse for gjesten, på den andre siden må man effektivisere produksjonen slik at den gir reell lønnsomhet. Studenten får en rekke verktøy og virkemidler som kan benyttes i utvikling av meningsfulle opplevelser. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, kjernen i opplevelser, verdiskapingsstigen, iscenesettelse og samskaping, opplevelsesrommet og verdidrivere, autensitet og diverse verktøy for opplevelsesproduksjon, Aktører fra opplevelses- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det i tillegg til klasseromsundervisning, besøk til reiselivsaktører, workshops og gruppearbeid. Undervisning på skolen Selvstudium Praksis kunnskap om hvilke drivkrefter som påvirker etterspørselen etter opplevelser innsikt i hva som skaper en god opplevelse innsikt i de enkelte opplevelsesverktøyenes nytte og bruksområder kunnskap om bruk av opplevelsesdesignverktøy til innovasjon kunnskap om bruk av opplevelsesdesignverktøy til produktutvikling bruke opplevelsespyramiden benytte opplevelsesgitteret bruke opplevelsesdesign i produktutvikling identifisere svakheter og styrker i et opplevelsesprodukt benytte analyseverktøy i utvikling av nye konsepter og produkter Ann Jorid Pedersen, 2012, Cappelen Damm: Opplevelsesøkonomi» (Kapittel 1, 2, 3, 4, 5) Ann Jorid Pedersen, 2015, Cappelen Damm: «Opplevelsesbasert verdiskaping» (Kapittel 1, 2, 3, 4, 5) side 6

7 Emne 5: Kommunikasjon og formidling Emnet skal gi kunnskap, som øker bevisstheten om betydningen av god kommunikasjon og stemmebruk, med fokus på, verbal og non-verbal kommunikasjon, kroppsspråk og formidling. Studenten får kunnskap om hvordan kommunisere muntlig og skriftlig på norsk og/eller andre språk i møte med gjester og samarbeidspartnere og å tilpasse kommunikasjonen i ulike situasjoner ut fra gjestens kultur og nasjonalitet. Det legges vekt på formidlingen av informasjon om lokal kultur og tradisjon, samt om aktiviteter og attraksjoner. Studenten gis innsikt i hvordan historier, myter og sagn kan brukes i presentasjon og formidling for å skape gode opplevelser for gjestene. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som innsikt i ulike kommunikasjonsmetoder, presentasjonsteknikk, formidling, interkulturell forståelse og å lage generelle og temabaserte guidemanuskripter. Aktører fra opplevelses- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. Undervisning på skolen Selvstudium Praksis innsikt i ulike kommunikasjonsmetoder kunnskap om verbal og ikke-verbal kommunikasjon kunnskap om forskjellige presentasjonsteknikker innsikt i forskjellige formidlingsverktøy kunnskap om guiderollen kunnskap om andre kulturer kunnskap om historiefortellinger i produktutvikling bruke presentasjonsverktøy bruke forskjellige formidlingsverktøy kommunisere med gjester fra forskjellige kulturer guide en tur i buss eller til fots benytte historier i produktutvikling Øyvind Dahl, 2014, Gyldendal Akademisk; Møter mellom mennesker. (Kap. 1,2,3,7,8, sider) Else Barratt-Due, 2011, Fundamentalia: På scenen i ditt eget liv (150 sider) side 7

8 Emne 6: Markedsføring, merkevarebygging og salg Emnet skal gi studentene praktisk og tidsriktig kunnskap om markedsføring, hvor bærekraft, teknologi og opplevelser er bærende elementer. Studenten skal lære hva som kjennetegner en merkevare og hvordan den bygges. Studenten skal, etter gjennomført og bestått studium, kunne selge reiselivsprodukter nasjonalt og internasjonalt med bakgrunn i segmentering og markedsføringsplaner i ulike kanaler og betjene disse. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, reiselivets verdikjede, segmentering, posisjonering, merkevarebygging, profilering, markedskommunikasjon og distribusjonskanaler, sosiale medier, prising og utvikling av en markedsplan. Aktører fra reiselivsnæringen holder gjesteforelesninger. Undervisning på skolen Selvstudium Praksis innsikt i reiselivets verdikjede kunnskap om gjesters behov, motivasjoner og holdninger segmentering, målgrupper og posisjonering kunnskap om merkevarebygging, markedskommunikasjon, prising og salg kunnskap om distribusjonskanaler og stedsmarkedsføring kunnskap om bruk av internett og sosiale medier kunnskap om konkurransemidler og samordnet markedsføring innsikt i salgsfremmende kommunikasjon og eget kroppsspråk utvikle innhold i profileringsmateriell presentere en destinasjon og/eller reiselivsbedrift segmentere markedet og definere målgrupper tilpasse markedskommunikasjonsmetoder til gjestemålgrupper innhente markedsinformasjon og utarbeide markedsplan gjennomføre salgssamtaler planlegge og gjennomføre salgsmøter (workshops) bruke sosiale medier i distribusjon og markedskommunikasjon Lena Mossberg og Malin Sundstrøm, 2013, Cappelen Damm Forlag: Markedsføringsboka (358 sider) side 8