LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

Transkript

1 LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE Yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studiet REISELIV Studieplan Godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Revidert: Desember 2016 (Med forbehold om endringer)

2 Innhold 1.0. Organisering av studiet REISELIV Innledning Yrkesroller Studiets omfang Hovedmål for studiet Målgrupper Opptakskrav til heltids- og deltidsstudier Søknad Oversikt over emner Studiepoeng Individuell veiledning Generell klagerett i henhold til skolens reglement Overordnet læringsutbytte Praksis Mappevurdering Undervisningsformer og læringsaktivitet Eksamen Vitnemål Karakterskala Sluttkompetanse Evaluering av studiet Pensum Emne 1: Reiseliv og destinasjonskunnskap Beskrivelse Læringsformer Praksis Læringsutbytte Praksis Eksamen Karakter Pensum Støttelitteratur tilgjengelig på nett Emne 2: Entreprenørskap og økonomi Beskrivelse Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 2

3 6.2. Læringsutbytte Praksis Eksamen Karakter Pensum Emne 3: Vertskapsrollen Beskrivelse Læringsutbytte Praksis Eksamen Karakter Pensum Emne 4: Opplevelsesdesign Beskrivelse Læringsutbytte Praksis Eksamen Karakter Pensum Emne 5: Kommunikasjon og formidling Beskrivelse Læringsutbytte Praksis Karakter Pensum Emne 6: Markedsføring, merkevarebygging og salg Beskrivelse Læringsutbytte Praksis Eksamen Karakter Pensum Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 3

4 1.0. Organisering av studiet REISELIV 1.1. Innledning Dagens og morgendagens turister og reisende er kunnskapsrike og kvalitetsbevisste og forlanger god kvalitet i alle ledd når de kommer til en destinasjon. Gode vertskap og profesjonelt frontpersonell må produsere service og opplevelser på høyt nivå, før under og etter kundereisen. Det er i møtene, i samhandlingen mellom ansatt og kunde at verdiskapingen skjer. Etter fullført studium kvalifiserer kandidaten til stillinger på som vertskap/frontpersonell i bedrifter innen reiselivs- opplevelsesnæringene og i serviceyrker generelt Yrkesroller Studenten kan gå rett ut i arbeid i besøks- og opplevelsesnæringene til blant annet følgende yrkesroller: - Vertskap/frontperson til hotell, restaurant, museum, galleri, transport, butikk, turistinformasjon m.m. - Servicemedarbeider - Guide - Aktivitets- og opplevelsesleverandør 1.3. Studiets omfang Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år. Det er mulig å ta utdanningen på deltid over to år Hovedmål for studiet Lofoten reiselivfagskole skal utdanne velkvalifiserte og motiverte medarbeidere til besøksopplevelsesnæringene lokalt, regionalt og nasjonalt. Målet med studiet er å gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som besøksnæringene etterspør. Behovet for kompetente medarbeidere er dokumentert, blant annet i regionale undersøkelser og NHOs kompetansebarometre. Profesjonelle medarbeidere viktig for lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling og for god kvalitet i produkt/opplevelsesleveransene Målgrupper Målgrupper for studiet er personer som ønsker å jobbe innen besøks- og opplevelsesnæringene eller beslektede næringer, personer som allerede jobber i næringene og som ønsker økt kompetanse, og personer som ønsker å starte opp egen virksomhet innen reiseliv. Heltidsstudenter fullfører studiet på ett år, deltidsstudenter tar studiet over to år. Studenten kan designe utdanningen ut fra eget/bedriftens behov ved å ta enkeltstående emner Opptakskrav til heltids- og deltidsstudier 1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev innenfor Resepsjon, Reiseliv, Naturbruk, Restaurant og matfag. 2. Fullført og bestått videregående utdanning i Friluftsfag med generell studiekompetanse. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 4

5 3. Søkere som ikke tilfredstiller det formelle opptakskravet kan tas opp på bakgrunn av realkompetanse. Søker som ønsker å bli realkompetansevurdert må ha en alder som minst er normalalderen for fullført videregående opplæring dvs. 19 år. En søkers realkompetanse skal vurderes med utgangspunkt i søkers totale kvalifikasjoner (relevant yrkeserfaring, utdanning, deltakelse i organisasjoner med mer). 4. Søkere som ikke er ferdig med læretid og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve kan tildeles plass på vilkår dersom bestått prøve Søknad Søknad til med søknadsfrist 15. april. Kontinuerlig opptak på ledige plasser etter 15. april. Søknad sendes da direkte til skolen. Utfyllt søknadskjema, med dokumentasjon, som ligger på sendes da til Lofoten reiselivfagskole, post.reiseliv@vgs.nfk.no Studierektor fatter vedtak om opptak Organisering av studiet Studieplanen inneholder seks emner. Alle emnene har en tredeling, med undervisning på skolen, egenstudier/prosjektoppgaver, og utplassering/praksis i bedrift/eget prosjekt. For å sikre god oppfølging og veiledning av studentene, brukes its learning som læringsplattform. Her vil lærer og student kunne kommunisere gjennom hele studiet, og alle oppgaver og prosjekter blir levert og vurdert her. Ved henvendelser som gjelder spørsmål angående innleveringer, fagstoff, prosjektarbeid etc. skal emneansvarlig lærer svare senest innen to virkedager. Tilbakemeldinger og vurderinger på innleverte arbeider skal foreligge før neste samling Oversikt over emner Emne 1 Reiseliv, destinasjonskunnskap 1.semester 2 Entreprenørskap og økonomi 1.semester 3 Vertskapsrollen 1.semester 4 Opplevelsesdesign 2.semester 5 Kommunikasjon og formidling 2.semester Undervisning Timer Praksis Timer Egenstudier Prosjekter Timer Sum Timer Studiepoeng 6 Markedsføring, merkevarebygging og salg 2.semester Sum timer Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 5

6 2.2. Studiepoeng Hele studiet er på 60 studiepoeng (sp) gjennom ett års fulltids studium med 6 emner. Antall studiepoeng for et emne forteller hvor stor arbeidsbelastningen er beregnet å skulle være for studentene. Reiseliv er lagt opp som et heltidsstudium over ett år, med mulighet for å ta hele studiet over to år. Emnene gjenspeiler til sammen en moderne besøks- eller opplevelsesbedrifts aktiviteter og utfordringer, og flere temaer går igjen i de ulike emnene. Det arrangeres bedriftsbesøk og studieturer som er integrert i emnene Individuell veiledning Hver student har, i tillegg til klasseromsundervisning, forelesninger og tilbakemeldinger i it s learning, krav på individuell veiledning fra faglærer på individuelle oppgaver/prosjekter, 3 timer i det enkelte emne, til sammen minst 18 timers individuell veiledning. I tillegg har studenten krav på minst 1 time veiledning fra faglærer i praksisperioden i hvert emne Generell klagerett i henhold til skolens reglement Søkere og studenter ved utdanningen har rett til å klage på vedtak og enkeltvedtak i følgende saker: innpassing og fritak eksamen under særlige vilkår ved fusk eller forsøk på fusk under eksamen fritak for eksamen eller fag annullering av eksamen, emne eller prøve vedtak om opptak vedtak om realkompetansevurdering vurdering og karakterfastsetting formelle feil ved eksamen Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 6

7 3.0. Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets oppbygging, reisemålets organisering og bærekraftig reisemålsutvikling kunnskap om entreprenørskap og innovasjon, produktutvikling, markedsføring, prising og verdiskaping i reiselivsnæringen generelt og bedriften spesielt kunnskap om vertskapsrollens funksjoner og kommunikasjon og formidling innsikt i gjeldende lover, relevant regelverk og standarder for reiselivsnæringen innsikt i utdanningssystemets og reiselivsnæringens yrkesfaglige utviklingstilbud Ferdigheter Etter fullført utdanning kan kandidaten anvende sin faglige kunnskap til å identifisere tiltak som bidrar til innovasjon og utvikling av en reiselivsbedrift bruke sin kunnskap om vertskapsrollen og kommunikasjon og formidling til å skape gode relasjoner mellom gjester, kolleger og samarbeidspartnere kan anvende verktøy som bidrar til økt forståelse av drift og lønnsomhet i reiselivsbedrifter og prising av reiselivsopplevelser og produkter kan utvikle og planlegge nye opplevelsesprodukter Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for den organisatoriske og strukturelle oppbyggingen av reiselivsnæringen har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sitt arbeid i reiselivs- og opplevelsesnæringene har utviklet forståelse for frontpersonellets betydning for bedriftens produksjon av service og opplevelser kan bygge og vedlikeholde gode relasjoner til kolleger, gjester og samarbeidspartnere i reiselivsnæringens verdikjede Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 7

8 4.0. Praksis Praksis gjelder for alle studenter og er en obligatorisk del av studiet. Utdanningen har praksisperioder i alle emner. Målet med praksis i bedrift eller egen virksomhet/prosjekt er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og praksis, samt reflektere over egne handlinger og reaksjoner i møte med gjester og kolleger i ulike situasjoner. Praksis utgjør til sammen 430 timer. Praksisperiodene er mellom studiesamlingene Veiledningsforløpet tar utgangspunkt i en læringsmodell hvor studentene introduseres for praksisfeltet og blir kjent med «sånn gjør vi det her» -kunnskap. Studentene observerer og får selv prøve seg på forskjellige oppgaver under veiledning av en praksisveileder. Veiledningsmodellen tar sikte på å utvikle studenten ved å veksle mellom praksis og refleksjon og praksis og teori. Det er studentens «undring» som er det sentrale. Praksisveileder blir oppfordret til å være mest opptatt av hva studenten tenker ut fra det vedkommende gjør. Studenten på sin side utfordres til å artikulere egne tanker, samt å omsette praksis og teori til verbal kommunikasjon. Studenten får dermed mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson. Målet er at når slutten av studiet og praksisperiodene nærmer seg, kan praksisveileder og student diskutere, drøfte og reflektere sammen som to likeverdige kolleger. Praksisveileder skal være godt kjent med veiledningsmodellen, samt studentens pensum, og kan dermed knytte teori til aktuelle praksisoppgaver. Gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling vil minke ved denne type veiledning, fordi studentene bevisstgjøres om hvordan teori kan brukes i en direkte arbeidssituasjon. Fagskolens faglærere er ansvarlige for å gi den nødvendige informasjon til studentene og praksisveilederne før praksisperiodene starter, samt underveis Praksisbedrift: Det er i utgangspunktet skolen som finner praksisbedrifter. Dersom studenten har eget ønske om utplasseringsbedrift, for eksempel egen arbeidsplass, må denne godkjennes av skolen. I enkelte tilfeller kan det være både nødvendig og ønskelig å være i praksis i mer enn én bedrift for å oppnå læringsutbytte. Det er en forutsetning at praksisplassen innehar relevant kompetanse for å kunne oppnå læringsutbytte som er satt opp for emnet Krav til praksisveileders kompetanse: Praksisveileder skal ha minimum 5 års yrkespraksis fra reiselivsnæringen Mål for praksisperioden: Studenten skal, i hver praksisperiode løse oppgaver, som gis med bakgrunn i foregående samling og som er i samsvar med læringsutbyttet som er definert under hvert enkelt emne. Veileder i bedrift skal være kjent med oppgavene få dem tilsendt. Skolen har egen mal for partnerskapsavtale Veiledning: For å oppnå læringsutbyttet er studenten avhengig av oppfølging gjennom direkte veiledning og samtaler for refleksjon. Dette skjer gjennom ukentlige samtaler med praksisveileder på arbeidsplassen og faglærer på skolen. Samtalene tar utgangspunkt i loggen som studentene fører daglig og leverer ukentlig. Loggen leveres på it s learning Krav til godkjent praksis: For at studenten skal få godkjent praksis, kreves i utgangspunktet et oppmøte på minst 90 %, samt godkjent logg og praksisrapport. Studenten skal levere logg ukentlig for alle praksisperiodene. I etterkant av praksis skal studenten skrive praksisrapport. Denne legges frem på siste samling for det enkelte emne. Rapporten skal være en samlet, tverrfaglig rapport for Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 8

9 hele praksisperioden. Dersom studenten tar enkeltemner, skal rapporten omhandle det læringsutbyttet som er definert innenfor emnet Rapporten skal inneholde: 1. Forside som skal inneholde studentens navn, hvilke emner som inngår, navn på utplasseringsbedrift, navn på veileder i bedrift og navn på ansvarlig lærer 2. Beskrivelse av læringsutbytte for hvert emne 3. Beskrivelse av utplasseringsbedrift (logo, forretningsidé, virksomhet og aktivitet, ansatte, beliggenhet) 4. Beskrivelse av arbeidet som er utført gjennom praksisen 5. Vurdering av eget læringsutbytte for hvert av emnene 6. Refleksjon: Gikk praksisen slik du hadde tenkt deg? Hvis ikke; Hva gikk galt og hvorfor? Kunne noe ha vært gjort annerledes? På hvilken måte kan du dra nytte av erfaringene du har gjort deg? 4.1. Mappevurdering For alle seks emnene benyttes elektroniske mapper i it s learning. Det skilles mellom arbeidsmappe, vurderingsmappe og logg til arbeidsmappe. Hvert arbeidskrav (innlevering) til vurderingsmappa inneholder informasjon om innleveringsfrist, vurderingsform og vurderingskriterier. Arbeidsmappa: Skal inneholde alle arbeidene som studentene jobber med underveis. Arbeidene i denne mappa ligger til grunn for veiledning og midlertidig karakter på innleveringen. Midlertidig karakter på enkeltarbeider og tilbakemelding fra lærer skal være tilgjengelig før neste samling. Vurderingsmappa: Skal inneholde minimum to arbeider som studenten skal bli vurdert i Undervisningsformer og læringsaktivitet For å utvikle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse er undervisningen delt opp i undervisning på skolen, praksis i bedrift eller eget prosjekt med veileder og selvstendig arbeid med oppgaver. Undervisningen på skolen vil være klasseromsundervisning, workshops og gruppearbeid. For praksisperioden gis det oppgaver knyttet til undervisning som er gitt. Oppgavene leveres på It s learing. Undervisningsansvarlig og praksisveileder skal støtte studenten i læringsprosessen, være samtalepartner og veilede så studenten kommer over barrierer i den faglige utviklingen Eksamen Se hvert enkelt emne for nærmere informasjon om eksamensform. Skolens reglement inneholder regelverk om eksamen, gjennomføring og klageadgang Vitnemål Vitnemål utstedes etter fullført studium, og viser sluttkarakter i hvert av emnene. For student som har utdanning fra to eller flere fagskoler kreves det minimum 30 fagskolepoeng avlagt ved Lofoten reiselivfagskole for å få utstedt vitnemål fra skolen. Ved bestått eksamen i enkelte emner utstedes karakterutskrift. Se oversikt under hvert emne for hva som kreves for å gå opp til eksamen. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 9

10 4.5. Karakterskala På vitnemål og karakterutskrift benyttes bokstavkarakterer på en karakterskala fra A F, der A er beste karakter og E er laveste karakter for å få bestått. Hvert emne har eget vurderingsavsnitt som beskriver hva som vektlegges ved karaktersetting. Symbol Betegnelse Beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser jevn vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet Sluttkompetanse Etter fullført og bestått reiselivsstudium skal studenten ha opparbeidet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til kunne gå ut i jobb i en reiselivsbedrift, eller kunne starte egen bedrift. Studenten skal ha opparbeidet seg kunnskap om hvordan reiselivsbedrifter fungerer på lokalt og regionalt nivå, hvordan næringen er organisert, på hvilke måter den bidrar til verdiskaping både lokalt, regionalt og nasjonalt og hvordan virkemiddelapparatet fungerer. Studenten skal videre ha fått kunnskaper om det helhetlige reiselivsproduktet, turisme som fenomen, motiver for reisevirksomhet, produktutvikling, økoturisme og bærekraftig destinasjonsutvikling. Opplæringen skal gi kunnskap om historie og natur og om konkrete reisemål og attraksjoner på ulike nivå. Kunnskap om regelverk, etikk og sikkerhetsprinsipper som er viktig innen reiselivsbedrifter er også sentral. Entreprenørskap, bedriftsetablering, bedriftsutvikling, markedsføring og økonomistyring er sentrale tema. Studentene skal ha utviklet ferdigheter som danner grunnlaget for yrkesutøving, både som ansatt og som etablerer av egen virksomhet. Studentene skal kunne tilpasse kommunikasjon til ulike situasjoner og opptre korrekt i møte med gjester og kollegaer og bruke relevante digitale verktøy i sin yrkesutøvelse. De skal kunne vurdere markedssegmenter og kritiske suksessfaktorer for ulike reiselivsprodukter, utføre behovs- og motivasjonsanalyser, formulere en forretningsidé, samt utvikle en forretningsplan og en markedsplan. De skal kunne gjennomføre kontroller av interne HMSsystemer, samt gjennomføre risikoanalyser for en bedrift. Studentene skal kunne bruke kunnskapen og kompetansen oppnådd gjennom studiet til å videreformidle fortellinger om steder og attraksjoner, foreslå nye og innovative reiselivsprodukter, og planlegge å gjennomføre et tidsavgrenset opplegg for en gitt gjestegruppe. Hvert emne har definert eget læringsutbytte. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 10

11 4.7. Evaluering av studiet Mot slutten av hvert emne og ved semesterslutt første halvår gjennomføres anonymiserte evalueringer av de ulike emnene. Resultatene fra evalueringene tas opp i dialogmøter mellom lærer og studentene. Eventuelle store avvik skal legges fram for styret. Avvik vil også bli behandlet gjennom skolens kvalitetssikringssystem, som har egne prosedyrer for å korrigere avvik fra skolens målsettinger Pensum Reiseliv og destinasjonskunnskap Georg Kamfjord, 2011, Fagspesialisten: Det helhetlige reiselivsproduktet (Kap. 1, 4, 8, 9, 10, 14, sider) Innovasjon Norge: «Håndbok for reisemålsutvikling» (Kap 1 9 sider) Norsk Økoturisme,2006: «Hvem er økoturisten?» (Kap.1, 2, sider) Kvalitetsmerke for Økoturisme i Norge, 2008 (19 sider) Produktmanual for destinasjonen Entreprenørskap og økonomi Innoco AS, 2004, «Innovasjon i praksis» «Side 36-70, sier» Nils Per Hovland, 2012, «Entreprenørskap og innovasjonsledelse: Del 1, «(s ) Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Forretningsplan/ Forretningsplanguiden Vertskapsrollen Jan Gunnarson og Olle Blohm, 2009, Tapir Akademiske Forlag,: Det gode vertskap. Kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne (130 sider) Atle Hovi, 2011, Kolofon forlag: «Kunden er sjefen» (130 sider) Opplevelsesdesign Ann Jorid Pedersen, 2012, Cappelen Damm: Opplevelsesøkonomi» (Kapittel 1, 2, 3, 4, sider) Ann Jorid Pedersen, 2015, Cappelen Damm: «Opplevelsesbasert verdiskaping» (Kapittel 1, 2, 3, 4, sider) Kommunikasjon og presentasjonsteknikk Øyvind Dahl, 2014, Gyldendal Akademisk; «Møter mellom mennesker» (Kap. 1,2,3,7,8, sider) Else Barratt-Due, 2011, Fundamentalia: «På scenen i ditt eget liv» (150 sider) Markedsføring, merkevarebygging og salg Lena Mossberg og Malin Sundstrøm, 2013, Cappelen Damm Forlag: Markedsføringsboka (350 sider) Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 11

12 5.0. Emne 1: Reiseliv og destinasjonskunnskap 5.1. Beskrivelse Emnet skal fremme kunnskap om besøks- og opplevelsesnæringene generelt, det helhetlige reiselivsproduktet spesielt, og gi innsikt i turisme som fenomen. Destinasjonskunnskap, destinasjonsutvikling og samarbeid på destinasjoner vektlegges. Emnet skal gi kunnskap om bærekraftig destinasjonsutvikling og miljømerking, samt fokusere på opplevelses- og kulturnæringene som viktige samarbeidspartnere og bidragsytere i produkt- og destinasjonsutvikling. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, reiseliv og destinasjonskunnskap generelt, natur og miljø, geologi, lokale kulturverdier, kunst, myter og sagn, bærekraftig reisemålsutvikling, økoturisme, lokalmatproduksjon. Aktører fra reiselivs- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene er det besøk til reiselivsaktører, workshops og gruppearbeid. Timer på skolen med forelesninger/gruppearbeid Timer til egenstudier og prosjektoppgaver Timer i praksis Læringsformer Opplæringen skjer gjennom forelesninger, gjesteforedrag, bedriftsbesøk, praksisperiode, casestudier, prosjektarbeid og studentfremlegg. Studentenes egenaktivitet er sentral Praksis Det er i utgangspunktet skolen som skal skaffe praksisplass. Praksisperioden er beregnet til to uker i bedrift med veiledning, og kan gjennomføres i egen bedrift såfremt man jobber i en reiselivsbedrift. Bedriften må da godkjennes av skolen. Studentene skal, sammen ved veileder fra bedrift og skole, definere mål med praksisperioden, gjøre obligatoriske praksisoppgaver og skal levere logg ukentlig. For å få godkjent praksis kreves - at fraværet ikke overstiger 10 % - godkjent praksisrapport 5.4. Læringsutbytte KUNNSKAP: Etter fullført emne har kandidaten kunnskap om reiselivets historie og utvikling kunnskap om reiselivets organisering lokalt, regionalt og nasjonalt innsikt i organisering og samhandling mellom reiselivsbedrifter, organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og virkemiddel-apparatene kunnskap om dagens reiseliv og reiselivsdestinasjoner innsikt i bærekraftig reiseliv, miljøkrav, økoturisme og miljøvennlige reiselivsprodukter kunnskap om lokale- og regionale tilbydere og produsenter Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 12

13 FERDIGHETER: Etter fullført emne kan kandidaten bruke destinasjonskunnskap i arbeidssituasjoner identifisere strategiske samarbeidspartnere benytte kunnskapen om bærekraft, økoturisme og miljøvennlig adferd i produktutvikling og yrkesutøvelse utarbeide turprogram for dags- og flerdagsturer utarbeide informasjonsmanualer GENERELL KOMPTANSE: Etter fullført emne kan kandidaten anvende destinsjonskunnskap i møte med kunder ta bærekraftshensyn i praktisk arbeid 5.5. Praksis Emnet har en praksisperiode 2 uker, 60 timer hvor 2 dager er til refleksjon, ferdigstillelse av praksisoppgaver og prosjektarbeid. Målet med praksis er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og ny kunnskap fra undervisning og praksis, samt reflektere over egne handlinger og reaksjoner i praktiske arbeidssituasjoner. Praksisperiodene er mellom studiesamlingene. Veiledningsforløpet tar utgangspunkt i en læringsmodell hvor studentene introduseres for bedriftens opplæring og oppdatering av ansatte i bedriftens egne produkter spesielt og destinasjonens tilbud generelt. Studenten observerer og får selv prøve seg på forskjellige oppgaver spesielt knyttet opp mot obligatorisk praksisoppgave og prosjekt og med veiledning fra praksisveileder. Veiledningsmodellen tar sikte på å utvikle studenten ved å veksle mellom praksis og refleksjon og praksis og teori. Det er studentens «undring» som er det sentrale. Praksisveileder blir oppfordret til å være mest opptatt av hva studenten tenker ut fra det vedkommende gjør. Studenten på sin side utfordres til å artikulere egne tanker, samt å omsette praksis og teori til verbal kommunikasjon. Studenten får dermed mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson. Målet er at når slutten av praksisperioden nærmer seg, kan praksisveileder og student diskutere, drøfte og reflektere over praksisoppgavene som to likeverdige kolleger. Praksisveileder skal være godt kjent med veiledningsmodellen, samt studentens pensum, og kan dermed knytte teori til praksisoppgaver. Gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling vil minke ved denne type veiledning, fordi studenten bevisstgjøres om hvordan teori kan brukes i en direkte arbeidssituasjon. Fagskolens faglærere er ansvarlige for å gi den nødvendige informasjon til studentene og praksisveilederne før praksisperiodene starter, samt underveis Praksisbedrift: Det er i utgangspunktet skolen som finner praksisbedrifter. Dersom studenten har eget ønske om utplasseringsbedrift, for eksempel egen arbeidsplass, må denne godkjennes av skolen. I enkelte tilfeller kan det være både nødvendig og ønskelig å være i praksis i mer enn én bedrift for å oppnå læringsutbytte. Det er en forutsetning at praksisplassen innehar relevant kompetanse for å kunne oppnå læringsutbytte som er satt opp for emnet Krav til praksisveileders kompetanse: Praksisveileder skal ha minimum 5 års yrkespraksis fra reiselivsnæringen Mål for praksisperioden: Studentene skal, i praksisperioden løse oppgaver, som gis med bakgrunn i foregående samling og som er i samsvar med læringsutbyttet som er definert under hvert enkelt emne. Veileder i bedrift skal være kjent med oppgavene får dem tilsendt. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 13

14 Veiledning: For å oppnå læringsutbyttet er studenten avhengig av oppfølging gjennom direkte veiledning og samtaler for refleksjon. Dette skjer gjennom ukentlige samtaler med praksisveileder på arbeidsplassen og faglærer på skolen. Samtalene tar utgangspunkt i loggen som studentene fører daglig og leverer ukentlig. Loggen leveres på it s learning Krav til godkjent praksis: For at studenten skal få godkjent praksis, kreves i utgangspunktet et oppmøte på minst 90 %, samt godkjent logg og praksisrapport. Studenten skal levere logg ukentlig under hele praksisperioden. I etterkant av praksis skal studenten skrive praksisrapport. Denne leveres i its learning. Rapporten skal være en samlet, tverrfaglig rapport for hele praksisperioden. Dersom studenten kun tar enkeltemner, skal rapporten omhandle det læringsutbyttet som er definert innenfor emnet Rapporten skal inneholde: 7. Forside som skal inneholde studentens navn, hvilke emner som inngår, navn på utplasseringsbedrift, navn på veileder i bedrift og navn på ansvarlig lærer 8. Beskrivelse av læringsutbytte for hvert emne 9. Beskrivelse av utplasseringsbedrift (logo, forretningsidé, virksomhet og aktivitet, ansatte, beliggenhet) 10. Beskrivelse av arbeidet som er utført gjennom praksisen 11. Vurdering av eget læringsutbytte for hvert av emnene 12. Refleksjon: Gikk praksisen slik du hadde tenkt deg? Hvis ikke; Hva gikk galt og hvorfor? Kunne noe ha vært gjort annerledes? På hvilken måte kan du dra nytte av erfaringene du har gjort deg? 5.6. Mappevurdering For emnet benyttes elektroniske mapper i It s learning. Det skilles mellom arbeidsmappe, vurderingsmappe og logg til arbeidsmappe. Hvert arbeidskrav (innlevering) til vurderingsmappa inneholder informasjon om innleveringsfrist, vurderingsform og vurderingskriterier. Arbeidsmappa: Skal inneholde alle arbeidene som studentene jobber med underveis. Arbeidene i denne mappa ligger til grunn for veiledning og midlertidig karakter på innleveringen. Midlertidig karakter på enkeltarbeider og tilbakemelding fra lærer skal være tilgjengelig før neste samling. All innlevering i arbeidsmappa skal noteres i logg til arbeidsmappa. Vurderingsmappa: Skal inneholde minimum tre arbeider, inkludert prosjektoppgave, som studenten ønsker å bli vurdert i. Studenten har mulighet til å endre på innleveringene fra arbeidsmappa. Det må da komme frem i logg til vurderingsmappe hva som er endret og i hvilke oppgaver. All innlevering i vurderingsmappa skal noteres i logg til vurderingsmappe. Fristen for innlevering til vurderingsmappa er to dager før eksamen Eksamen 1-dags skriftlig hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt. Leveres i it s learning. For å gå opp til eksamen kreves det godkjent og bestått praksisperiode, praksisrapport, prosjektoppgave, logg fra praksis og vurderingsmappe. Ved skriftlige innleveringer skal det brukes standard forside med erklæring om at arbeidet er egenprodusert. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 14

15 5.8. Karakter På vitnemålet er karakterene fra vurderingsmappa og eksamen slått sammen til én felles karakter, hvorav eksamenskarakteren teller 60 % og mappa 40 %. Vurderingsuttrykket ved eksamen og innlevering av oppgaver er en gradert skala med fem trinn A - E for bestått og F for ikke-bestått. Se generell del av studieplanen for mer om vurderingskriterier. Praksis/praksisrapport vurderes som bestått/ikke-bestått. Vitnemål utstedes etter fullført og bestått studium i alle emner i studiet Reiseliv. Det utstedes karakterutskrift etter hvert gjennomført og bestått emne for studenter som ikke studerer på fulltid Pensum Georg Kamfjord, 2011, Fagspesialisten: Det helhetlige reiselivsproduktet, Kap. 1 (s.25-32), kap. 4 (s ), kap. 8 (s ), kap. 9 (s ), kap. 10 (s ), kap. 14 (s ), kap. 15 (s ) og kap. 16 (s ) Innovasjon Norge, Håndbok for reisemålsutvikling, Kap1 (s. 9-18) Norsk Økoturisme,2006: Hvem er økoturisten? Kap.1 (s. 4-6), Kap. 2 (s. 5-6) Kap.5.1. (s ) Kvalitetsmerke for Økoturisme i Norge, 2008, (s. 5-24) Produktmanual for destinasjonen Støttelitteratur tilgjengelig på nett - Great.no; lastet opp LO s hjemmeside: - Regjeringen, 2009: Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud. Rapport om det helhetlige reiselivstilbudet: pdf Utvalg av litteraturen vil foreligge for salg i kompendier ved studiestart. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 15

16 6.0. Emne 2: Entreprenørskap og økonomi 6.1. Beskrivelse Emnet vil gi innføring i de utfordringer og muligheter man møter som etablerer og i produktutvikling. Undervisningen skal gi kunnskap om utvikling av en forretningsidé og utarbeidelse av en forretningsplan for etablering av en bedrift eller utvikling av nye produkter. Studenten skal bli kjent med analyseverktøy og kartleggingsmetoder som beslutningsgrunnlag for utviklingsarbeid. Det skal gis kunnskap om finansiering, regnskap og budsjettering, samt kalkyler og lønnsomhetsberegninger. Emnet skal stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ og helhetlig tenking. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, forretningsmodellering, forretningsplan, lover og regler og økonomistyring. Aktører fra reiselivs- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det besøk til reiselivsaktører, workshops og gruppearbeid. Undervisning på skolen Timer Selvstudium Timer Praksis Timer Læringsutbytte KUNNSKAP: Kandidaten - har kunnskap om entreprenørskap i reiselivs- og opplevelsesnæring - har kunnskap om idéutvikling, muligheter, barrierer og behov - forstår betydningen av entreprenørskap reiselivet i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng - har innsikt i gjeldende lover, regelverk, standarder, avtaler og krav for reiselivsbedrifter - har innsikt i økonomi og økonomistyring - forstår reiselivsnæringens samfunnsmessige betydning FERDIGHETER: Kandidaten - kan identifisere og utvikle en forretningsidé - kan arbeide med produktkalkyler, budsjetter og kontroll - kan etablere og utvikle en reiselivsbedrift - kan tilpasse kvalitet og pris på reiselivsprodukter ut fra etterspørsel og behov GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - har forståelse for forretningsmodellering - kan utvikle en forretningsplan 6.3. Praksis Emnet har en praksisperiode 2 uker, 60 timer hvor 2 dager er til refleksjon, ferdigstillelse av praksisoppgaver og prosjektarbeid. Målet med praksis er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og ny kunnskap og praksis, samt reflektere over egne handlinger og reaksjoner i møte med gjester og ansatte i ulike situasjoner. Praksisperiodene er mellom studiesamlingene. Avtaler om andre tidspunkt for praksis kan gjøres i samarbeid med skolen, som inngår avtale med praksisbedrift. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 16

17 Veiledningsforløpet tar utgangspunkt i en læringsmodell hvor studentene introduseres for bedriftens praktiske utøvelse av innovasjon, nyskaping og produktutvikling. Studentene observerer og får selv prøve seg på produktutviklingsoppgaver og økonomiarbeid under veiledning av en praksisveileder. Veiledningsmodellen tar sikte på å utvikle studenten ved å veksle mellom praksis og refleksjon og praksis og teori. Det er studentens «undring» som er det sentrale. Praksisveileder blir oppfordret til å være mest opptatt av hva studenten tenker ut fra det vedkommende gjør. Studenten på sin side utfordres til å artikulere egne tanker, samt å omsette praksis og teori til verbal kommunikasjon. Studenten får dermed mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson. Målet er at når slutten av praksisperioden nærmer seg, kan praksisveileder og student diskutere, drøfte og reflektere sammen som to likeverdige kolleger. Praksisveileder skal være godt kjent med veiledningsmodellen, samt studentens pensum, og kan dermed knytte teori til obligatoriske praksisoppgaver. Gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling vil minke ved denne type veiledning, fordi studenten bevisstgjøres om hvordan teori kan brukes i en direkte arbeidssituasjon. Fagskolens faglærere er ansvarlige for å gi den nødvendige informasjon til studentene og praksisveilederne før praksisperiodene starter, samt underveis Praksisbedrift: Det er i utgangspunktet skolen som finner praksisbedrifter. Dersom studenten har eget ønske om utplasseringsbedrift/prosjekt, for eksempel egen arbeidsplass, må denne godkjennes av skolen. I enkelte tilfeller kan det være både nødvendig og ønskelig å være i praksis i mer enn én bedrift for å oppnå læringsutbytte. Det er en forutsetning at praksisplassen innehar relevant kompetanse for å kunne oppnå læringsutbytte som er satt opp for emnet Krav til praksisveileders kompetanse: Praksisveileder skal ha minimum 5 års yrkespraksis fra reiselivsnæringen Mål for praksisperioden: Studentene skal, i hver praksisperiode løse relevante oppgaver, som gis med bakgrunn i foregående samling og som er i samsvar med læringsutbyttet som er definert under hvert enkelt emne. Veileder i bedrift skal være kjent med oppgavene får dem tilsendt Veiledning: For å oppnå læringsutbyttet er studenten avhengig av oppfølging gjennom direkte veiledning og samtaler for refleksjon. Dette skjer gjennom ukentlige samtaler med praksisveileder på arbeidsplassen og faglærer på skolen. Samtalene tar utgangspunkt i loggen som studentene fører daglig og leverer ukentlig. Loggen leveres på it s learning Krav til godkjent praksis: For at studenten skal få godkjent praksis, kreves i utgangspunktet et oppmøte på minst 90 %, samt godkjent logg og praksisrapport. Studenten skal levere logg ukentlig under hele praksisperioden. I etterkant av praksis skal studenten skrive praksisrapport. Denne leveres i its learning. Rapporten skal være en samlet, tverrfaglig rapport for hele praksisperioden. Dersom studenten kun tar enkeltemner, skal rapporten omhandle det læringsutbyttet som er definert innenfor emnet Rapporten skal inneholde: 13. Forside som skal inneholde studentens navn, hvilke emner som inngår, navn på utplasseringsbedrift, navn på veileder i bedrift og navn på ansvarlig lærer 14. Beskrivelse av læringsutbytte for hvert emne 15. Beskrivelse av utplasseringsbedrift (logo, forretningsidé, virksomhet og aktivitet, ansatte, beliggenhet) Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 17

18 16. Beskrivelse av arbeidet som er utført gjennom praksisen 17. Vurdering av eget læringsutbytte for hvert av emnene 18. Refleksjon: Gikk praksisen slik du hadde tenkt deg? Hvis ikke; Hva gikk galt og hvorfor? Kunne noe ha vært gjort annerledes? På hvilken måte kan du dra nytte av erfaringene du har gjort deg? 6.4. Mappevurdering Det skilles mellom arbeidsmappe, vurderingsmappe, logg til arbeidsmappe og logg til vurderingsmappe. Hvert arbeidskrav (innlevering) til mappa inneholder informasjon om innleveringsfrist, vurderingsform og vurderingskriterier. Arbeidsmappa: Skal inneholde alle arbeidene som studentene jobber med underveis. Arbeidene i denne mappa ligger til grunn for veiledning og midlertidig karakter på innleveringen. Midlertidig karakter på enkeltarbeider og tilbakemelding fra lærer skal være tilgjengelig før neste samling. All innlevering i arbeidsmappa skal noteres i logg til arbeidsmappa. Vurderingsmappa: Skal inneholde minimum tre arbeider som studenten ønsker å bli vurdert i. Studenten har mulighet til å endre på innleveringene fra arbeidsmappa. Det må da komme frem i logg til vurderingsmappe hva som er endret og i hvilke oppgaver. All innlevering i vurderingsmappa skal noteres i logg til vurderingsmappe. Fristen for innlevering til vurderingsmappa er to før eksamen Eksamen Eksamen er en 6 timers skriftlig hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt. For å gå opp til eksamen må minst tre innleveringer/prosjektarbeid/presentasjoner/praksisoppgaver være gjennomført, vurdert og godkjent av faglærer. Ved skriftlige innleveringer skal det brukes standard forside med en erklæring på at arbeidet er egenprodusert Karakter På vitnemålet er karakterene fra vurderingsmappa og eksamen slått sammen til én felles karakter, hvorav eksamenskarakteren teller 60 % og mappa 40 %. Vurderingsuttrykket ved eksamen og innlevering av oppgaver er en gradert skala med fem trinn A - E for bestått og F for ikke-bestått. Se generell del av studieplanen for mer om vurderingskriterier. Praksis/praksisrapport vurderes som bestått/ikke-bestått. Vitnemål utstedes etter fullført og bestått studium i alle emner i studiet Reiseliv. Det utstedes karakterutskrift etter hvert gjennomført og bestått emne for studenter som ikke fullfører studiet Pensum Skarvang, Trine; Hæhre, Reidar; Ottesen, Lars; Øyen, Alf H., Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærebok: Side 3-82, , Innoco AS, 2004, Innovasjon i praksis: Side 36-70, Nils Per Hovland, 2012, Entreprenørskap og innovasjonsledelse: Del 1, (s ) Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Forretningsplan/ Forretningsplanguiden Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 18

19 7.0. Emne 3: Vertskapsrollen 7.1. Beskrivelse Emnet skal legge godt grunnlag for yrkesutøving i direkte møter med kunder. Emnet skal gi kunnskap, som øker bevisstheten om betydningen av godt vertskap, med spesiell fokus på positive holdninger og å se kunden i arbeidssituasjonene. Emnet skal også utvikle kunnskap og ferdigheter til å yte service tilpasset kunders ulike behov, nasjonalitet og kulturelle bakgrunn. Det skal gis kunnskap om kulturelle ulikheter og bredere kulturforståelse, som vil føre til bedre personlig service tilpasset den enkelte gjests kulturbakgrunn. Emnet skal også øke kunnskap om virksomheters fasiliteter, lokale og nasjonale attraksjoner, lokalt næringsliv og transporttilbud. Temaer som å forstå seg selv og andre, konflikthåndtering, klagehåndtering og etiske krav vil bli belyst og drøftet i utdanningen. Emnet vil gi kunnskap om relasjonsbygging, som vil gi studenten evner til å skape gode relasjoner til ansatte, kolleger, gjester og samarbeidspartnere. Gevinsten ved å se og behandle mennesker i et 24-timersperspektiv er betydelig, både for ansatte, gjester og organisasjonen. For å få til dette trengs kunnskaper og ferdigheter om mellommenneskelige relasjoner. Undervisning på skolen Timer Selvstudium Timer Praksis Timer Læringsutbytte KUNNSKAP: Kandidaten har kunnskap om hva som kjennetegner et godt vertskap forstår betydningen av godt vertskap og en velkommende holdning har forståelse for vertskapsrollens betydning i det helhetlige opplevelsesproduktet har innsikt i kulturbegrepet og interkulturell forståelse kunnskap om HMS arbeidet og gjeldende lover, forskrifter og regler og vertskapets ansvar FERDIGHETER: Kandidaten kan kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne anvende egne vertskapsegenskaper i konkrete arbeidssituasjoner anvende kunnskap om interkulturelle forskjeller og identitet i gjestemøter anvende relasjonsbygging for å skape kontakt med og trygghet hos gjestene kartlegge retningslinjene i reiselivsbedrifters HMS-arbeid med spesielt fokus på vertskapets ansvar for gjestens sikkerhet gjennomføre førstehjelp og brannslokking GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten kan bygge relasjoner på tvers av målgrupper og fag har utviklet forståelse for sitt eget verdigrunnlag og egne holdninger i relasjoner og samarbeid Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 19

20 7.3. Praksis Emnet har en praksisperiode 3 uker, 95 timer hvor 3 dager er til refleksjon og ferdigstillelse av obligatoriske praksisoppgaver. Målet med praksis er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og ny kunnskap og praksis, samt reflektere over egne handlinger og reaksjoner i møte vertskapsrollen. Praksisperiodene er mellom studiesamlingene. Avtaler om andre tidspunkt for praksis kan gjøres i samarbeid med skolen, som inngår avtale med praksisbedrift. Veiledningsforløpet tar utgangspunkt i en læringsmodell hvor studentene introduseres for praksisbedriftens vertskapfilosofi. Studentene observerer og får selv prøve seg i vertskapsrollen. Veiledningsmodellen tar sikte på å utvikle studenten ved å veksle mellom praksis og refleksjon og praksis og teori. Det er studentens «undring» som er det sentrale. Praksisveileder blir oppfordret til å være mest opptatt av hva studenten tenker ut fra det vedkommende gjør. Studenten på sin side utfordres til å artikulere egne tanker, samt å omsette praksis og teori til verbal kommunikasjon. Studenten får dermed mulighet til å lufte tanker om spenningsforholdet mellom teori og praksis sammen med en fagperson. Målet er at når slutten av praksisperioden nærmer seg, kan praksisveileder og student diskutere, drøfte og reflektere sammen som to likeverdige kolleger. Praksisveileder skal være godt kjent med veiledningsmodellen, samt studentens pensum, og kan dermed knytte teori til aktuelle praksisoppgaver. Gapet mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling vil minke ved denne type veiledning, fordi studenten bevisstgjøres om hvordan teori kan brukes i en direkte arbeidssituasjon. Fagskolens faglærere er ansvarlige for å gi den nødvendige informasjon til studentene og praksisveilederne før praksisperiodene starter, samt underveis Praksisbedrift: Det er i utgangspunktet skolen som finner praksisbedrifter. Dersom studenten har eget ønske om utplasseringsbedrift, for eksempel egen arbeidsplass, må denne godkjennes av skolen. I enkelte tilfeller kan det være både nødvendig og ønskelig å være i praksis i mer enn én bedrift for å oppnå læringsutbytte. Det er en forutsetning at praksisplassen innehar relevant kompetanse for å kunne oppnå læringsutbytte som er satt opp for emnet Krav til praksisveileders kompetanse: Praksisveileder skal ha minimum 5 års yrkespraksis fra reiselivsnæringen Mål for praksisperioden: Studentene skal i praksisperioden løse oblligatoriske oppgaver, som gis med bakgrunn i foregående samling og som er i samsvar med læringsutbyttet som er definert under hvert enkelt emne. Veileder i bedrift skal være kjent med oppgavene får dem tilsendt Veiledning: For å oppnå læringsutbyttet er studenten avhengig av oppfølging gjennom direkte veiledning og samtaler for refleksjon. Dette skjer gjennom ukentlige samtaler med praksisveileder på arbeidsplassen og faglærer på skolen. Samtalene tar utgangspunkt i loggen som studentene fører daglig og leverer ukentlig. Loggen leveres på it s learning Krav til godkjent praksis: For at studenten skal få godkjent praksis, kreves i utgangspunktet et oppmøte på minst 90 %, samt godkjent logg og praksisrapport. Studenten skal levere logg ukentlig under hele praksisperioden. I etterkant av praksis skal studenten skrive praksisrapport. Denne leveres i its learning. Rapporten skal være en samlet, tverrfaglig rapport for hele praksisperioden. Dersom studenten kun tar enkeltemner, skal rapporten omhandle det læringsutbyttet som er definert innenfor emnet. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 20

21 Rapporten skal inneholde: 1. Forside som skal inneholde studentens navn, hvilke emner som inngår, navn på utplasseringsbedrift, navn på veileder i bedrift og navn på ansvarlig lærer 2. Beskrivelse av læringsutbytte for hvert emne 3. Beskrivelse av utplasseringsbedrift (logo, forretningsidé, virksomhet og aktivitet, ansatte, beliggenhet) 4. Beskrivelse av arbeidet som er utført gjennom praksisen 5. Vurdering av eget læringsutbytte for hvert av emnene 6. Refleksjon: Gikk praksisen slik du hadde tenkt deg? Hvis ikke; Hva gikk galt og hvorfor? Kunne noe ha vært gjort annerledes? På hvilken måte kan du dra nytte av erfaringene du har gjort deg? 7.4. Mappevurdering For emnet benyttes elektroniske mapper i It s learning. Det skilles mellom arbeidsmappe, vurderingsmappe, logg til arbeidsmappe og logg til vurderingsmappe. Hvert arbeidskrav (innlevering) til mappa inneholder informasjon om innleveringsfrist, vurderingsform og vurderingskriterier. Arbeidsmappa: Skal inneholde alle arbeidene som studentene jobber med underveis, inkludert prosjektoppgave. Arbeidene i denne mappa ligger til grunn for veiledning og midlertidig karakter på innleveringen. Midlertidig karakter på enkeltarbeider og tilbakemelding fra lærer skal være tilgjengelig før neste samling. All innlevering i arbeidsmappa skal noteres i logg til arbeidsmappa. Vurderingsmappa: Skal inneholde minimum tre arbeider som studenten ønsker å bli vurdert i, inkludert prosjektoppgave. Studenten har mulighet til å endre på innleveringene fra arbeidsmappa. Det må da komme frem i logg til vurderingsmappe hva som er endret og i hvilke oppgaver. All innlevering i vurderingsmappa skal noteres i logg til vurderingsmappe. Fristen for innlevering til vurderingsmappa er to dager før eksamen Eksamen Skriftlig 5-timers hjemme-eksamen med alle hjelpemidler tillatt. Leveres på It s learning. Muntlig eksamen med 15 minutter pr. student. For å gå opp til eksamen må minst tre innleveringer/prosjektarbeid/presentasjoner være gjennomført. Ved skriftlige innleveringer skal det brukes standard forside med en erklæring på at arbeidet er egenprodusert Karakter På vitnemålet er karakterene fra vurderingsmappa og eksamen slått sammen til én felles karakter, hvorav eksamenskarakteren teller 60 % og mappa 40 %. Vurderingsuttrykket ved eksamen og innlevering av oppgaver er en gradert skala med fem trinn A - E for bestått og F for ikke-bestått. Se generell del av studieplanen for mer om vurderingskriterier. Praksis/praksisrapport vurderes som bestått/ikke-bestått. Vitnemål utstedes etter fullført og bestått studium i alle emner i studiet Reiseliv. Det utstedes karakterutskrift etter hvert gjennomført og bestått emne for studenter som ikke studerer på fulltid. Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 21

22 7.7. Pensum Jan Gunnarson og Olle Blohm, 2009, Tapir Akademiske Forlag,: Det gode vertskap. Kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne, Øyvind Dahl, 2013, Gyldendal Akademiske Forlag: Møter mellom mennesker, Kapittel 1, 2, 3 og 8 (s , s , s ) Atle Hovi, 2011, Kolofon forlag: «Kunden er sjefen» (130 sider) Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 22

23 8.0. Emne 4: Opplevelsesdesign 8.1. Beskrivelse Studenten får kunnskap om hvordan skape meningsfulle opplevelser for kundene. Meningsfulle opplevelser kan føre til at en person endrer seg eller sitt syn på noe, det vil si at han virkelig berøres følelsesmessig og mentalt. Å ha kunnskap om design og produksjon av opplevelser er viktig i et kommersielt opplevelsesperspektiv. På den ene siden skal man tilfredsstille behovet for en sterk, personlig opplevelse for kunden, på den andre siden må man effektivisere produksjonen slik at den gir reell lønnsomhet. Studenten får en rekke verktøy og virkemidler som kan benyttes i utvikling av meningsfulle opplevelser. Undervisningen på skolen vil omhandle temaer som, kjernen i opplevelser, verdiskapingsstigen, iscenesettelse og samskaping, opplevelsesrommet og verdidrivere, autensitet og diverse verktøy og arbeidsmetoder for opplevelsesproduksjon, Aktører fra opplevelses- og kulturnæringene holder gjesteforelesninger. I samlingene blir det i tillegg til klasseromsundervisning, besøk til reiselivsaktører, workshops, gruppearbeid og studietur. Undervisning på skolen Timer Selvstudium Timer Praksis Timer Læringsutbytte KUNNSKAP: Kandidaten har kunnskap om hvilke drivkrefter som påvirker etterspørselen etter opplevelser forstår hva som skaper en god opplevelse innsikt i de enkelte opplevelsesverktøyenes og arbeidsmetodenes nytte og bruksområder kunnskap om bruk av opplevelsesdesignverktøy i innovasjon og produktutvikling forstår betydningen av gode opplevelser i produktutvikling og verdiskaping FERDIGHETER: Kandidaten benytte opplevelsesdesign som metode for å skape meningsfulle opplevelser bruke opplevelsesdesign i produktutvikling identifisere svakheter og styrker i et opplevelsesprodukt benytte opplevelsesdesignverktøy i utvikling av nye konsepter og produkter GENERELL KOMPTANSE: Etter fullført emne kan kandidaten teste og analysere opplevelsesprodukter kan produsere verdifulle opplevelser tilpasset forskjellige målgrupper 8.3. Praksis Emnet har en praksisperiode 2 uker, 60 timer hvor 2 dager er til refleksjon og ferdigstillelse av obligatoriske praksisoppgaver. Målet med praksis i bedrift er at studenten skal se sammenhengen mellom teori og ny kunnskap og praksis, samt reflektere over egne handlinger og reaksjoner i møte Studieplan Lofoten reiselivfagskole Side 23