Det åpne arbeids-og tjenestemarkedet i EU/EØS: Hvordan påvirkes vilkårene for kollektive forhandlinger i de nordiske land?

Transkript

1 Det åpne arbeids-og tjenestemarkedet i EU/EØS: Hvordan påvirkes vilkårene for kollektive forhandlinger i de nordiske land? Jon Erik Dølvik, Fafo NFS Konferanse om Arbetskraftens rörlighet i Europa København mars 2006

2 Internasjonalisering er ikke helt nytt svenske rallare i sving på Bergensbanen Kilde: Norsk innvandringshistorie, Knut Kjelstadli (red.), Pax Forlag 2003

3 Nordiske forhandlingsregimer historisk innrettet mot å mestre ytre svingninger i små åpne økonomier Sentralisert koordinering av forhandlinger og fredsplikt i avtaleperioden - bygd på frontfagsmodellen med eksportindustrien i førersetet, supplert med lokale forhandlinger Makroøkonomisk styring bygd på forsiktig finanspolitikk og fast valutakurspolitikk (+devalueringer) Solidarisk lønnspolitikk gir press for strukturomvandling fra lav- til høyproduktive bedrifter understøttet av aktiv arbeidsmarkedspolitikk & livslang læring (Rehn-Meidner-modellen) Viktige forskjeller - arbeidsrett lov vs avtaleregulering - tvisteløsninger & mekling - uravstemning & kopling - statlig rolle i inntektspolitikken - organisasjonsgrad og avtaledekning - allmengiltig-erklæring av tariffavtaler Økte inflasjons - og samordningsvansker i 80-årene -> ledighetskrise, makro-økonomisk skift og ulike tilpasninger i avtalesystemene for å gjenreise sysselsettingen i 1990-årene

4 Ytre og indre endringer i rammene for nordiske forhandlingssystem de siste år Globalisering, økt kapitalmobilitet, EUs indre marked Tøffere kostnadskonkurranse kapitalens exit-trussel Internasjonale produksjonskjeder gir økt sårbarhet for konflikt Endrete vilkår for økonomisk politikk, lav inflasjon & nytt pengepolitisk regime Indre strukturelle endringer Sentralisering av beslutninger i konsern - økte krav til lokal lønnsdannelse og fleksibilitet Endringer i teknologi og kompetanseprofil bransje & yrkesglidning Skift fra industri til tjenesteyting endrer organisasjonsmønstre, interesser og styrkeforhold Aldersbølgen - fra overskudd til knapphet på arbeidskraft på lengre sikt Endrete tilknytninger til EU og ØMU/EURO overgang til hardvaluta -regimer Tilpasning til EUs arbeidslivsdirektiv og europeiske forhandlinger Motstridende press for desentral fleksibilitet og styrket makro-samordning ulike nordiske svar

5 Utflagging og race to the bottom? Norden gjør det ganske godt i kampen om investeringer i Europa For investorer er det mer enn skatt og kostnader som teller.

6 Det nordiske miraklet racing to the top? Fra krise i 1990 til topps på globale rankinger i 2005 The Nordic Model: A recipe for European success? ECP Working paper No 20 Solidarity works after all?

7 Small states in global markets : Komparative fortrinn i Norden? Inkluderende offentlige velferdsordninger bygd på arbeidslinja Universell, skattebasert inntektssikring -> økt omstillingstrygghet, mobilitet og moderate indirekte arbeidskostnader (S?) - flexicurity Gratis utdanningssystem for alle -> bred og dyp kompetansebase + krevende marked Arbeidsrelatert velferd -> høy kvinnelig yrkesaktivitet, talentmobilisering Velutbygd offentlig infrastruktur -> effektivitet og rask innovasjonsspredning eks ICT Statlig FoU og næringspolitikk -> livskraftige fornyelsesklynger Relativt små sosial forskjeller -> tillit, medvirkning og innovasjonsevne Sterke parter og koordinerte avtalesystem innen bred ramme/mål-lovgivning verktøy for forhandlet fleksibilitet tariffdispositivitet, lokale tilpasninger Sterkt lokalt forhandlingsnivå en-pillarsystem -> smidighet / samarbeid om verdiskaping Krevende motparter gir press for innovasjon / fornyelse -> high road Makro-økonomisk stabiliseringsevne Makro-økonomisk snuoperasjon og uavhengige Sentralbanker har skviset ut inflasjonsforventningene og sikret grunnlag for moderat lønnsvekst?

8 Forskjellige tilpasninger i de nordiske avtalesystemene: Hovedorganisasjonene har slakket tøylene svakere eller mer fleksibel samordning? Danmark DI (Dansk Industri) & CO-industri banet vei for organisert desentralisering Sverige fra SAF-krav om markedstilpasning via Industriavtalet og reformer i meklingsinstitusjonene til styrket sektorbasert samordning og desentralisering Norge fra Solidaritetsalternativ via sprekk til fornyet relativ stabilitet Finland krise og EURO-medlemskap -> forsterket trepartssamarbeid og bufferfond Island oppbygging av sterkere sentralt trepartssamarbeid Færre streiker og konflikter, lengre avtaler, moderat lønnsutvikling EU-direktiv implementert lovveien dansk erga omnes -modell /følgelovgivning Konsolidering av kjernetrekkene, men økt variasjon når det gjelder sentraliseringdesentralisering mellom de nordiske land

9 Globalisering og post-industrialisering: Individualisering og adjø til kollektive organisasjoner og avtaler? Fagorganisering og kollektivavtaledekning (Traxler et al. 2001, OECD 1997, 1995) Sweden Finland Denmark Norway Belgium Ireland* Austria Italy UK Germany Portugal* Netherlands Spain France N Zealand USA 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Density CA-coverage

10 Utfordringer framover - hvordan mestre kombinasjonen av : Interne spenninger knyttet til eldrebølge, tøffere ytelsespress/utslagning, raskere omstillinger og strammere arbeidsmarked, økt lønnsdifferensiering vil den voksende middelklassen akseptere eksportindustriens hegemoni? konkurransedyktig lønns & kostnadsutvikling, jfr Tyskland en ny omdreining i kostnadskonkurransen i kjølvannet av EU-utvidelsen og den kinesiske tsunamien? Ingen god ide å konkurrere med kineserne på deres banehalvdel Den kinesiske oppturen gir økt vekst og større markeder, særlig for investeringsvarer Utvikle komplementære strategier for å surfe med på Kinabølgen Innovasjon, FoU og kompetanseutvikling - oppover i verdikjeden

11 Globalisering på ett kontinent - nye arbeidskraftsstrategiske valg for nordiske bedrifter Stort gap i lønns og levekostnader 10-20% av nordisk nivå Ulike ansettelsesformer ulike regler for lønn, skatt og trygdeavgifter Overgangsordninger for individuelle arbeidstakere unntatt i Sverige Nordiske bedrifter bruk av arbeidskraft fra nye EU-land Ansette arbeidskraft med nordisk lønn eller.? Leie inn arbeidskraft med nordisk eller polsk lønn? Hyre underentreprenører med nordisk eller polsk lønn? Hyre enmannsfirmaer med fri prisfastsettelse? Uteproduksjon med lokalt lønns/skattenivå? Økt outsourcing og svingdørs-migrasjon av arbeidskraft -> regimekonkonkurranse på stedet og press på avtalene

12 Begrenset individuell arbeidsvandring til Vest-Europa etter 1.mai 2004 overraskende forskjeller i Norden Tyskland, ca 500,000 (korttid/sesong), England over 290,000, Irland ca 130,000 - beskjeden tilstrømming til EU/EØS-land med strikte kvoter Norden ca 60,000 førstegangstillatelser per 1.januar 2006 ( fornyelser) Antall tillatelser Førstegangstillatelser Fornyelser Norge Sverige Danmark Finland Island > Lav registrert migrasjon til Finland med streng OGO og Sverige uten OGO > Norge nesten 40,000 førstegangstillatelser vs Danmark ca 8000 med lik overgangsordning; > Sterk vekst på Island (tredobling i 2005) og i Norge (doblet tilsig i Jan/Feb 2006) > Flest menn fra Polen/Baltikum på korttidsarbeid i ufaglærte jobber men flere blir nå lengre

13 Hva kan forklare forskjellene i individuell migrasjon til de nordiske land? Etterspørselen i arbeidsmarkedet Etablerte nettverk for sesongmigrasjon Forskjeller i lønnsnivå for ufaglært arbeidskraft i Norden De ulike nasjonale overgangsordningene forklarer lite av forskjellene Den individuelle arbeidsinnvandringen synes hittil ikke å ha skapt ubalanser i de ekspanderende nordiske arbeidsmarkedene

14 Virkningene av de nasjonale overgangsordningene (OGO) har vært sammensatte Midlertidig lovfestet allmenngjøring av avtalefestete minstelønnsregler for EU-8-borgere Sikret oversikt, kontroll og nasjonale lønns-og arbeidsvilkår for individuelle migranter Redusert den individuelle arbeidsinnvandringen spesielt i Finland og Danmark Økt etterspørselen etter tjenesteytere, leiefirma og utstasjonert arbeidskraft, eks Finland Strategiske omgåelser via fiktiv utstasjonering, utleie, enmannsbedrifter og illegalt arbeid med innslag av grov underbetaling og brudd på arbeidsmiljø og HMS-regler Virkningen på den totale arbeidsmobiliteten er usikker & antakelig liten, men OGO har klart påvirket fordelingen mellom arbeids-og tjenestemobilitet ->Videreføring/utfasing av overgangsordningene bør vurderes i sammenheng med utviklingen og reguleringen av tjenestemobiliteten

15 Vekst i servicemobilitet og utstasjonering: Norge: Registerte utstasjonerte arbeidstakere (SFU) Manglende statistikk, men indikasjoner på markant vekst i alle nordiske land Norden Baltikum/Polen Andre EØS-land Norsk byggebransje: 33% vekst, 1% sysselsettingsvekst (2002-5) 35-50% av bedriftene møter konkurrenter som bruker lavlønnet arbeidskraft fra EU % har hyret arbeidstakere fra EU-8 mest utstasjonerte og innleide Kapasitetseffekt og fortrengningseffekter > konkurransevridning mellom bedrifter og ansettelsesformer - mer atypisk arbeid, mindre andel fast ansatte og lærlinger Exit-trusselen setter mange industritillitsvalgte i klemme hvordan motvirke konkurransevridning og press på standarder og avtaler? Kontroll og reguleringsproblemer - strategiske omgåelser, sosial dumping og HMSproblemer - kfr Vaxholm, Viking, tjenestedirektivet ->Turbulent ferd langs avtaleveien, lovveien og/eller økt bruk av allmenngjøring?

16 Økt lavlønns-konkurranse i tjeneste- og arbeidsmarkedet (etter OGO) - mulige virkninger for lønn og avtaleregulering i utsatte bransjer FØR I MORGEN? Avtale- Ikke avtale- Avtale- Ikke avtalebundete bundet bundete bundete Tariffgoder Lønnskostnadsgolv Tariffgoder Lønn Økt lønnsdifferensering i voksende lavkostmarked Arb-givere Sosiale kostnader Sosial kostnad Konkurranse om arbeidskraft Konk i nasjonalt Utenlandske i nasjonalt arbeidsmarked arbeidsmarked gjestearbeidere Svekket utjevningseffekt av konkurransen om nasjonal arbeidskraft? Lønnsgolvet i nasjonalt arbeidsmarked smuldrer opp > kjellerinngang/golv? Mer attraktivt for arbeidsgivere å stå utenfor avtaleverket -> terskel & rutsje-effekt? Kan facket hindre forvitring av avtalenes konkurranseregulerende rolle og partenes makt eller trengs økt støtte fra staten?

17 Utfasing av OGO øker behovet for en helhetlig strategi for nasjonal regulering av arbeids- og tjenestemarkedene Hvis nordiske land vil oppnå økt andel ordinær arbeidsinnvandring fra EU-8 forutsettes mer like vilkår for arbeids og tjenestemobilitet Samtidig utfasing av OGO og skjerping av kontrollen/vilkårene for tjenestemobilitet finsk kompromiss/pakkeløsning) (jfr Risiko for framvekst av et nytt lavlønnssegment i arbeidsmarkedet etter utfasing av OGO hvis man ikke har mekanismer som kan erstatte OGO s allmenngjøringsfunksjon

18 Utfasing eller videreføring av overgangsordningene (OGO)? I tillegg til Sverige, UK og Irland har Spania, Portugal, Finland (kanskje Nederland og Hellas) meldt at de vil avvikle OGO 1.mai 2006, mens Frankrike, Island, Danmark (og Nederland) har signalisert oppmykning av ordningene OGO s hovedfunksjon er å vinne tid til å få på plass permanente ordninger for å håndtere fri bevegelse og hindre sosial dumping (I Danmark og Norge er OGO = midlertidig allmenngjøring av avtalevilkår for EU-8-borgere ) OGO kan sees som politisk låne-kapital som det gjelder å få byttet inn i varige ordninger mot sosial dumping Jo nærmere 2009, jo raskere synker verdien av OGO som politisk bytte-middel Finske fack brukte lovnad om rask utfasing av OGO som press/bytte-middel til å få på plass varig tiltakspakke mot sosial dumping Anvendelig også for andre nordisk fack?

19 Nordiske forskjeller i reguleringstradisjoner og virkemidler påvirker sårbarheten ved utfasing av overgangsordningene A) Regimer basert på generell, lovfestet allmenngjøring EU-sikker : Finland: Kontinental allmenngjøringstradisjon, supplert av lovgivning om gjengs lønn på områder uten slike ordninger ( minstelønnslovgvning basert bransjeavtaler ) Island: Allmenngjøringsmekanisme ( alle skal ha lønn i tråd med relevant avtale ) B) Regimer bygd på autonom kollektiv regulering krevende & EU-omstridt : Sverige: over 90% avtaledekning, effektive kollektive mekanismer for regulering behov for nasjonalitetsnøytraliserende justeringer i lys av Vaxholmsakens utfall i ECJ? Danmark: 70% avtaledekning, effektive nasjonalitetsnøytrale mekanismer for parts-regulering. Makter fagforeningene oppgaven eller trengs lovhjemlete støtteredskap? C) Ufullstendig norsk blandings-modell hullete og EU-sårbar? : Lav avtaledekning (55% privat), skranker mot boikott/sympatiaksjon, partiell allmenngjøring press for bredere og mer effektivt regime for (avtalebasert) minstelønnsregulering (allmenngjøring)? ->Behov for reformer i implementeringen av EUs utstasjoneringsdirektiv? (f.eks vurdere bruk av art 3.8 i direktivet vise til allment gyldige avtaler?) -> Er de nasjonale ordningene for avtalebasert minstelønnsregulering og faglig kontroll tilstrekkelige?

20 Kritiske og omstridte faktorer for kontroll av utenlandske tjenestefirma og arbeidstakere: (1) Registrering av utenlandske tjenestefirma og arbeidstakere hvor går grensene ifht EU-retten? Effekten av tjenestedirektivet? (2) Overvåkning, kontroll og sanksjoner ifht brudd på lønns/arbeidsvilkår rolledeling arbeidstilsynet, facket og oppdragsbedriftene/hovedentreprenør? (3) Innsyn i lønnsvilkår som redskap for kontroll lov vs avtaleregulering? (4) Oppdragsbedriftenes/hovedentreprenørenes ansvar (liability)? (5) Regulering/kontroll av personal/vikarbyråer (økt behov etter OGO)? (6) Implementering av ILO-94?

21 Det åpne arbeids og tjenestemarkedet reiser nye utfordringer for fagbevegelsen & avtalesystemet Hvordan håndtere framveksten av en multi-etnisk arbeidsstyrke med en økende underklasse av gjestearbeidere? Inklusjon vs eksklusjon - vanskelig balansegang for facket : Sikre gjestearbeiderne vs å beskytte nasjonale avtalesystem eller arbeidsplasser? Idealer vs realiteter når et innleid arbeidslag fra Polen kan redde kontrakten? Organisering av gjestearbeidere nasjonalt vs transnasjonalt (IG BAU / MWU)? Hva skal til for å styrke fagbevegelsen i senderlandene? Solidaritets vs politifunksjon kontroll & overvåkning av arbeidsplassene Omgåelsesproblem illegalt arbeid og selvsysselsatte (jfr Tyskland) Klarer de nasjonale partene oppgavene aleine eller vil de trenge økt støtte fra staten og sterkere samarbeid/reguleringer på europeisk plan?

22 Nasjonale avtaler er nødvendige, men ikke tilstrekkelige i et felles europeisk arbeids og tjenestemarked De nordiske avtalemodellene fant sin form i en epoke med ytre kontroll med tilgangen til arbeids og tjenestemarkedet I et åpent marked med økt regimeshopping trengs felles minstestandarder og klarere kjøreregler for sameksistensen mellom ulike nasjonale regimer Økt avhengighet og lønnskonkurranse over landegrensene - eks økt arbeidstid i Tyskland - krever sterkere koordinering av avtalepolitikken Dilemmaer for nordiske fack: Svake partssystem i nye EU-land -> behov for lovgivning, som nordiske aktører ikke liker Europeiske avtaler krever politisk press (lovgivningstrussel) både for å forhandle og sikre forpliktende gjennomføring Frivillige avtaler krever europeisk arbeidsrett/tvistenemnd (hovedavtale) som vanskelig kan fungere uten overnasjonal kompetanse Hvordan bygge bro mellom forsvaret av nasjonale avtalesystem og utviklingen av et forpliktende europeisk regime for arbeidslivsrelasjoner?