Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport"

Transkript

1 Fafo, 15. januar 2012: Sammenfatning av hovedtemaer i kommende rapport Lovfestet minstelønn: Norden og Europa De nordiske faglige hovedorganisasjonene har bedt Fafo gjennomføre en studie av problemstillinger knyttet til lovfestet minstelønn i Europa. Landsorganisasjonene i Norge, Sverige og Danmark, SAK og ASÍ ønsker både en analyse av hvordan minstelønnsordninger er utformet på og virker i andre europeiske land, og en sammenfatning av hvilke forhold ved de nordiske arbeidsmarkedene som kan virke dempende på behovet for lovfestet minstelønn. Forskningsarbeidet bygger videre på en tidligere Fafo-analyse av minstelønn. 1 Arbeidet pågår, og vil bli sluttført i løpet av januar I det følgende gis en foreløpig sammenfatning av hovedtemaene i rapporten. Bakgrunn På europeisk nivå både i ETUC og Europaparlamentet argumenteres det for å innføre en EU-basert regulering eller koordinering når det gjelder nasjonal lovfestet minstelønn. Det har blitt lansert ideer om at alle EU-land bør pålegges å ha en ordning som sikrer alle arbeidstakere for eksempel 50 prosent av gjennomsnittslønnen eller 60 prosent av medianlønnen i landene. Bakgrunnen er sterk bekymring for veksten i andelen fattige arbeidstakere working poor i enkelte land, samt økt lavlønnskonkurranse og forekomst av sosial dumping i kjølvannet av EU-utvidelsene i 2004 og Finans- og eurokrisa har skapt ytterligere bekymring for et mulig press mot nasjonale minstelønnsordninger. Lovfestet minstelønn betyr én lovfestet timelønnssats for alle voksne arbeidstakere. Innretningen varierer mellom landene, men det er noen fellestrekk: Minstelønnen bestemmes vanligvis ut fra levekostnader, ikke lønnsnivået i en bransje eller sektor. Nivået på en lovfestet minstelønn ligger som regel vesentlig under både avtalemessige minstelønnssatser og lønnsnivået i arbeidsmarkedet. Fagbevegelsen på kontinentet og på de britiske øyer er stort sett positive til lovfestet minstelønn. Mens organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen ennå var høy, tok TUC i Storbritannia og DGB i Tyskland avstand 1 Lismoen, H. og Stokke, T.Aa. (2005) Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo-notat 2005:13 1

2 fra forslag om lovfestet minstelønn. Argumentene gikk først og fremst på partenes autonomi, og at en nasjonal minstelønn ville underminere kollektive forhandlinger. Skiftet av standpunkt hadde basis i en erkjennelse av at lavlønnsproblemene ikke lot seg løse gjennom kollektive forhandlinger eller eksisterende allmenngjøringsordninger (Tyskland). I Norden er fagbevegelsen unisont mot lovfestet minstelønn. Oppfatningene på arbeidsgiversiden varierer. Dansk Arbejdsgiverforening avviser lovfestet minstelønn på prinsipielt grunnlag. Aktører på arbeidsgiversiden i Sverige og Norge er mer positive. I Norge argumenterer NHO med at minstelønn kan være et sikkerhetsnett for de som faller utenfor det organiserte arbeidslivet, mens Virke (tidligere HSH) legger vel så mye vekt på at én minstelønnssats er enkel å kommunisere og at en slik ordning griper mindre inn i konkurransefriheten enn allmenngjøring av tariffavtaler. I Sverige hevder den største landsforeningen Teknikföretagen mer offensivt at en nasjonal minstelønn må settes uavhengig av tariffavtalenes minstelønnssatser og dermed fremme konkurranse i arbeidsmarkedet. Minstelønnsregulering i Europa Per i dag har 20 av 27 EU-land lovfestet minstelønn, med satser som ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. I tillegg har de fleste land ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler. Tabell 1. Allmenngjøring, tariffavtaledekning, organisering og minstelønn i Europa Allmenngjøring Omfang av Tariffavtaledekning Arbeidstaker- Lovfestet Annet av tariff- avtaler mulig allmenngjørinsjonsgrad 2007 nes organisa minstelønn Belgia x Høyt 96 % 54 % x Bulgaria x Ikke brukt 25 % 21 % x Danmark 82 % 68 % Estland x Lavt 22 % 13 % x Finland x Høyt 90 % 71 % x Frankrike x Høyt 95 % 8 % x Hellas x Høyt 85 % 23 % x Irland x Lavt 44 % 35 % x Italia 80 % 33 % x Kypros 75 % 62 % x Latvia x Ikke brukt 20 % 16 % x Litauen x Ikke brukt 12 % 14 % x Luxembourg x Lavt 60 % 40 % x Malta 57 % 57 % x 2

3 Nederland x Høyt 82 % 21 % x Norge x Lavt 72 % 55 % Polen x Ikke brukt 35 % 14 % x Portugal x Høyt 62 % 18 % x Romania x Høyt 34 % x Slovakia x Lavt 35 % 24 % x Slovenia x 100 % 41 % x x Spania x Høyt 80 % 15 % x Storbritannia 35 % 29 % x Sverige 92 % 74 % Tjekkia x Lavt 44 % 21 % x Tyskland x Lavt 63 % 20 % Ungarn x Lavt 35 % 18 % x Østerrike x Lavt 99 % 32 % x Kilde: Stokke 2010 Lovfestet minstelønn Lovfestet nasjonal minstelønn har en lang historie i europeisk arbeidsliv. Hovedformålet med de fleste minstelønnsordninger som eksisterer i Europa i dag har vært å skape sosial trygghet for arbeidstakere gjennom å sikre et minste akseptabelt inntektsnivå knyttet til arbeid. Allerede i 1950 ble en slik lovfestet minstelønn introdusert i Frankrike, og i dag har flertallet av medlemslandene slike ordninger. I den kommende rapporten vil ordningene i Frankrike, Storbritannia og Nederland bli nærmere beskrevet. Vi vil også gå nærmere inn i noen av landene som, i likhet med de nordiske landene, ikke har lovfestet minstelønn; nemlig Italia, Østerrike og Tyskland. Nedenfor følger noe oversiktsinformasjon fra landene som per i dag har lovfestet minstelønn. 3

4 Figur 1 Lovfestet minstelønn per time (euro), 2011 Kilde: WSI-Mindestlohndatenbank Figur 2 Lovfestet minstelønn i prosent av gjennomsnittslønn Kilde: OECD/WSI

5 Figur 3 Lovfestet minstelønn i prosent av medianlønn 2 Kilde: OECD/WSI 2011 Det finnes mye forskning om virkningene av lovfestet minstelønn på sysselsetting, inntektsfordeling m.m. mens det er forsket overraskende lite på virkningene for kollektivavtalesystemet og organisasjonsgraden. Så vidt vi kan vurdere, spriker resultatene i de studiene som foreligger; noe som vil redegjøres nærmere for i rapporten. Et sentralt mål med lovfestet minstelønn er å motvirke fattigdom. Foreliggende statistikk over working poor i Europa viser at de nordiske landene ligger klart bedre an enn Europa for øvrig. På den annen side ser vi at også i Norden kan mellom 3,5-6,5 prosent av de sysselsatte kategoriseres som fattige (når dette defineres som de som har en disponibel inntekt under 60 prosent av median nasjonal inntekt, etter skatt og overføringer). Europeisk statistikk over lavlønte (skatt og overføringer ikke medregnet, definert som 2/3 av gjennomsnittslønn), viser også et bedre bilde i Norden enn i de fleste europeiske land. Men, særlig blant kvinner viser noen beregninger at forekomsten av lavlønte er høy også i de nordiske landene: Etter denne definisjonen har rundt en femtedel av kvinnelige arbeidstakere i Norden lav lønn (omregnet til fulltidsarbeid). 3 I en slik beregning blir 2 For å etablere er mer realistisk bilde av den nasjonale verdien av minstelønnsnivåene, vurderes de ofte i lys av den nasjonale medianlønnen. Medianen deler de ansatte i to like store grupper, og vi måler den lønnen som ligger midt i fordelingen. Medianen vil dermed ligge under gjennomsnittsverdien, som påvirkes av at mange arbeidstakere ligger under gjennomsnittet, mens et mindre antall arbeidstakere kan trekke gjennomsnittet opp ved hjelp av til dels svært høye lønninger. fordi lønn som regel er «venstreskjevt» fordelt. 3 Grimshaw & Rubery

6 tallene svært høye for mange land, og en kan stille spørsmål ved om dette målet blir for grovkornet. Europeisk minstelønn? Spørsmålet om minstelønn behandles ofte som et ledd i en mer generell fattigdomsbekjempelse i Europa. I november 2011 fattet Europaparlamentet flere beslutninger i forbindelse med den europeiske plattform mot fattigdom og sosial utstøting, blant annet: (46.) mener, at den fattigdom, som rammer personer i arbejde, afspejler urimelige arbejdsvilkår, og anmoder om en skærpet indsats for at ændre dette forhold gennem lønningerne i almindelighed og mindstelønnen i særdeleshed, uanset om den styres af lovgivningen eller kollektive overenskomster, således at de sikrer en værdig levestandard; (2011/2052(INI) Hovedaktørene bak disse forslagene har ikke nødvendigvis en spesiell strategi i forhold til arbeidsmarkedet og dets kollektive aktører, men oppfatter minstelønn som et av mange mulige verktøy for å motvirke sosial nød i Europa. Men, som kjent har spørsmålet om en europisk minstelønnsordning også stått på europeisk fagbevegelse sin agenda i de senere årene. Gitt at de fleste europeiske land allerede har ordninger for lovfestet minstelønn, kan man undre seg over hvorfor dette har blitt et så viktig spørsmål i europeisk fagbevegelse. Særlig fordi flertallet av de syv landene som ikke har det, ikke ønsker en europeisk ordning for lovfestet minstelønn. Et viktig unntak er Tyskland. I motsetning til de fleste av nabolandene har landet ikke lovfestet minstelønn, og heller ikke en velfungerende allmenngjøringsordning. Dette kombinert med en synkende avtaledekning og økning i andelen lavtlønte arbeidstakere, har bidratt til at kravet om lovfestet minstelønn har blitt en fanesak for tysk fagbevegelse. Det er grunn til å tro at den nasjonale debatten i Tyskland har medvirket til interessen for å løfte debatten om lovfestet minstelønn opp på europeisk nivå. Spørsmålet har kommet stadig høyere opp også på den tyske politiske dagsordenen, og tilsynelatende skjedde det et gjennombrudd høsten 2011 ved at regjeringspartiet CDU fattet et positivt vedtak om minstelønn. Etter det vi forstår, vil det antagelig fortsatt ta tid før dette omsettes til reell politikk. Både fordi regjeringspartiene ikke er enige, og fordi det er uavklart hva som ønskes når det gjelder omfang, nivå og prosess i forhold til lovfestet minstelønn. I landene som allerede har en lovfestet minstelønn, kan fagbevegelsen ha ulike motiver for å gå inn for en europeisk ordning. Antagelig veksler motivene mellom et ønske om at det man regner som velfungerende ordninger i egne land (f.eks. Storbritannia og Frankrike) skal komme flere til gode til at man ønsker å bruke det europeiske nivået som brekkstang for å styrke eksisterende nasjonale ordninger. Som det fremgår av figur 1-3 varierer det relative minstelønnsnivået sterkt mellom landene, og en felles norm om 6

7 at minstelønnen minst skal utgjøre for eksempel 60 prosent av medianlønn ville innebære et løft for mange land. I flere land har finanskrisa dessuten bidratt til å bremse veksten i minstelønna og endog redusere den (som i Irland), noe som kan gjøre spørsmålet om europeiske standarder enda mer aktuelt (men ikke nødvendigvis enklere å få gjennomslag for). Ikke overraskende er det særlig der hvor fagbevegelsen er svak og sterkt svekket i forhold til noen tiår siden at organisasjonene støtter lovfestet minstelønn. Tyskland, Storbritannia og Irland er klare eksempler. Der har organisasjonene langt på vei gitt opp å bruke tariffavtalene som virkemiddel for å fremme lavlønns- og likelønnsmål. Det har ikke fagbevegelsen i de nordiske landene. Med høyere tariffavtaledekning står dette argumentet enda sterkere i de andre nordiske landene. De nordiske argumentene mot lovfestet minstelønn kan oppsummeres som følger: 1. Lovfestet minstelønn representerer en sterk innblanding i partenes frihet til å avtale lønn og lønnsvekst. Ved hjelp av lønnsoppgjørene er det partene som avtaler hvordan verdiskapingen skal fordeles mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og som regel blir partene enige. Lovfestet minstelønn settes uavhengig av verdiskapingen, og i stedet ut fra hva som er nødvendig for å sikre en akseptabel levestandard. 2. Tariffavtalene har sterk smittevirkning ut over det organiserte arbeidslivet. I den grad smittevirkningen ikke er perfekt, skyldes det at ubundne bedrifter lønner noe under tariff. Med lovfestet minstelønn får tariffavtalene en sterk konkurrent, det blir akseptabelt å forholde seg til minstelønnsnivået i stedet for til tariffavtalenes minstelønnssatser. Ofte vil ubundne bedrifter legge seg litt over det lovfestede minstelønnsnivået, forutsatt at det er nok tilgang på arbeidskraft. Med høy arbeidsinnvandring vil det på denne måten kunne utvikle seg to arbeidsmarkeder, ett som er tariffavtaledekket og ett som forholder seg til lovfestet minstelønn. Det sier seg selv at i en slik situasjon vil presset på tariffavtalene kunne bli betydelig, arbeidsgivere vil forsøke å komme seg ut av tariffbindingen. Dette er en type adferd som de nordiske landene har sett svært lite av, og som vil skape stor uro i arbeidslivet. 3. Det er mest sannsynlig arbeidsgiverorganisasjonene som først vil bli svekket hvis lovfestet minstelønn innføres. Når også tariffavtaledekningen går ned, vil noe av grunnlaget for å fagorganisere seg forsvinne. Samordnede oppgjør, helhetsløsninger og frontfag vil i mindre grad være normgivende for lønnsdannelsen. På lengre sikt kan dette bli en ond spiral hvor grunnlaget for de nordiske modellene forvitres. 4. Reguleringen av en lovfestet minstelønn vil (i siste instans) skje av politikere. Reguleringen vil kunne være et sterkt og forstyrrende signal i forhold til lønnsoppgjørene. Inflasjon vil spille en betydelig større rolle enn det partene legger til grunn i dag. Det 7

8 er også flere tilfeller hvor reguleringen blir gjenstand for politisk kamp. Det ferskeste eksemplet her er Hellas. Man bør imidlertid ikke se bort fra at lovfestet minstelønn har positive trekk ved seg, også ut over situasjoner hvor partene er svekket. Tilstrømningen av arbeidsinnvandrere og tjenestetilbydere østfra har utfordret den nordiske arbeidslivsmodellen. Det kan stilles spørsmål ved om eksisterende ordninger og tariffavtaler klarer å demme opp for lavlønnskonkurranse og sosial dumping, eller om det er et behov for supplerende virkemidler. I Finland og Island har man lange tradisjoner for å allmenngjøre tariffavtaler, og Norge har i etterkant av EU-utvidelsen tatt i bruk den lenge sovende allmenngjøringsloven (så langt bare innenfor noen få bransjer). En nasjonal lovfestet minstelønn vil gi kunne gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder, og hvor regulering gjennom tariffavtaler eller allmenngjøring er lite aktuelt. Videre kan etableringen av et nasjonalt minstelønnsgulv forhindre fremveksten av nye lavlønnssjikt, og sikre at alle arbeidstakere får en inntekt man kan leve av. En nasjonal lovfestet minstelønn er dessuten en enkel regulering som er lett å formidle til arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette er en fordel særlig i forhold til arbeidsinnvandrere og utenlandske bedrifter. Minstelønn kan bidra til større etterlevelse enn i forhold til allmenngjorte tariffavtaler som gjelder innenfor varierende områder og tidsperioder, samt forenkle myndighetenes kontroll og tilsynsaktivitet. Mye tyder på at debatten (og ønsket) om en europeisk minstelønnsordning vil fortsette. Aktører fra andre europeiske land ser ut til å ha liten forståelse for ståstedet til nordisk fagbevegelse. Litt spissformulert fortolkes den nordiske skepsisen mot minstelønn som at man er mest opptatt av egne nasjonale forhold, selv om lovfestet minstelønn kan være av stor betydning i andre land og for grenseoverskridende arbeid. Det faktum at en europeisk minstelønnsordning kanskje vil få størst/mest negative konsekvenser for landene som trenger den minst, blir til en viss grad overhørt. Den nordiske utfordringen er dermed å opptre solidarisk med fagbevegelsen i andre europeiske land, men samtidig unngå generelle løsninger som kan bidra til forvitring av tariffavtalesystemet. Noen tilhengere av en europeisk minstelønnsordning hevder at dette ikke vil true den nordiske modellen. Det blir sagt at ved å bruke EUs åpne koordineringsmetode (open method of coordination OMC), kan man videreføre medlemsstatenes frihet når det gjelder hvilke institusjoner som skal styre lønnsfastsettelsen. Selv om det settes en felles europeisk minstelønnsnorm, skal det da være opp til hvert enkelt land om målet oppfylles via tariffavtaler, allmenngjorte tariffavtaler, lovfestet minstelønn eller en blanding av disse virkemidlene. Premissene knyttet til en slik fremgangsmåte framstår fortsatt som uklare, og det er et åpent spørsmål om de nordiske landene på sikt vil kunne opprettholde dagens modeller under et slikt regime. 8

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Fremtidens tariffavtaler. Kristin Alsos

Fremtidens tariffavtaler. Kristin Alsos Fremtidens tariffavtaler Kristin Alsos kal@fafo.no Starten Tariffavtaledekning og organisasjonsgrader Jernavtalen 1907 Arbeidernes krav om å organisere seg og forhandle om lønns- og arbeidsvilkår ble

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Line Eldring og Kristin Alsos. Lovfestet minstelønn: Norden og Europa

Line Eldring og Kristin Alsos. Lovfestet minstelønn: Norden og Europa Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa Fafo-rapport 2012:07 Fafo 2012 ISBN 978-82-7422-862-7 (papirutgave)

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring. Torgeir Aarvaag Stokke Fafo

Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring. Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Fafo Østforum 14. november 2007 Minstelønn og allmenngjøring Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m v (1993) Departementet foreslo i et høringsnotat i 1992 at en uavhengig

Detaljer

Lovfestet minstelønn i Norge?

Lovfestet minstelønn i Norge? Håvard Lismoen og Torgeir Aarvaag Stokke Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo Håvard Lismoen og Torgeir Aarvaag Stokke Lovfestet minstelønn i Norge? Fafo-notat 2005:13 1 Fafo 2005 ISSN 0804-5135 2 Innhold

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering

Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Inger Marie Hagen Line Eldring og Kristin Alsos Lovfestet minstelønn: Norden og Europa en oppdatering Fafo-notat 2014:20

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004

Lønnsdannelse under internasjonalt press. Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Lønnsdannelse under internasjonalt press Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004 Disposisjon 1. Utgangspunkt hva er innholdet i internasjonalt press 2. Hva skjer individuell arbeidsvandring?

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Arbeidsinnvandring fra øst

Arbeidsinnvandring fra øst Arbeidsinnvandring fra øst - Trender og utfordringer Anne Mette Ødegård, Fafo VOX, 20.10.14 EU-utvidelsene i 2004 og 2007 10 østeuropeiske stater med i EU Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia,

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1 Line Eldring, Fafo, 13.9.2012 Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer 1 EU/EØS-utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet grensene mellom nasjonale arbeidsmarkeder med svært ulike

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 09.01.14 Bakgrunn Internasjonalisering globalisering av økonomi og næringsliv Europeisering: EUs indre marked med

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Sosial dumping i nordisk perspektiv. Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær

Sosial dumping i nordisk perspektiv. Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær Sosial dumping i nordisk perspektiv Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær SAMAK @StostadJe Skal snakke om 1. Den nordiske modellen på 1-2-3 2. Hva er sosial dumping, drivkrefter

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn

Detaljer

Tjenestemarkedet større og gråere?

Tjenestemarkedet større og gråere? Tjenestemarkedet større og gråere? Seminar i Fafo Østforum 30. august 2005 Line Eldring, Fafo Tjenester fra øst: Tegn i tiden.. 2004: Underskudd på tjenestebalansen med Europa utenfor Norden for første

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell,

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Hell, Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Hell, 20.01.15 1 Utredninger for utvalget 2 Driftsmarginer 3 Utvalgets utgangspunkt Utfordrende biologi Ulønnsom sjømatindustri Krevende kunder

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

20 år med EØS-avtalen

20 år med EØS-avtalen 20 år med EØS-avtalen Påvirkning og utfordringer for norsk arbeidsliv Anne Mette Ødegård 29.01.14 Disposisjon Virkninger av EØS-avtalen for norsk arbeidsliv Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL (Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING

OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING OM VIDEREFØRING AV OVERGANGSREGLENE OG MULIGHETER FOR EN STERKERE LOVGIVNING FOR Å MOTVIRKE SOSIAL DUMPING Innledning Landsmøtet i Fellesforbundet i 2003 gikk inn for at Norge, som en overgangsordning,

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på:

Forordning (EF) nr. 561/ Artikkel Denne forordning får anvendelse på: Forordning (EF) nr. 561/ 2006 Artikkel 2 1. Denne forordning får anvendelse på: a) godstransport på vei med kjøretøyer der største tillatte totalvekt, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger

Detaljer

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge EN FINANSNÆRING I ENDRING NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Estland Litauen Romania Tsjekkia Slovakia Kroatia Bulgaria Polen Ungarn Latvia Finland Slovenia Belgia Norge

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer