Prosjektdokument. Anlegg 2017

Transkript

1 Prosjektdokument Anlegg 2017

2 Innhold 1 Mandat Mandat Økonomi Rapportering Framdrift - milepæler Målsetting Prosjektgruppe Årsmøtevedtak Bakgrunn, forutsetninger og føringer for arbeidet Bakgrunn Forutsetninger Føringer for arbeidet Anlegg og plassering Opprinnelig fokusområder Tverrbotn - Skihytta Austli Vargdalen/Løfald Austli - Aure Skistadion Tverrbotn Skaret Turløpenett rydding, tilrettelegging og merking Anlegg og plassering Justerte fokusområder Tverrbotn - Skihytta Tverrbotn Løypetraseer Tverrbotn - Skistadion Tverrbotn Skaret Turløpenett rydding, tilrettelegging og merking Tilkomst, infrastruktur og parkering i Tverrbotn Anleggsbeskrivelser Tverrbotn Skihytta Uteanlegg for besøkende og aktivitetstilrettelegging Toalett og utvidet veranda Tverrbotn Løypetraseer Snø produksjon Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 2

3 5.2.2 Rulleski Tverrbotn Skistadion Tverrbotn Skaret Turløypenett Tverbotn-Skaret-Rostolen-Pikfjellet Austlid-Ormsetdalen-Langdalen: Tilkomst, infrastruktur og parkering i Tverrbotn Delprosjekter og prosjektanslag Prosjektanslag og prioriteringsforslag Delprosjekter detaljert anslag Videre framdrift og beslutning Grunneiere Prosjektering Finansiering Driftskostnader Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 3

4 1 Mandat Gruppa fikk sitt mandat gjennom vedtak på Ordinært Årsmøtet i Aure Idrettslag Mandat Utarbeide anleggsløsninger med visjoner presentert på årsmøtet i Aure IL Gjøre avklaringer og inngå foreløpige avtaler med berørte grunneiere, Foreta undersøkelser og utarbeide finansieringsplaner for anlegget. Anleggsansvarlig deltar på møtene ved behov eller ønske fra begge parter. 1.2 Økonomi Prosjektgruppen kan disponere inntil ,- til dekning av ekskursjoner, møter og materiell. Alt forbruk skal være godkjent hos Anleggsansvarlig før bruk. 1.3 Rapportering Rapportering gjøres til hovedstyret via Anleggsansvarlig. 1.4 Framdrift - milepæler Ha sitt første møte hvor planer for arbeidet legges Presentere sitt arbeid med konklusjoner for Hovedstyret Hovedstyret i Aure IL innkaller til Ekstraordinært årsmøte for å presentere arbeidet med konklusjoner. 1.5 Målsetting Aure Idrettslag skal til Ordinært årsmøte i februar 2014 ha en komplett plan realisering hvor løsninger, fremdrift, økonomi og finansiering kan presenteres. I samme årsmøte skal Årsmøtet ha nok informasjon til å beslutte omfang av en eventuell utbygging 1.6 Prosjektgruppe Nina Skipnes Barn, familie, lek og aktivitet Kjell Petter Lien Tur og opplevelse, toppturer, snørekjøring Ove Stormyr Trim, grunnarbeid og prosjektering Børge Pettersen Konkurranse, trening og finansiering I tillegg har anleggsansvarlig Henning Torset både deltatt og støttet gruppen i arbeidet. 1.7 Årsmøtevedtak Årsmøtet ønsker Anleggsvisjon 2017 og at dette arbeidet startes slik som det er skissert i forhold til framdrift, økonomi, mandat og organisering. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 4

5 2 Bakgrunn, forutsetninger og føringer for arbeidet 2.1 Bakgrunn Gruppa startet sitt arbeid med utgangspunkt i de skissene som årsmøtet fikk presentert Utgangspunktet for skissene var Aure Idrettslag sin tidligere aktivitet i området og historisk bruk/behov. 2.2 Forutsetninger Det ble etter hvert klart at man ved å kontakte andre som har gjort tilsvarende utbygginger fikk se at det er relativt krevende å skulle gjennomføre alt som ligger i årsmøtevedtaket både som ett prosjekt og som eventuelle prosjekt i flere deler/faser. Snø produksjon spesielt er en krevende øvelse både teknisk, dugnadsmessig og økonomisk. Vi så også på meteorologiske forhold og beliggenhet med tanke på å kunne realisere en god plan for Aure IL som ikke medførte for stor risiko samtidig som vi kunne dekke alle de områdene som mandatet har lagt føringer for. Det har også vært fokus på at Aure Idrettslag bør tenke på alle brukerne i fremtidens ski- og aktivitetsanlegg, både trenings-, aktivites- og konkurranse-fasiliteter bør være sammensatt som en helhetlig planløsning. Gruppens utgangspunkt er at en gruppe ikke er viktigere enn andre, men at de minste i samfunnet må prioriteres først for å ha vilkår som sikrer interessen både for aktivitet, trening og konkurranse i fremtiden. 2.3 Føringer for arbeidet Beliggenheten på Austli er behandlet og skissert for et stadion og løypenett, men gruppen har valgt å lansere Tverrbotnmyrene og Tverrbotnlia som Aure Skisenters hjerte og utgangspunkt. Et unikt og kompakt anlegg for alle brukergrupper. Hovedargument for å fokusere på Tverrbotnmyrene og Tverrbotnlia er slik: Høyde over havet varierer fra 260 mho til 280 mho Anslått ca. 2 4 grader kjøligere gjennom hele vinteren Snøforholdene betydelig tidligere snøfall og at snøen ligger lenge Kompakt og gode forhold for mosjon, trening og konkurranse Nært skihytta og fjellene Anleggsteknisk vurdering med tanke på utbygging Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 5

6 3 Anlegg og plassering Opprinnelig fokusområder I oppstarten av arbeidet hadde gruppa følgende fokusområder med utgangspunkt i idè-skissene som var presentert på årsmøtet Tverrbotn - Skihytta Toalett og sanitærfasiliteter Uteanlegg for besøkende Aktivitetsstilrettelegging Videreutvikling av løypetraseer på Tverrmyrene, inkludert drenering. 3.2 Austli Vargdalen/Løfald Etablering av helårs trase for ski, sykkel, løping, tur, rekreasjon og rulleski Trase for både klassisk og skøyting Snøproduksjon på hele eller deler av løypenettet. Etablering av en helårs trase bør ligge i tilknytning til stadion/resterende løypenett for å ha så effektive anlegg som mulig. Tverrbotn blir dermed det alternativet gruppen arbeider med videre. 3.3 Austli - Aure Skistadion Etablering av Aure Skistadion med tanke på konkurranser og aktivitet. Som følge av at man både med tanke på etablering av skistadion og tilhørende løypenett samt utviklingsmuligheter/begrensninger i forhold til løypealternativer har man gått bort fra å anbefale skistadion ved Austli. Alternativet ligger ca. 170 mho. Tverrbotn 280 mho blir dermed det alternativet gruppen arbeider med videre. 3.4 Tverrbotn Skaret Etablering av trase for tråkkemaskin Tilkomst opp i Skaret for tråkkemaskin 3.5 Turløpenett rydding, tilrettelegging og merking «Gjenåpne gjengrodde traseer» for den store massen som bruker fjella i Aurdalen slik at området kan brukes til Toppturer, Skikjøring og gjerne få tråkket trase med scooter. Prioritet har nok Rostolen men også flere andre traseer må oppgraderes/fornyes for å gjøre områdene i vårt nedslagsfelt mer tilgjengelig. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 6

7 4 Anlegg og plassering Justerte fokusområder Etter innledende møter og besiktigelser besluttet gruppen å arbeide videre med følgende fokusområder. De justerte fokusområdene er de samme som for kapittel 3 men med endringer i forhold til Skistadion og trenings- / konkurranse-løyper som lå under avsnitt 3.2 og 3.3, i tillegg kommer det inn et punkt 4.6 som omhandler tilkomst, infrastruktur og parkering i Tverrbotn. 4.1 Tverrbotn - Skihytta Toalett og sanitærfasiliteter Uteanlegg for besøkende Aktivitetsstilrettelegging 4.2 Tverrbotn Løypetraseer Etablering av helårs trase for ski, sykkel, løping, tur, rekreasjon og rulleski Trase for både klassisk og skøyting Tenke arrangement og konkurranse samtidig som løypenettet skal være tilpasset alle brukergrupper som barn, mosjonister og trening. Snø produksjon på hele eller deler av løypenettet. Videreutvikling av løypetraseer på Tverrmyrene, inkludert drenering. 4.3 Tverrbotn - Skistadion Etablering av Aure Skistadion i Tverrbotn for å kunne arrangere gode konkurranser i løypenettet. 4.4 Tverrbotn Skaret Etablering av trase for tråkkemaskin Tilkomst opp i Skaret for tråkkemaskin Rydde og tilrettelegge for nedfart 4.5 Turløpenett rydding, tilrettelegging og merking «Gjenåpne gjengrodde traseer» for den store massen som bruker fjella i Aurdalen slik at området kan brukes til Toppturer, Skikjøring og gjerne få tråkket trase med scooter. Størst prioritet har nok Rostolen både med tanke på bruk og tilgjengelighet/helhet, men også flere andre traseer må oppgraderes/fornyes for å gjøre områdene i vårt nedslagsfelt mer tilgjengelig. 4.6 Tilkomst, infrastruktur og parkering i Tverrbotn Med gruppas føringer i forhold til plassering av skistadion og løypenett for framtiden er det en forutsetning at det etableres helårsvei opp til ny parkering nedre del av Tverrbotnmyrene. For å kunne produsere snø i Tverrbotn må det etableres tilførsel av strøm og vann, dette er også tatt med som et eget delprosjekt. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 7

8 5 Anleggsbeskrivelser Anleggsbeskrivelsene er overordnet for å gi et bilde på hva Aure Idrettslag kan få ved å velge de ulike delprosjektene og hvilket omfang disse har i forhold til muligheter, omfang og økonomi. Man har valgt å bruke 5.1 Tverrbotn Skihytta Et stadig større antall besøkende er et resultat av langsiktig arbeid, god service, beliggenhet og de mulighetene som ligger i og rundt skihytta. Trivelige historier med godt over 150 besøkende på gode dager til nærmere 50 besøkende på barmark bekrefter skihyttas viktige posisjon for alle brukerne av området. For å sikre og videreutvikle Skihytta sin posisjon som naturlig mål, mellomstasjon eller oppholdssted har gruppa sett nærmere på hvilke tiltak som vil være med på å løfte skihytta videre Uteanlegg for besøkende og aktivitetstilrettelegging Gruppa ønsker å gå i dialog med eier av «løa» som ligger øverst på setervollen i Tverrbotn, målet med dialogen er å få tatt ned løa og erstattet denne med en Gapahuk. Mange besøkende i Tverrbotn har behov for en tørr og grei plass å være på ute både når det er litt dårlig vær og når det er godt vær med mye besøk, tiltaket er nok mest tenkt mot familier men også andre vil nyte godt av en Gapahuk. Gapahuken vil gi en flott utsikt utover Tverrbotn, Steingeita og Ormsetfjellet, i gapahuken eller i direkte tilknytning til denne bør vi ha en grill eller et ildsted. Setervollen og bakkene ved Skihytta gjør at mange ønske å bruke dagen her, for å legge til rette for at dette blir en plass hvor både barn, unge og voksne kan trives i godt selskap foreslås det følgende: En større fast grillplass som står i nærheten av verandaen men også tilgjengelig for andre som sitter i nærheten. Bålpanne for å varme seg eller grille mindre ting Kompost og avfallshåndtering som er enkel og finne og har tilstrekkelig kapasitet. Utstyr til lek og moro for store og små o Akematter av litt størrelse hvor flere kan ake i lag o Rutsjebane o Slengdisse og husker o Rails som kan plasser i utkanten av setervollen Tilpasse bakken over hytta slik at også denne kan tas i bruk for de som ønsker å være aktive. Se hele setervollen som en helhet og sikre at man får naturlige skiller mellom der folk nyter mat og sol fra den delen hvor det er aktivitet. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 8

9 5.1.2 Toalett og utvidet veranda Årsmøtet i Aure IL gjorde i februar 2013 vedtak om at grunnen rundt skihytta skulle kjøpes av Aure Idrettslag, når vi nå eier grunnen rundt hytta vil det være riktig å oppgradere både hytta og områdene i umiddelbar nærhet. Skihytta har i dag et kombinert ved skott og utedo som et tilbygg på enden av skihytta. Det er rett og slett kummerlige forhold og vil medføre en betydelig nivå-hevning av hyttas standard med forslaget fra gruppa. Ved å bruke deler av gangen som i dag kun brukes til lager av benker kan man få til både ett herretoalett og ett dame-toalett. Her vil forbrenningstoalett være en god løsning med tanke på avfall og hygiene. For å få til en god helhet foran hytta foreslås det å bygge en ny veranda utenfor inngangen som «kobles» sammen med den eksisterende på «solsiden» for å skape en helhetlig løsning, dette vil også gi en mye renere og praktisk løsning for brukerne av hytta. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 9

10 5.2 Tverrbotn Løypetraseer Tverrbotn sin beliggenhet og naturlige utforming gjør at man med relativt små inngrep kan videreutvikle et meget effektivt og variert løypenett som dekker behovene som Aure Idrettslag bør legge til grunn når man skal se på et prosjekt som dette. Kartene som her presenterer er skisser på traseer som med enkle inngrep kan etableres samtidig som man tar i bruk og oppgraderer lysløypa sin øvre del til riktig bredde, standard og stigning. Løypemulighetene er mange og vi oppsummerer her de ulike lengdene som kan være en del av det kompakte anlegget: 5 km, 3 km, 2 km, 1 km og 500 m. Stigningene i Tverrbotn går fra 265 moh til 295 moh hvor man har variasjoner som gjør at både de som ønsker lette løyper får dette og de som skal ha litt mer «trøkk» får det litt ut i fra hvordan man velger å legge traseene. Skisse løypetraseer i Tverrbotn Snø produksjon Mangel på natur snø har opplever vi ofte i starten av sesongen hvor vi opplever at kuldegradene er kommet men at «østa-været» gir oss kulde og godt vær i lange perioder, med snø produksjon kan man benytte kulden til å produsere snø. Kunstsnø har en annen kvalitet enn natur snø og har en mye større motstandskraft i forhold til mildvær og regn, noe som gjør at når man først har fått lagt en såle med kunstsnø så vil denne ligge og kunne brukes i påvente av natur snø. Produksjon av kunstsnø har stor innvirkning på lengden på skisesongen, den vil sikre at arrangement som barn i løype, karusellrenn, kretsrenn og andre arrangementer kan kjøres på oppsatte datoer. Like viktig er det at skigleden kan ivaretas og videreutvikles selv om det ikke er snø ellers i vårt distrikt. Samtidig så krever et kunstsnøanlegg at man har rørgater med vanntilførsel som minimum eller vann- og lufttilførsel ved stasjonære anlegg. Hvilken type anlegg som bør velges kommer an på hvilken andel av løypenettet som skal snø legges og på hvilken måte anlegget skal driftes. Uansett Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 10

11 alternativ må man se både på aggregat/legge fram strøm og etablering av et vannbasseng på 1000m3. Ved å planlegge løypenettet i forhold til at dette i fremtiden kan snø legges vil man kunne få en meget kosteffektiv utbygging av et anlegg. Dette har andre erfart ved å legge løypene parallelt kan man benytte en og samme kum for uthenting av vann/luft for begge retninger av løypetraseen, kontra at man alternativt måtte hatt 2 punkt for å få dekt samme område Rulleski Rulleski er noe Aure er kjent for gjennom Toppidrettsveka. Rulleski er også et viktig verktøy for å kunne trene på skisport hele året, det samme for å konkurrere. Ved å planlegge anlegget til Aure IL på riktig måte så kan man som et senere prosjekt etablere asfalterte traseer på hele eller deler av anlegget, det som er viktig i en slik sammenheng er stigninger og lengden på disse samt hvor skarpe svinger man har lagt på traseene. Det kan godt være at det kommer begrensninger på muligheten til å benytte rulleski etter vanlig landevei i framtiden, spesielt kanskje for barn og unge. 5.3 Tverrbotn Skistadion Med et naturlig Skistadion like nedenfor Skihytta plassert på en flate på 275 moh ligger dette optimalt til med tanke på oversikt, størrelse og et naturlig hjerte i Tverrbotn. I tillegg er flatens størrelse 250 m langt * 100 meter bredt et godt utgangspunkt der det er svakt fall i begge ender av myra. Rett ved ligger et lite høydedrag hvor både tilskuere, speaker og service-funksjoner kan etableres midlertidig på vinteren eller som en helt fast eller delvis fast installasjon. Inngrepene i naturen er minimale som følge av den naturlige beskaffenheten. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 11

12 5.4 Tverrbotn Skaret Traseen fra Tverrbotn til kanten opp i skaret er bratt, smal og til dels snøfattig på grunn av vegetasjon og store trær. De fleste som bruker fjellene ønsker seg en tilrettelegging som gjør at også de som ikke «best i utfor» skal kunne ha lyst til/mulighet til å kunne bruke fjellet og området fra Skaret og opp. Barn og familier vil med en tilrettelegging av traseen få tilgang til et utrolig fint område som mange av den oppvoksende generasjon ikke kjenner. Mestring og glede over å komme til fjells er sentralt å ha med seg når man ser på investeringen som må til. For å tilrettelegge for dette må prepareres løyper opp og over kanten på Skaret. Her er det både snakk om noe omlegging, rydding av skog og en del sprengning av fjell. Dette vil senke terskelen for å kunne preparere en god trase selv med lite snø til den største brukergruppen til Aure IL turfolket. Sist men ikke minst må man gjøre et forsøk på å gjøre nedkjøringen over kanten i Skaret overkommelig, i dag fremstår dette som vanskelig for mange ofte argument for å ikke ta turen opp. Ved å pigge ut kanten og tilrettelegge denne kan løypemaskinen kunne legge en fin, sikker og brukervennlig trase ned fra Skaret. Når man først er kommet opp i Skaret kan man kanskje i fremtiden se for seg snørekjøring med løypemaskinen opp mot Rostolen, dette er bare tanker prosjektgruppa har gjort seg. Figur Trase fra Tverrbotn til Skaret Blå linje viser hele strekningen som må tilrettelegges for å gjøre Skaret tilgjengelig på en helt annen måte enn i dag. Rød linje viser den delen av strekningen som det må opparbeides med ny trase for å løse utfordringen i første bakke. GulOransje linje viser den delen av strekningen som må sprenges i forhold til grøfting og bredde Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 12

13 5.5 Turløypenett Aure Idrettslag har siden «tidenes morgen» kjørt opp og lagt til rette for at medlemmer, bygdefolk og innbyggere ellers kunne tatt turen ut på ski i Aure-fjella. Turløypenettet de seneste årene har kun dreid seg om at «Klakkrenn-traseen» har vært oppkjørt og preparert i forbindelse med Klakkrennet Tverbotn-Skaret-Rostolen-Pikfjellet Det er et stort ønske fra mange at det blir lagt mer til rette både for de med turski/langrennsski og de med bredere ski/utstyr som randonee også får et bredere tilbud. Det er mange muligheter i Aure-fjella men man må starte ett sted og prosjektgruppa har i denne omgang lagt fokuset på området opp mot Rostolen/Pikfjellet, dette er et tilgjengelig terreng som er brukt av mange. Området fra Skaret og videre opp til Rostolen preg av at det gror godt, det er til dels vanskelig å få en fin nedrenning uten å treffe på buskas/små trær dette er et av de beste områdene i Aure for løssnø-kjøring. Det bør derfor iverksettes dialog med grunneiere for å kunne etablere fine nedkjøringer fra Rostolen, ned til skaret og gjerne også ned fra Pikfjellsiden mot Tverrbotn. Når man først er kommet opp i Skaret kan man kanskje i fremtiden se for seg snørekjøring med løypemaskina opp mot Rostolen, dette er bare tanker prosjektgruppa har gjort seg. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 13

14 5.5.2 Austlid-Ormsetdalen-Langdalen: Aure Idrettslag gjorde for en del år siden betydelig investering i å etablere trase fra Aurdalselva og opp Ormsetlia. Traseen står nå foran en betydelig oppgradering, denne består i en rensking av grøfter og oppgradering av drenering gjennom traseen. I tillegg må selve traseen jevnes ut og «freshes» opp, noen plasser må nok traseen gjøres litt bredere samt at man må vurdere å få gjort noe med enkelte veldig bratte partier. I, ved og over traseen er det med årene blitt betydelig vegetasjon, dette gjør at en trase som i utgangspunktet varer lenge utover våren må ha betydelige mengder snø før den kan kjøres med løypemaskin. Ormsetlia er tilrettelagt for ut ferdsel til store fjellområder for den som vil på skikkelig fjelltur, her kan man nå helt inn til Hemne, Sjølia og Vinje-fjorden. Når Ormsetlia blir preparert så vil denne bidra til at man lettere får tilgang til fjellet og har en god nedkjøring på heimtur. 5.6 Tilkomst, infrastruktur og parkering i Tverrbotn For å kunne benytte seg av de skisserte løsningene som prosjektgruppa anbefaler så er det behov for en helårs vei opp til Tverrbotn med parkering for ca. 40 biler, dette betyr at veien må ha en stigning som ikke er brattere enn at «alle» kommer opp ved behov. Plass til 40 biler vil ikke være tilstrekkelig ved arrangement eller større utfart, men dekker behovet stort sett ellers ved stort behov for parkering benyttes Austli. Anlegget som er skissert vil ha behov for vanntilførsel ut i traseene ved snø produksjon. For å transportere vann må det etableres pumpekapasitet som trenger strøm. Det samme gjelder produksjon av høytrykksluft som skal benyttes for å kjøre prosessen med snø produksjon som også krever strøm. Enten må det legges frem tilstrekkelig med strøm-kapasitet fra fastnettet som NEAS leverer eller at det som andre steder kan etableres kraftig aggregat som leverer strøm når det skal være snø produksjon. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 14

15 6 Delprosjekter og prosjektanslag 6.1 Prosjektanslag og prioriteringsforslag Forslag pri. Beskrivelse Investering 1 Tverrbotn - Løypetraseer Skihytta - toalett og veranda Skihytta - uteanlegg Skistadion Tilkomst - Infrastruktur - Parkering Skaret - Rostolen - Pikfjellet Snøproduksjon Tverrbotn - Skaret Austli - Ormsetlia Rulleskiløype Diverse uforutsett Total i prosjektrapporten Mva Totalt i prosjektrapporten inkl. mva Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 15

16 6.2 Delprosjekter detaljert anslag Løypetraseer i Tverrbotn Post Tekst Sum 1. Skogrydding Opparbeidelse av nye traseer og tilpasninger Drenering Bruer Sum eks. mva Skihytta - Toalett og veranda Post Tekst Sum 1. Bygningsmessige arbeider - inne Forbrenningstoalett V anlegg, lampetter og lading Ny veranda ved inngangsparti Sum eks. mva Skihytta - Uteanlegg Post Tekst Sum 1. Gapahuk Bålpanne og utegrill Akeutstyr Rails Utebenker med bord Sum eks. mva Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 16

17 Skistadion i Tverrbotn Post Tekst Sum 1. Skogrydding Opparbeidelse av skistadion Drenering Bruer Diverse infrastruktur Sum eks. mva Kostnader veg Austli - Tverrbotn (1000 meter) Post Tekst Sum 1. Skogrydding Uttrauging vegitasjon (1000mx 6m bredde x 0,5 tykkelse) Sprenging av masser i trassen Opplasting sprengtstein Transport Planering Oppgrusing Sum eks. mva Ny parkering Tverrbotn (100m x 30m= 3000m2) Post Tekst Sum 1. Innkjøputlegging geonett Innkjøputlegging fiberduk Innkjøp utlegging pukk Innkjøp utlegging grus Sum eks. mva Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 17

18 Skaret - Rostolen Post Tekst Sum 1. Skogrydding Enkle bruer Sum eks. mva Snøproduksjon, 1250 meter Post Tekst Sum 1. Vannledninger Luftledninger Høytrykkspumpe Kompressor Aggregat Snøkanoner Pumpehus Demning Graving og tilrettelegging Kummer med tilkobleringer og montering Sum eks. mva Kostnader Tverrbotn - Skaret Post Tekst Sum 1. Skogrydding Opparbeidelse av ny trase 360m. (rød strek) Sprengnig av grøfter planering sprengtstein (oransje linje) Planering eeksisterende veg so ikke bli berørt Oppgrusing av veg Sum eks. mva Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 18

19 Rulleskiløype, 2,5 km - 4 meters bredde Post Tekst Sum 1 Innkjøp fiberduk + 10% Innkjøp geonett + 10% Innkjøp 0-64mm pukk Innkjøp 0-16mm grus Utlegging maskin Skraping veg høvel Asfaltering - 4 meters bredde Sum rulleskiløype - Asfaltert eks. mva Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 19

20 7 Videre framdrift og beslutning Videre framdrift i prosjektet har flere muligheter men styres mye av økonomi, finansiering, prioritering, grunneiere og Aure Idrettslag sitt ønske om å ta beslutninger. Det er flere forhold som vil påvirke den videre framdriften: Idrettslagets ønske om å fortsette med en langsiktig anleggsplan for et totalprosjekt Muligheten for å realisere prosjektet der prosjektgruppen foreslår å legge anlegget Mulighetene for at grunneierne vil akseptere en utbygging og i hvilket omfang Avsetning av midler til å gjøre en prosjektering 7.1 Grunneiere Prosjektgruppen har hatt møte med de grunneierne som vil bli mest berørt av forslaget fra prosjektgruppa, disse grunneierne fått presentert skisser over prosjektet. Grunneierne er innforståtte med at det de er forelagt er skisser og at Aure Idrettslag sitt årsmøte vil ta en beslutning om sitt ønske om videre framdrift mot realisering. Det er klart at grunneierne er opptatt av hva en eventuell utbygging vil gjøre området, trafikk, belastning, miljø og andre ting. Grunneierne har fått informasjon om at de etter at årsmøtet har gjort sitt vedtak vil bli nytt møte. Tema som må behandles er avståelse av grunn, erverv av grunn, bruk og andre forhold. Dette vil først kunne bli behandlet av grunneierne når en mer detaljert prosjektering er gjennomført. 7.2 Prosjektering Når årsmøtet har gjort sitt vedtak som prosjektgruppen håper skal være positivt i forhold til realisering vil neste steg på dette være å prosjektere anlegget mer i detalj. Her vil både Norges Skiforbund og Møre og Romsdal Skikrets være sentrale for å prosjektere et best mulig anlegg. Her må det nok settes av en pott med penger for å finansiere en slik prosjektering da man må påregne å bruke profesjonelle ressurser for å ta fram en slik rapport/analyse. 7.3 Finansiering Når det gjelder finansiering så er de anleggene man kjenner til finansiert ca. 50% av totalutgiftene dekket via tilskudd, tippe-midler, kommunale midler og andre offentlige midler. Resterende 50% må hentes via andre kanaler som dugnad, gaver, sponsorer, samarbeidspartnere og egenkapital. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 20

21 7.4 Driftskostnader Driftskostnadene til et slikt anlegg henger tett sammen med hvilket omfang utbyggingen vil få. Uansett så er det kostnader knyttet til et slikt anlegg, vi vet at løypemaskina til Aure Idrettslag i sesongen 2011/2012 kostet ,-. De første årene med et anlegg vil bli de tøffeste siden man må låne opp mye av prosjektet inntil støtte og tilskudd blir utbetalt i etterkant. Det er vanlig at man innfører parkeringsavgift i slike anlegg som en erstatning for at man i Norge ikke har anledning til å ta betalt for å bruke oppkjørte løyper. Eksempel fra Selbuskogen Skisenter kan gi oss en pekepinn. Her har vi både totalkostnaden og driftskostnadene: Utbyggingskostnader Selbuskogen Årsregnskap Selbuskogen Dette er ikke et sammenlignbart prosjekt men gir en pekepinn på hvordan et prosjekt kan realiseres. Prosjektdokument Anlegg 2017 Aure Idrettslag 21