ÅRS- OG MILJØRAPPORT

Transkript

1 ÅRS- OG MILJØRAPPORT 2014

2 INNHOLD Om Energigjenvinningsetaten... 3 Innledning ved Pål Mikkelsen... 4 Året som gikk... 6 Kretsløpsbasert avfallshåndtering... 8 Anleggene EGEs bidrag til det grønne skiftet Utslipp til luft Utslipp til vann Røykgassrensing Optisk sortering av husholdningsavfall Romerike biogassanlegg biogass og biogjødsel Avfallsmarkedet Forretningsutvikling og bransjekontakt Kommunikasjon og samfunnsansvar Personalpolitikk Virksomhetsstyring og kvalitetsledelse Energigjenvinningsetatens organisasjon Regnskap og nøkkeltall VISSTE DU AT... EGE bidrar på flere områder for å nå målene angitt i Byøkologisk program ? Det innebærer blant annet satsing på fjernvarme, fornybar strøm og produksjon av biogass som drivstoff til erstatning for diesel. Energirik deponigass på Grønmo utnyttes til miljøvennlig energiproduksjon i form av strøm? Dermed reduseres utslipp av metangass, som er en svært kraftig klimagass. EGEs produksjon av energi, utsortering av plast og produksjon av biogass og biogjødsel bidrar totalt til reduksjon av klimautslipp med årstonn CO 2? I tillegg reduseres lokal luftforurensning fra oppvarming fordi fossilt brensel erstattes med fjernvarme og strøm.

3 «EFFEKTIV OG LØNNSOM AVFALLSBEHANDLING MED RESPEKT FOR MILJØET» Energigjenvinningsetaten (EGE) ledes av direktør Pål Mikkelsen, og er underlagt Byrådsavdeling for kultur og næring. Etaten har rundt 200 ansatte. Etatens kvalitets- og miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til ISO-standarder 9001 for kvalitet og for miljø. EGE utvikler og drifter industrielle avfallsanlegg, og tar imot og gjenvinner avfall fra både Oslos husholdninger og fra næringsaktører. Poser med kildesortert hus holdningsavfall fra Oslos befolkning sorteres fra hverandre på EGEs optiske sorterings anlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Her blir grønne poser med matavfall og blå poser med plastavfall sortert ut fra det øvrige restavfallet ved hjelp av optiske lesere. Matavfallet i grønne poser sendes til biologisk behandling og gjenvinnes til biogass og biogjødsel, mens plasten i blå poser gjenvinnes til nye plastprodukter. Restavfallet brennes og blir til miljøvennlig fjernvarme og elektrisitet. Anleggene hadde i 2014 en samlet mottakskapasitet på tonn avfall, hvorav tonn var fra husholdningsavfallet i Oslo. Anlegget for biologisk behandling har en årlig mottakskapasitet på tonn matavfall. HUSHOLDNINGSAVFALL OG NÆRINGSAVFALL EGE sørger for tilstrekkelig behandlingskapasitet for husholdningsavfall fra Oslo. Etatens hovedoppgave er å sortere og materialgjenvinne matavfall og plastemballasje, samt energigjenvinne restavfallet fra husholdningene i Oslo. EGE produserer miljøvennlig fjernvarme og strøm gjennom salg av ledig energigjenvinnings kapasitet utover husholdningenes behov. Energigjenvinningskapasiteten selges til andre kommuner og næringsdrivende på kommersielle vilkår. I 2014 ble det produsert 903 GWh fjernvarme fra energigjenvinning, som leveres til Hafslund Varme. Varmen distribueres videre til byens borgere gjennom Hafslund Varmes etablerte fjernvarmenett. Etaten produserte også 125 GWh strøm, som ble solgt til Undervisningsbygg KF. Års- og miljørapport

4 NYTT FOKUS FRA UTVIKLING OG BYGGING AV ANLEGG, TIL EFFEKTIVISERING OG DRIFT Året 2014 ble et meget godt år, med rekordproduksjon av fornybar varme og strøm, rekordstore mengder restavfall behandlet gjennom både sortering, biologisk behandling og energigjenvinning, samt en god utvikling innen HMS og sikkerhet. Dette skyldes i stor grad dyktig innsats fra medarbeidere med kvalifisert og spesialisert kompetanse. Sorteringsanleggene har i året som gikk fungert meget bra, og investeringen i luftblåserne har gitt betydelig renere plastfraksjoner, men samtidig reduserte mengder plast til materialgjenvinning. Det arbeidet Renovasjonsetaten (REN) utfører for å lære opp borgerne i god sorteringsadferd, er avgjørende for å nå høy materialgjenvinning. EGE skulle etter planen ha overtatt Romerike biogassanlegg (RBA) fra leverandøren Cambi AS i desember Selv om anlegget har vært under igangkjøring og prøvedrift siden er anlegget fortsatt ikke klart for endelig overtagelse grunnet vedvarende tekniske utfordringer. Gitt at leverandøren lykkes med å ferdigstille anlegget planlegger EGE overtakelse medio Etter en lang periode med bygging av nye anlegg, er EGE nå over i en fase med fokus på effektivisering, drift og industriell utvikling. Etaten har derfor satt i gang et omfattende forbedringsprogram der hensikten er å øke lønnsomheten og effektiviteten. Forbedringsprogrammene tar for seg smarte innkjøp, effektiv organisering, fremragende drift, effektivt vedlikehold og videre utvikling av Romerike biogassanlegg. Året ga nye rekorder for produsert energi fra restavfall. EGE har aldri tidligere behandlet større tonnasjer eller produsert og solgt mer varme og elektrisitet, og vi står i dag bedre rustet i kampen for miljøet enn noen gang. Investering i en ny ovnslinje på Klemetsrud var et viktig miljø- og klimatiltak for Oslo. Kapasiteten er av stor betydning med hensyn til beredskapen for avfallsbehandlingen i kommunen, for å møte befolknings veksten og for planmessig å kunne rehabilitere de gamle ovnslinjene. Med ny ovnslinje fikk Hafslund anledning til å bygge ut og sammenkoble fjernvarmenettet i Oslo. Fjernvarmesystemet har behov for EGEs samlede produksjonskapasitet, og vil trolig få behov for ytterligere varme fra energigjenvinning i årene som kommer. For å gjennomføre disse prosjektene benyttes prosjektstyringsverktøy og LEAN-metodikk. Prosjektene nådde flere delmål i 2014, og går etter planen i forhold til målet om en gevinstrealisering på 70 millioner kr innen 2017 (baseline 2012). Programmet har også viktige mål innen selvkostområdet innen både økonomi, miljø og samfunnsområdet Utviklingen har gått fra å være et nasjonalt avfallsmarked via et regionalt marked mot dagens europeiske avfallsmarked. EGE selger behandlingstjenester i et internasjonalt marked. Etaten behandler sortert restavfall, som ellers ville blitt deponert i England. EGE har solgt behandlingstjenester for energigjenvinning av ca tonn fra UK i Års- og miljørapport 2014

5 Jeg har store forventninger til året som kommer. Først og fremst er jeg opptatt av å styre EGE i tråd med verdigrunnlaget til Oslo kommune. Kjerneverdiene kunde (bruker) orientering, redelighet, engasjement og respekt skal alltid gå igjen i vårt arbeid. Samtidig er det viktig å fortsette arbeidet mot effektiv drift og driftsoptimalisering. Arbeidet med energi- og materialgjenvinning av avfall vil spille en helt avgjørende rolle i fremtidens klimapolitikk. For Oslo betyr det mye - for miljøet betyr det alt. EGEs ansatte jobber i et arbeidsmiljø med høye krav til kompetanse, sikkerhetskultur, kontroll på miljøaspekter og under til dels utfordrende HMS-forhold. Samtidig er vi inne i krevende endringsprosesser med omorganiseringer, tydelige krav til effektivisering og forventninger om økt langsiktig lønnsomhet. Avslutningsvis vil jeg derfor berømme engasjementet, innsatsen og kompetansen til våre ansatte. Den gjør det til en glede å gå på jobb hver dag. Sammen bidrar vi hele tiden til et mer miljøvennlig Oslo og det er vi stolte av! Oslo, 28. april 2015 Pål Mikkelsen Års- og miljørapport

6 ÅRET SOM GIKK REFORHANDLING AV FJERNVARMEAVTALE Varmeenergien fra forbrenning av sortert restavfall selges til Hafslund Varme AS. Avtalen ble i 2014 reforhandlet i forbindelse med utredningen av en ev. utskilling av Klemetsrudanlegget som et AS, en prosess som styres av Byrådsavdeling for Kultur- og næring/byrådslederens kontor, men med stor innsats fra EGE. Den nye avtalen med Hafslund Varme skal behandles i Bystyret i 1. kvartal 2015, og er uansett utfall av AS-prosessen en viktig oppdatering og utvikling av foreliggende avtale. INTERNE MILEPÆLER, TROSS FORSINKELSER I OVERTAKELSE AV BIOGASSANLEGG Selv om overtakelsen av Romerike biogassanlegg (RBA) er forsinket, nådde deler av anlegget sine interne milepæler i Anlegget behandlet matavfallet fra Oslo, produserte LBG (flytende biogass) og leverte flytende biogjødsel. RBA produserer ulike biogjødselprodukter av meget god kvalitet, og har hatt full avsetning på all produsert biogjødsel. EGE har tiltro til at anlegget gjennom endringer og mindre tilleggsinvesteringer vil oppnå spesifiserte ytelser i løpet av FORBEDRINGSPROGRAM LEAN-metodikk brukes for kontinuerlig forbedring, det er holdt kurs og vi arbeider i grupper med prosesskartlegginger og systematisk problemløsning i avdelingene, med støtte fra forbedringsleder. 6 Års- og miljørapport 2014

7 «Anlegget for biologisk behandling er en viktig investering for å nå Oslos mål om å være en ledende, internasjonal miljøby» UTSLIPP TIL YTRE MILJØ FRA ROMERIKE BIOGASSANLEGG I mai 2014 oppsto en lekkasje fra reaktortank A på Romerike biogassanlegg (RBA), med utslipp av 200 m 3 biosubstrat. Trykket i reaktortanken ble for høyt, noe som utløste ett av sprengblekkene (denne fungerer som en sikkerhetsventil) på tanken. Utslippet ble raskt stanset, men mindre mengder biosubstrat rant via en overvannskum ned i elven Vorma. I november 2014 ble det oppdaget at det sivet ut misfarget vann fra og under anleggets rørnett, og analyser viste at vannet hadde forhøyede verdier av tungmetaller. RBA har et lukket system for sigevann som hovedsakelig håndterer overflatevann ved regn, og sigevannet er derfor normalt rent. Det ble tidlig slått fast at vannet ikke stammet fra RBAs prosesser, og rørundersøkelser avdekket et brudd på rørnettet til RBA, der forurenset grunnvann fra deponiaktivitet på Esval lekket inn. Denne lekkasjen ble umiddelbart tettet. BRANN PÅ HARALDRUDANLEGGET På forsommeren oppstod det brann ved et av slaggbåndene på Haraldrudanlegget. Brannvesenet ble varslet og alle nødetatene kom, og etter en time var brannen slukket. Ingen personer kom til skade. Gardiner mellom bunker og kjeller brant opp, og det ble en del elektriske skader grunnet brente kabler. De ansatte ved anlegget handlet raskt og håndterte situasjonen tilfredsstillende. FAMILIEDAG PÅ KLEMETSRUDANLEGGET 110 voksne og barn tok turen til familie- og vennedagen på Klemetsrud en høstdag i oktober. Barna fikk kjøre hjullaster og avfallskran i tillegg til mange andre aktiviteter, og alle fikk lære om avfall og gjenvinning før de fikk en guidet omvisning rundt i anlegget. Det var første gang EGE arrangerte familiedag, og tiltaket var svært populært blant de fremmøtte. Årsaken til innsiget i RBAs rørgate var høyt grunnvannsnivå på tomten. Grunnvannet pumpes nå over i sigevannsdammen til Esval Miljøpark, og derfra videre til deres renseanlegg. Grunnvannsnivået holdes nå så lavt på RBAs område at det ikke fører til innsig i overvannsnettet. Års- og miljørapport

8 KRETSLØPSBASERT AVFALLSHÅNDTERING FEM ULIKE FASER 1. AVFALL Alle husholdninger i Oslo skal kildesortere matrester, plastemballasje og restavfall. I tillegg kildesorteres papir, glass, metall, tekstiler og farlig avfall. Store avfallstyper som møbler, hvitevarer, bildekk og trykk impregnert treverk leveres og sorteres på gjenbruksstasjonene. Kildesortering gjør det mulig å resirkulere og gjenvinne en større andel av avfallet, for å beholde verdifulle ressurser i kretsløpet. 2. INNSAMLING Matavfall, plastavfall og restavfall hentes av renovasjonsbiler som går på biogass, og fraktes til EGEs optiske sorterings anlegg. Innsamlingen utføres av private renovasjonsfirmaer på oppdrag fra Renovasjonsetaten (REN). REN har også ansvaret for innsamlingen av glass, metallemballasje og farlig avfall. VISSTE DU AT... Det gjenvinnes årlig ca tonn ulike metaller fra asken etter forbrenning, som går til gjenbruk? 3. UTSORTERING Det kildesorterte husholdningsavfallet (plast, mat og restavfall) tas imot på våre optiske sorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. De grønne posene med matavfall og de blå posene med plast avfall skilles ut fra det øvrige restavfallet ved hjelp av optiske lesere, som leser fargen på posene. Posene sendes deretter til materialgjenvinning. 4. GJENVINNING Kildesortert matavfall blir til miljøvennlig drivstoff i form av biogass og næringsrik biogjødsel til landbruket. Plastemballasjen gjenvinnes til nye plastprodukter, mens restavfall blir til miljøvennlig fjernvarme og elektrisitet ved at avfallet brennes i forbrenningsovnene på Haraldrud og Klemetsrud. Asken etter forbrenningen inneholder jern, stål og edle metaller som sendes til metallgjenvinning. Resten av asken benyttes til overdekke på deponier. Flyveasken som tas ut gjennom røykgassrensingen, defineres som farlig avfall og kjøres til et deponi på Langøya utenfor Holmestrand. 5. ENERGI OG BIOLOGISKE PRODUKTER Vannet som varmes opp under for brenningen blir til vanndamp som overfører varme til Hafslund Varme AS sitt fjernvarmesystem. Vannet transpor teres i rør fra EGEs anlegg inn til Oslo, via Hafslunds nett. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre byg ninger, går vannet tilbake til anleg gene for ny opp varming, før det sendes ut i fjernvarme nettet igjen. Dette er en lukket krets. EGE produserer elektrisitet både med dampdrevne turbiner, og med motorer som forbrenner metangass fra det gamle deponiet på Grønmo. Elektrisiteten selges gjennom en konsernavtale med Undervisningsbygg til skoler i Oslo. EGE kan produsere opptil 160 GWt elektrisitet i året. Produksjonen tilsvarer omtrent 100 % av strømbehovet til Osloskolene. Produsert strøm tilsvarer også forbruket til ca husstander. I 2014 produserte EGE 125 GWh el.; 93 GWh ble solgt til skolene, og 32 GWh ble benyttet på eget anlegg. Biogassen fra matavfallet benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser i Oslo, og biogjødselen bidrar til et miljøvennlig norsk landbruk. 8 Års- og miljørapport 2014

9 Til EGE leverer strøm til Osloskolene. Års- og miljørapport

10 ANLEGGENE EGEs energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud, og anlegget for biologisk behandling i Nes, er i drift 24 timer i døgnet, hele året. De optiske sorteringsanleggene kjøres kun mandag til fredag, med to skift på Klemetsrud og tre skift på Haraldrud. HARALDRUDANLEGGET Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud energigjenvinner restavfallet fra Oslos mange husholdninger. Haraldrudanlegget ble bygget i 1967, og var da landets første store energigjenvinningsanlegg for avfall. Siden den gang har anlegget gjennomgått flere store rehabiliterings- og oppgraderingsprosesser. Gjenvinningskapasiteten er på tonn avfall per år, fordelt på to forbrenningslinjer. Anlegget produserte 273 GWh fjernvarme i tilstrekkelig Anlegget er bygget på et lukket deponi hvor deponigassen benyttes som energifor ca husstander. Sorteringsanlegget som per i dag er verdens største optiske sorteringsanlegg, tar ut blå og grønne poser med matavfall og plastemballasje fra resten av avfallsstrømmen. Posene sendes til gjenvinning. Restavfallet brennes og blir til miljøvennlig fjernvarme. Sorteringsanlegget har vært i drift siden 2009, og har kapasitet til å håndtere tonn avfall per år. Dette tilsvarer avfallet fra rundt husstander i Oslo. Haraldrudanlegget mottok tonn avfall i KLEMETSRUDANLEGGET Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er hovedanlegget for energi gjenvinning i Oslo, og ble satt i drift i Klemetsrudanlegget gjenvinner avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet. Her produseres energi i form av både fjernvarme og elektrisitet. Gjenvinningskapasiteten på anlegget er tonn avfall per år. Anlegget har tre forbrenningslinjer, og disse produserte 630 GWh fjernvarme i 2014 tilstrekkelig til å forsyne omtrent hus stander i Oslo. Anlegget har også kapasitet til å produsere 160 GWh strøm, tilsvarende forbruket til hus stander. I 2014 ble det produsert 125 GWh strøm; 93 GWh ble solgt til skolene, og 32 GWh ble benyttet på eget anlegg. Klemetsrud anleggets sorteringsanlegg for plast- og matavfall ble satt i drift i 2012, og har kapasitet til å håndtere tonn avfall i året, tilsvarende avfallet fra rundt husstander. Klemetsrudanlegget mottok tonn avfall i 2014, inkludert tonn sykehusavfall som gikk til direkteforbrenning. Samlet sett hadde anleggene en energigjenvinningsgrad på 90 % i Anleggene har hatt en total økning på 9 % fra Dette utgjør til sammen 94 % av maks. kapasitet, noe som vurderes som bra. EGE har planer om å øke kapasiteten opp mot tonn frem mot ROMERIKE BIOGASSANLEGG I NES Anlegget for biologisk behandling i Nes på Romerike ble ferdigstilt i desember 2012, og er i dag Europas mest moderne biogassanlegg. kilde til anlegget. Anlegget for biologisk behandling behandler kildesortert matavfall fra Oslos innbyggere, næringsvirksomhet og andre kommuner. Energien i matavfallet utnyttes til produksjon av utslippsnøytral biogass til Oslos busser, og miljøvennlig biogjødsel til landbruket. Anlegget har kapasitet til å behandle tonn matavfall i året. Det gir biogass til 135 busser, og kan forsyne 100 mellomstore gårder med biogjødsel. Anlegget tar imot både fast og flytende matavfall, og behandler også emballert avfall. 10 Års- og miljørapport 2014

11 EGES BIDRAG TIL DET GRØNNE SKIFTET Den kraftige globale befolkningsveksten fører til at det genereres stadig mer avfall. Dette gjør at miljøutfordringene knyttet til avfallshåndtering øker. Den beste miljø- og klimamessige håndteringen av avfallet oppnås ved å følge prinsippene som ligger til grunn for den såkalte avfallspyramiden. Det betyr først og fremst å minimere avfallsmengdene, deretter å sørge for mest mulig gjenbruk, for så å materialgjenvinne avfallstyper som matavfall, plast, og papir. Restavfallet som blir igjen etter at alt som kan materialgjenvinnes er sortert ut, brennes og gjenvinnes til energi i form av fjernvarme og strøm. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning, før resten benyttes til overdekke på deponier. Det gjøres også forsøk med å benytte asken som bindemiddel i asfalt for å erstatte annet materiale i asfalten. EGE bidrar til å realisere Oslo kommunes ambisiøse klima- og miljømål byens CO 2 -utslipp skal halveres innen Ved å øke andelen grønn fjernvarme til oppvarming av boliger og kontorbygg, kan bruken av oljefyrt oppvarming reduseres tilsvarende. Mange av kommunens virksomheter har faset ut oljefyring i egne bygg og gått over til fjernvarme. Det samme gjelder for mange private virksomheter og borettslag i Oslo. Oslo kommune har vedtatt at fjernvarmeproduksjonen skal være fossilfri innen Dette har allerede gitt positive miljøresultater ved at mengden fossilt brennstoff er betydelig redusert, noe som igjen har ført til betydelig reduksjon i kvotepliktige utslipp av CO 2 -ekvivalenter. Mellom toppåret 2010 og 2013 har det vært en reduksjon på 89 prosent i utslippene knyttet til fjernvarmeproduksjon. Samtidig er biogass et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativer som finnes i dag, og biogassproduksjonen vil bidra til en kraftig reduksjon i NOxog CO 2 -utslippene fra trafikken i Oslo. Oslo kommune har vedtatt at alle kommunale transportkjøretøy skal over på nullutslippsteknologi innen utgangen av Av kommunens tjenestebiler, var over 300 nullutslippskjøretøy registrert i slutten av EGE har sju biler som går på fornybart drivstoff. EGE tar imot og behandler deponigassen fra Grønmo. Dette er et betydelig miljøtiltak for å redusere Grønmos utslipp av metangass. Gassen utnyttes til strømproduksjon på KA via gassmotorer, og det produseres fjernvarme av eksosvarmen fra motorene. EGEs produksjon av energi, utsortering av plast og produksjon av biogass og biogjødsel bidrar til reduksjon av klimautslippene med tonn CO 2 i året. I tillegg reduseres lokal luftforurensning fra oppvarming med produksjon av fjernvarme og strøm. Det foreligger et potensiale til å fjerne ytterligere ca tonn CO 2 /år ved å installere et anlegg for karbonfangst på Klemetsrudanlegget, med både bruk og fremtidig lagring (CCR-SCCS). Her ligger mye til rette for at Oslo kan lede vei internasjonalt ved å etablere CO 2 - negativ energigjenvinning av restavfall, og derved levere CO 2 -negativ strøm og fjernvarme. Et slikt demonstrasjonsanlegg vil også være i tråd med signaler fra regjeringen, og bidra til å gjennomføre det grønne skiftet som beskrevet i Oslos nye klima- og energistrategi. Realisering av dette og andre viktige miljøprosjekter avhenger både av statlig støtte, og at det etableres avtaler mellom EGE (etat) og et ev. Klemetsrudanlegget AS. Års- og miljørapport

12 UTSLIPP TIL LUFT HARALDRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2014 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0, Totalt Organisk Karbon 10 0, HCl (Hydrogenklorid) 10 0, HF (HydrogenFluorid) 1 0, CO (Karbonmonoksid) 50 8, SO2 (Svoveldioksid) 50 0, NOx (Nitrogenoksider) , Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0, ,058 HG (Kvikksølv) 0,05 0, ,209 Tungmetaller 0,5 0, ,69 Dioksiner 0,1 0,0068 0,00368 CO 2 (fossilt) tonn CO 2 (fornybar) tonn TOTAL DRIFTSTID: 334 DØGN Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm 3 og gram (totalt) KLEMETSRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2014 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0, Totalt Organisk Karbon 10 1, HCl (Hydrogenklorid) 10 0, HF (HydrogenFluorid) 1 0, CO (Karbonmonoksid) 50 9, SO2 (Svoveldioksid) 50 4, NOx (Nitrogenoksider) , Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0, ,28 HG (Kvikksølv) 0,05 0,0011 1,6 Tungmetaller 0,5 0, ,7 Dioksiner 0,1 0,0415 0,063 CO 2 (fossilt) tonn CO 2 (fornybar) tonn TOTAL DRIFTSTID: 365 DØGN Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm 3 og gram (totalt) EGE registrerte ett brudd på utslippstillatelsen for årsmiddelverdier i På Haraldrudanlegget var det utslipp av TOC (uforbrente organiske forbindelser), som varte i under ett døgn. Utslippet skyldtes antakelig en kalibreringsfeil på et måleinstrument. 12 Års- og miljørapport 2014

13 UTSLIPP TIL VANN HARALDRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2014 Komponent Grenseverdi Enhet Gjennomsnitt Enhet Totalt utslipp SS 10,00 mg/l 3,6 kg 145,0 Hg 0,00 mg/l 0,0001 gram 3 Cd 0,01 mg/l 0,0002 gram 10 Tl 0,01 mg/l 0,0006 gram 23 As 0,05 mg/l 0,0066 kg 0,3 Pb 0,05 mg/l 0,0020 kg 0,1 Cr 0,05 mg/l 0,0039 kg 0,2 Cu 0,20 mg/l 0,0105 kg 0,4 Ni 0,10 mg/l 0,0147 kg 0,6 Zn 0,30 mg/l 0,0171 kg 0,7 Dioksiner * 0,03 ng/l 0,0035 gram 0,1 NH4 60,00 mg/l 118 tonn 4,7 Cl ,00 mg/l tonn 772 SO ,00 mg/l tonn 58 KLEMETSRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2014 Komponent Grenseverdi Enhet Gjennomsnitt Enhet Totalt utslipp SS 10 mg/l 4,4 kg 79 Hg 0,002 mg/l 0,00003 gram 0,5 Cd 0,005 mg/l 0,00002 gram 0,4 Tl 0,01 mg/l 0,0002 gram 3,7 As 0,05 mg/l 0,0014 gram 25 Pb 0,05 mg/l 0,0005 gram 9 Cr 0,05 mg/l 0,001 kg 0,0 Cu 0,2 mg/l 0,003 kg 0,1 Ni 0,1 mg/l 0,007 kg 0,1 Zn 0,3 mg/l 0,01 kg 0,2 Dioksiner * 0,03 ng/l 0,00451 gram 0,1 NH4 60 mg/l 150 tonn 2 Cl mg/l tonn 100 SO mg/l tonn 21 EGE har en egen påslippsavtale med VAV, som regulerer kvaliteten på vannet som slippes ut på kommunalt nett. VAV skjerpet kravene i 2014, og det innebærer at EGE har overskridelser på ammonium. EGE har satt i gang tiltak for å rette på dette, og på Klemetsrud vil problemet løses gjennom den planlagte rehabiliteringen av røykgassrensingen på de gamle ovnslinjene sommeren På Haraldrud må det iverksettes et større arbeid med utredninger og tiltak for å løse denne utfordringen. Som en del av etterarbeidet etter ammoniakkutslippet i 2012 planlegger EGE en omlegging av kum/overvannsystemet på Klemetsrud, for å sikre ytterligere mot utslipp til ytre miljø. Års- og miljørapport

14 RØYKGASSRENSING Røykgassen fra forbrenningen på Harald rud og Klemetsrud går igjennom en omfattende renseprosess i flere trinn, for å sikre en trygg separering av alle forurensinger og lavest mulige utslipp. EGE har totalt fem ovnslinjer for energigjenvinning av brennbart avfall. Lufttilførsel og temperatur begrenser mengde og type gasser som oppstår fra forbrenningen. For å oppnå god utbrenning av røykgassene må temperaturen i røykgassen være over 850 C i minst to sekunder. Det første trinnet i rense prosessen fjerner støv og tung metaller i røykgassen gjennom et posefilter på de fire gamle ovnslinjene, og et elektrisk filter på den nye ovnslinjen på Klemetsrudanlegget. Deretter vaskes røykgassen i en firestegs våtvasker der dioksiner, furaner og tungmetaller som f.eks. kvikksølv, absorberes og fjernes via vaskevannet. Vannet fra røykgass rensingen renses i en rekke stadier i et eget vannrenseanlegg, før vannet til slutt slippes ut gjennom det kommunale nettet. På den nye kjelen (KEA3) er det installert en katalysator som siste trinn for rensing av røykgassen, for å redusere NOx-mengden. Ammoniakk tilsettes i katalysatoren. Katalysatoren gjør at reaksjonen før NOx-reduksjonen kan foregå ved en lavere temperatur enn det som ellers er nødvendig. På de fire gamle ovnslinjene tilsettes Urea (Carbamin) for reduksjon av NOx direkte i forbrenningskammeret, der temperaturen er høy. Etter rensing ledes røyken ut via en 80 meter høy pipe. Da består røyken av 99,78 prosent ren vanndamp. I pipen er det installert målere som til enhver tid måler utslippene. Partiklene som tas ut i første steg av renseprosessen kalles flyveaske, og deponeres på et eget deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. I 2014 leverte etaten tonn flyveaske fra Haraldrudanlegget og tonn fra Klemetsrudanlegget. Hit sendes også slammet fra vannrensingen av røykgassen; 150 tonn fra Haraldrudanlegget og tonn fra Klemetsrudanlegget. EGE er pålagt løpende måleprogram og rapportering i henhold til anleggenes utslippstillatelser, som er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA). I den årlige rapporteringen til FMOA ble det i 2014 rapportert ett døgnutslipp på TOC (uforbrente organiske forbindelser) fra Haraldrudanlegget. Dette skyldtes kalibreringsfeil på måleinstrumentene. I tillegg til mindre prosessmessige tiltak, tettere kontaktsoppfølging og økt mottakskontroll, er utslippene blitt betydelig redusert. 14 Års- og miljørapport 2014

15 OPTISK SORTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL Sorteringen av grønne poser med matavfall og blå poser med plast foregår gjennom en helautomatisk optisk sorteringsprosess. Kildesortert husholdningsavfall fra Oslos borgere fordeles mellom de to optiske sorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. På anleggene fordeles posene utover på bånd, der optiske lesere gjen kjenner fargen på posene med ca. 98 % nøyaktighet. Mekaniske armer slår de grønne og blå posene ut fra resten av avfallsstrømmen. Posene blir deretter ført til egne containere for henholdsvis matavfall og plastemballasje. Matavfallet i de grønne posene blir gjenvunnet i EGEs biogassanlegg på Romerike. Anlegget produserer utslippsnøytral biogass til Oslos busser og renovasjonsbiler, og miljøvennlig biogjødsel til landbruket. Et av biogjødselproduktene er også godkjent som driftsmiddel i økologisk landbruk. Plasten i de blå posene materialgjenvinnes i Tyskland via Grønt Punkt Norge, som stiller strenge krav til plastens renhet. For å imøtekomme disse kravene er det installert luftblåsere som fjerner tunge blå poser som inneholder annet enn plast, på alle utsorterings linjene. Dette har gitt en betydelig renere plastfraksjon, men samtidig reduserte mengder plast til materialgjenvinning. EGE og REN samarbeider for å se på muligheter for å gjenvinne plasten fra de grønne posene som benyttes for matavfallet i Oslo, og det foreligger analyser fra høsten 2014 som gir gode forhåpninger til at dette skal bli mulig i Restavfallet leveres til energigjenvinning ved forbrenning, hvor avfallet blir til miljøvennlig elektrisitet til Osloskolene og til varme i Oslos fjern varmenett. FULL DRIFT Anleggene for optisk sortering av matavfall og plast har hatt full drift i 2014, og sorteringsanleggene har fungert godt. I 2014 ble det sortert ut tonn matavfall og tonn plastemballasje, ut fra en samlet tonnasjemengde på tonn. VISSTE DU AT... En grønn pose med matavfall kan frakte en buss hele 250 meter? Tørr og ren plast kan gjenvinnes opp til 10 ganger? Én kilo gjenvunnet plast sparer miljøet for hele to kilo olje? KAPASITET Anlegget på Haraldrud (linje A og B) har en kapasitet på tonn/år Anlegget på Klemetsrud (linje C) har en kapasitet på tonn/år Sorteringskapasitet pr time ved normal drift er 30 tonn, ved maksimal drift 45 tonn Sorteringsgrad (antall grønne/blå poser utsortert i forhold til antall innkomne grønne/blå poser) 95 % AVFALLSANALYSEN 2014 Renovasjonsetaten gjennomfører hvert år en avfallsanalyse, hvor kildesorteringsgraden for matavfall og plastemballasje undersøkes. Matavfall: Det ble kastet totalt 85,5 kg matavfall per innbygger i 2014, mot 89,9 kg i Av dette er 33,9 kg sortert ut i grønne poser, mot 33,7 kg per innbygger i Andelen matavfall sortert ut i grønne poser har dermed gått opp fra 37,5 % i 2013 til 39,6 % i Plastemballasje: Det kastes totalt 17,7 kg plastemballasje per innbygger i restavfallsbeholderen i 2014, mot 22,1 kg i Av dette er 3,8 kg per innbygger sortert ut i blå poser, mot 5,2 kg/innbygger i Andelen plastemballasje sortert ut i blå poser er dermed 21,3 % mot 23 % i Årsaken til dette er utblåseren som fjerner poser med annet enn plast. Års- og miljørapport

16 ROMERIKE BIOGASSANLEGG - BIOGASS OG BIOGJØDSEL Ved Romerike biogassanlegg (RBA) produseres det biogass og biogjødsel fra Oslo borgernes kildesorterte matavfall, samt sortert matavfall fra andre kommuner og næringsliv. TEKNOLOGI I VERDENSKLASSE Verdens beste tilgjengelige teknologi er benyttet i det nye anlegget for biologisk behandling, som har kostet 550 millioner kroner å ferdigstille. Anlegget baserer seg blant annet på leverandøren Cambi AS` unike steriliseringsteknologi for behandling av matavfall, kjent som termisk hydrolyse, som gir høyere utbytte på kortere tid. Metoden går ut på at avfallet males opp, forvarmes og steriliseres før det mates inn i bioreaktorene. Anlegget for biologisk behandling kan behandle tonn matavfall årlig, og produsere nok biogass til å drifte 135 busser i året. Det vil også bli produsert opp til tonn næringsrik biogjødsel til norsk landbruk noe som tilsvarer gjødsling av rundt 100 mellomstore bondegårder. Selve bygget er på kvadratmeter, med to store bioreaktorer som har en størrelse på m 3 hver. Anlegget er helautomatisert, og i drift 24 timer i døgnet, året rundt. BIOGASS Produksjonen av komprimert biogass (CBG) og biogjødsel er i gang. Det er også produsert mindre mengder flytende biogass (LBG) i Produksjon av LBG er avhengig av høyere biogassproduksjon enn anlegget hittil har levert. Tiltak for å kunne produsere LBG med mindre mengder produsert biogass, er også iverksatt. Biogassen selges til AGA, som sørger for distribusjon av det fornybare drivstoffet. Ruter bruker biogass fra RBA og gass fra Bekkelaget rense anlegg på deler av bussparken. Bruk av biogass gir svært lave lokale utslipp, og reduserer luftforurensningen fra bussene. BIOGJØDSEL I løpet av 2014 er det levert både flytende biogjødsel og biokonsentrat til bøndene i nærområdet, mens fast biorest er levert til jordproduksjon. EGE har en kontrakt med Felleskjøpet Agri SA, som markedsfører og selger biogjødselproduktene fra RBA. Dette samarbeidet fungerer meget bra, og interessen for biogjødsel er økende. For å etablere kunnskap om produktene er det gjennomført flere dyrkningsforsøk i samarbeid med Romerike Landbruksrådgivning og Bioforsk. I samarbeid med Norges Vel har det også vært gjennomført et prøveprosjekt med mottak av biogjødsel til økologisk jordbruk. Bogstad Gård, som driver økologisk jordbruk, har mottatt biogjødsel med gode resultater. Det er i tillegg avholdt flere markdager og tilstelninger hvor resultatene fra biogjødsel er presentert for potensielle kunder. EGE har i løpet av 2014 overlatt til Vann- og avløpsetaten (VAV) å markedsføre og selge biogassen fra slambehandlingsanlegget på Bekkelaget. OVERSKUDDSGASS TIL HYDROGENOPPGRADERING EGE leverte i 2014 biogass til HyNor Lillestrøm. Biogassen skal i første omgang brukes i HyNors-pilotprosjekt ved Institutt for energiteknikk som er en viktig brikke i Hydrogenstrategien for VISSTE DU AT... At alt matavfall steriliseres ved 135 i en halv time ved 4 bar trykk? At hver bioreaktor inneholder m 3 substrat? At all produsert gjødsel i 2014 ble avsatt til bøndene på Nes? 16 Års- og miljørapport 2014

17 Oslo og Akershus. Strategien inngår i et større arbeid der det overordnede målet er å fase ut fossile drivstoff og gjøre hydrogen tilgjengelig for biler og busser. Målet i 2025 er at bensinstasjoner skal kunne tilby hydrogen til biler og 100 busser. Over tid er det planlagt at kun overskuddsgassen fra Romerike biogassanlegg leveres til hydrogenoppgradering. Det betyr at biogassleveransene til Ruter ikke vil påvirkes av hydrogensatsingen, men at vi får utnyttet ressursene ytterligere. OPPSTARTSÅRET har vært et oppstartsår, og anlegget er kjørt opp med kun én reaktortank (halv tankkapasitet). Anlegget er ennå ikke overtatt fra leverandør p.t., da det har vært større tekniske utfordringer enn forventet. Anleggets kapasitet er beregnet for Oslo kommunes langsiktige behov for behandling av eget matavfall på tonn, og et nødvendig innslag av næringsavfall på tonn, for å sikre god teknisk drift. I 2014 tok anlegget kun i mot ca tonn matavfall fra Oslo, samt noe næringsavfall. Grunnet tekniske utfordringer var det uproblematisk, men på sikt er de lave mengdene matavfall fra Oslo svært utfordrende med tanke på både økonomi, mengde biogass levert til bussdrift og mengde biogjødsel levert til landbruket. Det er derfor viktig å få klarlagt handlingsrommet for å kunne utnytte anleggets restkapasitet, i påvente av at Oslo kommune selv får behov for kapasiteten (bedre sorteringsadferd og befolkningsvekst). Etter at investeringsbeslutningen ble tatt i 2010 har det kommet vesentlige endringer i offentlige rammebetingelser med innføring av skatt og ny avfallsforskrift. Kommuneadvokaten utreder nå Oslo kommunes handlingsrom i forhold til organisering og utnyttelse av restkapasitet i markedet, og bistår også EGE i forhold til kontraktsoppfølging mot anleggets leverandør. Års- og miljørapport

18 AVFALLSMARKEDET Som Norges største aktør innenfor trygg og miljøvennlig energigjenvinning av avfall, spiller EGE en viktig rolle i markedet. På oppdrag fra Oslo kommune tar EGE imot og behandler kildesortert avfall fra hovedstadens mange tusen husholdninger. I tillegg gjenvinnes husholdningsavfall fra nærliggende kommuner, samt avfall fra næringsaktører. Dagens avfallsmarked består av mange forskjellige aktører, og EGEs kunder inkluderer avfallsentreprenører i og utenfor Norge. EUROPEISK AVFALLSMARKED Utfordringen for EGE har vært utviklingen i avfallsmarkedet. I utgangspunktet er det god balanse mellom mengde avfall generert og den forbrennings kapasiteten som eksisterer i Norge. Imidlertid er sortert restavfall blitt et stadig viktigere brensel for produksjon av fornybar energi. Forbrenningskapasiteten i bl.a. Sverige er derfor bygget opp etter energibehov, og ikke etter tilgang på nasjonalt avfall. Dette har ført til en permanent situasjon med større kapasitet i anleggene enn tilgangen på avfall i det svensk/ norske markedet til sammen. Resultatet er sterk konkurranse om avfallsressursene, med lave priser og knappe marginer. Samtidig er transport billig, og gir relativt lave miljøutslipp. En antatt mengde på ca tonn/år norsk avfall transporteres derfor forbi EGE og andre norske anlegg, så langt som mil inn i Sverige. I EU deponeres det samtidig opp mot 150 millioner tonn avfall i året, som miljømessig burde ha vært sortert for materialgjenvinning før restavfallet ble energigjenvunnet. EGE har inngått avtaler med England om energigjenvinning av sortert restavfall som ellers ville blitt deponert. I 2014 tok EGE imot ca tonn RDF-avfall (refused derived fuel) fra England. Avfallet brukes som vinterbrensel på EGEs anlegg på Klemetsrud, for å øke leveransen av miljøvennlig varme til fjernvarmesystemet i de kalde vintermånedene. Med plassering sentralt i Øst-Norge, gode transportsystemer mot EU, sikker energiavsetning til landets største fjernvarmesystem og god anleggskapasitet er EGE en aktør som er godt posisjonert i markedet. EGE har vist god gjennomføringsevne for inngåtte kontrakter, noe som gir tillit hos våre kunder. Energigjenvinningsanleggene har en behandlingskapasitet på ca tonn næringsavfall pr. år. Restkapasiteten på ca tonn er forbeholdt husholdningsavfallet i Oslo. POSITIVE MILJØEFFEKTER Energigjenvinning av næringsavfall er et viktig bidrag for å redusere både klimautslipp og lokale utslipp, gjennom å sikre varmeleveranser til fjernvarmenettet i Oslo og erstatte fossilt brensel til oppvarming. Det innebærer at produk sjonen skjer på en miljømessig god måte, med effektiv rensing av røykgassen og lave utslipp til luft og vann. VISSTE DU AT... EGE produserte totalt GWh energi (fjernvarme og strøm) i 2014? Dette tilsvarer en økning på 6,5 % fra Målet er å levere ca. 1,5 TWh. EGEs fjernvarmeproduksjon utgjør rundt 50 % av energibehovet i Oslos fjernvarmesystem? Etaten er hovedleverandør til Hafslunds fjernvarmenett i Oslo. Takket være bruk av fjernvarme er Oslo utpekt til en av de mest miljøvennlige byene i Norge? Fjernvarmevirksomheten i Oslo fører til en årlig reduksjon i oljeforbruket på hele 50 millioner liter? 18 Års- og miljørapport 2014

19 FORRETNINGSUTVIKLING OG BRANSJEKONTAKT EGE har bidratt til å øke fokuset på betydningen av material- og energigjenvinning for å redusere klima- og miljøutslipp fra avfallsbehandling, og bidrar med arbeid både mot EU, svenske og norske aktører om utviklingen av internasjonale rammebetingelser. EGE deltar også aktivt i prosjektene «Helhetlige rammebetingelser» og «Rammevilkår 2014», i regi av Avfall Norge. Prosjektene jobber for å fremme materialgjenvinning og utvikle like ramme vilkår mellom internasjonale aktører for handel med sortert husholdningsavfall. I sammenheng med dette arbeidet har EGE deltatt på et eierseminar om ramme betingelser for energigjenvinning, samt et stortingsseminar om samme tema. EGEs direktør har også deltatt på høringer både i Næringskomiteen og i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, på vegne av prosjektet Rammevilkår EGE er aktive deltakere i Avfall Norge og Avfall Sverige, og har erfaringsutvekslinger og faglig samarbeid med andre virksomheter innen avfallsbransjen. EGE deltar også i C40-samarbeidets fjernvarmegruppe. I samarbeid med flere andre kommunale aktører bidrar EGE med teknisk kompetanse inn i prosjektet «Futurebuilt», og arbeidet med utformingen av den nye Furuset-bydelen. EGE var representert på Enovakonferansen, Fjernvarmedagene, Avfallskonferansen og Grønt punkt-dagen i FORSKNING OG UTVIKLING Etaten har i 2014 videreutviklet sitt nettverk innen bransjene energigjenvinning og biologisk behandling av matavfall, både nasjonalt og internasjonalt. EGE har videreført sine FoU- og utviklingsprosjekter i samarbeid med blant annet Hvam videregående skole, Bondelaget, Sintef Energi, Bioforsk, NMBU og IFE. Etaten deltar også i ulike prosjekter i regi av Cenbio og andre større forskningsprogram, som for eksempel Horizon EGE bidrar til økt fokus på betydningen av material- og energigjenvinning med reduksjon av klima- og miljøutslipp fra avfallsbehandling, både i Norge og internasjonalt, og har vært pådrivere for å etablere internasjonal handel med sortert restavfall som ellers ville havnet på deponi. I 2014 inngikk EGE avtaler med avfallsbesittere fra UK om salg av energigjenvinningstjenester vinteren 2013/14 (import av sortert husholdnings avfall). Ny avtale er laget for 2014/15. EGE har vært en av pådriverne på dette området, og nye aktører i Sverige, Nederland og Tyskland har etter hvert gjennomført de samme tiltakene. Dette har bidratt til å skape bedre balanse i avfallsmarkedet. Etaten har de siste årene hatt en samarbeidsavtale med Bellona, og deltar på relevante seminarer og har jevnlige møter. Hensikten er å følge utviklingen i bransjen, og gjennom et slikt samarbeid bidra til en miljømessig god utvikling innen avfall og gjenvinning. EGE har hatt god nytte av å ha tett kontakt med Bellonas miljøkompetanse og deres ståsted i viktige, felles saker. Års- og miljørapport

20 KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSANSVAR Samspillet med omgivelsene er avgjørende for at EGE skal ivareta og utvikle sitt samfunnsansvar. I tillegg til godt samarbeid med viktige aktører i bransjen, er tydelig og åpen kommunikasjon en viktig faktor. Klemetsrudanlegget, som er vårt største anlegg, ligger i Bydel Søndre Nordstrand. Bydelen har nesten inn byggere. Haraldrudanlegget ligger i et industriområde side om side med en rekke større virksomheter, mens Romerike biogassanleggs plassering i Esval Miljøpark har landbruket, andre miljøvirksomheter og naboer rundt seg. NABODIALOG EGE har dialog med naboene til alle anlegg, men i noe varierende omfang. På RBA er kontakten ad hoc-basert, og i 2014 var det dialog med enkelte av naboene i forbindelse med innsig av forurenset vann til RBAs rørnett. Det har også vært dialog rundt en kultursti som ønskes etablert i området. Det har vært jevnlig dialog med naboene til Klemetsrudanlegget, først og fremst i forbindelse med klager på lukt eller støy. Det har vært langt færre klager i 2014 enn i 2013, noe som antakelig først og fremst skyldes at Renovasjonsetaten (REN) ikke har hatt de samme utfordringene med komposteringsanlegget på Grønmo som året før. Høsten 2014 hadde Hafslund et sot utslipp fra sine piper på Klemetsrud, noe som genererte en strøm av henvendelser til EGE. Hafslund tok fullt ansvar for hendelsen, og EGE bidro med informasjon til naboene. Arbeidet med å redusere lukt- og støyplager for naboene rundt Klemetsrudanlegget har hatt stor prioritet både fra drift og administrasjon også i 2014, og med bakgrunn i spredningsanalyser og luktmålinger har en rekke tiltak blitt iverksatt. EGEs anlegg på Haraldrud ligger i et industriområde, og har derfor færre naboer å forholde seg til. EGE har dialog med noen få av naboene mht. lukt og forsøpling, og har i 2014 gjennomført de samme luktanalysene som på Klemetsrud. Arbeidet med tiltak videreføres i 2015, og EGE følger opp naboene med informasjon om arbeidet. Etaten har også lagt ned stor innsats i å holde det ryddig i området rundt anlegget. FELLES SAMFUNNSANSVAR EGE startet i 2014 et samarbeid med flere andre avfallsaktører i Haraldrudområdet om å holde veier og grøftekanter i nærområdet rene og ryddige. Aktørene har inngått en avtale med Kirkens Bymisjon og arbeidere fra arbeidstiltaket «Lønn som fortjent (LsF)», som rydder området rundt anleggene på Haraldrud hver uke. LsF er et arbeidstiltak som siden 2004 har tilbudt arbeid for mennesker med rusrelaterte problemer. Avtalen fungerer meget godt både samarbeidspartnere i prosjektet, 20 Års- og miljørapport 2014

21 Til Alltid spennende å se på flammene inne i ovnen. Kirkens Bymisjon og naboene i området er meget fornøyde med resultatet av samarbeidet, og dette vil bli videreført i Våren 2014 deltok EGE på den nasjonale strandryddedagen mot marin forsøp ling, og tok ansvar for å rydde Ingierstrand og Sandbukta ved Bunnefjorden. Dette skal også gjøres våren EGE samarbeider også med Miljø forum Ljanselva etter amoniakkutslippet i Etaten ønsker et langvarig sam arbeid for å bidra til å sikre økologisk mangfold og fiskeliv i lokale vassdrag, og har i 2014 støttet Miljøforum Ljans elva med midler til å finansiere en fisketrapp i Ljanselva. Etaten har også vært sponsor for «Energy Camp» en internasjonal leir for ungdommer som er interessert i klima og energiutvikling. OMVISNINGER EGE prioriterer forespørsler fra lokale og internasjonale medier, fra samarbeidspartnere, interessenter i avfallsmarkedet, lokallag og lokale skoler som ber om å få komme på omvisning på våre anlegg. ningene er åpne for alle, og det er mulig å melde seg på via etatenes nettsider og via Facebook. I 2014 deltok rundt 150 personer på disse åpne omvisningene. I tillegg har nær 7000 skolebarn besøkt Haraldrudanlegget, der EGE samarbeider med REN om å gi skoleelever på 4. trinn opplæring i kildesortering og gjenvinning. For EGE handler samfunnsansvaret mye om å kommunisere virksomheten i et miljøperspektiv. I MEDIA Alle EGEs anlegg har hatt stor besøksvirksomhet i 2014, og til sammen har personer fra inn- og utland fått presentert EGEs virksomhetsområder og fått omvisning på anleggene. I samarbeid med REN gjennomfører EGE også åpne omvisninger annenhver måned på Haraldrud og Klemetsrud, og en gang i året på RBA. Disse omvis- Det har vært periodevis stor medieinteresse i 2014, hovedsakelig i lokalpressen, men EGE har også hatt innslag i riksdekkende og internasjonale medier. EGE er i sitt kommunikasjonsarbeid opptatt av å fremme klima- og miljøgevinstene Oslo oppnår gjennom krets løpsbasert avfallshåndtering, samtidig som det jobbes målrettet med kommu nikasjonstiltak i forbindelse med vår kjernevirksomhet. Års- og miljørapport

22 PERSONALPOLITIKK EGE skal være en arbeidsplass med et trivelig og sikkert arbeidsmiljø, der de ansatte respekterer hverandre uansett kjønn og bakgrunn. OPPLÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING I EGE legger vi sterk vekt på kompetanse og stadig videreutvikling av våre ansattes kunnskaper og evner. EGE har i 2014 brukt til sammen 3,4 mill. på opplæring og kurs. Dette utgjør 2 % av lønnsmidlene. Kursene omfatter leder opplæring, fagopplæring, vedlikehold av kjelsertifikater, kvalitet/hmsopplæring og faglige kurs/konferanser. EGE følger den digitale utviklingen og har begynt å produsere egne e-læringskurs. Digitalisering av læringsaktiviteter har en rekke fordeler som er vanskelige å oppnå ved andre læringsmetoder, heriblant deltakerantall og fleksibilitet. For eksempel vil det ikke være problematisk for skiftgående personell å ta et kurs på natten. Det betyr reduserte kursutgifter og raskere gjennomføring. En ytterligere fordel er at kursaktivitet lagres på den enkeltes brukerprofil, slik at man kan henvise til gjennomførte kurs for hvilke arbeider man kan og har lov til å gjøre. MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 82 % av etatens ansatte svarte på den årlige medarbeiderundersøkelsen i Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet endte på 4,3 på en skala fra 1 6. Medarbeiderundersøkelsen danner grunnlaget for tiltaksplaner som utarbeides i hver enkelt avdeling. Tiltaksplanene følges opp gjennom året med rapportering til Arbeidsmiljøutvalget i EGE. INTEGRERING OG LIKESTILLING Integrering og likestilling er et prioritert område i EGEs personalpolitikk. EGE har en handlingsplan som rulleres hvert år. Her settes det blant annet fokus på økt rekruttering av ansatte med minori tets bakgrunn, og kunnskapsbygging blant de ansatte om viktigheten av god integrering og likestilling. Etaten hadde i 2014 ingen ledere med minoritetsbakgrunn, men totalt er det ansatt 18 personer med minoritetsbakgrunn. EGE har en utfordring når det gjelder å rekruttere flere kvinner til produksjonsrelaterte stillinger. Det gjelder mekanikere, elektrikere/automatikere og prosessoperatører/fagarbeidere i kjemi prosess. Ett av tiltakene som er tatt i bruk for å rekruttere flere kvinner, er å rekruttere kvinnelige lærlinger, samt tilby praksisplasser i «Prosjekt til fordypning» der studenter deltar i oppgaveløsning sammen med EGE-ansatte 4-6 uker i skoleåret. LÆRLINGER EGE er godkjent som lærebedrift i automatiseringsfaget og industrimekanikerfaget, og hadde fra før av godkjenning i kjemiprosessfaget. EGE er medlem av Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet (OKIO). I 2014 ble det rekruttert fire nye lærlinger: to i kjemiprosessfaget, én i automatiseringsfaget og én i industri mekanikerfaget. Det samme ble rekruttert i 2013, dvs. at EGE har totalt åtte lærlinger. Markedsføring av EGE er en viktig del av arbeidet med å rekruttere lærlinger. Det skjer ved at skoler besøkes, skole klasser kommer på besøk og elever blir utplassert på anleggene for å bli kjent med de forskjellige fagområdene. Elevene har mange fag å velge mellom. Derfor er særlig praksis i Prosjekt til fordypning (PTF) viktig for at eleven velger det aktuelle faget, og i tillegg velger å søke lærlingplass i EGE. PTF er viktig for rekrutteringen av lærlinger. Dessuten har lærlinger og lærling-ansvarlige deltatt på yrkes- og utdanningsmesser for å få elevene til å velge de aktuelle linjene. Det er startet et arbeid med å inngå partnerskapsavtaler med tre skoler: Sørumsand, Etterstad og Kuben vgs. Partnerskapet vil omfatte besøk fra EGE på skolen, skolebesøk på EGE, og utplassering i PTF. Dessuten vil fagarbeidere fra EGE undervise elevene i spesifikke emner, og det vil være hospitering for lærere i EGE og for fagarbeidere på skolen. EGEs lærlingkoordinator deltar i Nettverk for TIP-fagene og Nettverk for elektrofagene. SYKEFRAVÆR EGE benytter et eget dataverktøy for oppfølging av ansatte i en obligatorisk HMS-modul i HR-systemet for Oslo kommune. EGE jobber aktivt med forebygging og oppfølging av sykefravær 22 Års- og miljørapport 2014

23 Martin Kolstø Budeng, lærling i industrimekanikerfaget ved mekanisk verksted på Haraldrudanlegget. gjennom et eget nærværsprosjekt. Prosjektet fokuserer på kompetanseheving av ledere og vernepersonell. Som et ledd i det forebyggende arbeidet har etaten etablert tilbud om fysioterapi i arbeidstiden med lav egenandel. Det er også lagt til rette for trening i arbeidstiden. En time i uken arrangeres felles styrke- og kondisjonstrening med veiledning fra fysioterapeut. Sykefraværet i 2014 var på 8,09 %, en økning fra 7,05 % i Vårt måltall var 7 % for Korttidsfraværet i 2014 var på 1,43 %. EGE har en gjennomsnittsalder på ca. 48 år, og mange på skiftarbeid. Fordeling kvinner og menn; 84 % menn og 16 % kvinner. Års- og miljørapport