ÅRS- OG MILJØRAPPORT

Transkript

1 ÅRS- OG MILJØRAPPORT 2013

2 INNHOLD Om Energigjenvinningsetaten 3 Innledning ved Pål Mikkelsen 4 Året som gikk 6 Kretsløpsbasert avfallshåndtering 8 Anleggene 10 Hensynet til miljø og klima 11 Utslipp til luft 12 Utslipp til vann 13 Avansert og miljøvennlig renseteknologi 14 Blå og grånn kildesortering 15 Romerike biogassanlegg «årets lokale klimatiltak» 16 «Zero prisen 2013» 17 Energigjenvinningsetaten (EGE) hadde ved utgangen av 2013 rundt 200 ansatte, og ledes av direktør Pål Mikkelsen. Etaten ble samme år fl yttet fra Oslo kommunes byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) til byrådsavdeling for kultur og næring (KON). EGE har to energigjenvinningsanlegg; ett på Haraldrud og ett på Klemetsrud. Anleggene har en samlet mottakskapasitet på tonn avfall årlig. Anleggene gjenvinner avfall til fjernvarme (840 GWh) og strøm (160 GWh), og produserer omlag GWh energi årlig ved full kapasitet. Utsorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud håndterer opptil tonn kildesortert husholdningsavfall i året. EGEs nye biogassanlegg i Nes på Romerike har vært i drift siden desember 2012, med en årlig kapasitet på tonn matavfall. EGE en internasjonal aktør 18 Kommunikasjon og samfunnsansvar 20 Personalpolitikk 22 Virksomhetsstyring og kvalitetsledelse 24 Energigjenvinningsetatens organisasjon 26 Regnskap og nøkkeltall 27 Våre verdier: Kundeorientering Redelighet Engasjement Respekt Års og miljørapport

3 «EFFEKTIV OG LØNNSOM AVFALLSBEHANDLING MED RESPEKT FOR MILJØET» Dette er vår nye visjon, utarbeidet med bred medvirkning. Den beskriver på en god måte den retningen EGE utvikler seg mot. EGE er i endring fra en krevende fase med bygging og drift av anlegg på en miljømessig god måte, til effektiv drift med lav selvkost og langsiktig lønnsomhet. Rammevilkårene for mye av EGEs virksomhet har vært krevende i året som gikk. Det har ikke manglet på utfordringer med fallende avfalls- og energiinntekter i et dårlig fungerende avfallsmarked, og et energimarked med vedvarende lave strømpriser. Samtidig har EGE tekniske utfordringer med gamle forbrenningslinjer, som krever reinvesteringer for å driftes videre med lave utslipp, stabil drift og høy produksjon. Reinvestering i de fi re gamle forbrenningslinjene ble konsekvensutredet og kvalitetssikret i 2012, og det ble vedtatt å reinvestere i nytt røykgassrenseanlegg for de gamle forbrenningslinjene på Klemetsrud. Dette var nødvendig for å opprettholde produksjonen og unngå økte utslipp. Samtidig var det også et positivt signal til våre ansatte og kunder om vilje til å opprettholde og videreutvikle produksjonen av avfallsbasert og fornybar grunnlast til byens fjernvarmesystem. Året 2013 har også vært preget av oppkjøringen av det innovative og høyteknologiske biogassanlegget i Nes på Romerike (RBA). Mange delmål er nådd; som behandlingen av alt kildesortert matavfall fra Oslo, produksjon og leveranse av biogass til bussdrift og produksjon av fast, fl ytende og konsentrert biogjødsel. Samtidig er ferdigstillelse av anlegget vesentlig forsinket fra leverandør, noe som har gitt betydelige utfordringer gjennom året. Utsorteringsanleggene har i året som gikk fungert bra, og investeringen i luftblåsere har gitt renere plast. Renere plastfraksjoner betyr også mindre mengder utsortert plast. Det å fi nne balansen mellom maksimal mengde til materialgjenvinning og krav til renhet, vil bli en del av prosessen sammen med Renovasjonsetaten (REN) der maksimal materialgjenvinning er et felles mål. Jeg har store forventninger til året som kommer. Først og fremst er jeg opptatt av å styre EGE i tråd med verdigrunnlaget til Oslo kommune. Kjerneverdiene kundeorientering, redelighet, engasjement og resepekt skal alltid gå igjen i vårt arbeid. Samtidig er det viktig å fortsette arbeidet mot effektiv drift og driftsoptimalisering. Arbeidet med energi- og materialgjenvinning av avfall vil spille en helt avgjørende rolle i fremtidens klimapolitikk. For Oslo betyr det mye - for miljøet betyr det alt. EGEs ansatte jobber i et krevende arbeidsmiljø med høye krav til kompetanse, sikkerhetskultur, kontroll på miljøaspekter og under til dels krevende HMS-forhold. Samtidig er vi inne i krevende endringsprosesser med omorganiseringer, tydelige krav til effektivisering og forventninger om økt langsiktig lønnsomhet. Avslutningsvis vil jeg derfor berømme engasjementet, innsatsen og kompetansen til våre ansatte. Den gjør det til en glede å gå på jobb hver dag. Sammen bidrar vi hele tiden til et mer miljøvennlig Oslo og det skal vi være stolte av! Oslo, 20. mai 2014 Pål Mikkelsen Året ga nye rekorder for produsert energi fra restavfall. EGE har aldri tidligere behandlet større tonnasjer eller produsert og solgt mer varme og elektrisitet, og vi står i dag bedre rustet i kampen for miljøet enn noen gang tidligere. 4 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

4 ÅRET SOM GIKK FØRSTE LASS MED GRØNNE POSER 22. januar 2013 falt de første posene med kildesortert matavfall fra Oslos husholdninger ned i bunkeren på Romerike biogassanlegg. En stolt dag for EGE, og vi gikk en spennende dag i møte. INDUSTRIVERNØVELSER KRISEØVELSER ROS ANALYSER Med store og avanserte anlegg legger EGE stor vekt på sikkerhet og beredskap. Etaten gjennomførte industrivernog kriseøvelser flere ganger i året som gikk, og en fullskala kriseøvelse på Haraldrudanlegget i regi av Beredskapsetaten. Her ble kontrollrom forbrenning overtatt av en psykisk ustabil og tungt bevæpnet person, og krisestaben måtte evakuere til alternative lokaler. Industrivernet fikk øve på evakuering og behandling av skadde i en skarp situasjon. Risiko og sårbarhetsanalyser utføres jevnlig. NYTT LIV I GJERSRUDBEKKEN I desember 2012 skadet utslipp av amoniakkløsning livet i Gjersrudbekken grunnet feil håndtering fra ekstern kjemikalieleverandør. Utslippet fra transportøren ble oppdaget av ansatte i EGE, og medførte at ammoniakkløsning rant ut i Gjersrudbekken og videre til Ljanselva. EGE gjennomførte to miljøundersøkelser i april og august 2013, som påviste sterkt redusert fiske og bunndyrliv i Gjersrudbekken. For å gjenopprette livet i bekken deltok EGE i september 2013 på en miljøaksjon i samarbeid med Miljøprosjekt Ljanselva, der vi flyttet ørret fra øvre del av Ljanselva til Gjersrudbekken. BRANN I BUNKER Sommeren 2013 oppsto det brann i bunkeren på Haraldrudanlegget. Brannvesenet fikk raskt kontroll over brannen, og to timer etterpå ble anlegget igangsatt igjen. Ingen ble skadet i brannen, og evakueringen av anlegget gikk raskt. Brannen ble trolig forårsaket av avfall som tok fyr like før eller like etter levering. BUSSEN KJØRER PÅ DITT BANANSKALL I oktober kunne den første bussen skru om tenningen og kjøre avsted med biogass fra Romerike biogassanlegg på tanken. GRATIS OMVISNING I april inviterte REN og EGE for første gang Oslos befolkning til gratis omvisning på anleggene, med mulighet til å lære mer om kildesortering, avfallshåndtering og gjenvinning. Over 200 personer meldte seg på i løpet av året. SIEMENS CITY CLIMATE LEADERSHIP AWARDS Hvert år blir ti byer som viser lederskap og innovative tiltak for å bekjempe klimaendringer, belønnet. Kategoriene inkluderer blant annet urban transport, grønn energi og bærekraftige lokalsamfunn. I 2013 var det over 30 finalister, og Oslo var blant dem. Oslo var i tillegg kvalifisert til en såkalt «short list», som betydde at vi var enda et hakk nærmere finalen. Direktør Pål Mikkelsen representerte Oslo kommune og Oslo løsningen. Dessverre nådde vi ikke helt opp, men er likevel fornøyde med å være blant finalistene. ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK Oslos kretsløpsbaserte avfallssystem vant i november prisen for «årets lokale klimatiltak» på Zero konferansen. Prisen ble delt ut av miljøstiftelsen Zero og KS (Kommunens sentralforbund). EGE OVERFØRES FRA MOS TIL KON I byrådsmøte 19. november ble EGE i sin helhet overført fra Byrådsavdeling for miljø og samfunn (MOS) til Byrådsavdeling for kultur og næring (KON). Dette betyr at alt ansvar for EGE, både politisk og administrativt, nå ligger i KON. 6 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

5 KRETSLØPSBASERT AVFALLSHÅNDTERING FEM ULIKE FASER 1. AVFALL Alle husholdninger i Oslo skal kildesortere mat og plast. I tillegg kildesorteres papir, glass, metall og farlig avfall. Store avfallstyper som møbler, hvitevarer, bildekk og trykkimpregnert treverk leveres og sorteres på gjenbruksstasjonene. Kildesortering gjør det mulig å resirkulere og gjenvinne en større andel av avfallet, for å beholde verdifulle ressurser i krets løpet. 2. INNSAMLING Matavfall, plastavfall og restavfall hentes av renovasjonsbiler som går på biogass, og fraktes til EGEs optiske utsorteringsanlegg. Innsamlingen utføres av private renovasjonsfirmaer på oppdrag fra Renovasjonsetaten (REN). REN har også ansvaret for innsamlingen av glass, metallemballasje og farlig avfall. 3. UTSORTERING Det kildesorterte husholdningsavfallet (plast, mat og restavfall) tas imot på våre optiske utsorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. De grønne posene med matavfall og de blå posene med plastavfall skilles ut fra det øvrige restavfallet ved hjelp av optiske lesere, som leser fargen på posene. Posene sendes deretter til materialgjenvinning. 4. GJENVINNING Kildesortert matavfall blir til miljøvennlig drivstoff i form av biogass, og næringsrik biogjødsel til landbruket. Plastemballasjen gjenvinnes til nye plastprodukter, mens restavfall blir til fjernvarme og elektrisitet ved at avfallet brennes i forbrenningsovnene på Haraldrud og Klemetsrud. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning, før resten benyttes til overdekke på deponier. Flyveasken som blir igjen etter røykgassrensingen, defineres som farlig avfall og kjøres til et deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. 5. ENERGI OG BIOLOGISKE PRODUKTER Vannet som varmes opp under forbrenningsprosessen overfører varme til Hafslunds fjernvarmesystem. Vannet transporteres i rør fra EGEs anlegg inn til Oslo, via Hafslunds nett. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre bygninger, går vannet tilbake til anleggene for ny oppvarming, før det sendes ut i fjernvarmenettet igjen. EGE produserer elektrisitet både fra turbiner som drives av vanndamp, og ved forbrenning av metangass fra det gamle deponiet på Grønmo. Elektrisiteten selges gjennom en konsernavtale med Undervisningsbygg til skoler i Oslo. EGE kan produsere opptil 160 GWt elektrisitet. Produksjonen tilsvarer opptil 100 % av strømbehovet til Osloskolene. Produsert strøm tilsvarer også forbruket til husstander. I 2013 produserte EGE 133 GWh el.; 98 GWh ble solgt til skolene, og 35 GWh ble benyttet på eget anlegg. Biogassen fra matavfallet benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser i Oslo, og biogjødselen bidrar til et miljøvennlig norsk landbruk. 8 Års og miljørapport 2013 EGE leverer strøm til Osloskolene. Års og miljørapport

6 ANLEGGENE EGEs energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud, og biogassanlegget i Nes, er i drift 24 timer i døgnet, hele året. De optiske utsorteringsanleggene kjøres derimot kun mandag til fredag, med omtrent 14 timers driftstid i døgnet. HARALDRUDANLEGGET Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud energigjenvinner restavfallet fra Oslos mange husholdninger. Haraldrudanlegget ble bygget i 1967, og var da landets første store energigjenvinningsanlegg for avfall. Gjenvinningskapasiteten er på tonn avfall per år, fordelt på to forbrennings linjer. På anlegget produseres det energi i form av fjernvarme (250 GWh/år) tilstrekkel ig for ca husstander. Utsorteringsanlegget som per i dag er verdens største, skiller ut blå og grønne poser med matavfall og plastemballasje. Posene sendes til gjenvinning. Utsorteringsanlegget har vært i drift siden 2009, og har kapasitet til å håndtere tonn avfall per år. Dette tilsvarer avfallet fra rundt husstander i Oslo. HENSYNET TIL MILJØ OG KLIMA Den kraftige globale befolkningsveksten fører til at det produseres stadig mer avfall. Dette gjør at miljøutfordringene knyttet til avfallshåndtering øker. Den beste miljø og klimamessige håndteringen av avfallet oppnås ved å følge prinsippene som ligger til grunn for den såkalte avfallspyramiden. Kort fortalt betyr det først å minimere avfallsmengdene, deretter sørge for mest mulig gjenbruk, for så å materialgjenvinne avfallstyper som matavfall, plast, og papir. Det brennbare restavfallet gjenvinnes til energi i form av fjernvarme og strøm. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning, før resten benyttes til overdekke på deponier. EGE bidrar til å realisere Oslo kommunes ambisiøse klima og miljømål, som å halvere CO 2 utslippene innen Ved å øke andelen grønn fjernvarme til opp varming av boliger og kontorbygg, kan bruken av oljefyrt oppvarming reduseres tilsvarende. Samtidig er biogass et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativer som finnes i dag, og biogassproduksjonen vil bidra til en kraftig reduksjon i NOx og CO 2 utslippene fra trafikken i Oslo. KLEMETSRUDANLEGGET Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er hovedanlegget for energigjenvinning i Oslo, og ble satt i drift i Klemetsrudanlegget gjen vinner avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet. Her produseres energi i form av både fjernvarme og elektrisitet. Gjenvinningskapasiteten på anlegget er tonn avfall per år. Anlegget har tre forbrenningslinjer, og disse produserer varme (590 GWh) til rundt husstander i Oslo, og strøm (160 GWh) tilsvarende forbruket til husstander. Klemetsrudanleggets utsorteringsanlegg for plast og matavfall som ble satt i drift i 2012, har kapasitet til å håndtere tonn avfall i året tilsvarende avfallet fra rundt husstander. BIOGASSANLEGGET I NES Biogassanlegget i Nes på Romerike ble ferdigstilt i desember 2012, og er i dag Europas mest moderne biogass anlegg. Anlegget er bygget på et lukket deponi hvor deponigassen benyttes som energikilde til anlegget. Biogassanlegget har vært i drift fra januar EGEs biogassanlegg utnytter energien i matavfallet til produksjon av biogass og biogjødsel, og kan produserer nok biogass til å drifte 135 miljøvennlige busser i året. Videre vil det produseres rundt tonn næringsrik biogjødsel til norsk landbruk. Biogassanlegget har kapasitet til å behandle tonn matavfall årlig, og er en svært viktig brikke i innføringen av det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo kommune. Anlegget tar imot både fast og flytende matavfall, og behandler også emballert avfall. 10 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

7 UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL VANN HARALDRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2013 HARALDRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2013 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0,2 101 Totalt Organisk Karbon 10 0, HCl (Hydrogenklorid) 10 0,03 16 HF (HydrogenFluorid) 1 0,7 0,37 CO (Karbonmonoksid) 50 12, SO2 (Svoveldioksid) 50 0, NOx (Nitrogenoksider) Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0,0001 0,028 HG (Kvikksølv) 0,05 0,0009 0,432 Tungmetaller 0,5 0,0034 1,7 Dioksiner 0,1 0,007 0,004 gram CO2 (fossilt) tonn CO2 (fornybar) tonn Komponent Grenseverdi (mg/l) Gj.snitt (mg/l) Totalt (kg) SS (Suspendert stoff) 10 2,8 0,04 Hg (Kvikksølv) 0,002 0,0001 0,0005 Cd (Kadmium) 0,005 0,0001 0,0005 Tl (Tallium) 0,01 0,0001 0,0013 As (Arsen) 0,05 0,001 0,01 Pb (Bly) 0,05 0,0004 0,005 Cr (Krom) 0,05 0,002 0,03 Cu (Kobber) 0,2 0,005 0,06 Ni (Nikkel) 0,1 0,01 0,2 Zn (Sink) 0,3 0,007 0,1 Dioksiner 0,03 0,0036 0,0001 gram TOTAL DRIFTSTID: 334 DØGN Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm3 og gram (totalt) KLEMETSRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2013 KLEMETSRUD ENERGIGJENVINNINGSANLEGG 2013 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0, Totalt Organisk Karbon 10 1, HCl (Hydrogenklorid) 10 0,5 62,5 HF (HydrogenFluorid) 1 0,024 53,8 CO (Karbonmonoksid) 50 13, SO2 (Svoveldioksid) 50 3, NOx (Nitrogenoksider) Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0,0001 0,24 HG (Kvikksølv) 0,05 0,0001 1,3 Tungmetaller 0,5 0,02 44,2 Dioksiner 0,1 0,012 0,017 CO2 (fossilt) tonn CO2 (fornybar) tonn Komponent Grenseverdi (mg/l) Gj.snitt (mg/l) Totalt (kg) SS (Suspendert stoff) 10 2,9 0,12 Hg (Kvikksølv) 0,002 0,0001 0,001 Cd (Kadmium) 0,005 0,0003 0,01 Tl (Tallium) 0,01 0,0001 0,004 As (Arsen) 0,05 0,003 0,1 Pb (Bly) 0,05 0,0006 0,02 Cr (Krom) 0,05 0,002 0,07 Cu (Kobber) 0,2 0,007 0,3 Ni (Nikkel) 0,1 0,01 0,5 Zn (Sink) 0,3 0,01 0,4 Dioksiner 0,03 0,0036 0,0001 gram TOTAL DRIFTSTID: 365 DØGN Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm 3 og gram (totalt) 12 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

8 AVANSERT OG MILJØVENNLIG RENSETEKNOLOGI Røykgassen fra forbrenningen på Haraldrud og Klemetsrud renses gjen nom et avansert røykgassrensesystem, som reduserer utslipp og forurensing av miljøet. Det første trinnet i renseprosessen fjerner støv og tungmetaller i røykgassen gjennom et posefilter på de fire gamle ovnslinjene, og et elektrisk filter på den nye ovnslinjen på Klemetsrudanlegget. Partiklene som tas ut i første steg av renseprosessen kalles flyveaske, og deponeres på et eget deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. Hit sendes også slammet fra vannrensin gen av røykgassen. Deretter vaskes røykgassen i en firestegs våtvasker, der dioksiner og kvikksølv absorberes og fjernes via vaskevannet. Vannet fra røykgassrensingen renses i en rekke stadier i et eget vannrenseanlegg, før vannet til slutt slippes ut gjennom det kommunale nettet. På den nye kjelen (KEA3) er det installert en katalysator som siste trinn for rensing av røykgassen, for å redusere NOx mengden. Ammoniakk tilsettes i katalysatoren. Katalysa toren gjør at reaksjonen før NOx reduksjonen kan foregå ved en lavere temperatur enn det som ellers er nødvendig. På de fire gamle ovns linjene tilsettes Urea (Carbamin) for reduksjon av NOx direkte i forbren ningskammeret, der temperaturen er høy. Etter rensing ledes røyken ut via en 80 meter høy pipe. Da består røyken av 99,78 prosent ren vanndamp. I pipa er det installert målere som til enhver tid måler utslippene. På Klemetsrud har det vært enkelte brudd på døgnutslippsverdier for en enkelt måling på TOC, støv, CO, SO2 og NOx. SO2 problematikken skyldes i hovedsak gips i næringsavfallet, kombinert med utfordringer med renseteknologien på de gamle ovnslinjene. I tillegg til mindre prosessmessige tiltak, tettere kontaktsoppfølging er det inn ført økt mottakskontroll, noe som har redusert utslippene betydelig. BLÅ OG GRØNN KILDESORTERING Den optiske sorteringen av grønne og blå poser er helautomatisk, men anleggets effektivitet avhenger av dyktige og engasjerte medarbeidere. Husholdningsavfallet fra Oslos borgere fordeles mellom de to optiske ut sorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. AVFALLSANALYSEN 2013 Renovasjonsetaten gjennomfører hvert år en avfallsanalyse, hvor kildesorteringsgraden for matavfall og plastemballasje undersøkes. Resultatene fra 2013 viser at inn byggerne i Oslo har blitt flinkere til å kildesortere. På utsorteringsanleggene fordeles posene på bånd, der optiske lesere gjenkjen ner fargen på posene med meget stor nøyaktighet. Mekaniske armer slår de grønne og blå posene ut fra resten av avfallsstrømmen. Posene blir deretter ført til egne containere for henholdsvis plastemballasje og matavfall. Det utsorterte matavfallet har i 2013 i hovedsak blitt behandlet på Romerike biogassanlegg for å gjenvinnes til miljøvennlig drivstoff for busser og biler, og som næringsrikt gjødsel. Plasten sendes til Tyskland for materialgjenvin ning gjennom ordningen til Grønt Punkt Norge. Grønt Punkt stiller strenge krav til plastens renhet. For å imøtekomme disse kravene ble det i 2013 installert luft blåsere på alle utsorteringslinjene som skiller ut tunge blå poser som inneholder annet enn plast. Dette har gitt en bety delig renere plastfraksjon, men samti dig reduserte mengder utsortert plast. Restavfallet leveres til energigjenvinning ved forbrenning, hvor avfallet blir til miljøvennlig elektrisitet og varme i Oslos fjernvarmenett. ØKT KILDESORTERING Sorteringsanleggene ble i 2013 driftet opp mot full kapasitet. Anleggene, som dekker hele Oslos husholdningsmengde, har fungert godt. I 2013 ble det sortert ut tonn mat avfall og tonn plastemballasje, ut fra samlet tonnasjemengde på tonn. KAPASITET Røykgassen fra forbrenningen renses effektivt og kontinuerlig, slik at forbrenningsanlegget ikke forurenser miljøet. 14 Års og miljørapport 2013 Anlegget på Haraldrud (linje A og B) har en kapasitet på tonn/år Anlegget på Klemetsrud (linje C) har en kapasitet på tonn/år Utsorteringskapasitet pr time ved normal drift er 30 tonn, ved maksimal drift 45 tonn Utsorteringsgrad (antall grønne/blå poser utsortert i forhold til antall innkomne grønne/blå poser) 95 %. Matavfall: Det ble kastet totalt 89,9 kilo matavfall per innbygger i 2013, mot 87,7 kilo i Av dette ble 33,7 kilo per innbygger sortert ut i grønne poser, mot 29,2 kilo per innbygger i Andelen matavfall i grønne poser har dermed gått opp fra 33,3 % i 2012 til 37,5 % i Plastemballasje: Det ble kastet totalt 22,1 kilo plastemballasje per innbygger i restavfallsbunkeren i 2013, mot 25,3 kilo i Av dette ble 5,2 kilo per innbygger sortert ut i blå poser, mot 5,1 kilo per innbygger i Andelen plastemballasje i blå poser har dermed gått opp fra 20,2 % i 2012 til 23,5 % i Års og miljørapport

9 ROMERIKE BIOGASSANLEGG «ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK» Biogassanlegget utgjør en sentral rolle i innføringen av det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo kommune. Det kretsløpsbaserte avfallssystemet handler om å utnytte ressursene i avfallet på best mulig måte i et miljø- og klimaperspektiv. De grønne posene med matavfall som vi kaster i avfallsdunken, går først til EGEs utsorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Her sorteres de grønne posene ut og sendes til biogassanlegget i Nes på Romerike. Matavfallet tas ut og begynner sin reise mot å bli biogass og biogjødsel. TEKNOLOGI I VERDENSKLASSE Verdens beste tilgjengelige teknologi er benyttet i det nye biogassanlegget, som har kostet 550 millioner kroner å ferdigstille. Anlegget baserer seg blant annet på leverandøren Cambi AS` unike teknologi for behand ling av matavfall, kjent som termisk hydrolyse, som gir høyere utbytte på kortere tid. Metoden går ut på at avfallet trykkokes, knuses først i biosep. og steriliseres før det mates inn i reaktorene. Biogassanlegget kan behandle tonn matavfall årlig, og produsere nok biogass til å drifte 135 busser i året. Anlegget behandlet i 2013 alt kildesortert matavfall fra Oslo, ca. 300 tonn i uken. Det vil også bli produsert opp til tonn næringsrik biogjødsel til norsk landbruk noe som tilsvarer gjødsling av rundt 100 mellomstore bondegårder. Målet er at også andre norske kommuner, inkludert næringsindustrien, skal kunne benytte seg av biogassanlegget i fremtiden. Selve bygget er på kvadratmeter, med to store bioreaktorer som har en størrelse på kubikkmeter hver. Anlegget er helautomatisert, og det vil være åtte ansatte som jobber der når anlegget er i full drift i Anlegget vil være i drift 24 timer i døgnet, året rundt. INNKJØRINGSÅRET 2013 var innkjøringsåret for biogassanlegget, hvor det skulle optimaliseres i tett samarbeid med Cambi AS. Overtakelsen av behandlingsanlegget for matavfall skulle i henhold til kontrakt ha vært i desember Leverandøren er vesentlig forsinket, og EGE håper på overtakelse i løpet av Selv om biogassanlegget er forsinket og ennå ikke har nådd full kapasitet, nådde deler av anlegget sine interne milepæler i Høsten 2013 kunne bussene tanke opp den første flytende biogassen (LBG) produsert fra matavfall. Anlegget for gassoppgradering kan produsere både CBG (komprimert biogass) og LBG, noe som gir fleksibilitet og robusthet for effektiv avsetning på biogass. På slutten av året lå gassproduksjonen på ca m 3 i timen, som forsynte byens busser med miljøvennlig drivstoff. Miljøbyråd Guri Melby mottok prisen på vegne av Oslo kommune. «ZERO PRISEN 2013» Et høydepunkt for Oslo kommune og EGE i 2013 var tildelingen av «Zero-prisen 2013». KS (Kommunenes sentralforbund) og miljøstiftelsen Zero arrangerer konkurransen «Årets lokale klimatiltak» for å skape oppmerksomhet om effektive klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET: Oslo kommune søkte med tiltaket «Kretsløpsbasert avfallsanlegg». Kommunene har bygget opp et kretsløpsbasert avfallssystem, der matavfallet benyttes til produksjon av biogass og biogjødsel ved eget anlegg som ble tatt i bruk for fullt i Alle husstander i Oslo kan delta i systemet, der det sorteres i ulike poser i kjøkkenbenken, og så blir posene sortert fra hverandre via optisk sortering. Dette er et av flere tiltak igangsatt for å nå kommunens mål om 50 % reduksjon av klimagassutslippene innen Delmål for prosjektet er å produsere biogass for 135 busser og biogjødsel til 100 mellomstore gårder. JURYENS BEGRUNNELSE: «Dette er et svært godt, ambisiøst og innovativt tiltak. Pro sjektet imponerer både gjennom bruk av nye løsninger, dristighet og gjennomføringsevne. Her gjør man noe med alle ledd i kjeden og sørger for god bruk av matavfallet, som gjenvinnes til biogass og fører til reduksjoner av utslipp fra byens kollek tivtransport. Juryen vil også påpeke at dette er en del av en større plan, og at Oslo har gjort tiltak også på mange andre områder i sin klima og energihandlingsplan for å kutte store utslipp. Denne konkurransen fokuserer på enkelte tiltak, men vi vil likevel fremheve handlingsdyktighet i Oslo gjennom tiltak i hele planen.» Som følge av forsinkelsene på anlegget er også produksjon og avsetning av biogjødsel noe forsinket. Forsinkelser og utfordringer ved oppstart av avanserte prosessanlegg er normalt, og EGE har tiltro til at anlegget vil oppnå spesifiserte ytelser i løpet av VISSTE DU AT... Rundt 200 kjøretøyer benyttet fornybar biogass istedet for diesel som drivstoff i 2013? RBA kan motta tonn matavfall i året? Mottakshallen på RBA er 18 meter lang, og er designet på en måte som hindrer luktspredning utenfor området? Selve bunkeren kan romme 720 kubikkmeter med avfall? Avfallsbiler vaskes rene før de forlater bunker for å ikke spre lukt? 16 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

10 EGE EN INTERNASJONAL AKTØR Som Norges største aktør innenfor trygg og miljøvennlig energigjenvinning av avfall spiller EGE en viktig rolle i markedet. På oppdrag fra Oslo kommune tar EGE imot og behandler kildesortert avfall fra hovedstadens mange tusen husholdninger. I tillegg gjenvinnes husholdningsavfall fra nærliggende kommuner, samt avfall fra næringsaktører. Dagens avfallsmarked består av mange forskjellige aktører, og EGEs kunder inkluderer avfallsentreprenører i og utenfor Norge. På Klemetsrud har vi også et biologisk og patalogisk fryselager. Etaten tar også imot sykehus avfall, toll og politibeslag, samt annet risikoavfall dette sendes til destruksjon på Klemetsrud. På Klemetsrud har vi også et biologisk og patologisk fryselager. EGEs ovner er ikke konstruert for destruksjon av biologisk materiale da det bl.a. krever en høyere temperatur enn det våre ovner holder, og en annen type etterbehandling. EGE kjøper derfor den forbrenningstjenesten i Danmark. EUROPEISK AVFALLSMARKED Fra å være et nasjonalt marked har utviklingen gått via et regionalt avfallsmarked mot et europeisk avfallsmarked. EGE har utvidet kundegrunnlaget, og har inngått avtaler om energigjenvinningstjenester for sortert restavfall som ellers ville blitt deponert i England. I 2013 tok EGE imot tonn fra England. Avfallet fra England brukes som vinterbrensel på EGEs anlegg på Klemetsrud, for å øke leveransen av miljøvennlig varme til fjernvarmesystemet i de kalde vinter månedene. Det er stor mangel på behandlingskapasitet for avfall i Europa, og store mengder husholdningsavfall (omtrent 150 millioner tonn/år) havner på deponi. Samtidig er det ledig kapasitet på forbrenningstjenester i det norsk svenske markedet, og fremdeles stor utbygging på energigjenvinningsanlegg i Sverige. EGE har vært en av de første til å inngå internasjonale kontrakter. OPPVARMING AV OSLO EGEs fjernvarmeproduksjon utgjør i dag rundt 50 % av energibehovet i Oslos fjernvarmesystem. Etaten er hovedleverandør til Hafslunds fjernvarmenett i Oslo. Rørledningsnettet til Hafslund bygges stadig ut, og dekker per dags dato store deler av hovedstaden. Dette gjør det mulig for EGE å få solgt mesteparten av varmen som produseres på anleggene på Haraldrud og Klemetsrud gjennom året. EGE produserte totalt 965 GWh energi (fjernvarme og strøm) i Dette tilsvarer en økning på 8 % fra Målet er å levere ca. 1,5 TWh innen POSITIVE MILJØEFFEKTER EGEs salg av behandlingstjenester av avfall har mange positive miljøeffekter. Gjennom etatens energigjenvinningsanlegg blir norsk og utenlandsk avfall håndtert på en trygg og miljøvennlig måte, samtidig som det skaper grønn energi. VISSTE DU AT... Fire tonn avfall kan erstatte ett tonn olje til oppvarming? Takket være bruk av fjernvarme er Oslo utpekt til en av de mest miljøvennlige byene i Norge? Fjernvarmevirksomheten i Oslo fører til en årlig reduksjon i oljeforbruket på hele 50 millioner liter? 18 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

11 KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSANSVAR Samspillet med omgivelsene er avgjørende for at EGE skal ivareta og utvikle sitt samfunnsansvar. Derfor samarbeider vi tett med viktige aktører i bransjen, og legger samtidig ned mye arbeid for å sikre en tydelig og åpen kommunikasjon. Klemetsrudanlegget, som er vårt største anlegg, ligger i Bydel Søndre Nordstrand. Bydelen har nesten innbyggere. Haraldrudanlegget ligger i et industriområde vegg i vegg med en rekke større virksomheter, mens Romerike biogassanleggs plassering i Esval Miljøpark har landbruket og andre miljøvirksomheter rundt seg. NABOENE VÅRE Alle anleggene har naboer som i mer eller mindre grad påvirkes av driften. På Klemetsrud er det jevnlig dialog med de nærmeste naboene, først og fremst i forbindelse med lukt. EGE har gjennomført befaringer og forskjellige målinger, og samarbeider tett med Renovasjonsetaten (REN) som drifter komposteringsanlegget på Grønmo. Arbeidet med å redusere lukt- og støyplager har hatt høy prioritet i hele virksomheten gjennom 2013, og vil videreføres også i På Haraldrud har EGE tatt initiativ til å starte et samarbeid for å rydde området langs Brobekkveien og Haraldrudveien, og fått positive tilbakemeldinger på dette. Også dette videreføres i Det er Kirkens bymisjon som organiserer «Lønn som fortjent (LsF)», et arbeids tiltak som siden 2004 har tilbudt arbeid for mennesker med rusrelaterte problemer På Romerike biogassanlegg er samarbeidet med Esval Miljøpark viktig for å synliggjøre EGEs miljøprofil. EGE samarbeider med Miljøforum Ljanselva etter amoniakkutslippet i Vi ønsker et langvarig samarbeid for å bidra til å sikre økologisk mangfold og fiskeliv i lokale vassdrag. FELLES SAMFUNNSANSVAR Prinsippene i FNs Global Compact om menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljøhensyn og antikorrupsjonsarbeid er viktige i Oslo kommunes arbeid med samfunnsansvar. Disse går ut på at bedriftene skal støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon. Prinsippene er basert på FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene, ILOs kjernekonvensjoner, Rio-prinsippene om miljø og utvikling og FN-konvensjonen mot korrupsjon. Kommunen har allerede sluttet seg til prinsippene i Verdenserklæringen om bærekraftig utvikling; Earth Charter. OMVISNINGER For EGE handler samfunnsansvaret i tillegg mye om å kommunisere virksomheten i et miljøperspektiv. I 2013 har personer fått presentert EGEs virksomhetsområder og fått omvisning på anleggene. I tillegg har skole elever besøkt Haraldrud, der EGE samarbeider med REN om å gi skoleelever på 4. trinn opplæring i kildesortering og gjenvinning. Arbeidskarer fra «Lønn som fortjent». I MEDIA Det har også vært en betydelig interesse for EGEs virksomhet i mediene i Først og fremst gjennom lokalpressen, men også i riksdekkende og internasjo nale medier har EGE fått oppmerksomhet. EGE er i sitt kommunikasjonsarbeid opptatt av å fremme klima- og miljøgevinstene Oslo oppnår gjennom kretsløpsbasert avfallshåndtering, samtidig som det jobbes målrettet med kommunikasjonstiltak i forbindelse med vår kjernevirksomhet. ENDA BEDRE Vår visjon er at EGE skal drive effektiv og lønnsom avfallsbehandling med respekt for miljøet. Da er samspillet med de rundt oss, og hvordan vi møter dem, avgjørende. 20 Års- og miljørapport 2013 Års- og miljørapport

12 PERSONALPOLITIKK EGE skal være en arbeidsplass med et trivelig og sikkert arbeidsmiljø, der de ansatte respekterer hverandre uansett kjønn og bakgrunn. I EGE legger vi sterk vekt på kompetanse, og en stadig videreutvikling av våre ansattes kunnskaper og evner. Vi jobber derfor aktivt med organisasjonsutvikling og personalarbeid. Et tiltak for god personalpolitikk er å øke nærhet mellom ledere og ansatte, og utvikle en god lederstil. EGE tilstreber samtidig tydelige rolleavklaringer og ansvarsforhold i alle organisasjonsledd. Slik kan vi blant annet forebygge sykefravær. Etaten skal ha en effektiv organisasjonsform, med syste mer og rutiner som er tilpasset Oslo kommunes standarder. KOMPETANSEUTVIKLING EGE har i 2013 brukt til sammen 4,2 millioner kroner på kompetanseheving i form av opplæring og kurs. Dette utgjør 2,7 prosent av lønnsmidlene. Kursene omfatter lederopplæring, fagopp- læring, vedlikehold av kjelsertifikater, kvalitet/hms-opplæring og faglige kurs/ konferanser. MEDARBEIDER UNDERSØKELSE Årlig gjennomfører EGE en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte. 79 % av etatens ansatte svarte på undersøkelsen i september Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet endte på 4,4 på en skala fra 1 6. Det er en liten økning fra 4,1 i Medarbeiderundersøkelsen danner grunnlaget for tiltaksplaner som utarbeides i hver enkelt avdeling. Tiltaksplanene følges opp gjennom året med rapportering til Arbeidsmiljøutvalget i EGE. INTEGRERING OG LIKESTILLING Integrering og likestilling er et prioritert område i EGEs personalpolitikk. Det har blitt utviklet en egen handlingsplan på feltet, med konkrete tiltak. I handlingsplanen settes det blant annet fokus på økt rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn, og kunnskapsbygging blant de ansatte om viktigheten av god integrering og likestilling. Etaten hadde i 2013 ingen ledere med minoritetsbakgrunn, men totalt er det ansatt 15 personer med minioritetsbakgrunn. SYKEFRAVÆR EGE har benyttet et eget dataverktøy for oppfølging av ansatte, dette ble i desember 2013 erstattet av en obligatorisk HMS-modul i HR-systemet for Oslo kommune. EGE jobber aktivt med forebygging og oppfølging av sykefravær gjennom et eget nærværsprosjekt. Prosjektet fokuserer på kompetanseheving av ledere og vernepersonell. Som et ledd i det forebyggende arbeidet har etaten etablert tilbud om subsidiert fysioterapi i arbeidstiden. Det er også lagt til rette for trening i arbeidstiden. En time i uken arrangeres felles styrke- og kondisjonstrening med veiledning fra fysioterapeut. Sykefraværet i 2013 var på 7,05 %, en økning fra 5,69 % i Dette er 0,55 prosentpoeng høyere enn vårt måltall på 6,5 % for Korttidsfraværet i 2013 var på 1,34 %. EGE har en gjennomsnittsalder på ca 48 år, og mye skiftarbeid. Fordeling kvinner og menn; 84% menn og 16% kvinner. 22 Års- og miljørapport 2013 Års- og miljørapport

13 VIRKSOMHETSSTYRING OG KVALITETSLEDELSE EGE har valgt å prioritere fire miljøaspekter for etatens kjernevirksomhet; lukt, støy, utslipp til luft og utslipp til vann. Andre miljøaspekter knyttet til intern drift/administrative prosesser er innkjøp, ressursbruk (olje, energi og kjemikalier), papirforbruk og kildesortert avfall. EGES MILJØPOLICY Som kommunal etat er EGE forpliktet til å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom en egen miljøpolicy og miljø visjonen til Oslo kommune. I alle anskaffelser skal det stilles miljøkrav. EGE jobber daglig med å redusere sine miljøbelastninger på omgivelsene: Det gjør vi ved å: Ta samfunnsansvar Vi setter større miljøkrav enn myndighetenes minimumskrav der det er teknisk og økonomisk mulig Benytte miljøeffektiv teknologi Vi skal kontinuerlig forbedre interne arbeidsprosesser og eksisterende teknologi Øke kompetanse Ved å øke kompetansen hos ansatte, kan vi fokusere på miljø i alle virksomhetens ledd Være bevisste ved valg av leverandører Vi skal benytte leverandører som arbeider for å redusere sine belastninger på miljøet Reflektere over prosjekter Vi skal vurdere alle nye prosjekter med tanke på miljøpåvirkning Informere godt Vi skal informere våre interessenter og omgivelser om vårt miljøarbeid MILJØLEDELSE I EGE utformes avdelingsvise miljøhandlingsplaner der lederne utøver aktiv miljøledelse. Slik oppnås kontinuerlig endring og forbedring. Miljøledelse er også implementert i lederfunksjonene i etaten. HMS SIKKERHET EGE har et høyt fokus på sikkerhet, og vi jobber kontinuerlig med å sikre det ytre miljøet mot uønskede hendelser. Sikkerhet på anleggene, sikkerhet i tekniske pro sesser og sikkerhet i arbeidssituasjoner er hele tiden i fokus. INFORMASJONSSIKKERHET Alle ansatte i EGE skal ha et bevisst forhold til informasjonssikkerhet. Regler for informasjonssikkerhet er formulert i et eget policydokument, og det jobbes konti nuerlig med utvikling av området. FORBEDRINGSSYSTEM Et avvik er ikke nødvendigvis en grenseoverskridelse, men en hendelse som rapporteres fordi det kan være rom for forbedringer. I EGE har vi etablert et eget forbedringssystem for rapportering av avvik, for å kontinuerlig forbedre oss. I løpet av 2013 ble det rapportert inn 938 avvik og forbedringspunkter, en økning på 29,7 prosent fra Hvert avvik følges opp med forslag til forbedringer, slik at vi hele tiden forbedrer driften. STYRINGSSYSTEMER EGEs styringssystemer er sertifisert etter ISO standardene for kvalitet (ISO 9001) og miljøstyring (ISO14001). Hensikten med styringssystemene er å sørge for at etaten oppnår og vedlikeholder gjeldende politikk og mål for kvalitet, HMS og ytre miljø. I tillegg skal styringssystemene bidra til kontinuerlig forbedring av driften. Styringssystemene gjelder også for innleide firmaer og andre som utfører arbeid for oss. INTERNE REVISJONER I henhold til ISO standardene for kvalitet og miljøstyring utføres det interne revisjoner i EGE. Hensikten med revisjonene er å undersøke om styringssystemene fungerer som planlagt, og om de har ønsket effekt. I 2013 ble det foretatt sju internrevisjoner. Områdene som ble revidert var: Informasjonssikkerhet Kjemikaliehåndtering Anskaffelser Mottakskontroll Arbeidstid Internkontrollen i EGE Forebyggende brannvern HMS, vedlikeholdsarbeid, avfallskontroll/avvikshåndtering, salg av elektrisitet og fjernvarme og arbeidstid. RISIKOSTYRING EGE er opptatt av å benytte risikostyring som en del av virksomhetsstyringen i etaten, og ønsker å videreutvikle seg på dette området. Bruken av risiko og sårbarhetsanalyser har ført til at virksomhetsstyringen i EGE er mer fokusert, og slike analyser har blitt et viktig fundament i beslutningsprosesser. EGE gjennomførte i 2013 ROS analyser på områdene: Informasjonssikkerhet Mottak av radioaktivt avfall Påslipp av vann til kommunalt nett Innsetting av industriell avfallskvern Løst avfall i mottakshall Sikkerhet på Klemetsrudanlegget Spredning av legionella på RBA Ytre miljø på RBA Omorganisering av teknisk avdeling Omorganisering av RBA Risikostyringen og internkontrollen skal reflektere virksomhetens art og omfang samt verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. EGEs verdigrunnlag er: Kundeorientering Redelighet Engasjement Respekt ETIKK EGE er opptatt av å holde en høy etisk standard i all forretningsdrift. Dette synliggjøres i virksomheten blant annet gjennom en av EGEs kjerneverdier: Redelighet. Alle nyansatte får en gjennomgang av EGEs etiske retningslinjer. Retningslinjene gjelder for alle ansatte. FORRETNINGSUTVIKLING EGE har en stor del av virksomheten knyttet til det kommersielle markedet. Det innebærer at EGE hele tiden må være i forkant og utvikle nye og lønnsomme forretningsideer. Viktig er det også å utvikle gode prosesser på områdene knyttet til biologisk behandling av matavfallet fra Oslos husholdning. 24 Års og miljørapport 2013 Års og miljørapport

14 EGEs ORGANISASJON REGNSKAPSTALL DIREKTØR Pål Mikkelsen Mobil: I 2013 hadde EGE et driftsresultat før avskrivninger på 192,6 millioner kroner, mot 129,9 millioner kroner i Dette representerer en vekst på 48,3 prosent. Driftsinntektene økte med 84,4 millioner kroner (17,0 %), fra 496,5 millioner kroner i 2012 til 580,8 millioner kroner i Økte inntekter knyttet til hus holdningsavfall og fjernvarme/elektrisitet har stått for den største veksten. ADMINISTRASJON Eva Lossius Watten Telefon: / mobil: eva.watten@ege.oslo.kommune.no ØKONOMI Ole Gregert Terjesen Telefon: / mobil: olegregert.terjesen@oslo.kommune.no TEKNISK Johnny Stuen Mobil: johnny.stuen@ege.oslo.kommune.no VIRKSOMHETSSTYRING OG KVALITET Cato Ryd Telefon: / mobil: cato.ryd@ege.oslo.kommune.no KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSANSVAR Jannicke Gerner Bjerkås Mobil: jannicke.gernerbjerkas@ege.oslo.kommune.no BIOLOGISK BEHANDLING Nils Finn Lumholdt Mobil nils.lumholdt@ege.oslo.kommune.no DRIFTSREGNSKAP 2013 I 1000 KR: Driftsregnskap Inntekter avfall Inntekter fjernvarme/el Inntekter øvrige Sum driftsinntekter Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Overføringer 71-1 Sum driftskostnader Resultat før avskrivning Avskrivninger Resultat BALANSESTALL 2013 I 1000 KR: Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital PRODUKSJON Anders Norling Mobil: anders.norling@ege.oslo.kommune.no STRATEGI OG UTVIKLING Øystein Ihler Telefon: / mobil: oystein.ihler@ege.oslo.kommune.no NØKKELTALL Mottatt avfall (tonn) Produsert energi (GWh) Levert energi (GWh) Tilgjengelighet (%) Energiutnyttelse (%) Slagg (tonn) ENERGISALG FORDELT PÅ FJERNVARME OG ELEKTRISITET (BELØP I MILLIONER) Energiform GWh Innt. GWh Innt. Varmeenergi Elektrisk energi Sum AVFALLSMOTTAK DELT INN I FIRE HOVEDSEGMENTER (I TONN) KILDESORTERT HUSHOLDNINGSAVFALL (I TONN) Markedssegment 2013 % 2012 % Oslos husholdningsavfall Andre kommuners avfall Avfallsentreprenører Øvrige kunder/oppdrag Sum Utsortering 2013 % 2012 % Matavfall , ,5 Plast , ,5 Restavfall , ,1 Sum Års- og miljørapport 2013 Års- og miljørapport

15 Postboks 54, Mortensrud 1215 Oslo Telefon: , faks: MILJØMERKET 241 Trykksak 709