INTRODUKSJON TIL PRIDE

Transkript

1 INTRODUKSJON TIL PRIDE Kjære deltakere, velkommen til PRIDE, et opplæringsprogram for blivende fosterhjem. Dette opplæringsprogrammet er et resultat av et internasjonalt samarbeid mellom USA, Nederland, Sverige og Norge. Opplæringsprogrammet, som opprinnelig ble utarbeidet av Child Welfare League of America i USA, er senere videreutviklet i Nederland og deretter oversatt og tilpasset til norske forhold. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er hovedansvarlig for den norske utgaven av PRIDE og har opphavsretten til opplæringsprogrammet. Siste revidering av PRIDE ble foretatt i 2006 av Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet og Bufdir. Opplæringsprogrammet er både en utredning av blivende fosterhjem og en måte å forberede fosterforeldre på oppgavene som venter dem. Det er et sentralt prinsipp i opplæringen at fosterforeldre skal forberedes på å være samarbeidspartnere med barneverntjenesten. Derfor blir opplæringen ledet av en barnevernarbeider og en fosterforelder. Begge har erfaringer fra fosterhjemsarbeid, men fra ulike innfallsvinkler. For å oppnå et nyansert bilde av forholdene innen fosterhjemsektoren og god kvalitet på arbeidet er begge innfallsvinklene, eller perspektivene, nødvendig. Før de tar i mot et nytt barn i familien sin må fosterforeldre forberedes nøye, både på et intellektuelt og et følelsesmessig plan. Det er viktig å forstå årsaker til at barn må plasseres i en annen familie, og hvilke oppgaver og roller fosterforeldre har. Å vite litt om lovverket, og om rettigheter og plikter for så vel fosterforeldre som barneverntjenesten er også nyttig. Et annet og minst like viktig aspekt, er det å være følelsesmessig forberedt på oppgaven. PRIDE-opplæringen skjer i gruppe. Det legges opp til at deltakerne kan utveksle erfaringer og kunnskap i diskusjoner. Gjennom realistiske øvelser får de mulighet til å leve seg inn i hva en plassering av et barn kan innebære både for barnet og barnets familie, og for fosterfamilien. Parallelt med gruppeopplæringen, som arrangeres over ti samlinger, gj ennomføres det hjemmebesøk, der det blir anledning til å snakke om mer personlige forhold og tanker. Dere kommer også til å få en Livsbok dere skal fylle ut, der egne livserfaringer trekkes frem. Opplæringen utformer vi i et samarbeid der det skapes forutsetninger for at dere kan fatte en velbegrunnet beslutning om dere ønsker å ta i mot et barn eller en ungdom i hjemmet deres og om dere har de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å klare oppgaven. Lederparets kunnskaper og erfaringer er verdifulle som et støtte i den prosessen som fører frem til beslutningen, som fattes i fellesskap av dere og av lederne som representanter for det statlige barnevernet. Etter å ha deltatt i dette opplæringsprogrammet, vil dere selvsagt fremdeles ha mye å lære. Hvert barn er unikt, og hver plassering innebærer utfordringer som fører til at dere stadig vil være i en læreprosess som øker deres kunnskaper og erfaringer. Lykke til med deltakelsen i dette opplæringsprogrammet. 1

2 2

3 Innholdsfortegnelse Introduksjon til PRIDE Første samling: Introdukssjon til PRIDE 5 Andre samling: Å arbeide i gruppe 25 Tredje samling: Å møte barns behov for trygghet 41 Fjerde samling: Å håndtere tap 57 Femte samling: Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie 69 Sjette samling: Å gi god omsorg 87 Syvende samling: Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd 105 Åttende samling: Å leve med forandringer i hverdagslivet 117 Niende samling: Å ta en velbegrunnet avgjørelse 129 Tiende samling: Kursavslutning - oppsummering 131 Referanser 134 3

4 4

5 Første samling FERDIGHETER OG MÅLSETTING Ferdigheter som blir berørt i denne samlingen I-4 Å kjenne til risikofaktorer som kan føre til at barn utsettes for forsømmelse og vanskjøtsel, psykisk og fysisk mishandling og/eller seksuelle overgrep II-4 IV-1 V - 3 Å kjenne til hvilke omstendigheter og opplevelser som kan føre til utviklingsforstyrrelser og gjøre det vanskelig for barn å knytte seg til andre mennesker Å forstå betydningen av at barn sikres kontinuitet og stabilitet i sin tilværelse Å kjenne til oppgaver og roller, rettigheter og plikter som gjelder for fosterhjem Målsettinger for samlingen 1. Å vise hva fosterhjemsomsorg er og hvilken funksjon den har innenfor barnevernarbeidet, samt hvilke retningslinjer som regulerer barnevernets arbeid i vårt land 2. Å klargjøre hvorfor barn og unge har behov for plassering i fosterhjem 3. Å understreke betydningen av å hjelpe barn og ungdom til å forstå sin egen bakgrunn og kultur, og forklare hvorfor det ofte vil være så viktig å styrke barnas bånd til sin familie 4. Å klargjøre hvilken betydning fosterhjemsomsorg kan ha for det plasserte barnet, dets familie og for fosterhjemmet Målsettinger for selvstudiene 1. Å gi et historisk tilbakeblikk på fosterhjemtiltakets utvikling 2. Å presentere de sentrale paragrafene i barnevernloven 3. Å presentere FN s Barnekonvensjon 4. Å presentere de 5 ferdighetene fosterforeldre må ha 5

6 PROGRAM FOR 1. SAMLING Del I: Velkomsthilsen og introduksjon A. Presentasjon av ledere og deltagere B. Bruk av PRIDE-boka C. Gjennomgang av målsetting og program, samt kobling til de ferdighetene som blir omhandlet på samlingen D. Avtaler med gruppa E. Hensikten med PRIDE-opplæringsprogram. Klargjøring av sammenhengen mellom opplæringen og den gjensidige vurderingen og beslutningen Del II: Introduksjon til fosterhjemsomsorg A. Videofilmen De fem ferdighetsområdene B. Diskusjon Del III: Avsluttende innslag A. Hovedpunkter og selvstudier B. Livsboka C. Presentasjon av 2. samling D. En tenkt historie E. Avslutning 6

7 OVERSIKT OVER DE TI SAMLINGENE 1. Samling: Introduksjon til PRIDE På den første samlingen får deltakerne et innblikk i PRIDE-opplæringens innhold og arbeidsformer. Det blir gitt informasjon om hensikten med PRIDE, og om hvordan denne forberedende opplæringen henger sammen med en utredning og gjensidig vurdering av deltakernes ønske og forutsetninger for å kunne bli fosterforeldre. Følgende tema blir omhandlet: Hva er fosterhjemomsorg, og hvorfor må noen barn plasseres i en ny familie? Hvilke ferdigheter kreves av et fosterhjem, og hva er oppgavens utfordringer og belønninger? En videofilm som i en dramatisk form gir et innblikk i hvordan fosterhjemomsorg kan være i praksis. Andre deler av opplæringen som blir introdusert er Livsboka og selvstudiene. 2. Samling: Å arbeide i gruppe På den andre samlingen blir det understreket hvor viktig familien og familierelasjonene oftest er for at barn skal utvikle en trygg identitet og selvfølelse. Det blir tatt opp hvor viktig det er å legge planer som ivaretar stabilitet og kontinuitet for barn som trenger hjelp fra Barnevernet, og hvem som har ansvaret slik planlegging. Samlingen tar også opp betydningen av samarbeid i arbeidet med og for utsatte barn og deres familier, og fosterforeldrenes rolle som medlemmer av et team. 3. Samling: Å møte barns behov for nærhet og tilknytning På denne samlingen blir stadiene i barns utvikling gjennomgått. Den betydning nærhet og trygg tilknytning har for barns utvikling blir behandlet med spesiell vekt på hva et fosterhjem, som medlemmer av et team, kan bidra med for å hjelpe barn som kommer i fosterhjem til å utvikle tillit til seg selv og andre og en trygg tilknytning. 4. Samling: Å håndtere tap Denne samlingen tar for seg noen av de faktorer som kan skade barns utvikling. Sviktende ivaretakelse fulgt av atskillelse er oftest svært smertefullt, og kan ha dyptgripende innvirkning på utviklingen. Derfor blir sorgprosessen og dens faser, og de følelser og reaksjoner som er forbundet med den, viet spesiell oppmerksomhet. Det samme gjelder hva fosterforeldre kan gjøre for å hjelpe barn med å håndtere sine tap. Opplevelser av tap er allmennmenneskelige, og deltakere får tenke gjennom hvordan de selv har taklet tap i sine liv, og hvordan dette kan påvirke deres fremtidige oppgave som fosterforeldre. 5. Samling: Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie Den femte samlingen vektlegger familiens betydning for utvikling av identitet, kulturell tilhørighet og selvfølelse. Det blir tatt opp hvordan teamet kan bidra positivt til tilbakeføringer og dermed støtte barneverntjenestens mål om tilbakeføring til barnas familie der dette er mulig. Samlingen fremhever hvor viktig det oftest er at barnet opprettholder kontakt med familien gjennom samvær med foreldre og slekt. Slik kontakt krever planlegging og forberedelser, og en beredskap for å møte barnets reaksjoner både før og etter samvær. 7

8 6. Samling: Å gi god omsorg Denne samlingen fokuserer på utfordringene som ligger i å oppdra barn. Begrepet oppdragelse blir definert, og målsettingen med oppdragelsen klarlagt. Videre blir forskjellen mellom oppdragelse og avstraffelse belyst. Lovens forbud mot fysisk avstraffelse understrekes, og de negative konsekvensene av fysisk og psykisk avstraffelse diskuteres. Det blir gitt eksempler på positive og støttende måter å lære barn å håndtere vonde og vanskelige følelser. Deltakerne får kunnskaper om mulige årsaker til fosterbarns følelser og atferdsmønstre fosterbarn ofte har, og om hvordan man som fosterhjem kan møte barnet med virkningsfulle og hensiktsmessige oppdragelsesmetoder. 7. Samling: Å gi barnet muligheter til å knytte livslange bånd Denne samlingen tar opp ulike måter å fremme barns tilgang til trygge og utviklende relasjoner som tar sikte på å vare livet ut. Gjenforening med opphavsfamilien der dette er mulig understrekes som hovedmålsettingen for fosterhjemomsorgen. Når tilbakeføring av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres, blir deltakerne forberedt på et livslangt engasjement i barna som plasseres hos dem. Oppgaven å hjelpe tenåringer til å klare et selvstendig liv blir også omhandlet. 8. Samling: Å leve med forandring i hverdagslivet På denne samlingen settes fokus på hvordan en fosterhjemsplassering kan påvirke livet i fosterhjemmet, med særlig vekt på de første timene, dagene og ukene. Hva kan forventes, hvilke spørsmål bør man stille som fosterhjem og hvordan skal man hjelpe barnet med å finne seg til rette i sin nye familie? Innvirkningen på livet i fosterhjemmet i et videre perspektiv, blir også behandlet. Det blir også tatt opp hvordan man gjennom en åpen dialog med de andre teammedlemmene, kan forebygge urettmessige anklager om mishandling og andre overgrep. 9. Samling: Å ta en velbegrunnet avgjørelse På den niende samlingen får deltakerne anledning til å utvide sine kunnskaper om fosterhjemomsorg ved å møte et ekspertpanel av personer som er engasjert i dette. Panelet kan for eksempel bestå av saksbehandlere, psykologer, fosterforeldre, biologiske foreldre, fosterbarn, fosterforeldres egne barn, tilsynsførere og politikere. Til denne samlingen kan deltakerne også invitere slekt og venner som vil bli berørt dersom familien blir en fosterfamilie. 10. Samling: Kursavslutning - oppsummering På den tiende samlingen inngår en evaluering av opplæringsprogrammet som helhet. Deltakerne får anledning til å reflektere over sine erfaringer og utvikling, og til å vurdere sine egne forutsetninger i forhold til de fem sentrale ferdighetene fosterforeldre må ha, for slik å kunne fatte en beslutning om de er klare til å påta seg oppgaven som fosterhjem, eller ikke. 8

9 FOSTERHJEMOMSORG, OM FILMEN DE FEM FERDIGHETSOMRÅDENE De fem ferdighetsområdene er en 30 minutters dokumentarfilm med amatører og profesjonelle skuespillere. Gjennom direkte tale fra forskjellige mennesker, dels gjennom korte dramatiserte sekvenser og fortellerens stemme presenterer den ulike menneskeskjebner. Formålet med filmen er: * Å gi blivende fosterforeldre et godt innblikk i deres kommende rolle og oppgaver som fosterforeldre * Å inspirere og utfordre blivende fosterforeldre til å engasjere seg følelsesmessig i disse fremtidige oppgavene. Selv om de følelser og reaksjoner skuespillerne viser gjenspeiler mange typiske reaksjoner og atferder man kan møte i fosterhjemomsorgen, representerer de på ingen måte alle. Det kulturelle og individuelle mangfoldet er stort i våre dager. Det er så mange barn og familier i ulike aldre, etnisk bakgrunn, og kulturelle og sosiale forhold i vårt samfunn, at det er umulig å fremstille alle virkelighetens barn, ungdommer, foreldre, fosterforeldre og barnevernarbeidere i en slik film. Det blir derfor deres eget ansvar å tolke de følelser og reaksjoner dere ser på filmen ut fra deres egne erfaringer, alder, kjønn, etniske og kulturelle perspektiv, og deres personlige interesse i fosterhjemomsorgen. Diskusjonsspørsmål a) Hva er fosterhjemomsorg? b) Hvorfor trenger barn og unge å komme i fosterhjem? c) Hva er målsettingen for barneverntjenestens arbeid? d) Hva er ferdigheter, og hvorfor trenger fosterforeldre spesielle ferdigheter? e) Hvilke ferdigheter trenger fosterforeldre? f) Hvilke eksempler på de fem sentrale ferdighetene ble vist på filmen? g) Hvilke former for støtte og hjelp til fosterhjem ble vist på filmen? h) Hva er utfordringene i fosterhjemomsorgen? 9

10 HOVEDPUNKTER Bakgrunnen for PRIDE-opplæringsprogram PRIDE-opplæringsprogram kommer opprinnelig fra USA. Vi har valgt å beholde benevnelsen PRIDE også her i Norge. PRIDE står for: Parents (Foreldres) Resourses (Ressurser) for (for) Information (Informasjon) Developement (Utvikling) Education (Utdanning) Å fostre innebærer å fremme utvikling og modning. Fosterhjemomsorgen har som mål å fremme barns utvikling og modning innen en familieramme. PRIDE-opplæringsprogram tar sikte på å være en ressurs og en støtte for blivende fosterforeldre. Målet er å formidle viktig informasjon og hjelp slik at fosterhjem kan fungere best mulig. Vi kommer alle til å lære av hverandre. Vi som ledere vil informere dere om de kunnskaper og ferdigheter som kreves av fosterforeldre, slik at dere skal få et grunnlag for å fatte en velbegrunnet beslutning om dere vil bli fosterforeldre, og få en positiv start på oppgaven. Dere kan gi oss kunnskaper om dere selv og deres tanker rundt fosterhjemomsorg. Deretter vil vi sammen avgjøre om det er det rette for nettopp dere å bli fosterforeldre. Hvorfor trenger fosterforeldre opplæring? Å bli fosterforeldre uten å ha gjennomgått en forberedende opplæring er som å kjøpe klær uten å prøve dem. Hvor mange av dere har vært med på det? Kom dere hjem og merket at klærne ikke passet? Hva gjorde dere da? Gikk dere tilbake med klærne? Kjente dere frustrasjon over å ha gjort noe lite gjennomtenkt? Hva ville hendt om butikken ikke praktiserte prinsippet om angrefrist? Ville dere bli sint på butikken? Ville dere gi bort klærne eller gjemme dem bakerst i garderobeskapet? Foran hver ny erfaring, ny jobb, ekteskap eller et nytt barn, har vi ofte forestillinger om hva dette nye vil føre med seg og om hvordan vi skal se ut i vår nye rolle. På samme måte kan det kjennes å bli fosterforeldre. Vi kan ha en forestilling om hvordan vi skal være som fosterforeldre. Om vi ikke på forhånd får en mulighet til å prøve hvordan det kjennes å påta seg denne rollen, kan vi risikere å fatte en feil beslutning. Tenk på filmen De fem ferdighetsområdene. Hva ville hendt med barna i filmen om fosterforeldrene, etter at plasseringen hadde vart en stund, bestemte seg for at de ikke fikk bo hos dem lengre? Eller det helt motsatte, at de gjorde alt for å få beholde barna? Hvordan ville dere selv følt det om noen dere stolte på ville hjelpe til med å få barna deres tilbake, i stedet gjorde alt de kunne for å motarbeide dere? Hvor mange av dere er helt sikre på at dere vil bli fosterhjem? Hvor mange er ikke helt sikre på at dere vil ta imot fosterbarn? Det er helt i orden å være sikker, men det er også lov å være i tvil. En av målsettingene med denne opplæringen er å gi dere anledning til å prøve rollen som fosterforeldre, slik at dere etterpå kan ta stilling til om det er en riktig beslutning for dere å påta dere en slik oppgave. 10

11 Klargjøring av forholdet mellom opplæringen og den gjensidige vurderingen og beslutningen De ti samlingene i opplæringen omhandler de kunnskaper og evner dere trenger for å bli fosterforeldre. Vi kaller det nødvendige ferdigheter og kompetanse. Arbeidet under og mellom samlingene gir dere muligheter til å forstå og å styrke dere i de ferdigheter som oppgaven som fosterhjem krever. Samlingene er i høy grad koblet til den bedømmelsen vi som representanter for det statlige barnevernet, sammen med dere, kommer til å gjøre av deres vilje til å bli fosterforeldre, og deres evne til å oppfylle ferdighetskravene for fosterhjem. Som blivende fosterhjem må dere ta stilling til om dere vil og kan ta imot et barn i deres familie, og om dere er beredt til å samarbeide med barnets barneverntjeneste omkring dette barnet, under ledelse av barneverntjenesten. Som representanter for det statlige barnevernet må vi PRIDE-ledere ta stilling til om deres familie er et trygt og stabilt sted å plassere et barn, og om vi anser at dere vil kunne samarbeide med barneverntjenesten. Etter den avsluttende samlingen forventer vi oss ett av følgende resultat: * Vi PRIDE-ledere og dere kommer sammen frem til at deres ferdigheter og interesse for å bli fosterhjem stemmer overens med opplæringens målsetting, og at dere er klare til å ta imot et fosterbarn i familien. * PRIDE-lederne og dere kommer sammen frem til at deres ferdigheter og interesse ikke stemmer overens med opplæringens målsetting, og dere velger å avstå fra å bli fosterhjem nå. * PRIDE-lederne anser at dere har de nødvendige ferdigheter til å bli fosterhjem, men dere ønsker ikke dette selv og bestemmer dere for å ikke bli fosterhjem i denne omgang. * Dere anser at deres kompetanse og interesser stemmer overens med opplæringens målsetting, men barnevernstjenesten deler ikke denne oppfatningen. I dette tilfelle er det PRIDE-lederne som fatter den endelige beslutning, fordi vi er juridisk ansvarlig for å beskytte de barn vi får ansvaret for. Vår jobb er å finne passende fosterhjem for barn som trenger omsorg, ikke å finne barn til foreldre som ønsker dette. 11

12 De fire spørsmålene: Blivende Kan jeg og Kan jeg og fosterhjem: vil jeg bli vil jeg arbeide i fosterhjem? team? Er dette en Prideledere: trygg og stabil Kan vi arbeide familie å plassere i team med et barn i? denne familien? Tenkelige utfall: Blivende fosterhjem PRIDE-ledere Ja Ja Nei Nei Nei Ja Ja Nei Vi er klar over at denne opplæringen innebærer en stor investering i tid og energi fra deres side, uten at dere kan være sikre på resultatet. Men vi vet at det er viktig å bruke mye tid for å kunne fatte riktige beslutninger som hindrer at barn utsettes for ytterligere belastninger, og som beskytter dere og deres familie fra negative erfaringer. Til slutt håper vi at dere kommer til å synes det er hyggelig å samarbeide med oss, og at dere kanskje kommer til å lære en del som også kan være anvendelig i andre sammenhenger i livet. FAKTA OM FOSTERHJEMOMSORG a. Hva er fosterhjemomsorg? * Barnevernets viktigste ressurs * Hjelp og støtte til barn som ikke kan bo trygt hjemme * Gir barn en mulighet til modning, vekst og utvikling * Har som fremste mål å gjenforene barn med deres foreldre, der dette blir vurdert som mulig * Gir barn og unge en mulighet for å etablere nye, trygge og livslange relasjoner, dersom tilbakeføring ikke kan gjennomføres * Forutsetter et teamarbeid mellom barneverntjeneste, fosterhjem, foreldre, lærere, psykologer og eventuelt andre som er engasjert i barnet b. Hvorfor trenger barn og unge å komme i fosterhjem? Det er en rekke ulike årsaker til at foreldre ikke makter å ta hånd om sine barn. Ofte dreier det seg om en kombinasjon av flere ulike problemer i familien. * Misbruk av alkohol og andre rusmidler * Psykisk eller fysisk sykdom * Psykisk utviklingshemming eller manglende modenhet av andre årsaker * Relasjonsforstyrrelser mellom barn og foreldre 12

13 * Vanskjøtsel * Psykisk og fysisk mishandling * Seksuelle overgrep * Barnets eller ungdommens store atferdsproblemer c. Hva er barnevernets målsetting med tiltak for barn og unge? * Å gi barn beskyttelse og trygge oppvekstvilkår * Å hjelpe familier som har det vanskelig * Å gi barn og familier i risikosonen tilgang til de hjelpetiltak de trenger for å kunne opprettholde trygge og utviklende relasjoner, som varer livet ut d. Hva er ferdigheter, og hvorfor trenger fosterforeldre spesielle ferdigheter? * Ferdigheter er de kunnskaper og erfaringer som kreves for å kunne ta på seg en rolle og fullføre et oppdrag innen rammene for denne rollen * Fosterforeldre spiller en avgjørende rolle for at barnevernets målsettinger for barne- og ungdomsvernet skal kunne oppfylles. Som for de andre medarbeidere i barnevernet, er det nødvendig at fosterforeldre har de ferdigheter som trengs for at de skal kunne ivareta sine særlige oppgaver e. Hvilke ferdigheter må fosterforeldre ha? Det er fem ferdigheter som er særlig sentrale: * Å beskytte og oppdra barn * Å møte barns utviklingsbehov og håndtere utviklingsforstyrrelser * Å støtte relasjonene mellom barn og deres familier, når dette blir vurdert som ønskelig * Å gi barn tilgang til trygge og utviklende relasjoner som skal vare livet ut * Å arbeide som medlem av et team, ledet av barneverntjenesten I ferdighetsutvikling kan vi skille mellom fire stadier: * Erkjennelse * Kunnskap og forståelse * Evner * Utførelse Før man kan bli fosterforeldre må man vise ferdigheter på de første to stadiene. f. Hvilke eksempler på de fem sentrale ferdighetene så vi i filmen De fem ferdighetsområdene? Oppdra og gi god omsorg Maria får spørsmål om når torsdag ble en del av weekenden når hun foreslår overnatting hos en venninne. Hans hjelper Erik med å bearbeide følelsene av fortvilelse og raseri mot foreldrene sine, når de tar en prat i vedskjulet. 13

14 Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utvikling Eva spør Erik hvordan skoledagen har vært og hjelper med skolearbeidet. Sara blir irettesatt av Eva, når Sara i bursdagsselskapet dominerer for mye over sin mor. Støtte forholdet mellom barn og familiene deres De to første barna familien hadde ble tilbakeført til sine foreldre. Saras foreldre kommer for å feire hennes fødselsdag, og hennes far lager mat. Erik har kontakt med sin søster, i filmen besøker de farens grav. Erik får informasjon om sin mor. Gi barn mulighet til å etablere trygge, varige bånd. Ved å se tilbake i tid, slik de gjør når de sitter med Livsbøkene sine. Og ved å se framover slik Hans gjør sammen med Erik, ved å si at vi skal feire mange fødselsdager sammen. Tidligere fosterbarn har kommer fortsatt på besøk. Å kunne samarbeide Samarbeid fosterforeldrene i mellom, de veksler på å være initiativtaker for eksempel fødselsdagsselskapet. Fostermor tar initiativ til et samarbeidsmøte på skole, hvor Eriks skolehverdag er tema, men hvor også saksbehandler fra barneverntjenesten er tilstede og kan fortelle nytt om Eriks mor. g. Fra hvilke instanser får fosterforeldrene i filmen støtte og hjelp? * Familie og venner * Barneverntjenesten og deres ansatte * Fosterhjemsforeninger * Opplæringsprogram for fosterhjem * Frivillige organisasjoner h. Hva er utfordringene for fosterforeldre? * Å ta beslutningen om å bli fosterhjem * Å forstå og kunne håndtere følgene for egen familie (barn, ekteskap, slekt, økonomi, naboer, venner, helse, yrkesliv) * Å dele ansvaret for den daglige omsorgen med barneverntjenesten, blant annet når det gjelder fremtidsplanlegging for barna, kontakt med foreldrene og tilbakeføring til familien * Å hjelpe barna med å takle følelser av fortvilelse og raseri som de kan streve med som følge av sine vonde livserfaringer * Å hjelpe barnet og barnets familie med å skilles på en god måte 14

15 SELVSTUDIER Fosterhjemsomsorgen i et kort historisk perspektiv Plassering i fosterhjem har lange tradisjoner i Norge. Som en liten kuriositet kan det nevnes at det i Albert Joleiks Sunnfjordssoga fram til 1801 fremkommer at det i 1801 var hele 285 fosterbarn bare i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. (Kilde Fosterhjemshåndboka.) Men innholdet i fosterhjemomsorgen har nok endret seg betydelig siden den tid. Til langt inn på 1900-tallet var målsettingen med plassering i fosterhjem hovedsakelig at fosterbarna skulle slå rot og vokse opp i sine nye hjem. Foreldrenes følelsesmessige betydning for barna var lite kjent. I etterkrigstiden begynte nye tanker å vokse frem som følge av barnepsykologisk forskning. Man forsto hvor viktig relasjonen mellom barn og foreldre oftest var, og at atskillelser kunne få store konsekvenser for barnas utvikling. I årene begynte en gradvis endring. Etter hvert ble det et hovedmål at barnet skulle flytte tilbake til, eller i hvert fall beholde kontakten med, foreldrene. Den britiske professoren John Triseliotis gir følgende beskrivelse av hvilke oppgave dagens fosterforeldre har: * Gi barnet erfaringer med et godt familieliv, inkludert omsorg, oppdragelse og kjærlighet * Fremme barnets emosjonelle, fysiske og intellektuelle utvikling, og spesielt dets personlige og sosiale identitet * Inkludere barnets familie, ved å oppmuntre til og ønske velkommen til kontakt og samvær, ved å snakke med barnet om deres foreldre - og om hvilke planer som er lagt for fremtiden * Samarbeide med barneverntjenesten om å forberede barnet på å flytte tilbake til sin opprinnelige familie Et annet utviklingstrekk vi særlig har sett de siste tiårene er en utvikling i retning av ulike former for fosterhjem, som beredskapshjem, oppvekstfosterhjem, fosterhjem som et hjelpetiltak (såkalte fosterhjem). Her beholder foreldrene omsorgsansvaret for barnet, og fosterforeldrene utøver den daglige omsorgen for barnet på vegne av foreldrene og ikke på vegne av barneverntjenesten) og forsterkede fosterhjem. Vi kommer senere tilbake til disse ulike formene for fosterhjem. Antallet fosterbarn i Norge har vært noe økende i de siste årene. Ved slutten av 2004 var barn og unge plassert utenfor hjemmet; omtrent 80 prosent av dem i fosterhjem. Fosterhjemsplassering er det klart mest brukte tiltaket for barn som ikke kan bo trygt hjemme. Tradisjonen med fosterhjem er følgelig ikke bare lang, den er også meget sterk i Norge. Sentrale lovbestemmelser I dette avsnittet presenteres kort noen av barnevernlovens mest sentrale lover og retningslinjer. De regulerer barnevernets arbeid med barn som bor i fosterhjem. 15

16 Lov om barneverntjenester (Barnevernloven) 1-1 Lovens formål Formålet med denne loven er: - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 4-1 Hensynet til barnets beste Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, eller ved avlastningstiltak i hjemmet. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet. Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i 4-12 er til stede. Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf. 4-5 Oppfølging av hjelpetiltak Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak Vedtak om å overta omsorgen for et barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes: a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter 4-4 eller ved tiltakene etter 4-10 eller

17 Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kap Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Når det er truffet vedtak etter 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd skal barnet plasseres a) i fosterhjem b) i institusjon som er med i fylkeskommunens plan etter 5-1 jfr. 5-2, eller c) i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle Innenfor den ramme som er fastsatt i 4-14 skal stedet for plassering velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og kontakt med foreldrene. I sitt forslag til fylkesnemnda skal barneverntjenesten redegjøre for de synspunkter som bør legges til grunn for valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle. I sitt vedtak kan fylkesnemnda stille vilkår når det gjelder plasseringen. Kan barnet ikke plasseres slik det ble forutsatt i forslaget eller vedtaket, skal saken forelegges fylkesnemnda på nytt. Allerede ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort. Denne planen skal forelegges fylkesnemnda til eventuell uttalelse Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted Når et vedtak etter 4-12, jfr, 4-8 annet og tredje ledd blir satt i verk, går omsorgen over på barneverntjenesten. På vegne av barneverntjenesten skal fosterforeldre eller den institusjonen der barnet bor, utøve den daglige omsorg. Barneverntjenesten kan bestemme at fosterforeldrene eller den institusjonen der barnet bor, også skal avgjøre andre spørsmål enn de som gjelder den daglige omsorg. Fylkesnemnda kan bestemme at foreldrene skal ha bestemmelsesrett i spørsmål som ikke gjelder den daglige omsorg Samværsrett. Skjult adresse Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Fylkesnemnda kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon. Har fylkesnemnda vedtatt å overta omsorgen for et barn, kan fylkesnemnda også vedta at foreldreansvaret i sin helhet skal fratas foreldrene. Blir foreldreansvaret fratatt foreldrene slik at barnet blir uten verge, skal fylkesnemnda snarest ta skritt til å få oppnevnt ny verge for barnet. 17

18 Når det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted. Samtykke kan gis dersom: a) det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og b) adopsjon vil være til barnets beste og c) adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg. Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder Fosterhjem Med fosterhjem menes i denne lov a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd b) private hjem som skal godkjennes i henhold til 4-7. Til fosterforeldre skal velges personer som har særlig evne til å gi barnet et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m., jfr Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem, om fosterhjemmenes rettigheter og plikter, om baneverntjenestens plikt til veiledning og oppfølging av fosterhjemmene, og om tilsyn med barn i fosterhjem. Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. 6-3 Barns rettigheter under saksbehandlingen Et barn skal informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det. Er barnet fylt 7 år, skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon, eller om senere flytting. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, skal barnet alltid regnes for part. 6-7 Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningslovens 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter 18

19 straffelovens 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til barneverntjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. Opplysninger til andre forvaltningsorganer jfr. forvaltningslovens 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Sentrale forskrifter og retningslinjer I tillegg til selve barnevernloven finnes det forskrifter og retningslinjer som har betydning for fosterhjem. De viktigste blant disse som er utarbeidet av barne- og familiedepartementet er: * forskrift om fosterhjem av 18. desember 2003 nr (fosterhjemsforskriften) * retningslinjer for fosterhjem av 15. juni 2004 (Q-1072B), odin.dep.no/bld/norsk/tema/barnevern/ /dok-bn.html Avtaleskjema Ellers er det mest sentrale dokument som regulerer forholdet mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten Barne- og familiedepartementets Avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelser. Kursdeltakerne bør få et eksemplar hver av dette. FN s barnekonvensjon FN s konvensjon om barns rettigheter er ikke en lov, men et internasjonalt manifest utarbeidet av FN. Norge har tiltrådt og derved valgt å etterleve denne konvensjonen. Nedenfor står utdrag fra enkelte av konvensjonens artikler. Artikkel 1 definerer hva som menes med barn Barn - det er alle mennesker i verden under 18 år. Artikkel 2 behandler alles like rettigheter Alle barn har samme rettigheter uansett barnets eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosial opprinnelse, eiendom, funksjonshemming, fødsel eller annen status. Barn skal garanteres beskyttelse mot alle former for diskriminering. Artikkel 3 handler om barnets beste Barnets beste skal være grunnprinsippet i alle situasjoner der barn er innblandet, dette gjelder alle inngrep som gjøres av offentlige eller private institusjoner, domstoler eller andre myndigheter. Barnet skal garanteres det vern og den omsorg som er nødvendig for dets velbefinnende. 19

20 Artikkel 9 tar opp barns rett til begge sine foreldre Et hvert barn har rett til ikke å måtte skilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når kompetent myndighet med hjemmel i lov bestemmer at dette er til barnets beste. Slik beslutning kan bli nødvendig i enkelttilfeller som f.eks. der mishandling eller vanskjøtsel fra foreldrenes side har forekommet eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo. Barn som er atskilt fra en eller begge sine foreldre har rett til personlig og regelmessig kontakt med begge foreldrene. Artiklene 12 og 13 handler om barnets rett til å få si sin mening Barn skal garanteres retten til fritt å få uttrykke sin mening i alle saker som vedrører ham eller henne. Jo eldre barnet er jo større hensyn skal det tas til barnets meninger. Alle barn har rett til å bli hørt i lovmessige og administrative beslutninger som gjelder barnet. Barn har rett til fritt å uttrykke sin mening. Denne retten omfatter også friheten til å be om, få og dele informasjon av alle slag. Artikkel 20 tar opp barns rett til et hjem Barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø skal ha rett til særskilt vern og bistand fra staten. Barnet har rett til et alternativt omsorgstiltak for eksempel i et foster- eller adoptivhjem. Det skal tas hensyn til kontinuitet i barnets oppfostring og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. 20

21 DE FEM KRAVENE TIL FERDIGHETER HOS BLIVENDE FOSTERFORELDRE I Å oppdra og gi god omsorg I-1 Å kunne skape et hjemmemiljø som forebygger skader I-2 Å kjenne til prinsipper for helse, hygiene og omsorg som forebygger og minsker risiko for sykdommer I-3 Å kjenne til farer og risiko barn kan utsettes for i samfunnet I-4 Å kjenne til risikofaktorer som kan føre til at barn utsettes for forsømmelse og vanskjøtsel, psykisk og fysisk mishandling og/eller seksuelle overgrep I-5 Å kjenne til tegn og symptomer på forsømmelse og vanskjøtsel I-6 Å kjenne til tegn og symptomer på psykisk mishandling I-7 Å kjenne til tegn og symptomer på fysisk mishandling I-8 Å kjenne til tegn og symptomer på seksuelle overgrep II II-1 II-2 II-3 II-4 II-5 II-6 II-7 II-8 II-9 II-10 II-11 II-12 II-13 II-14 II-15 II-16 Å møte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen Å kjenne til stadiene i menneskets normalutvikling Å kjenne til hvordan gjentatte plasseringer kan påvirke barns utvikling Å kjenne til hvordan forsømmelse og vanskjøtsel, psykiske og fysisk mishandling og/eller seksuelle overgrep påvirker barns utvikling og modning Å kjenne til hvilke omstendigheter og opplevelser som kan føre til utviklingsforstyrrelser og gjøre det vanskelig for barn å knytte seg til andre mennesker Å kjenne igjen tegn på utviklingsforstyrrelser og kunne håndtere disse på gode måter Å kjenne til ulike former for tap, sorgprosessens faser, og de forhold som virker inn på hvordan atskillelse og tap i forbindelse med en plassering oppleves Å kjenne til hvordan atskillelser og tap kan påvirke barnets følelser og atferd Å kjenne til hvordan barn kan hjelpes med å håndtere sine følelser i forbindelse med atskillelse og tap, og hvordan påkjenningene en plassering medfører kan minskes Å kjenne til betydningen av å skape et positivt og støttende hjemmemiljø Å kjenne til hvor viktig det er å gi positiv støtte Å kjenne til sammenhengen mellom god omsorg, trygg tilknytning og atferd Å kjenne til målsettingene med oppdragelse, og kunne anvende oppdragelsesmetoder som fremmer disse Å forstå hvorfor fysisk avstraffelse er uakseptabelt, og vite at norsk lov forbyr fysisk avstraffelse og annen krenkende behandling av barn Å forstå hvor viktig det er å hjelpe barnet å lære god hygiene og egenstell Å kjenne til betydningen av å fremme barns identitetsutvikling og deres holdning til egen livshistorie, kulturelle normer og verdier, for å hjelpe barnet med å utvikle en positiv selvfølelse Å kjenne til betydningen av å lage Livsbøker 21

22 III: III-1 III-2 III-3 III-4 III-5 III-6 Å støtte forholdet mellom barn og familiene deres Å forstå betydningen av å respektere barns bånd til sine familier og til eventuelle tidligere fosterhjem Å kjenne til at regelmessige besøk og andre former for kontakt kan fremme relasjonene mellom barnet og dets familie Å kjenne til hvor viktig det som en hovedregel er å støtte opp under barnets relasjoner til sine søsken Å kjenne til hvilken innvirkning samvær kan ha på barns følelser og atferd Å kjenne til hvordan barn kan forberedes på samvær, og hvordan man kan hjelpe barn med å håndtere de følelser som samvær og kontakt kan medføre Å forstå hvilke kulturelle, religiøse, sosiale og økonomiske likheter og forskjeller som kan finnes mellom barnets familie og fosterhjemmet IV: IV-1 IV-2 IV-3 IV-4 IV-5 IV-6 IV-7 Å gi barn muligheter til å etablere trygge, varige bånd Å forstå betydningen av at barn sikres kontinuitet og stabilitet i sin tilværelse Å kjenne til at tilbakeføring til egen familie er den primære målsetting i norsk fosterhjemomsorg Å kjenne til hvordan en tilbakeføring skjer, og hvordan den kan tenkes å oppleves for barnet, barnets foreldre og fosterfamilien Å kjenne til hvordan teamet kan bistå i tilbakeføringsprosessen Å kjenne til at et fosterhjem, i de tilfellene der tilbakeføring ikke er mulig, må være forberedt på et livslangt engasjement i de barn som plasseres hos dem Å kjenne til at en tenåring som plasseres i fosterhjem med sikte på videre overgang til selvstendig botilværelse, trenger spesiell støtte og hjelp for å klare overgangen til et selvstendig liv. Å kjenne til hvorfor det i blant skjer utilsiktede brudd i fosterhjem, og å kjenne til hvordan man i samarbeid med teamet forøvrig kan forebygge utilsiktede forandringer og sammenbrudd av plasseringer V: Å kunne samarbeide V-1 Å kjenne til sammenhengen mellom loven, barneverntjenestens ansvar og den måten barneverntjenesten ivaretar sitt ansvar på V-2 Å kjenne til de lover som gjelder for situasjoner der barn lider, og de juridiske prosesser for fosterhjemsplassering og for tilbakeføring til familien V-3 Å kjenne til de oppgaver, rettigheter og plikter som gjelder for fosterhjem V-4 Å kjenne til hvilken rolle omsorgsplanen/tiltaksplanen for barnet spiller, og hvilken rolle fosterhjemmet har i den videre planleggingen V-5 Å kjenne til det gjensidige ansvaret for åpen kommunikasjon mellom teammedlemmene V-6 Å kjenne til betydningen av varsom omgang med sensitive opplysninger om barnet og barnets familie, og til hvordan betroelser fra dem skal håndteres V-7 Å kjenne til hvor viktig det er å ikke være fordømmende i omsorgen for barnet, i relasjonen til foreldrene og i samarbeidet med de andre teammedlemmene V-8 Å kjenne til verdien av å føre en opptegnelse over barnets historie 22

23 V-9 Å kjenne til hvordan brudd i en plassering kan påvirke alle medlemmene i fosterhjemmet V-10 Å kjenne til hvordan et fosterbarn kan virke inn på familiens relasjoner og livsstil V-11 Å kjenne til verdien av å møte andre fosterhjem, for eksempel gjennom fosterhjemsforeningen V-12 Å kjenne til hvor viktig det er å passe på at barnet får den hjelp det trenger fra ulike hjelpeinstanser V-13 Å være bevisst på egne sterke sider og behov når det gjelder å utføre oppdraget som fosterhjem V-14 Å kjenne til forpliktelsen til å samarbeide med barneverntjenesten ved vurdering av eget behov for støtte og opplæring, og ansvaret for å ivareta dette behovet V-15 Å kjenne til det positive det innebærer å ha fosterbarn 23

24 24

25 Andre samling FERDIGHETER OG MÅLSETTING Ferdigheter som blir omhandlet denne samlingen II-15 II-16 III-6 IV-1 Å kjenne til betydningen av å fremme barns identitetsutvikling og deres holdning til egen livshistorie, kulturelle normer og verdier, for å hjelpe barnet med å utvikle en positiv selvfølelse Å kjenne til betydningen av å lage Livsbøker Å forstå hvilke kulturelle, religiøse, sosiale og økonomiske likheter og forskjeller som kan finnes mellom barnets familie og fosterhjemmet Å forstå betydningen av at barn sikres kontinuitet og stabilitet i sin tilværelse V-1 Å kjenne til sammenhengen mellom loven, barneverntjenestens ansvar og den måten barneverntjenesten ivaretar sitt ansvar på V-2 Å kjenne til de lover som gjelder for situasjoner der barn lider, og de juridiske prosesser for fosterhjemsplassering og for tilbakeføring til familien V-3 Å kjenne til de oppgaver, rettigheter og plikter som gjelder for fosterhjem V-4 Å kjenne til hvilken rolle omsorgsplanen/tiltaksplanen for barnet spiller, og hvilken rolle fosterhjemmet har i den videre planleggingen V-5 Å kjenne til det gjensidige ansvaret for åpen kommunikasjon mellom teammedlemmene V-6 Å kjenne til betydningen av varsom omgang med sensitive opplysninger om barnet og barnets familie, og til hvordan betroelser fra dem skal håndteres V-7 Å kjenne til hvor viktig det er å ikke være fordømmende i omsorgen for barnet, i relasjonen til foreldrene og i samarbeidet med de andre teammedlemmene V-8 Å kjenne til verdien av å føre en opptegnelse over barnets historie Målsettinger for samlingen 1. Å beskrive hvilke støttetiltak for utsatte barn og deres familier som Lov om barneverntjenester gir eksempler på, og forklare hvordan barneverntjenesten realiserer tiltakene 25

26 2. Å klarlegge hvordan arbeidet med å opprettholde kontinuitet innen familien, og å lage Livsbøker, kan være en støtte for barnet 3. Å klarlegge forskjellen mellom å være foreldre og å være fosterforeldre 4. Å forklare viktigheten av teamarbeid når det gjelder å skape et trygt oppvekstmiljø for barn 5. Å forklare grunntankene bak teamarbeid og definere prosessene 6. Å forklare hvorfor teamarbeid kan være en utfordring for teammedlemmene, og hvordan konflikter som oppstår i teamet kan løses Målsettinger for selvstudiene 1. Å klargjøre ansvarsfordelingen mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet 2. Å få informasjon om omsorgsplanens/tiltaksplanens hensikt og innhold 3. Å få informasjon om avtaler, økonomi og forsikringer 4. Ut fra historien Fra en forelders synsvinkel tenke over problemstillinger som kan virke inn på viljen og evnen til å samarbeide med barnets foreldre 26

27 PROGRAM FOR 2. SAMLING Del I: Velkomsthilsen og introduksjon A. Velkomsthilsen, gjennomgang av målsetting og program samt kobling til de fem sentrale ferdighetene B. Oppvarmingsøvelse. C. Tilbakeblikk på første samling. D. Sammenhengen mellom opplæringen og den gjensidige vurderingen og beslutningen. Del II: Utfordringen å skape kontinuitet og stabilitet for barn i fosterhjem A. Å innse foreldrenes og familiens betydning for barn. B. Barnevernstjenestens arbeid for å beskytte og hjelpe barn og unge. C. Forskjeller mellom å være foreldre og å være fosterforeldre. Del III: Å arbeide som medlem i et team A. Definisjon av et team og av teamarbeid. B. Utfordringene i teamarbeid. Del IV: Avsluttende innslag A. Hovedpunkter og selvstudier. B. Fra en forelders synsvinkel. C. Livsboken. D. Presentasjon av 3. samling. E. En tenkt historie. F. Avslutning. 27

28 TILBAKEBLIKK PÅ DEN FØRSTE SAMLINGEN Veiledning: Velg en talsperson for gruppa som også har som oppgave å passe på at gruppa holder seg til temaet og overholder tiden. Velg en person til å notere det gruppa kommer frem til. Diskuter følgende spørsmål i 10 minutter: 1. Hva husker dere best fra den første samlingen? 2. Hva fikk dere vite på den første samlingen som bekreftet hva dere allerede visste om fosterhjemomsorg? 3. Hva lærte dere om fosterhjemomsorg som var nytt for dere? Å PLANLEGGE FOR STABILITET Veiledning: Besvar i løpet av 10 minutter alle spørsmålene nedenfor 1. Hva planlegger du å gjøre i morgen? 2. Hvem planlegger du å være sammen med i morgen? 3. Hva ønsker du å gjøre om ett år (i ditt personlige liv eller i ditt arbeidsliv)? 4. Hvem planlegger du å ha sammen med deg da? 28

29 5. Hva ønsker du å oppnå i løpet av den kommende femårsperioden? 6. Hvilke mennesker ønsker du å dele dine fremganger med? 29

30 LIVSBØKENES BETYDNING Livsbøker kan være et verdifullt hjelpemiddel for barn som lever atskilt fra sine foreldre og slektninger forøvrig. En Livsbok kan være et fotoalbum, en utklippsperm eller kanskje en skrivebok som dokumenterer barnets liv før og under tiden i fosterhjemmet. Formålet med Livsboka er: * Å hjelpe barnet med å forstå sin historie * Å hjelpe barnet i overgangen til fosterhjemmet, og fra fosterhjemmet tilbake til sin familie * Å hjelpe barn med å forberede seg på fremtiden En Livsbok kan blant annet inneholde: * Dokumentasjon av barnets slektshistorie * Bilder av familie og venner (eller tegninger om bilder ikke finnes) * Dokumentasjon av hendelser i skolen eller barnehagen (for eksempel bilder, attester, diplomer) * Bilder av kjære dyr * Bilder og historier om viktige hendelser (for eksempel fødselsdager, eksamen, reiser) * Postkort og brev Livsboka kan også inneholde forskjellige personlige bidrag fra fosterhjemmet som viser at barnet har blitt et viktig familiemedlem. Deler av Livsboka kan også utgjøres av en videofilm. Livsboka kan være en del av en større skatt av eiendeler som barnet kanskje har samlet i løpet av tiden i fosterhjemmet. DEFINISJON AV TEAM OG TEAMARBEID Et team består av to eller flere mennesker som: * Har felles mål * Til sammen innehar de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som kreves for å nå de målsettinger teamet har satt opp * Har ulike individuelle roller som utfyller hverandre * Fatter felles beslutninger, og legger felles planer for å oppnå teamets mål, og samarbeider for å gjennomføre målene * Har utviklet metoder for å forebygge og løse konflikter, i dette inngår å peke ut en hovedansvarlig teamleder * Gjennomfører en kontinuerlig evaluering av teamets arbeid i forhold til de oppsatte målsettingene * Ved behov kan endre både sin målsetting, sammensetning, sine planer og beslutninger, som virkemidler for å løse konflikter 30