Mononukleose og idrett Akilles Misbruk og avhengighet av stoff Korsryggsmerter hos skiskyttere Trening og hjerte-karsykdom

Transkript

1 NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER ÅRGANG Mononukleose og idrett Akilles Misbruk og avhengighet av stoff Korsryggsmerter hos skiskyttere Trening og hjerte-karsykdom De Quervains tenovaginitt Prisvinnere Kliniske skuldertester Nytt styre i NIMF Salto idrettsmedisinske klinikk

2 ut på tur!!! I SKOG OG MARK dine trykksaker ordner vi Bred erfaring Kort leveringstid Stort produktspekter Kontakt oss for pristilbud på dine trykksaker! Telefon: Telefax: E-post: post@follotrykk.no

3 INNHOLD ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 24 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Hilde Moseby Berge Hjelp24 NIMI AS Sognsveien 75 d Postboks 0805 Ullevål Stadion 0805 Oslo Utgiver Leder i NIMF: Terje M Halvorsen Leder i FFI: Inger Holm Mononukleose og idrett Ny klassifisering av akillestendinopathier Ortopediingeniørens råd: Walker AFO Korsryggsmerter hos skiskyttere på juniornivå Substansrelaterte lidelser, misbruk og avhengighet Advanced Team Physician Course Doktorgrad Barn med fremre korsbåndsskader Effektar av uthaldstrening ved kransarteriesjukdom Hjelp24 NIMI prisen og Nycomed-prisene De Quervains tenovaginitt hos en konsertpianist Nytt styre i NIMF Presentasjon av Salto idretts-og aktivitetsmedisin Kliniske tester ved akutt skulder Kongresskalender Redaksjon Redaktør: Hilde Moseby Berge Redaksjonskomite: Bjørn Fossan og Thor Einar Andersen Annonse Hilde Moseby Berge hilde.moseby.berge@nih.no Tlf.: Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot fysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: register@legeforeningen.no og: sekretariat@nimf.legeforeningen.no Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , paul@follotrykk.no Neste nummer: Mars 2010 Forsidebilde: Arkiv. Redaktørens kommentar Jeg har nettopp skiftet jobb og har derfor valgt å takke av som redaktør for tidsskriftet Norsk idrettsmedisin. I min siste kommentar har jeg lyst til å takke alle frivillige bidragsytere: Takk til grafiker Paul Frisch for at du tar alle utfordringer på strak arm og alltid blir ferdig i tide. Takk til Thor Einar Andersen og Bjørn Fossan i redaksjonskomiteen for ideer, artikler, raske tilbakemeldinger og beslutninger. Takk til Terje Halvorsen i NIMF og Inger Holm i FFI for god støtte. Takk til våre annonsører, vi håper tjenesten er til gjensidig nytte. Takk til kasserer Hans Petter Lien som holder orden på bokføringen. Takk til psykiater Laila S. Schneider som i dette nummeret avslutter en lang serie om psykiatri og idrett, - jeg tror du har fått oss til å tenke bredere i møte med idrettsutøvere som sliter. Takk til alle dere som har bidratt med artikler i dette nummeret og til alle dere som har lovet å bidra neste år. All innsatsviljen har gjort redaktørjobben til en morsom, lærerik og givende jobb. Jeg er glad for å kunne bringe stafettpinnen videre mens vi er i godt driv. Til slutt: Takk til alle dere lesere, inklusive de 5561 lesere fra 18 land som har vært inne på nettutgavene av tidsskriftet. Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og et godt nytt år! Hilde Moseby Berge, redaktør

4 NIMFs styre Terje Halvorsen, Leder Rolfsbuktalleèn 18, 1364 Fornebu Tel: Thor Einar Andersen, Styremedlem Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole Tel: Eva Kristin Birkelund, Sekretær Ort.avd. Sykehuset Innlandet Elverum. Tel: Hilde Moseby Berge, Styremedlem Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøyskole Tel: Tone Grønmo, Styremedlem Avd. for fys.med og rehab., OUS, Ullevål Sykehus, 0407 Oslo Tel: Torbjørn Furuseth, Kasserer McKinsey & Company, Olav V s gt. 5, 0120 Oslo torbjofu@gmail.com Tel: Anne Brodwall, Styremedlem Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru abrodwa@online.no Tel: Jørn Torjussen, Varamedlem Ort.avd., Martina Hansens Hospital, Dønskivn. 8, 1346 Gjettum joern@torjussen.org Tel: Petter Ohlberg, Varamedlem Almennpraktiker, Din Doktor AS, Vollabakken 3, 7030 Trondheim petterol@hotmail.com Tel: FFIs styre Inger Holm, leder Klinikk for klinisk service / Division of Rehabilitation Rikshospitalet / University of Oslo Tel: E-post: inger.arvollveien@gmail.com Hans Petter Lien, styremedlem/kasserer Kjørholt Salthammer Fysioterapi/ Kongsberg Medisinske Treningssenter Tel: Mail: hplien@online.no Merete Fosdahl, styremedlem Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tel: (a) E-post: fosdahl@c2i.net Krister Næss, styremedlem/kurskomitè Spenst, og Pyramiden fysioterapi, Stavernvn. 2, 3264 Larvik Tel: k-naes2@online.no Karin Rydevik Fysioterapeut, Hjelp24 NIMI AS Ullevål Sognsveien 75 D, 0805 Oslo Tel: E-post: karin.rydevik@nimi.no Lasse Haugerud Moholt Fysioterapi Brøsetveien 145, 7048 Tr.heim Tel: E-post: lhaugerud@yahoo.com Jan Løken Manuell terapeut Hjelp24 NIMI AS Ullevål Sognsveien 75 D, 0805 Oslo Tel: E-post: jan.loken@nimi.no NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING Terje Halvorsen leder NIMF Atter en Idrettsmedisinsk høstkongress er gjennomført, denne gangen i Trondheim. Forventningene forut for kongressen var høye, både i forhold til faglig og sosialt innhold. Trondheim har lang og god tradisjon for å arrangere gode kongresser, og kongresskomiteen var sammensatt av erfarne kollegaer. Faglig var det mye fokus på muskel- og skjelett/tradisjonell idrettsmedisin, men dette ble godt mottatt. Trønder fæsten på fredag ble en fest med trøkk, og under banketten ble det mye teamarbeid i fotballgarderoben. Gratulerer til komiteen som klarte å innfri forventningene. Årsmøtet til NIMF ble gjennomført med det tradisjonelle antall tilstedeværende medlemmer. Jeg vil takke årsmøtet for tilliten til meg som gjenvalgte meg som styreleder i NIMF. Jeg skal gjøre mitt beste sammen med styret med å ivareta medlemmenes interesser, øke medlemsantallet og utvikle foreningen videre. I løpet av det siste året har vi fått en stadig tettere kontakt med Legeforeningen, Idrettsforbundet og offentlige organer. Media har kontaktet meg en del som leder for NIMF for kommentarer til ulike emner. Det er viktig for foreningen å ha strategiske samarbeidspartnere og være synlig i media, og dette arbeidet vil vi fortsette. Jeg vil takke Mona Nysted, Ove Talsnes og Gunder Lilleaasen for den innsatsen de har gjort for foreningen gjennom styrearbeidet. Styrearbeidet er basert på frivillighet, og enkelte av styreoppgavene er mer krevende enn andre. Jeg vil samtidig ønske Tone Grønmo, Jørn Torjussen og Petter Olberg velkommen i styret. Jeg vil også rette en spesiell takk til Marianne Olsen for sin betydelige innsats for NIMF gjennom 16 år. Hun har i tillegg til å være en del av styrets sekretariat hatt oppgaver forbundet med frie foredrag til høstkongressen, oppfølging av abonnenter til NIM, innbetaling av medlemskontingenter etc. Hele hennes arbeidsinnsats vil nå vies statsministeren. Hilde Moseby Berge har ikke lenger anledning til å være redaktør for NIM. Denne utgaven av tidsskriftet er det siste med henne som kaptein, men hun fortsetter arbeidet i redaksjonskomitèen. Hun har gjort et betydelig arbeid med å få inn mye og godt stoff til utgavene, fått tidsskriftet inn i elektronisk utgave noe som Legeforeningen har sett på som nybrottsarbeid, fått orden på økonomien og overlater nå et godt fungerende tidsskrift til neste redaktør. Hun har selvfølgelig hatt med seg gode medarbeidere i dette arbeidet, men èn må styre skuta. Redaktørstillingen har vært annonsert under høstkongressen og på foreningenes hjemmesider. Det er nesten et historisk øyeblikk når vi nå har 3 søkere til stillingen, alle velkvalifiserte, og Inger og jeg skal ha intervjuer med søkerne. I skrivende stund har vi kommet inn i julemåneden Mye skal ordnes i hjemmet for at alt skal se fint ut, pakker skal kjøpes inn, men det er også en tid for å roe ned litt, være sammen med familie og venner, kose seg, og å få ski på bena (for oss som bor i Oslo regionen drøyer skiføret). Jeg ønsker dere alle en god jul, og ser frem til et godt nytt år i NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Inger Holm leder FFI Først må jeg få takke Trondheimskomiteen for en glimrende gjennomført høstkongress!! Aldri har vi hatt så mange betalende deltakere, noe som helt sikkert skyldes et utrolig godt og variert faglig program. Mange deltakere bidro også aktivt selv, 80 frie foredrag ble presentert i løpet av 9 sesjoner, jeg er virkelig imponert over aktiviteten når det gjelder den tverrfaglige fagutvikling og forskning som foregår i norsk idrettsfysioterapi og idrettsmedisin. Kvaliteten på studiene som presenteres er meget høy og den faglige bredden er stor. Det er helt topp å være leder for en faggruppe med så mange dyktige fysioterapeuter ;o) Så, kanskje enda viktigere, må jeg få takke Hilde Moseby Berge, som nå takker av som redaktør i NIM. Hilde har gjort en formidabel jobb, både når det gjelder arbeidet med å etablere NIM i elektronisk format og med det faglige innholdet. Hun har hatt god støtte av redaksjonskomiteen, men har lagt ned en utrolig innsats både mot trykkeriet, annonsører og faglige bidragsytere. Hun forlater et NIM med en sunn økonomi, noe hun, sammen med styrene i NIMF og FFI, har jobbet hardt for. Så; TAKK HILDE ;o) Apropos NIM; Vi har fått tilbakemeldinger fra enkelte av våre medlemmer (noen har til og med meldt seg ut) som savner NIM i papirformat. Vi må dessverre skuffe dere og si at NIM ikke kommer tilbake i papirform, til det er utgiftene til trykking og distribuering dessverre altfor høye. Vi håper og tror at alle etter hvert har vendt seg til å lese tidsskriftet på nettet, dette har nok mest med vane å gjøre starter med årsmøte og to vinterseminarer. Det første går av stabelen i Oslo i februar og har hamstringsproblematikk som tema. Det andre arrangeres i Stavanger og har taping på programmet. Begge seminarene går over en hverdag, er en kombinasjon av teori og workshops og er rettet mot fysioterapeuter i klinisk praksis. Styret har fått god respons på modellen med en-dagsseminarer som flyttes rundt i landet og vi velger derfor å fortsette med dette. Ønsker dere alle en GOD JUL og et GODT NYTTÅR!! Håper dessuten å se mange av dere på årsmøte 18. februar IDRETTSMEDISIN

5 Mononukleose (kyssesyke) og idrett DR MEDOLA RØNSEN, OVERLEGE OLYMPIATOPPENS HELSEAVDELING Hvor utbredt er sykdommen? Mononukleose er en infeksjon forårsaket av Epstein Barr virus (EBV). Smitten overføres først og fremst gjennom sekret fra slimhinnene i øvre luftveier (nese, munn, svelg). Mange får infeksjonen som barn i en mild form. Forekomsten av kyssesyke øker i tenårene samtidig som sykeligheten (varighet og alvorlighetsgrad av symptomer) er størst blant tenåringer og unge voksne. Ved 20 års alder har nesten alle dannet antistoffer mot EBV som tegn på at de har gjennomgått sykdommen på ett tidligere tidspunkt. Fordi mange har hatt mononukleose som barn og derigjennom fått beskyttende antistoffer mot EBV i kroppen, er smittefaren mindre enn ved for eksempel influensavirus og andre luftveisinfeksjoner. Allikevel kan det blant unge mennesker som ikke har gjennomgått sykdommen oppstå noen smittetilfeller i miljøer hvor man lever tett på hverandre, som for eksempel idrettsgrupper. Hvilke symptomer kan gi mistanke om mononukleose? Inkubasjonstiden fra man blir smittet til de første symptomene kommer kan være så lang som 4-6 uker, men også ned i 1-2 uker. Siden EBV først infiserer epitelcellene i munn og svelg og spesifikke lymfocytter (B-cellene), vil de tidlige symptomene ofte opptre i svelget i form av sår hals og hovne mandler. I tillegg vil ofte generaliserte symptomer som feber, hodepine, slapphet, muskelverk og forstørrede lymfekjertler opptre relativt raskt, men sykdomsbildet kan variere betydelig fra person til person. Hos de fleste vil også milten og leveren bli påvirket, men dette gir relativt sjelden merkbare symptomer. Allikevel kan graden av leveraffeksjon og eventuell miltforstørrelse være av betydning for hvor raskt man kan returnere til vanlig trening i enkelte idretter. Hvordan stilles diagnosen? Symptomene på mononukleose kan i starten ligne en forkjølelse, halsinfeksjon eller influensasykdom. Derfor kan sykdommen feildiagnostiseres og det kan ta litt tid før mistanken rettes mot mononukleose. Diagnosen stilles relativt sikkert ved en hurtigtest (Monospot) som påviser heterofile antistoffer i blodet eller ved hjelp av sekretprøve fra hals som kan påvise viruset direkte med PCR teknikk. Serologiske tester som påviser spesifikke antistoffer mot EB-viruset er også nyttig, Foto: google-pics. Mononukleose (kyssesyke) smitter via direkte kontakt mellom slimhinner som ved kyssing. Imidlertid er det også vanlig at viruset overføres via dråper i lufta fra hosting og nysing og via hånd til munn kontakt. spesielt i oppfølgingen av sykdommen (rekonvalesensprøve). Det er noen dagers latenstid fra de første symptomene debuterer til slike antistoffer er påviselige i blod. I tidlig fase av sykdommen kan det derfor i noen tilfeller skje at en blodprøve ikke sikkert bekrefter diagnosen mononukleose. Det er da viktig å ta en ny blodprøve etter 4-7 dager og i mellomtiden stoppe all trening og forholde seg til symptomene som om det skulle være mononukleose. Forhøyede leverfunksjonsprøver og en markant økning av lymfocytter i blodet gir også en sterk indikasjon på mononukleose. Miltforstørrelse er som regel til stede i 3-4 uker etter at sykdommen debuterte, men sjelden lengre. Det er vanskelig å fastslå miltstørrelsen sikkert IDRETTSMEDISIN

6 MONONUKLEOSE Foto: google-pics. Røde, hovne tonsiller er typisk ved både mononukleose og streptokokkinfeksjon i halsen. Når tonsillene er infisert med bakterier er det lett å overse en mononukleosetilstand. Hvis ikke slike halsinfeksjoner blir bra i løpet av 5-7 dager må man revurdere diagnosen og teste for mononukleose. ved vanlig undersøkelse av magen (palpasjon), men ultralydundersøkelse (UL) eller computertomografi (CT) kan gi et godt svar på graden av miltforstørrelse. Imidlertid er slike undersøkelser av milten i sykdomsfasen kun av klinisk betydning hvis pasienten har økende magesmerter og hvis man har mistanke om sprukket milt (miltruptur). Senere, når man skal vurdere friskmelding av utøvere til idretter hvor støt mot magen eller stort indre trykk i buken kan øke faren for miltruptur under trening eller konkurranse/kamp vil UL eller CT kunne være nyttig (se eget avsnitt nedenfor) Hvilke behandlinger hjelper? Fordi mononukleose er en virussykdom, har antibiotikabehandling ingen effekt. Imidlertid kan det oppstå en bakteriell infeksjon (f. eksempel en halsbetennelse/tonsillitt) samtidig med mononukleosesykdommen og da er det riktig å vurdere bruk av antibiotika. Det er gjort noen behandlingsstudier med antivirale medikamenter (f. eksempel Acyclovir) for å se om slike medikamenter kan hindre spredningen av EB viruset i kroppen og dermed begrense/forkorte sykdommen. Så langt har undersøkelsene ikke funnet at slike medikamenter gir vesentlig kortere eller mindre plagsomt sykdomsforløp og det er derfor ikke anbefalt å gi antivirale medikamenter rutinemessig. Systemiske kortikosterioder (Prednison) er prøvd på pasienter med alvorlige tilstander av mononukleose og i noen tilfeller med betydelig luftveiskomplikasjoner har dette gitt positive effekter. Men foreløpig er denne behandlingen ikke utprøvd i større og velkontrollerte studier som også inkluderer milde og moderate mononukleosetilstander. Derfor er det hittil ikke grunn til å anbefale bruk av kortikosteroider annet enn i kompliserte tilfeller hvor pasienten må innlegges på sykehus. Kortikosteroider brukt i større doser kan selvsagt også ha betydelige bivirkninger. Dermed er det fortsatt slik at EB-viruset som forårsaker mononukleose kun kan behandles av kroppens eget immunsystem som ved de aller fleste andre virussykdommer. Hvor lenge vil sykdommen vare? Både varigheten og alvorlighetsgraden av symptomene som følger med mononukleose kan variere betydelig. Noen kan ha et kortvarig sykdomsforløp på 2-3 uker med relativt lite plager, mens andre kan ha vedvarende symptomer i mer enn 3 mnd. Spredningen av selve viruset i kroppen begrenses relativt raskt, oftest innen 1-2 uker fra sykdomsdebut, og immunforsvaret har som oftest nedkjempet viruset i løpet av 2-3 uker fra de første symptomene dukket opp. Imidlertid kan immunsystemet være hyper-reaktivt i lang tid etter den akutte fasen og de sykdomsplagene man eventuelt fortsetter å ha etter de første 2-3 ukene er oftest relatert til reaktivering av ulike immunreaksjoner. Dette kan skyldes oppblomstring av selve EB viruset (viral shedding), men ofte er det også fysisk eller psykisk stress eller andre sykdommer som gir ny sykdomsfølelse. Noen ganger er det helt ukjente mekanismer som aktiverer immunsystemet og gir tilbakefall av symptomer i flere måneder etter at sykdommen startet. Når kan man starte fysisk aktivitet og trening? Siden fysisk aktivitet er en kjent og sterk trigger av immunsystemet og at slike immunaktiveringer svært lett kan forsterke eller reaktivere sykdom, er det ikke vanskelig å forstå at fysiske anstrengelser må begrenses når man har fått diagnosen mononukleose. Det er imidlertid ingen enkeltstående måling eller test (inklusiv blodprøver) som kan si når denne hyperreaktive fasen er over og aktivitetsforbudet kan opphøre. Usikkerheten rundt varigheten på aktivitetsforbudet beror selvsagt også på at sykdomsforløpet er svært varierende i tid og alvorlighetsgrad og derfor må de generelle anbefalingene som gis tilpasses hver enkelt pasient. De fleste anbefalingene om når oppstart av fysisk aktivitet og trening kan skje er knyttet til følgende forhold 1) Pasientens allmenntilstand og fravær av symptomer som feber, generell slitenhet, muskelsmerter osv. 2) Reduksjon/ normalisering av forhøyede blodverdier (EBV-antistofftiter, lymfocytose, leverenzymer etc) 3) Normalisering av evt miltforstørrelse hos personer som kan få støt mot magen eller stort indre trykk i magen under trening eller konkurranse/kamp Det er viktig at beslutningen om når det er riktig å gjenoppta fysisk aktivitet og trening tas i samarbeid med behandlende lege og at legen baserer sin anbefaling på en kombinasjon av de ovenfor nevnte kliniske faktorene. Det er ikke fastslått gjennom kliniske studier at avvik i lever- Idrettsutøvere som trener eller bor tett på hverandre kan være ekstra utsatt for smitte. Hard trening, kamper og konkurranser i inkubasjonsperioden like før sykdommen slår ut kan være årsak til at enkelte idrettsutøvere får et mer alvorlig og langvarig sykdomsforløp. Foto: Ola Rønsen. 6 IDRETTSMEDISIN

7 MONONUKLEOSE funksjonsprøver korrelerer med miltstørrelse og det er heller ikke vist at normalisering av blodverdier (dvs. konsentrasjoner av antistoffer, lymfocytter eller leverenzymer) kan forutsi resultatet av treningsoppstart. Derfor anbefales det at legen gjør en helhetsvurdering av pasientens kliniske tilstand og at denne bør være stabilt god i forhold til dagliglivets aktiviteter i minimum 1 uke før man beslutter å starte opp med lett trening. For personer som skal tilbake i idretter med risiko for støt eller trykk mot magen og indre organer er det viktig å avklare om det foreligger en forstørret milt med dertil økt risiko for miltruptur. Sjansen for at det foreligger en miltforstørrelse av betydning er dog relativt liten hvis det har gått 4 uker eller mer siden sykdomsdebuten. Hvor mye kan jeg trene i starten og hvor fort kan jeg komme tilbake til normal trening? Det er et etisk og medisinsk dilemma med å lage vitenskaplige undersøkelser som kan svare på disse spørsmålene. Grunnen til dette er blant annet at man måtte teste ut enkelte treningsregimer som med stor sannsynlighet ikke ville tolereres av alle som nylig har gjennomgått mononukleosesykdommen. Så langt har ingen gjort gode studier på return to play problematikken selv med moderate treningsbelastninger. Rådene man gir i forhold til treningsmengde og treningsprogresjon er dermed stort sett basert på den enkelte leges klinisk erfaringer med mononukleosepasienter som har drevet systematisk trening. Klinisk erfaring tilsier at for tidlig oppstart med trening og for rask progresjon i treningsbelastningen øker risikoen for tilbakefall av symptomer eller at sykdomsfasen forlenges. Det er fortsatt usikkert om dette kan ha en sammenheng med senkomplikasjoner av mononukleose, slik som kronisk tretthetssyndrom. Imidlertid er det er all grunn til å være varsom i startfasen og spesielt oppmerksom på tegn til at kroppen ikke tolererer økende fysiske belastninger. I mangel på god vitenskaplig dokumentasjon kan anbefalingene man får fra medisinsk hold om gjenopptak av trening bli noe uensartede. Basert på en internasjonal konsensus blant erfarne idrettsleger presenteres derfor noen generelle Oppstart med trening etter kyssesyke må skje etter klarering av lege. Korte treningsøkter på lav intensitet annen hver dag anbefales den første uka. Progresjonen i treningen må deretter skje gradvis med hensyn til både intensitet, varighet og hyppighet. Foto: Ola Rønsen. anbefalinger om hvordan man skal starte treningen. I det etterfølgende avsnittet gis det råd til de som skal tilbake til idrett på relativt høyt nivå om hvordan progresjonen av treningsbelastningen kan legges opp de første 5-6 ukene, basert på forfatterens egne kliniske erfaringer. Generelle råd om oppstart av trening etter gjennomgått kyssesyke: Disse rådene er kun ment som en veiledning om hvordan man kan starte opp med fysisk trening når legen har gitt klarsignal til det. De erstatter ikke individuelle råd fra medisinskfaglig ekspertise. 1) La treningen være så lett at du ikke blir betydelig anstrengt i pusten og/eller at pulsen ikke går over 120 slag pr min. 2) Begynn med treningsøkter som varer kun min, gjerne vekselvis lett styrke og utholdenhetstrening, og øk varigheten med ca 5 min for hver treningsøkt 3) Ha en restitusjon/hviledag mellom hver treningsdag, dvs trening 2.hver dag første uka 4) Observer nøye hvordan du tolererer treningen underveis og hvor godt du henter deg inn dagen etter trening før du gjennomfører neste treningsøkt. 5) Ta en pause på 2-3 dager, evt. konferer med legen din hvis du opplever tilbakefall av symptomer fra sykdomsperioden. 6) Hvis de første 3 treningene over ca 6 dager (Periode 1) har gått uten problemer, kan du fortsette med en forsiktig progresjon av intensiteten i treningen og antall treningsøkter pr uke i tillegg til varigheten på øktene (Periode 2-5). 7) Beregn like lang tid på opptrapping til normale treningsdoser som den tiden du var syk og hadde vedvarende symptomer. Se forslag til mer detaljert program i avsnittet nedenfor. Spesifikt program for progresjon av treningsbelastning etter kyssesyke Anbefalingene nedenfor tar utgangspunkt i at utøveren har drevet systematisk utholdenhetstrening før sykdommen dukket opp, og at han/hun skal tilbake til IDRETTSMEDISIN

8 MONONUKLEOSE Periode 1: Dag 1 t.o.m. dag 6 Antall treningsøkter: 3 Hyppighet: Annen hver dag Type: 2 dager med veldig rolig aerob trening på sykkel, jogging/hurtig gange, svømming 1 dag med lett styrketrening Varighet: Start med min og øk med 5-10 min for hver treningsøkt. Styrkeøkt også på min. Intensitet: Ca 50-60% av maks puls (sub I-1 nivå) Vektbelastning: 50-60% av maks styrke (1RM), repetisjoner pr øvelse. 1 serie Foto: google-pics. Tidlige symptomer på mononuklose kommer lokalt fra svelg, halskjertler, lever og milt, men også som systemiske/sentrale manifestasjoner i form av feber, frysninger, slapphet, kvalme og hodepine. idrett på relativt høyt nivå. Periode 1 fra dag 1-6 tilsvarer de generelle rådene som er gitt ovenfor og som gjelder alle som driver fysisk aktivitet. Når man starter med forsiktig trening igjen og gradvis øker treningsbelastningen, er det viktig å lytte til kroppens signaler og kjenne etter hvordan man tolerer treningen. Hvis utøveren opplever at kroppen ikke fungerer på trening eller at man ikke restituerer seg på fridagene mellom treningsøktene, må progresjonen i treningen stoppes. Dette kan gjøres ved å ta noen ekstra dager fri, og så starte opp igjen med den periodeplanen man var inne i. Hvis man i tillegg skulle bli syk, vil det også være nødvendig å konsultere lege. Når du igjen blir klar for trening bør du starte opp med forrige treningsperiode eller gå helt tilbake til begynnelsen av programmet hvis av - bruddet har vært av lengre varighet. Treningsprogresjonen som er skissert nedenfor er kun en rammeplan og det må legges inn detaljer i forhold til hvilke idrett man skal tilbake til. Planen er på ca 5 uker og har som mål at utøveren gradvis tilvenner seg økende treningsbelastninger uten å få tilbakefall av sykdom. De som har hatt et lett tilfelle av mononukleose med kun 2-3 ukers varighet kan ofte klare en raskere progresjon enn den som er satt opp her, men det er viktig å ikke gå for fort frem. Opplegget må hele tiden individualiseres og justeres i forhold til hvordan kroppen responderer på treningen, og helst gjennomføres i samarbeid med treningsfaglig og/eller idrettsmedisinsk ekspertise. Periode 2: Dag 7 t.o.m. dag 13 Antall treningsøkter: 4 Hyppighet: Fortsatt trening annen hver dag, men med 1 dag ekstra i slutten av perioden Type: 3 dager med rolig variert aerob trening pluss 1 dag med lett styrke Varighet: Start med 40 min og øk med 10 min for hver trening. Styrkeøkt ca 30 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på aerob trening Vektbelastning: 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 1-2 serier. Periode 3: Dag 14 t.o.m. dag 22 Antall treningsøkter: 6 Hyppighet: Syklus på 2 dager trening, så 1 dag fri (2+1) Type: 4 dager med rolig og 1 med moderat aerob trening, pluss 1 dag med styrke Varighet: Start med 60 min og øk med 5 min på hver rolig økt. Styrkeøkt ca 40 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Periode 4: Dag 23 t.o.m. dag 30 Antall treningsøkter: 7 Hyppighet: Syklus på 3 dager trening, så 1 dag fri (3+1) Type: 4 dager med rolig aerob trening. Obs variasjon i trening! 2 dager med moderat aerob trening, 1 økt med styrketrening på samme dag som rolig økt (eks dag 25). Varighet: Start med 80 min pr økt og øk med 5 min for hver trening. Styrkeøkt ca 50 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Periode 5: Dag 31 t.o.m. dag 38 Antall treningsøkter: 8 Hyppighet: Fortsatt syklus på 3 +1, men med 2 rolige aerobe økter på samme dag (dag 31 og 35) for de som er vant med å ha 2 treningsøkter noen dager i uka Type: 5 dager med rolig aerob trening (inklusiv de 2 dagene med 2 økter). 1 dag med moderat aerob trening og 1 dag med innslag av hard trening. 1 dag med utholdende styrke 1 dag med sub-maks styrke Varighet: På dager med 2 økter blir det min morgen og min ettermiddag Dager med rolig enkeltøkt blir det min. Styrkeøkt på ca 60 min Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening Ca 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Ca 80-90% av maks puls (I-3/4 nivå) på intervall/hurtighetstrening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Ca 80-90% av maks styrke (1RM) og 3-5 repetisjoner. 1 serie. 8 IDRETTSMEDISIN

9 Ny klassifisering av akillestendinopathier ODD ARNE DALJORD SPESIALLEGE, HJELP 24 NIMI AS Krigeren Achilles, den syvende i rekken av søsken, ble som nyfødt dyppet i den brennende elven Styx, som skiller oss fra dødsriket, for å brenne vekk alle dødlige områder på kroppen. Etter dette skulle han bli udødelig i krig. Men moren,thetis, holdt han i føttene, i achillessenene. Dermed ble dette området ubeskyttet. Senere i en krigssituasjon ble han truffet av en pil i achillessenen og døde av denne skaden. Antagelig er han det eneste kjente tilfellet som har hatt dødelig utgang av en slik akutt skade. Introduksjon Akillesseneplager (akillestendinopathier) er blant de vanligste senelidelser hos mennesker. Akillessenen er en kraftig sene og har i nedre del et tverrsnitt på 1-1,2 cm 2. Senen er bindeleddet mellom musklene gastrocnemius og soleus (m. triceps surae) og helbenet (os calcaneus) Akillessenen med tilhørende triceps surae muskulatur er avgjørende for at mennesket kan stå på tå, gå, løpe og hoppe. Achillessenen har en vesentlig betydning i kraftoverføringen ved fraspark. Manglende akillesfunksjon fører til halting og asymmetrisk gange og kan gi kne-, hofte- og ryggplager. Det kan også føre til overbelastning av andre muskler og sener i legg og fot. Achillesplager kan være akutte eller skyldes overbelastning. Anatomisk har achillessenen en delvis dekkende senehinne og to bursaer (slimposer) og en fettpute i den nedre delen av seneforløpet. I den øvre delen av akillessenen har muskulaturen betydning for senen og senen er her bredest og tynnest. I nedre delen er helbenet festet for senen. Senefibrene roterer ca. 90 grader fra øvre del og ned mot festet på helbenet. Denne rotasjonen kan ha betydning for skademekanismen både ved partielle og totale akillessenerupturer. Senen har liten toleranse for strekk. Forlengning på mer enn 3% vil gi enten partiell eller totalruptur. Enhver svekkelse av senevevet kan føre til rupturer. Det er vanskelig å tolke resultater av tidligere behandlings - studier på akillestendinopathier, fordi klassifiseringen er heterogen (1,2,4,18,21,30). I mange tilfeller blandes paratendinitter, tendinoser og partielle rupturer slik at akillestendinopathiene blir en uselektert gruppe av tilstander uten at det tas hensyn til at det er ulike tilstander som krever forskjellig behandlingstilnærming. Helbenets betydning er sjelden omtalt og akillestendinopathier lokalisert til helbenet er som regel ikke skilt ut som egen gruppe. Achillestendinopathier kan klassifiseres på flere måter (1,2,4,18). De fleste klassifiseringer er enten anatomiske eller patoanatomiske. Det foreligger også smerteklassifiseringer som sier noe om alvorlighetsgraden av tendinopathiene (31). I det følgende vil jeg presentere en modifisert klassifisering som er mer spesifikk enn tidligere publiserte klassifiseringer, og som har til hensikt å samle anatomisk inndeling, patoanatomi, funksjon og behandlingsmessige konsekvenser i en og samme klassifisering. Hen - sikten med denne klassifiseringen er at den skal forenkle diagnostikken og behandlingsoverveielsene ved achillestendinopathier i klinisk praksis. Anatomisk klassifisering En detaljert anatomisk klassifisering er vesentlig, fordi senestruktur og tilstøtende vev varierer sterkt fra proksimale til dis- IDRETTSMEDISIN

10 AKILLES tale ende av akillessenen. Senen kan deles inn i fire områder som har forskjellig betydning i forhold til både diagnostikk og behandlingstiltak. bakre kant av helbenet. Fra utsiden vil en omliggende senehinne(fascie) bidra til å presse senen mot helbenet i dorsalfleksjon. I overgangen forandrer senen retning, spesielt hvis helbenet er spisst (Haglund s hel) og bursa og fettpute interponeres. Tilstander i helovergangen fører til andre kliniske vurderinger enn i midtseneområdet. I mellombensdelen har helbenet helkanter som kan komme i konflikt med akillessenen når den blir fortykket. Fortykket sene og senehinne kan komme i konflikt med prominerende helkanter og føre til impingement-tilstander. Dette skjer i mellombensdelen og er en ganske hyppig tilstand som rammer sidene av senen. I forbindelse med helovergangproblemer kan det oppstå rifter i achillessenen i dette området. I tillegg vil helhjørnene dvs. øvre laterale og mediale del av helkantene kunne forårsake impingementtilstander når disse blir større som følge av trykk eller drag fra senen og senehinnen. Akillessenefestet starter ca 2 cm distalt for øvre helbenstopp Senefestet må skilles fra de andre områdene, fordi det oftest er her det oppstår forkalkninger eller sporer på helbenet. Dessuten dekkes dette noe fortykkede området av en senehinne, som presser mot senen. Det kan i en del tilfeller gi inneklemmingstilstander (impingement), og da vanligvis enten på lateral- eller medialsiden. Akillessene feste glir over en glatt flate på helbenet fra øvre topp og ned til senefestet. Den overfladiske bursaen (bursa calcanei superficiale) kan også bli fortykket og bidra til å presse på senen. Det kan føre til dannelse av granulasjonsvev i overflaten på akillessenen i festeområde. Den øvre delen av akillessenen strekker seg fra nedre kant på gastrocnemius til nedre ende av soleus. Den distale delen av øvre akillessene kan variere en del i høyde fra helbeinet. Det har i seg selv en viss klinisk betydning spesielt for muskulaturen. Senen er i dette området dekket av en senehinne (fascie) som ligger relativt flat mot senen og muskulaturen. Området fra nedre soleusende til helovergangen betegnes akillessenens midtsenedel. I dette området er senen fri for muskelvev, har størst tverrsnitt, men er smalere enn i øvre del. Det er i dette området vi får de fleste achillesplagene inkludert rupturene. Senehinnen på baksiden og på begge sider av senen har klinisk betydning både når selve senen er patologisk fortykket og når senen har normal tykkelse, men har isolert fortykket paratenon. Helovergangen er området der senen kommer i forbindelse med helbenet. Denne delen strekker seg fra noe mindre enn 1 cm på oversiden til ca 1 cm på nedsiden av helovergangen. Her beskyttes senen av en fettpute (Käger s fettpute), en bursa (bursa retrocalcanei) på innsiden og en noe varierende form på Disse anatomiske områdene har direkte eller indirekte betydning for patologiske tilstander i akillessenen. De utgjør samtidig klinisk forskjellige tilstander slik at de bør differensieres i forhold til behandlingstiltak og kanskje også når behandlingsresultater skal vurderes i kliniske forsøk. Den modifiserte klassifiseringen skiller seg fra andre anatomiske klassifiseringer i hovedsak ved at den distale delen av akillessenen er inndelt i to områder. Grunnen er at områdene skiller seg klinisk. Klassifiseringen baserer seg på klinisk diagnostikk og kirurgisk behandling av 2221 pasienter med achillestendinopathier i perioden 1985 til Basert på disse tallene var fordelingen som følger: Øvre akillesdel (2; < 1%), Midtsenedel (1717; 77%), Helovergang (326; 15%), Mellombensdel (91; 4%), Achillessenefestet (85; 4%) Tabell 1. Modifisert klassifisering am Daljord. Eksisterende klassifisering Øvre akillessenedel Midtsenedel Innfestingsdel/distale del Innfestingsdel/distale del Innfestingsdel/ distale del Modifisert klassifisering Øvre achillesdel Midtsenedelen Helovergangen Mellombensdel Achillessenefestet 10 IDRETTSMEDISIN

11 Funksjonell differensiering av akillestendiopathier Sykdommer i akillessenen gir som beskrevet ovenfor opphav til flere kliniske tilstander som det er viktig å skille diagnostisk, fordi det får behandlingsmessige konsekvenser. Smerter er et viktig symptom og smertemønsteret er viktig å få fram under anamneseopptaket. Smertemønsteret ved belastning kan være en viktig hjelp til å skille paratendinitter fra tendinoser, ulike grader av tendinoseplager og partielle rupturer. Et smerteskjema som viser hvordan smertene varierer med aktiviteten kan være et meget nyttig klinisk hjelpemiddel. De fleste pasienter som har paratendinitter og tendinoser vil ha startsmerter ved gange. Spesielt registreres dette når man står opp om morgenen i form av stivhet fra akillessenen og tilgrensende område. Det er uklart om denne morgenstivheten kommer fra achillessenen eller fra omgivende vev. Siden symptomene ved tendinoser og paratendinitter er relativt like, kan det tyde på at det er trykkforholdene rundt eller i senen som har betydning. Senen og omgivelsene har likheter med en svamp som i varierende grad er fylt med vann. I ro fylles svampen(senen og omgivelsene) med vann og mer når personen har vært i aktivitet i forkant. Smertemønsteret i forhold til aktivitet kan illustreres ved hjelp av et smertefunksjonsbilde. Figurene nedenfor illustrerer smertemønsteret ved ulike patologiske tilstander i midtsenedelen av achillessenen. Smertemønster ved paratendinitter Etter en moderat startsmerte forsvinner smertene ved videre aktivitet,. Etter mye aktivitet og påfølgende ro kan dette mønsteret gjenta seg ved fornyet aktivitet. Det er klar sammenheng mellom mye aktivitet og økende grad av smerter og stivhet. Smertemønster ved tendinoser Noen grunner til å velge HUR apparater fremfor vanlige vektmagasinbaserte apparater: bransjen på utnyttelse av plass. (Etterligner muskelens bevegelse.) sitt stilrene design. ethvert behov innebygget. Klikk på logoen å kom rett inn på vår hjemmeside. Smertemønsteret ved en moderat tendinose, som i starten ligner på smertemønsteret ved paratendinitt. Etter lengre aktivitet vil smertene gradvis øke og eventuelt hindre videre aktivitet. Det vil være noe grad av paratendinitt ved alle disse tilstandene. Jo alvorligere tendinosen er, desto tidligere øker smertene under aktivitet. Hur Norway Fagerborggata 6 Postboks 5165 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: E-post: post@hur.no IDRETTSMEDISIN

12 AKILLES Smertemønster ved uttalt tendinose Ved uttalt tendinose i akillessenen vil det oppstå utmattelse i senevevet slik at det smertefrie intervallet etter hvert viskes ut. Antagelig er det begynnelsen på nedbrytning av senefibre som fører til partielle brister og som resulterer i økende smerter. Sener med tendinose er synlig fortykket og palpasjonsømme både bak på senen og langs kantene. Det fører til at paratenon blir strammere og kan gi økt trykk mot senen. De fleste akillestendinosetilstandene har også et innslag av paratendinitt ved klinisk undersøkelse. Smertemønster ved partiell rupturer Smertemønsteret ved partielle rupturer gir raskt økende smerter ved aktivitet. Jo sterkere aktiviteten er, desto brattere blir smertekurven. Dette fører til at de aller fleste reduserer aktiviteten ganske raskt. Siden senen er vesentlig fortykket i de fleste tilfellene, vil mange av de partielle rupturene også ha et innslag av paratendinitt, men den er underordnet senesmertene og den reduserte funksjonen. Det går et markant skille når funksjonen er så dårlig at det ikke er mulig å gjøre tåhev på en fot med strakt kne. Da fører belastning til asymmetrisk gange. Ett beins tåhev-test Funksjonsundersøkelser ved tendinoser kan bedømmes ved å be pasienten gjøre tåhev på en fot. Jo færre tåhev, desto mer svekket er senen. Resultatet på tåhev-testen gir et klinisk inntrykk av graden av svekkelse i akillessenen, ofte 0% ved paratendinitter og ca 50% ved uttalte tendinoser eller partielle rupturer. Ved mer enn 50% reduksjon i kraften ved ett beins tåhev vil senens funksjon være sammenlignbar med akilles totalruptur. Tilhelte, udiagnostiserte akillessenerupturer med mer enn 3 cm forlengelse kan funksjonelt gi samme resultat som en totalruptur ved ettbeins tåhev test. HUR treningsapparater brukes av mennesker i alle livets faser. Du kan ha utgangspunkt i opptrening av pasienter med kroniske eller akutte medisinske problemer eller trening av toppidrettsutøvere. HUR Finland etablerte i januar 08 datterselskapet HUR NORWAY AS. HUR treningsapparater har vært tilgjengelig på det norske markedet siden tidlig på 90 tallet og vi kan vise til gode referanser. Du finner HUR treningsapparater mer enn 60 plasser i Norge. På fysioterapiklinikker, rehabiliteringssentre, treningssentere og sykehus. Hur Norway Fagerborggata 6 Postboks 5165 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: E-post: post@hur.no 12 IDRETTSMEDISIN

13 NYTTIGE RÅD FRA ORTOPEDIINGENIØREN Walker AFO (ankel fot ortose) En Walker kan erstatte gips ved noen diagnoser i fot og ankel. Begrunnelsen for å erstatte gipsen er at en Walker er like effektiv og mer funksjonell. AV LARS GOPLEN ORTOPEDIINGENIØR Etter operasjon av akillesseneruptur er det blitt vanlig å bruke Walker. Den brukes til immobilisering i 2 uker inntil hud - suturer fjernes. Deretter brukes den i ca 4 uker under gradvis økende belastning og gradvis redusert spissfotstilling styrt av en fysioterapeut. Bilde 1. Hovedfunksjonen er å kontrollere ankelens vinkel for ikke å få for mye drag i akilles under tilhelingen. Samtidig ønsker man gradvis økende vektbæring. Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke en ROM (range of motion) Walker. Den har et ankelledd som med en enkel justering kan stilles i ønsket spissfotstilling og som gradvis kan justeres opp til 0-stilling (90 ) i ankel. En ROM Walker i spissfotstilling er imidlertid nesten umulig å vektbære. Man vil kun bære vekt på tåen og vil ikke kunne benytte rullesålen. Det vil også skapes et moment som ekstenderer kneet. Dette er ugunstig for akilles. Bilde 2. En bedre biomekanisk løsning er å bruke en Walker uten ankelledd (bilde 1) med 0-stilling i ankel. Hælen bygges så opp til ønsket ankelvinkel med kiler inni Walkeren (bilde 2). Man får da benyttet hele rullesålen (bilde 3) og man fjerner momentet som gir drag i akilles. Nyttige bivirkninger er at vekten reduseres og det samme med prisen. Stressfractur i foten er et annet bruksområde for Walker. Den vil da erstatte en gågips. En Walker skal da fiksere fot og ankel i en nøytral stilling for å redusere bevegelse og stress i fracturen. Den bør også være støtdempende. En variant av Walker som tilfredstiller disse kravene er en Air Cast Walker (bilde 4). Den har luftkamre rundt legg, ankel og tildels fot. Pasienten kan selv pumpe opp luftkamrene til stabiliteten blir god. Teoretisk vil en trang Air Cast Walker også kunne bære vekt på leggen og derved avlaste foten. Etter operasjon på ankelligamenter kan en Air Cast Walker erstatte gips. Dette Bilde 3. pga meget god sidestabilitet og ved at den fikserer ankelen. En Walker skal vanligvis brukes i en relativt kort periode, maks 7-8 uker. Det er da ikke nødvendig å bruke modeller som har kvalitet til å vare i årevis. Det gjør en behandling med Walker unødvendig dyr. Din lokale ortopediingeniør vil være behjelpelig med å finne en modell med et fornuftig forhold mellom pris og kvalitet. Bilde 4. IDRETTSMEDISIN

14 Walkers Vi har et stort sortiment av Walkers både til behandling av stabile fracturer i foten, alvorlige forstuelser og andre bløtdelsskader samt etter operasjon av f.eks. ligamentskader, akillesseneruptur og hallux valgus. Produktene leveres i størrelser fra S XL, egen barnestørrelse og en spesiell Walker for diabetikere med ekstra trykkavlastning. For mer informasjon og katalog ta kontakt med våre fysioterapeuter på DJO Norway: Leif Stokstad leif.stokstad@djoglobal.com Tom Erik Riis tom.erik.riis@djoglobal.com XP diabetic Walker SP Walker Nextep Contour II Walker Maxtrax Walker Maxtrax ROM Walker Achilles Wedge XP walker DJO tilbyr løsninger innen muskel-/skjelett lidelser og smertelindring. Våre produkter hjelper til å forebygge skader eller rehabilitere etter operasjon, skade eller degenerative sykdommer. Besøk HOUSE OF QUALITY BRANDS DJO Nordic AB Cefar Norge Slemdalsveien Oslo Postadr. Pb. 152 Vinderen 0319 Oslo Tlf Faks E-post cefar@cefar.no eller

15 Forekomst av korsryggsmerter hos skiskyttere på juniornivå i Norge FRODE BUKKVOLL 1, HÅVARD ØSTERÅS 2 1 FYSIOTERAPEUTKANDIDAT, KLÆBU KOMMUNE/SELLI REHABILITERINGSSENTER, 2 FØRSTELEKTOR, HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG OG SPESIALIST I IDRETTSFYSIOTERAPI, ROSENBORGKLINIKKEN En spørreundersøkelse blant et utvalg norske skiskyttere på juniornivå viser at hele 70% har hatt korsryggsmerter de siste 12 mnd. Dette er tall som gjør at man bør sette inn forebyggende tiltak. Bakgrunn Skiskyting har gått fra å være en sport for spesielt interesserte til å bli en av de mest publikumsvennlige idrettene i Norge og Europa for øvrig. Som en følge av sportens økende popularitet har også rekrutteringen kommet opp på et høyt nivå. Fra ca 800 utøvere over 12 år som betalte lisens i 1994, var antallet steget til ca 1750 i Tall fra Norges Ski - skytter forbund 2 viser at 134 jenter og 374 gutter på juniornivå løste lisens for sesongen Under junior-nm samme sesong var tallene noe lavere. Totalt stilte 97 jenter og 274 gutter til start 3. Juniorklassene er delt opp i fire kategorier: 17, 18, 19 og år 4. En undersøkelse innen langrenn viser at korsryggen er den vanligste lokalisasjonen for smerter blant juniorutøvere og unge seniorutøvere både for menn og kvinner 5. Man fant i samme studie at 64% av langrennsutøverne hadde nåværende eller tidligere smerter i korsryggen. Det finnes ingen tidligere studier på omfanget av korsryggsmerter blant skiskyttere på juniornivå. Tiltak som inneholder styrketrening- og tøyningsprogram, kombinert med korrigering av dårlig teknikk og for rask progresjon, har vist seg å redusere omfanget av korsryggsmerter blant elever ved et skigymnas bestående av alpinister, langrennsløpere og skiskyttere i Norge 6. Dette gjør at det er ønskelig å gjøre en kartlegging av situasjonen blant skiskyttere på juniornivå. Viser det seg at forekomsten er høy, er dette noe som bør utredes nærmere for eventuelt å kunne sette inn forebyggende tiltak..definisjon korsryggsmerter Korsryggsmerter kan defineres som smerter i området mellom 12. ribben og glutealfoldene med eller uten utstråling til ekstremitetene. I tillegg inkluderes smerter fra L1 til S4 7. En norsk studie viser at 50% av alle voksne har hatt korsryggrelaterte plager i løpet av det siste året, mens dagsprevalensen var 15% 8. I løpet av livet erfarer opp til 80% av befolkningen ryggplager en eller flere ganger 7. Metode For gjennomføring av studien ble det valgt en kvantitativ metode, der utøverne fylte ut et spørreskjema. Datainnsamling ble gjort på høsten Spørre - skjemaet er videreutviklet med bakgrunn i det skjemaet som ble benyttet blant langrennsløpere hos Andersen 9. I studien til Andersen 9 ble skjemaet modifisert for idrettsutøvere innen langrenn ut ifra et standardisert nordisk spørreskjema for kartlegging av yrkesrelatere muskel og skjelettplager. Dette er fra før testet for validitet og reliabilitet 10,11. Utøverne svarte blant annet på antall treningstimer årlig, antall dager med korsryggsmerter siste 12 mnd, korsryggsmerter i forhold til de ulike treningsperiodene, hvilke teknikker som har forårsaket smerter på ski og rulleski, samt eventuelt fravær av treninger og konkurranser på grunn av korsryggsmerter. Utvalget i studien bestod av totalt 68 mannlige og kvinnelige utøvere fra 16 til 20 år fordelt på to skiskyttergymnas og juniorlandslaget i Norge. Disse ble valgt for forsøksvis å skape et utvalg som bestod av topp og bredde, samt et innslag av begge kjønn. Ansvarlige trenere ved de to gymnasene ble kontaktet på telefon. Etter å ha takket ja til å være med ble spørreskjemaene sendt i posten. De tok seg av gjennomføringen og returnerte så svarene. Når det gjelder juniorlandslaget, var det lagets fysioterapeut som tok seg av gjennomføringen på en av deres treningssamlinger. Etter avsluttet datainnsamling ble skjemaene registrert og kodet i SPSS (versjon 16.0). IDRETTSMEDISIN

16 KORSRYGGSMERTER Resultater Totalt ble 58 skjema utfylt og returnert, noe som gav en svarprosent på 85. Av disse var 37 menn, med en gjennomsnittsalder på 17,6 år. Blant de 21 kvinnene var gjennomsnittsalderen 18,0 år. I løpet av de siste 12 mnd hadde 67% (n=25) av alle menn og 76% (n=16) av alle kvinner opplevd korsryggsmerter, mens 70% (n=41) av hele utvalget hadde opplevd korsryggsmerter siste 12 mnd. Ved å se på andel (%) med korsryggsmerter innenfor hvert alderstrinn og kjønnene samlet, var tallene følgende: 16 år (77%), 17 år (70%), 18 år (83%), 19 år (62%) og 20 år (33%). Når det gjelder varighet på opplevd smerte i korsryggen var det i løpet av de siste 12 mnd flest utøvere samlet i kategorien 1-7 dager (n=21), mens det var bare en i kategorien daglig (n=1) (figur 1). Som en konsekvens av korsryggsmerter har 27% (n=11) måttet stå over trening, og fire av disse har også måttet stå over konkurranser. Figur 2 viser fordeling av treningsvolum. Flest utøvere var samlet i kategorien treningstimer per år (n=20), mens færrest utøvere var samlet i kategorien < 350 timer (n=10). Det var høyest forekomst av smerter i korsryggen blant de med timer (80%, n=16), mens de med mindre enn 350 timer hadde lavest forekomst (50%, n=5). Det var høyest forekomst av korsryggsmerter i klassisk dobbelttak (n=41), mens det var lavest i skøyting enkeltdans (n=12). I klassisk teknikk var forekomsten av korsryggsmerter tilnærmet lik mellom ski og rulleski. Ved skøyting var korsryggsmerter betydelig mer utbredt på rulleski enn på ski. Diskusjon Denne studien viser at 70% av alle som svarte på skjemaet har hatt korsryggsmerter siste 12 måneder. Forekomsten var høyest i grunntreningsperioden og klassisk dobbelttak var den teknikken med høyest forekomst av smerter. Lavest forekomst var det i skøyting enkeltdans. Svakheter ved studien må sies å være lite antall utøvere, stor variasjon i treningsnivå og konkurranseaktivitet, samt et forholdsvis langt rapporteringstidsrom på 12 mnd. I og med at undersøkelsen var på høsten vil det være lettere å huske rulleskisesongen som nettopp har vært, kontra skisesongen som ble avsluttet for mange måneder siden. Ved selvrapportering over en såpass lang periode er det også fare for at underrapportering av sykdom kan forekomme 12. I tillegg må man ta høyde for at et spørreskjema ikke gir informasjon om diagnostisert sykdom, men hva den enkelte utøver subjektivt mener om sin tilstand. Ved å se på kjønnene samlet, hadde altså 70% av utøverne i vår studie hatt korsryggsmerter de siste 12 mnd. Forekom - sten av korsryggplager de siste 12 mnd hos langrennsløpere på et høyt nivå synes å ligge mellom 60 og 65% 13,5. Samme forekomst har vi funnet blant en gruppe konkurranseaktive skigymnaselever, selv om denne gruppen består av både langrennsløpere og skiskyttere 6. Til sammenligning rapporterer en finsk normalbefolkningsstudie et omfang av tidligere eller nåværende korsryggsmerter på 18% blant 16 åringer 14. Forekomsten av korsryggsmerter var noe høyere i aldersgruppa år sammenlignet med år. En forklaring på at forekomsten av korsryggsmerter er høyest i de yngste klassene kan Figur1. Antall dager med korsryggsmerter siste 12 mnd blant de som har opplevd korsryggsmerter (n=41), fordelt på kjønn. Figur2. Antall treningstimer per år fordelt på kjønn blant alle som deltok i undersøkelsen. Hvite bokser markerer antall med korsryggsmerter. Figur 3. Antall som har kjent smerter i korsryggen i de ulike teknikkene i løpet av det siste treningsåret, fordelt på rulleski og ski(n=41). 16 IDRETTSMEDISIN

17 KORSRYGGSMERTER være den overgangen som mange opplever i det de begynner på skigymnas. Treningsdosene økes for mange betraktelig og man rekker ikke tilpasse seg treninga på grunn av for rask progresjon. Dette bekreftes av Bergstrøm et al 6, som fant at det ble en reduksjon i korsryggplager blant de yngste elevene ved å korrigere feil som for rask progresjon og dårlig teknikk, samt innføre styrketreningog tøyningsprogram. Studien til Andersen 9 viste at utøverne var mest utsatt for korsryggsmerter i konkurranseperioden. Dette står i kontrast til vår studie, hvor forekomsten var høyest i grunntreningsperioden. Her kan som tidligere nevnt rapporteringstidspunktene ha utgjort en forskjell. På slutten av rulleskisesongen i vår studie og på slutten av skisesongen hos Andersen 9. Flere studier har rapportert om høyere frekvens av korsryggsmerter i klassisk teknikk sammenlignet med skøyting 5,6,13. Dette stemmer godt overens med våre funn som viser at flere har hatt smerter i de klassiske teknikkene enn skøyting. Andresen og Skjesol 15 mener det er nærliggende å tro at årsaken til at ryggplager er mer utbredt i klassisk enn skøyting ligger i bevegelsesmønsteret i klassisk teknikk, som stiller større krav til bevegelse og stabilitet i korsrygg-, bekken- og hofteregion. At forekomsten av smerter i korsryggen var betydelig høyere ved rulleski skøyting enn skøyting på ski, kan foruten rapporteringstidspunktet forklares med at asfalt medfører større belastning på ryggen enn snø. Snø har evnen til å gi etter noe i stavtakene, mens asfalt har desto mindre evne til å fjære og samtidig krever et svært kontakt stavisett. I tillegg tilegner mange seg en noe annen teknikk på rulleski sammenlignet med ski. Dette kan også være en medvirkende årsak. Vi hadde sett for oss at forekomsten av korsryggsmerter skulle være noe lavere blant skiskyttere enn hos langrennsløpere. Dette med bakgrunn i at skiskyttere benytter klassisk teknikk i mindre grad. I følge utviklingstrappen til Norges Skiskytterforbund, utgjør klassiske teknikker ca 33% av bevegelsesformene klassisk og skøyting på juniornivå 16. Til sammenligning er det nærliggende å tro at langrennsløpere har en jevnere fordeling mellom bevegelsesformene. Man må derimot ta høyde for antall subjekter og alderssammensetning i de forskjellige studiene. Andre elementer kan være at skiskytterne bruker rene stakeøkter systematisk i treningsarbeidet fra tidlig junioralder etter et generelt råd fra skiskytterforbundet. I tillegg kommer den faktoren at man i skiskyting bærer gevær på ryggen. Det er ikke gjort studier som sier noe om økt forekomst av korsryggsmerter ved å ha geværet på ryggen, men man skal ikke utelukke at det kan virke inn, spesielt i de yngste klassene. For mange blir det en brå overgang å plutselig gå med gevær på ryggen. En studie viser blant annet til at det å ha gevær på ryggen når man går på ski øker hjertefrekvens, laktat, oksygenopptak og ventilasjon 17. I og med at korrigering av progresjon og teknikk, kombinert med styrke- og tøyningsprogram har vist seg å ha gunstig effekt på korsryggplager, er det naturlig at slike forebyggende tiltak blir satt inn. Vi - dere studier kunne sett på hvilke av disse faktorene som gir godt dokumentert effekt og inneholdt et større antall subjekter. I påvente av slike studier, anbefaler vi å fokusere på alle disse fire faktorene. Konklusjon Denne studien viser at hele 70% av et utvalg norske skiskyttere på juniornivå har hatt korsryggsmerter i løpet av de siste 12 mnd. Dette er tall som gjør at man bør sette inn forebyggende tiltak. Referanser: Artikler/Artikler/NIM-aargang-2009 Hjelp24 NIMI as er et datterselskap elskap av Gjensidige Forsikring og består av fire virksomhetsområder; HMS (bedriftshelse-og allmennhelsetjeneste), Respons (trygghetsalarmtjeneste), este), NIMI (sykehus, spesialisthelsetjeneste setjeneste og rehabilitering) og Sensus (kartlegging og utvikling av arbeidsmiljø). Hjelp24 NIMI er landets ledende spesialist på muskel og skjelett, helse og livsstil. Selskapet har et bredt fagmiljø innen forebyggende, behandlende og rehabiliterende helsetjenester ester i Norge. Vi er en IA bedrift. Hjelp24 er opptatt av mangfold. Vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater ater til å søke jobb hos oss uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, nasjona- litet eller etnisk bakgrunn. For ytterligere informasjon se w.hj Hjelp24 NIMI søker: FYSIOTERAPEUTER Hjelp24 NIMI på Ullevål 1 års vikariat med gode muligheter for forlengelse Hjelp24 NIMI på Ekeberg Nyopprettet stilling For mer informasjon kontakt: Ullevål: Håvard Moksness havard.moksnes@hjelp24.no o Ekeberg: Torkel Andersen n på torkel.andersen@hjelp24.no For full utlysningstekst se hjelp24.no Søknadsfrist: 21. desember IDRETTSMEDISIN

18 Substansrelaterte lidelser Misbruk og avhengighet av alkohol, stoff og medikamenter LAILA S SCHNEIDER SPESIALIST PSYKIATRI OG SPESIALIST I BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI. SUNNKLINIKK, OSLO. I denne artikkelen har jeg benyttet begrepet substans om det mangfold av ulike stoff som inkluderer de som er legale, illegale, reseptbelagte og prestasjonsfremmende. Det fokuseres her i hovedsak på stoffer som brukes ofte av unge voksne og som av ulike grunner benyttes av enkelte utøvere. Per i dag er det ingen norske studier som sier noe om forekomsten av substans bruk blant idrettsutøvere på ulike nivå, men brukere dukker opp i ulike situasjoner, og ikke sjeldent i terapisammenheng. I regi av The National Collegiate Athletic Association, er det gjennomført seks studier som har registrert bruk av legale og illegale stoffer blant utøvere. Alle studiene er selvrapporteringsstudier og det er derfor høy sannsynlighet for at det er en underrapportering av misbruk. Mer enn tre av fire utøvere rapporterte om bruk av alkohol det siste året, mindre enn 4% rapporterer bruk av sentralstimulerende, 20% rapporterte om bruk av cannabis og mindre enn 2% bruk av steroider. (1) Det er grunnlag for å tro at misbruk er mer vanlig i USA enn i Norge blant annet pga en lettere tilgjengelighet til stoffene i USA. Målet med denne artikkelen er å hjelpe trenere, ledere og øvrige støtteapparat til å forebygge og å kunne identifisere utøvere med ulike problemstillinger knyttet til misbruk og i de tilfeller hvor det er nødvendig å henvise til profesjonell hjelp. Holdingene mot bruk av stoff er tydelige og godt fundamentert i Norge hvor det har vært drevet et systematisk antidopingarbeid i mer enn 30 år. Stiftelsen Antidoping Norge er engasjert i samordning og forbedring av antidopingarbeid nasjonalt og internasjonalt. Alkoholmisbruk - /avhengighet Virkning på prestasjon Alkohol demper sentralnervesystemet og har en negativ virkning på; Konsentrasjon Koordinasjon Reaksjonstid Styrke, kraft, utholdenhet Motstandskraft Næringsopptak Øker melkesyreinnholdet i muskulaturen; raskere sliten og stiv Produksjonen av testosteron reduseres. Testosteron øker kroppens egen muskelbygging. Øker pulsfrekvensen merkbart Hjertets slagvolum reduseres: utøver vil oppleve større grad av slitenhet på samme arbeidsbelastning enn uten alkoholinntak. Små mengder forstyrrer finjusterte bevegelser. Desto flere raske beslutninger man må ta, desto større negativ effekt har alkoholen. Nedsetter prestasjonsevnen. Øker risikoen for skader og ulykker. 0,3 promille kan redusere en 100-meter løpers resultat med opptil 10 prosent, og en høydehoppers med mellom 12-15cm (3). Graden av påvirkning vil avhenge av mengde og type alkohol som blir benyttet, vekt og helse til individet, og tidspunkt for alkoholkonsum. For tunge drikkere, kan effekten vare i flere dager. I undersøkelsene fra NCAA fremkommer det at utøvere ikke ser på alkoholforbruk som et problem. 60% av utøverne svarte at de ikke trodde alkohol påvirket deres idrettslige prestasjonsevne. 30% innrømmet at de hadde prestert dårligere på trening eller i konkurranse pga bruk av alkohol eller stoff. Hvorfor benyttes alkohol; De aller fleste benytter alkohol for hyggens skyld. Andre benytter det for å bli roligere, for å unngå angst, for å få arbeidsenergi eller for å få sove. Andre igjen tyr til alkohol for å føle seg bedre når de er deprimerte. Alkohol demper sentralnervesystemet og vil derfor bidra til å opprettholde depresjon, angst og eventuelle søvnproblemer. Tegn og symptomer Varierer avhengig av type og mengde av alkoholkonsum og av utøvers personlighet Økt grad av upålitelighet i forhold til avtaler Prestasjonsnivå faller Utøver tenderer til å drikke i situasjoner som kan være farlige for dem selv eller andre Utøvere kan vise en tilbøyelighet for å komme opp i problemer når de drikker (f.eks slåssing). 18 IDRETTSMEDISIN

19 IDRETT OG PSYKIATRI Utøvere som misbruker alkohol vil som regel drikke når de er alene og unngår derfor å vekke oppmerksomhet med observerbare, synlige tegn. Alkohol står på dopinglista for flere idretter, blant annet motorsport, luftsport, karate og bueskyting Selv ett døgn etter at du har drukket kan prestasjonsevnen være nedsatt (3) Stoffmisbruk /avhengighet Amfetamin, Kokain, Efedrin, Ecstasy og medikamenter som benyttes ved ADHD (Attention Deficit and Hyperactivity Disorder) I motsetning til demping av sentralnervesystemet (CNS) som ved alkohol, er substanser i denne gruppen stimulerende på CNS. Disse stoffene er narkotiske midler som i mange år har vært brukt i idrettssammenheng. Ved bruk registrerer ikke utøveren tretthetssignaler og kan derfor yte mer. Blant brukere omtales disse stoffene ofte for speed. Bruken av disse stoffene ser nå ut til å være begrenset blant idrettsutøvere. Likevel er det noen som blir tatt i dopingkontroller. 4% av utøvere i USA selv - rapporterer bruk av amfetamin, kokain og efedrin (1). Andelen amerikanske utøvere som bruker amfetamin og kokain har økt de siste årene. Årsak for bruk Gir lykkefølelse, eufori, bedre humør og økt selvfølelse. Vektregulerende effekt. Prestasjonsfremmende hensikt. Gir utøver en opplevelse av mer energi, økt hurtighet og mange setter derfor likhetstegn mellom en slik opplevelse og prestasjonsforbedring. Amfetamin har relativt kort historie. Det ble første gang fremstilt i 1887, men effekten ble først oppdaget i Amfetamin er stort sett i pulver, men forekommer også i tablettform. Det er i en saltform som gjør at det er vannløselig. Man trodde det var et nytt vidundermiddel og amfetamin var ikke underlagt noen kontroll og det ble benyttet av slankere, idrettsutøvere, yrkessjåfører og forsvaret. Det fikk en rask utbredelse under 2. verdenskrig og på 60- tallet fikk illegalt produsert amfetamin innpass og har siden vært et av de mest populære stoffene i Norge. Kokain. For inkaene var koka noe de hadde fått av Solguden for å mette de sultne, gi kraft og la ulykkelige glemme sine sorger. Efedrin er et naturstoff og et av våre eldste legemidler. Det har vært anvendt i tusener av år i kinesisk legekunst under navnet MA Huang. Efedrin finnes i små doser i noen hostemiksturer, forkjølelsesmedisin og astma/allergimedisin. Det er registrert i enkelte naturpreparater og i slankepiller gjerne i kombinasjon med koffein som selges over disk i Norge eller kjøpt over internett. Dette til tross for at efedrin kun er tillat solgt som reseptbelagt legemiddel på apotek. Misbruk ved medikasjon av ADHD (Metamfetamin) er et relativt nytt fenomen, men øker betydelig spesielt blant unge voksne. Denne medikasjonen har en paradoksal effekt for de ADHD pasienter som er i behov og behandles for sin hyperaktivitet, konsentrasjonsproblemer og oppmerksomhetssvikt. Selv om ADHD medikamenter (Ritalin, Concerta, Strattera) er stimulanser, så opplever pasientene mindre uro og blir mer oppmerksomme og konsentrerte. Det er kjent at personer som ikke er behandlingstrengende på ulovlig vis forsøker å få tak i medikamentene for eget bruk eller for salg. Kokain er et av de sterkeste vanedannende midler, og gir rask avhengighet. Amfetamin og metamfetamin er av de vanligste stoffene etter cannabis. Bruken av efedrin har ikke økt, men stoffets slanke-effekt utnyttes i stadig i flere slankeprodukter. Efedrin er utbredt og akseptert i fitness -miljø og brukes for å kunne orke mer på trening og forbrenne fett. Ecstasy - MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) er et stoff som fremdeles er under utprøving for behandling av angstlidelser. Denne type behandling foregår naturlig nok i kombinasjon med psykoterapi. MDMA ligner kjemisk på meskalin og amfetamin og er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Noe som fører til økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære. Bruk av disse stoffene kan gi følgende bi - virk ninger og symptomer: Uro, skjelving, nervøsitet, rask tale Ecstasy kommer normalt i pilleform, som oftest med et merke. Rastløs, vanskelig for å sitte stille Påvirket konsentrasjonsevne og finmotorikk i negativ retning Tap av sultfølelse, søvnforstyrrelser og irritabilitet Gir nedsatt kritisk sans, svimmelhet En tendens til å utløse psykose, særlig med forfølgelsesforestillinger. Mer enn ved andre former for narkomani ser man psykotiske symptomer ved langvarig bruk av kokain. En følelse av at små ormer, bakterier, dyr eller liknende kryper under huden ( kokaindyr ) Angst, panikkreaksjoner er hyppige Økt seksuell interesse. Menn som misbruker kokain blir vanligvis impotente. Kan føre til pusteproblemer, økt puls, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt (spasmer i koronararteriene), kramper, koma og plutselig død. Økt varmeproduksjon og økt kropps - temperatur Avhengighet Amfetaminmisbruk utgjør en risiko for al - vor lige ulykker pga virkninger som; Økt risikotaking Redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver om gangen Nedsatt kritisk sans En utøver vil altså kunne ha en fornemmelse og opplevelse av at dette er prestasjonsfremmende, men bruk kan altså i verste fall få et fatalt utfall. Alle disse stoffene er forbudt å bruke i forbindelse med idrettskonkurranser og står på dopinglista. Det er lett å avsløre disse stoffene i en dopingprøve. Besittelse, kjøp og salg av amfetamin, kokain og ecstasy medfører straffeansvar. Efedrin og ADHD medikamenter er forbudt å bruke uten resept fra lege. IDRETTSMEDISIN

20 Jule- og nyttårskampanje Tilbudet gjelder f.o.m t.o.m Treningsballer - materiale som ikke sprekker! Priseksempler (inkl. mva): Coronella (60cm): 644,- Corona (100cm): 1 040,- Pilates: 521,- Fitline 180: 457,- 20% 20% rabatt på alle varer fra Ledragomma! Treningsballer, eggballer, halvballer, tunge baller, massasjeballer, Ritmicaballer, massasjeruller, sitteputer og enda litt til! Se for utvalg og priser. Priseksempler (inkl. mva): Balansepute: 510,- Balansebjelke: 1 000,- Tens eco 2 Digitalt 2-kanals TENS apparat med mange valgmuligheter. 12 forhåndsprogrammerte program og integrert oppladbart batteri. 20% på hele sortimentet Nå kun 1 570,- inkl mva 20% PB 94 Bryn, 0611 Oslo OBS! Nytt tlf nr: medinor@medinor.no Din totalleverandør av fysikalsk utstyr God jul og godt nytt år!