Innhold. Appendix. side 3 side 4 side 4 side 4 side 5 side 5 side 6 side 6 side 7 side 7

Transkript

1

2 Innhold Prosjektgruppen... Bakgrunn... Visjon... Målsetting... Utfordringer... Fordeler... SEARCH 4 modellen... Kurs og utdanning... Historien om Stavanger og akuttmedisin... Veien videre... side 3 side 4 side 4 side 4 side 5 side 5 side 6 side 6 side 7 side 7 2 Appendix Uttalelser fra fagpersoner ved SUS... Uttalelser fra fagpersoner ved NVH... Planoversikt over Høyland-området... Planoversikt med rominndeling... Prisoverslag av SEARCH-bygget... Kommentarer til prisoverslag... Utkast til vedtekter... SEARCH/prosjekt kirurgi... SEARCH/prosjekt ortopedi... SEARCH/prosjekt akuttmedisin... SEARCH/prosjekt øyekirurgi... Vedtak... side 8 side 13 side 14 side 15 side 16 side 17 side 18 side 23 side 24 side 25 side 28 side 31

3 Prosjektgruppen 3 Nils Petter Oveland Lege SUS og Stipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse nils.petter.oveland@norskluftambulanse.no M: Knut Harboe Lege og forsker SUS knut@harboe.org M: Martha Ulvund Professor NVH martha.ulvund@nvh.no M: Nina Othilie Høiland Næringssjef Sandnes kommune Nina.Othilie.Hoiland@sandnes.kommune.no M:

4 Bakgrunn Stavanger Universitessjukehus (SUS) har ikke tilgang til forskni n g sfasiliteter med dyrestall. Lokaler med mulighet for forskning og kirurgi på dyremodeller er tilgjengelig ved alle andre universitetssykehus i Norge. I samarbeid med veterinærprofessor Martha Ulvund har SUS legene Knut Harboe og Nils Petter Oveland gjennomført to forskningsprosjekter på henholdsvis geiter og gris ved Norges Veterinærhøyskole (NVH), Institutt for Småfeforskning, på Høyland i Sandnes. Disse pilotprosjektene har vært vellykket og målet er nå å legge forholdene til rette for at flere forskere i regionen kan få tilgang på egnede lokaler. Behovet for dette er stort og mange yrkesgrupper ved SUS har allerende ideer og planer som kan øke forsknings-aktiviteten. 4 Øyeavdelingen ønsker å etablere et ferdighetssenteret for forskning og trening på øyekirurgi. Radiolog Sumit Roy ved røntgenavdeling holder på med et prosjekt der en ny teknikk for å skjøte blodårere sammen (anastomose) skal testes ut. Dette må gjøres på gris og prosjektet vil kunne ha stor nytte et nytt forskningssenter i Sandnes. I heftets appendix er det uttalser fra fremtredende kardiologer, anes tesi ologer, radiologer, oftalmologer og kirurger ved SUS som alle har vist interesse for dette prosjektet og ønsker det velkommen. Visjon Sandnes Education and Research Center Hoyland (SEARCH) skal som organisasjon fremme forskning og utdanning blant helse- og veterinær personell. Målsetting Målet er å etablere organisasjonen SEARCH. Organiasjonsformen er ikke fastlagt, men både en modell i form av stiftelse eller AS er diskutert. Det er utarbeidet et utkast til vedtekter for denne organisasjonen gjengitt i appendix. For at SEARCH skal realiseres må det bygges et nybygg på ca 250

5 m² ved NVH på Høyland. Dette nybygget skal inneholde to store operasjonsstuer med relevant utstyr, egen oppstalling for gris, innledningsrom for dyreanestesi, forskningskontor, garderobe, pauserom, teknisk rom og et eget Computer Tomografi (CT) rom (Se tegninger i appendix). Bygget med innredning har en kostnadsramme mellom 10,5 til 13 millioner norske kroner (se prisoverslag i appendix). Utfordringer Dagens lokale på NVH Høyland er ikke egnet for all den forskning og utdanningsaktivitet som planlegges. Lokalene er små, laget med utgangspunkt for småfe og mangler oppstallingsmulighet for gris. I tillegg oppleves samtidighetskonflikter med undervisningen av veterinærstudenter. Det er videre mangel på medisinsk teknisk utstyr og forbruksutstyr, samt et behov for dyreforskerutdannning til helsepersonell fra SUS. 5 Fordeler Den største fordelen ved etableringen av SEARCH på Høyland er samlokaliseringen med NVH. Hos dem er det stor forskerkompetanse på dyr og dyrehold. I tillegg til professorstillingen til Martha Ulvund har Universitetsfondet forskuttert lønn i 5 år for 2 nyansatte veterinærer i amanuensis stillinger, hvor den ene er innen dyrehelse hos gris (PhD Marianne Oropeza). Et samarbeid SEARCH-NVH vil kunne resultere i en en betydelig synergieffekt, og NVH har allerende laboratorium, obduksjonssaler, auditorium og kantine til felles benyttelse. I 2012 starter Mattilsynet byggingen av et 1200 m² nybygg på Høyland, noe som vil styrke miljøet ytterligere. Plasseringen av SEARCH er optimal med kort vei til Universitetet i Stavanger (UIS), SUS og Stavanger Lufthavn Sola (alle steder er 15 minutter unna med bil). Av større dyremodeller innen medisinsk forskning er gris den mest egnede, fordi hjerte og lungefunksjonen er velig lik mennekets. I Rogaland er det flere griser enn innbyggere og tilgangen kan dermed hevdes å være god.

6 SEARCH 4 modellen SEARCH skal ikke bli en tom bygning uten innhold. SEARCH 4 er et forslag til en samarbeidsmodell der tre offentlige læringsinstitusjoner UIS, SUS og NVH går sammen med en samlet fjerde aktør bestående av private bedrifter/stiftelser som Stiftelsen Norsk Luftambulanse, SAFER, Lærdal Medical, IRIS, ++. Sandnes kommune som vertskommune vedtok i formannskapet å støtte en videreutvikling av det akademiske miljøet ved NVH Høyland og stiller sin næringssjef Nina Othilie Høiland til disposisjon i 20 % stilling for å jobbe videre med SEARCH (se vedtekter i appendix). 6 Kurs og utdanning Ved SEARCH skal det i tillegg til forskning drives omfattende kurs og utdanningsvirksomhet. Kirurg Bjørn Steinar Nedrebø har alle rede holdt tre opplæringskurs innen lapraskopisk kirurgi ved å bruke levende grisemodeller i narkose, det siste kurset nå i september 2011 med 18 deltagende kirurger fra SUS. Luftambulanselege og stipendiat i Norsk Luftambulanse Nils Petter Oveland har hatt to nasjonale kurs i bruk av ultralyd utenfor sykehus der grisemodeller brukes for å lære kursdeltagerne bruk av ultralyd ved alvorlige skader i bryst og bukhule. Dette kurset skal utvides i 2012 for å kunne ta imot kursister fra hele Skandinavia. Under planlegging er også samarbeid om et eget akuttkirurgikurs for luftambulanseleger og akuttmedisinere fra Norge og England. Norsk Oftalmologisk Forening har tatt kontakt med øyeavdelingen, SUS for å se på muligheten for et nasjonalt kurs i kataraktkirurgi (Se appendix for nærmere omtale av disse prosjektene). A SAFER SEARCH historien om Stavanger og akuttmedisin Stavanger har gjennom sin historie blitt forbundet med forskning og utvikling av akuttmedisin. I juni 2011 gikk UIS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Lærdalsfondet, SUS og Universitetsfondet sammen

7 om et større forskningsprogram, Akuttmedisin Stavanger (SAR). Programmet har en varighet på 5 år og en ramme på 20 milioner kroner og skal satse på forskning innen akuttmedisinsk simulering og trening, avaserte prehositale tjenester og hjertestansforskning. Stiftelsen Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Reserach (SAFER) ble i 2006 dannet av UIS, SUS og Lærdal Medical for å fremme simulering-basert trening blant helsepersonell for å bedre pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. I dette SAR programmet kan SEARCH bli en viktig brikke og linken med SAFER er allerende etablert, da det første prehospitale ultralydkurset ble avholdt i deres lokaler i februar Stiftelsen Norsk Luftambulanse sine medlemmer er med på å finasiere europas største gruppe av forskere innen akuttmedisin og flere av disse stipendiatene vil kunne benytte SEARCH som utgangspunkt for å realisere sine prosjekter. 7 UIS ønsker å få etablert et Helsefakultet med den fremtidige muligheten om et eget Medisinske Fakultet. SEARCH vil være vanskelig å overse i disse planene. Veien videre Prosjektet trenger 10,5 13 millioner kroner for å få realisert byggingen av et nytt forsknings- og opplæringssenter. Etter møtet ved NVH 17. november må det inngås en intensjonsavtale mellom overnevte parter. Sandnes Kommune vil lede det videre arbeidet med å få denne avtalen på plass og få etablert en finasieringskomite som har som oppgave å skaffe de nødvendige midler fra offentlige og private aktører. Lykkes man i dette vil SEARCH kunne etablere regionle, nasjonale og inter nasjonale kursprosjekter og utvikle et unikt miljø for forskning. SEARCH prosjektgruppe Nils Petter Oveland, Knut Harboe, Martha Ulvund og Nina Othilie Høiland

8 Uttalelser fra fagpersoner ved SUS Mitt forskningsprosjekt handler om bruk av små bærbare ultralydmaskiner som kan medbringes til pasientene utenfor sykehus. Jeg har i 2 år drevet med forskning på diagnostikk av punktert lunge (Pneumothorax) ved bruk av ultralyd. Jeg har utviklet en modell med bruk av gris der en kontrollert kan punktere lungen for deretter å teste ulike diagnostiske verktøy. Pilotfasen til dette prosjektet ble gjort på to griser ved NVH Høyland, men jeg måtte reise til Århus Universitetssykehus Skejby i Danmark for å gjennomføre selve hoveddelen av prosjektet. Tilgang på et nytt forskningsenter ved Høyland ville gjort dette unødvendig og skapt muligheter for forskning lokalt. Dette vil både gjort det enklere og rimeligere for meg som forsker. 8 Nils Petter Oveland, lege og forsker, Anestesiavdelingen I 2007 gjennomførte jeg et pilotforsøk på 12 geiter i Bergen. Her var det store logistiske utfordringer med tanke på at stallen ligger i tilknytning til Haukeland Sykehus, og dermed midt i byen. Derfor var det en forutsetning for et nytt forsøk at jeg kunne flytte dette til et mer egnet sted. Høyland kom frem som et glimrende alternativ. Det ble derfor etablert et samarbeid med NVH Høyland, og 35 geiter ble operert i januar 2008, observert til juli Disse ble operert i generell anestesi, og var det første dyreforsøket som ble gjennomført med mannskap fra SUS. I forkant av forsøket ble det utdannet to operasjonssykepleiere, to anestesisykepleiere og en anestesilege til forskningsteknikere (FELASA C kurs). Disse var alle med på gjennomføringen som totalt tok tre og en halv uke med to operasjoner daglig. Operasjons-stuen ble utstyrt med utgått materiell fra SUS (anestesiapparat, monitorer med mer). Det er åpenbart at NVH Høyland kan tilby mulighet for langtidsoppfølgelse som ikke noe annet sted i landet kan. Knut Harboe, lege og forsker, Ortopedisk avdeling

9 Øyeavdelingen ved SUS er blitt forevist planer for etablering av et større ferdighetssenter innen øyekirurgi i samarbeid med Veterinærhøyskolen, SUS og Universitetet i Stavanger. Ledelsen ved øye avdelingen støtter et slikt initiativ på det varmeste. Ved opplæring i øyekirurgi og eventuelle kurs i oftalmologisk kirurgi vil vi med glede være behjelpelige med faglig ekspertise. Vi har allerede fått positiv støtte fra industrien til nødvendig apparatur, og tror vi kan påregne ytterligere hjelp derfra hvis det kan føre til at man kan få til et større ferdighetssenter i vårt område. Vi ønsker initiativtagerne lykke til med arbeidet videre, og vi vil gjerne være med på laget i fortsettelsen. 9 Rune Hapnes, tidl. avdelingssjef, Øyeavdelingen Som en del av arbeidet med utvikling av prehospital ultralyd jobber en stipendiat ved SUS (Oveland) med å videreutvikle samarbeidet med Veterinærinstituttet Høyland. Man ser for seg en samarbeidsmodell mellom NVH, SUS og UIS for etablering av en egen forskningsstiftelse kalt SEARCH. SEARCH vil være instru mentell for videre utvikling av dyrestall for forskning og undervisning. Den akuttmedisinske forskningen vil være svært viktig i den videre utviklingen som vil skje med andre forskningsmiljøer på SUS og aktører i Stavanger området. Eldar Søreide, Professor i akuttmedisin, Anestesiavdelingen

10 Utvikling av karkirurgi i minimalt invasiv bane har blitt hindret av mangel på en enkel teknikk for å skjøte ( anastomosere ) blodårer. Selv i dag, innebærer anastomosering av blodårer møysommelig og tidskrevende arbeid med nål og tråd, som for over ett hundre år siden. Derfor har min forskningsgruppe utviklet en enkel anastomoseanordning, som kan lette dette arbeidet for karkirurgen. Utprøving av de første prototypene på dyr viste at det var mulig å anastomosere blodårer på bankende hjerte ( koronar bypass ) med anordningen i mindre enn ett minutt. Med støtte fra Norges Forskningsråd er vi nå i gang med å videreutvikle og evt. kommersialisere anordningen. De nødvendige dyreforsøkene utføres på Institutt for kirurgisk forskning ved Oslo Universitetssykehus, Rikshopitalet. Pendling mellom Stavanger og Oslo medfører dessverre tap av tid og økning i kostnader. Derfor vil et forskningssenter ved Høyland være meget kjærkommen for vårt vedkommende. 10 Tilgang til vel utstyrte dyrelaboratorier lokalt vil også stimulere nytenkning ved SUS, og på sikt kan fostre et tverrfaglig spisskompetent miljø for medisinsk grunn- og translasjonsforkning her i Rogaland. Sumit Roy, overlege og forsker ved Radiologisk avdeling Kardiologisk avdeling ved SUS har et meget aktivt forskingsmiljø. Den vesentligste delen av den kardiologiske forskningen er klinisk forsking på pasienter. Mangel på et dyrelaboratorium gjør at man for tiden ikke har mulighet til å igangsette egne mekanistiske studier ved SUS. Dette representerer en betydelig ulempe og hemmer utviklingen av det akademiske forskningsmiljøet ved kardiologisk avdeling ved SUS. Tilgang på et lokalt dyrelaboratorium vil ha stor betydning for den videre utviklingen av forskningsaktiviteten ved kardiologisk avdeling ved SUS. Stein Ørn, overlege, PhD og forsker ved Kardiologisk avdeling

11 Øyeavdelingen har et aktivt forskningsmiljø under ledelse av M.D. Ph.D. Sten Ræder. Forskere ved øyeavdelingen har nylig søkt om et patent. For å underbygge patentet er vi avhengig av et dyrelaboratorium. Vi er også kommet langt i planleggingen av et kirurgisk ferdighetssenter innen øyefaget. Norsk oftalmologisk forening støtter initiativet og ønsker at obligatoriske kurs for norske øyeleger legges til Sandnes. SEARCH vil sikre trygge rammer for kursvirksomheten og patenteksempler i tillegg til å være en god plattform for videre innovasjon og forskning innen øyefaget. 11 Harald Fredrik Ulltveit-Moe, tidligere overlege ved Øyeavdelingen, nå privat praktiserende øyelege og forsker ved Egersund Øyeklinikk. Kirurgisk avdeling har så langt brukt dyrelaboratoriet på Høyland til kursing innenfor laparoskopisk kirurgi. Vi ser for oss å kunne drive kursvirksomhet utover egen institusjon innen dette fagfeltet, både innen for bariatrisk kirurgi og laparoskopisk colorektal kirurgi. Videre kan lignende kurs arrangerer både internt og eksternt innenfor traumebehandling. For tiden er det ingen dyreeksperimentelle studier som pågår innenfor kirurgisk avdeling, men med god lokal infrastruktur, er dette noe som er veldig interessant å bygge opp. Bjørn Steinar Nedrebø, Overlege og forsker ved kirurgisk avdeling

12 Gastrokirurgisk seksjon har i dag et stort behov av en dyrestall (gris) for følgende: Trening i praktisk kirurgi for leger i utdanning og etter utdanning Forskning i forbindelse med implementering av nye metoder i kirugri/laparoskopi/endoskopi/robot mm Grunnforskning i forhold til laparoskopi/hemodynamikk/ sepsis/leverbehandling/traumer mm Kursvirksomhet evt samarbeid med industri I dag reiser vi årlig til senter i andre steder i Norge (Trondheim, Ullevål, Rikshospitalet, Tromsø), Tyskland og Frankrike for å få trening og vi har hatt kollegaer som har reist til Uppsala for forskning i griselab i forhold til utvikling av avansert laparoskopi. Det kan selvsagt også være interessant for oss å ha mulighet for å gjøre studier med mus og hamster, men gris er det som er mest aktuelt. Gastroseksjonen står for det aller meste av forskningen på kirurgisk avdeling og dette har stor betydning for utviklingen av SUS, spesielt i behandling av kreftpasienter. Forutsetningen for å være et universitetssykehus er at vi kan ha en aktiv forskning og ikke minst kan holde nasjonale og internasjonale kurser. En dyrestall i Sandnes vil gi helt nye muligheter. 12 Tom Glomsaker MD, MHA, Seksjonsoverlege

13 Uttalelser fra fagpersoner ved Norges veterinærhøgskole, Høyland NVH Høyland har undervisning for veterinærstudenter i medisin og diagnostikk, og forskning på husdyr. Seksjonen har grunnkompetanse på sau og geit, og bygger ut kompetansen på andre husdyr, spesielt gris og veterinær samfunnsmedisin. Et samarbeid med SUS vil gi muligheter for undervisningen bl.a. ved bruk av nyere teknologi innen diagnostikk; ultralyd, biopsiteknikker, kirurgi, endoskopi og CT, samt synergieffekter innen spesialområder som f.eks. oftalmologi. 13 Vi har forskningsprosjekt på hjernesykdommer og vektorbårne sykdommer (flere zoonoser), og vil i forskningen kunne dra meget stor nytte av et samarbeid. Vi ser for oss store muligheter for framtidig regional forskning. Martha J. Ulvund, professor, seksjonsleder ved NVH Høyland, og forskerne Snorre Stuen, 1. amanuensis, Cecilie Ersdal, 1. amanuensis, Erik Granquist, 1. amanuensis, Marianne Oropeza, universitetslektor, Siv Meling, PhD og Atle Domke PhD.

14 Planoversikt over Høyland-området med inntegning av SEARCH-bygget 14

15 Planoversikt med rominndeling ved SEARCH-bygget 15

16 Prisoverslag av SEARCH-bygget 16

17 Kommentarer til prisoverslag Med dette oversendes en forprosjektbeskrivelse med kalkyletall over sannsynlige prosjektkostnader for vårt aktuelle bygg. Som det framgår har jeg/vi vurdert de totale kostnader til kroner ,- inklusive mva. I tillegg til den etterfølgende grove beskrivelsen og tilhørende vedlagte forprosjektkalkyle ønsker jeg å tilføre følgende: Tegningen fra Sverre Vatland av angir et brutto areal på hovedbygget på 364 m2. Min kontrollregning tilsier at dette arealet skal være 394 m2! Tillagt mellombygget og en ca halve arealet av nyttbart loft, får jeg et revidert brutto areal på ca 470 m2. Dette tallet er benyttet i f.m. prisen pr m2. Som det framgår er det ikke medtatt noe i min kalkyle for tomtekostnader og finansieringskostnader/byggelån. Uforutsettposten på hele ,- har ikke inkludert noen prisstigning av betydning. Oppgitte priser må derfor regnes som dagens priser. Jeg har fått hjelp av enkelte entreprenører med oversendt prising. Mitt arbeid er følgelig blitt redusert. Noen av disse vil kunne fakturere prosjektet for dette arbeidet. Som det framgår av teksten var den opprinnelig beregnet som informasjon til aktuelle entreprenører/deltakere i prosessen. Kalkyletallene for spesiell innredning/installasjoner grunnet bruken (pkt 3.4 og 7.1) er mine egne antakelser/vurderinger. Disse tallene er følgelig svært usikre. Kalkylearbeidet har en nøyaktighetsgrad på +/- ca 10%. Dermed vil en sannsynlig totalkost ligge et sted mellom ,- og ,- Alt dette avhengig av eventuelt spesielt uforutsett og ikke minst markedssituasjonen på aktuelt tilbudsstadiet! 17 Oddbjørn Haaland Tlf: Mobil: E-post: oh@nyland.no

18 Utkast til vedtekter for SEARCH (Ikke undertegnet, eller godkjent) V E D T E K T E R Sandnes Education And Research Center Hoyland (SEARCH) * * * * * 18 1 Navn og opprettelse Stiftelsens er etablert på stiftelsesmøtet (DATO) på felles initiativ fra Stavanger Universitetsykehus (SUS), Institutt for småfeforskning (Norges Vetrinærhøyskole, NVHS), Universitetet i Stavanger (UiS),under forbehold om godkjenning på styremøter ved (SUS) (DATO), og ved (UiS) (DATO). (Andre mulige partnere er Lærdal Medical, IRIS) Stiftelsens navn er Sandnes Education And Research Center Hoyland (SEARCH). 2 Formål Stiftelsens formål er å bygge opp og drive et institutt for dyreforskning og trening i prosedyrer som ikke lar seg gjennomføre på andre modeller enn dyr. Et dyreforsøk er: Bruk av dyr for å vinne kunnskap av biologisk, psykologisk, etologisk, fysikalsk eller kjemisk art, også når dette er et nødvendig ledd i den utdannelsen en institusjon gir. (Fra forskrift om forsøk om dyr fra 1996) Stiftelsen skal sikte på å utvikle bedre mulighet for forskning på dyr som ledd i økt forståelse for sykdommer og skademekanismer hos dyr og mennesker. I treningsopplæring og kompetanseutvikling for alle som er eller kan bli engasjert i praktisk og/eller teoretisk

19 kirurgisk-, ortopedisk-, akuttmedisinsk-, anestesi-, radiologi-, kardiologi-, og onkologiskvirksomhet, bl.a. ved utvikling av læringsprogrammer, undervisningsvirksomhet, publisering m.v. Det skal iverksettes dyreforskning som skal være praktisk og teoretisk rettet. Forskningen forestås av stiftelsen alene og/eller i samarbeid med andre. Det skal legges stor vekt på å nyttiggjøre seg det nasjonale og internasjonale nettverk innen dyreforskning som stiftelsens initiativtakere har, og som stiftelsen selv bygger opp. Initiativtakernes har etablert følgende felles målsettinger for etableringen: 19 Øke muligheten for dyreforskning og trening innenfor humanmedisin. Øke muligheten for dyreforskning og trening innenfor dyremedisin. Legge til rette for utprøving av nye produkter og metoder som ikke kan utføres uten dyreforsøk. Som overordnet mål for alle punktene over, er målet å finne nye metoder for tilsvarende utprøvinger og modeller som ikke trenger dyr. Dette ligger fundamentert i de 3 R ene (Replace, Reduce, Refine). Videre gjelder følgende tilleggsmål: For SUS: Styrking av forskning og undervisning av medisinstudenter og annet helsefaglig personnell. For NVHS: Styrkning av forskning og undervisning av vetrinærstudenter og annet dyrehelsepersonell. For UiS: Bidra til å realisere visjonen om nyskapningsuniversitetet, og medisinsk faktultet. Tverrfaglig samarbeid, spesielt med fagmiljøer innenfor pedagogikk, samfunn-sikkerhet, medisinsk teknikk og helsefag. Pilotundervisning etter prinsippene i Læresirkelen.

20 Stiftelsen skal arbeide aktivt for å realisere initiativtakernes målsettinger. Finansiering av stiftelsens virksomhet tilsiktes ivaretatt ved økonomiske bidrag og donasjoner fra alle interesserte, så vel offentlige som private, herunder initiativtakerne. Dessuten skal det søkes oppnådd inntekter ved aktivitet som realiserer Stiftelsens formål, så som læring og kompetanseutvikling. Stiftelsen er en alminnelig stiftelse som ikke har næringsvirksomhet som formål Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital utgjør kr , som er donert av stifterne. 4 Styret Styret består av seks medlemmer som velges på følgende måte: To medlemer utpekes av Universitetet i Stavanger. To medlemer utpekes av Stavanger Universitetssjukehus. To medlemer utpekes av NHVS. De samme utpeker en varamedlem hver. I medhold av stiftelsesloven 27a. jfr. Likestillingsloven 21, og når styret består av seks til åtte medlemmer, skal det ved oppnevnelse av medlemmer fra det offentlige tilsees at hvert kjønn er representert med minst tre. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for tre år om gangen. Gjenvalg kan finne sted. Styret velger selv sin formann. Styret skal utarbeide og vedta, og ved behov oppdatere, en egen styreinstruks, som spesifiserer styrets oppgaver, ansvar og arbeidsrutiner. Stiftelsens navn tegnes av det samlede styret eller av to styremedlemmer i fellesskap.

21 5 Daglig ledelse Stiftelsen skal ikke ha daglig leder. 6 Internasjonalt rådgivende organ Styret kan oppnevne et internasjonalt rådgivende råd (International Advisory Board), bestående av personer 3-6 personer med særlig relevant kompetanse i forhold til Stiftelsens formål og oppgaver. Dette organet vil ikke ha noen formell beslutningskompetanse, men skal kun rådgi styret og stiftelsens ansatte i spørsmål innen stiftelsens formål Kontorsted Stiftelsen har sitt kontor i Stavanger. 8 Regnskap og revisor Den administrative leder fører stiftelsens regnskap, og skal revideres av statsautorisert revisor som velges av styret. 9 Forvaltning av stiftelsens kapital Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkast ning for å ivareta stiftelsens formål. Styret forestår kapitalforvaltningen. 10 Utdeling Det skal ikke foretas utdeling av grunnkapitalens avkastning før grunnkapitalen måtte ha nådd en størrelse på kr. 5 mill., hvoretter den årlige avkastning av styret kan utdeles til dyreforskning, eventuelt tillegges grunnkapitalen.

22 11 Omdanning inkl. vedtektsendringer Omdanning i form av endring eller opphevelse av den rettslige disposisjon som danner grunnlaget for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter, foretas slik som bestemt i stiftelsesloven kap. 6. Vedtektsendringer som nevnt i stiftelsesloven 45 tredje ledd a og b (forhøyelse og ned settelse av grunnkapitalen, jfr. 16 og 17, m.v.) foretas av styret med minst 2/3 stemmeflertall. Styret har i h.t. stiftelsesloven 48 annet ledd rett til å omdanne stiftelsen, herunder å foreta øvrige vedtektsendringer, med samme flertall som nevnt foran. Slike vedtak skal godkjennes av Stiftelsestilsynet før de blir gyldige Opphevelse av stiftelsen Opphevelse av stiftelsen vedtas av styret med 2/3 flertall. Vedtaket skal godkjennes av Stiftelsestilsynet før det blir gyldig. Gjenværende nettomidler skal i h.t. stiftelsesloven 47 annet ledd brukes på en måte som samsvarer med stiftelsens formål. Dersom dette ikke er mulig, skal kapitalen i stedet gå til et allmennyttig formål. * * * * * Vedtatt på stiftelsesmøte enstemmig den (Dato)

23 SEARCH/prosjekt kirurgi Kurs i laparoskopisk og åpen kirurgi for assistentleger på kirurgisk og gynikologisk avdeling. 14. og 15. september arrangerte vi kurs for assistentleger på gynekologisk og kirurgisk avdeling. Hver deltaker fikk da i grupper på tre operere på levende gris, ca. halvannen time laparoskopisk, og halv annen time åpent. Totalt hadde vi seks griser, to på formiddagen torsdagen, to på ettermiddagen, og to på formiddagen fredagen. Det vil si at totalt at 18 assistentleger var gjennom dette, med seks fra gynekologisk og 12 fra kirurgisk side. Det var to anestesisykepleiere med hele tiden, en operasjonssykepleier, to operasjonssykepleierstudenter, og en veterinær. Firmaet Johnson og Johnson stilte med laparoskopiutstyr, staplere o.l, og Storz stilte med kamera, skjerm. Førstnevnte firma, JJ, sponset kurset med kr Disse pengene gikk til frikjøp av sykepleieressurser, leie av lokaler, innkjøp av griser, gass og medikamenter. 23 Det var laget er program for både åpen og laparoskopisk kirurgi, der man plukket ut ulike deler litt avhengig av erfaringsnivå, det vedlegges, likeledes vedlegges utstyrs pakken fra JJ.

24 SEARCH/prosjekt ortopedi Aktivitetsrapport for utvikling av ny hofteprotese Selskapet Aamedic AS som i dag har rettighetene til patentet SRPR (Sudmann Retrival PRocess) har innledet samarbeid med engelsk protesefirma om anvendelse av patentet på en human protese. Denne protesen vil bli testet med tanke på materialstyrke og endelig element analyse i løpet av dette året. Deretter planlegges det en human utprøving med oppstart i løpet av Aktivitetsrapport for utvikling av ny hofteprotese Aamedic AS fikk nylig Internasjonaliseringsstipend fra NHOs Internasjonaliseringstiftelse for å videreutvikle samarbeidet med denne engelske Selskapet Aamedic aktøren. AS som i dag har rettighetene til patentet SRPR (Sudmann Retrival PRocess) har innledet samarbeid med engelsk protesefirma om anvendelse av patentet på en human protese. Denne protesen vil bli testet med tanke på materialstyrke og endelig element analyse i løpet av dette Dette året. Deretter prosjektet planlegges det hadde en human ikke utprøving vært med mulig oppstart i uten løpet av samarbeidet med Høyland for utprøvingen av prototypene på geit. Aamedic AS fikk nylig Internasjonaliseringsstipend fra NHOs Internasjonaliseringstiftelse for å videreutvikle samarbeidet med denne engelske aktøren. 24 Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten samarbeidet med Høyland for utprøvingen av prototypene på geit.

25 SEARCH/prosjekt akuttmedisin Forskning og undervisning i akuttmedisinsk ultralyd av Nils Petter Oveland Lege luftambulansen Stavanger Stipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse Innledning Akuttmedisinsk ultralyd (AMU) brukes for å diagnostisere livstruende tilstander hos syke og skadde pasienter slik at korrekt behandling kan iverksettes så tidlig som mulig. Ved å foreta en målrettet og fokusert ultralydundersøkelse kan klinikeren får et dynamisk bilde av tilstanden, som sammen med pasientens tegn og symptomer kan avklare vanskelige kliniske problemstillinger. AMU kan også brukes som hjelpemiddel til prosedyrer som vaskulær tilgang og nerveblokkader. 25 I akuttmottaket blir ultralyd brukt i primærutredningen av traumepasienter, og protokollen Focused Assessment with Sonography for Trauma (FAST) er utviklet for tidlig å oppdage blod i buken eller rundt hjertet. En utvidelse av denne undersøkelsen (Extended FAST) til også å omfatte brystkassen gjør det mulig å diagnostisere luft (pneumothorax) og blod (hemothorax) i brysthulen. Ved intensivavdelinger brukes fokuserte ekkoundersøkelser til å skille ulike former for sirkulasjonssvikt og oppdage pleuravæske. Da prognosen til alvorlig skadde og syke ofte er avhengig av tid til behandling må det alltid være et mål å avdekke livstruende tilstander så tidlige som mulig. AMU reduserer morbiditet og mortalitet hos kritisk syke pasienter, reduserer tid til diagnose og påvirker valg av behandling. Teknologiske fremskritt har ført til utviklingen av handholdte, batteridrevne og mobile ultralydapparat som muliggjør undersøkelser av pasienter også utenfor sykehus.

26 Forskning på bruk av ultralyd ved alvorlige brystskader 26 Ved NVH Høyland ble det høsten 2009 for første gang benyttet grisemodeller som ledd i et forskningsprosjekt. Skader av brystkassen er veldig vanlig ved fallskader og bilulykker. Ofte vil ribben brekke og lungene kunne punkteres (pneumothorax). Dette kan være vanskelig å oppdage utenfor sykehuset selv med lytting ved hjelp av stetoskop. Denne tilstanden kan være farlig for pasienten dersom lungen kollapser helt og begynner å presse på hjerte og store kar inne i brysthulen (trykk pneumothorax). Behandlingen er enkel ved at et plastdren legges inn i brysthulen slik at lungen kan folde seg ut igjen. Mitt forskningsprosjekt har sett på bruk av ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel for å tidlig kunne oppdage pneumothorax. Dermed kan behandling iversettes før pasienten kommer til sykehuset og potensielt redde pasientens liv. I en pilotfase i dette prosjektet ble det utviklet en grisemodell med punktert lunge ved NVH Høyland. Ultralyd, ultra wide band og røntgen ble brukt på modellen for å evaluere den diagnostiske nøyaktigheten. Resten av prosjektet ble utført ved dyrelaboratoriet ved Universitetet i Århus.