Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi

Transkript

1 Tilbakemelding fra referansegruppen som helhet Ta utgangspunkt i følgende punkter: 1. Bidra til at oppdatert informasjon til brukere i hele landet (enkeltpasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, HF, fagmiljø) er elektronisk tilgjengelig. 2. Tilrettelegging for kliniske studier. 3. Tilrettelegging for pasientregistre knyttet til forskning eller kvalitetskontroll. 4. Fange opp problemer og svakheter ved tjenestens funksjon slik det oppleves i landet som helhet. Basert på dette bringe inn krav og ønsker til kompetansetjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi Referansegruppens tilbakemelding: 1. NSALK har i sin årsrapport vist at de har en infrastruktur som avansert kompetansetjeneste, som er unik i nasjonal sammenheng. NSALK gir også et betydelig bidrag til utdanning av norske leger innen kirurgi og endoskopi gjennom høyt verdsatte kurs. Denne utdanningen er avgjørende for å øke kvaliteten i miniinvasiv utredning og behandling og ikke minst viktig for å gjøre helsetjenesten mer sikker for pasientene. Laparoskopisk- og endoskopisk behandling egner seg utmerket for simulering i virtuelle modeller og dyremodeller. NSALK har alle fasiliteter som skal til for å gi et fullgodt tilbud. Gjennom 2015 har NSALK fått oppgradert deler av simulatorparken for å møte nye krav. NSALK har også arrangert instruktørkurs, slik at leger i hele Norge har blitt i stand til å implementere bruk av simulatorer i hverdagen i sin helseregion, samtidig med å bidra til en nasjonal satsing på utdanning innen området. Gjennom aktiv markedsføring på nett, via fagblader, "stands" på møter, har kompetansetjenesten klart å nå hele landet med informasjon om det omfattende tilbudet NSALK gir. Informasjon finnes elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden NSALK er også aktiv på sosiale medier som Facebook. Nytt av året er også nettverksbygging gjennom samling av engasjerte kollegaer i Norge, med tanke på å øke interesse og bruk av simulering i utdanning og kvalitetsarbeid. Gjennom nettverket spres informasjon til brukere i hele landet og kompetansetjenesten gjøres mer tilgjengelig. NSALK arbeider også med e-læringsløsninger og har etablert en

2 kompetansespredningsplan. Utover dette har NSALK bidratt til å hjelpe andre sykehus som har hatt kompetanseutfordringer, ved å stille med kompetanse lokalt. Dette har vært en måte å få kunnskap ut og bidra til kompetanseheving nært knyttet til pasientbehandlingen. NSALK opplever en økende etterspørsel etter tjenester. Dette skyldes ikke minst at myndighetene har startet en prosess for å endre spesialistutdanningen i Norge. Det ligger i føringene til denne prosessen at simulering og bruk av nasjonale kompetansetjenester vil få en viktigere rolle i en nasjonal og regional satsing på spesialistutdanning. Fokus er også satt på pasientsikkerhet og bruk av nye læringsmodeller som e-læring, læring gjennom bruk av nettverk, utvikling av nye simuleringsmodeller inklusiv teamtrening og simulering av hendelser. Dette innebærer at også andre yrkesgrupper vil etterhvert ha behov for å ta del av kompetansetjenestens service. Mange enheter har i dag egne simuleringsmodeller og enheter. Det er et stort behov å både forske på utbyttet av bruk av slike modeller og ikke minst bidra til opplæring av riktig bruk. Dette bidrar NSALK allerede sterkt med og multisenter studier diskuteres og er dels i oppstartsfase. En interessant kopling er standardisert simulering og evaluering med simulator i sammen med videoopptak av reelle operasjoner før og etter simulering. I Europa foregår det et omfattende arbeid med å kvalitetssikre enheter som driver kompetansetjenester som NSALK gjør. NSALK har engasjert seg i dette arbeidet og startet et prosess for å få en europeisk akkreditering innen simulering. Dette arbeidet understøttes sterkt av referansegruppen. 2. NSALK har gjennom nettverksarbeid mot andre Helseregioner, Sintef, andre forskningsmiljøer og St. Olav hospital HF gitt kompetansetjenesten potensiale til å dra nytte av den kunnskap som finnes og utvikle dette videre. Nettopp nettverk mot mange forskjellige fagmiljøer er spennende i forhold til å finne nye metoder og forbedret praksis. Samarbeidsprosjektene har gitt grunnlag for en rekke publikasjoner, der representanter for NSALK er med. Forskningsprosjektene er i større og mindre grad knyttet opp mot NSALK,

3 men årsrapporten viser betydningen av å ha et slikt nettverk. Flere kliniske studier har utspring i de forskningssatsingene som har vært gjort. Det arbeides også med studier som tar opp læringseffekter av forskjellig bruk av simulering. Dette er svært viktig fordi man mener at med gode simuleringsmodeller, kan læringskurvene til utdanningskandidatene bli brattere og feilene bli mindre. Det vil kunne øke pasientsikkerhet og gi høyere kvalitet i behandlingen. Studier er også diskutert i forhold til å direkte kunne studere effekten av systematisk opplæringsprogrammer i forhold til operative resultater. Flere samarbeidsprosjekter er påbegynt. 3. I Norge er det etterhvert en rekke pasientregistre og kvalitetsregistre. Gjennom eksisterende registre kan NSALK følge utviklingen i bruk av laparoskopi og også kvalitetsdata knyttet til dette. Man vil også kunne se geografiske forskjeller og evt bruke dette til spesielt å ta grep der det ser ut som det skulle behøves mest. Viktige registre er skissert i årsrapporten. Det er mulig at man i framtiden kan tenke seg å etablere et nasjonalt register for simulering, men foreløpig har ikke dette vært diskutert inngående. Et slikt register ville kunne gi data på hvor godt helseregionene er til å bruke slike læremodeller i praktisk opplæring. NSALK har en bra utviklet hjemmeside og elektroniske overføringer av data er tenkbare. Det som taler for en slik løsning er at det vil kunne komme krav om simulering som obligatorisk, før en utdanningskandidat får slippe til på pasienter. En kunne da tenke seg at det lagdes ferdighetsmodeller som måtte mestres innenfor en minimumsstandard, for å få godkjenning for å gå videre. Det arbeides med modeller for hvordan kompetansetesting og ferdighetstesting skal implementeres i ny spesialistutdanning og dette er noe kompetansetjenesten må arbeide videre med. 4. Potensialet for utvikling av dette nettverket er knyttet opp mot de ressursene NSALK til enhver tid har. Referansegruppen kjenner ikke til at det er problemer knyttet til kompetansetjenestens funksjon i landet som helhet, annet enn at det ville ha vært ønskelig at de regionale helseforetakene brukte NSALK mer i kompetanseoppbygging. Mange foretak har kjøpt inn

4 simuleringsutstyr, men bruker det suboptimalt. Ved sterkere nettverksarbeid mot NSALK, ville man kunne få mer utbytte av lokale ressurser, som dels står ubrukt. Evalueringen som utdanningskandidatene gir ved kurs på NSALK, er gjennomgående svært gode. Et stort potensiale er også å bistå regionene med oppbygging av nye regionale ferdighetssentra som blir en viktig del av nye spesialistutdanning. Her har NSALK unik kompetanse. NSALK er lett tilgjengelig via hjemmeside, internett, videokonferanser, liveoverføringer og telefon. Tilbakemelding fra de regionale representantene, knyttet til aktiviteten i egen region Ta utgangspunkt i følgende punkter: 5. Understøtte gjennomføring av kliniske forskningsprosjekt og innrapportering til pasientregistre fra egen region. 6. Ved problemer knyttet kompetansetjenestens funksjon eller organisering internt i egen region bør de regionale medlemmer informere eget RHF om dette. Referansegruppens tilbakemelding: 5. NSALK understøtter gjennomføring av kliniske forskningsprosjekt på St Olav. Viser til årsrapportens publikasjonsliste. Denne funksjonen kan utvides i det nettverksarbeidet som allerede foregår, og i nye prosjekter. Fasilitetene og kompetansen tilsier at her er det et utviklingspotensiale. I og med NSALK sin funksjon, vil innrapportering til pasientregister ikke være en primæroppgave, men en sekundæroppgave i spesifikke prosjekt. NSALK bidrar til å understreke viktigheten at sykehusene deltar i nasjonale kvalitetsregistre og aktivt kvalitet sikrer sin egen virksomhet. 6. Utfordring for NSALK er som tidligere skissert, en begrenset økonomisk situasjon, der bevilgninger har stått relativt stille de senere år. Dette har ført til vanskeligheter med gjennomføring av kurs, mindre deltagelse i nettverksarbeid og forskning enn ønskelig. Senteret er også knyttet til St Olav og Helse Midt, hvor de konkurrerer om midler i et allerede anstrengt budsjett. Bekymringen for referansegruppen er at virksomheten kan bli en salderingspost med konsekvens at NSALK ikke kan gi en fullverdig utnyttelse

5 av sitt potensial, spesielt i forhold til utdanning og kurs. På mange måter etterlyses et kjernemandat fra Helse Midt, der man setter opp prioriteringer for senteret og avsetter særskilte ressurser som sikrer virksomheten. For å møte framtiden må man påregne betydelige investeringskostnader i forhold til utskifting av simulatorer, økte kostnader for frikjøp av spesialister for deltakelse i kursvirksomhet og satsing på nye områder som følger den teknologiske utvikling. (Robotikk etc.) En utfordring fortsatt er å dra nytte av den forskningen og erfaringen senteret gir inn i St Olav gjennom f eks prosjektet "Framtidens operasjonsstue". Her er det viktig at NSALK får tilgang til nok stuekapasitet til virkelig å implementere ny teknologi. Referansegruppen anser det viktig at dette tas opp i eget RHF. I den omstillingen spesialistutdanningen nå er inne i, vil NSALK kunne få en kjernefunksjon både regionalt og nasjonalt. Dette krever mer ressurser for å lede senteret, utvikle simuleringsmodellene, utvikle læremodeller, train the trainers kurs, ferdighets- og kompetansetesting og ikke minste utøke forskningen. Utøkning av akademisk tilknytning til universitetet i større stillingsprosenter, vil være naturlig å diskutere. Konklusjon: Referansegruppen anser at NSALK sin kompetansetjeneste har en forankring i alle landets helseregioner og at alle har lik tilgang til tjenesten. Likeledes anser referansegruppen at tjenesten drives i tråd med vedtatte målsettinger, resultatmål og krav stilt i forskrift. I og med at man ved NSALK ikke primært driver pasientbehandling, er det uaktuelt å vurdere om behandlingskjeder dekker hele sykdomsforløpet. Referansegruppen godkjenner herved årsrapport med tillegg for NSALK oppfyller etter referansegruppens mening kravene til å være nasjonal kompetansetjeneste og anbefaler at denne godkjenningen forsetter. Brukerrepresentant: Helle Brækken Morisbak Referansegruppen har godkjent årsrapporten

6 Oslo, 10. mars 2016 For referansegruppen Tom Glomsaker MD, MHA, PhD Leder av referansegruppen.