Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord. Del II

Transkript

1 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Del II 1

2 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai

3 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord INNHOLD: 1. INNLEDNING Bakgrunn for tilleggsutredningen Oppbygging av dokumentet BEGRUNNELSE FOR TILTAKET OG SYSTEMLØSNING TEKNISK ØKONOMISKE VURDERINGER ELEKTROMAGNETISKE FELT TRASÉJUSTERINGER Nytt alternativ 1.5 øst for Kvernmo Alternativ 1.4 og justert alternativ 1.4 i Nedre Bardu TRANSFORMATORSTASJONER Alternativ utvidelse av Bardufoss transformatorstasjon Beregning av støy og elektromagnetiske felt for Bardufoss transformatorstasjon OMSTRUKTURERING AV EKSISTERENDE NETT Mulighet for omstrukturering av eksisterende og omsøkte anlegg Mulighet for sanering av andre kraftledninger Nettanlegg som skal reinvesteres i nær framtid Mulighet for kabling av eksisterende ledninger inn mot Bardufoss transformatorstasjon24 8. VISUALISERINGER REINDRIFT AVBØTENDE TILTAK Skogrydding Kamuflerende tiltak Merking av liner for hindring av fuglekollisjoner Støy fra kraftledninger Merking av liner i forhold til luftfart SKULPTURMAST PÅ HEIA Bakgrunn Fordeler og ulemper ved skulpturmasten Virkninger for fugl Virkninger for reindrift Refleksjon og trafikksikkerhet Snøfokk og fonndannelse Kostnader Statnetts vurdering REFERANSER OG PLANUNDERLAG

4 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 VEDLEGG Vedlegg 1. Systembegrunnelse 4

5 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Statnett søkte i mai 2010 om konsesjon for å bygge en ny 420 kv-ledning fra Ofoten transformatorstasjon i Narvik kommune til Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune [1]. Norges vassdrags- og energidirektorat gav i brev datert Statnett krav om tilleggsutredninger knyttet til 420 kv kraftledningen mellom Ofoten og Balsfjord, samt ombygging av Bardufoss transformatorstasjon. Kravene er basert på høringsuttalelser fra grunneiere og andre enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og andre myndigheter. 1.2 Oppbygging av dokumentet Dette dokumentet inngår som del II til tilleggssøknaden, og gir svar på de spørsmål og utredningskrav som NVE har stilt i sitt brev av De utredede forholdene er omtalt i egne kapitler, bygd opp i tråd med hovedoverskriftene i NVEs brev av , hvor utredningskrav fra NVE er skrevet i kursiv. 2. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET OG SYSTEMLØSNING NVE har bedt Statnett i brev av om at 0-alternativet skal begrunnes bedre, herunder hvilke konsekvenser 0-alternativet har for fremtidig forbruksvekst. Definisjonen av et 0-alternativ i utredningssammenheng er at det gir uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg eller framskrive dersom det planlagte tiltaket ikke blir gjennomført. Den egenproduserte elektrisiteten innenfor regionen (Troms og Finnmark) preges i stor grad av elvekraftverk med liten reguleringsevne. På grunn av at vindkraft kun produserer når det blåser, kan dette ikke regnes som forutsigbar og tilgjengelig vintereffekt. Området har per i dag for mye kraft om sommeren og for lite kraft om vinteren. Nytten av utbygging av vindkraftanlegg i landsdelen er nært knyttet til nye store forbruksuttak. Vindkraft vil kunne bedre situasjonen om vinteren, men begrenset ledningskapasitet medfører at ytterligere kraftoverskudd ikke kan eksporteres ut av landsdelen. Sentralnettet planlegges slik at det kan tåle utfall av en ledning eller stasjonskomponent uten at det medfører omfattende strømbrudd (N-1 kriterium). Når dette er tilfellet er forsyningssikkerheten tilfredsstillende. De to ledningsforbindelsene i sentralnettet mellom Nordland og Troms har ikke samme kapasitet til kraftoverføring. Dersom strømforbruket overstiger kapasiteten i den svakeste forbindelsen blir forsyningssikkerheten redusert. Feil på den sterkeste ledningen vil da kunne føre til omfattende strømbrudd. 0-alternativet, dvs at ledningen mellom Ofoten og Balsfjord ikke bygges, innebærer at forsyningssikkerheten til deler av Nordland, Troms og Finnmark ikke vil være tilfredsstillende. Figuren under viser kraftoverføringen på ledningene som binder sammen Nordland og Troms. Kurvene over den blå streken viser periodene hvor forsyningssikkerheten har vært redusert i tidsrommet Antallet timer med redusert forsyningssikkerhet har de siste årene variert mellom 500 og 1000 timer pr år. Disse periodene opptrer først og fremst om vinteren, når konsekvensene av langvarig strømbrudd er størst for innbyggerne. 5

6 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 1. Flyt over Ofotensnittet i perioden kv ledningen Ofoten-Kvandal utsettes vinterstid for mye vind i kombinasjon med snø. De relativt krevende værforholdene har medført at feilfrekvensen på ledningen i snitt er dobbelt så høy som gjennomsnittet for tilsvarende ledninger i Norge. Værforholdene gjør også reparasjonsarbeidet mer utfordrende. Det kan derfor ta lenger tid enn det som er vanlig andre deler av landet. Alvorlige feil opptrer forholdsvis sjelden i sentralnettet, men utfallet av 420 kv Ofoten- Kvandal den ,som medførte tvungen utkobling av Tromsø og Alta, illustrerer konsekvensene av feil på nettet i området. Alvoret i situasjonen ble ytterligere understreket av en ny feilhendelse på samme ledning den Alminnelig forbruk i Narvik, Harstad, Andøy, Lofoten og Vesterålen måtte kobles fra nettet i to timer for å redusere det høye strømforbruket som følge av kaldt vær. Statnett forventer en fortsatt økning i kraftforbruket i Troms og Finnmark. Alt peker derfor mot at perioder med redusert forsyningssikkerhet vil inntreffe stadig oftere dersom ledningen Ofoten-Balsfjord ikke bygges. Dersom Ofoten-Balsfjord ikke bygges må Statnett benytte virkemidler som vil kunne få betydning for hele landsdelen: - Økt bruk av systemvern som innebærer automatisk utkobling av store forbrukere i kritiske situasjoner. I praksis vil alt nytt forbruk av betydning måtte kobles til systemvern - Av hensyn til forsyningssikkerheten vil Statnett ikke kunne tillate etablering av ny kraftintensiv industri eller nye store forbruksuttak i landsdelen Det vil følgelig ikke være mulig å gjennomføre den næringsutviklingen og utviklingen av regionen som er planlagt og forventet. Planene om vekst i petroleumsindustri og bergverk er så omfattende at energiøkonomisering og generell reduksjon i strømforbruket ikke påvirker behovet for nye ledningsforbindelser nordover. På kort sikt finnes det ikke alternative løsninger i forhold til å forsterke sentralnettet mellom Sør-Norge og Nord-Norge. På lengre sikt arbeides det med muligheten for en forsterkning av sentralnettet via Finland og Sverige. 6

7 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord 3. TEKNISK ØKONOMISKE VURDERINGER NVE har bedt Statnett i brev av om Vurdering omkring nytten av Ofoten-Balsfjord som en del av en nordisk ring Vurdering rundt nytteverdien av kun Ofoten-Balsfjord og Ofoten-Balsfjord- Hammerfest i forhold til framtidig forbruksvekst. Vurdering av økt kraftproduksjon i Nordland, Troms og Finnmark, herunder eventuell verdi av ikke-realisert fornybar produksjon. Vurdering av hvordan systemvern innvirker nytten av Ofoten-Balsfjord Vurdering av sensitivitet i de økonomiske vurderingene. Hva er de viktigste usikkerhetsfaktorene? Vurdering av Ofoten-Balsfjords innvirkning på nettap, avbrudd og flaskehalskostnader. Teksten under er et sammendrag av hovedkonklusjonene i Statnett notat som omhandler spørsmålene som NVE reiser [2]. Notatet er i sin helhet å finne i vedlegg 1. Nytten av Ofoten-Balsfjord som en del av den nordiske ring 420 kv ledningen Ofoten-Balsfjord er nødvendig for å redusere avbruddskostnadene, uavhengig av en nordisk ring. Dette skyldes først og fremst at en nordisk ring er et omfattende prosjekt som vil ta lang tid å realisere. I mellomtiden vil Nord-Norge ha stor nytte av Ofoten-Balsfjord. Det er også usikkert om en nordisk ring vil være tilstrekkelig for forsyningssikkerheten i området mellom Ofoten og Balsfjord fordi ringen vil være svært lang. Foruten nye linjer i Norge, trenger blant annet det svenske og finske sentralnettet omfattende oppgraderinger. En nordisk ring kan derfor tidligst realiseres i Høy andel av tiden utenfor N-1 drift, høy feilfrekvens og utfordrende reparasjonsforhold medfører både dårlig forsyningssikkerhet og høye avbruddskostnader. Selv uten vekst i avbruddskostnadene og med bare 100 MW nytt forbruk som er forventet innen er nåverdien av de reduserte avbruddskostnadene 1,2 mrd kroner. Ved stor vekst i avbruddskostnadene og 300 MW nytt forbruk kan avbruddskostnadene reduseres omkring 20 mrd kroner. Reduksjonen i avbruddskostnader kan altså forsvare investeringskostnadene for Ofoten-Balsfjord, selv om ledningen etableres i kombinasjon med en nordisk ring. Nytteverdien av Ofoten-Balsfjord og Ofoten-Balsfjord-Hammerfest Nytteverdiene av Ofoten-Balsfjord og Ofoten-Balsfjord-Hammerfest knytter seg først og fremst til forsyningssikkerhet. Strekningen mellom Ofoten og Balsfjord består av to viktige snitt; Ofoten- og Straumsmosnittet. I dag er N-1 kapasitetsgrensen i nordlig retning på 270 og 370 MW. Ved overskridelser av N-1-grensene risikeres utfall av alt forbruk og produksjon nord for Ofoten. De siste fire årene oversteg N-1 grensene 10 prosent av tiden i Ofoten snittet. Tilsvarende for Straumsmo snittet var 2 prosent av tiden. Ved økt forbruk nord for Straumsmo vil dette øke i omfang. Forventet forbruksvekst innen 2013 er på 100 MW. Det fører til at N-1 kriteriene i Ofoten snittet ikke vil være oppfylt prosent av tiden, se Figur 2. Enhver feil på en kritisk komponent vil i en slik situasjon medføre utkobling av forbruk. Værforholdene i området gjør at slike feil må forventes. En ny 420 kv Ofoten-Balsfjord vil øke N-1 grensene til minimum 1000 MW på begge snitt og dermed sikre N-1 drift hele året selv med omfattende forbruk og produksjonsvekst. 7

8 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 2. Flyt der N-1 kriteriet ikke er oppfylt (N-0) i prosent av tiden for Ofotensnittet og Straumsmosnittet (Ofoten-Balsfjord ) Nord for Balsfjord forsynes sentralnettet via to 132 kv ledninger fra Balsfjord og en 132 kv fra Adamselv i Øst Finnmark. Strekningen mellom Balsfjord og Hammerfest består av to viktige snitt; Gaoulas- og Finnmarkssnittet, med kapasitetsgrense N-1 på 165 MW for begge snitt. N-1 grensen i Gaulassnittet vil øke til 265 MW i Finnmarksnittet vil være relativt uforandret grunnet svake kortslutningsytelser i området. Nettet mellom Alta og Varangerbotn er svakt og sårbart. Er importen høyere enn 150 MW driftes nettet med systemvern eller N-0. I tillegg er det lite regulerbar produksjon. En ny 420 kv Balsfjord-Hammerfest vil øke N-1 grensene til cirka 400 MW, gjøre nettet mer robust mot feil og bedre spenningskvaliteten. Selv ved vesentlige forbruksøkninger i Vest- Finnmark kan sentralnettet dermed levere god forsyningssikkerhet når ledningen er på plass. Det er ikke mulig å øke forsyningen fra Øst Finnmark vesentlig uten å forsterke nettet fra Adamselv. I de analysene som Statnett har gjort er det derfor forutsatt at framtidig forsyning kommer sørfra. Økt kraftproduksjon i Nordland, Troms og Finnmark Med 420 kv Ofoten-Balsfjord-Hammerfest vil sentralnettet ha kapasitet til ca 1100 MW ny fornybarproduksjon i Troms og Vest-Finnmark. I dag er kapasiteten 500 MW. Fornybarproduksjon kan bidra til samfunnsøkonomisk verdiskapning i seg selv, og i tillegg bidra til å redusere forventede avbrudds- og tapskostnader. Spesielt Nordland, og til en viss grad Troms, har høyt potensial for billig vannkraft og dermed verdiskapning. En trinnvis utbygging av vindkraft i nærheten av områder med stor forbruksvekst kan redusere forventede avbruddskostnader. Dette gjelder spesielt i Hammerfestområdet hvor det meste av forbruksveksten ventes. Ofoten-Balsfjord-Hammerfest kan være nyttig for å sikre reguleringsevne (balanse mellom produksjon og forbruk) også i en slik sammenheng da det er flere kraftverk med god reguleringsevne i Troms og sør for Troms. I Troms er det videre noe urealisert elvekraftproduksjon. I en situasjon hvor Norge og Sverige har påtatt seg et forpliktende mål for ny fornybarproduksjon vil det være kostnadsbesparende å bygge ut den billigste fornybarkraften. Ofoten-Balsfjord vil bidra til at ny fornybarproduksjon kan realiseres og dette har sannsynligvis en stor samfunnsøkonomisk verdi. Elvekraften produserer først og fremst i sommerhalvåret og bedrer derfor sjelden forsyningssikkerheten. Balsfjord-Hammerfest kan først og fremst muliggjøre vindkraftutbygging. Denne forventes å være dyrere og den samfunnsøkonomiske verdien er derfor mindre. Vindforholdene i Nord- 8

9 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Norge er gode og vindkraft kan derfor redusere taps- og avbruddskostnader. Dette gjelder spesielt dersom forbruksveksten blir stor. Hvordan systemvern innvirker på nytten av Ofoten-Balsfjord Systemvern vil redusere nytten av Ofoten-Balsfjord, spesielt om man ser på kortvarige og enkeltfeil. Systemvern kan for øvrig ikke fjerne mulighetene for en worst case hendelse på Ofotensnittet, mens en ny 420 kv ledning reduserer sannsynligheten for dette vesentlig. Ved å innføre systemvern i stort omfang, innføres for øvrig samtidig mange nye feilkilder i driften. Sensitiviteten i de økonomiske vurderingene De viktigste usikkerhetsfaktorene er forbruksvekst og utvikling i avbruddskostnader. Ofoten-Balsfjords innvirkning på nettap, avbrudd og flaskehalskostnader Figuren under viser reduksjon i avbruddskostnader dersom Ofoten-Balsfjord og Balsfjord- Hammerfest bygges. Det er skissert ulike scenarioer for forbruksvekst. Ved f. eks 100 MW forbruksvekst nord for Straumsmo vil avbruddskostnadene utgjøre ca. 85 millioner kroner årlig. Avbruddskostnadene er definert på bakgrunn av NVEs KILE-satser med et påslag på 50 prosent. Prosentsatsen er lagt til fordi strømbruddene vil være omfattende, og KILE ikke tar hensyn til følgeeffekter knyttet til strømbrudd. Er avbruddskostnaden 50 kr/kwh er de totale samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene dermed 75 kr/kwh. Figur 3. Reduksjon i samfunnsøkonomiske avbruddskostnader ved ulik forbruksvekst i Hammerfestområdet. Figur 4. Reduksjon i samfunnsøkonomiske avbruddskostnader målt i nåverdi (millioner kroner) per Gruppert etter vekst i avbruddskostnader per år og ulike nivå for forbruksvekst (MW). 9

10 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Over en tidsperiode kan en definere nåverdien (verdien i dag av et framtidig beløp) av den reduksjonen som oppnås i forventede avbruddskostnader ved realisering av Ofoten- Balsfjord. Figur 4 viser at Ofoten-Balsfjord kan forsvare investeringskostnadene på omkring 1,5 milliarder kroner i alle scenarioer for forbruksvekst og vekst i avbruddskostnadene. Dersom forbruksveksten blir stor eller avbruddskostnadene fortsetter å øke, vil ledningen være svært lønnsom. 4. ELEKTROMAGNETISKE FELT NVE ber Statnett utarbeide en oppdatert oversikt over boliger, skoler og barnehager i en sone på 100 meter fra kraftledningen. Det skal i tillegg gjøres magnetfeltberegninger for disse bygningene i samme sone. Tabell 1 gir en oppdatert oversikt over bygninger som ligger innenfor 100 m fra senterlinjen for omsøkte alternativ. Tabell 1. Oversikt over bygninger som ligger innenfor 100 meter fra senterlinjen til omsøkte alternativ. Kommune Alternativ Type Bebyggelse 0-20 m m m m m Bolig Narvik 1.0 Fritidsbolig Andre Bygninger 4 2 Bolig Gratangen 1.2 Fritidsbolig Andre Bygninger 1 Bolig Fritidsbolig 1 Andre Bygninger Bolig 1.5 Fritidsbolig Andre Bygninger Bolig 1 Lavangen 1.0 Fritidsbolig 2 Andre Bygninger Bolig Salangen 1.0 Fritidsbolig Andre Bygninger Bolig Skole/Barnehage 2 1 Bardu Andre Bygninger 1 Bolig 1.4 Fritidsbolig Andre Bygninger Bolig Målselv 1.0V Fritidsbolig Andre Bygninger Bolig Balsfjord 1.0V Fritidsbolig Andre Bygninger 2 De to avstandene som er målt og oppgitt i Høringsuttalelse fra grunneiere og beboere i fjelllbygda Kvernmo i Gratangen er riktige og i overensstemmelse med våre egne data, men de er begge målt ut fra senterlinje for bestående 420 kv ledning (på høyre side sett nordover). Statnetts tabell med oversikt over bebyggelse vist i konsesjonssøknaden fra mai 2010 oppgir derfor de riktige avstandene for den nye 420 kv ledningen. 10

11 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Tabell 1 over er oppdatert i Gratangen, der det for alt. 1.0 i rubrikken Bolig i konsesjonssøknaden fra 2010 var oppgitt to bolighus innenfor m fra senterlinjen i konsesjonssøknaden. Dette er nå korrigert til ett hus innenfor m og ett hus innenfor m avstand fra senterlinjen til ny 420 kv ledning. I tillegg medfører endringene i konsesjonssøkte løsninger, se tilleggssøknad kap. 4, endringer i forhold til bebyggelse som er tatt med i tabellen over. Tabellen er dessuten oppdatert med hensyn på nye omsøkte traséjusteringer på strekningen Kvernmo-Storvatnet, Målselva-Solbakken og Blåheia- Balsfjord. 5. TRASÉJUSTERINGER På grunnlag av NVEs egne vurderinger og mottatte høringsuttalelser om trasejusteringer ber NVE om vurdering av følgende traseer og trasejusteringer; Et nytt alternativ i Gratangen kommune øst for bygda Kvernmo Justering av traseforslag 1.4 forbi Nedre Bardu ca. 100 meter nordover. 5.1 Nytt alternativ 1.5 øst for Kvernmo Alternativ 1.5 innebærer at ny 420 kv-ledning legges øst for Kvernmo via Forslia og Kvitmyra, og møter traseen til eksisterende 420 kv-ledning nord for Storhaugen. Eksisterende 420 kv ledning flyttes etter og parallellføres med alternativ 1.5, se kart Figur 5. Figur 5. Kart som viser konsesjonssøkt alternativ 1.5 sammen med tidligere konsesjonssøkte og vurderte alternativer gjennom Kvernmo. De konsesjonssøkte alternativene er vist med rødt. 11

12 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Verdier og konsekvenser alternativ 1.5 Under følger en kort oppsummering av verdier og antatte konsekvenser av alternativ 1.5. I foreliggende oppsummering gjengis konsekvensene av at både ny og eksisterende 420 kv legges langs alternativ 1.5. Det henvises til fagnotatene og utredningene [3,4,5] for mer detaljert informasjon. Alternativet er også omsøkt i tilleggssøknaden, del I. Kulturminner Alternativ 1.5 vil ikke fysisk berøre registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Å flytte eksisterende 420 kv-ledning etter, kan på sikt bidra til at den historiske sammenhengen som i dag brytes av eksisterende ledning og ryddegate gjennom Kvernmo, gjenopprettes. Disse verdiene er tidligere verdivurdert (Mortensen 2009) som del av lokalitet 6 Kvernmo - Gårdsmiljø, med automatisk fredete kulturminner knyttet til samisk bruk. Dette vil kompensere for at det etableres en ny ledning. Det er positivt at ledningene flyttes lengre inn i dalen, da denne plasseringen kan føre til at ledningene blir mindre framtredende i kulturlandskapet. Det foregikk kamphandlinger ved Kvernmo under andre verdenskrig. Det er kjent tre mulige stillingsområder i undersøkelsesområdet, henholdvis tyske stillinger på Storhaugen og ved Varas, samt en norsk stilling ved Snolke. Området har vært befart av fagfolk, men uten at det er funnet materielle spor. Traseen går gjennom det mulige stillingsområdet ved Varas. Samlet konsekvens: ubetydelig/liten positiv Landskap Fjernvirkning av ryddegatene vil ved alternativ 1.5 vil bli betydelig forbedret sammenliknet med andre vurderte alternativer. Figur 6. Kvermo sett fra kollen Varas sørvest for grenda. Herfra skiller alle de vurderte alternativene lag. Alternativ 1.1 og 1.2 nordvestover mot munningen av det tverrgående daldraget før det i to varianter krysser over åsmassivet bak Kvernmo. Alternativ 1.5 krysser ut av billedkanten til høyre før det vinkler tilbake på oversiden av den øverste gården i grenda til høyre i bildet, og så vinkler tilbake mot nåværende trasé bak toppen av åsen. Foto: Einar Berg. 12

13 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Både plassering og innsynsvinkel blir mye mer diskret enn dagens situasjon, spesielt sett fra General Fleischers vei. Lokalt småskogsbelte vil skjule mye av innsynet mot ledningen fra Kvernmogrenda, som også i utsynsretning henvender seg vestover og ut daldraget. Samlet konsekvens: middels positiv. Naturmiljø Alternativ 1.5 øst for Kvernmo berører ingen kjente verdier knyttet til fagtema naturmiljø (naturtyper, rødlistede arter, viltforekomster, naturvernområder eller vernede vassdrag) enn de som ble vurdert i hovedutredningen i Alternativ 1.5 innebærer at alle ledningene som i dag krysser kulturlandskapet ved Kvernmo flyttes mot øst og i stor grad ut av dalen. Kollisjonsrisikoen for fugler som benyttes kulturlandskapet ved Kvernmo vil bli redusert, men introduksjon av to ledninger i et nytt område vil kunne føre til økt kollisjonsfare for arter som rype og spettefugler. Effekten vil avhenge av de lokale fluktruter som benyttes. Alternativ 1.5 vil føre til en reduksjon av INON areal på 1,19 km 2 i kategorien (1-3 km) og 0,32 km 2 i kategorien (3-5 km) fra tyngre tekniske inngrep. Samlet konsekvens: ubetydelig Figur 7. Ryddegaten nord for Kvernmo utgjør et forstyrrende fjernt blikkfang sett fra General Fleischers vei (E6) langs Storvatnet. Det vil i større eller mindre grad alternativ 1.1 også gjøre. Alternativ 1.2 er betydelig mer diskret enn disse to, men aller mest diskret blir ryddegaten i 1.5. For alle alternativene gjelder det varianten der eksisterende 420 kv ledning flyttes etter. Foto: Einar Berg. Reindrift Ved Kvernmo vurderes det at verdien i forhold til reindriftsnæringen er økende med økende avstand fra infrastruktur/bebyggelse og med økende høyde over havet. Områdene rundt Kvernmo, og hovedsakelig på østsiden, har verdi som vår- og høstbeite samt i forbindelse 13

14 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 med driving og trekk. I følge arealbrukskart går det en drivingslei fra Gratangen som omtrent følger eksisterende ledningstrasé mot Storhaugen, for så å dreie sørøst til Lortskaret, og der dreie mot sørøst igjen. Denne drivingsleien ligger i overkant av skoggrensen, og fører dyrene i en bue på østsiden av bygda Kvernmo. I distriktsplanen beskrives imidlertid Stormyra/Gressdalen som et viktig oppsamlingsområde med påfølgende drivingslei sørover. Det er behov for oppdatert informasjon om distriktets bruk de senere årene. Området øst for Kvernmo vurderes imidlertid å ha middels til stor verdi med hensyn på reindrift. Konsekvensene av to 420 kv ledninger gjennom dette området vurderes som stor negativ. Inngrepet er i ytterkant av distriktet, men på høyere og mer urørte areal enn de andre tidligere vurderte alternativene. I disse områdene antas dyrene å være mer sårbare for forstyrrelser sammenliknet med dyr som eventuelt måtte beite nærmere Kvernmo, og som derigjennom viser en mindre grad av beiteunnvikelse. Det er mulig at den visuelle effekten av master, samt vindturbulens og coronastøy under spesielle værforhold kan påvirke driving av dyr, men det antas at drivingsleien er i mindre bruk enn drivingsleia som er forbundet med oppsamlingsområdet på Stormyra/Gressdalen. Samlet konsekvens: stor negativ Friluftsliv Alt. 1.5 går gjennom et område med få inngrep fra før. Trasealternativet krysser flere stier som leder inn til et større sammenhengende utmarksområde som benyttes til friluftsliv øst for Kvernmo. Samlet konsekvens: liten negativ Fritidsboliger Traséalternativ 1.5 vurderes til å ha ubetydelig virking på fritidsboliginteressene i og rund Kvernmo. Samlet konsekvens: ubetydelig/ingen Turisme Reiselivsnæringen i Gratangen kommunen er lite utviklet og få næringsaktører vil bli direkte påvirket av tiltaket. I prinsippet er det for reiselivsnæringen ønskelig å holde inngrep i naturen mest mulig samlet. For Gratangsfjellet hotell (Gratangen turiststasjon) og for E6 som gjennomfartsåre vil alternativ 1.5 være lite synlig. Samlet konsekvens: ubetydelig/ingen Landbruk Ved alternativ 1.5 der eksisterende 420 kv ledning flyttes etter vil alle større ledninger som i dag krysser kulturlandskapet ved Kvernmo flyttes mot øst og i stor grad ut av dalen. Arealmessig vil saneringen nede i Kvernmo langt på vei kompensere for tapet av skog ved å gå rundt bygda. Da en i tillegg får vekk alle master fra innmarka vurderes dette alternativet å være gunstig for landbruksinteressene. Flytting av alle ledningene ut av Kvermo vil også gjøre at vegetasjonen i ryddegatene opp mot fjellet reetableres, og forhindre de negative effektene kuldesig har for jordbruket i dag. Samlet konsekvens jordbruk: liten positiv Samlet konsekvens skogbruk: liten negativ Ledningene vil komme ca. 500 meter fra pelsdyranlegget på Kvernmo, og forstyrrelser/ overflyvning etc. i parrings- og valpeperioden fra februar til juli vil kunne framprovosere 14

15 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord panikk og valpedød. Alternativ 1.5 later ikke til å komme i konflikt med viktige jakt- og fiskeinteresser. Samlet konsekvens pelsdyr: middels negativ Samlet konsekvens vilt og fisk: ubetydelig Oppsummering konsekvenser Tabell 2 viser en oppsummering av konsekvensgraden av alternativ 1.5 med og uten at eksisterende 420 kv er flyttet etter for alle fagfelt. Tabell 2. Konsekvenser av alternativ 1.5 i Gratangen [2, 3, 4]. Tabellforklaring: Ubetydelig eller ingen konsekvens (0), liten negativ konsekvens (-), middels negativ konsekvens (--), stor negativ konsekvens (---), liten positiv konsekvens (+), middels positiv konsekvens (++), stor positiv konsekvens (+++). Tema Alt. 1.5 (uten 420 kv flyttet etter) Kulturminner og -/0 0/+ kulturmiljø Landskap -/-- ++ Naturmiljø - 0 Reindrift --/ Friluftsliv - - Fritidsboliger - 0 Turisme 0 0 Landbruk - Jordbruk Skogbruk Pelsdyr Vilt og fisk 0 0 Alt. 1.5 (med 420 kv flyttet etter) I Tabell 3 er det vist en oppsummering av konsekvensgrad for de tidligere vurderte og omsøkte alternativer. Det henvises til konsekvensutredning fra 2010 og fagutredninger fra 2009 for nærmere beskrivelse av konsekvensene. Tabell 3. Konsekvenser av tidligere vurderte og omsøkte løsninger i Gratangen i driftsfasen (Kilde: Statnetts konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2010). Hele skalaen som er til rådighet innenfor KU metodikk er ikke benyttet i for disse delstrekningene. Tabellforklaring: Ubetydelig eller ingen konsekvens (0), liten negativ konsekvens (-), middels negativ konsekvens (--), liten positiv konsekvens (+), middels positiv konsekvens (++). Tema Alternativ 1.0 Alternativ 1.1 Alt kv flyttet etter Alt. 1.2 Alt kv flyttet etter Kulturminner og 0-0/+ - 0/+ kulturmiljø Landskap /- + Naturmiljø Reindrift Friluftsliv Fritidsboliger Turisme Landbruk - Jordbruk Skogbruk Pelsdyr Vilt og fisk

16 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai Alternativ 1.4 og justert alternativ 1.4 i Nedre Bardu Tidligere omsøkt alternativ 1.4 i Nedre Bardu Omsøkt alternativ 1.4 omfattet ombygging av bestående 420 kv ledning og ny 420 kv ledning i parallell på vestsiden av denne. Figur 8 viser de to traseene der de går i rett linje fra mastepunkt 102 i sør til mastepunkt 108 i nord. Begge disse mastepunktene er gitt av terreng og muligheter for masteplassering. I tillegg er mastepunktene diskutert med kommunen og berørte parter. Mastepunkt 102 er plassert i en bratt åsside på vestsiden av traseen. Kollen gir også fin bakgrunnsdekning. I nord ligger mastepunkt 108 plassert i sadelen mellom kolle på vest og Sundhaugen i øst. Barskog vest for traseen vil gi en fin vegetasjonsskjerm sett fra området E6 og bebyggelsen vest for Barduelva Vurdering av justert alternativ 1.4 I forbindelse med høring av konsesjonssøknaden for Ofoten-Balsfjord har NVE bedt Statnett vurdere konsekvensene av å flytte de to 420 kv ledningene langs alternativ 1.4 ca. 100 meter mot nordvest. Flytting av ledningene mellom eiendommene Solstrand i øst og Granneset i vest, er illustrert med to gule streker i Figur 8. Figur 8. Kart som viser opprinnelig omsøkt alternativ 1.4 og justert alternativ 1.4 mellom mast 104 og mast 108 (se pil og gule streker i kartet). 16

17 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Bolighuset på Granneset i vest vil ved denne justeringen få redusert avstanden fra nærmeste senterlinje fra ca. 300 meter (alternativ 1.4) til ca 210 m (justert alternativ 1.4). For eiendommen i øst; Solstrand, vil avstanden fra nærmeste senterlinje øke fra 270 m ved alternativ 1.4 til ca 370 m ved et justert alternativ 1.4. Traseene vil i sin helhet havne på Statskogs eiendom, dvs eiendommen som ligger mellom Granneset og Solstrand. Skogen er tettere og gir en bedre naturlig skjerming mot gården Solstrand i øst enn mot bolighuset på Granneset i vest. Rent teknisk trasémessig og landskapsmessig er det en fordel å følge rette linjer der terrenget er rimelig flatt, som omsøkt alternativ fra mast 102 i sør til mast 108 i nord. Stor vinkel midt på denne strekningen vil gjøre hele trasébildet vesentlig mer uryddig og oppstykket, og resultatet er at kraftlinjene vil gjøre mer av seg. De justerte traseene vil være eksponert sett fra E6 og bebyggelsen vest for Barduelva. Med stor vinkel nord for Barduelv vil man måtte sette inn to forankringsmaster i stedet for to bæremaster, noe som utgjør en merkostnad på ca 1 MNOK. En forankringsmast inneholder grovt sett dobbelt så mye stål enn en bæremast pga større dimensjoner, slik at en bæremast også visuelt er å foretrekke. 6. TRANSFORMATORSTASJONER NVE har bedt Statnett i brev av om at det skal vurderes hvorvidt det er mulig å utvide Bardufoss transformatorstasjon mot vest og nord, samt om det er andre løsninger som kan redusere virkningene for naboeiendommene. For Bardufoss transformatorstasjon skal det gjøres beregninger for hvordan de nærmeste boligene eksponeres for støy og magnetfelt. Oppdatert kart for Bardufoss transformatorstasjon skal utarbeides. 6.1 Alternativ utvidelse av Bardufoss transformatorstasjon Flytting av transformatorstasjonen mot vest og nord En flytting av transformatorstasjonen mot vest og nord, se Figur 9, vil medføre ombygginger av eksisterende linjetraseer og kryssende ledninger av forskjellig spenningsnivå. Eksisterende 132 kv ledninger må kables uten at dette reduserer det visuelle inntrykket av stasjonen. Topografien vil eksponere stasjonen på en uheldig måte, og 420 kv anlegget blir liggende unødig høyt i terrenget. Det er lite vegetasjon og terreng som kan skjule stasjonen, og den vil bli eksponert for direkte innsyn fra store områder. Teknisk er forslaget gjennomførbart [6]. Løsningen er kostnadsestimert til 305 mill. NOK. 17

18 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 9. Alternativ plassering av 420 kv anlegget nord og vest for eksisterende stasjon [6]. Flytting av transformatorstasjonen mot sør Forslaget innebærer at stasjonen blir flyttet ca. 700 meter sørover, se Figur 10. Alternativ plassering av Bardufoss transformatorstasjon ligger mer tilbaketrukket, og terreng og vegetasjon vil skjule den fra direkte innsyn. Avstand til nærmeste bebodd bolighus er på 300 m. Rundt stasjonen må det erverves tilstrekkelig grunn for å sikre en høy vegetasjonsskjerm som skjuler stasjonen for direkte innsyn [6]. Siden det planlegges kabling frem til ny stasjon vil det bli anlagt vei i terrenget i samme trasé. Stasjonen vil bestå av de samme komponentene som beskrevet i konsesjonssøknaden, men med tillegg for 4 stk 132kV linjefelt - Straumsmo linje 1 og 2 og 2 stk kabelavganger (132 kv) til eksisterende stasjon. Kabellengder fra ny stasjon til eksisterende er ca. 700 meter. Løsningen er kostnadsestimert til 335 mill NOK. 18

19 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Figur 10. Alternativ plassering sør for eksisterende stasjon. Eksisterende stasjon øverst i bildet vil bestå av 132 kv anlegg [6]. 6.2 Beregning av støy og elektromagnetiske felt for Bardufoss transformatorstasjon Støy Det er gjennomført støyberegninger og utarbeidet støykart av Sweco, se Figur 11. I deres beregninger er det tatt utgangspunkt i opprinnelig konsesjonssøkt løsning for Bardufoss transformatorstasjon [7]. For støyberegning av ny omsøkt løsning for Bardufoss transformatorstasjon henvises det til tilleggssøknaden i del I. Følgende forhold er lagt til grunn: Støy fra 2 x 300 MVA transformatorer med tilhørende kjølevifter samt én 150MVA reaktor Støy fra 420 kv ledningene. 19

20 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 11. Støysonekart fra tidligere omsøkt Bardufoss transformatorstasjon [6,7]. Gjeldende grenseverdi for støy er gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Det er sannsynlig at støy fra transformatorene har rentone innhold, og det anbefales derfor at døgnveid ekvivalent A-veid lydnivå, Lden, ikke skal overstige Lden 50 dba til nærliggende boligområder. Figur 11 viser at det for all boligbebyggelse er beregnet lydnivå Lden mindre enn grenseverdien på Lden 50 dba. Mest støyutsatt bebyggelse (næringsbygg) ligger nordøst for koplingsanlegget. Her beregnes det lydnivå opp til Lden 58 dba på fasade. Største beregnede lydnivå på boligfasade er Lden 49 dba, dvs at støynivået tilfredsstiller grenseverdien i retningslinjen [7]. Elektromagnetiske felt Magnetfeltet øker proporsjonalt med strømmen i apparatanlegget og har i prinsippet ingen sammenheng med ledningens spenningsnivå. Strømstyrken vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Magnetfeltet kan i perioder med lav last være tilnærmet lik null. 20

21 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Dersom det tas utgangspunkt i følgende forutsetninger: Samme stasjonsløsning som beskrevet i konsesjonssøknaden fra Gjennomsnittlig overført effekt på 400 MVA. All strøm (som lager magnetfelt) overføres på linjen som ligger nærmest fast bebodde bolig. En avstand fra 420 kv apparatanlegget til nærmeste fast bebodde bolig er ca. 100 m. Under disse forutsetningene vil magnetfeltet være lavere enn utredningsgrensen på 0,4 µt (mico Tesla) 56 meter fra Statnetts anlegg, se Figur 12. Under reell drift av stasjon og ledninger vil magnetfeltet være ennå lavere [6]. Figur 12. Magnetfeltberegning for Ofoten-Balsfjord. 21

22 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 13. Kart over tidligere omsøkt løsning Bardufoss transformatorstasjon. 22

23 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Figur 14. Detaljert utsnitt avstand 100 m er fra 420kV anlegget til nærmeste punkt til bolig. Denne avstanden benyttet i vurderingen av magnetfeltet og for beregning av støy. 7. OMSTRUKTURERING AV EKSISTERENDE NETT NVE har bedt Statnett om å ytterligere vurdere muligheter for omstrukturering av eksisterende anlegg. Muligheter for sanering av andre kraftledninger, i tillegg til beskrevet sanering av ledningen mellom Kvanndal og Kvernmo skal beskrives. Nettanlegg som må reinvesteres i nær framtid skal beskrives og det skal vurderes om dette kan åpne for sanering av ledningsstrekk, for eksempel ved økt kapasitet på reinvesterte nettanlegg. Mulighetene for kabling av eksisterende distribusjonsnett inn til Bardufoss transformatorstasjon i Målselv kommune skal beskrives. 7.1 Mulighet for omstrukturering av eksisterende og omsøkte anlegg Det henvises til tilleggssøknaden i del I. 7.2 Mulighet for sanering av andre kraftledninger. Statnett har vurdert muligheten for å sanere 132 kv-ledningen Bardufoss-Mestervik 1, men denne ledningen er nødvendig for å kunne gjennomføre endringene som omsøkes i tilleggssøknaden i del I. Det er også vurdert om endret plassering av transformatorstasjonen i Bardufoss vil kunne utløse saneringer i eget eller underliggende nett, men det er ikke funnet slike muligheter. 23

24 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord 7.3 Mai 2011 Nettanlegg som skal reinvesteres i nær framtid Statnett har ingen planer om reinvesteringer i eksisterende anlegg i nær framtid som kan innebære sanering utover 132 kv-ledningene Kvandal Straumsmo 1 og 2. På regionalnettsnivå med spenninger 22/132 kv antar Troms Kraft, ut fra teknisk levetid, at berørte nettanlegg har en forventet reinvestering mot slutten av neste 15 års periode. Troms Kraft arbeider med en nettanalyse som inkluderer 132 kv nettet som planlegges ferdig i løpet av våren/sommeren Denne analysen vil med større nøyaktighet avdekke når et reinvesteringsbehov vil foreligge [8]. 7.4 Mulighet for kabling av eksisterende ledninger inn mot Bardufoss transformatorstasjon Statnett har vært i kontakt med Troms Kraft for å se på mulighetene knyttet til kabling, og herigjennom en opprydning av de visuelle forholdene rundt Bardufoss transformatorstasjon [8]. Kartet i Figur 15 gir en oversikt over dagens 132 kv ledninger samt 22 kv og 0,23 kv ledninger i området rundt stasjonen. Ulike scenarioer for kabling er fremstilt i Figur 16. Figur 15. Kartet viser regional- og lokalnettet rundt Bardufoss transformatorstasjon. 24

25 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Figur 16. Ortofoto fra området rundt Bardufoss transformatorstasjon, samt henvisning til ulike kabel scenarioer [8]. 132 kv ledninger På dette spenningsnivået går det to ledninger i dag. Den ene ledningen går innom Bardufoss transformatorstasjon, og begge ledningene fortsetter parallelt mot Finnfjordbotn. Scenario 132-1: Det foreslås å kable fra Bardufoss transformatorstasjon og fram til den sørlige elvebredden av Målselva. Herfra fortsetter 132 kv forbindelsen videre via eksisterende luftledninger. Total lengde: Ca 1,05 km. Kostnad: ca 6,8 mill. NOK Scenario 132-2: Her kables det også over elven fram til Bardufoss kraftstasjon. Tilhørende tiltak i kraftstasjonen er ikke vurdert og kostnadsangitt. Kostnad: ca 7,8 mill NOK 25

26 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai kv ledninger Det går en 22 kv ledning fra Bardufoss og sørover mot Nymo. Scenario 22-1: Ledningen er bygget i 1954, og er en problemfri ledning å legge i kabel. En mastetrafo må bygges ned. Total lengde: ca 0,5 km Kostnad: 0,35 mill. NOK Scenario 22-2: Samme ledning som over, men involverer kryssing av elven fram til skillebryter på andre siden av elvebredden. Kabling over elven vil by på utfordringer pga terreng. Mest aktuelt med hengekabel. Eventuelt kan det sees på en løsning som utnytter broen som krysser elven rett vest for dagens trasé. Kostnad: 0,45 mill. NOL Scenario 22-3: Denne ledningen er bygget i Kabling er uproblematisk. Total lengde: 1,3 km Kostnad: 0,9 mill NOK 8. VISUALISERINGER Det bes om at Statnett på henvendelse fra berørte tilbyr framvisning av 3D modellen fra standpunkter som etterspørres. NVE har fått oversendt VR modellen. I tillegg vil Statnett kunne ta ut stillbilder fra modellen fra standpunkter som etterspørres fra berørte. 9. REINDRIFT Gi en oversikt over siidaer, med antall utøvere innenfor de enkelte reinbeitedistriktene samt opplysninger om det foreligger avtaler om beitefordeling eller andre bruksrettsavtaler siidaene imellom. Tabell 4. Oversikt over antall siidaer med antall utøvere og reintall innenfor hvert enkelt reinbeitedistrikt som blir berørt av 420 kv ledningen Ofoten-Balsfjord [9]. Ressursregnskapet er utarbeidet av reindriftsforvaltningen i juni 2010, og inneholder rapporterte 2009 tall. Reinbeiteområde Reinbeitedistrikt Antall siidaandeler Antall personer Siidaer sommer Siidaer vinter Reintall pr. 31. mars /18 Tromsdalen (Berøres i 27 Mauken reinbeitedistrikt) Hjerttinden Gielas Skjomen Troms Nordland 26

27 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Informasjon om beitefordeling og andre bruksrettsavtaler ligger inne i bruksreglene. Statnett har ikke fått innsyn i disse, og reindriftsforvaltningen henviser til Forvaltningslovens 13 (taushetsplikt), jfr. Offentlighetsloven AVBØTENDE TILTAK 10.1 Skogrydding NVE har i brev datert bedt Statnett vurdere strekninger hvor redusert skogrydding vil kunne gi god effekt og hvordan redusert rydding kan forenes med gjeldende sikkerhetskrav. Herunder skal kostnader knyttet til oftere rydding med felling av enkelttrær framfor snauhogst anslås. Bakgrunn Spesielt i forhold til visuell fjernvirkning og synlighet av kraftledninger kan det være et godt avbøtende tiltak at man lar skog stå igjen i traseen. Samtidig må Statnett forholde seg til gjeldende sikkerhetskrav som sier at ledningen skal planlegges og drives tresikkert. Det innebærer at trær ikke skal kunne falle inn i traseen og over linene. Vegetasjon/trær i traseen skal heller ikke kunne vokse opp i linene og føre til overslag. Sist men ikke minst må skogrydding kunne administreres og gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Selektiv hogst kan også være å rydde skog under kun den ene kritiske faseline, som regel ytterfase der terrenget er veldig skrått på tvers av linjeretningen. I nærheten av enkelte mastepunkter kan høyden være tilstrekkelig til at skog kan stå igjen i full høyde, mens man rydder spennet der det er lavest og kritisk i forhold til skogen. Rydding på Ofoten Balsjord I fjellskog vil det hogges slik at det er 11 meters klaring mellom line og skog. På gode boniteter vil det kreves 14 meter klaring. Tidligere ble det praktisert rydding med et krav til 20 meters klaring mellom line og skog. På Ofoten-Balsfjord vil det kunne bli noen såkalte 0-belter. Dette er områder hvor linene henger høyt over vegetasjonen (< ca 25 m), og hvor skogen blir satt igjen. Typiske områder med 0-belter er der linene strekkes over dype daler. Kostnadene for oftere rydding (plukkhogst) i Nord-Norge er 3 til 4 ganger høyere enn kostnadene for sammenhengende rydding. I tillegg vil selve organiseringen av befaringer og inspeksjoner bli mer uoversiktlig, og kunne utgjøre en risiko i forbindelse med driften. Områder langs Ofoten-Balsfjord som forener gjeldende sikkerhetskrav og visuell effekt av redusert rydding er Skamdalen mellom mast 54 og 57. Skogen i dette området er gammel furuskog med antatt høyde på 6-12 meter. Mastehøydene over denne strekningen er fra 30 til 33 meter. Det er også viktig at man farer varsom fram i anleggsfasen, og ikke skader bestående skog. Høyere master Alternativt kan mastene prosjekteres høyere enn standard har vært til nå. Det vil gjøre at linene vil henge høyere over bakken, og at en større andel skog kan stå igjen under. I prosjektet lenger nord, Balsfjord-Hammerfest, har Statnett gjort analyser på utvalgte strekninger og sett på hvor mye mastene kan heves for eventuelt å sette igjen skogen i ledningstraseen. Kostnadene varierer avhengig av terrengformasjoner, type skog og innslaget mellom type master. Merkostnadene kan variere fra ,- til ,- /km. Det samme kostnadsspennet vil også kunne gjelde Ofoten-Balsfjord. 27

28 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord 10.2 Mai 2011 Kamuflerende tiltak NVE har bedt Statnett i brev datert om å peke på delstrekninger hvor kamuflerende tiltak, herunder alternative mastetyper og fargesetting av master, liner og isolatorer, vurderes å gi særlig effekt. Kostnader for kamuflering på delstrekninger skal oppgis. I NVE rapport 4/08 Kamuflasjetiltak på kraftledninger, hvor også Statnett deltok i prosjektgruppen, ble begrenset skogrydding vurdert å ha stor effekt for å redusere fjernvirkning av kraftgater. Tiltaket er vellykket både alene og i kombinasjon med andre kamuflasjetiltak. Strekninger med redusert skogrydding, og hvor dette vil kunne gi en god visuell effekt, omtales avslutningsvis i kapittel Strekninger som egner seg for kamuflerende tiltak I landskapsutredningen som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen for prosjektet [10] pekes det kun på én delstrekning hvor kamuflerende tiltak på master og liner vil kunne gi en god effekt. Det er på alternativ 1.0 langs Skamdalsvatnet i Narvik, hvor ledningen går tett oppunder dalsiden, og en kamuflering og matting av liner er vurdert å gi en viss effekt. Ved kryssing Barduelva langs alternativ 1.4 vil man kunne redusere behovet for rydding ved å heve mastehøydene. Dette må imidlertid, i følge fagutredningen, vurderes nærmere da høyere master også blir visuelt mer dominerende. Statnett har også vurdert strekninger som egner seg for kamuflerende tiltak i form av fargesetting av master, liner og isolatorer. Dersom det skulle bli aktuelt å legge den nye 420 kv ledningen, samt flytte etter eksisterende 420 kv rundt bygda Kvernmo, kan man kamuflere begge traseene. Det forutsettes at man kun kamuflerer mastene under tregrensen. Tilsvarende kan man også kamuflere ny og ombygd linje utenom bebyggelsen i Nedre Bardu (Brandsegg). I dette området er skogen vintergrønn barskog, og man vil oppnå en svært god effekt av kamuflasjemalte master/komponenter og mattede liner. Skamdalen i Narvik kommune er et mye brukt turområde i kort avstand fra Narvik. Området har mye hyttebebyggelse og ligger i et vakkert fjellområde. Langs traseen er det et stort innslag av sentvoksende fjellfuru som ikke blir særlig høy. Dette området egner seg for selektiv hogst som et kamuflerende tiltak. Avgjørende for redusert skogrydding er at det ikke er fare for overslag mellom skog og ledning. Det henvises til kap for mer detaljer Kostnader Kostnader for kamuflerende tiltak pr. kilometer 420 kv ledning er oppgitt i Tabell 5 under. Tabell 5. Kostnader knyttet til kamuflerende tiltak på master, liner og isolatorer. Type tiltak Fargesetting av master Fargesetting av armatur, silikonbelagte glassisolatorer og matting av liner Total Kostnader pr. km ledning (2010) Kr , Kr ,- Kr ,- Andre mastetyper Statnett har i konsesjonssøknaden fra mai 2010 omsøkt en løsning med standard portalmaster. Den omsøkte 420 kv ledningen vil i stor grad parallellføres med eksisterende 420 kv ledning, som også er bygget med portalmaster. Statnett vil så langt det er mulig 28

29 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord plassere nye master ved siden av eksisterende for å oppnå et mest mulig ryddig mastebilde, og at lineføringen overveiende vil være lik for de to ledningene. Master med utvendig bardunering er tidligere vurdert i prosjektet, og beskrevet i konsesjonssøknaden fra 2010 på side 19. Konklusjonen er at bruk av Statnetts standard innvendig bardunerte portalmaster vil gi det mest ryddige trasébilde, og er derfor konsesjonssøkt. Statnett har etablert et FOU program som bl.a. ser på utvikling av nye mastetyper. I programmet er det under uttesting master tilpasset bynære strøk. Utvikling av nye standard mastetyper tilpasset norsk klima tar tid. Det er foreløpig ingen alternative standard mastetyper som er ferdig utviklet og uttestet Merking av liner for hindring av fuglekollisjoner NVE ber Statnett oppgi strekninger som kan ha spesielt god effekt av merking av liner for å hindre fuglekollisjoner. I fagrapport naturmiljø [11] heter det at en ny 420 kv ledning vil øke sannsynligheten for fuglekollisjoner noe der det blir flere ledninger enn ved dagens situasjon. Det er ikke kjent områder langs bestående ledninger hvor det i dag dør mye fugl som følge av kollisjon med liner. Strekninger som i fagrapporten er vurdert å få økt potensial for fuglekollisjoner er; Kryssing av Rombaksbotn, kryssing av Vassdalen samt kryssing av elvene Salangselva, Barduelva og Målselva Støy fra kraftledninger NVE ber Statnett beskrive kort og generelt muligheter for støyreduserende tiltak på ledningen, herunder kostnader og vurdering av effekter av tiltak ovenfor boliger, hytter og reindrift. 420 kv kraftledninger produserer hørbar støy i form av en knitrende lyd. Lyden skyldes gnistutladninger (koronautladninger) på lineoverflaten. Støyen forekommer spesielt i fuktig vær (regn og snøvær), eller når det er frost på faselinene. I tørt vær er støyen knapt hørbar. Det viktigste tiltaket for å redusere koronastøy fra kraftledninger er å øke antall liner. I dette prosjektet er det omsøkt duplex Parrot. Dersom man går over til triplex Grackle kan støyen reduseres med ca. 10 dba. Tilleggskostnaden for bruk av triplex istedenfor duplex vil kunne være 0,5-0,8 mill. pr. km ledning [12]. Ulempen med bruk av triplex liner er at 9 liner oppleves som mer massivt enn 6 liner. Den eksisterende 420 kv ledningen som ny ledning vil gå parallelt med har to liner pr. fase. Disse mastene er ikke dimensjonert for oppgradering til triplex. Normalt er koronastøyen høyest det første året linen er oppmontert. Forklaringen ligger i at overflaten på nye liner er dekket med trekkolje fra produksjonen, noe som gjør at det dannes vanndråper på hele lineoverflaten, mot normalt bare på undersiden av linen, og dermed oppstår det mere koronautladninger. Etter 1-2 år vaskes trekkoljen naturlig bort av regnet, og støyen reduseres betydelig, ca 6 db. En mulig metode for å redusere støyen i den første perioden er å avfette linen i fabrikk før linen monteres. Trekkoljen kan fjernes ved en dampingsprossess, men ingen produsent har slikt utstyr. Kostnadene vil være store. 29

30 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Et alternativ kan være å strekke opp linene ca ett år før ledningen kommer i drift, slik at trekkoljen naturlig fjernes av regnvann, og det dermed blir mindre koronastøy når ledningen spenningssettes. Byggetiden vil da måtte forlenges noe Merking av liner i forhold til luftfart NVE ber Statnett beskrive andre aktuelle merkesystemer for luftfart enn tradisjonell fysisk merking av liner. Merking vil skje iht. luftfartstilsynets forskrift som er under revisjon, og som vil komme på høring i løpet av våren Systemene vil etter stor sannsynlighet bli basert på lysmerking, varselmaling, flymarkører eller GPS-varsling. Det vil bli et krav om to uavhengige barrierer. Inntil det finnes tilfredsstillende leverandøruavhengige systemer, vil Statnett benytte tradisjonell varselmerking med malte master og flymarkører. 11. SKULPTURMAST PÅ HEIA NVE ber om en redegjørelse av eventuelle fordeler og ulemper en designmast på Heia kan ha, inkludert virkninger for fugl samt trafikksikkerhet for bilister på E6 grunnet solrefleksjoner i speilet. Et kostnadsoverslag for masten skal fremlegges Bakgrunn I forbindelse med planleggingen av 420 kv ledningen Ofoten-Balsfjord har Statnett i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund gjennomført en arkitektkonkurranse om utvikling av en skulpturmast. Skulpturmasten var forutsatt plassert ved Heia på grensen mellom Balsfjord og Målselv kommuner. I tillegg til å være rasteplass hvor det også er salg av samisk håndverk, er Heia utgangspunkt for friluftsliv i alle former hele året. Heia er også arena for en årlig samisk musikkfestival. Den planlagte 420 kv ledningen Ofoten-Balsfjord vil krysse E6 på Heia parallelt med en eksisterende ledning, og vil derfor oppleves som forholdsvis dominerende i landskapet. Vinnerbidraget, Speilveggen, er tenkt utformet som en fagverk-/ gitterkonstruksjon som bekles med rustfrie reflekterende stålplater på begge sider. Tanken bak konstruksjonen er at himmelen og horisonten i størst mulig grad skal være speilet slik at konstruksjonens masse i stor grad oppveies av speilbildet. Total høyde blir ca. 34 meter. Bredden blir ca 29 meter og konstruksjonen er forutsatt å ha jevn tykkelse på ca 3 meter, slik at den fremstår som loddrett Fordeler og ulemper ved skulpturmasten De åpenbare fordelene med masten er først og fremst knyttet til estetikk og kunstuttrykk. Masten er utformet etter prinsippet positiv dominans, og har en stolt og rank konstruksjon. Gjennom speiling av landskapet retter den fokus på selve landskapet. Skulpturmasten vil sannsynligvis vekke interesse blant folk som passerer langs E6, og kan ha positive effekter ved at flere folk stopper på rasteplassen og legger turen innom reinbeitedistriktets salgsboder. Konstruksjonen vil også kunne ha ulemper. De største ulempene er knyttet til kollisjonsfare for fugl, ulemper for reindriften samt økt dannelse av snøfonner i nærområdet til masten. Disse forholdene er utredet, og omtalt i egne kapitler. 30

31 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Figur 17. Visualisering av skulpturmasten Speilveggen sett fra rasteplassen på Heia (Visualisering: Bystrup Arkitekter og designere) Virkninger for fugl Ask Rådgivning har gjort en vurdering som omfatter hvilke fuglearter som finnes i området, deres fluktmønster og dermed hvilke arter som hyppigst kan forventes å kollidere med speilveggen [13]. Vurderingen er basert på foreliggende kunnskap og erfaringene fra befaringen i området i forbindelse med konsekvensutredningen på tema naturmiljø for ny 420 kv Ofoten Balsfjord. Sannsynligheten for at det vil oppstå kollisjoner er vurdert av NINA ved Bevanger i et eget notat [14] Mulige trekkveier for fugl Det mest interessante i denne sammenheng vil være eventuelle fugletrekk som går lokalt over Heia og i høyder fra 35 meter over bakken og lavere. Spesielt for andefugl og vadefugler må det forventes noe lokalt næringstrekk av arter tilknyttet de lokale vannene rundt Heia. Videre må det forventes en god del flygeaktivitet av lokalt forekommende spurveog trostefugler samt ryper. Det kan også forventes noe trekk av storlom, ande- og vadefugler mellom Takvannet og vannforekomster lenger nord. Dette kan være regulære næringstrekk og trekk i forbindelse med forflytning til og fra aktuelle hekkevann. Disse trekkene forventes imidlertid i hovedsak å gå noe høyere enn den aktuelle skulpturmasta. 31

32 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Fare for kollisjoner mellom skulpturmast og fugl Bevanger (NINA) konkluderer i sitt notat vedrørende kollisjonsfare med at noe fugl sannsynligvis vil kollidere med speilveggen siden den polerte stålflaten antagelig vil oppfattes som et luftrom eller som vegetasjon som fugl vil benytte. Bevanger konkluderer også med at kollisjonsforebyggende tiltak som ikke vesentlig endrer menneskets oppfattelse av speilveggen har usikker kollisjonshindrende effekt Konsekvensvurdering 0-alternativet i denne vurderingen settes til at en ny 420 kv kraftledning etableres øst eller vest for dagens ledning og at mastene er de standard stålmastene som tilsvarer de som står der i dag. Alternativet som vurderes er at en av mastene erstattes med en skulpturmast utformet som en speilvegg av høyglanspolert stål. I en konsekvensvurdering der metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 legges til grunn vurderes Heia-området å ha liten til middels verdi for fugl. Dette begrunnes i forekomst av i hovedsak normalt forekommende arter, men enkelte rødlistearter i lavere kategorier kan også opptre innenfor de nærliggende områdene til skulpturmasta. Tiltaket vurderes å kunne gi noe større dødelighet for fugl som benytter området, men vil ikke gi vesentlige bestandsendrede effekter. Tiltaket vurderes dermed til å få lite negativt omfang. Basert på verdi- og omfangsvurderingen vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for fugl, men siden kunnskapsgrunnlaget for vurderingene er noe tynt for de lokale forholdene rundt selve mastepunktet legges det inn en føre-var holdning. Tiltaket vurderes dermed å gi liten til middels negativ konsekvens for fugl i nærområdene til Heia. I vurderingen er det tatt hensyn til at det er gjort visse avbøtende tiltak med merking av speilveggen som er beskrevet i Bevangers notat, men siden det er usikkerhet rundt effekten av tiltakene har ikke dette fått noen vesentlige innvirkninger på konsekvensvurderingen Virkninger for reindrift Reindrift i området Heia inngår i vinterbeitene til reinbeitedistrikt 27 Mauken i Troms reinbeiteområde. Det er gjort generelle beskrivelser av driftstatus og arealbruk innenfor reinbeitedistriktet i Colman m.fl. (2009 og 2011). Her gjengis kun den informasjonen som har betydning i forhold til skulpturmasten på Heia [15]. Ved Heia, på vestsiden av E6, er det et oppsamlingsområde som benyttes i forbindelse med flytting ut fra vinterbeitene, og en beitehage med gjerdeanlegg som brukes i forbindelse med slakteutskilling og oppsamling av dyr til biltransport. Dette gjerdeanlegget ligger anslagsvis 2300 m unna eksisterende ledning, og lokaliseringen fremgår av arealbrukskartet som finnes i Colman m.fl (2009). Flyttveier, oppsamlingsområde og øvrige reindriftsanlegg i dette området har gjennomgående stor betydning for gjennomføring av den praktiske driften på vinterbeitene. Områdene som er lokalisert ved Heia, og i særlig grad de områdene som ligger på vestsiden av E6, har derfor stor verdi for reindriften. Potensielle effekter av skulpturmasten på reindrift Ny 420 kv ledning lagt parallelt med eksisterende 420 kv ledning representerer 0alternativet. Skulpturmasten vil kunne ha følgende betydning: 32

33 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Reinens adferd Skulpturmasten ligner lite på andre strukturer som finnes innenfor reinsdyrhabitat per i dag. Vurderingene av effekter på reinens atferd er derfor basert på det som er kjent om responser på andre typer strukturer eller forstyrrelser. Det henvises til hovedutredningen fra 2009 for en generell gjennomgang av kunnskapsstatus. Her nevnes kort: Sannsynligvis vil ikke skulpturmasten utløse fryktatferd hvis beitende rein befinner seg i nærområdet av den. Men den kan uroe reinen under driv, særlig hvis det er mye vind, eller hvis solrefleksjon fra skulpturmasten påvirker dyrenes synsfelt. Refleksjonsmodelleringen i notatet fra Bystrup arkitekter (datert 20. januar 2011), antyder størst effekt rundt 1. oktober, grunnet solvinkelen. Dette tilsvarer solvinkelen rundt 10. mars. Altså i den perioden dyrene bruker områdene her i forbindelse med vinterbeite. Urolige dyr under driv kan i verste fall medføre at flokker bryter ut og må samles på nytt, men det vil også kunne være mulig å holde dem samlet med mer aktiv gjeting. Habituering i løpet av en dag eller uke kan være sannsynlig, men er lite sannsynlig fra år til år fordi dyrene svært sjelden kommer i befatning med skulpturmasten, da den er den eneste av sitt slag innenfor de beitene som dyrene har tilgjengelig. Langtrekkende unnvikelseseffekter som følge av skulpturmasten vil sannsynligvis ikke være sterkere enn for normale ledningsmaster, da skulpturmasten antas å være mindre synlig på langt hold som følge av speileffekten. Effekter av økt menneskelig aktivitet Det er kun i vintersesongen at reinen er i dette området, og vanligvis er det få turister i denne årstiden. Kulde vil også medføre at færre personer velger å gå ut av bilen hvis de stopper for å betrakte skulpturmasten. Samlet sett begrenser dette sannsynligvis indirekte effekter av personer som beveger seg til fots ut i terrenget. Lokale effekter på beite og beitetilgjengelighet Masten i seg selv utgjør en enorm leskjerm. I vintre med dominans av vind og nedbør fra sør vil det kunne oppstå stor snøfonn på nordsiden, og omvendt hvis de dominerende vinder er fra nord. Hvis masten ligger i området med driving inn mot beitehage og merke/slakteanlegg kan større fonner utgjøre hindre som påvirker reinens bevegelsesmønster. Vegetasjonen rundt masten vil kunne endre seg som følge av endringer i sol/skyggeforhold og fonndannelse. Arealet med endret vegetasjonstype rundt masten blir begrenset til et par dekar, noe som er ubetydelig sett i forhold til den samlete størrelsen på vinterbeitene Konsekvensvurdering I konsekvensutredningene for ny 420 kv-ledning er området ved Heia vurdert til stor verdi for reindriften basert på drivingsleiene og reindriftsanleggene i området. Videre ble konsekvensen for vestlig ledningsalternativ ved Heia vurdert til middels/stor negativ. Disse vurderingene blir her satt som vurderinger for 0-alternativene, og her omdefinert til ingen konsekvens. For skulpturmast vest vurderes omfang og konsekvens til liten-middels negativ avhengig av om det kommer i konflikt med drivingslei eller ikke Refleksjon og trafikksikkerhet Speilveggen vil reflektere direkte sollys/lyskilder når det treffer overflaten. Inngangsvinkelen er lik utgangsvinkelen, og aktuell refleksjonsvinkel kan beregnes ut i fra solens bane, se Figur

34 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 Figur 18. Refleksjon i speilveggen [10]. Posisjonen ved Heia er N, Ø. Speilveggen er plassert lavt i terrenget, som stiger mot vest og øst. Det betyr at masten ligger i skyggen når solen står lavt [16]. Når det gjelder biltrafikk viser figurene under en rekke utvalgte daglyssituasjoner for å illustrere hvordan en eventuell lyskjegle vil ramme. Reflekterende lys når den nærliggende E6 i ganske korte tidsintervaller primært i oktober. Det reflekterende lyset rammer veien i nesten 90 graders vinkel, og det forventes ikke at siderefleksjon vil ha noen konsekvenser for biltrafikken. Figur 19. Ulike situasjoner med refleksjoner fra Speilveggen i retning E6. De to øverste bildene modellerer situasjonen 1. oktober henholdsvis kl. 13 og 11, mens de to nederste bildene modellerer situasjonen 1. juni kl. 13 og 15 [16]. Dersom det viser seg at det reflekterende lyset generer biltrafikken kan et avbøtende tiltak være å etablere en voll som skjermen veien mot reflekterende lys. 34

35 Mai Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Snøfokk og fonndannelse NGI har vært på befaring på Heia, og utarbeidet et notat som vurderer Speilveggens effekt på mulig snøfonndannelse lokalt ved Heia [17] Konsekvensvurdering Under vind fra NØ forventes Speilveggen å kunne danne snøfonn på E6 og å forverre siktforholdene over en distanse på anslagsvis 100 m. Under vind fra NNØ til og med NØ forventes det også snøfonndanning på rasteplassen like ved E6. Det er vanskelig å forutsi hvor stort problemet vil bli, men det anbefales å vurdere mulige tiltak under detaljplanleggingsprosessen. Figur 20 viser det området hvor snøfonndannelse vil kunne opptre ved ulike forhold. Figur 20. Kart av Heia med E6 (rød), Speilveggen (gul) og området der Speil-veggen forventes å danne snøfonn under ulike vindretninger (turkisfarget). Nåværende gjerder markert med sorte linjer. Avbøtende tiltak kan være plassering av nye gjerder, her market med fiolette linjer [17]. Tiltak kan enten redusere Speilveggens forstyrring av vindfeltet eller få den fraktede snøen til å avsettes før E6 og rasteplassen: Det sikreste tiltaket vil være å flytte Speilveggen lengre fra E6 og rasteplassen. Ved å åpne Speilveggens kompakte overflate kan snøfonnlengden reduseres slik at den ikke når E6 og rasteplassen. For å oppnå dette målet, må fyllingsgraden trolig reduseres til omtrent 50 % og avstand mellom åpningene må bli mindre enn 10 m. Detaljerte undersøkelser vil bli nødvendige for å sikre at den ønskede virkningen oppnås. 35

36 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai 2011 To gjerder henholdsvis ca. 150 m nordøst og ca. 30 m sørvest for Speilveggen forventes å kunne kontrollere snømassene som fraktes til Speilveggen og derfra mot E6 og rasteplassen. Begge de to siste løsningene har et potensielt problem i det at snøfonn dannet under nordvestlig vind mellom Speilveggen og E6 senere kan fraktes på E6 under sør-vestlig vind. Det er vanskelig å kontrollere denne sekundære prosessen, men trolig er den mindre utpreget Kostnader Skulpturmasten er kostnadsestimert til 19,3 mill NOK, men det er fortsatt usikkerhet omkring endelige kostnader Statnetts vurdering Statnetts intensjon med å utvikle en skulpturmast på Heia har vært å skape en kunstinstallasjon som kan inngå som en bærende konstruksjon i overføringsledningen, og dermed gi et positivt tilskudd til omgivelsene. Prosessen omkring arkitektkonkurransen har både vært lærerik og gitt innspill til alternativ utforming av mer ordinære master. Konkurransen har dessuten bidratt til ny oppmerksomhet omkring Statnett og store kraftledninger, og har ført til at Statnetts ledningsprosjekter alltid skal vurderes i forhold til muligheter for å sette igjen en positiv signatur. Statnett har vært tydelig på at både omgivelsenes ønske og myndighetenes godkjenning er avgjørende for å realisere Norges første skulpturmast. Etter at Balsfjord kommune signaliserte positiv innstilling til Speilveggen har Statnett startet prosjektering av skulpturmasten og utredet en del vesentlige konsekvenser som følge av den. Det synes klart at Speilveggen lar seg realisere som bæremast i sentralnettet. Det synes også klart at konstruksjonen medfører usikkerhet i forhold til en rekke konsekvenser for omgivelsene. Tiltaket vurderes å gi liten til middels konsekvens for fugl i nærområdet vurdert i forhold til en ordinær mast. Det kan senere vise seg behov for leskjermer for fokksnø, bygging av voll mot E6 for å hindre eventuell refleksjon og flytting av beitehage/slakteanlegg. Noen av tiltakene vil kunne redusere muligheten til å oppleve Speilveggen fra E6. Vinteren 2011 har Statnett opplevd flere kritiske situasjoner som har medført utkobling av alminnelig forbruk på grunn av feil på ledningene nettopp i området mellom Ofoten og Balsfjord og Statnett har tidligere signalisert at det haster med å få på plass denne ledningen. Det er viktig at det ikke oppstår unødig usikkerhet omkring realiseringen. Kombinasjonen av negative ulemper som i sum vektlegges har derfor medført at Statnett har besluttet at man ikke søker om konsesjon for bygging av skulpturmast på Heia på nåværende tidspunkt. 36

37 Mai Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord REFERANSER OG PLANUNDERLAG 1. Statnett Konsesjonssøknad og konsekvensutredning 420 kv Ofoten - Balsfjord. 2. Statnett Systembegrunnelse Ofoten-Balsfjord. Notat april Sweco kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurdering Fagtema norske og samiske kulturminner og kulturmiljøer. 4. Ask Rådgivning Tilleggsutredning Ofoten-Balsfjord. Mars Norsk institutt for naturforskning Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og kv Kraftledning Ofoten Balsfjord, Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger og Turisme og reiseliv. NINA Minirapport Statnett Ofoten-Balsfjord. Stasjonsløsninger. Svar til NVEs brev av Notat mars Sweco Bardufoss transformatorstasjon Nytrøen, Målselv. Støyvurdering. 8. Troms Kraft Tilbakemelding til Statnett vedrørende avbøtende tiltak ifm utbygging av Bardufoss transformatorstasjon. Notat datert Reindriftsforvaltningen Ressursreinskap for reindriftsnæringen. For reindriftsåret 1. april mars Utgitt juni Ask Rådgivning kv kraftledning Ofoten-Balsfjord. Fagrapport landskap. Oktober Ask Rådgivning kv kraftledning Ofoten Balsfjord. Konsekvenser for naturmiljø 12. Statnett Støy fra kraftledninger, 420 kv Balsfjord-Hammerfest. Notat Simonsen, L Skulpturmast på Heia mulige konsekvenser for fugl. Ask Rådgivning Notat datert Bevanger, K Speilveggen risiko for fuglekollisjoner. Notat udatert. 15. Coleman, J., Eftestøl, S. & Flydal, K Skulpturmast på Heia. Konsekvensvurdering for reindrift. Ask Rådgivning Notat datert Bystrup Arkitekter og Designere Aps Udvikling av Speilveggen. Notat 1014U_ NGI Speilveggens effekt på snøfonndanning ved Heia, Balsfjord kommune. Dokumentnr TN 37

38 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai

39 Mai 2011 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Vedlegg Vedlegg 1. Systembegrunnelse 39

40 Tilleggsutredning 420 kv Ofoten-Balsfjord Mai

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55