Holisme i sygepleje, alternativ behandling og nyreligiøsitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holisme i sygepleje, alternativ behandling og nyreligiøsitet"

Transkript

1 22 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Holisme i sygepleje, alternativ behandling og nyreligiøsitet Holism in Nursing, CAM and New Age This article discusses how nurses offering CAM (Complementary and Alternative Medicine) understand their own holistic approach. Empirical data were collected from field work among registered nurses who choose to offer CAM. Due to cultural science, CAM is a part of the New Age movement. Holism is considered to be a core concept in both nursing and the New Age movement and is used to describe CAMpractice in contrast to conventional bio-medicine. Results are categorized in three main issues: 1. Holism emphasize relations and connections. 2. Holism describes a unity between man and nature, and 3. Holism emphasizes spiritual aspects in health care. This discussion is focusing on the diffuse connection between CAM, nursing, and the New Age movement and shows how holism is both applauded and rejected in nursing, especially when it comes to the spiritual aspects. The conclusion is that holism is understood in different ways, and that there is a blurred connection between CAM, nursing, and the New Age movement. The connection between health and spirituality needs further investigation. Keywords Holistic nursing, CAM, New Age, and spirituality Berit Johannessen Bakgrunn og problemstilling Det har de siste årene vært stor økning i bruk av alternative behandlingsformer i Norge. Samtidig er det flere og flere sykepleiere som opplever sykepleieryrket som tungt og som slutter for å jobbe med andre ting (1-3). Noen av disse sykepleierne velger å utdanne seg til alternative behandlere. Bakgrunnen for denne artikkelen er et doktorgradsprosjekt som undersøkte hvorfor sykepleiere velger å tilby alternativ behandling (4). Dette arbeidet ble gjennomført som et flerfaglig prosjekt mellom sykepleie og kulturvitenskap. I kulturforskningen blir alternativ behandling oppfattet som en del av den kulturelle strømningen som kalles New Age eller nyreligiøsitet. I skandinavisk sykepleie er det ingen klar oppfatning av forholdet mellom sykepleie og alternativ behandling, internasjonalt derimot integreres alternative behandlingsformer i den sykepleiefaglige retningen som omtales som Holistic Nursing. De sykepleiere som deltok i studien var alle norske og de hadde ulike begrunnelser for å velge å bli alternative behandlere. De viktigste var: økt selvstendighet, styrket faglig identitet, fokus på selvutvikling og det å kunne jobbe holistisk (4). Det er denne siste begrunnelsen denne artikkelen omhandler. Hensikten med artikkelen er å gi leseren et innblikk i alternative sykepleieres forståelse av holisme i lys av sykepleiefaglig og kulturfaglig perspektiv.

2 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Holismebegrepet Holismebegrepet brukes i mange ulike sammenhenger, ordet kommer fra det greske holos og sikter mot en forståelse for at virkeligheten består av integrerte helheter med egenskaper som ikke kan reduseres til egenskapene hos de mindre enhetene som bygger opp helheten (5). Holismebegrepet har lenge vært diskutert i norsk sykepleie (6-9). Diskusjonene knyttes ofte til dikotomien holisme- reduksjonisme. Reduksjonisme har vært et negativt ladet begrep, og norsk sykepleiefaglig litteratur fremhever stadig betydningen av at sykepleie er humanistisk og helhetlig, ikke positivistisk og reduksjonistisk. En annen side ved diskusjonen handler om at betydningen av begrepet er uklart. Karoliussen (9) introduserer derfor begrepet humanøkologisk: Å tenke humanøkologisk betyr å fatte at mennesket er komplekst og foranderlig, at vi er en integrert del av en større helhet av fysisk og åndelig art, og at den ytre verdenen, fysisk og psykososialt, påvirker den indre verdenen (21 s. 71). Kristoffersen (10) skiller seg ut ved å definere og argumentere for holismebegrepet som sentralt i forståelsen av helse. Han anser begrepene holisme, nett og rytmer som nøkkelbegrep i en helhetlig helseforståelse. Internasjonalt har også begrepet vært diskutert i sykepleien. Noen er svært kritiske til begrepet (11-14), mens andre mener holisme kan være sykepleiens redning (15,16). Holistic nursing finnes ikke i Skandinavia men er et velkjent begrep internasjonalt. Holistic nursing er en egen retning i sykepleien som har egne faggrupper og forskingstidsskrift 1. American Holistic Nurses Association (AHNA) har dette som sitt slagord: The Heart of Nursing. The Science of Holism. De oppfatter holismebegrepet som et kjernebegrep i syke- 1. F.eks.: Journal of Holistic Nursing eller Holistic Nursing Practice. pleie og holistisk vitenskap 2, som sentral for sykepleie. AHNA beskriver tre ulike aspekter ved holismebegrepet: en måte å oppfatte mennesket på, en måte å oppfatte omgivelsene på og som et behandlingstilbud. Samtidig vektlegger AHNA betydningen av at sykepleieren tar vare på seg selv, er reflektert og har et åpent forhold til en gudskraft/ åndelig livskraft som sentralt i en holistisk tilnærming. Holistic nursing bygger på ulike sykepleieteorier, teorier som ofte integrerer østlig filosofi, religion og nyere vestlig vitenskap. 3 Religionshistorikerne Hammer (17), Gilhus og Mikaelsson (18) er kulturforskere som har studert nyreligiøsitet/new Age. New Age er en kulturstrømning påvirket av 1960-tallets hippie-bevegelse og er en samlebetegnelse på en stor gruppe religiøse bevegelser og filosofier som har utviklet seg i Vesten etter ca Fokus er også på å leve riktig og forbedre sin fysiske og psykiske helse. Det har vist seg vanskelig å etablere en felles teoretisk ramme over dette mangfoldet. New Age reflekterer en import av østlig tankegods og en sekularisering av elementer fra vestlig esoterisk tradisjon. 2. Det definers på denne måten i Wikipedia: Holism in science is an approach to research that emphasizes the study of complex systems. Two central aspects are: 1. the way of doing science, sometimes called whole to parts, which focuses on observation of the specimen within its ecosystem first before breaking down to study any part of the specimen. 2. the idea that the scientist is not a passive observer of an external universe; that there is no objective truth, but that the individual is in a reciprocal, participatory relationship with nature, and that the observer s contribution to the process is valuable. 3. Eksempler på slike teorier er: Health as Expanding Consiousness av Margareth Newman (1994), Unitary Human Beeing av Märtha Rogers (1970), Postmodern Nursing (1999) og Caring science as Sacred Science (2005) av Jean Watson. I disse teoriene er energibegrepet sentralt, og de bygger på holistisk vitenskap, som kan være kvantefysikk, systembiologi, økologi,bevissthetsforskning og kompleksitetsteorier.

3 24 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Gilhus og Mikaelson (18) understreker at ulike former for behandling og terapi er ett av særtrekkene ved nyreligiøsiteten. De bruker betegnelsen alternative og nyreligiøse terapier og nevner aromaterapi, homøopati, soneterapi, regresjonsterapi, helhetsmassasje, Reiki-massasje, yoga, Osho kroppsterapi, Tai Chi, astrologi, healing, chakrabalansering, tyding av aurabilder, tarrot og klassisk akupunktur som eksempler. De sier: Flere av disse terapiene har røtter i østlig kultur, andre tilhører vestlig tradisjon. Med et litt løst begrep kan man karakterisere deres overordnede mål med termen healing. Slike terapier dreier seg om å helbrede personen, gjøre vedkommende hel. I denne prosessen spiller det fysiske og det åndelige sammen, og sykdom tilskrives en form for ubalanse i personen som helhet (18, s.178). Det grunnleggende verdensbildet bak disse metodene blir karakterisert som holistisk eller helhetlig, og en kan derfor finne betegnelser som holistisk healing eller helhetlig helbredelse. Holism, altså helhetstänkande, är en av nyckeltankarna innom New Age sier Hammer (17, s 236) og nevner fysikeren Fritjof Capras teori om sammenhengene mellom vestlig fysikk og østlig filosofi (Fysikkens Tao), teorien til David Bohm: Wholeness and the Implicate Order og Gaia-teorien (økologi) til James Lovelock som sentrale teorier. Disse teoriene beskriver det som oppfattes som et holistisk verdensbilde hvor hele verdensaltet utgjør en ubrutt helhet, en gigantisk organisme hvor helheten gir delene deres struktur og plass. Alt er levende og henger sammen i et slags energieller bevissthetsnettverk. En slik virkelighetsforståelse er også grunnlaget for den norske nyreligiøse livssynsorganisasjonen Holistisk Forbund, som ble etablert i De har nedfelt sin plattform i 8 punkter hvor en av dem omhandler forholdet mellom skolemedisin og alternativ medisin (http:// doc/hof-plattform.doc). Det er oppsiktsvekkende at en livssynsorganisasjon understreker en oppfatning om helse, medisin og behandling i sitt idégrunnlag. Det står: Holistisk Forbund ser det derfor som nødvendig at alternativmedisin og skolemedisin gis lik status, og at det stimuleres til økt dialog og samarbeid mellom disse grenene for best mulig å imøtekomme enkeltmenneskers behov. Holismebegrepet utdypes videre ved å peke på at religiøs og vitenskapelig innsikt beriker hverandre og at holisme innebærer en økologisk og moralsk holdning til jorden. Bruken av holismebegrepet i New Age problematiseres. Bevegelsens oppfatning om at alt henger sammen og gjennomstrømmes av spirituell energi oppfattes svært ulikt innen nyreligiøse grupper. Forholdet mellom det å være bundet sammen med alt og samtidig være et enkeltindivid er heller ikke klart (19). Sykepleiere som tilbyr alternativ behandling kan oppfattes både som helsearbeidere og som nyreligiøse. De mener selv at de har en holistisk tilnærming til behandling av syke. Jeg var interessert i å få innsikt i hva de mener med dette. Denne tosidige problemstillingen ble valgt: Hvordan kommer den holistiske tilnærmingen til uttrykk hos sykepleiere som velger å tilby alternativ behandling, og hvordan kan dette forstås i lys av sykepleie og kulturvitenskap? Metode For å få den ønskede innsikt og forståelse ble en kvalitativ tilnærming valgt. Det ble gjennomført et lengre feltarbeid blant sykepleiere som tilbyr alternative behandlingsformer. I tråd med kulturvitenskapelig tradisjon bestod feltarbeidet av en rekke ulike datasamlingsmetoder (22). Datakildene var nettsteder, artikler, deltagelse på møter og konferanser, 20 halvstrukturerte intervjuer, besøk på 8 arbeidssteder og flere uformelle samtaler. Infor-

4 Klinisk sygepleje 23. årgang nr manter ble rekruttert gjennom annonser i tidsskrifter, og de tok selv kontakt med meg for å bli intervjuet. Kriteriet for å bli inkludert var at de var offentlig godkjente sykepleiere og at de tilbød en eller flere former for alternativ behandling 4. Til intervjuene ble det anvendt en temaguide som ble utformet på bakgrunn av litteraturgjennomgang og min uformelle kontakt med feltet. Aktuelle temaer var virkelighetsoppfatninger, oppfatninger om helse, sykdom og behandling, erfaringer fra arbeid som sykepleier og som alternativ behandler, hva som var avgjørende for valg av alternativer m.m. Intervjuene ble tatt opp på bånd og skrevet ut. Samtalene var i mindre grad planlagt og foregikk der jeg naturlig traff informanter, for eksempel på konferanser og møter. Det ble tatt feltnotater under og etter slike møter. Informanter som har formidlet seg skriftlig eller muntlig uavhengig av mitt prosjekt ble også brukt som kilder. Kulturforskere definerer eksterne kilder slik: Den kategori hvor forskeren er aktivt med i formingsprosessen, kan kalles interne kilder, der hvor dette ikke er tilfelle for eksterne kilder (20 s ) Artikler, foredrag, nettsteder, presentasjoner i ulike medlemsblad osv. var blant studiens eksterne kilder. Disse informanter ble omtalt med sine riktige navn, mens interne kilder (fra intervjuene, observasjonene og samtalene) ble gitt fiktive navn. Noen fungerte som både eksterne og interne kilder og ble derfor omtalt med to navn. Noen informanter tok selv kontakt med meg fordi de ønsket å bidra med informasjon og erfa var utdannet i kinesisk medisin (akupunktur, qi gong, tai chi), 4 var fotsoneterapeuter, 8 var healere, 1 var antroposofisk sykepleier,3 tilbød terapeutisk berøring,4 tilbød ulike former for massasje,1 var reikihealer, 2 tilbød krystallhealing,1 var rosenterapeut, 2 var aromaterapeuter, 1 tilbød craniosacralterapi, 1 tilbød psykodrama, 1 var utdannet i ernæringsterapi og bioresonans og 1 i fargeterapi. ringer. Miles og Hubermann (21) påpeker at dette kan være en fallgruve for representativiteten ved feltarbeid. De sier bl.a.: We should also emphasise that anthropologists have often warned of fieldworkers tendency to rely too much on articulate, insightful, attractive, and intellectually responsive informants, such people often turn out to be in the local elite (21, s. 231) Informanter gav meg uoppfordret informasjon, noen har hatt sentrale posisjoner og kan sies å tilhøre eliten av alternative sykepleiere. De kunne ha forventninger om at jeg skulle være et talerør for deres interesser. Ved å la noen slippe til mer enn andre, er det fare for skjevheter. Min brede kontakt med feltet over tid var korrigerende i forhold til dette. Analyseprosessen var en runddans mellom teori, empiri og metode (22) og dreiet seg om sykepleiernes mangfoldige begrunnelser for å velge alternativt. Valgene var knyttet til virkelighetsforståelser (inklusive oppfatninger om sykdom, helse og behandling), personlige opplevelser, erfaringer med sykdom og behandling og erfaringer de hadde gjort seg som ansatte i det offentlige helsevesen. Sykepleierne ble ikke direkte spurt om å beskrive sin oppfatning om holismebegrepet. Det var i analysen av empirien at begrepet holisme på ulik måte dukket opp. Dermed førte runddansen meg til søk i litteratur om sykepleie og New Age hvor jeg så at begrepet ble presentert som sentralt, men med noe ulikt innhold. Runddansen førte meg så tilbake til empirien hvor jeg oppdaget at flere av temaene sykepleierne var opptatt av, kunne knyttes til holismebegrepet slik det ble presentert i teori om New Age og om sykepleie. Disse temaene ble til slutt samlet under 3 overlappende hovedtemaer som jeg mener beskriver sykepleiernes oppfatninger om holisme. Disse presenteres under. Runddansen førte meg videre til søk i aktuell sykepleieforskning hvor det viste seg at holismebegrepet svært ofte var omtalt, oftest i forbindelse med alternative behandlingsformer i sykepleien. I diskusjonen, som

5 26 Klinisk sygepleje 23. årgang nr kan sies å være siste del av den analytiske runddansen, blir empiriens hovedkategorier drøftet i lys av kulturvitenskapelig og sykepleiefaglig litteratur og forskning om holisme. Presentasjon av funn Funnene presenteres i tre hovedkategorier som er overlappende. Holisme er å vektlegge sammenhenger Anna som nå driver et senter for helhetsterapi, sier at det ble snakket mye om holistisk tilnærming når hun jobbet som sykepleier, men at det i praksis var spesialisert og oppstykket. Hun mener at det var diagnosen og den medisinske behandlingen som styrte sykepleiens arbeidsoppgaver. Videre hevder hun at alternative behandlere tenker annerledes om sammenhenger og årsaker til sykdom enn de gjør i helsevesenet. Hun fremhever for eksempel at det er uvesentlig å skille fysisk fra psykisk, at det viktige er pasientens livshistorie. Bodil er utdannet i kinesisk medisin og forteller om hvordan det alternative behandlingsområdet gav henne mulighet til å se mennesket som en helhet i en sammenheng. Hun fremhever hvordan hennes utdanning i sykepleie for mange år siden har likhetstrekk med hennes nyere utdanning i alternativ behandling. Hun skriver dette i medlemsbladet Påtrykk 5 Det jeg har lært meg gjennom min akupunkturutdanning er langt mer enn å stikke nåler på de riktige plassene og med riktig teknikk og dybde. Jeg har nemlig blitt introdusert til en helhetlig behandlingstanke som fascinerer meg meget Det jeg har oppfattet er at alle alternative behandlingsformer inkluderer forståelses av mennesket som et helhetlig vesen i en større sammenheng. 5. Påtrykk er medlemsbladet til SFA (Sykepleiernes Faggruppe for Alternativ medisin). Bodil har praksis fra det offentlige helsevesen, og hun er kritisk til det menneskesynet og den sykdomsoppfatningen hun erfarte mens hun jobbet der. Hun skriver videre: Jeg synes at det etablerte helsevesen i alt for stor grad håndterer folk som om de skulle være en kropp. Det betyr, slik jeg ser det, at kroppens symptomer i alt for stor grad forstås og behandles som sykdom, mens det egentlig kanskje var et signal om at mennesket ikke har det bra, og at kroppen lider under de valgene vi gjør og den måten vi lever, tenker og spiser på. Når mennesket ikke har det bra, er det mer enn kroppen som lider. Helheten i mennesket rommer faktisk, slik jeg allerede lærte det i min sykepleierutdanning, både kropp, tanke og en åndelig dimensjon. Holisme som enhet mellom mennesket og naturen/omgivelsene På ulik måte beskriver sykepleierne en oppfatning om at mennesket og omgivelsene er vevd sammen, dette forholdet beskrives ofte ved bruk av energibegrepet. Når energien mellom og gjennom mennesket og omgivelsene flyter fritt, oppleves det som helsefremmende. Karen som tilbyr soneterapi, kinesisk medisin og kostholdsveiledning, sier at for henne er energibegrepet sentralt. Hun sier bl.a.: Det er energimønstre på ulike nivå, og da kan du ikke unngå å skjønne at du er del av alt levende på jorden og også kosmos. Vi er en del av altet. Da blir det viktig å ta vare på dyr, planter og natur. Ingrid bruker krystaller og blomsteressenser (Bachs blomstermedisin) i behandlingen. Hun forteller at ved å bruke krystaller kan vi bli oppmerksomme på sider av oss selv som vi trenger å arbeide med for å utvikle oss. Det mener hun er avgjørende for å heles fra sykdom. Steinene transformerer energi, lys og healing som den enkelte av oss har bruk for på det stadiet vi er på i vår utvikling. Min oppgave er å gi deg viten om steinenes åndelige kvaliteter, og føre deg inn i en verden av sensitivitet og intuisjon, står det i brosjyren som presenterer hennes ulike behandlingstilbud. Ingrid oppfatter steinene som levende energi som kan påvirke

6 Klinisk sygepleje 23. årgang nr menneskets helse. Også essenser fra blomster mener hun virker på denne måten. Effekten av Bachs blomstermedisin beskrives slik: En grunnleggende helbredelse forutsetter en harmonisering av menneskets naturlige indre tilbøyeligheter, en forsoning mellom det vi kan være og det vi er. Nøkkelen til en slik forsoning med det naturlige i oss må finnes i naturen. Det finnes blomster og andre vekster med særskilte egenskaper som kan speile menneskets sjelelige trekk og harmonisere disse (Myskja 2002:11). Sykepleierne forteller om sterke opplevelser av å være ute i naturen og av energikontakt med trær, steiner eller dyr. Inga sier det slik: Jeg følte meg jo litt dum da, når vi skulle finne oss et tre og omfavne det for å kjenne energien. Men det var jo helt fantastisk, når jeg faktisk kjente at jeg fikk kontakt. Også menneskeskapte omgivelser som for eksempel bygninger, former, farger og kulturlandskap oppfattes å påvirke menneskets helse gjennom energi. Gunn som er utdannet i kinesisk medisin, har innredet klinikken sin etter Feng Shui 6. Hun sier: Med utgangspunkt i Feng Shui har rommene på klinikken min forskjellige farger som styrker de ulike organene. Karin har et antroposofisk virkelighetssyn og sier at bygningene og omgivelsene både ute og inne påvirker pasientenes helbredelseskrefter, derfor velges utsikten, materialene, fargene, lydene og rommenes utforming med omhu på Vidarklinikken 7, der hun har arbeidet. 6. Feng Shui er kinesisk lære om rommets energi. Det brukes i arkitekturen for å skape harmoni og balanse i omgivelsene på arbeidsplassen eller i hjemmet. 7. Vidarklinikken er et antroposofisk sykehus i Sverige, og antroposofien har en egen arkitektonisk ide eller tradisjon bygget på Rudolf Steiners teorier. De bygger også på Goethes fargelære. Holisme som det å vektlegge åndelige aspekter ved helse og behandling Mange av de alternative sykepleierne i denne studien er tydelige på at de er opptatt av det åndelige. Ingrid sier: Jeg ser i hvert fall på mennesket som en helhet, det åndelige. Når jeg ber henne si noe mer om hva hun mener med det åndelige, så sier hun: Jeg har et sterkt forhold til det åndelige, ja sånn som den healingen jeg driver med så betrakter jeg det jo som en Guds gave, det vil jeg si, og som ånd. Det er en kraft som jeg får, som bare går gjennom meg. Jeg stiller meg rett og slett til disposisjon. Videre forteller hun om chakrasystemet som hun oppfatter som kroppens kraftpunkter som kan være blokkert ved sykdom og som hun kan åpne ved hjelp av healing. Hun sier at når de åpnes, så leges pasienten av seg selv. Hun forteller også at hun på en måte blir ett med den andre og kan oppleve og føle hvordan pasienten har det når hun gir healing. Mari som også er healer, sier det slik: Jeg er opptatt av åndelighet, forholdet til Gud, Gud er kjærlighet som holder oss oppe. Det er en guddommelig gnist i hver enkelt av oss. Vårt egentlige jeg er guddommelig Jeg har gått i mange år og lært om energier, energibaner, chakraer osv. Videre forteller hun at hun ber for å holde evnene ved like og for å være i kontakt med sitt indre. Den helbredende energien som Mari forteller om, knyttes på ulik måte til noe guddommelig. Sofie som arbeider med massasje og healing, sier det slik: Når jeg gir massasje, kjenner jeg på energier som strømmer i mellom oss, og jeg prøver å overføre energi til dem jeg masserer. Jeg vet ikke om det er fra Gud eller hva den kraften er, jeg føler egentlig at det er noe i meg. Når jeg mediterer, kan jeg åpne for det jeg vil kalle et lys som jeg lar strømme gjennom meg og ut gjennom hendene til dem som mottar massasje. Ikke alle alternative sykepleiere vil bruke religiøse begreper som guddommelig, åndelig osv. for å beskrive det de gjør. Inga hadde aldri tenkt på sin akupunktur som religiøs, men da hun skulle pre-

7 28 Klinisk sygepleje 23. årgang nr sentere akupunktur for jordmødre, sa en av jordmødrene at det stred mot hennes kristne tro å sette akupunkturnåler, da hun mente hun kunne føre hedensk energi gjennom nålene og dermed påvirke pasienten religiøst. Dette overrasket Inga som ikke var forberedt på en slik oppfatning om akupunktur. Soneterapeut Evy mener at soneterapi er en holistisk behandlingsform, men når jeg spør henne om hennes forhold til det religiøse, så svarer hun som mange andre: Soneterapi har ikke noe med religiøsitet å gjøre, det er en behandling som bygger på en naturvitenskapelig teori om sammenhenger og funksjoner i kroppen. Diskusjon Diskusjonen vil dreie seg rundt de tre temaene fra funnene. Sammenhenger Når de alternative sykepleierne fremhever betydningen av å se ting i sammenheng, er dette i tråd med en sykepleiefaglig forståelse av holismebegrepet, der både sammenhengen mellom kropp, sjel og ånd og sammenhengen mellom person og omgivelser poengteres. Det alternative kommer til uttrykk i metodene og teoriene/oppfatningene disse bygger på. Den kinesiske energiteorien omfatter for eksempel meridianlæren som viser at det er sammenhenger mellom flere organer som ligger på samme meridian (som for eksempel bihulene og tarmene). Den omfatter også en oppfatning om sammenheng mellom spesielle følelser og visse organer (for eksempel at sinne påvirker milten). Dette er sammenhenger som ikke aksepteres i en biomedisinsk kroppsforståelse. Informantenes fokus på sammenhenger er sentralt i en holistisk forståelse og er kjent både i sykepleie og New Age. I sykepleie er det først og fremst knyttet til menneskesynet hvor det poengteres en sammenheng mellom kropp og sjel og en vektlegging av at mennesket er uløselig knyttet til sine nære omgivelser. Den som uttrykker dette mest tydelig er Kristoffersen (10) som bl.a. sier: Holisme viser til at vi lever i en sammenheng og at vi dermed står ansvarlig overfor andre mennesker og våre omgivelser (10.s.41). Videre sier han at hensikten med å beskrive holisme er å tydeliggjøre hvordan sammenhengene eksisterer mellom det enkelte individet og omgivelsene og hvordan sansene knytter individet sammen med andre mennesker og omgivelser (10 s. 9). I et nyreligiøst perspektiv er holisme først og fremst knyttet til en virkelighetsoppfatning eller forståelse av universet, slik det for eksempel beskrives i kvantefysiske teorier eller Østens filosofi. I såkalt holistisk vitenskap beskrives sammenhenger mellom religion/spiritualitet og vitenskap. Kristoffersen (10) sier det på en annen måte, han sier at holismetenkningen fyller et hull i vitenskapen. I den forbindelse filosoferer han over menneskets bevissthet og nære forbindelser til naturen og det åndelige som betydningsfullt for forståelse av helsens sammenhenger. Slik jeg ser det er informantenes oppfatninger i tråd med Kristoffersens beskrivelse av helse, noe som også understreker at gråsonene mellom det alternative og det sykepleiefaglige er store. Mennesket og omgivelsene Informantenes beskrivelser viser at menneskets indre helbredelseskrefter oppfattes å være sammenvevd med ytre forhold, at det er en vekselvirkning mellom det ytre og det indre. Dette forholdet har i stor grad et spirituelt preg, hvor naturen oppfattes å være gjennomstrømmet av energi, en guddommelig kraft eller en universell bevissthet som menneskene påvirkes av. Informantenes forestillinger om den spirituelle naturen er typisk for New Age. Det økologiske paradigmet har inspirert nyreligiøse til tolkninger som innebærer at menneskets samspill med naturen spiritualiseres. En slik oppfatning studeres også i sykepleien (9). Lincoln (24) har analysert begrepet øko-spiritualitet slik det oppfattes av sykepleiere. Hennes funn viser at sykepleiere oppfat-

8 Klinisk sygepleje 23. årgang nr ter økospiritualitet som det nettverk eller mønster som forbinder mennesket med omgivelsene, og de beskriver de religiøse følelsene de har av denne forbindelsen som hellighet, ærefrykt, tilhørighet og ansvar. Watson (15) beskriver en slik oppfatning ved bruk av begrepet transpersonlig som er et kjernebegrep i hennes teori om postmoderne sykepleie og som hun definerer slik: Transpersonal conveys a human connection, beyond personal body-physical ego, and has a spiritual dimension; it implies a focus on the uniqueness of self and other coming together, moving from the fully embodied physical egoself to deeper, more spiritual, transcendent even cosmic connections that tap into healing; transpersonal includes the unique individuality of each human, while extending beyond the ego-self, radiating and transcending to deeper connections all humans share with their deeper selves, others, environment, nature and the universe (15 s. 291) Ved å koble økologi og spiritualitet på denne måten, får menneskets forhold til naturen og de menneskeskapte omgivelsene en økende betydning for helse og livskvalitet. I noen grad diskuteres dette forholdet i amerikansk sykepleielitteratur, men i liten grad i den nordiske. Et unntak er Kristoffersens (10) teori om et helhetssyn på helse. Holismebegrepet hos Kristoffersen (10) sidestilles med to andre begreper: nett og rytmer. Disse begrepene er også brukt for å beskrive hvordan ting henger sammen og hvordan menneskenes liv alltid er sammenvevd med andre og naturen i et nettverk som er i konstant endring og bevegelse. Han sier at vi er en del av og forbundet med våre omgivelser, at vi er innfelt i naturen og del av en større helhet enn bare våre kropper. En slik forståelse gjenkjennes hos mine informanter samt i nyreligiøse forestillinger om virkeligheten, men teoriene bruker flere og ulike begreper for å beskrive fenomenet. Når informanter vektlegger de fysiske omgivelsenes betydning for helse ved hjelp av Feng Shuiteori eller antroposofisk teori, har de også støtte i sykepleieteorier. Watson (15) har bilder av nettopp antroposofisk inspirerte byggverk i sin bok om postmoderne sykepleie, og hun beskriver dem som eksempler på healing architecture. Nightingale (25) var verken antroposof eller brukte Feng Shui, men hun var opptatt av omgivelsenes betydning for helbredelse. Hun skriver: Farge og form er midler til helbredelse. Den innvirkning vakre gjenstander eller en variasjon av gjenstander har på sykdom, og spesielt virkningen av strålende farger, blir nesten ikke tillagt betydning. Slike behov blir vanligvis kalt nykker Dette er ikke innbildning. Det sies at virkningene er kun på sinnet. Det er ikke riktig. Virkningen er også på kroppen. Selv om vi vet lite om hvordan vi påvirkes av form, farge og lys, vet vi iallfall at de har en fysisk virkning. Ingen som har sett syke mennesker kan tvile på at de blir stimulert av å se på skarlagensrøde blomster og slitne av å se på mørkeblått osv. (25 s.97/98/100). Fargenes effekt på kroppen, for eksempel effekten av rødt, slik Nightingale beskrev det, er den samme som i den indiske chakralæren som flere av informantene bygger på. Etter indisk ayurvedisk tradisjon har mennesket 7 energisentre (chakra) i kroppen. Hver av disse er knyttet til en farge. Det første er rødt, og kalles rotchakra. Denne energien er knyttet til overlevelse og jording, det gir kraft og styrke. Å blande Nightingales oppfatninger med bl.a. Østens teorier om energi er vanlig i amerikansk holistisk sykepleie. Nightingale rekonstrueres i et holistisk sykepleieperspektiv (15,26). Det åndelige Informantenes oppfatninger om at helbredende energi kommer fra en guddommelig kilde og går gjennom hendene slik at de kan hjelpe mennesker som er syke eller som ønsker selvutvikling, er ikke ny. Den er velkjent i folkemedisinen. Folkloristene Alver og Selberg (20) viser i sin avhandling at dette fenomenet på ulike måter har eksistert i uminnelige tider under ulike forklaringsmodeller eller forestillingsverdener, som for eksempel knyttet til en kristen tradisjon eller til oppfatninger om magne-

9 30 Klinisk sygepleje 23. årgang nr tisme og elektrisitet, idéer om vitale krefter, eller en universell kjærlighetskraft/prinsipp som kan kalles Gud. I internasjonal, moderne sykepleie beskrives fenomenet oftest som Therapeutic Touch (TT), og defineres som en metode i holistisk sykepleie. Når begreper om det guddommelige trekkes inn som forklaring på det som skjer, vil behandlingen kunne oppfattes som religiøs praksis. Healing er den behandlingsformen som oftest knyttes til religiøse forestillinger og derfor møter mest skepsis i den offentlige helsetjenesten hvor det tabu å blande slike forestillinger med behandling av sykdom. Den danske sosiologen Launsø (27) har gjennomført en studie blant leger og farmasøyter som tilbyr alternativ behandling. En lege som også er healer sier: Det at arbejde med hænderne, det har jeg været afskåret fra inden for sygehusene. Jeg arbejder så via det mentale med klarhed uden at røre ved folk. Men jeg ser bedre, når jeg arbejder med hænderne (healer), end når jeg arbejder rent mentalt. Det vil ikke være muligt at lave en regulær healing inden for systemet. Der sætter grænsen ind (27 s. 90). Informantene i min studie ønsker ikke å skille kropp og sjel, de ønsker å ha fokus på menneskets åndelige dimensjon og de ønsker selv å definere hva det innebærer. Det er svært ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet religiøst 8. Noen opp- 8. Religiøst oppfattes som en forestilling om transempiriske krefter utenfor mennesket, men i en nyreligiøs oppfatning kan disse kreftene sies å ha flyttet inn i mennesket. Videre er det flere som hevder et skille mellom åndelig og religiøst. Religion oppfattes som trossystemer definert av ytre rammer som dogmer og læresetninger, mens åndelighet er ubundet av dette. Begrepene åndelig, religiøst og spirituelt brukes i noen grad om hverandre. I kulturvitenskapen, brukes fortrinnsvis begrepet religiøsitet, sykepleiere bruker oftere begrepet åndelig, mens de nyreligiøse er opptatt av det åndelige og det spirituelle. I hvilken grad det guddommelige er inkludert i begrepene er avhengig av en definisjon av guddommelig. fatter for eksempel den kinesiske energilæren som religiøs, mens andre oppfatter den som en naturvitenskapelig teori. Østens kulturer skiller i mindre grad mellom religiøse forestillinger og medisinske forklaringsmodeller eller religiøs og medisinsk praksis. Er for eksempel qigong 9 eller meditasjon religiøs praksis, eller er det tekniske metoder for å fremme helse? Dette er det ulike meninger om. Informanter som tilbyr qigong, soneterapi, homøopati, akupunktur osv. blir provosert av å bli definert som religiøse behandlere av kulturforskere 10 og kristne. 11 Akupunktøren Inga fortalte (se over) at hun ble definert som religiøs behandler av en kristen jordmor. Den kristne legen Sven Weum (www.weum. no) og sykepleieren Tove Giske (28) som er leder av gruppen Kristent Forum for Sykepleiere og Sykepleierstudenter (KFSS) er to av dem som advarer kristne mot deler av det alternative behandlingsområdet. Giske (28) hevder at det er tre begreper som er problematiske for henne som kristen sykepleier: Holisme, Energi og Høyere bevissthet. Hun hevder at holismebegrepet i alternativ medisin innebærer en oppfatning som hun beskriver som monistisk, panteistisk eller animistisk, hvor Gud og verdensaltet er ett, og mennesker dermed også er guddommelige. Hun fremhever at i den kristne forestillingen om verden er det Gud som står øverst, utenfor skaperverket og har all makt. Hun sier Når alternativ medisin tilbyr eit heilskapeleg behandlingstilbod med veiledning for både kropp og sjel, kan helse og frelse lett blandas saman. Dermed kan det skje at den som ynskjer seg bedre helse plutselig finn ut at ho/han samstundes er på veg mot ei eller anna form for frelse (28, s. 24) 9. Kinesiske helseøvelser som bygger på energilæren. 10. Eksempel: I Botvars (2006) undersøkelser om nyreligiøsitet i Norge blir antall brukere av alternative behandlingsformer brukt som uttrykk for økende nyreligiøsitet i befolkningen. 11. Se for eksempel htm

10 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Det advares mot å se kropp og sjel som ett. Dette mener jeg har sammenheng med den vestlige kulturs dualistiske menneskesyn hvor kroppen er viet vitenskapen, mens sjelen er viet religionen. Slik er det ikke i de østlige tradisjonene, og heller ikke i store deler av alternativmedisinen. Giske (28) oppfatter for eksempel yin/yang eller chakra som først og fremst religiøse begreper som kristne anbefales å være på vakt overfor. Hun mener man må evaluere helsetilbudene ut fra den læra som følger med. Slik jeg ser det, er dette vanskeligere nå enn noensinne. Innen det alternative behandlingsområdet blandes ulike medisinske, religiøse og sykepleiefaglige begreper og teorier ut fra den enkelte behandlers interesse. Holismebegrepet blir på ulike måter brukt for å favne dette. Samtidig med noen kristnes klare skepsis til alternativ behandling og nyreligiøs holisme, er det en utvikling i store deler av omsorgsvitenskapen som nettopp bruker ordet holisme for å beskrive den retningen de mener fremtidens omsorgsvitenskap bør ta. Nyere helsefaglige teorier har et humanistisk perspektiv, hvor betydningen av menneskets eksistensielle eller åndelige dimensjon for helse og sykdom i økende grad vektlegges. Både sykepleieviteren Kristoffersen (10) og teologen Hugaas (29) viser til den perspektivrikdommen som ligger i helsebegrepet når det knyttes til holisme eller helhetsbegrepet. Hugås (29) mener at holisme i helsefag drar veksler på den filosofiske og teologiske tilnærmingen til livet. Han sier: Det er mulig å snakke om helhetlig menneskesyn, helhetlig vitenskapssyn, helhetlig virkelighetsoppfatning, helhetlig livssyn og det er mulig å se fenomenet helse i relasjon til alle disse begrepene. Det blir tydelig når man fra et vestlig ståsted og innen biomedisinsk forståelsesramme skal forholde seg til alternative medisinske systemer, som for eksempel de som tradisjonelt hører til den kinesiske eller den japanske kultur (29 s. 13). En virkelighetsforståelse som opererer med en forestilling om et metafysisk prinsipp som kan gi mening både med og i livet, det vil si retning på livet og opplevelse av at livet har verdi, representerer en større mulighet for opplevelse av meningsfullhet som nettopp er kriteriet på helse slik helse oppfattes i kjente helsefaglige teorier (29). Dette kan tolkes som et uttrykk for en åpenhet mellom omsorgsvitenskapen og alternativmedisinen og mellom informantene og sykepleierne. Konklusjon Når sykepleiere velger en holistisk tilnærming som alternative behandlere, kan dette forstås som at de fortsatt ønsker å være sykepleiere, men på en annen måte enn den de fikk være i den offentlige helsetjenesten. Det kan også oppfattes som en kritikk til den oppstykkede og mangelfulle behandling de mener at biomedisinen gir. Holismebegrepet brukes for å understreke at de tenker og behandler alternativt i forhold til tilbudet i den offentlige helsetjenesten. Men bruken av dette begrepet skaper også uklarheter og misforståelser fordi det av kulturforskere og religiøse grupper oppfattes som hovedsakelig et religiøst begrep. Nyreligiøse og sykepleiefaglige oppfatninger går over i hverandre uten at dette er gjenstand for debatt i nordisk sykepleie. Det å blande livssyn og helsearbeid eller religion og vitenskap oppfattes av alternative sykepleiere som positivt og nødvendig for helse. Slik jeg ser det må sykepleiere ta standpunkt til holismebegrepet eller holismebegrepenes religiøse innhold. Hva betyr det å jobbe holistisk og hvilken sammenheng er det mellom helsearbeid og religiøsitet? Er holismebegrepet et religiøst begrep? Er holisme et fruktbart begrep i sykepleie og helsearbeid? Slik jeg ser det er det også mange uavklarte forhold når det gjelder forståelsen av holisme i det alternative behandlingsfeltet. Kulturforskningen omkring holisme i nyreligiøsitet har også et uavklart forhold til helse og behandling. Hva mener kulturforskere er de religiøse aspektene ved alternative behandlingsformer? Jeg mener det er behov for større grad av nyanser innenfor alternativ behandling, og det er behov for å avklare hva som kan defineres som holistisk både i sykepleie, helsetjeneste og i nyreligiøsitet.

11 32 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Holisme oppfattes som et av de mest sentrale begrepene som karakteriserer alternativ behandling i kontrast til biomedisin. Barett m.fl. (30) har vist hvordan offentlig biomedisinsk helsetjeneste kan tjene på å ta inn noe av den alternative holistiske forståelsen av behandling. Han mener dette vil dreie behandlingen i retning av fokus på helsefremmende prosesser mer enn patologi. Dette understrekes også av Kristoffersen (10) i hans teori om helsens sammenhenger. Sykepleier, dr.art Berit Johannessen Institutt for Helsefag Fakultet for Helse og Idrett Universitetet i Agder Seviceboks 422 NO 4604 Kristiansand REFERANSER 1. Kupferberg, F. Kald eller profession? At intræde i sygeplejerskerollen. København: Nyt Nordisk Forlag; Sørensen, B.Å. Et nytt helse-norge?: en panelstudie fra somatiske sykehus. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet; Nortvedt, P. Stadig på akkord. Tidsskriftet Sykepleien 2000; (14): Johannessen. B. Sykepleiere i alternativ behandling. Avhandling for dr. art graden. UiB Ehdin, S. Helbred deg selv. Oslo: Aschehoug; Alvsvåg, H. Sykepleie mellom vitenskap og pasient. Bergen: Fagbokforlaget; Mangset, M: Holisme og reduksjonisme i sykepleiefaget: en kritisk analyse. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap Nortvedt, P. & Grimen, H. Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk; Karoliussen, M. Sykepleie tradisjon og forandring: en humanøkologisk tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk; Kristoffersen, K. Helsens sammenhenger. Cappelen Akademisk. Oslo; O Connell, B. & Radloff, P.: Is Holism an appropriate philosophy for nursing? Nursing Inquiry, 1995; (2): Owens, M. J. & Holmes, C. A. Holism in the discourse of nursing. Journal of Advanced Nursing, 1993; (11): Kim, S. The concept of holism. In: S. Kim & I. Kollak (Eds). Nursing theories -conceptual and philosophical foundations. New York: Springer Cave, P.: The error of excessive proximity preference- a modest proposal for understanding holism. Nursing Philosophy 2000; (1): Watson, Jean. Postmodern nursing and beyond. Edinburgh: Churchill Livingstone Milner,J.:Compassionate Care Nursing with Meaning: Incorporate Holism into Nursing Practice. Chart, Journal of Illinois Nursing. 2003; (6): Hammer, O. På spaning efter helheten: New Age, en ny folktro?. Stockholm: Wahlström & Widstrand; Gilhus, I. S. & Mikaelsson, L.: Kulturens refortrylling: nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget; Heelas, P. The New Age Movement: The Celebration of the Self and the Sacralization of Modernity. Oxford: Blackwell; Alver, B.G. og Selberg, T. Det er mer mellom himmel og jord. Sandvika: Vett & Viten; Miles, M. & Huberman, M. Qualitative Data Analysis: A Sourcebook of New Methods. Beverly Hills: Sage; Wadel, C. Feltarbeid i egen kultur: en innføring i kvalitativt orientert samfunnsforskning. Flekkefjord: SEEK; Myskja, A. Blomstermedisin til vekst og helbredelse. Oslo: Noras Ark; Lincoln, V. Ecospirituality: a pattern that connects. Journal of Holistic Nursing. 2003; (18): Nightingale, F. Notater om sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget; Dossey, B. Florence Nightingale: Mystic, visionary, healer. Springhouse, PA: Springhouse Corp.; Launsø, L. Døre der åbner seg: om grenseoverskridende læger i det danske sundhedsvæsen. Højbjerg: Hovedland Forlag; Giske, T. Alternativ medisin. Oslo: Credo; 1994.

12 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Hugaas, J. et al. Helse og helhet: etiske og tverrfaglige perspektiver på helsefaglig teori og praksis. Oslo: Unipub; Barett,B.et.al. Themes of Holism, Empowerment, Access and Legitimacy Define Complementary, Alternative and Integrative Medicine in Relation to Conventional Biomedicine. The Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2003; 9 (6):

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Hva er New Age? Geir Winje (2006)

Hva er New Age? Geir Winje (2006) Geir Winje (2006) Hva er New Age? New Age er for de som tar dette begrepet alvorlig en betegnelse på Vannmannens tidsalder. Og Vannmannens tidsalder betegner en ny tid som begynner omtrent nå, og som vil

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv

I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv I morgen skal vi gjøre noe annet Dialog er grunnleggende i alt liv Professor Ove Jakobsen Høstkonferanse Norsk Dialog Festsalen i Håndverkeren Oslo 22 oktober 2013 Illustrasjoner; Steinerhøgskolen - Avgangsutstilling

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Innhold. Fargebilder... 11 Forord... 33 Innledning... 35. Del 1 Modernitet, religion og menneskesyn... 39

Innhold. Fargebilder... 11 Forord... 33 Innledning... 35. Del 1 Modernitet, religion og menneskesyn... 39 MR HovedbokTOC.fm Page 5 Friday, October 7, 2039 11:05 PM Fargebilder......................................................... 11 Forord............................................................... 33

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Sykepleiere i alternativ behandling.

Sykepleiere i alternativ behandling. Sykepleiere i alternativ behandling. Hvorfor velger offentlig godkjente sykepleiere å tilby alternativ behandling? Berit Johannessen Avhandling til fremstilling for dr.art. graden, 2006 Universitetet i

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin?

Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin? Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin? Disposisjon Begrepsavklaring Bruk av alternativ medisin

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

KOMPLEMENTÆR OG ALTERNATIV BEHANDLING

KOMPLEMENTÆR OG ALTERNATIV BEHANDLING Berit Johannessen (red.) KOMPLEMENTÆR OG ALTERNATIV BEHANDLING en grunnbok for sykepleiere berit johannessen (red.) komplementær og alternativ behandling en grunnbok for sykepleiere Gyldendal Norsk Forlag

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Holisme utenfor Holistisk Forbund og utenfor New-Age bevegelsen

Holisme utenfor Holistisk Forbund og utenfor New-Age bevegelsen Holisme utenfor Holistisk Forbund og utenfor New-Age bevegelsen Ved Gunn-Anne Sommersel 1. Bakgrunnsinformasjon Holisme er et begrep brukt i mange sammenhenger og med flere betydninger. Vi kan her tenke

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Frisk nok.. Naboskap / vennskap 400.000,- Selvhjelp i arbeidslivet 20.April 2010. Jørgen Skavlan 2009

Frisk nok.. Naboskap / vennskap 400.000,- Selvhjelp i arbeidslivet 20.April 2010. Jørgen Skavlan 2009 Frisk nok.. Selvhjelp i arbeidslivet 20.April 2010 Jørgen Skavlan 2009 Naboskap / vennskap 400.000,- University of Cambridge 2006 Harmonisk ekteskap 540.000,- Naboskap / vennskap 400.000,- University of

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet

Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Tid som dimensjon i dagliglivet til personer med alvorlig rusmiddelavhengighet Sverre Nesvåg, forskningsleder, KORFOR Ingrid Elin Dahlberg, HUSK, UiS Introduksjon Betydningen av tid i vårt samfunn: Tidserfaringen

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning

Detaljer

Ingen er bare den du ser

Ingen er bare den du ser Ingen er bare den du ser Å se og møte åndelige behov hos personer med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad, Kirkens bymisjon Demenskonferansen 2013 Anne Jørstad Prest i Den norske kirke Menighetsprest t

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer