Tilbakemelding i forbindelse med søknad om utslippstillatelse for Nutrimar AS

Transkript

1 Tilbakemelding i forbindelse med søknad om utslippstillatelse for Nutrimar AS 4. mars 2011 Versjon nr. 1 Utarbeidet for: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Att saksbehandler: Monica Ekli Statens Hus 7468 Trondheim Utarbeidet av: Daglig leder Egil Bremnes Nutrimar AS 7266 Kverva Tlf: Faks:

2 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN BAT-REDEGJØRELSE...3 Miljøstyringssystem (ref. pkt 1)...3 Opplæring (ref. pkt 2)...3 Vedlikeholdssystem (ref. pkt 3)...3 Vannforbruk (ref. pkt 1 og 6)...4 Behandling av prosessvann (ref. pkt 1 og 7)...4 Renhold (ref. pkt 8, 22 og 23)...4 Lagertanker (ref. p kt 9 og 10)...4 System for energistyring (Ref. pkt 11 og 19)...5 Kjøle- fryseanlegg (ref. pkt )...5 Sikring av varme kilder (ref. pkt 16-18)...5 Lagring av råstoff (ref. pkt )...5 Lukt (ref. pkt 21)...5 Støy (ref. pkt )...5 Energikilder (ref. pkt 26)...6 Overskuddsvarme (ref. pkt 29) RISIKOVURDERING BESKRIVELSE AV LUKTREDUSERENDE TILTAK VED NUTRIMAR AS INNHOLD I PROSESSAVLØPSVANN FRA NUTRIMAR BESKRIVELSE AV BEHANDLING AV PROSESSVANN...7

3 Bakgrunn Viser til søknad om Utslippstillatelse fra Nutrimar AS, Kverva, Frøya Kommune, og henvendelse fra fylkesmannen pr , der det bes om ytterligere opplysninger i forbindelse med denne søknaden. Vi beklager at vårt svar har tatt uforholdsmessig lang tid. Videre i dette dokumentet er det forsøkt å gi en grundig tilbakemelding på de punkter som etterspørres fra fylkesmannen. 1. BAT-redegjørelse I det følgende vil vi kort redegjøre for BAT ved vår virksomhet i forbindelse med IPPC direktiv (EUs rådsdirektiv 96/61 EF). Denne redegjørelsen hensyntar de punkter som er nevnt i BREF-dokumentet, kap. 5.1 Slaughterhouses and animal by-procuts installations. Bakgrunnsinformasjon knyttet til denne redegjørelsen oppbevares på Nutrimars anlegg på Kverva, og vil på forespørsel kunne fremlegges om ønskelig. Miljøstyringssystem (ref. pkt 1) Nutrimar har ikke etablert et eget miljøstyringssystem, men miljøparametere inngår i virksomhetens kvalitetssystem. Systemet ivaretar at virksomheten produserer produkter som overholder krav til fôrtrygghet, miljøkrav, juridiske krav og ansvar overfor forbrukerne. Kvalitetssystemet er bygd opp iht GMP + Standard B2, og høsten 2008 ble vi sertifisert etter denne standarden. Det skjer en årlig resertifisering, som utføres av eksternt sertifiseringsselskap, pt Det Norske Veritas. Gjennom interne revisjoner, vernerunder, opplæring og risikovurderinger fokuseres det både på indre og ytre miljøfaktorer. Nutrimar er en relativt nyetablert produksjon (juli 2007), og det benyttes ny og moderne teknologi som ivaretar miljøhensyn, og det er vårt mål å forurense minst mulig til omgivelsene. Dette er også en klart uttalt policy fra våre eiere. Opplæring (ref. pkt 2) Nutrimar har fastsatt opplæringsplaner for sine medarbeidere, og registreringsskjemaer som fylles ut ved utført opplæring. Gjennomgang av relevante risikofaktorer i forhold til miljø og HMS inngår i planen. Opplæring gjennomføres av produksjonsleder, teknisk leder og erfarne operatører. Vedlikeholdssystem (ref. pkt 3) Nutrimar har dedikert teknisk leder som har hovedansvar for å planlegge et optimalt og forebyggende vedlikehold. Det er bundne serviceavtaler på vitale maskiner og utstyr, som sikrer at produksjonsprosessen til en hver tid fungerer optimalt.

4 Vannforbruk (ref. pkt 1 og 6) Vannforbruk blir målt kontinuerlig. Det er gjort en betydelig jobb med å redusere vannforbruket, siden vann er en utgift, både mht rensing og innkjøp. Siden oppstart i 2007, er vannforbruket redusert med over 40%. Tilsatt nettvann er redusert fra 3200 kg/t til kg/t i perioden , og i perioden redusert til kg/t. Vannmåling og påfølgende reduksjon av vanntilsats på vannforbrukende utstyr har ført til lavere vannforbruk. Behandling av prosessvann (ref. pkt 1 og 7) Rent og urent vann skilles pr i dag. Rent kondensat fra inndamper går ut i sjø urenset. Restprosessvann og vann som går til sluk blir renset over silband og vannbehandlingsanlegget. Partikler fra silbandet samles på en egen lagertank for oppsamling. (Dette blir levert til godkjente mottakere). Renhold (ref. pkt 8, 22 og 23) Nutrimar har egne prosedyrer for renhold, både for overflaterenhold og CIP-rengjøring av tanker og rørsystem. Utstyr er stort sett designet og plassert slik at det er å rengjøre. Hele produksjonsprosessen går i et lukket system og det er viktig å sikre en god CIP-rengjøring av vår prosess, som er avgjørende for et optimalt renholdsresultat. Det er spesifikke rutiner for CIP-rengjøring som styres gjennom prosesstyringssystemet som er levert av Cronus Engineering, Goodtech. Vannet som benyttes er temperert (ca C), og kan leses av kontinuerlig og justeres automatisk. Det er ingen mekaniske installasjoner for tørrengjøring. Der det er behov for tørrengjøring (melmølleområde), benyttes kost og støvsuging. Generell vaskeprosedyre for utstyr og åpne flater kan i korte trekk beskrives slik: Organisk materiale (råstoff, søl fra prosessen) i produksjonslokaler fjernes manuelt med spade før avspyling. Et automatisk vaskeanlegg/mellomtrykksanlegg benyttes for påføring av kjemi og avspyling. Pumper for innblanding av vann og dyser sikrer riktig trykk, og vannet som benyttes er innstilt på ca C, som skal sikre tilfredsstillende fjerning av organisk materiale. Det er etablert en renholdslogg som beskriver metode, risikobasert frekvens, kjemi, konsentrasjon og virketid. Loggen kvitteres av operatør etter utførelse, og verifiseres ukentlig av daglig leder. Lagertanker (ref. p kt 9 og 10) Det er etablert overfyllingsvern på alle våre lagertanker, og det er etablert ringmur rundt tankene, som skal hindre evt spill til omgivelser. Alle tanker, råstofftanker, mellomlagertanker og ferdigvaretanker er etablert med alarmsystem for varsel om eventuell overfylling. Store deler av produksjonsprosessen er også implementert i dette alarmsystemet. Ved varsling om avvik og alarmer, er alarmsystemet bygd opp slik at det varsles umiddelbart visuelt på varsellampe i produksjonslokalet, visuelt på prosessdatasystemet, ved lydvarsel på prosessdatasystemet, samt en ytterligere varsling med SMS-melding til en vakttelefon som vakthavende operatør betjener.

5 System for energistyring (Ref. pkt 11 og 19) Energiforbruket og annet ressursforbruk måles daglig og registreres i produksjonsrapport som inngår i et overordnet rapporteringssystem. Avvik og overforbruk registreres og avviksbehandles. Generelt har medarbeidere fokus på strømforbruk gjennom enkle tiltak som for eksempel å slå av prosessutstyr som står i stand by modus, slå av lyset i rom som er ubemannet, slå av datamaskiner osv. Når produksjonsmengde reduseres, går energiforbruket tilsvarende ned. Kjøle- fryseanlegg (ref. pkt ) Det er ikke kjøle- og/eller fryseanlegg på Nutrimar. Blod/blodvann inngår ikke i vår produksjon. Sikring av varme kilder (ref. pkt 16-18) Produksjonsprosessen er en varmebehandlingsprosess, og vil naturlig nok avgi varme. For å sikre risikoen for uhell knyttet til vår prosess, er de fleste rør hvor det går varmt vann og damp isolerte. Det benyttes bl.a. prosesstyrte automatventiler for råstoff, damp og vann, som sikrer kontrollert drift av prosessen i automodus. Dette sikrer også at manuell overstyring ikke kan skje uten passering av sikkerhetskontroller i prosessystemet. Varmtvannsbeholder er isolert, og er plassert på gulvnivå med avrenning mot sluk av bl.a. sikkerhetshensyn. Lagring av råstoff (ref. pkt ) Råstoff kommer i hovedsak fra Salmar som er hovedleverandør av råstoff til Nutrimars produksjon. Salmar er lokalisert ca 325 meter fra vårt anlegg, og råstoff transporteres inline gjennom rør og lagres i råstofftanker før prosessering. Tankene er isolerte og holder tilfredsstillende på temperaturen, slik at råstoffet ikke forringes. Det er også relativt kort holdetid på råstoffet før prosessering. Hvis råstoffet av ulike årsaker ikke kan prosesseres, vil råstoffet bli ensilert og lagret på lagertank for ensilasje. For å fylle opp produksjonskapasiteten benyttes også eksternt råstoff, som transporteres fra slakteri i Norge i godkjent tankbil for dette formålet. Dette råstoffet overføres fra tankbil til råstofftanker via et lukket rørsystem. Lukt (ref. pkt 21) Nutrimars prosess kan medføre luktproblematikk til omgivelser, og det har vært naboklager ift dette spesielt ved oppstart av fabrikk i Det er ikke utført lukttest av eksternt firma, men det er utført lokale interne tester. Det er gjort en rekke tiltak mht lukt siden oppstart av anlegget, og vi anser luktnivået til å være akseptabelt for området. Se pkt 3. Luktreduserende tiltak ved Nutrimar AS. Støy (ref. pkt ) Det er ingen støy fra vårt anlegg som er sjenerende for omgivelsene, men prosessen innebærer selvfølgelig støy for våre medarbeidere.

6 Det er gjort støyreduserende tiltak i produksjonslokaler og styrerom, med blant annet isolering av vifter, ekstra isolering av 2 vegger mot produksjonslokalet/kontrollrom for prosessen. Med bakgrunn i støytester som er utført i vår produksjon, er området definert som støysone, og det er påbudt med bruk av hørselvern, også for besøkende. Energikilder (ref. pkt 26) Det benyttes i dag diesel Farget ADO-32 til drift av steamkjel. Lakseolje fra egen produksjon er til tider benyttet som drivstoff, men benyttes ikke når lakseoljepris er signifikant bedre enn bruk av diesel ADO-32. Bruk av egenprodusert olje krever også mer vedlikehold og justering av brenner for optimal drift. I dag brukes egenprodusert olje kun som et supplement ved mangel av diesel, eller når eventuelt pris på lakseolje er lavere enn diesel. For fremtidig utvidelse av aktiviteten vurderes det å anvende alternative energikilder, som for eksempel gass. Overskuddsvarme (ref. pkt 29) Deler av overskuddsvarmen brukes til forvarming av råstoffet/nettvannet først i prosessen. Deler av overskuddsvarmen driver inndamper. 2. Risikovurdering En risikovurdering av alle deler av anleggets prosess som kan ha effekt på utslipp til ytre miljø, inkludert planer og tiltak for å forebygge og hindre skade, er vedlagt. Vedlegg: Dok.id 7.4 Risikovurdering miljø, Nutrimar. 3. Beskrivelse av luktreduserende tiltak ved Nutrimar AS Nutrimar var fra starten en pilotfabrikk og produksjonsteknikken var relativt ny og ukjent. Man hadde ikke nok kunnskap og erfaring med teknikken, for å sikre en optimal drift for å unngå diffuse luktutslipp. Vi har i løpet av de siste årene gjort oss mange erfaringer og iverksatt fortløpende tiltak for å sikre prosess og omgivelser. De mest betydelige tiltakene som er gjort er som følger: - Utvidelse av avdamprør fra tørke/produksjonslokalet. - Installasjon av vasketårn for vasking av avdamp fra tørke/produksjonslokalet o Hyppig rengjøring av filter. - Installasjon av ventilasjonskanal for forbrenning av avluft fra vasketårn i steamkjel. Det siste tiltaket ble gjort i 2009 og har så langt gitt størst reduserende effekt på luktproblematikken.

7 Det er også gjort tiltak på å forbedre og optimalisere produksjonsprosessen, blant annet ved å produsere fersk råstoff opptil 24 t i døgnet og inntil 5-6 dager/uke. Produksjon av ensilasje gjøres nå kun ved driftsstans (eks: i 2009 ble det ensilert 5000 tonn råstoff mot 600 tonn i 2010). Fremtredende vindretning på stedet er sydvest/vest/nordvest (kilde DNMI-eklima), og vil føre eventuelle diffuse luktutslipp ut fra land. Vi forventer i 2013 å prosessere mindre råstoff enn tidligere på grunn av bygging av ny fabrikk, vi kommer til å selge en del av råstoffet. Vi har også ferskere råstoff enn tidligere. Dette vil føre til redusert lukt og fett utslipp. 4. Innhold i prosessavløpsvann fra Nutrimar Det er foretatt kjemiske målinger av Nutrimar sitt prosessavløpsvann og vaskevann. Analysene er gjort ved Nofima BioLab, Bergen. Ved prosessering av 6500 liter produkt (råstoff + tilsatt vann) pr time (maksimal drift) utgjør prosessavløpsvannet inntil 425 liter pr time. Prosessavløpsvannet har følgende %-innhold av tørrstoff, fett, råprotein og aske: Totalt tørrstoff Fett Råprotein Aske 7,70% pr 425 l prosessvann/t 3,80% pr 425 l prosessvann/t 3,00% pr 425 l prosessvann/t 0,90% pr 425 l prosessvann/t Prosessanlegget rengjøres med overflatevask og CIP-vask en gang pr uke. Vaskevannet har følgende %-innhold av tørrstoff, fett og råprotein: Totalt tørrstoff Fett Råprotein 0,92% pr 2400 l vaskevann 0,50% pr 2400 l vaskevann 0,18% pr 2400 l vaskevann I 2012 ble det gjort en endring i separasjonsprosessen som ga økt utbytte på olje fasen, dette førte til stor reduksjon av fett i prosessavløpsvannet. Det tidligere utbytte på olje var 24,8% og etter endringen var utbytte på 33,4%. Det vil si at fra tonn prosessert fikk vi tidligere 5704 tonn olje mens i dag får vi 7682 tonn. Det vil si at vi har redusert utslippet med over 30%. 5. Beskrivelse av behandling av prosessvann Siden oppstart av Nutrimar har vi benyttet Salmars Nomides renseanlegg for utslippsvann fra Nutrimar. I forbindelse med at Salmar har flyttet til nytt produksjonssted, har Nutrimar overtatt eksisterende Nomides anlegg for behandling av prosessvann fra Nutrimar AS. Anlegget er levert av Nomi Nordmiljø AS som har en godkjenning fra Veterinærinstituttet med gyldighet til 3. mai All dokumentasjon, prosedyrer og rutiner fra Salmars kvalitetssystem er overtatt, og Nutrimars operatører har fått opplæring i drift av anlegget.

8 Anlegget baseres på følgende prinsipp: Avløpsvann filtreres over et silbåndfilter, type Nomi båndfilter, med poreåpning 350 µm. Avsilt avfall samles opp for godkjent avfallsbehandling. Det avsilte avløpsvannet pumpes til en lagringstank/ buffertank. Herfra blir vannet pumpet til miksetanken under tilsetning av maursyre til ph ca 6,5 og hypokloritt til minste initalkonsentrasjon på 50 mg/l. En pumpe, type Maakunnan HLJ, montert i miksetanken går kontinuerlig i hele holdetiden, og sørger for homogen blanding. Avløpsvannets redokspotensiale måles kontinuerlig ved hjelp av redoksmåler type Elmacron 1005 E. Etter endt holdetid på minimum 15 minutter i miksetanken, skal det registreres redokspotensiale som tilsvarer minimum 10 mg/l totalklor. Holdetiden defineres som tiden fra miksetanken er full, og det ikke lenger tilføres vann, og til pumpen som tømmer miksetanken starter. Ved redokspotensiale som tilsvarer totalklor 10 mg/l går vannet til avløp. Ved redokspotensiale som tilsvarer totalklor <10 mg/l nullstilles holdetiden, og avløpsvannet tilsettes mer klor for ny behandling. Nutrimar bruker pr i dag felles nyetablert utslippsledning sammen med Salmar/Innovamar.