Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 275 Møtedato Tid 13:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/14 Tannhelse - Regionale forskjeller innen tannhelsebehandling 7/14 Kulturelle fyrtårn i Akershus 8/14 De frivillige organisasjonene og studieforbundene - status og utfordringer Orienteringer Oppsummering av dagskonferanse for de kommunale rådene 7. april Invitasjon til landskonferanse i Kristiansand august Fellesreglement for politiske utvalg

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 9/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tannhelse - Regionale forskjeller innen tannhelse Innstilling Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar redegjørelsen om regionale forskjeller i tannhelse til orientering og gir sin tilslutning til at tannhelsetjenesten fortsetter dagens satning innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Sammendrag Tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune har gjennom mange år arbeidet målbevisst for å redusere forskjeller i tannhelse gjennom et individfokusert forebyggende tannhelsearbeid i tillegg til tiltak av forebyggende art som gjøres på befolkningsnivå. Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Forskjeller i tannhelse følger forskjeller i allmenn helse og folkehelse. Akershus har til dels store sosiale helseforskjeller, noe som gjenspeiler seg i levekår og levevaner. Disse forskjellene gjenspeiles også i tannhelsen. Tannhelseresultatene for Akershus som helhet viser gode tall, og det samme viser i hovedsak resultatene for tannhelsedistriktene. Det er imidlertid forskjeller mellom kommunene i Akershus og disse forskjellene gjenspeiles i folkehelseprofilene i de respektive kommunene. Saksutredning Bakgrunn for saken

7 Bakgrunnen for saken er verbalforslag fremmet i fylkestingets behandling av ØP i PS 106/ Det er store geografiske forskjeller vedrørende tannhelsen i Akershus. Det bes om en sak til fylkestinget som tar for seg hvordan man kan få en best mulig tannhelse i hele fylket. 9. Det bes om en sak der det gjøres rede for hvordan regionale forskjeller innenfor tannhelse kan minskes. Verbalforslag 8 og 9 omhandler samme problemstilling og vil ha tilnærmet lik saksfremstilling. De to verbalforslagene omtales derfor i en sak. Regionale forskjeller i tannhelse Årsrapportdata fra tannhelsetjenesten for perioden viser følgende resultater for indikatorkullene 5 år, 12 år og 18 år: 5 år: Resultatene for 5 åringene viser at det er en jevn bedring i tannhelsen for årskullet og flere enn 8 av 10 har feilfrie tenner. De distriktsvise forskjellene er små og alle tannhelsedistriktene har blant landets beste tannhelse. Det er ikke realistisk å forvente et nivå som er vesentlig bedre når det korrigeres for sosioøkonomiske forhold i befolkningen. Tannhelsen hos 5 åringene i Asker- Bærum er noen prosentpoeng bedre enn for de øvrige distrikter. Dette kan blant annet tilskrives en høyere andel i befolkningen med svært gode sosio-økonomiske betingelser. Til sammenligning er tilsvarende tall for Oslo i % hullfrie 5 åringer. 12 år:

8 Resultatene for 12 åringer viser også svært gode resultater. Med gjennomsnittlig antall DMFT menes gjennomsnittlig antall tenner som har hatt hull. Det har i løpet av de siste 5 årene vært en bedring i resultatene i alle distrikter. Tannhelsen defineres som svært god og blant landets beste. Det er tilnærmet ingen forskjell mellom distriktene i Akershus og 12 åringene har i gjennomsnitt bare 1 tann som har hatt hull. Den største bedringen i løpet av femårsperioden har vært for Nordøstre Romerike distrikt. Nordøstre Romerike utgjøres av kommunene Gjerdrum, Nes, Ullensaker, Aurskog-Høland, Fet, Sørum, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. I Oslo er resultatet for 12 åringer i ,1 gjennomsnittlig antall tenner med hullerfaring. Dette er på samme nivå som Nordøstre Romerike hadde i år: Resultatene for 18 åringer viser også svært gode resultater. Det har i løpet av de siste 5 årene også for denne aldersgruppen vært en bedring i resultatene i alle distrikter. Tannhelsen defineres som svært god og blant landets beste også i aldersgruppen 18 år. Det er noen små regionale forskjeller for denne aldersgruppen. Tannhelsen er best i Asker-Bærum og Follo. Her har 18 åringene i gjennomsnitt bare hatt hull i 3 av 28 tenner, mens tilsvarende resultat for Nordøstre Romerike er i overkant av 4 tenner med hull. 18 åringene i Oslo hadde i 2013 i gjennomsnitt 3,5 tenner med hullerfaring, og dette er svakt bedre enn resultatet for Akershus. Kommunevise forskjeller i tannhelse for aldersgruppene 15 år og 18 år Tabellen viser en kommunevis oversikt over tannhelsestatus for 15 og 18 åringer, målt ved en signifikant hull indeks benyttet av WHO. Indeksen viser den tredjedelen av årsgruppen med mest hull og med det den dårligste tannhelsen.

9 Gj.sn. antall tenner med hull SIC -indeks - kommunevise forskjeller i tannhelse for 15-og 18åringer Bærum Nesodden Lørenskog Frogn Vestby Oppegård Fet Asker Gjerdrum Ski Rælingen Enebakk Nannestad Aurskog-Høland Sørum Nittedal Nes Ullensaker Hurdal Eidsvoll Skedsmo Ås Aksetittel SIC-indeks 15-åringer SIC-indeks 18-åringer SIC-indeks 15- åringer SIC-indeks 18-åringer Bærum 4,38 Frogn 5,86 Nesodden 4,39 Oppegård 6,53 Lørenskog 4,46 Nesodden 6,57 Frogn 4,56 Asker 7,06 Vestby 4,57 Bærum 7,12 Oppegård 4,58 Lørenskog 7,35 Fet 4,97 Nittedal 7,61 Asker 5,04 Vestby 7,8 Gjerdrum 5,28 Ski 8,06 Ski 5,33 Skedsmo 8,14 Rælingen 5,46 Rælingen 8,25 Enebakk 5,56 Enebakk 8,59 Nannestad 5,57 Ås 8,73 Aurskog-Høland 5,58 Sørum 8,84 Sørum 5,84 Ullensaker 8,92 Nittedal 6,03 Aurskog-Høland 8,95 Nes 6,06 Gjerdrum 9,16 Ullensaker 6,11 Nes 9,45 Hurdal 6,33 Fet 9,84 Eidsvoll 6,36 Eidsvoll 10,24 Skedsmo 6,41 Nannestad 10,74 Ås 6,86 Hurdal 12,17 Tabellen viser til dels betydelige forskjeller mellom kommunene og disse forskjellene gjenspeiles også i folkehelseprofilene.

10 Problemstillinger og alternativer Tannhelseutfordringene følger det samme regionale mønster som andre helseutfordringer i fylket. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det innebærer at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har mer gunstige levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Regionale forskjeller i tannhelse gjenspeiler dette. Bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning og inntekt. Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller og forskjeller i tannhelse. Tannhelsen i befolkningen sier noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt, og tall fra tannhelsetjenesten er nyttig i det lokale folkehelsearbeidet. Tjenestetilbudet dimensjoneres og tilpasses de utfordringer som finnes i befolkningen i de respektive regioner. Det settes spesielt inn helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak rettet mot de gruppene som har tannhelsemessige utfordringer. Spesifikt tilpassede forebyggende tannhelsetiltak for grupper av barn i Eidsvoll og Hurdal kommune er satt i gang for å tilstrebe bedrede tannhelsevaner og med det en bedret tannhelse. Tannhelsetjenesten praktiserer individuelt tilpassede innkallingsintervaller basert på den enkeltes tannhelse for å sikre at de som har størst behov for hyppig innkalling får et skreddersydd tannhelsetjenestetilbud. Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler benyttes for å finne frem til mulige risikofaktorer, og det er et tett samarbeid mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjenesten for å nå fram til de gruppene med størst behov for tannhelsetjenestens tilbud.

11 Fylkesrådmannens anbefalinger Det er relativt god tannhelse i hele Akershus fylkeskommune, og undersøkelser viser at befolkingen i Akershus har bedre tannhelse enn snittet for landet. Tannhelsetjenesten vil fortsette å arbeide aktivt med helsefremmende og forebyggende tiltak i de kommunene eller deler av kommunene hvor det viser seg at det er størst tannhelseproblemer. Tannhelseutfordringene henger nært sammen med folkehelseutfordringene. Det er derfor et prioritert område å samarbeide med kommunehelsetjeneste og andre folkehelseaktører i kommunene med prosjekter på lokalt nivå. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Maria Rønn

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesting /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kulturelle fyrtårn i Akershus Innstilling - I tiden fremover bør fylkeskommunen i større grad fokusere sin ressursinnsats på kulturelle utviklingsprosjekter i de byene og tettstedene hvor den største befolkningsveksten i Akershus skal komme. På den måten kan det regionale kulturutviklingsarbeidet også være en positiv forsterker for øvrige satsinger knyttet til utviklingen ved de store kollektivknutepunktene, og overordnende prioriteringer i plansamarbeidet. - Det forventes vesentlige økonomiske bidrag fra aktuelle vertskommuner ved kulturelle utviklingsprosjekter der fylkeskommunen går inn med ressurser. - Arbeidet med utvikling av kulturelle fyrtårn på Eidsvoll Verk og Oscarsborg videreføres i henhold til vedtak. Men fylkeskommunen vil vurdere å endre sin prioritering når prosjektperiodene er over, og disse fyrtårnene etter intensjonen har en etablert drift med flere finansieringskilder. Sammendrag Ideen om kulturelle fyrtårn i Akershus er politisk initiert og har bakgrunn i tidligere fylkesordfører Nils Aage Jegstads uttalelse om at «vi fikk grunnloven på Eidsvoll 17. mai 1814, vi måtte forsvare demokratiet på Oscarsborg 9.april Begge steder ligger i Akershus og Akershus fylkeskommune skal bidra til å gjøre disse to stedene til kulturelle fyrtårn». Både Oscarsborg og Eidsvoll Verk har mange fortrinn som gjør at disse stedene kan oppfylle forventningene om å være kulturelle fyrtårn, ikke bare for det lokale og regionale kulturlivet, men også for hele landet. I arbeidet med utviklingen av de kulturelle fyrtårnene på Oscarsborg og Eidsvoll verk har Akershus fylkeskommune savnet reelle bidrag fra særlig Frogn kommune. I denne saken legges det derfor opp til en drøfting i forhold til hva det er rimelig å forvente av bidrag fra kommunene og hvor i fylket det er riktig å fokusere den fylkeskommunale innsatsen.

13 I handlingsplanen til Kunstpolitisk plan er Oscarsborg, Eidsvoll Verk og Henie Onstad Kunstsenter definert som kulturelle fyrtårn i hver sin delregion i Akershus. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av Økonomiplan for ble det fremmet et verbalforslag om at «Det fremmes en ny sak basert på Kunstpolitisk plan som avklarer kulturfyrtårnenes rolle og aktivitetsnivå. Eventuelle forventninger fra kulturfyrtårnene til fylkeskommunale bevilgninger synliggjøres.» Både Oscarsborg og Eidsvoll Verk har innhold og aktiviteter som gjør at disse stedene har potensial som kulturelle fyrtårn. Oscarsborg er en arena for Oscarsborgoperaen, Avistegnernes Hus, Oscarsborg Akustiske, Akershus Teater og aktiviteten til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Eidsvoll Verk rommer Eidsvollsbygningen, Demokratifestivalen i Wergelands Hus, gallerivirksomhet i Festiviteten og store arrangementer 17. mai og julemarkedene hvert år. Begge steder har turopplevelser til historiske steder og begivenheter. I handlingsplanen til Kunstpolitisk plan (KPP) som ble vedtatt i fylkestinget medio desember 2011, heter det at «Politikere i Akershus har vært opptatt av å legge forholdene til rette for å utvikle kulturelle fyrtårn. Noen er allerede definert gjennom sin historiske rolle og beliggenhet: Oscarsborg festning og Eidsvoll Verk og Henie Onstad Kunstsenter, det siste på bakgrunn av å være den viktigste institusjon for formidling av moderne- og samtidskunst i Norge. Å bygge fyrtårn krever en sterk idé, gjennomføringsevne og vilje. Et regionalt fyrtårn må forankres både i lokalt og regionalt planarbeid og ha relevans i forhold til statlige mål og ambisjoner innen kulturfeltet». Henie Onstad Kunstsenter Det årlige fylkeskommunale tilskuddet til Henie Onstad Kunstsenter (HOK) er på kr. HOK har ca besøkende, men har en ambisjon om å nå Dette gjør stedet til en av de viktigste institusjonene for formidling av moderne- og samtidskunst i Norge. HOK eier ca kunstverk og har en samling som er svært representativ for moderne kunst. Alle de sentrale norske kunstnere har hatt utstilling her, men også mange internasjonale størrelser, listen er lang. Dette gjør HOK til den enste kunst- og kulturinstitusjon i Akershus som har både nasjonal og internasjonal betydning. HOK har gjennom mange år også vært et sentralt sted for formidling av musikk. Gjennom de siste årene er denne satsningen forsterket og det arrangeres et betydelig antall konserter i løpet av et år. Henie Onstad har ansatt en egen musikk-kurator for å ta seg av stedets musikkprofil. HOK har også et betydelig tilbud til barn og unge. Dette kommer til utrykk gjennom et utstrakt samarbeid med Den kulturelle skolesekken som har valgt å legge mange av sine tilbud dit. Det arrangeres familiedager i helgene og HOK har et betydelig samarbeid med kulturskolen i Bærum. Da HOK ble bygget på slutten av 1960-tallet ble de ikke satt av midler til oppussing og rehabilitering. Med stedets særegne arkitektur er dette ganske komplisert og kostbart. Eksempelvis er nesten alle panoramavinduene i front punktert, for å få skiftet ut disse må en ta ned hele fasaden noe som kompliserer og fordyrer oppussingen. HOK ønsker å være et åpnet møtested for det kunstinteresserte publikum og barn og ungdom. Ambisjonen er å styrke utstillingsvirksomheten og bli et norsk svar på det kjente kunstmuseet «Louisiana» utenfor København. Samtidig er det viktig å rendyrke de museale delene med tanke 2

14 på stedets egen samling, samt å øke antall besøkende fra til For å få til dette, signaliserer HOK behov for økt økonomisk støtte. De kulturelle fyrtårnene Eidsvoll Verk og Oscarsborg er knyttet til sentrale historiske begivenheter, men er også blitt viktige besøksmål for kulturelle opplevelser. Det er imidlertid en utfordring at mål og ambisjoner vedrørende fyrtårnsatsningen som er forankret i fylkeskommunens politiske vedtak, ikke er de samme i vertskapskommunene Frogn og Eidsvoll. Oscarsborg Saken om Oscarsborg som kulturelt fyrtårn ble behandlet av FT , «Evalueringsrapport av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan». I evalueringsrapporten, utarbeidet av kulturbyrået Mesen, het det at «det foregår kunst- og kulturaktiviteter på Oscarsborg med høy kunstnerisk kvalitet utført av profesjonelle aktører og piloten har bidratt til styrking av dette». Disse aktørene har nå organisert seg i Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg og består av Oscarsborgoperaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes Hus og Oscarsborg Centre. I vedtaket het det om Oscarsborg at «Foreningen kulturaktørene på Oscarsborg får et årlig tilskudd på kr over fire år til å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn. Bevilgningen tas fra avsatte fondsmidler øremerket utviklingen av kulturelle fyrtårn». Utover dette er det i ØP vedtatt at Oscarsborgoperaen får et årlig tilskudd på kr, Oscarsborg Akustiske kr, forestillingen Oscarsborg i Kamp i regi av Akershus Teater kr og Avistegnernes Hus kr. Akershus fylkeskommune bruker således årlig kr på å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn. Når foreningen Kulturaktrøene på Oscarsborg ble stiftet sommeren 2013, ble det vurdert som positivt at lokale aktører tar initiativ til, og har ambisjoner om å bidra til å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn. Når det fra fylkeskommunens side ble foreslått å opprette en egen stilling i en prosjektorganisasjon, mente Kulturaktørene dette var unødvendig bruk av midler, dette kunne de selv bidra med. Argumentet var at det innenfor rammene av denne foreningen finnes betydelig kompetanse med hensyn til markedsføring, merkevarebygging, design og ikke minst kunstnerisk produksjon. Ambisjonene vedrørende fyrtårnsatsningen er ikke forankret i Frogn kommune på samme måte som i de fylkeskommunale vedtak. Det har vært kontakt både på administrativt og politisk nivå uten at dette har resultert i at Frogn kommunes innsats på Oscarsborg er forsterket. Her har Kulturaktørene en viktig utfordring i å arbeide for å få Frogn kommune til å delta i utviklingen av Oscarsborg i større grad. Det bør også arbeides for å få de omliggende kommunene i Follo og Buskerud samt Buskerud fylkeskommune med på utviklingen. Riksantikvaren la 9. april fram et fredningsvedtak for Oscarsborg og her heter det at Oscarsborg har særskilte fortrinn for å bli et kulturelt fyrtårn. Det vises til borgrommets særegenhet med en helt enestående akustikk, festingens mange bygninger og muligheter for formidling av kunst og kultur, men også potensial for å nå målgruppen barn og unge med spennende historie og aktuelle forestillinger og konserter. Eidsvoll Verk Saken om «Eidsvoll verk som kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena» ble behandlet av FT Det ble vedtatt at «Det bevilges kr årlig i perioden Bevilgningen finansieres av vedtatte fondsavsetninger til formålet». Bakgrunnen for vedtaket ligger i et utredningsarbeid foretatt høsten 2013 av kulturkonsulent Nils Gunnerud. Her ble det anbefalt at det skulle inngås et partnerskap mellom Eidsvoll kommune, Mathiesen Eidsvold 3

15 Værk A/S og Akershus fylkeskommune. Forutsetningen var at Eidsvoll kommune gjorde et tilsvarende vedtak som Akershus fylkeskommune, dette ble vedtatt i kommunestyret i Eidsvoll 11. mars Eidsvoll Verk og i særdeleshet den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen, har fått mye positiv oppmerksomhet. Dette har klar sammenheng med Grunnlovsjubileet og synliggjøres nå i et storslagent jubileum med mange prosjekter og tiltak som er utviklet i et regionalt samarbeid mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune. Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn har en bevilgning på kr fra Sammen med en årlig bevilgning på kr i samme periode fra Eidsvoll kommune, skal dette gi grunnlag for en prosjektorganisasjon. Stilling som prosjektleder er utlyst og ambisjonen er at det skal ansettes en person i denne stillingen som har tiltrådt senest 1. august I tillegg til dette bruker Akershus fylkeskommune betydelige ressurser på markeringen av Grunnlovsjubileet. Eidsvoll kommune viser med sin årlige bevilgning på kr, at det på tross av kommunens vanskelige økonomiske situasjon, er lokal vilje til å satse på utvikling av Eidsvoll Verk. Avtalen for utvikling av området omfatter ikke Eidsvoll De er konsolidert med Norsk Folkemuseum på Bygdø og eiendommene som omfatter Wergelands Hus og Eidsvollsbygningen forvaltes nå av Statsbygg. Både Eidsvoll 1814 og Norsk Folkemuseum har ved flere anledninger blitt utfordret på å ta aktivt del i utviklingsarbeidet på Eidsvoll verk, men de signaliserer liten evne og vilje til å delta. Dette er svært uheldig med tanke på den ressursen dette kunne ha vært i utviklingen og i koordinering av aktiviteten på Eidsvoll Verk. Problemstillinger og alternativer I verbalforslaget som er grunnlaget for denne saken, stilles det spørsmål om eventuelle forventninger til fremtidige fylkeskommunale bevilgninger. For Oscarsborg og Eidsvoll sin del er forventningen at de bevilgningene som nå er gjort opprettholdes i prosjektperioden på fire år i henhold til vedtak. Bevillingen fra fylkeskommunen er gitt under forutsetning av at de kulturelle fyrtårnene skal ha etablert flere finansieringskilder fra aktører innen både offentlig og privat sektor, når prosjektperiodene er over. Når det gjelder Henie Onstad Kunstsenter er forventingen økt støtte for å kunne styrke utstillingsvirksomheten, ta vare på og vise kunstsamlingen senteret har, og å øke antall besøkende fra til Samtidig foregår det ambisiøse kulturutviklingsprosjekter andre steder i fylket. Et eksempel er utviklingen av Kulturkvartalet på Lillestrøm. I en mulighetsstudie utarbeidet av Peter Butenschøn er det skissert et forslag som er kalt fylkeskommunalt kulturfyrtårn. Dette omfatter nytt bygg for Akershus kunstsenter og et mediehus som kan romme både folkebibliotek og Fylkesbiblioteket, og kanskje også mer hensiktsmessige lokaler for Akershus teater. Ved Bærum kulturhus, som gjennom støtte fra Norsk Kulturråd og Akershus fylkeskommune har fått status som regionalt kompetansesenter for dans, har kommunen bevilget 15 millioner til videre utbygging, og fylkeskommunen er allerede inne med betydelige midler. Regionalt kompetansesenter for dans i Bærum har også en uttalt ambisjon om å bli et kulturelt fyrtårn i Akershus. Asker kommune vil gjerne bidra til å utvikle Galleri Trafo til et kulturelt fyrtårn. Galleri Trafo er nå etablert som en kunsthall og det er ansatt en prosjektleder. I Asker ser en dette som en sentral del av sentrumsutviklingen og Asker som et attraktivt sted å bo og være. 4

16 Det bør vurderes om Akershus fylkeskommunes etablerte satsing på by- og tettstedutvikling i nærhet til de store kollektivknutepunktene, bør medføre et spisset fokus også i fylkeskommunens regionale kulturutviklingsarbeid. Mye taler for at fylkeskommunen i tiden fremover i større grad bør fokusere sin ressursinnsats mot kulturelle utviklingsprosjekter i de byene og tettstedene hvor den største befolkningsveksten i Akershus skal komme. På den måten kan det regionale kulturutviklingsarbeidet også fungere som en positiv forsterker for øvrige satsinger knyttet til utviklingen ved de store kollektivknutepunktene, og overordnende prioriteringer i plansamarbeidet. Utfra et slikt perspektiv er utviklingen på Lillestrøm, i Sandvika og i Asker svært interessant. Fylkeskommunen har ved flere anledninger signalisert forventning om vesentlige bidrag fra vertskapskommuner i forbindelse med kulturelle utviklingsprosjekter. Eidsvoll, Bærum og Asker kommuner har vist vilje til dette gjennom betydelige økonomiske bidrag. Skedsmo kommune har gjennom mange år vært vertskap for Akershus Kunstsenter, Akershus Teater, og Fylkesbiblioteket i Akershus. Dette er betydningsfulle regionale kulturinstitusjoner som avgjort er viktige også for kommunens eget lokale kulturliv og egne innbyggere. Akershus fylkeskommunene bruker i overkant av 25 mill. kr årlig til drift og utvikling av disse institusjonene. Etter fylkesrådmannens oppfatning er det grunnlag for å forvente større bidrag fra både Skedsmo og Frogn kommuner dersom fylkeskommunen fortsatt skal prioritere ressurser til kulturelle utviklingsprosjekter i disse kommunene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at økonomisk tilskudd for Oscarsborg og Eidsvoll opprettholdes for prosjektperioden i henhold til politiske vedtak. Samtidig er det nødvendig å understreke at bevilgningen fra fylkeskommunen er gitt under forutsetning av at fyrtårnene skal finansieres av flere aktører innen både offentlig og privat sektor, etter at prosjektperiodene er over. Utviklingen på Oscarsborg og Eidsvoll følges nøye gjennom tett dialog med avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse. Fylkesrådmannen mener det er rimelig å kunne forvente vesentlige økonomiske bidrag fra vertskapskommuner der fylkeskommunen bidrar med ressurser til kulturelle utviklingsprosjekter. Dette bør hensyntas i dialogen med kommunene Asker, Bærum og Skedsmo med tanke på utviklingen i byene Lillestrøm, Sandvika og Asker. På bakgrunn av offensiv og positiv holdning fra disse kommunene samt fylkeskommunens vedtatte prioritering om å fokusere innsatsen mot utvikling av de store kollektivknutepunktene i fylket, anbefaler fylkesrådmannen at også det kulturelle utviklingsarbeidet i større grad rettes mot disse byene i fremtiden. Saksbehandler: Øivind Nordal Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 5

17 6

18 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 8/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne De frivillige organisasjonene og studieforbundene - status og utfordringer Innstilling Saken tas til orientering Sammendrag Framveksten av studieforbundene må sees i sammenheng med de store folkelige bevegelsene som vokste fram på slutten av 1800-tallet. I dag kan man si at det moderne demokratiet eller «den nordiske modellen» ikke hadde vært den samme hvis det ikke hadde eksistert en gjennomgående organisasjonsstruktur på alle samfunnsnivåer. Begrepet voksenopplæring, ble tatt i bruk i 50-årene. I og 70-årene ble virksomheten et virkemiddel for sosial utjevning. I dag er «livslang læring» et begrep i samfunnsplanleggingen hvor studieforbundene spiller en aktiv rolle. Virksomheten til studieforbundene er regulert gjennom Lov om voksenopplæring (2009). Forskrift om studieforbund og nettskoler er hjemlet i denne loven. Formålet med loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Fylkestinget fremmet følgende verbalforslag i forbindelse med sak 113/12 i FT Økonomiplanen : Beskriv status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og voksenopplæringen. Forslaget tok utgangspunkt i det faktum at frivillig sektor, representert ved studieforbundene står for en betydelig opplæringsvirksomhet i fylket. Ett av suksesskriteriene i dette arbeidet, var å skaffe til veie nyttig informasjon fra forskning, statistikk og annen relevant dokumentasjon. Resultatet av dette foreligger i rapporten: Frivillighetens læringsarena i Akershus. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med utfordringene som er skissert. Dette vil bli gjort i ulike sammenhenger hvor dialog og samhandling med frivilligheten finner sted.

19 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Virksomheten til studieforbundene er regulert gjennom Lov om voksenopplæring (2009). Forskrift om studieforbund og nettskoler er hjemlet i denne loven. Formålet med loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter, ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle. Dette bidrar til å fremme den enkeltes utvikling i tillegg til å ivareta behovet for ny og oppdatert kunnskap i samfunnet, spesielt i arbeidslivet. Fylkestinget fremmet følgende verbalforslag i forbindelse med sak 113/12 i FT Økonomiplanen : Beskriv status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og voksenopplæringen. Forslaget tok utgangspunkt i at frivillig sektor, representert ved studieforbundene står for en betydelig opplæringsvirksomhet i fylket. I 2012 var det som gikk på kurs i Akershus, i regi av studieforbundene. For å sikre en ryddig og målrettet prosess, ble arbeidet med bestillingen prosjektorganisert med deltagere fra nasjonalt og regionalt nivå. Dette for å sikre struktur, deltagelse og framdrift i arbeidet. Målet med prosjektet var å øke kunnskapsnivået om frivillig sektors rolle i et livslangt læringsperspektiv. For å sikre en bred deltagelse, ble alle de 15 studieforbundene invitert inn i en arbeidsgruppe. I styringsgruppen var VOFO Akershus og VOFO Norge også med. Ett av suksesskriteriene i dette arbeidet, var å skaffe til veie nyttig informasjon fra forskning, statistikk og annen relevant dokumentasjon. Samtidig som dette arbeidet pågikk, ble det avsluttet et Forskningsprosjekt om studieforbund fra Oxford Research AS, et nordisk analyseselskap som har fokus på utdanning, velferd, regional utvikling og innovasjon. I dette materialet kommer studieforbundene generelt godt ut i svarene. Deltagerne oppgir at kursene gir størst utbytte for læring og motivasjon. Dette indikerer at deltagerne etter kurs opplever økt kompetanse og økt interesse for faget. De oppgir i tillegg å ha fått utviklet egne evner og muligheter ellers. Problemstillinger og alternativer Frivillighetsfeltet i Akershus og Norge for øvrig er en ofte en «snakkis» i festtaler fordi mange har et aktivt forhold til frivillig arbeid. Men få trekker fram opplæringssiden eller studieforbundssiden av den samme aktiviteten. For å drive et aktivt korps, idrettslag eller liknende, må faglig oppdatering til. For å lære seg noe nytt i arbeidslivet, må de fleste på kurs. Mange går også på kurs i hobbysammenheng som heller ikke gir formell kompetanse. Studieforbundene utgjør på denne måten noe av limet i organisasjonslivet. Bevisstheten om denne sammenhengen bør komme bedre fram. Derfor er denne rapporten viktig i en større sammenheng. For å sikre at man i fremtiden har nok tilbydere, er det nødvendig å sikre rammevilkårene for denne virksomheten. Lysten til å lære er framtidens nøkkelkompetanse og Akershus fylke skal fortsette samarbeidet med studieforbundene på en konstruktiv måte.

20 Fylkesrådmannens anbefalinger Hovedmålet med rapporten var å fremskaffe informasjon om status og utfordringer. To områder peker seg ut. Bedre økonomiske rammevilkår og bedre tilgang til arenaer for å drive virksomheten. Fylkesrådmannen er allerede i gang med å utarbeide nye retningslinjer for utlån og utleie av skoler og andre fylkeskommunale lokaler til frivillige organisasjoner. Sluttføringen av dette arbeidet er nær forestående, og vil bli presentert i en egen politisk sak. Utover dette vil fylkesrådmannen også arbeide videre med de øvrige utfordringene som er løftet frem i rapporten. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg 1 Frivillighetens læringsarena i Akershus

21 Frivillighetens læringsarena i Akershus

22 FORORD I 2013 fremmet Akershus fylkesting et verbalforslag i forbindelse med økonomiplanen: Beskriv status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og voksenopplæringen Oppgaven ble å beskrive status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og studieforbundenes voksenopplæring. Forslaget tok utgangspunkt i at frivillig sektor representert ved studieforbundene - står for en betydelig opplæringsvirksomhet i fylket. Denne opplæringsvirksomheten skjer ved siden av og dels parallelt med det ordinære skoleverkets tilbud. Studieforbundene har over 470 medlemsorganisasjoner på landsbasis. Disse tilbyr opplæring innenfor politikk, næringsliv, diverse profesjoner, idrett og fritidsinteresser. Forskjellige kulturuttrykk som kor, husflid, teater mfl. er representert, foruten ulike tros- og livssynsorganisasjoner. I Akershus var det mennesker som gikk på kurs i Av disse var menn og kvinner. Studieforbundene mottar tilskudd etter Lov om voksenopplæring (juni 2009) og skal etter lovens formål bl.a. bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet. Nøkkelbegreper i organisasjonslivet er deltakelse og samfunnsengasjement, og innholdet i disse begrepene er i seg selv demokratifremmende. Politikere i Akershus har gjennom mange år sett hvor viktig denne opplæringen er. Dette er bakgrunnen for denne rapporten. Akershus fylkeskommune takker de ulike studieforbundene og Voksenopplæringsforbundet i Akershus for konstruktive innspill. En spesiell takk rettes til generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet i Norge, Sturla Bjerkaker, som har samordnet og skrevet denne rapporten. INNHOLD Samfunnet forandrer seg raskt... side 5 Folkeopplysning i Akershus et blikk i speilet... side 6 Kurs i Akershus... side 7 Hva sier lov- og regelverk... side 8 Frivillighetens læringsarenaer studieforbund... side 9 Pedagogiske verksteder... side 11 Et utvalg organisasjoner og studieforbund... side 12 Forskning om studieforbund... side 17 Framtiden for frivillighetens læringsarena... side 20 Grafer og tabeller over kursaktivitetene i Akershus... side 21 3

23 Lysten til å lære er framtidens nøkkelkompetanse Flatbygdenes folk var ikke så kvikke og fantasifulle som folk fra fjord- og fjellbygder. Men de var trauste og arbeidsomme. Og det de hadde hørt, det hadde de lært (Fra årbok for folkeskolen) Denne rapporten skal bidra til å bedre kunnskapsnivået om frivillig sektors 1 rolle i opplæring for voksne. Det er ytterligere et mål å styrke de økonomiske rammevilkårene for studieforbundene gjennom økte offentlige tilskudd. Det er videre et mål å etablere større smidighet og dermed bedre innpass i skoler og andre offentlige bygg, i tråd med lovverkets bestemmelse om gratis undervisningslokaler etter prinsippet om samordnet ressursbruk. Den første ordentlige opplysningsorganisasjon i Norge var Selskabet for folkeoplysningens fremme, som ble stiftet av bl.a. skolemannen Hartvig Nissen og Eilert Sundt i Oslo i 1851 SAMFUNNET FORANDRER SEG RASKT Gjennomgripende strukturelle samfunnsforandringer virker sammen med raskt vekslende trender, normer og globale utviklingstendenser. Men få trender og tendenser unngår studieforbundenes blikk. Frivillighetens læringsarena har øret mot jorda, den virker i hverdagen der livet foregår og nye behov oppstår. Svært mange medborgere med ulik interesse, alder og bakgrunn organiserer seg i studieforbundenes virksomhet for individuelle og felles dannelsesreiser læringsprosesser der mennesker utvikles sammen, i takt med nye kunnskaper, perspektiver og erfaringer. Studieforbundene vil og skal arbeide midt i forandringene. Men for å kunne være en kritisk og konstruktiv kraft, må sektoren selv våge forandring, må selv stå på tå for å forutse, forstå, forklare, debattere, utforske og påvirke. Slik kan de møte nye menneskers nye utfordringer og samtidig ta vare på den positive kraften som ligger i deltakernes engasjement og lyst til å lære i sosiale fellesskap. Det er dette som er studieforbundene og de frivillige organisasjonenes læringsarena. «Bildning är det som är kvar sedan vi glömt alt vad vi lärt 2» (Ellen Key, svensk folkeopplyser ) Frivillige foreninger er lokalsamfunnets kitt. Samtidig skaper de både et tett og et åpent samfunn. Tett, fordi de bringer folk sammen i fellesskap. Åpent, fordi alle er velkomne med. Det frie og frivillige danningsarbeidet som foreningene alltid har drevet kurs, studieringer eller møter bringer samfunnet videre, bredder perspektivene, åpner kanalene, kaster lys over fortid og framtid. Uten foreningslivet er vi et fattigere samfunn. Det er vi også uten organisasjonenes opplæringsvirksomhet. 1 Vi benytter i hovedsak begrepet «frivillig sektor» i denne rapporten om den samfunnssektor som også er kjent som ideell sektor, sivil sektor eller tredje sektor. I vår forståelse består «frivillig sektor» av frivillige organisasjoner, foreninger og lag, der medlemskap i regelen er individuelt og frivillig og der virksomheten styres demokratisk, ideelt og fortjenestefritt. Organisasjoner som har frivillige organisasjoner som medlemmer (forbund) hører også inn under vår definisjon. Ref. Frivillighetsregisteret (Brønnøysundregistrene, 2 På norsk vil det bli omtrent sånn: Dannelse er det vi har igjen når vi har glemt det vi har lært 4 5

24 I 1975 kom kriminologen Nils Christies ut med boken «Hvor tett et samfunn», der han med bl.a. eksempler fra kriminologien tar for seg hvordan vi ser hverandre og utøver en gjensidig kontroll som henger sammen med hvor nært vi forholder oss til hverandre i ulike samfunn. Vi bevarer hverandre. Bevarer oss vel FOLKEOPPLYSNING I AKERSHUS ET BLIKK I SPEILET I 1848 lå dikteren Henrik Wergeland syk i sin bolig Grotten i Oslo. Men det hindret ham ikke i å stifte en av landets første foreninger, riktignok en som var litt spesiell: Han stiftet «Det Norske Kaal- og Rotselskab», med formål, heter det i stiftelsesprotokollen, å spre knoller og frø og kunnskap om jordbruk til bønder på Romerike. Wergeland var eneste medlem og president for Selskabet. Historien forteller ikke om han tidvis var såpass frisk at han reiste rundt på Romerike med sine knoller for å kurse bøndene, men formålet var uansett prisverdig og gjenkjennbart i ettertid. For siden har det gått slag i slag. Fra midten av 1800-tallet har vi fått både folkehøgskoler, folkebevegelser, frivillige organisasjoner, opplysningsorganisasjoner - og studieforbund. Før Wergelands tid fikk vi for eksempel Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble etablert allerede i Norges Vels har hovedsete på Hvam i Akershus, og er en av landets eldste folkeopplysningsorganisasjoner. Norges Vels formål er å skape bærekraftig næringsutvikling for livskraftige lokalsamfunn ved å iverksette, utvikle og gjennomføre prosjekter i samarbeid med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Basert på den danske presten N.F.S. Grundtvigs ideer ble folkehøgskolebevegelsen i Norge etablert i 1864 med Sagatun Folkehøgskole på Hamar som den første. Akershus har i dag fire folkehøgskoler. To er fylkeskommunalt drevet, Romerike og Follo. De andre, Holtekilen og Hurdal, er drevet av kristne menigheter, og tilhører frivillig sektor. I 1877 var det en 55-årig mann som søkte opptak ved daværende amtskolen på Jessheim. Han argumenterte med at «man blir aldri for gammel til å lære». Han ble avvist som elev, men fikk lov til å komme på foredragene, noe han visstnok gjorde flittig. KURS I AKERSHUS Akershus ligger over landsgjennomsnittet i kursaktivitet i frivillige organisasjoner. I fylket gjennomføres mer enn 4000 kurs årlig gjennom studieforbundene. Blant fylkets kommuner rager de mest folkerike steder naturlig nok i topp: Det ble gjennomført hele 566 kurs i Bærum kommune. Det er 13,9 prosent av alle kurs i fylket. Skedsmo kommune sto for 11,3 prosent, eller 461 kurs, Ullensaker for 10,6 prosent (431) og Asker 9,2 prosent (372). De fire største hadde altså nesten halvparten av kursvirksomheten i fylket, men har også 46 prosent av innbyggerne. I nedre del av skalaen finner vi Frogn, Enebakk, Rælingen og Gjerdrum. De har til sammen knappe 4 % av kursene, men det utgjør nesten 180 kurs. 4 De største aktørene innen sektoren er Studieforbundet Folkeuniversitetet, som har 22 prosent av kursene, men Studieforbundet Funkis 5 følger hakk i hel med 19,5 prosent. Studieforbundet kultur og tradisjon har mye på grunn av husflidslagene og seniordanserne nesten 16 prosent av kursene. Kursene rapporteres årlig til SSB etter en gitt emnefordeling, med 11 hovedemner. Det største enkeltemne er Estetiske fag og håndverksfag, som har 4 Tallene er fra Tidligere Funksjonshemmedes Studieforbund UTFORDRING: Folk flytter til byer og tettsteder og utkantstrøkene tynnes. Opplæring er neppe lønnsomt i Hølen eller Aurskog Høland, men forsvinner kursene forsvinner enda flere mennesker. Kurs er best når de arrangeres lokalt. Hvordan sikre at lokalt baserte kurs i tynt befolkede områder sikres finansiering? UTFORDRING: Kan et tettere samarbeid mellom VOFO og fylkeskommunen styrke opplæringsmulighetene for de frivillige organisasjonene? Hvordan? STUDIEFORBUNDENE OG VOFO AKERSHUS Studieforbundene er av nyere dato, selv om en av deres forløpere Studentersamfundets Fri Undervisning i Oslo tilbød «Trængende unge Mennesker gratis Undervisning» fra Frivillige organisasjoner som drev utstrakt opplysningsvirksomhet begynte å samle seg i det vi senere kjenner som studieforbund fra begynnelsen av 1930-tallet. Arbeidernes Opplysningsforbund ble f.eks. stiftet i Voksenopplæringsforbundet - VOFO Akershus er interesseorganisasjonen for de frivillige organisasjonenes studieforbund i fylket. I 1968 møttes representanter for 18 organisasjoner for å drøfte spørsmålet om å etablere ei studiesamnemnd i Akershus. 3 I mars 1969 ble så Akershus Studiesamnemnd, senere VOFO Akershus, stiftet som et felles talerør for opplysningsorganisasjonene. I dag driftes VOFO Akershus med et styre valgt av studieforbundene og en ansatt konsulent i halv stilling. 6 3 Voksenopplæringsforbundet (VOFO), som ble stiftet i 1932, het fram til 1995 Samnemnda for studiearbeid og i fylkene Studiesamnemnder, f.eks. Akershus Studiesamnemnd. 7

25 UTFORDRING: Lov om voksenopplæring gir handlingsrom. De overordnede målene er gode, men vanskelig å måle. Kan målene brytes opp i størrelser som vi kan kjenne igjen, og som studieforbundene kan måles mot? Hvordan kan studieforbundene involvere sine organisasjoner i å oppfylle målene? ca. 40 prosent av kursene. Emneområdet domineres av opplæring i sang, musikk, husflid, matlaging og andre tradisjonsfag m.v. «Organisasjons- og ledelsesfag» utgjør 18 prosent av kursene, mens «Helse-, sosial- og idrettsfag» følger hakk i hel med 16,5 prosent. Grafiske framstillinger av kursaktiviteten i Akershus på side 21. HVA SIER LOV OG REGELVERK Lov om voksenopplæring regulerer studieforbundenes virksomhet og har bestemmelser om offentlige tilskudd til kurs som rapporteres fra ideelle og frivillige organisasjoner, sitat: «Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund» Formålet med loven er «å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.» Et enstemmig Storting vedtok loven i juni Med andre ord er det tverrpolitisk enighet om at det kan være mange arenaer for kunnskap og læring i Norge. Den organiserte studievirksomheten kom til oss fra Sverige. I 1902 hadde Oscar Olsson startet en studiecirkel i avholdslosjen i Lund i Skåne. Det ble starten på det Olov Palme mange år senere i 1968 kalte det nordiske studiesirkeldemokratiet HVA ER I LOVENS FORSTAND ET STUDIEFORBUND? I 3 slås fast at det er en «ideell og demokratisk organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner». Hva er i lovens forstand en medlemsorganisasjon? I 3 heter det at det er en «organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem av et studieforbund.» Det er i denne flora av medlemsorganisasjoner i studieforbund at vi finner store deler av lags- og foreningslivet i Akershus. (Se også studieforbund) Samfunnsoppdraget som loven gir studieforbundene, er at de skal «bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere, gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon, bekjempe utstøting og bidra til inkludering og styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet. «De skal videre» bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring,» og sist, men ikke minst «være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne 6.» UNDERVISNINGSLOKALER Lovens 7 har en egen bestemmelse om gratis bruk av undervisningslokaler som er spesielt viktig for organisasjoner som er medlemmer av studieforbund: «Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven.» Forskriften til loven sier: «Når det avholdes kurs med tilskudd etter kapittel 2 i forskriften, skal arrangøren ikke belastes utgifter vedrørende lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i lokalene». Første punktum gjelder kurs som avholdes på hverdager i undervisningsåret, undervisningsferier unntatt, og ikke varer lenger enn til kl For utlån ut over dette må det treffes særskilt avtale med lokaleier. Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og -utstyr. Reglene må ikke diskriminere mellom kursarrangører, men bør kunne gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det bør utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Ved utlån av spesialrom/skoleverksteder må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå vedrørende utstyr og materiell. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltagerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr.» Se til Finland. Der rangerer de skolers vellykkethet bl.a. etter hvor mye og ofte de blir brukt. Skoler som er vidåpne store deler av døgnet for lokale kursarrangører og andre blir premiert! FRIVILLIGHETENS LÆRINGSARENAER - STUDIEFORBUND Nasjonalt er ca. 470 frivillige organisasjoner medlemmer i 15 godkjente studieforbund 7. I Akershus er 14 studieforbund registrert. På landsbasis samler disse en halv million deltakere på kurs årlig. Kursene spenner over et vidt spekter av emner og nivåer. Studieforbundene opererer ved siden av skolesystemet, men vi kan kjenne igjen fag fra den ene tilbyder til en annen. Studieforbundenes kurs kan grovt sorteres i to grupper, den ene er kurs som tilbys på det åpne marked, den andre er kurs som både utvikles og tilbys innad i organisasjonene selv hvor målgruppene er egne medlemmer. De to kurstypene smelter sammen til én når f.eks. Asker Husflidslag lager kurs som de annonserer bredt i bygda. Alle kursene som vil kvalifisere for offentlig tilskudd, skal i prinsippet være åpne for alle, men en kursinnbydelse kan likevel vende seg til spesielle målgrupper. UTFORDRING: Akershus fylkeskommune gjør sine skoler tilgjengelige for frivillige organisasjoner. Det utarbeides standardskjema for utlånsplan og leieavtale mellom skoleeiere og studieforbund/ organisasjoner som er medlemmer av studieforbund i fylket. FYLKESKOMMUNALE TILSKUDD En viktig bestemmelse i loven er at «Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.» De fleste fylker, Akershus inkludert, har ordninger for tilskudd til studieforbundene og foreningslivets opplæring. Det fylkeskommunale tilskuddet er ofte den utløsende faktoren som gjør at kurset kommer i gang. Det er ikke mulig for oss å se oss selv som hele mennesker dersom vi ikke oppnår en nødvendig anerkjennelse fra andre, fra den sosiale omverdenen 7 Godkjent etter 3 i Lov om voksenopplæring (2009). Oversikt over disse finnes på Fra 2014 er også Studieforbundet Kor godkjent. Forbundet har utgangspunkt i Norges Korforbund, som tidligere var medlem i Folkeuniversitetet. 6 Fra 5 i Lov om voksenopplæring, Overordnede mål. 8 9 (Honneth)

26 Denne rapporten tar for seg frivillighetens læringsarena de frivillige organisasjonene og deres studieforbund. Andre læringsarenaer for voksne er: Kommunal voksenopplæring, ressurssentra, karrieresentra, voksenopplæring ved videregående skoler, Opus eller private institutter og språkskoler. I noen tilfeller samarbeider aktører om å tilby kurs for voksne. En kommune kan f.eks. kjøpe tjenester hos et studieforbund. Spiller det noen rolle hvem som tilbyr kurs? Er det ikke viktigst at relevante tilbud finnes? Ofte er det slik. Så hva er spesielt med studieforbundene? Frivillighetens læringsarena studieforbundene - skiller seg fra andre aktører bl.a. ved at aktiviteten både styres og eies nedenfra, det er tett og nær kontakt mellom utvikler og bruker, de har en demokratisk oppbygging og virksomheten er fortjenestefri. Et annet karaktertrekk ved studieforbundene er det store mangfoldet, de mange organisasjonene som står bak. Frivillige organisasjoner yter store bidrag til det norske samfunnet gjennom stor tjenesteproduksjon og en omfattende, og i stor grad ulønnet, innsats. Norge er i verdenstoppen når det gjelder frivillig innsats. Andelen som deltar i frivillig arbeid i Norge er, sammen med Sverige, den høyeste i den vestlige verden. Samtidig er frivilligheten i endring, både i omfang, form og innhold (Frivillighetsplan Nordland ) Hvorfor dette mangfoldet? Kunne det være nok med ett studieforbund for alle frivillige? Et slikt forslag ville i dag møte stor motstand. Når man ikke kan se for seg at én frivillig organisasjon skal kunne ivareta alles interesser, kan det heller ikke være tilstrekkelig med ett studieforbund. Mangfoldet er logisk. På navnet skal man kjennes. Når det heter for eksempel Kristelig Studieforbund og Musikkens Studieforbund forstår vi hvilke målgrupper man vender seg til. Men det har blitt færre studieforbund. Før en lovrevisjon i 1992 var det 40 studieforbund, mot 15 i dag. Floraen av organisasjoner er imidlertid rik og mangfoldig, sektoren har de siste hundre årene har utviklet seg fra få og store folkebevegelser til mange smalere organisasjoner. Mer om organisasjonslivets utvikling kan leses bl.a. i publikasjoner fra Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Rokkansenteret i Bergen, PEDAGOGISKE VERKSTEDER Vår mest fornemme oppgave er å gi kursdeltakerne frihet til å ta ansvar for sitt eget liv, fordi vi nettopp bygger på deres ressurser i stedet for på deres mangler. Vi bygger opp nedenfra i stedet for å dosere ovenfra (Kursleder) Finnes det en egen voksenpedagogikk som utøves på frivillighetens læringsarena? Til en viss grad ja, særlig om vi tar utgangspunkt i nærheten mellom tilbyder og deltaker. Deltakere og lærere eller instruktører kjenner gjerne hverandre og er i samme miljø. Deltakerne involveres ofte i gjennomføringen av kursene. I kurs som gjennomføres som studieringer er det en forutsetning at deltakerne er aktive og byr på seg selv, sine erfaringer og kunnskaper. I forskningsrapporten om studieforbundene som omtales i kapittel 9, nevner mange at inngangsporten til studieforbundenes kurs har lav terskel. Mens mange voksne kvier seg for å gå tilbake til skolebenken, er det lett å melde seg på et kurs for eksempel i husflidslaget, menigheten eller hagelaget. Studieforbundenes arrangørledd er gjerne lokallag av frivillige organisasjoner. Det er tett kontakt mellom leverandør og mottaker. Medlemmene er med på utviklingen av egne kurs. Deltakerinnflytelse er både et pedagogisk og demokratisk prinsipp. Likeverdig læring er ikke bare et honnørbegrep i frivillig sektor, det er praksis. Like medlemmer leker best EN SIKRET STANDARD Det kan sies enkelt: Kvalitet er å tilfredsstille kundens behov, eller i opplæring deltakerens forventninger. Deltakerundersøkelsen som omtales på side 16, kan melde at over 90 prosent av kursdeltakerne i studieforbundene vil anbefale kurset de har gått på til andre. En bedre kvalitetsgaranti kan neppe tenkes. Hvordan sikres kvaliteten på frivillighetens opplæring og hvilke standarder finnes for kvalitet? Svaret er: Kvaliteten ligger i studieplanen. Alle kurs som skal kvalifisere for offentlig tilskudd etter Lov om voksenopplæring, må ha og følge en studieplan som er godkjent av arrangørens studieforbund. Studieplanen er det viktigste styringsverktøyet, og skal bl.a. inneholde bestemmelser om nivåplassering, målgrupper, lærer- og læringsressurser, fagplan og varighet. Studieplanen er selve omdreiningspunktet for alle kurs