Frivillighetens læringsarena i Akershus

Transkript

1 Frivillighetens læringsarena i Akershus

2

3 FORORD I 2013 fremmet Akershus fylkesting et verbalforslag i forbindelse med økonomiplanen: Beskriv status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og voksenopplæringen Oppgaven ble å beskrive status og utfordringer for de frivillige organisasjonene og studieforbundenes voksenopplæring. Forslaget tok utgangspunkt i at frivillig sektor representert ved studieforbundene - står for en betydelig opplæringsvirksomhet i fylket. Denne opplæringsvirksomheten skjer ved siden av og dels parallelt med det ordinære skoleverkets tilbud. Studieforbundene har over 470 medlemsorganisasjoner på landsbasis. Disse tilbyr opplæring innenfor politikk, næringsliv, diverse profesjoner, idrett og fritidsinteresser. Forskjellige kulturuttrykk som kor, husflid, teater mfl. er representert, foruten ulike tros- og livssynsorganisasjoner. I Akershus var det mennesker som gikk på kurs i Av disse var menn og kvinner. Studieforbundene mottar tilskudd etter Lov om voksenopplæring (juni 2009) og skal etter lovens formål bl.a. bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet. Nøkkelbegreper i organisasjonslivet er deltakelse og samfunnsengasjement, og innholdet i disse begrepene er i seg selv demokratifremmende. Politikere i Akershus har gjennom mange år sett hvor viktig denne opplæringen er. Dette er bakgrunnen for denne rapporten. Akershus fylkeskommune takker de ulike studieforbundene og Voksenopplæringsforbundet i Akershus for konstruktive innspill. En spesiell takk rettes til generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet i Norge, Sturla Bjerkaker, som har samordnet og skrevet denne rapporten. INNHOLD Samfunnet forandrer seg raskt... side 5 Folkeopplysning i Akershus et blikk i speilet... side 6 Kurs i Akershus... side 7 Hva sier lov- og regelverk... side 8 Frivillighetens læringsarenaer studieforbund... side 9 Pedagogiske verksteder... side 11 Et utvalg organisasjoner og studieforbund... side 12 Forskning om studieforbund... side 17 Framtiden for frivillighetens læringsarena... side 20 Grafer og tabeller over kursaktivitetene i Akershus... side 21 3

4 4 Lysten til å lære er framtidens nøkkelkompetanse

5 Flatbygdenes folk var ikke så kvikke og fantasifulle som folk fra fjord- og fjellbygder. Men de var trauste og arbeidsomme. Og det de hadde hørt, det hadde de lært (Fra årbok for folkeskolen) Denne rapporten skal bidra til å bedre kunnskapsnivået om frivillig sektors 1 rolle i opplæring for voksne. Det er ytterligere et mål å styrke de økonomiske rammevilkårene for studieforbundene gjennom økte offentlige tilskudd. Det er videre et mål å etablere større smidighet og dermed bedre innpass i skoler og andre offentlige bygg, i tråd med lovverkets bestemmelse om gratis undervisningslokaler etter prinsippet om samordnet ressursbruk. Den første ordentlige opplysningsorganisasjon i Norge var Selskabet for folkeoplysningens fremme, som ble stiftet av bl.a. skolemannen Hartvig Nissen og Eilert Sundt i Oslo i 1851 SAMFUNNET FORANDRER SEG RASKT Gjennomgripende strukturelle samfunnsforandringer virker sammen med raskt vekslende trender, normer og globale utviklingstendenser. Men få trender og tendenser unngår studieforbundenes blikk. Frivillighetens læringsarena har øret mot jorda, den virker i hverdagen der livet foregår og nye behov oppstår. Svært mange medborgere med ulik interesse, alder og bakgrunn organiserer seg i studieforbundenes virksomhet for individuelle og felles dannelsesreiser læringsprosesser der mennesker utvikles sammen, i takt med nye kunnskaper, perspektiver og erfaringer. Studieforbundene vil og skal arbeide midt i forandringene. Men for å kunne være en kritisk og konstruktiv kraft, må sektoren selv våge forandring, må selv stå på tå for å forutse, forstå, forklare, debattere, utforske og påvirke. Slik kan de møte nye menneskers nye utfordringer og samtidig ta vare på den positive kraften som ligger i deltakernes engasjement og lyst til å lære i sosiale fellesskap. Det er dette som er studieforbundene og de frivillige organisasjonenes læringsarena. «Bildning är det som är kvar sedan vi glömt alt vad vi lärt 2» (Ellen Key, svensk folkeopplyser ) Frivillige foreninger er lokalsamfunnets kitt. Samtidig skaper de både et tett og et åpent samfunn. Tett, fordi de bringer folk sammen i fellesskap. Åpent, fordi alle er velkomne med. Det frie og frivillige danningsarbeidet som foreningene alltid har drevet kurs, studieringer eller møter bringer samfunnet videre, bredder perspektivene, åpner kanalene, kaster lys over fortid og framtid. Uten foreningslivet er vi et fattigere samfunn. Det er vi også uten organisasjonenes opplæringsvirksomhet. 1 Vi benytter i hovedsak begrepet «frivillig sektor» i denne rapporten om den samfunnssektor som også er kjent som ideell sektor, sivil sektor eller tredje sektor. I vår forståelse består «frivillig sektor» av frivillige organisasjoner, foreninger og lag, der medlemskap i regelen er individuelt og frivillig og der virksomheten styres demokratisk, ideelt og fortjenestefritt. Organisasjoner som har frivillige organisasjoner som medlemmer (forbund) hører også inn under vår definisjon. Ref. Frivillighetsregisteret (Brønnøysundregistrene, 2 På norsk vil det bli omtrent sånn: Dannelse er det vi har igjen når vi har glemt det vi har lært 5

6 I 1975 kom kriminologen Nils Christies ut med boken «Hvor tett et samfunn», der han med bl.a. eksempler fra kriminologien tar for seg hvordan vi ser hverandre og utøver en gjensidig kontroll som henger sammen med hvor nært vi forholder oss til hverandre i ulike samfunn. Vi bevarer hverandre. Bevarer oss vel FOLKEOPPLYSNING I AKERSHUS ET BLIKK I SPEILET I 1848 lå dikteren Henrik Wergeland syk i sin bolig Grotten i Oslo. Men det hindret ham ikke i å stifte en av landets første foreninger, riktignok en som var litt spesiell: Han stiftet «Det Norske Kaal- og Rotselskab», med formål, heter det i stiftelsesprotokollen, å spre knoller og frø og kunnskap om jordbruk til bønder på Romerike. Wergeland var eneste medlem og president for Selskabet. Historien forteller ikke om han tidvis var såpass frisk at han reiste rundt på Romerike med sine knoller for å kurse bøndene, men formålet var uansett prisverdig og gjenkjennbart i ettertid. For siden har det gått slag i slag. Fra midten av 1800-tallet har vi fått både folkehøgskoler, folkebevegelser, frivillige organisasjoner, opplysningsorganisasjoner - og studieforbund. Før Wergelands tid fikk vi for eksempel Det Kongelige Selskap for Norges Vel, som ble etablert allerede i Norges Vels har hovedsete på Hvam i Akershus, og er en av landets eldste folkeopplysningsorganisasjoner. Norges Vels formål er å skape bærekraftig næringsutvikling for livskraftige lokalsamfunn ved å iverksette, utvikle og gjennomføre prosjekter i samarbeid med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Basert på den danske presten N.F.S. Grundtvigs ideer ble folkehøgskolebevegelsen i Norge etablert i 1864 med Sagatun Folkehøgskole på Hamar som den første. Akershus har i dag fire folkehøgskoler. To er fylkeskommunalt drevet, Romerike og Follo. De andre, Holtekilen og Hurdal, er drevet av kristne menigheter, og tilhører frivillig sektor. I 1877 var det en 55-årig mann som søkte opptak ved daværende amtskolen på Jessheim. Han argumenterte med at «man blir aldri for gammel til å lære». Han ble avvist som elev, men fikk lov til å komme på foredragene, noe han visstnok gjorde flittig. UTFORDRING: Kan et tettere samarbeid mellom VOFO og fylkeskommunen styrke opplæringsmulighetene for de frivillige organisasjonene? Hvordan? STUDIEFORBUNDENE OG VOFO AKERSHUS Studieforbundene er av nyere dato, selv om en av deres forløpere Studentersamfundets Fri Undervisning i Oslo tilbød «Trængende unge Mennesker gratis Undervisning» fra Frivillige organisasjoner som drev utstrakt opplysningsvirksomhet begynte å samle seg i det vi senere kjenner som studieforbund fra begynnelsen av 1930-tallet. Arbeidernes Opplysningsforbund ble f.eks. stiftet i Voksenopplæringsforbundet - VOFO Akershus er interesseorganisasjonen for de frivillige organisasjonenes studieforbund i fylket. I 1968 møttes representanter for 18 organisasjoner for å drøfte spørsmålet om å etablere ei studiesamnemnd i Akershus. 3 I mars 1969 ble så Akershus Studiesamnemnd, senere VOFO Akershus, stiftet som et felles talerør for opplysningsorganisasjonene. I dag driftes VOFO Akershus med et styre valgt av studieforbundene og en ansatt konsulent i halv stilling. 6 3 Voksenopplæringsforbundet (VOFO), som ble stiftet i 1932, het fram til 1995 Samnemnda for studiearbeid og i fylkene Studiesamnemnder, f.eks. Akershus Studiesamnemnd.

7 KURS I AKERSHUS Akershus ligger over landsgjennomsnittet i kursaktivitet i frivillige organisasjoner. I fylket gjennomføres mer enn 4000 kurs årlig gjennom studieforbundene. Blant fylkets kommuner rager de mest folkerike steder naturlig nok i topp: Det ble gjennomført hele 566 kurs i Bærum kommune. Det er 13,9 prosent av alle kurs i fylket. Skedsmo kommune sto for 11,3 prosent, eller 461 kurs, Ullensaker for 10,6 prosent (431) og Asker 9,2 prosent (372). De fire største hadde altså nesten halvparten av kursvirksomheten i fylket, men har også 46 prosent av innbyggerne. I nedre del av skalaen finner vi Frogn, Enebakk, Rælingen og Gjerdrum. De har til sammen knappe 4 % av kursene, men det utgjør nesten 180 kurs. 4 De største aktørene innen sektoren er Studieforbundet Folkeuniversitetet, som har 22 prosent av kursene, men Studieforbundet Funkis 5 følger hakk i hel med 19,5 prosent. Studieforbundet kultur og tradisjon har mye på grunn av husflidslagene og seniordanserne nesten 16 prosent av kursene. Kursene rapporteres årlig til SSB etter en gitt emnefordeling, med 11 hovedemner. Det største enkeltemne er Estetiske fag og håndverksfag, som har UTFORDRING: Folk flytter til byer og tettsteder og utkantstrøkene tynnes. Opplæring er neppe lønnsomt i Hølen eller Aurskog Høland, men forsvinner kursene forsvinner enda flere mennesker. Kurs er best når de arrangeres lokalt. Hvordan sikre at lokalt baserte kurs i tynt befolkede områder sikres finansiering? 4 Tallene er fra Tidligere Funksjonshemmedes Studieforbund 7

8 ca. 40 prosent av kursene. Emneområdet domineres av opplæring i sang, musikk, husflid, matlaging og andre tradisjonsfag m.v. «Organisasjons- og ledelsesfag» utgjør 18 prosent av kursene, mens «Helse-, sosial- og idrettsfag» følger hakk i hel med 16,5 prosent. Grafiske framstillinger av kursaktiviteten i Akershus på side 21. HVA SIER LOV OG REGELVERK Lov om voksenopplæring regulerer studieforbundenes virksomhet og har bestemmelser om offentlige tilskudd til kurs som rapporteres fra ideelle og frivillige organisasjoner, sitat: «Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund» Formålet med loven er «å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.» Et enstemmig Storting vedtok loven i juni Med andre ord er det tverrpolitisk enighet om at det kan være mange arenaer for kunnskap og læring i Norge. Den organiserte studievirksomheten kom til oss fra Sverige. I 1902 hadde Oscar Olsson startet en studiecirkel i avholdslosjen i Lund i Skåne. Det ble starten på det Olov Palme mange år senere i 1968 kalte det nordiske studiesirkeldemokratiet UTFORDRING: Lov om voksenopplæring gir handlingsrom. De overordnede målene er gode, men vanskelig å måle. Kan målene brytes opp i størrelser som vi kan kjenne igjen, og som studieforbundene kan måles mot? Hvordan kan studieforbundene involvere sine organisasjoner i å oppfylle målene? HVA ER I LOVENS FORSTAND ET STUDIEFORBUND? I 3 slås fast at det er en «ideell og demokratisk organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner». Hva er i lovens forstand en medlemsorganisasjon? I 3 heter det at det er en «organisasjon som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem av et studieforbund.» Det er i denne flora av medlemsorganisasjoner i studieforbund at vi finner store deler av lags- og foreningslivet i Akershus. (Se også studieforbund) Samfunnsoppdraget som loven gir studieforbundene, er at de skal «bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere, gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon, bekjempe utstøting og bidra til inkludering og styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet. «De skal videre» bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring,» og sist, men ikke minst «være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne 6.» 8 FYLKESKOMMUNALE TILSKUDD En viktig bestemmelse i loven er at «Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.» De fleste fylker, Akershus inkludert, har ordninger for tilskudd til studieforbundene og foreningslivets opplæring. Det fylkeskommunale tilskuddet er ofte den utløsende faktoren som gjør at kurset kommer i gang. 6 Fra 5 i Lov om voksenopplæring, Overordnede mål.

9 UNDERVISNINGSLOKALER Lovens 7 har en egen bestemmelse om gratis bruk av undervisningslokaler som er spesielt viktig for organisasjoner som er medlemmer av studieforbund: «Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven.» Forskriften til loven sier: «Når det avholdes kurs med tilskudd etter kapittel 2 i forskriften, skal arrangøren ikke belastes utgifter vedrørende lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i lokalene». Første punktum gjelder kurs som avholdes på hverdager i undervisningsåret, undervisningsferier unntatt, og ikke varer lenger enn til kl For utlån ut over dette må det treffes særskilt avtale med lokaleier. Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og -utstyr. Reglene må ikke diskriminere mellom kursarrangører, men bør kunne gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det bør utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Ved utlån av spesialrom/skoleverksteder må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå vedrørende utstyr og materiell. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltagerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr.» UTFORDRING: Akershus fylkeskommune gjør sine skoler tilgjengelige for frivillige organisasjoner. Det utarbeides standardskjema for utlånsplan og leieavtale mellom skoleeiere og studieforbund/ organisasjoner som er medlemmer av studieforbund i fylket. Se til Finland. Der rangerer de skolers vellykkethet bl.a. etter hvor mye og ofte de blir brukt. Skoler som er vidåpne store deler av døgnet for lokale kursarrangører og andre blir premiert! FRIVILLIGHETENS LÆRINGSARENAER - STUDIEFORBUND Nasjonalt er ca. 470 frivillige organisasjoner medlemmer i 15 godkjente studieforbund 7. I Akershus er 14 studieforbund registrert. På landsbasis samler disse en halv million deltakere på kurs årlig. Kursene spenner over et vidt spekter av emner og nivåer. Studieforbundene opererer ved siden av skolesystemet, men vi kan kjenne igjen fag fra den ene tilbyder til en annen. Studieforbundenes kurs kan grovt sorteres i to grupper, den ene er kurs som tilbys på det åpne marked, den andre er kurs som både utvikles og tilbys innad i organisasjonene selv hvor målgruppene er egne medlemmer. De to kurstypene smelter sammen til én når f.eks. Asker Husflidslag lager kurs som de annonserer bredt i bygda. Alle kursene som vil kvalifisere for offentlig tilskudd, skal i prinsippet være åpne for alle, men en kursinnbydelse kan likevel vende seg til spesielle målgrupper. Det er ikke mulig for oss å se oss selv som hele mennesker dersom vi ikke oppnår en nødvendig anerkjennelse fra andre, fra den sosiale omverdenen 7 Godkjent etter 3 i Lov om voksenopplæring (2009). Oversikt over disse finnes på Fra 2014 er også Studieforbundet Kor godkjent. Forbundet har utgangspunkt i Norges Korforbund, som tidligere var medlem i Folkeuniversitetet. (Honneth) 9

10 Denne rapporten tar for seg frivillighetens læringsarena de frivillige organisasjonene og deres studieforbund. Andre læringsarenaer for voksne er: Kommunal voksenopplæring, ressurssentra, karrieresentra, voksenopplæring ved videregående skoler, Opus eller private institutter og språkskoler. I noen tilfeller samarbeider aktører om å tilby kurs for voksne. En kommune kan f.eks. kjøpe tjenester hos et studieforbund. Spiller det noen rolle hvem som tilbyr kurs? Er det ikke viktigst at relevante tilbud finnes? Ofte er det slik. Så hva er spesielt med studieforbundene? Frivillighetens læringsarena studieforbundene - skiller seg fra andre aktører bl.a. ved at aktiviteten både styres og eies nedenfra, det er tett og nær kontakt mellom utvikler og bruker, de har en demokratisk oppbygging og virksomheten er fortjenestefri. Et annet karaktertrekk ved studieforbundene er det store mangfoldet, de mange organisasjonene som står bak. Frivillige organisasjoner yter store bidrag til det norske samfunnet gjennom stor tjenesteproduksjon og en omfattende, og i stor grad ulønnet, innsats. Norge er i verdenstoppen når det gjelder frivillig innsats. Andelen som deltar i frivillig arbeid i Norge er, sammen med Sverige, den høyeste i den vestlige verden. Samtidig er frivilligheten i endring, både i omfang, form og innhold (Frivillighetsplan Nordland ) 10

11 Hvorfor dette mangfoldet? Kunne det være nok med ett studieforbund for alle frivillige? Et slikt forslag ville i dag møte stor motstand. Når man ikke kan se for seg at én frivillig organisasjon skal kunne ivareta alles interesser, kan det heller ikke være tilstrekkelig med ett studieforbund. Mangfoldet er logisk. På navnet skal man kjennes. Når det heter for eksempel Kristelig Studieforbund og Musikkens Studieforbund forstår vi hvilke målgrupper man vender seg til. Men det har blitt færre studieforbund. Før en lovrevisjon i 1992 var det 40 studieforbund, mot 15 i dag. Floraen av organisasjoner er imidlertid rik og mangfoldig, sektoren har de siste hundre årene har utviklet seg fra få og store folkebevegelser til mange smalere organisasjoner. Mer om organisasjonslivets utvikling kan leses bl.a. i publikasjoner fra Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Rokkansenteret i Bergen, PEDAGOGISKE VERKSTEDER Vår mest fornemme oppgave er å gi kursdeltakerne frihet til å ta ansvar for sitt eget liv, fordi vi nettopp bygger på deres ressurser i stedet for på deres mangler. Vi bygger opp nedenfra i stedet for å dosere ovenfra (Kursleder) Finnes det en egen voksenpedagogikk som utøves på frivillighetens læringsarena? Til en viss grad ja, særlig om vi tar utgangspunkt i nærheten mellom tilbyder og deltaker. Deltakere og lærere eller instruktører kjenner gjerne hverandre og er i samme miljø. Deltakerne involveres ofte i gjennomføringen av kursene. I kurs som gjennomføres som studieringer er det en forutsetning at deltakerne er aktive og byr på seg selv, sine erfaringer og kunnskaper. I forskningsrapporten om studieforbundene som omtales i kapittel 9, nevner mange at inngangsporten til studieforbundenes kurs har lav terskel. Mens mange voksne kvier seg for å gå tilbake til skolebenken, er det lett å melde seg på et kurs for eksempel i husflidslaget, menigheten eller hagelaget. Studieforbundenes arrangørledd er gjerne lokallag av frivillige organisasjoner. Det er tett kontakt mellom leverandør og mottaker. Medlemmene er med på utviklingen av egne kurs. Deltakerinnflytelse er både et pedagogisk og demokratisk prinsipp. Likeverdig læring er ikke bare et honnørbegrep i frivillig sektor, det er praksis. Like medlemmer leker best EN SIKRET STANDARD Det kan sies enkelt: Kvalitet er å tilfredsstille kundens behov, eller i opplæring deltakerens forventninger. Deltakerundersøkelsen som omtales på side 16, kan melde at over 90 prosent av kursdeltakerne i studieforbundene vil anbefale kurset de har gått på til andre. En bedre kvalitetsgaranti kan neppe tenkes. Hvordan sikres kvaliteten på frivillighetens opplæring og hvilke standarder finnes for kvalitet? Svaret er: Kvaliteten ligger i studieplanen. Alle kurs som skal kvalifisere for offentlig tilskudd etter Lov om voksenopplæring, må ha og følge en studieplan som er godkjent av arrangørens studieforbund. Studieplanen er det viktigste styringsverktøyet, og skal bl.a. inneholde bestemmelser om nivåplassering, målgrupper, lærer- og læringsressurser, fagplan og varighet. Studieplanen er selve omdreiningspunktet for alle kurs. 11

12 I dag kan man si at det moderne demokratiet eller «den nordiske modellen» ikke hadde vært den samme hvis det ikke hadde eksistert en gjennomgående organisasjonsstruktur på alle samfunnsnivåer innenfor politikk, kultur, religion med mer (Akershus fylkeskommune 2008) SETT PRIS PÅ LÆRING Hvert 12. år gjennomfører FNs organisasjon for utdanning og kultur Unesco - verdenskongresser for livslang læring. Kongressen i Hamburg 1997 vedtok å anbefale alle medlemsland å gjennomføre Adult Learners Week for å promotere betydningen av voksnes læring som redskap for å utvikle mennesker og samfunn. VOFO har siden 1998 hatt oppdraget å gjennomføre «Læringsdager for voksne» i Norge. En aktivitet har vært å dele ut priser, både nasjonalt og regionalt, til enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner som har gjort en spesiell innsats for voksnes læring. I Akershus deler VOFO ut Læringspris hver høst. Prisen gis til et lag eller en forening, fordi VOFO mener at «livet leves lokalt» og at «frivillighet utvikles lokalt.»prisene deles ut med den overbyggende tanke at det er de lokale lag og foreninger som må utvikles for at nærmiljøet skal bli et trygt sted å være og et godt sted å lære. Blant de som har mottatt Læringsprisen i Akershus er Skauen husflidslag fra Aurskog - Høland, Follo seniororkester i Oppegård og Teatergruppen Askeraden fra Asker. ET UTVALG ORGANISASJONER OG STUDIEFORBUND Et rikt mangfold av frivillige foreninger og lag brer seg utover i Akershus med ulike aktiviteter, definert, bestemt og utført av medlemmer, tillitsvalgte og i beskjeden grad ansatte. Nesten uten unntak er opplæring integrert i foreningsarbeidet. For dette vet vi: Uten opplæring og øvelse blir det bokstavelig talt surt og falskt når kor og korps skal framtre. Uten opplæring og instruksjon blir bunaden skeivt sydd, om den blir sydd i det hele tatt. Uten læring vil ikke en diabetiker mestre livet på samme måte som med. Videre foregår politisk skolering i partiene, organisasjonsbygging i helselagene, blomsterbinding i 4H og hundedressur i kennelklubbene, og mye, mye mer. Her følger en oversikt over et utvalg organisasjoner og deres tilknytning til studieforbund i Akershus. 12 AKERSHUS FYLKESHUSFLIDSLAG OG STUDIEFORBUNDET KULTUR OG TRADISJON. Akershus Fylkeshusflidslag, Asker og Bærum Seniordans, Follo Seniordans og Romerriket Seniordans er de mest aktive organisasjonene i Studieforbundet kultur og tradisjon i Akershus. Akershus Fylkeshusflidslag holder flest kurs. Nasjonalt har studieforbundet 30 medlemsorganisasjoner. Formålet er at det skal være mulig for alle som bor i Akershus å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Studieforbundet kultur og tradisjon ble dannet i Medlemsorganisasjonene tilhører kulturfeltet og de fleste tilbyr kurs lokalt. Studieforbundet har hovedkontor i Vågå. Det er mange som bruker kursene i yrkessammenheng og mange kurslærere kombinerer lærerjobben med for eksempel å være håndverker. Det meste drives frivillig. For kursene er det en utfordring å finne egnede lokaler. Særlig husflidskursene er avhengig av stabile og tilpassete kurslokaler.

13 Amatørteatrene ønsker seg tilrettelagte flerbruksrom, lagre og arenaer, gjerne i et samspill med dans, musikk, idrett, kulturskole og skole HØRSELSHEMMEDE OG STUDIEFORBUNDET FUNKIS. Funkis Akershus er et studieforbund med 33 medlemsorganisasjoner, bl.a. Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Diabetesforbund, Lands-foreningen for Hjerte- og Lungesyke og Norges Blindeforbund. Studieforbundet har universelt utformede lokaler i Lørenskog, der 11 pasientorganisasjoner også har sine kontorer. Funkis arrangerer kurs for funksjonshemmede, pårørende og helsepersonell, bl.a. studielederkurs, kurs i styrearbeid, likemannskurs, kurs i brukermedvirkning i helsetjenesten og diverse mestringskurs. Utfordringen for Funkis er behovet for universell utforming. Det må legges til rette for både fremkommelighet for rullestoler, synshemmede med hensyn til leselister, hørselshemmede med hensyn til teleslynge. Dette medfører store kostnader. Funkis Akershus samarbeider tett med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og bistår med kursveiledere og kompetanse i kurs/ konferanser der det er behov. 13

14 AKERSHUS MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUND Organisasjoner som De Unges Orkesterforbund, Dissimilis Norge, Korps-nett Norge, Norges kirkesangforbund, Norsk country-musikk forbund, Norsk jazzforum, Norsk mandolin- og balalaikaorkesterforbund, Norsk munnspillforum, Norsk Rockforbund og Norsk Viseforum er med i Musikkens studieforbund. Medlemsorganisasjonene har i alt 350 lokale lag over hele fylket. Opplæring skjer både innen musikkfaglige emner og organisasjonsarbeid/tillitsvalgt-emner i arbeidet for trivelige lokalsamfunn. Jobben er å gi folk etter-arbeidstid-aktiviteter som bærer preg av kvalitet, utvikling og opplæring. Utfordringene for sangens- og musikkens opplæringsvirksomhet er bl.a. a) Opplæringen er lærerintensiv og krever kompetente og kostbare lærerkrefter. b) Man trenger hensiktsmessige lokaler å være i. De aller fleste opplærings lokalene som benyttes, er ikke velegnet behovet. c) Det et stort behov for gode ledere og instruktører, både faglig og organisatorisk. KRISTNE ORGANISASJONER OG KRISTELIG STUDIEFORBUND (K-STUD) I AKERSHUS Noen av K-studs medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnerne i Akershus har lokallag i flere av kommunene, mens Den norske kirkes menigheter er i alle kommunene. Blant medlemsorganisasjonene finner vi Blå Kors, Changemaker, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den katolske kirke i Norge, Den Norske Israelsmisjon, Det Norske Misjonsselskap, 14

15 Frelsesarmeen, Kirkens SOS i Norge og Metodistkirken. Norges KFUK/ KFUM og Norges KFUK-KFUM-speiderne er også med. Blant de som har hatt kurs siste år (2012/13) finner vi Lørenskog Menighet, Asker menighet, Betel Nitttedal, Betel pinsemenighet, Bryn menighet, Bærum Baptistmenighet, De kristne organisasjonene, Den norske kirke, Det Norske Misjonsselskap og Drøbak og Frogn menighet, Fet og Dalen menigheter og Frelsesarmeen i Sandvika og mange flere. Organisasjonene driver opplæring innenfor kulturområdet, av kor og andre sang- og musikkgrupper, samt håndverk. Det er også mye kristendomsundervisning, som har en sterk kulturell forankring, i tillegg til at verdiorientering og flerkulturell forståelse er et bærende element i mange av kurstilbudene. Opplæringen er en integrert del av frivillighetens virksomhet. K-stud er en fusjon av Norsk Kristelig Studieråd, som ble stiftet i 1952, og Frikirkelig studieforbund, som ble stiftet 20 år seinere. FOLKEAKADEMIER, BYGDEKVINNELAG OG STUDIEFORBUNDET NÆRING OG SAMFUNN Blant aktive organisasjoner i Akershus knyttet til Studieforbundet næring og samfunn (SNS) er Folkeakademienes Landsforbund, Norges Kvinne- og familieforbund, Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Adopsjonsforum, Elevorganisasjonen-Operasjon dagsverk, Libra helse- og kostholdsorganisasjon, Norges Bygdekvinnelag, Norsk fosterhjemsforening, Norges Skogeierforbund og Norsk forbund for utviklingshemmede. Studieforbundet er representert i alle kommuner i Akershus. Flere av medlemsorganisasjonenes opplysningsarbeid går tilbake til tidlig på 1900-tallet og folkeopplysningsarbeidet. Bygdefolkets Opplysningsforbund startet sin virksomhet allerede før 2. verdenskrig. Organisasjonene legger vekt på mat, matkultur og ernæring i vid forstand, som viktige tema i et helseperspektiv. I opplæring innenfor jordbruk, riktig kosthold og formidling av kultur og tradisjoner, er voksenopplæring en viktig faktor for vekst og utvikling. Det er også et virkemiddel i demokratibygging og fellesskapstenking. Studieforbundet SNS er en fusjon av Bygdefolkets Studieforbund (BSF) og Studieforbundet Populus i FAGBEVEGELSEN OG STUDIEFORBUNDET AOF NORGE AOF ble stiftet i 1931 som arbeiderbevegelsens opplysningsorganisasjon og har i en årrekke vært en av landets største og sterkeste studieforbund. AOF er den organisasjonen som har fungert lengst som studieforbund. I dag er LO-forbundene betydelige medlemmer, f.eks. Fellesforbundet, Fagforbundet, LO Stat og Norsk Jernbaneforbund. Medlemmer er også bl.a. Norsk Folkehjelp, Norges Handikapforbund, AUF og Arbeiderpartiet. AOF har hatt utadrettet kursvirksomhet i Akershus siden 1970-tallet, i dag bl.a. i Follo, Ski, Romerike og Asker. AOF benytter «arbeidslivets kompetansepartner» som sitt slagord og er sterke bl.a. på kurs innen helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene, men også for tillitsvalgte i bedrifter og organisasjoner. AOF og fagbevegelsen har sterke tradisjoner i Akershus, bl.a. ved at LOs kurs- og konferansesenter Sørmarka ligger i fylket i Enebakk, åpnet 1. mai

16 En renholder i Enebakk et sted har gjennomført opplæring i bedrift, med fagteori i regi av AOF og fagprøve. Nå er hun også sensor i renholdsfaget STUDIEFORBUNDET FOLKEUNIVERSITETET (FU ØST OG FU ASKER) FU er den største kursarrangøren i Akershus, med fast aktivitet i Asker, Sandvika, Lillestrøm og Ski foruten enkelttilbud for bedrifter og deltakere over hele fylket. FU er det eldste studieforbundet i Norge og ble stiftet i Oslo i Enkelte medlemsorganisasjoner i FU har betydelig aktivitet i Akershus, bl.a. Norges Musikkorps Forbund, Humanetisk Forbund, Seniornett og Nasjonalforeningen for folkehelsen. De fleste av disse har lag på fylkesog lokalnivå hvor det tilbys kurs og opplæring for medlemmer og andre. Som studieforbund er FU profilert mot utdanning som har paralleller i skoleverket og med universitets- og høyskolestudier, mens en rekke av medlemsorganisasjonene har kurs innen kulturfeltet. Seniornett skiller seg ut med data- og IKT-opplæring spesielt for den godt voksne befolkning. Det er stort behov for denne opplæringen i en tid da mer og mer digitaliseres. UTFORDRING: Studieforbundene har mange frivillige organisasjoner som medlemmer. Disse lever side om side i lokalsamfunnet uten å kjenne hverandre særlig godt. Hvordan stimuleretil samarbeid mellom frivillige lag og foreninger i lokalt læringsarbeid? Hva med «VOFO» på kommunalt plan? AKERSHUS IDRETTSKRETS (AIK) OG IDRETTENS STUDIEFORBUND Akershus er et aktivt fylke for sport og idrett. Idrettskretsen har over enkeltmedlemmer fordelt på 141 fleridrettslag og 525 særidrettslag. I hver av fylkets 22 kommuner er det idrettsråd. Kurs gjennomføres i det enkelte idrettslag, spesielle kurs på Idrettens Hus på Strømmen eller på Norges Idrettshøgskole i Oslo. Akershus Idrettskrets ble stiftet i AIK gjennomfører kurs innen en rekke områder, f.eks. trenerkurs, barneidrett, lederkurs, klubb- og organisasjonsutvikling og skreddersøm kurs som er tilpasset hvert enkelt behov. Mer enn 200 kurs ble gjennomført i AIK skal forbedre forutsetningene for idrettslagene til å drive sin virksomhet. Det skal skje ved organisasjonsutvikling, kommunikasjon og kompetansebygging. I tillegg gjennomføres målrettede kurs i særforbundene. Kreativitet er et mål i seg selv, men inngår også som et formidlende og utviklende element i læringsprosessene (Kursleder) FOLLO SPEIDERLAG OG STUDIEFORBUNDET NATUR OG MILJØ Både speiderlag, 4H, hageselskap, skogselskap, kennelklubber, turistforeninger og jeger- og fiskeforeninger er medlemmer av Studieforbundet natur og miljø. Mange av disse organisasjonene og foreningene driver en utstrakt kursvirksomhet i fylket. Ikke minst er kurs til jegerprøven, dressurkurs og båtførerkurs aktuelle. Felles for organisasjonene i dette studieforbundet er deres interesse og engasjement for grønne verdier. 16

17 Blant andre studieforbund med organisasjoner som har aktivitet i Akershus, er Akademisk Studieforbund, som bl.a. har profesjonsforeninger som medlemmer, og Studieforbundet Solidaritet, som bl.a. organiserer kurs gjennom foreninger for økologisk landbruk, permakultur og innvandrerforeninger. En fullstendig oversikt over alle studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner finnes på FORSKNING OM STUDIEFORBUND Etter mange år med svært lite forskning om frivillige organisasjoner og studieforbunds opplæringsvirksomhet, presenterte Oxford Research i januar 2014 en deltaker- og studieforbundsundersøkelse utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Vox. I tillegg til å se på deltakernes utbytte av kurs, har Oxford også spurt om forhold som angår kontakten mellom studieforbundene og deres tilknyttede medlemsorganisasjoner. Det er gjort en rekke interessante funn som kan få følger for hvordan frivillig sektor vil organisere sin opplæring i fremtiden. Generelt kommer studieforbundene godt ut i svarene som gis. Utdrag fra forskningsprosjektet må i denne rapporten bli stikkordpreget 8. Dette er noen av funnene: STUDIEFORBUNDSORDNINGEN 9 Studieforbundsordningen er mangfoldig, heterogen, omfangsrik og innholdsrik. Samlet sett organiserer studieforbundene en omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet, på tvers av emner, nivå, geografi og målsetting. Studieforbundsordningen oppfyller målene slik disse er formulert i Lov om voksenopplæring. Imidlertid er målsettingene i loven så generelle og lite diskriminerende at de i liten grad egner seg for målrapportering. 8 Kursvirksomhet og organisasjoner i Akershus er med i datagrunnlaget. 9 Med begrepet «Studieforbundsordningen» siktes det i forskningsrapporten til den virksomhet som er regulert av Lov om voksenopplæring med forskrift, og det regel- og tilskuddsverk som følger av denne. 17

18 Studieforbundene er en ressurs for sine medlemsorganisasjoner, men hva de gjør for dem, varierer. Medlemsorganisasjonene er mest tilfredse med at studieforbundene ivaretar de lovpålagte oppgavene. Det finnes mange ulike modeller for videreformidling av statstilskuddet. To av tre medlemsorganisasjoner er tilfredse med måten dette skjer på i dag. OM INTEGRERING Litt avhengig av hvordan man regner, er mellom prosent av innbyggerne i Norge innvandrere. På studieforbundenes kurs deltar i snitt 11 prosent innvandrere. Dette forteller at innvandrergrupper er relativt godt representert i studieforbundene. 18 OM KURSVIRKSOMHETEN Kursvirksomheten organiseres ulikt mellom organisasjonene. Vel halvparten av de spurte medlemsorganisasjonene har kursvirksomhet som et primært mål. Hovedansvar for kursgjennomføringen skjer ofte i samarbeid mellom sentralledd og fylkes/lokallag i organisasjonene. Nesten 80 prosent av de spurte medlemsorganisasjonene i studieforbund gjennomfører kurs som gir grunnlag for statsstøtte etter 6 i Lov om voksenopplæring.

19 I utvalget deltok i gjennomsnitt 18 deltakere per kurs, 10 kvinner og 8 menn. Kursene kostet i snitt kroner. Det kan ha sammenheng med at hovedvekten av den kartlagte kursvirksomheten foregikk i Oslo og Hordaland. Andelen kurs som har kursavgift ut over medlemsavgiften er 71 prosent. Hovedtyngden av de kartlagte kursene ble arrangert innen språk-, organisasjons- og ledelsesfag. Til sammen utgjorde disse fagene 65 prosent av alle kursene i utvalget. Hele 21 prosent av kursene hadde offentlige eksamener på linje med det offentlige skoleverket og kursene strakte seg i gjennomsnitt over 65 dager.to tredjedeler av deltakerne hadde kjennskap til kursets studieplan da de meldte seg på. Deltakerne opplevde at læring ble vektlagt fremfor deltagelsen i seg selv, og at det faglige ble vektlagt fremfor det sosiale. Deltakerne opplevde at praksis og teori ble vektet forholdsvis likt. I utvalget var nærmere to tredjedeler av kursdeltakerne kvinner. Gjennomsnittsalderen var 43,6 år. 26 prosent var mellom 41 og 50 år, og 67 prosent mellom 31 og 60 år. Sammenlignet med SSBs befolkningsstatistikk for 2013 er det en betydelig overrepresentasjon av kursdeltakere i alderen år. UTFORDRING: Lokallagskurs har størst effekt. Hvordan styrke lokallagene slik at de blir enda bedre til å gjennomføre kurs? UTBYTTE OG ØKONOMI Stort utbytte: Rapporten viser at over halvparten av kursdeltakerne har brukt det de har lært utenfor kurset eller opplæringen. Deltakerne oppgir at kursene gir størst utbytte for læring og motivasjon. Det indikerer at deltakerne etter kurs opplever økt kompetanse, økt interesse for faget, at de har fått utviklet egne evner og muligheter, at motivasjonen for å lære nye ting har økt og at deres engasjement har økt. Statstilskuddet utgjør en liten, men i mange tilfeller avgjørende del av kursenes totale inntekter. Tilskuddet har størst effekt når hovedansvaret for kursvirksomheten ligger hos fylkeslag/lokallag. NOEN KONKLUSJONER FRA OXFORD RESEARCH Over halvparten av kursdeltakerne har brukt det de har lært utenfor kurset eller opplæringen. 92 prosent ville anbefalt det til andre. Deltakerne oppgir at kursene gir størst utbytte i forhold til læring og motivasjon. Dette indikerer at deltakerne som en konsekvens av kurset, opplever økt kompetanse, økt interesse for faget, at de har fått utviklet egne evner og muligheter, at motivasjonen for å lære nye ting har økt og at deres engasjement har økt. På spørsmål om hvordan deltakerne vurderer det faglige nivået på kurset eller opplæringen de har deltatt på, svarer hele 79 prosent at de vurderer nivået som høyt, 16 prosent svarer «verken eller» mens kun 5 prosent vurderer kvaliteten som lav. Studieforbundsordningen virker etter sin hensikt. Deltakerne er stort sett tilfredse med kursene og utbyttet. Når kursene holdes av lokale lag og foreninger på fylkesplan, har de offentlige tilskuddene størst effekt. 19

20 FRAMTIDEN FOR FRIVILLIGHETENS LÆRINGSARENA Politikk er å ville. Politikk handler om både å dyrke, utvikle og bruke demokratiet aktivt. Demokrati må læres, og det må læres på nytt av hver ny generasjon. Et demokratisk sinnelag og fundament kan læres i skolen, men utøves først og fremst i de voksne livsfaser. Som voksne lærer vi demokrati mens vi utøver det, bl.a. i foreningslivet, uten at vi alltid er klar over det eller er bevisste på at det er det som skjer når vi for eksempel lærer oss å lede møter. Læringen manifesteres som taus kunnskap, som dannelse. Læring skjer for øvrig når behovet, lysten og interessen er der, uavhengig av alder. Filosofien om livslang læring støtter et læringssyn om at læring må og kan finne sted i alle livets faser. Kompetansebegrepet fokuserer på hva som skal til for å håndtere både tilværelsen og arbeidslivet i det moderne samfunn (Knud Illeris, dansk voksenpedagog) En politikk for livslang læring må ta opp i seg et slikt læringssyn. En politikk for livslang læring må ha som utgangspunkt at kunnskap er viktig for alle, all tid, og at vi alle har et potensiale i oss for å lære, bare det kan skje ut fra egne premisser og forutsetninger. Dette er folkeopplysningens lærings- og menneskesyn, gitt at vi definerer folkeopplysning som den tradisjon at mennesker i forening tar grep om sitt kunnskapsbehov og sin egen læring. 20 UTFORDRING: Foreningslivet må ha steder å være. Når foreninger i studieforbund får tilskudd til læringsaktiviteter, bidrar de indirekte til å styrke institusjoner og læringsarenaer: biblioteker, historielag, sjakklubber, sanitetskvinner, husflidsaktiviteter, sang og musikk, kultur og litteratur. Tilskudd til studieforbund har med andre ord synergieffekter. Kan de slippes bedre til? Voksendommen utgjør en stor andel av livet, og dermed også den livslange læringen. Utdanningspolitikkens tradisjonelle prioritering av førstegangsutdanning den læring som skjer i livets første fase må utvides med en prioritering også av den livslange læringen, ikke minst den som skjer i de voksne livsfasene. Kunnskap må oppdateres, fornyes og suppleres livet gjennom. Informasjonsteknologien har forenklet våre liv i den grad at vi ikke lenger kan leve et enkelt liv (Henrik Tikkanen, finsk forfatter) Når utdanningsinstitusjonene er tilrettelagt for barn og unges førstegangsutdanning, må vi se etter andre læringsarenaer og læringsformer for de voksne. Vi trenger ikke å skape dem, de finnes: Frivillighetens læringsarenaer studieforbundene er samlet sett totalleverandører av livslang læring. Det er de som er den store voksenskolen. Det er de som gjennom sin brede vifte av opplæringstilbud styrker lokalsamfunnene våre. Derfor er det viktig å hegne om studieforbundene og læring gjennom frivillig sektor. Den aktiviteten folk har etter jobb ute i lokalsamfunnet gir overskudd, livskvalitet, lykke, tilhørighet og samvær. Tilskudd til frivillig sektor skaper gode læringsarenaer. Aktiviteten holdes oppe av tre viktige og utfyllende faktorer: ildsjeler, medlemmer og penger. Ildsjeler og medlemmer gir av sin lidenskap og dugnadsånd for å få nærmiljøarenaer til å fungere, oppgraderes og vedlikeholdes. De gir av sin kompetanse for at frivillighetens læringsarenaer skal fungere. Legger man til penger har man tatt poenget. Pengene er såkorn som får kunnskap til å gro og vokse.

21 GRAFER OG TABELLER OVER KURSAKTIVITETENE I AKERSHUS KURSAKTIVITETER I AKERSHUS FORDELT PÅ KOMMUNER o 461 ker 431 Kommune 372 Antall kurs Prosent 302 Bærum ,9 % 297 Skedsmo ,3 % kog 219 Ullensaker ,6 % ård 211 Asker 372 9,2 % 171 Hurdal 302 7,4 % l Ski 297 7,3 % g-høland 115 Lørenskog 219 5,4 % ll 104 Oppegård 211 5,2 % stad 95 Sørum 171 4,2 % 74 Nittedal 139 3,4 % 74 Ås 121 3,0 % 71 Aurskog-Høland 115 2,8 % den en 47 k 38 m 20 us 20 Kommune Antall kurs Prosent Eidsvoll 104 2,6 % Nannestad 95 2,3 % Nes 74 1,8 % Vestby 74 1,8 % Fet 71 1,7 % Nesodden 63 1,6 % Frogn 52 1,3 % Rælingen 47 1,2 % Enebakk 38 0,9 % Gjerdrum 20 0,5 % Akershus 20 0,5 % Totalsum ,0 % 21

22 KURSAKTIVITETER I AKERSHUS FORDELT PÅ STUDIEFORBUND 2012 Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet Funkis Studieforbundet kultur og tradisjon Kristelig Studieforbund (K-stud) Studieforbundet Næring og Samfunn Musikkens Studieforbund Studieforbundet AOF Norge Studieforbundet natur og miljø Akademisk Studieforbund Idrettens Studieforbund Studieforbundet Solidarite Senterpartiets Studieforbundt Fremskrittspartiets Studieforbund Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund Venstres Opplysnings- og Studieforbund Antall kurs KURS, DELTAKERE OG KURSTIMER I AKERSHUS 2012 FORDELT PÅ EMNER Estetiske fag og håndverksfag Organisasjons- og ledelsesfag Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske fag, tros-, og livssynsfag Naturbruk, økologi-, miljøverns- og friluftslivsfag Realfag, industri- og tekniske fag Samfunnsfag Språkfag Prosent av timer Prosent av deltakere Prosent av kurs Økonomi og IKT-fag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Tjenesteyting og servicefag 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% 55% Utgitt av Akershus fylkeskommune, april 2014 Redaktører: Sturla Bjerkaker, VOFO og Janne Lundgren, Akershus fylkeskommune Design og layout: Else Munthe-Kaas, PIL&BUE, pilogbue.no Foto: Sigrid Bjorbekkmo, Trykket hos Rolf Ottesen AS 22 Heftet kan lastes ned og bestilles på Akershus fylkeskommunes nettsider:

23

24 Akeshus fylkeskommune Postboks 1200, Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: