Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering"

Transkript

1 Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering Petter E. Røkke Januar 2006

2

3

4 Energiforskning 2

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN MÅL STATUS FOR CO 2 VERDIKJEDEN TEKNOLOGIER FOR CO 2 FANGST Introduksjon Etter-forbrenning (post-combustion) Før-forbrenning (pre-combustion) Støkiometrisk forbrenning av naturgass og oksygen (oxyfuel) Alternative nye konsepter Sammenligning TRANSPORT AV CO Transport i rør Transport i skip Sammenligning LAGRING AV CO Lagring i reservoarer CO 2 anvendt for økt oljeutvinning (Enhanced Oil Recovery EOR) PLANLAGTE KRAFTVERK MED CO 2 HÅNDTERING OPPSUMMERING AV STATUS MONGSTAD MULIGHETER OG UTFORDRINGER INTRODUKSJON KILDER FOR CO 2 RELATERT TIL MONGSTAD Energiverk på Mongstad Andre energiverk Andre kilder for CO TRANSPORT AV CO 2 TIL MONGSTAD Skipstransport og kapasitet for kaianlegg ved Mongstad Rørtransport fra eksterne CO 2 kilder PROSESSERING/MELLOMLAGRING AV CO 2 PÅ MONGSTAD Eksisterende tanker/kaverner Prosesseringsanlegg eksisterende/nytt? TRANSPORT AV CO 2 FRA MONGSTAD Troll B rørledning [15] Rørtransport fra Mongstad/Troll OLJERESERVOAR PÅ NORSK SOKKEL Gullfaks Andre felt KONKLUSJON REFERANSER...24

6 4 1 BAKGRUNN Hordaland Olje og Gass ønsker sammen med Regionrådet Nordhordland IKS å redegjøre for at Mongstad kan bli et nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering. I den pågående diskusjonen om gasskraftverk med eller uten CO 2 håndtering i Norge er et viktig ankepunkt hvorvidt CO 2 som separeres kan gjøres til en gevinst ved å øke utvinningen (Enhanced Oil Recovery - EOR) av eksisterende oljeressurser på norsk sokkel. CO 2 kan anvendes for injeksjon i oljereservoarer hvor produksjonen nærmer seg slutten for å øke utvinningsgraden (haleproduksjon). På landbaserte anlegg er CO 2 injeksjon antatt å øke utvinningsgraden med 7-15 %. Det å bruke CO 2 for EOR er allikevel forbundet med betydelige investeringer, både for selve separasjonsprosessen og for en nødvendig infrastruktur for transport av CO 2. Det som er spesielt for Mongstad i denne sammenheng er at et av de to produksjonsrørene fra Troll-feltet i løpet av kort tid ikke vil bli benyttet og vil stå ledig. Kostnaden forbundet med å legge rørledninger på havbunnen er betydelig slik at ledig rørkapasitet på eksisterende infrastruktur kan gjøre Mongstad spesielt velegnet som et nav i en verdikjede for CO 2 håndtering.

7 5 2 MÅL Målsetningen med studien er å kartlegge utfordringer og muligheter ved å framstille Mongstad som et nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering. Regjeringen fronter per i dag tilsvarende initiativ uten stedsavhengighet, mens regionen Nordhordland vil vurdere dette for Mongstad spesielt.

8 6 3 STATUS FOR CO 2 VERDIKJEDEN 3.1 TEKNOLOGIER FOR CO 2 FANGST Introduksjon Et moderne gasskraftverk kan være som skissert i Figur 1. Anlegget anvender en gassturbin som primærkilde for kraft. Luft komprimeres, antennes etter tilsetning av naturgass i brennkammeret og ekspanderes i en turbin. Turbinen driver kompressoren og genererer kraft. Eksosgassen etter turbinen har typisk en temperatur på ca 600 ºC, denne kan anvendes i en varmegjenvinningsdel for dampgenerering (Heat Recovery Steam Generator HRSG). Her kan man generere damp som igjen kan anvendes i en dampturbin for ekstra kraftproduksjon. I forhold til total tilsatt naturgass kan man i et slikt anlegg ta ut opptil ca 60 % av den totale energien tilført i ren elektrisk kraft. Slike anlegg kan for et oppsett med en gassturbin og en dampturbin produsere opptil 400 MW, men kombinasjoner med flere gassturbiner og dampturbiner er fullt mulig. Typisk for kraftuttaket er at 2/3 kommer fra gassturbinen og 1/3 fra dampturbinen. Figur 1. Typisk Combined-Cycle gasskraftverk. Eksosgassen fra et slikt anlegg inneholder typisk ca 4 volumprosent CO 2. Om man regner utslipp av CO 2 i t/mwh, vil man produsere omkring t CO 2 /MWh avhengig av størrelse på kraftverk (større utslipp for mindre anlegg). Til sammenligning er det forventede tallet for gasskraftverket på Kårstø 0.34 t CO 2 /MWh elektrisitet. Dette gir 1.2 Mt CO 2 per år ved en årlig produksjon på 3.5 TWh (1 million MWh).

9 Etter-forbrenning (post-combustion) CO 2 kan separeres fra eksosgassen som produseres i en gassturbin ved bruk av en aminholdig væske som absorberer CO 2. En skisse av et typisk amin-anlegg er vist i Figur 2. CO 2 separasjon fra eksosgass Flue Gas Outlet Purity : 99.9 % CO 2 ABSORBER C.W. STRIPPER Flue Gas Cooler Flue Gas C.W. C.W. Reboile Stea Figur 2. Rensing av eksosgassen fra en gassturbin. I korte trekk kan prosessen beskrives slik at eksosgassen, som kommer inn nede til venstre i figuren, går igjennom en absorpsjonskolonne (Absorber) hvor dråper av en amin-holdig væske fanger opp CO 2 fra eksosgassen. Denne væsken transporteres så til en desorpsjonskolonne (Stripper) hvor den varmes opp og CO 2 fordamper ut av løsningen med en renhet opptil 99.9 volumprosent CO 2. For en gassturbin som inneholder så lite som 4 volumprosent CO 2 krever det store volum i absorpsjonskolonna for å kunne absorbere mest mulig av den tilgjengelige CO 2 en i eksosgassen. Denne teknologien er relativt godt utprøvd per i dag, både i lab-skala og i større skala. Imidlertid mangler erfaring med anlegg store nok til å rense hele røykgassen fra et fullskala gasskraftverk. For det planlagte gasskraftverket som bygges på Kårstø, i første omgang uten CO 2 håndtering, skal et aminanlegg monteres i ettertid. Et tilsvarende amin-anlegg er også anvendt for separasjon av CO 2 fra naturgassen på Sleipner, hvor CO 2 videre deponeres i Utsira formasjonen Før-forbrenning (pre-combustion) Naturgassen som anvendes kan behandles på forhånd for å skille ut karbon og danne CO 2 før det tilsettes som brensel i en kraftprosess (gassturbin), som illustrert i Figur 3.

10 8 Natural gas 1 CH 4 1 H 2 O Reforming 1 CO 2 3 H 2 Gas 2 N 2 separation Energy H 2 N 2 CO 2 High temperature membranes for CO 2 separation H 2 O Figur 3. Innfangning av CO 2 før kraftprosess, "Hydrogen-ruten". Dette omtales som pre-combustion innfangning av CO 2. Naturgass prosesseres da via en reformerende reaksjon slik at hydrogen og CO 2 dannes. CO 2 kan da innfanges før forbrenning og et hydrogen-rikt brensel kan anvendes, som ikke vil produsere CO 2. Dette medfører flere utfordringer for kraftprosessen. Hydrogen som brensel har en høyere brennverdi enn naturgass slik at en forbrenning av hydrogen i luft vil gi betydelig høyere forbrenningstemperaturer, som påvirker utslipp av NO x og blir en ekstra belastning for materialer i brennkammeret i gassturbinen. I så måte tilsettes nitrogen (og vanndamp) sammen med hydrogen for å redusere temperaturen, en uttynning av brenselet før det tilsettes. Som eksosgass i en gassturbin prosess (combined cycle) med hydrogen som brensel får man kun vanndamp, oksygen og nitrogen i eksosgassen. Den høyere andelen av vanndamp i eksosgassen er også positiv for effektiviteten i HRSG, ettersom vanndamp bidrar med høyere varmekapasitet. På den annen siden gir denne høyere risiko for turbin-delen av gassturbinen som vil bli utsatt for sterkere termisk belastning. På grunn av disse punktene er det i forhold til eksosgassrensing noe mer usikkerhet knyttet til tidspunktet for kommersialisering av pre-combustion teknologi. Imidlertid er dette utfordringer man regner med å kunne løse, dersom en gassturbinprodusent/kraftverksleverandør ser et tilstrekkelig marked. EU-prosjektet ENCAP inkluderer eksempelvis en vesentlig aktivitet på forbrenning av hydrogen i gassturbiner Støkiometrisk forbrenning av naturgass og oksygen (oxyfuel) For å gjøre utskillingen av CO 2 fra en eksosgass mindre komplisert kan man brenne med støkiometrisk med oksygen og naturgass, slik at man i praksis får kun vanndamp og CO 2 i eksosgassen. I en slik prosess kan man bruke CO 2 som arbeidsmedium i kraftprosessen i stedet for luft, slik som illustrert i Figur 4.

11 9 Natural Gas CO 2 CO 2 Water separation CO 2 Air separation 2 O 2 H 2 O Energy 8 N 2 Figur 4. Forbrenning av naturgass og oksygen, Oxyfuel. Som vist i figuren resirkuleres CO 2 fra eksosgassen etter at vanndamp er kondensert ut av eksosen og tilsettes deretter i kompressor-delen av gassturbinen. Det å brenne med rent oksygen i stedet for luft krever en luftsepareringsprosess som er svært energikrevende. Det krever også en utvikling av nye turbiner, som kan benytte CO 2 som arbeidsmedium (i tillegg til en endret komposisjon i eksosgassen) Alternative nye konsepter Av andre konsepter, mer framtidige og langt unna kommersialisering, for innfangning av CO 2 har man for eksempel; Chemical Looping Combustion: brennkammeret i en gassturbin prosess er en sirkulasjonsprosess med metall som absorberer oksygen i en reaktor og transporterer det til en annen reaktor hvor oksygenet frigjøres og reagerer med naturgass og danner CO 2 og vanndamp. Den energien som frigjøres transporteres tilbake til reaktoren hvor oksygen absorberes og tilføres luften før turbin-delen. AZEP: brennkammeret i en gassturbin-prosess er en membranreaktor hvor oksygenet fra luften transporteres gjennom en membran for å reagere med naturgass (danner kun CO 2 og vanndamp), mens varmen som produseres fra reaksjonen tilføres den gjenværende luften før turbin-delen. Brenselcelle: oksygen skilles ut fra lufta i en brenselcelle for å reagere med naturgass, tilsvarende som i det to ovennevnte, CO 2 og vanndamp dannes som avgasser. Felles for disse tre er at det kan dannes CO 2 og vanndamp som avgasser, slik at vanndampen forholdsvis enkelt kan kondenseres ut slik at man sitter igjen med ren CO Sammenligning Figur 5 gir en indikasjon på hvordan virkningsgraden til ulike konsepter kan utvikle seg over tid og når de vil være realiserbare kommersielt. For alle konsepter er det klart at energibehovet for

12 10 separasjon av CO 2 reduserer total effekt fra anlegget i forhold til et anlegg uten CO 2 håndtering. Det ekstra energibehovet kan være for aminanlegget som krever energi for å varme opp aminløsningen slik at CO 2 dampes ut, for før-forbrenning kreves energi for hydrogenproduksjon og for Oxyfuel kreves energi for separering av luft Konvensjonell gasskraft uten CO 2 -innfanging Etter forbrenning Før forbrenning Gassturbin + brenselcelle + CO 2 -innfanging Forbrenning uten nitrogen Figur 5. Tid fram til kommersiellt anlegg i drift vs. Virkningsgrad, forutsatt massiv innsats fra dag 1 (utsnitt av [1]). 3.2 TRANSPORT AV CO Transport i rør CO 2 transport i rør anvendes i dag i områder hvor CO 2 injiseres i oljefelt for økt oljeutvinning, som i Permian Basin i USA og i Weyburn feltet i Canada. Her transporteres CO 2 fra prosesseringsanlegg hvor naturgass fri for CO 2 produseres, og den separerte CO 2 en injiseres i oljefelt. Dersom det er fuktighet tilstede i gassen kreves det rør av rustfritt stål ettersom fuktig CO 2 har korrosive effekter på materialer. Dette blir spesielt viktig for offshore anvendelse, som heller ikke er en kjent teknologi, siden dagens CO 2 transport kun foregår landbasert. Det bygges rørledning for transport av CO 2 fra Melkøya til Snøhvitfeltet for deponering av CO 2, slik at man vil tilegne seg vesentlige kunnskaper om dette i løpet av de nærmeste årene. SEfAS har her vært involvert i forskningsarbeidet, etter å ha utviklet et eget verktøy for å regne på CO 2 transport og trykkavlastning av tanker. For transport av CO 2 i rør fra et nytt gasskraftverk trengs en infrastruktur av rør, noe som er en stor investering, spesielt for et tilfelle som i Norge hvor CO 2 da skal transporteres fra landbasert anlegg og ut til offshore oljefelter. Rør er mest velegnet for storskala applikasjoner hvor man kontinuerlig produserer CO 2. Energibehovet for prosessering og kompresjon av CO 2 med hensyn

13 11 på transport i rør er heller ikke særlig energikrevende og er dermed ikke en betydelig kilde til CO 2 utslipp. For mindre CO 2 kilder er det mindre gunstig med en stor investering i rør-infrastruktur Transport i skip Skipsbasert transport av CO 2 i store tankere er ikke utbredt per i dag, men transport av gass på skip er kjent teknologi og kan overføres til transport av CO 2 også. Prosessering av CO 2 for transport på skip er mer energikrevende, CO 2 må flytendegjøres og mellomlagres ved anlegget som er kilden for CO 2. Dette medfører investeringer i store tanker. På den annen side er skipsbasert transport av CO 2 mer fleksibelt, både med tanke på kilder, størrelse av kilder og ved transport over lange avstander Sammenligning Rent kostnadsmessig kan transport av CO 2 i skip eller i rør sammenstilles som vist i Figur 6. Figur 6. Transport av CO 2 som funksjon av mengde CO 2 og avstand [2]. Denne viser hvordan avstand og mengde CO 2 avgjør hva som er mest hensiktsmessig å benytte for transport av CO 2. Ved lange avstander og mindre mengder CO 2 er det mer lønnsomt å benytte skip, mens ved korte avstander og store mengder CO 2 er det mer lønnsomt med en infrastruktur av rør. 3.3 LAGRING AV CO Lagring i reservoarer Lagring av CO 2 i Utsira formasjonen ved Sleipner ble tidlig igangsatt. Bakgrunnen er at naturgassen som utvinnes må renses for CO 2, og for å unngå å betale CO 2 skatt for utslipp av denne ble den lagret i Utsira formasjonen. Denne har en enorm kapasitet for lagring av CO 2. Dette bli igangsatt lenge før man i det hele tatt diskuterte CO 2 fri kraft, men har i den senere tid blitt et unikt eksempel for studier av hvordan injisert CO 2 oppfører seg.

14 CO 2 anvendt for økt oljeutvinning (Enhanced Oil Recovery EOR) For å øke oljeutvinningen kan CO 2 injiseres i modne oljereservoar for å utvinne en større andel av oljen. I første omgang injiserer man vann for å presse ut mer av oljen fra reservoaret, dette kan øke utvinningsgraden med ca 8-10 % opp til ca % av den totale mengden olje i reservoaret. Erfaringer fra CO 2 injisering i USA (Permian Basin) og Canada (Weyburn) tilsier at man kan øke utvinningsgraden ytterligere 8-10 % ved injisering av CO 2. Dette er vel anvendt teknologi i USA, hvor hensikten KUN er økt utvinning av olje. Som eksempel har man erfaringer i Canada hvor injisert CO 2 ikke har hatt effekt på utvinningen av olje, altså at injisert CO 2 er forsvunnet i geologien, injisering av CO 2 har da blitt avsluttet ettersom det ikke har gitt økonomisk gevinst. På norsk sokkel har man flere modne felt hvor CO 2 injisering for økt utvinning vil være nødvendig innen kort tid for å holde oljeproduksjonen ved like, dette er blant annet dokumentert i en mulighetsstudie fra Oljedirektoratet [3]. Figur 7 viser behovet for EOR på 20 utvalgte felter på norsk sokkel. Figuren viser også potensialet for EOR, og hvor mye som er igjen i de forskjellige reservoarene etter planlagt slutt på produksjon. Gullfaks er kjent som en studie for CO 2 injeksjon for økt oljeutvinning. Her vil det kreves 5 Mt CO 2 /år injisert for å holde oljeproduksjonen vedlike. De store mengdene som trengs er en av utfordringene ved å bruke CO 2 til EOR.. Til sammenligning så vil det planlagte gasskraftverket på Kårstø produsere 1.1 Mt CO 2 /år, altså for lite for behovet ved Gullfaks. Den totale mengden CO 2 som er nødvendig for alle de feltene undersøkt av OD, vil være i størrelsesorden 25 Mt CO 2 /år i 30 år. Figur 7. Behov for EOR på norsk sokkel [3]. Investeringen i utstyr offshore vil også være vesentlig for EOR, dette involverer prosessutstyr for injisering og videre oljeproduksjon. Oljen som produseres fra reservoarene hvor CO 2 er injisert vil inneholde CO 2 som må behandles og separeres før videre oljeproduksjon. Det å igangsette CO 2 injeksjon i feltene på norsk sokkel kan ikke dra erfaringer direkte fra USA/Canada. I slike landbaserte anlegg er brønntettheten mye større, samt at selve reservoarkvaliteten er dårligere. For eksempel, et felt tilsvarende Weyburn feltet i USA/Canada ville ikke blitt utvunnet dersom det var oppdaget offshore, det krever en veldig stor brønntetthet for å være lønnsomt.

15 PLANLAGTE KRAFTVERK MED CO 2 HÅNDTERING To pågående prosjekter med fokus på kraftproduksjon med CO 2 håndtering fremheves her. Figur 8. Vattenfalls Oxyfuel pilotanlegg ved Schwarze Pumpe, Tyskland. Vattenfall - Schwarze Pumpe, Tyskland: her er det per i dag et kullkraftverk (brunkull) med 1.6 GW elektrisk effekt. Innen 2008 skal det bygges et pilotanlegg med Oxyfuel teknologi med CO 2 håndtering. En skisse av denne piloten slik den er planlagt er vist i Figur 8. Som vist i skissen, luft separeres på forhånd slik at rent oksygen tilsettes sammen med resirkulert CO 2 og vanndamp fra eksosgassen. Oksygenet tilsettes slik at forholdet mellom kull og oksygen er tilnærmet støkiometrisk og man får minimalt med biprodukter. Denne kjelen produserer damp som genererer kraft i en dampturbin, vist oppe til venstre i figuren. Den CO 2 og vanndamp som ikke resirkuleres går igjennom en kondensator og en enhet for svovel-fjerning (spesifikt ved kull som brensel) slik at man får ut ren CO 2. Dette anlegget er kun en pilot og vil i operasjon produsere 30 MW el. BP Miller, UK: BP vil her bygge et kraftverk basert på før-forbrenning separasjon av CO 2. En skisse av planene er vist i Figur 9. Naturgass skal importeres fra andre felter, og anvendes for produksjon av hydrogen til brensel i et gasskraftverk. Den separerte CO 2 en skal transporteres i rør ut til Miller-feltet rett øst for Peterhead i Skottland hvor det injiseres for økt oljeutvinning (EOR). Dette skal bli et fullskala kraftverk for produksjon av elektrisitet.

16 14 Figur 9. BP Miller "pre-combustion" gasskraftverk med re-injisering av CO 2. I tillegg kan det nevnes at det i EU-prosjektet CASTOR er bygd et pilotanlegg for kraftproduksjon med kull som drivstoff og med aminrensing for CO 2 innfangning. Dette ligger ved ELSAM i Esbjerg og er igangsatt tidlig i I USA er det per i dag prosesseringsanlegg som produserer CO 2 fra naturgass og kullreserver. Det foreligger planer om CO 2 fri kraft fra kull, men den CO 2 som anvendes for EOR i USA og Canada er produsert kun for den anvendelsen og ikke som kilde fra kraftproduksjon. Dette tilsvarer anlegget på Sleipner som separerer CO 2 fra naturgass, men hvor CO 2 ikke anvendes for EOR. 3.6 OPPSUMMERING AV STATUS Teknologien for fangst av CO 2 fra et mulig framtidig gasskraftverk eksisterer i dag. Flere alternativer kan anvendes, hvor flere er velprøvd i mindre skala, men ikke anvendt på fullskala gasskraftverk per i dag. Transport av CO 2 kan gjøres både på skip og i rør, med basis i teknologi og erfaring per i dag. Utfordringer i transport vil være dimensjonene, de store mengdene av CO 2 som skal transporteres, og for rør mangler man erfaring på undervannstransport av CO 2, inntil man har fått erfaringer fra Snøhvit anlegget.. Injisering av CO 2 for økt oljeutvinning er kun anvendt på landbaserte oljefelt per i dag, og det foreligger usikkerheter omkring utvinningsgrad og mulige utfordringer ved å gjøre det samme offshore.

17 15 4 MONGSTAD MULIGHETER OG UTFORDRINGER 4.1 INTRODUKSJON Mongstad er Norges største raffineri og har en kapasitet på 10 millioner tonn råolje per år. Statoil eier 79 % og Shell 21 %. Raffineriet produserer hovedsakelig bensin, diesel, flydrivstoff og andre lettere petroleumsprodukter fra råolje fra norsk sokkel. De eldste anleggene på Mongstad ble bygget allerede i 1970, men flere utvidelser etter dette har økt kapasiteten betraktelig. I tillegg til raffineri driften er Mongstad også en råoljeterminal med lagerkapasitet for 9.5 millioner fat med råolje. De store kaianleggene og den kjente prosessteknologien som eksisterer på Mongstad i dag er på mange måter unik, noe som er positivt med tanke på Mongstad som et framtidig nav i en verdikjede for CO 2 håndtering. Store deler av informasjonen som er gjengitt spesifikt for Mongstad nedenfor er basert på offentlig informasjon fra Statoil [4]. Det er ikke gitt økonomiske vurderinger for de forskjellige delene av verdikjeden slik de er gjengitt nedenfor, kun de mulighetene og utfordringene som er spesifikt for Mongstad. 4.2 KILDER FOR CO 2 RELATERT TIL MONGSTAD Energiverk på Mongstad Statoil har søkt konsesjon for et kraftvarmeverk på Mongstad raffineri som skal produsere 280 MW elektrisk kraft og 350 MW varme. 280 MW elektrisitet tilsvarer omtrent 2.3 TWh/år. Det er planlagt bygd ny gassrørledning fra Kollsnes for tilførsel av naturgass. I kraftvarmeverket er det planlagt to gassturbiner med separate seksjoner for gjenvinning av eksosgass og produksjon av damp som skal produsere elektrisitet i en dampturbin. Det planlagte kraftvarmeverket vil produsere omtrent 0.95 Mt CO 2 /år. En skisse av det planlagte anlegget er vist i Figur 10. Figur 10. Skisse av kraftvarmeverk på Mongstad [4]. Mongstad er fra før den største punktkilden for CO 2 utslipp i Norge med årlige utslipp på 1.8 Mt CO 2 /år. Med etableringen av et energiverk i tillegg vil total tilgjengelig mengde CO 2 (forutsatt CO 2 innfangning) være 2.7 Mt CO 2 /år (inkludert dagens utslipp). Planleggingen av det nye

18 16 kraftvarmeverket er intensivert i 2006 med et prosjekt som skal spesifisere prosessen frem mot ombygging av raffineriet inkludert det nye kraftvarmeverket [5] Andre energiverk Her er det gitt en kort informasjon om de planlagte energiverk i Norge, i hht de som har blitt gitt eller har søkt konsesjon for bygging, eller de som er meldt. Informasjon er basert på offentlige dokumenter hos NVE [6], eller separat hos de enkelt selskap. Konsesjon gitt: Kårstø - Naturkraft Ved prosessanlegget på Kårstø er Naturkraft i gang med bygging av et energiverk som skal produsere 420 MW elektrisitet som gir en årlig produksjon på 3.5 TWh. Det vil bestå av en gassturbin med gjenvinning av varme fra eksosgassen, som anvendes for dampproduksjon til en tilhørende dampturbin som også produserer elektrisitet. Anlegget vil produsere ca 1.2 Mt CO 2 /år. Informasjon om dette kan finnes på [7] i tillegg til [6]. Kollsnes - Naturkraft Naturkraft har også fått konsesjon for bygging av et energiverk på Kollsnes [6]. Dette skal ha en elektrisk effekt på 390 MW, som tilsvarer 3.1 TWh/år. Dette vil gi 1.1 Mt CO 2 /år. Tjeldbergodden - Statoil Statoil planlegger et energiverk på Tjeldbergodden som vil produsere ca 920 MW elektrisitet som tilsvarer ca. 7 TWh/år [6][8]. Her vil det bli to et kombinert anlegg med to gassturbiner og en dampturbin som bruker damp produsert av varmen i eksosgassen fra gassturbinene. I tillegg har anlegget på Tjeldbergodden overskuddsdamp som anvendes i dampturbinen for elektrisitetsproduksjon. Naturgass fra Heidrun-feltet vil forsyne energiverket med gass. CO 2 produksjon fra dette energiverket vil være omtrent 3.0 Mt CO 2 /år. Skogn Industrikraft Midt-Norge Ved Norske Skogs fabrikker i Skogn er det gitt konsesjon for bygging av et kraftvarmeverk som skal produsere 800 MW elektrisitet som gir en årlig produksjon på 6.4 TWh [6][9]. I konsesjonen er det også planlagt en gassrørledning inn Trondheimsfjorden som skal forsyne anlegget med naturgass fra Haltenbanken. Teknologien som skal benyttes er et kombinert gassturbin og dampturbin anlegg med gjenvinning av varmen i eksosgassen fra gassturbinen for dampproduksjon. Anlegget vil produsere omtrent 2.2 Mt CO 2 /år. Opprinnelig byggestart var satt til 2002, men har blitt utsatt som følge av at en gassavtale med Statoil ikke er etablert og at andre alternativer for gassleveranser må klargjøres. Melkøya - Statoil På mottaksanlegget for gassen fra Snøhvit feltet (Melkøya) er det et stort kraftbehov for prosessering av denne gassen. Anlegget skal være selvforsynt med kraft fra fem gassturbinder som totalt vil produsere 230 MW elektrisitet ~2 TWh/år [6][10]. Anlegget er ikke pålagt eksosgassrensing fra selve kraftprosessen, men vil separere CO 2 fra naturgassen, noe som

19 17 omtrentlig halverer den totale mengde CO 2 -utslipp. Dette gir ca 0.8 Mt CO 2 /år tilgjengelig (dersom eksosgassrensing bygges på i ettertid) i tillegg til de 0.7 Mt CO 2 /år som separeres fra naturgassen. Snøhvit 2 som er under planlegging vil kunne bidra med ytterligere CO2 fra ca Konsesjon søkt: Hammerfest Hammerfest Energi Hammerfest ligger i nærheten av Melkøya som prosesserer gassen fra Snøhvit-feltet, og Hammerfest Energi har her da søkt om konsesjon for bygging av et gasskraftverk som skal produsere 100 MW elektrisitet, som tilsvarer 0.7 TWh/år [6][11]. I anlegget vil det benyttes en gassturbin med relativ lav effekt og med et modifisert forbrenningskammer, slik at dampturbinen vil produsere 85 % av elektrisk kraft og gassturbinen kun 15 % (såkalt SARGAS-teknologi), mot normalt 2/3 fra gassturbin og 1/3 fra dampturbin. CO 2 skal separareres fra eksosgassen med aminrensing og vil gjøre tilgjengelig ca 0.3 Mt CO 2 /år. Melding: Fræna/Elnesvågen Industrikraft Møre Industrikraft Møre er et nyetablert selskap satt sammen for å utrede bygging av et energiverk i Fræna/Elnesvågen som følge av kraftunderskuddet i regionen, som vil være økende de kommende årene. Området ligger gunstig til med nærhet til Aukra hvor Ormen Lange gass skal ilandføres når det anlegget blir etablert. Det planlagte anlegget skal ha en effekt på 420 MW (360 MW etter rensing av CO 2 ), som tilsvarer totalt 2.9 TWh/år levert elektrisitet [6][12]. Total innfanget CO 2 som kan anvendes for EOR eller annet vil være 1.1 Mt CO 2 /år, denne skal separeres fra eksosgassen ved bruk av aminrensing. Grenland Skagerak Energi Skagerak Energi fronter utbyggingen av et gasskraftverk med CO 2 håndtering på Herøya i Grenland, under forutsetning av at det bygges gassrørledning til Grenland fra anlegg på sørvestlandet. Det er planlagt et anlegg på omtrent 900 MW elektrisitet, som tilsvarer omtrent 8 TWh/år. Med aminrensing av eksosgassen vil dette gi ca 2.7 Mt CO 2 /år [6]. Det er antatt at det skal søkes om konsesjon i løpet av første halvår Figur 11 oppsummerer punktutslippene som er planlagt i Norge, sammen med det eksisterende utslippet av CO 2 fra raffineriet på Mongstad. Per i dag er det kun på Kårstø det er igangsatt bygging og her vil det ikke i første omgang bli renset CO 2 fra eksosgassen. Det energiverket som er planlagt på Tjeldbergodden, ble nylig tildelt konsesjon for bygging også uten CO 2 rensing i første omgang. Figuren illustrerer uansett de mengdene CO 2 som kan bli tilgjengelig på sikt og hvilket potensial av CO 2 man kan ha tilgjengelig for EOR på norsk sokkel. Dette krever og forutsetter betydelige investeringer i infrastruktur. Relatert til det behovet som er for CO 2 dersom det skal ha nytteverdi for EOR, så kan en felles satsning av de planlagte kildene være hensiktsmessig og kunne gi gevinst. Enkeltvis vil ikke de

20 18 planlagte energiverkene gi tilstrekkelig med CO 2 for økt utvinning av olje slik behovene er antatt å være per i dag. CO2 utslipp [Mt/år] 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Meldt Konsesjon søkt Konsesjon gitt Eksisterende utslipp 0,5 0 Tjeldbergodden Mongstad Grenland Skogn Kårstø Kollsnes Elnesvågen Melkøya Hammerfest Figur 11. Planlagte punktkilder for CO 2. Eksisterende utslipp fra raffineriet på Mongstad inkludert med rødlig farge. Av de planlagte energiverkene og kraftvarmeverkene er det de som ligger i nærhet av Mongstad som vil ha størst relevans. Anleggene på Møre og i Trøndelag Tjeldbergodden, Fræna og Skogn vil kreve en langt større investering i rørledning for transport av CO 2 enn anleggene på Kårstø, Kollsnes og Mongstad (selvsagt). Anlegget i Grenland og de i Finnmark Melkøya og Hammerfest vil være mer urealistiske å se i sammenheng med Mongstad. Om man ser på CO 2 produksjonen fra de tre nærmeste planlagte anleggene vil det utgjøre totalt 5 Mt/CO 2 per år, som tilsvarer det antatte behovet for CO 2 på Gullfaks-feltet. For CO2 fra anlegg lenger unna Mongatsd vil det være aktuelt å vurdere skipstransport som et alternativ. Det vil derfor være naturlig å se disse tre anleggene i sammenheng om man vurderer en verdikjede for CO 2 håndtering med Mongstad som senter og med Gullfaks som mål for CO 2 injeksjon og dermed økt oljeutvinning Andre kilder for CO 2 Man separerer i dag CO 2 fra naturgass ved bruk aminrensing på Sleipner, og skal gjøre det samme på Melkøya. CO 2 som separeres fra naturgassen injiseres i aquiferer som er velegnet for langtids lagring av CO 2. På denne måten unngås utslipp av CO 2 til atmosfæren, men den tilfører ingen gevinst slik den ville kunne gjort om den ble brukt for EOR slik det gjøres på landbaserte anlegg i USA. Når det er sagt, den CO 2 som er injisert er da lagret og for videre bruk av CO 2 kan dette på sikt ansees som mellomlagring, forutsatt at man utvikler nye løsninger for gjenvinning av CO 2 fra slike formasjoner som Utsira. Den CO 2 som tidligere er injisert kan utvinnes og brukes i reservoarer for EOR. Mellomlagring av CO 2 vil uansett bli en utfordring på Mongstad ved varierende tilførsel av CO 2 og varierende behov for CO 2 ved Gullfaks. Slik separasjon av CO 2 fra

21 19 naturgass kan også på sikt vurderes for nye anlegg (som for eksempel på Aukra for Ormen Lange gassen) i tillegg til den CO 2 som på sikt vil være tilgjengelig fra energiverk med CO 2 håndtering. 4.3 TRANSPORT AV CO 2 TIL MONGSTAD Skipstransport og kapasitet for kaianlegg ved Mongstad Ved Mongstad er det allerede dypvannshavn som per i dag er Europas største oljehavn etter Rotterdam i Nederland. Årlig er det omtrent 2000 skipsanløp, hvorav ca 450 er råoljeskip. Supertankere med en kapasitet på opptil DWT (dead-weight-tons) kan gå inn skipsleia og legge til kai på Mongstad. Gass som prosesseres ved Mongstad per i dag er kondensat fra råolje, som kommer fra anlegget på Kollsnes gjennom eksisterende rørledninger. Dette kondensatet prosesseres ved Mongstad og skiller ut de tyngre hydrokarboner som propan og butan [13]. Disse transporteres videre til Mongstad for mellomlagring og skipslossing. Gassen som kommer til Mongstad er i all hovedsak propan og butan. Kapasitet for skipslossing av LPG Liquid Petroleum Gas er m 3 LPG på ca 36 timer. Dette går på såkalte VLGC-fartøy (Very Large Gas Carrier). Transport av LPG på skip gjøres i fullkjølte tanker, som ikke er trykksatte. CO 2 transport krever minimum 6.5 bar ved - 50 ºC. For tankene medfører dette at de skal være minimum 4 cm i tykkelse for å tåle dette trykket. LPG skip og de nye LNG skipene vil derfor ikke være brukbare for CO 2 transport. Skipstransport av CO 2 kan gjøres med tankere som tar opptil m 3 CO 2 som tilsvarer ca tonn CO 2 ved 6.5 bar og -50 ºC. Skip med så stor lagerkapasitet for CO 2 er kun på konseptstadiet enda; per i dag fins det kun mindre skip med kapasitet på m 3 CO 2 som brukes for transport av CO 2 til næringsmiddelindustrien [14]. For en forsyning på 5 Mt CO 2 per år, vil det kreve 250 fullastede skip ( m 3 /skip) i trafikk mellom Mongstad og Gullfaks i løpet av et år. Tidsmessig vil det ta omtrentlig 10 timer å losse et slik skip, antatt samme tidsforbruk som for LPG skip. Man kan da ved Mongstad losse 2 skip per dag, tatt i betraktning tilrettelegging ved kai og anlegg og at man har kun ett losseanlegg. For at regnestykket skal gå opp kan man da losse to skip en dag og tappe disse skipene offshore dagen etter, totalt kreves da full operasjon 250 dager i året for to skip. Noe som må tas med i regnskapet dog, ved bruk av skipstransport er ekstra energi som kreves for dette. Spesielt de økte CO 2 utslippene dette vil føre til, som må inkluderes i det totale regnestykket Rørtransport fra eksterne CO 2 kilder En kontinuerlig tilførsel av CO 2 fra de tre nærmeste planlagte energiverkene, slik det er nevnt i kapittel 4.2.2, vil kreve en betydelig investering i rørledninger. Å legge rørledning er en betydelig investering, kostnadene kan variere fra kr/m rør. Tatt i betraktning avstanden mellom Kårstø og Mongstad som er anslått til 140 km av NVE, vil dette bli en ren investering på ca 1 milliard kroner bare for rørledningen. I tillegg kommer for eksempel kompressorer for å trykksette CO 2, mottaksanlegg for CO 2 og driftskostnader. Tilførsel via rør vil levere CO 2 ved høyt trykk som er en fordel for videre prosessering og transport offshore. Av sikkerhetshensyn er det viktig at CO 2 gassen må være helt tørr, små konsentrasjoner av vann vil føre til korrosjon og slitasje på rørledning. Rørtransport er også en fordel med tanke på kontinuiteten i verdikjeden, at man har kontinuerlig tilførsel av CO 2, ettersom

22 20 det vil redusere behovet for mellomlagring, spesielt om det kan knyttes til rørtransport av CO 2 fra Mongstad. 4.4 PROSESSERING/MELLOMLAGRING AV CO 2 PÅ MONGSTAD Eksisterende tanker/kaverner Gass som transporteres til Mongstad fra anleggene ved Kollsnes og Sture per i dag mellomlagres i kaverner (fjellhaller) på Mongstad. Total kapasitet er på ca m 3 butan og m 3 propan. I forhold til skipslossing innebærer dette kapasiteten for to VLGC. Som for skipstransport av CO 2, krever lagring av CO 2 trykksetting. Kaverner som anvendes for LPG lagring, opererer med ca. 1 bar overtrykk. 5-6 bars overtrykk som vil være påkrevd for mellomlagring av CO 2 vil gjøre bruken av kaverner for mellomlagring av CO 2 uegnet. Tilsvarende gjelder også for de eksisterende tanker som anvendes for råolje. Disse tankene er heller ikke designet for trykksatt gass. Trykksatte tanker for CO 2 anvendes per i dag i Europa med tanke på bruk i det kommersielle markedet for bruk i mineralvann og konservering av mat. Totalt forbruk i Europa er 2.7 Mt CO 2 per år [15]. Teknologien for mellomlagring av CO 2 eksisterer og er velbrukt internasjonalt, men vil måtte bli en investering på Mongstad, relatert til at eksisterende anlegg ikke er dimensjonert for de trykk som er nødvendig for lagring av CO 2. Typiske størrelser som er dimensjonerende med tanke på behov for mellomlagring regnes ut fra ca 1.5 skip, det vil si minimum tonn CO 2 som tilsvarer tanker med ca m 3 lagerkapasitet Prosesseringsanlegg eksisterende/nytt? For prosessering av den gassen man i dag behandler på Mongstad kan man flytendegjøre m 3 av denne gassen på 36 timer for skipstransport. Forutsatt at man har trykksatt CO 2 mellomlagret på Mongstad vil eksisterende anlegg være anvendelig for CO 2 kun med mindre modifikasjoner i forhold til bruken på LPG. CO 2 er ved mellomlagring trykksatt opp til et nivå lavere enn hva som er nødvendig for rørtransport slik at komprimering vil påkreves for videre transport, mens ved kontinuerlig forsyning via rørledning (mye høyere trykk) vil mindre komprimering av CO 2 være nødvendig. 4.5 TRANSPORT AV CO 2 FRA MONGSTAD Troll B rørledning [16] Oljeproduksjonen fra Troll feltet er avtagende, produksjonen og bruken av Troll B rørledning vil med sikkerhet gå som normalt frem til 2010 men uvisst etter det. Selve rørledningen ble installert i 1995 og er 85.4 km lang. Denne rørledningen er dimensjonert for 174 bars trykk og vil i så måte være anvendelig for transport av gass under høyt trykk. Materialet som er brukt er karbonstål (X65), et materiale som er sårbart for korrosjon. For transport av råolje til Mongstad er det krav for maksimalt fuktinnhold i rørstrømmen pga de korrosive effektene vann kan ha. Dermed er det også viktig ved transport av ren CO 2 fra Mongstad ut til oljefelt på norsk sokkel at gassen ikke inneholder fritt vann for å unngå korrosjon. Når man opererer på høye trykk, omkring 100 bar, så medfører denne rørledningen et trykkfall på ca 20 bar fra innløp på Mongstad til utløp ved enden. Forutsatt kontinuerlig tilførsel 100 % av tiden, oppnår man da omtrent 5 Mt CO 2 per år. Høyere innløpstrykk vil øke mengden. Dette er

23 21 basert på beregninger gjort av SINTEF, forutsatt rørledningens lengde, diameteren (41.6 mm) og en indre ruhet på Rørtransport fra Mongstad/Troll Avstanden fra Mongstad til Gullfaks er fra Statoil angitt å være 160 km. Den eksisterende Troll B rørledning er 85.4 km, hvilket tilsier at det vil kreves minimum 76 km ny rørledning offshore fra enden av Troll B rørledning til Gullfaks. Her vil det ikke være behov for ytterligere prosessering av gassen, men man må ha et større overtrykk for å få igjennom nok CO 2 i en dobbel så lang rørledning. I så måte kan man si at Troll B rørledning kan halvere investeringskostnadene for transport av CO 2 fra Mongstad til Gullfaks i forhold til en helt ny rørledning, forutsatt at Troll B rørledninger er fullt kapabel til å transportere CO OLJERESERVOAR PÅ NORSK SOKKEL Gullfaks Statoil har gjennomført studier for Gullfaks feltet hvor oljeproduksjonen er avtagende. Her vil det allerede i 2008 være et behov for ekstra virkemidler dersom man skal holde oljeproduksjonen i gang. Man har kommet fram til at det kreves 5 Mt CO 2 /år i en tiårsperiode for å holde oljeproduksjonen på dagens nivå. I tillegg til at det å skaffe CO 2 fra de kildene spesifisert i kapittel 4.2 (både mengde og infrastruktur for tilførsel) er store utfordringer, er kostnadene per tonn CO 2 tilsatt og den mulige gevinsten (som følge av oljeprisen) avgjørende faktorer. I [15] er det nevnt at pris for CO 2 er 321 NOK/tonn (2004), dersom denne reduseres til 100 NOK/tonn i tillegg til at oljeprisen ligger på et minimum omkring 25 USD/bbl vil CO 2 for EOR på Gullfaks være økonomisk interessant Andre felt Utover de data som er presentert i [3] har SINTEF Petroleumsforskning gjort studier på behovet og potensialet ved EOR på norsk sokkel. EOR med CO2 - Ekstra oljeproduksjon [Mill Sm 3 ] 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Mer olje produsert Totalt CO2 injisert 360,0 320,0 280,0 240,0 200,0 160,0 120,0 Statfjord Brent Ekofisk Gullfaks Valhall Ula Snorre Brage Statfjord Nord Tordis Statfjord Øst Veslefrikk Gyda Oseberg Sør Vigdis Snorre B Balder Oseberg Øst Sygna 80,0 40,0 0,0 Totalt injisert CO2 [Mt] Figur 12. Potensiale for EOR ved CO 2 injeksjon på norsk sokkel.

24 22 Bakgrunnsmateriale fra studier som er publisert i [17] viser en litt annen oversikt over behovet for EOR og hvilket potensial man har for økt oljeutvinning. Figur 12 viser en oversikt over felt på norsk sokkel hvor man i framtiden vil ha en betydelig mengde olje igjen som kan utvinnes ved CO 2 injeksjon. Man ser også at for de forskjellige feltene er det ikke overførbart hvor mye økte oljeutvinning man får for en bestemt mengde CO 2 injisert. Størst potensiale ligger det i Gullfaks, Ekofisk og Statfjord Brent, men dette vil kreve store mengder CO 2. I denne studien er det indikert at man kan tilsette totalt 130 Mt CO 2 for å utvinne 38 Mt mer olje over en 15-årsperiode, det vil si 8.7 Mt/CO 2 per år i snitt, altså betydelig mer enn hva som er gitt fra Statoil. Her er det også lagt mer vekt på injiseringsprofil, at man ikke har en konstant mengde CO 2 per år, men at det avtar etter hvert som potensialet for EOR fra reservoaret avtar. Dette er illustrert i Figur 13 som er basert på beregninger gjort hos SINTEF Petroleumsforskning [18] CO2 injiseringsprofil Oljeproduksjon CO2 injisert [Mt/år] EOR [Mill Sm 3 akkumulert] Figur 13. Injiseringsprofil og potensiell EOR fra Gullfaks. År Slike injiseringsprofiler er sannsynlige også for andre oljefelt og vil være en ytterligere utfordring spesielt med tanke på utvikling av infrastruktur offshore og tilgjengelig CO 2 for injisering. Til sammenligning, om man summerer de planlagte norske energiverkene vil de produsere ca. 15 Mt CO 2 per år. 10 0

25 23 5 KONKLUSJON Mongstad, med sin beliggenhet og med sine CO 2 utslipp per i dag, er blant de stedene som vurderes som sentrum i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering. Raffineriet på Mongstad har kaikapasitet til å ta imot og sende ut den mengden CO 2 som vil være nødvendig for økt oljeutvinning på Gullfaks feltet. Det vil kreves betydelige investeringer, likt med andre steder hvor et slikt anlegg planlegges, innen lagerkapasitet og prosessutstyr. I forhold til andre mulig steder, har man Troll B rørledning fra Troll-feltet til Mongstad som kort tid etter 2010 vil bli stående tom etter hvert som oljeproduksjonen fra Troll feltet avtar. Denne rørledningen er fullt brukbar for transport av CO 2, forutsatt at gassen ikke inneholder fritt vann som kan forårsake korrosjon. Ved CO 2 rensing fra framtidige energiverk ligger Mongstad godt til med tanke på behovet for CO 2 på Gullfaks. Energiverket som bygges på Kårstø, sammen med de planlagte anleggene på Kollsnes og Mongstad vil kunne gi anslagsvis 5 Mt CO 2 /år (inkludert dagens CO 2 utslipp fra raffineriet på Mongstad) dersom man renser CO 2 fra eksosgassene. Injiseringsprofiler for CO 2 i reservoarer for EOR indikerer imidlertid et større behov for CO 2 de første årene, noe som vil være en betydelig utfordring med tanke på utvikling av infrastruktur og det å skaffe til veie nok CO 2.

26 24 6 REFERANSER [1] Bolland O., Hagen R.I., Maurstad O., Tangen G., Juliussen O., Svendsen H., Gasskraftverk med CO2-håndtering - Studie av alternative teknologier, SINTEF rapport TR A5693, September 2002 [2] Aspelund, A., Weydahl, T., Barrio, M., Overview of CO 2 Transport Alternatives, presentasjon på The Second Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage, [3] Oljedirektoratet, Mulighetsstudie for prosjekter med CO 2 -injeksjon for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel, April [4] Statoil Mongstad: [5] Pressemelding fra Statoil, 30. Januar 2006, [6] NVE: Gitte konsesjoner Gasskraftverk. [7] Naturkraft AS: [8] Statoil Tjeldbergodden: [9] Industrikraft Midt-Norge: [10] Statoil Snøhvit: [11] Hammerfest Energi AS: [12] Istad: [13] Personlig kommunikasjon, Frode Skaar, Statoil Mongstad [14] IPCC Special Report on Carbon Dioxide Capture and Storage, prepared by Working Group III of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Cambridge University Press, [15] Berger, B., Kaarstad, O., Haugen, H.A., Creating a Large-Scale CO 2 Infrastrcture for Enhanced Oil Recovery, GHGT-7, [16] Personlig kommunikasjon, Heidi Østenstad, Statoil Mongstad. [17] Holt, T., Lindeberg, E., Vassenden, F., Wessel-Berg, D., A large-scale Infrastructure Model for CO 2 Disposal and EOR Economic and Capacity Potential in the North Sea, GHGT-7, [18] Personlig kommunikasjon, Erik Lindeberg, SINTEF Petroleumsforskning.

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

2 SAMMENDRAG CO 2 for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel - mulighetsstudie

2 SAMMENDRAG CO 2 for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel - mulighetsstudie INNHOLD INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 2 2 SAMMENDRAG... 3 3 CO 2 -KILDER... 10 3.1 Eksisterende norske kilder... 10 3.2 Potensielle norske kilder... 12 3.3 Eksisterende europeiske kilder... 12 3.4 Potensielle

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

Miljøvennlig gasskraft

Miljøvennlig gasskraft Miljøvennlig gasskraft Foredrag ved Felles Oljepolitiske Utvalg for Trøndelag (FOPUT)s besøk ved NTNU-SINTEF Onsdag 29. August 2001 Olav NTNU - Institutt for Termisk energi og vannkraft www.tev.ntnu.no/olav./pdf/foput.pdf

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 87 ULAOMRÅDET området omfatter feltene, Tambar, Blane og Oselvar. Blane, som ligger på både norsk og britisk sokkel, var det andre feltet som ble bygget ut, etter

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

Gass-verdikjeden i et nøtteskall Gass-verdikjeden i et nøtteskall Oppstrøms Transport Prosessering Tampen området Gassrørledninger Kårstø Grenland Norge er verdens nest største gasseksportør Forsyninger av norsk gass er avgjørende for

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer

Verdier for framtiden

Verdier for framtiden Verdier for framtiden Ressursrapport for felt og funn 2017 15. juni 2017 Ingrid Sølvberg, direktør for utbygging og drift Les rapporten på www.npd.no OLJEDIREKTORATETS ROLLE Størst mulig verdi for samfunnet

Detaljer

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010

Industriell bruk av gass i Norge. 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Industriell bruk av gass i Norge 22.07. 2010, Molde Rundbordskonferansen 2010 Gassvisjon Romsdal Næringsplan for Aukra kommune, 2006 Kollsnes prosessanlegg for gass lokalisert i Øygarden Kommune utenfor

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge?

Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge? Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge? Desemberkonferansen 2005 Lars B. Stoltenberg Tre konsesjoner Hvorfor skjer det så lite? Hvor står vi i dag og hvorfor? Volumperspektivet Priseperspektivet

Detaljer

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Gassindustriutvikling på fastlands Norge Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2003

Gasskonferansen i Bergen 2003 Gasskonferansen i Bergen 2003 1 LNG er antagelig den mest effektive distribusjonsform for naturgass i Norge Terje Lillebjerka og Driftsdirektør Mo Industripark AS Hans Næss Olstad Vice President Norgas

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile

Detaljer

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft

Detaljer

Ref. Nr. Open 42/3. Project nr. Customer s ref.

Ref. Nr. Open 42/3. Project nr. Customer s ref. Norsk CO 2 AS Tel-Tek report no. 2204060-1 Hans Aksel Haugen Tel-Tek Dept. GassTEK Kjølnes Ring, N-3918 Porsgrunn, Norge Tel-Tek report nr. 2204060-1 September 2005 REFERENCE PAGE Document Report Author(s)

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Masterutdanningen HOVEDOPPGAVE 2005. Student: Bjørn Moholt

Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Masterutdanningen HOVEDOPPGAVE 2005. Student: Bjørn Moholt Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Masterutdanningen HOVEDOPPGAVE 2005 Student: Bjørn Moholt Oppgavens tittel: Simulering av CO 2 -fjerning med aminer Avdeling for teknologiske fag Adresse:

Detaljer

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

Ny teknologistrategi for norsk sokkel? Ny teknologistrategi for norsk sokkel? reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi Helge Skjæveland, leder TTA1 Miljø og energi OG21 TTA1 sin Visjon norsk petroleumsvirksomhet skal være

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og

Detaljer

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter

Detaljer

CO2 frie gasskraftverk

CO2 frie gasskraftverk Arbeidsnotat 03/06 CO2 frie gasskraftverk Av John Hille Innledning "CO2-frie" gasskraftverk: I dette notatet ser vi på noen av de sentrale forutsetningene for og beregningene bak Bellonas iver for å bygge

Detaljer

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Oljens dag. Kristiansund 17.september 27 Globale utfordringer 1. Verden trenger mer energi 2. Utslippene av klimagasser

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 15 Felt og prosjekt under utbygging Fram Vest... 135 Grane... 135 Kristin (Haltenbanken Vest)... 136 Kvitebjørn... 136 Mikkel... 137 Sigyn... 137 Snøhvit (inkl. Albatross og Askeladd)... 138 Tune... 139

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing www.bkk.no 1 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing INNHOLD Side FORORD 4

Detaljer

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge

Detaljer

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe The natural gas value chain Innhold El-siden er godt presentert av Lasse og Atle Verdikjeden for naturgass Karakteristika Fleksibilitet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum

Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum Markedssituasjonen for norskprodusert petroleum Normprisen Norsk råolje på verdensmarkedet Salg av våtgass (NGL) Salg av tørrgass Raffineringsvirksomhet Detaljomsetning Petrokjemisk industri 70 2002 USD

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 233326 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F01K 17/04 (06.01) F01K 23/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.01.27 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Etablering av verdikjede for CO 2

Etablering av verdikjede for CO 2 Etablering av verdikjede for CO 2 av Gruppe 2: Nina Hammer Arnt-Ove Kolås Kjersti Blytt Tøsdal Silje Kleiven Usterud Trondheim, høsten 2005 Sammendrag Fra 2008 vil Kyoto-avtalen tre i kraft. Det er forventet

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Grønn Industrikraft Forstudium

Grønn Industrikraft Forstudium Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom

Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom Anbefalinger til Regjeringen om veien videre for fullskala CO2-fangst på Kårstø Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund

Detaljer

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Bellonas anbefalinger for etablering av norsk CO 2 -verdikjede på Mongstad

Bellonas anbefalinger for etablering av norsk CO 2 -verdikjede på Mongstad Bellonas anbefalinger for etablering av norsk CO 2 -verdikjede på Mongstad Frederic Hauge, Aage Stangeland, Marius Holm Bellona, 04.10.2006 Sammendrag Med det eksisterende raffineriet på Mongstad og Statoils

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

En vei til CO 2 -fri gasskraft

En vei til CO 2 -fri gasskraft En vei til -fri gasskraft Foredrag på SINTEFs seminar om En fremtidsrettet energistrategi for Norge 1. februar 2000 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Internett: http://www.maskin.ntnu.no/tev/olavbolland/co2frigasskraft.pdf

Detaljer

SI Energi og Miljø

SI Energi og Miljø SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning

Detaljer

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring Second Nordic Minisymposium on Carbon Dioxide Capture and Storage, Göteborg, October 26, 2001. available at http://www.entek.chalmers.se/~anly/symp/symp2001.html Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning

Detaljer

Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad

Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad bkk.no/gass Å planlegge fremover Forbruksutvikling i BKK-området Behovet for kraft øker i Bergensregionen. BKK arbeider med løsninger som skal gi sikker

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer tørke Mer vind Mindre fisk Fangst Anchoveta (tonn) 14

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø OED Oslo, 30/01/2007 Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Vi viser til forespørsel på OEDs nettsider om kommentarer i forbindelse med Samråd om CO 2 - håndtering på Kårstø. Bellona vil

Detaljer