Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing"

Transkript

1 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing 1 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

2 INNHOLD Side FORORD 4 1. INNLEDNING Bakgrunn Meldingens formål og innhold Om BKK 6 2. LOKALISERING Kriterier for valg av lokalitet Lokaliteten på Kollsnes i Øygarden kommune Lokaliteten på Mongstad i Lindås kommune Lokaliteten Sløvåg i Gulen kommune Forholdet til offentlige planer 9 3. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovverkets krav til melding Saksbehandling melding med forslag til utredningsprogram Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling UTBYGGINGSPLANER Om gasskraft med CO2-rensing Lokalisering Gasskraftteknologi Renseteknologi CO2-rensing NOx-rensing Bruk av prosessvarme Anvendelse av CO Økt oljeutvinning Deponering/midlertidig lagring Tilkobling til kraftsystemet Transport og atkomst Drift av kraftverket Produksjonsdata og økonomi Organisering av virksomheten Trinnvis utbygging 18 2 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

3 5. KRAFTFORSYNINGEN I OMRÅDET 19 OG NETTILKNYTNING 5.1 Forbruksutvikling og kraftunderskudd Energibalansen Nettforsterkninger Tiltak på forbrukssiden Ny krafttilgang Forsyningssituasjonen oppsummert GASSTILFØRSEL Fysisk tilgjengelighet Forutsetninger om gasspris MULIGE KONSEKVENSER FOR MILJØ, 25 NATURRESSURSER OG SAMFUNN 7.1 Landskap og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Naturverdier flora og fauna Landbruk og annen arealbruk og naturressurser Støy, lukt, utslipp og avfall Andre samfunnsmessige virkninger Positive samfunnsmessige virkninger Negative samfunnsmessige virkninger Avbøtende tiltak FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer Flora og vegetasjon Fauna Støy Utslipp til luft Utslipp til sjø CO2-rensing og -håndtering Annen areal- og ressursbruk Andre samfunnsmessige virkninger Infrastruktur Null-alternativene 28 3 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

4 : FORORD BKK melder med dette planer for bygging av et gasskraftverk med CO2-rensing i BKK-området. Nettforhold kan tilsi at anlegget bør ligge på Kollsnes i Øygarden, mens blant annet forhold knyttet til videre CO2-håndtering kan favorisere Mongstad-området. Anlegget antas å kunne ferdigstilles i , forutsatt at gode CO2-løsninger da er utviklet. Den utløsende årsaken til at BKK ønsker å utrede bygging av et gasskraftverk, er den pressede kraftsituasjonen, som først og fremst følger av økt kraftbehov til olje- og gassvirksomheten i området. Ved å være tidlig ute er det lettere å unngå lokal mangel på elektrisk energi, som igjen kan hindre lokal industriutvikling, slik man i dag opplever i Møre og Romsdal. BKK har ikke ansvar for at kraftproduksjonen skal dekke forbruket. Allikevel har BKK som mål å bidra med løsninger som gir en balansert og trygg kraftforsyning i området. Planene bygger på en kombinasjon av flere grunnleggende forhold. De viktigste er: Stor økning i behovet for innmating av kraft med lang brukstid (over timer/år) i området, på grunn av planer om stor utvidelse på Kollsnes og offshore, i første omgang på Troll-feltet Manglende kapasitet til å føre fram så store energimengder via eksisterende kraftnett Nærhet til gass fra ilandføringen på Kollsnes, eller fra gassrør som er planlagt til Mongstad og etter hvert til Sløvåg Enkel og rimelig tilknytning til etablert eller planlagt kraftnett. Egnede tomter i allerede etablerte industriområder Mulighet for elektrifisering av eksisterende og nye, nærliggende felt på sokkelen Mulighet for løsning av CO2-problemet innenfor de politiske rammene som trekkes opp Realisering av planene vil trolig forutsette at det helt eller delvis er mulig å inkludere samfunns- og bedriftsøkonomiske gevinster som oppstår utenfor prosjektet. De viktigste av disse er: Redusert behov for nye nettinvesteringer Økt forsyningssikkerhet Bidrag til å oppfylle Norges klimaforpliktelser gjennom elektrifisering av sokkelen Statnett har pekt på at det eksisterende kraftsystemet vil kunne bli svært anstrengt dersom det ikke etableres ny lokal kraftproduksjon eller vesentlig utvidelse av tilførselssystemet for kraft. Gjennom konsekvensutredningene som skal gjennomføres vil det bli redegjort for gevinster/besparelser som følger av gasskraftverket. På dette stadiet er det forutsatt at det totalt sett kan oppnås gass- og kraftpriser som gjør produksjon lønnsom, når en tar hensyn til indirekte gevinster som følger av gasskraftverket. Denne meldingen tar utgangspunkt i et kraftverk med beste tilgjengelige teknologi og 420 MW installert elektrisk effekt før CO2-rensing. Denne størrelsen er på dette stadiet å betrakte som veiledende. Endelig størrelse vil bli fastlagt i konsekvensutredningsfasen, og vil mellom annet reflektere oppdatert forventning til fremtidig kraftbehov på Troll-feltet, som for tiden utredes i Troll-lisensen. 4 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Statnett har nylig konkludert med at Møre og Romsdal og BKK-området er de mest kritiske områdene for fremtidig kraftforsyning i Norge. Dette skyldes i Møre og Romsdal en kombinasjon av stor vekst i det industrielle kraftforbruket på land og den store økningen i kraftforbruket knyttet til gassvirksomheten rundt det elektrifiserte Ormen Lange feltet på sokkelen. I BKK-området vil den forventede forbruksøkningen i første omgang hovedsakelig komme som resultat av økt aktivitet knyttet til det elektrifiserte Troll-feltet og tilhørende landanlegg. Deretter er det imidlertid rimelig å forvente at ønsket om å oppfylle Kyoto-avtalen vil presse frem en ytterligere elektrifisering av andre, nærliggende felt. Ansvarlig statsråd har nylig uttrykt at situasjonen i Møre og Romsdal allerede kan ha kommet for langt til at en tilfredsstillende løsning kan etableres i tide, og at planleggingsarbeid for å møte den anstrengte situasjonen burde vært startet opp for flere år siden. BKK vil ikke at en slik situasjon skal kunne gjenta seg i Hordaland. BKK vil derfor, i tillegg til å delta aktivt i utformingen av en strategi for oppdekning av stor forbruksøkning ved utbygging av overføringskapasitet, også ta initiativ til at alle muligheter for økt kraftproduksjon i området blir grundig belyst. Modalen - Kollsnes > 0,6 mrd kroner Samnanger Arna > 0,1 mrd kroner Mongstad - Kollsnes 0,3-0,5 mrd kroner Sima - Samnanger 0,4-3 mrd kroner Troll, Gjøa, Oseberg, + + Mongstad Kollsnes BKKområdet Bergensområdet Fremtidig balanse: Forbruk Mongstad: 60 MW Forbruk Kollsnes/Troll: 550 MW Produksjon (EVM): 270 MW Mulig fremtidig vekst: Gjøa: 40 MW (++ ytterligere: 200 MW) 2005-balanse: Forbruk (ex Kollsnes): Produksjon: 1150 MW 700 MW 2005-balanse: Forbruk (ex Kollsnes): Produksjon: 1250 MW 1250 MW Kraftbalansen i BKK-området innen forskjellige snitt, samt aktuelle nettforsterkninger Figuren illustrerer et viktig trekk ved utviklingen av kraftforbruket i området: Forbruksøkningen vil i all hovedsak skje lengst vest i BKK-området, mens tilgjengelige kraftressurser basert på eksisterende produksjon i Norden i all hovedsak finnes utenfor landets grenser. Kraften må da transporteres fra øst til vest gjennom Hordaland, og det utløser behov for flere nye kraftledninger. BKK mener det vil være en mer robust strategi å ta sikte på å dekke mest mulig av det forventede kraftbehovet ved å legge ny kraftproduksjon der veksten skjer. Det vil si i nærheten av Kollsnes. 5 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

6 Statoil har konsesjonssøkt et kraftvarmeverk på Mongstad (EVM) med 270 MW kapasitet. Dette vil bidra til en bedret kraftsituasjon, men vil slik vi ser det ikke være tilstrekkelig med den store veksten vi ser for oss i området. Ny vannkraft og vindkraft i området vil antakeligvis utgjøre en brøkdel av den forventede veksten i forbruket. En fremtidig nasjonal CO2-verdikjede kan være en forutsetning for å kunne bygge et gasskraftverk med CO2-rensing. Dersom det på Mongstad realiseres CO2-rensing for EVM og raffineriet, vil det være naturlig å vurdere en samordning av videre håndtering av innfanget CO Meldingens formål og innhold Melding med forslag til utredningsprogram er en tidlig varsling av et prosjekt som er under planlegging. Forslaget til utredningsprogram, NVEs egne vurderinger og innkomne høringsuttalelser, utgjør grunnlaget for det endelige utredningsprogrammet NVE fastsetter. I samfunnets vurdering av denne type anlegg legges det i dag stor vekt på miljømessige konsekvenser. Dette vil bli søkt ivaretatt gjennom konkrete løsninger for CO2 og NOx, samtidig som den lokale og globale miljøvirkningen av tiltaket vil bli analysert og drøftet. Et gasskraftverk kan være et supplement til, eller erstatte eller utsette behovet for nye kraftledninger. Dette vil bli utredet. 1.3 Om BKK BKK er et kraftkonsern med om lag 1000 ansatte og hovedkontor i Bergen. Selskapets adresse er Kokstadveien 37, postboks 7050, 5020 Bergen. Selskapet er eid av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet, og hadde i 2005 en omsetning på 3,3 milliarder kroner. BKK er en av landets største vannkraftkraftprodusenter, og landets nest største nettselskap. I tillegg driver selskapet med bredbånd, fjernvarme, kabel-tv, telefoni og alarmtjenester. Selskapets virksomhet strekker seg fra Haugesund i sør til Høyanger i nord. Dessuten har BKK eierandeler i andre kraftselskap på Vestlandet: Sunnhordland kraftlag, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sogn og Fjordane Energi og Tafjord Kraft. BKK eier 20 % av gassleverandøren Gasnor. BKK bruker naturgass som supplerende energi i fjernvarmenettet i Bergen, driver et lite gasskraftverk (kogenanlegg) i Naturgassparken Kollsnes og støtter utvikling av brenselcelleteknologi som skal drives på ren naturgass i regi av Prototech. BKK videreutvikler sine vannkraftverk for å øke produksjonspotensialet og deltar også i utbygging av småkraftverk gjennom medeierskap i selskapet Småkraft AS. Gjennom medeierskap i selskapet Vestavind skal BKK utvikle mulige vindkraftprosjekter innenfor sitt område. Største eier i BKK, Statkraft, har vedtatt å bygge tre gasskraftverk, et på Kårstø i Norge gjennom sitt eierskap i Naturkraft, og to i Tyskland. Tafjord Kraft AS hvor BKK eier 43 % er medeier i Industrikraft Møre. Dette selskapet har sendt inn melding om et gasskraftverk i Fræna kommune. 6 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

7 2. LOKALISERING 2.1 Kriterier for valg av lokalitet Det er en rekke kriterier ved valg av lokalitet: Nettforhold, muligheten for innmating i eksisterende nett og behovet for nye nettanlegg, krav til overføringskapasitet og sikkerhet Nærhet til gassrør med tilstrekkelig kapasitet Løsning for innpassing av renset CO2 i en nasjonal løsning for CO2-håndtering Industrielle forhold knyttet til samlokalisering med andre industrianlegg, bruk av varme og eventuelle effekter knyttet til utvikling av ny industri Ulemper ved samlokalisering dersom eksisterende anlegg kan legge restriksjoner på det nye som skal bygges både i byggefasen og i driftsfasen Tilgjengelige tomtearealer Alle disse forhold må utredes nærmere for de tre mulige lokalitetene som er nevnt i det etterfølgende. For disse lokalitetene er status kort beskrevet. 2.2 Lokaliteten på Kollsnes i Øygarden kommune Behovet for mer elektrisk energi er på Kollsnes. Som en del av ilandføringsterminalen er det bygget en 132 kv / 300 kv transformatorstasjon som har dobbel innmating. Denne forsyner ilandføringsterminalen, og via denne også Trollfeltet. Denne transformatorstasjonen er planlagt utvidet, og vil være et naturlig tilknytningspunkt for et gasskraftverk. På Kollsnes er det to alternative tomtevalg: På industriområdet som ligger like ved gassterminalen for Troll landanlegg, og i Naturgassparken ca. 2 km fra ilandføringsanleggene på Kollsnes. BKK har fått bekreftet at vi har tomt til et gasskraftverk i Naturgassparken. Arealplan for Naturgassparken. (Kilde: Naturgassparken) 7 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

8 Naturgassparken krysses av en 132 kv kraftledning, som går inn til ilandføringsterminalen på Kollsnes. Det må bygges en ny kraftledning parallelt med eksisterende 132 kv kraftledning inn til transformatorstasjonen. Nettmessig er de to lokalitetene omtrent likeverdige. Naturgassparken får i dag sin tilførsel av gass gjennom et 6 rør med kapasitet på Sm3 pr time. Om lag halvparten av denne kapasiteten er utnyttet av Gasnor, som har bygget en LNG-fabrikk i Naturgassparken. For å forsyne det planlagte gasskraftverket vil det være nødvendig å legge et nytt gassrør parallelt med det eksisterende. Alternativt kan det nye gassrøret som skal legges mellom Kollsnes og Mongstad, gå via Naturgassparken med en avgreining til et gasskraftverk. Dersom det etableres en nasjonal verdikjede for CO2-håndtering, må CO2 transporteres til det utskipingsstedet for CO2 som velges. Det er i dag ikke noe kjent behov for varme i Troll landanlegg, men mulighetene i nærliggende industriområder som Sture og Naturgassparken må utredes. Begge lokalitetene er innenfor etablerte industriområder. Et gasskraftverk trenger betydelige mengder kjølevann. Selskapet Naturkraft har tidligere utredet Hjeltefjorden som resipient. 2.3 Lokaliteten på Mongstad i Lindås kommune I forbindelse med raffineriet på Mongstad er det reservert store områder som ikke er benyttet. Her vil det være plass til et gasskraftverk. Det er forhåndsmeldt en ny 300 kv kraftledning mellom Mongstad og Kollsnes. Nettet vil da antakeligvis ha kapasitet til et gasskraftverk i tillegg til det omsøkte Energiverk Mongstad, men dette må utredes også i forhold til fremtidig kraftbehov på Kollsnes. Det er planlagt et nytt gassrør fra Kollsnes til Mongstad i forbindelse med Energiverk Mongstad. Dette gassrøret får antakelig tilstrekkelig kapasitet til også å kunne forsyne et eventuelt gasskraftverk. På Mongstad vil det med det omsøkte energiverket og den eksisterende crackeren være store CO2 kilder. Det er sannsynlig at Mongstad kan bli et knutepunkt for oppsamling og transport av CO2. Mongstadraffineriet og Energiverk Mongstad vil ha behov for mer varmeenergi i form av damp til raffineriet og til en eventuell CO2-rensing. Nytteverdien må utredes. 8 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

9 2.4 Lokaliteten Sløvåg i Gulen kommune. En plassering i Sløvåg krever ytterligere nettutbygging, sannsynligvis en ny sjøkabel fra Mongstad. Dersom et CO2- knutepunkt i Mongstadregionen også vil få tilført CO2 med båt fra andre kilder, kan havneforhold i Sløvåg muligens favorisere dette alternativet. Også i Sløvåg er det tilgjengelige tomtearealer i industriområdet. Et gasskraftverk plassert i Sløvåg kan, på samme måte som i Naturgassparken på Kollsnes, antakelig bidra til å skape og legge til rette for ny aktivitet. 2.5 Forholdet til offentlige planer De aktuelle områdene er regulert til industriformål. Det vil være nødvendig å utarbeide en planendring for å regulere inn nødvendige veier, ny kraftledningstrasé og utvidelse av trasé for gassrør og transportrør for CO2. Forholdet til kraftsystemet inngår som en egen del av meldingen, se kapittel LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 3.1 Lovverkets krav til melding Planlegging av gasskraftverk med installert effekt over 150 MW er meldepliktig iht. Plan- og bygningslovens 33-2a. Det planlagte gasskraftverket er tenkt innenfor et område som allerede er regulert til industriformål. Nødvendige, reguleringsmessige prosesser for en eventuell gasskraftetablering vil bli gjennomført. For å unngå uklarheter presiserer vi at meldingen gjelder gasskraftverk med CO2-rensing, tilhørende kraftledninger og gassrør. Den gjelder ikke system for CO2-transport, deponering eller CO2 brukt som trykkstøtte. Meldingsprosessen skal gjøre planene kjent og bidra til å få fram verdifulle innspill til plan- og utredningsarbeidet i en tidlig fase. 9 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

10 3.2 Saksbehandling melding med forslag til utredningsprogram Under arbeidet med planlegging og melding vil tiltakshaver kontakte aktuelle kommuner, fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune. Meldingen med utkast til utredningsprogram sendes NVE som ansvarlig myndighet. NVE vil stå for høringen av meldingen, og vil normalt arrangere minst ett åpent folkemøte lokalt. Når høringen er ferdig, vil NVE fastsette endelig utredningsprogram etter å ha forelagt dette for Miljøverndepartementet. Høringsinstansene vil motta det endelige utredningsprogrammet til orientering. 3.3 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Gasskraftverk av denne størrelse vil kreve godkjenning etter følgende lovverk: Lovverk Godkjenning/tillatelse Myndighet Energiloven Anleggskonsesjon NVE Forurensningsloven Utslippstillatelse SFT Lov om brannfarlige varer Godkjenning av utbyggingsplaner DSB og tillatelse til driftsstart Havne- og farvannsloven Godkjenning av planer for rørledninger til kjølevannssystemet og gass- / CO2 transport Kystverket Tiltakshaver vil utarbeide en konsekvensutredning for det planlagte tiltaket i samsvar med utredningsprogram som NVE fastsetter i samråd med miljøvernmyndighetene. Konsekvensutredningen vil bli sendt NVE for videre behandling sammen med konsesjonssøknad etter Energilovens 3-1. Søknaden vil også omfatte planer for bygging av nødvendig kraftledning/kabel for tilknytning til eksisterende nett. Det vil bli utarbeidet utslippssøknad som sendes SFT for behandling. NVE vil sende søknaden sammen med konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere. NVE vil sluttbehandle søknaden etter Energiloven og si ja eller nei til konsesjon. Tilsvarende vil SFT sluttbehandle utslippssøknaden. For tilførsel av naturgass til kraftverket kreves det tilkobling til eksisterende gassforsyning. Avhengig av anleggets størrelse kan det bli behov for utvidelse av eksisterende rørledning for naturgass fra Gasscos anlegg på Kollsnes til kraftverkslokaliteten. I tillegg kreves tillatelse til rørledning, alternativt annen utskipning, for CO2 ut fra anlegget. Dette krever også tillatelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) iht. til krav i lov om brannfarlige varer, og fra Kystverket, iht. krav i Havne- og farvannsloven. Utkast til fremdriftsplan for videre arbeid fram mot bygging og drift av gasskraftverket ser foreløpig slik ut: Melding sendes juni 2006 NVE fastsetter utredningsprogram etter høring november 2006 Konsekvensutredninger påbegynnes 2006 Søknad etter Forurensningsloven og Energiloven sendes 2007 Konsesjonsvedtak i NVE og utslippstillatelse fra SFT 2008 Byggestart 2009 Driftsstart Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

11 4. UTBYGGINGSPLANER Utbyggingen omfatter nominelt et 420 MW gasskraftverk (brutto) av type CCGT (Combined Cycle Gas Turbine), det vil si integrert gassturbin og dampturbin med full CO2-rensing. Begrepet full rensing brukes om det som anses som optimalt, i dag %. Endelig størrelse og utforming vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningsfasen. 4.1 Om gasskraftverk med CO2-rensing Det er planlagt et CCGT gasskraftverk med et CO2-renseanlegg basert på absorpsjon. Denne type gasskraftverk vil uten CO2 rensing i dag kunne oppnå virkningsgrader på ca 60 %. For en konfigurasjon som gir 58 % virkningsgrad uten rensing, er det antatt at virkningsgraden med CO2-rensing vil reduseres til %. Disse teknologiene er nærmere beskrevet i kapittel 4.3 Gasskraftteknologi og i kapittel 4.4 Renseteknologi. I kapittel 4.5 Bruk av prosessvarme omtales mulighetene for bruk av varme fra kraftverket. 4.2 Lokalisering I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal alternative lokaliseringer utredes. Alternative muligheter er redegjort for i kapittel Gasskraftteknologi Kraft kan produseres fra naturgass ved flere teknologier: Frittstående gassturbiner produserer kraft med rundt 40 % elektrisk virkningsgrad, med en varm avgass i temperaturområdet mellom 400 og 500 grader Celsius. Dampturbiner produserer kraft fra damp som produseres av varmen fra varme avgasser, med typisk elektrisk virkningsgrad i området rundt 35 %. Integrerte gass- og dampturbinanlegg (CCGT) produserer kraft med elektrisk virkningsgrad på inntil 60 %, dersom ikke varme fra anlegget brukes direkte. Ekstraksjon av varme medfører redusert elektrisk virkningsgrad, og reduksjonen er en funksjon av temperaturnivået på den varmen som brukes direkte. Gassturbiner er standardisert hyllevare, mens dampturbiner må tilpasses de spesifikke anleggene og deres lokale omgivelser og miljø. Det finnes en rekke internasjonale leverandører av CCGT-løsninger, deriblant General Electric, Siemens, Alstom og Mitsubishi. 4.4 Renseteknologi Tiltaket utredes med sikte på at det vil bli krevd både NOx-rensing og CO2-rensing. 11 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

12 4.4.1 CO2-rensing Det planlegges å kunne ta i bruk et renseanlegg for CO2 basert på absorpsjon med aminer. Denne typen renseteknologi går under betegnelsen postcombustion CO2-rensing, som betyr at avgassene renses etter forbrenning og kraftgenerering i turbinene. På kort sikt vurderes denne typen teknologi å være den som er nærmest realisering på kommersielle vilkår. Figuren under illustrerer de tre forskjellige hovedtypene av CO2-rensing. Kilde: Gassnova I et postcombustion renseanlegg basert på absorpsjon sendes nedkjølte avgasser fra kraftverket inn i en absorber, der avgassene vaskes med et absorpsjonsmiddel i væskeform. Absorpsjonsmiddelet trekker selektivt CO2 ut fra avgassen og tar den opp i væskefasen, mens andre komponenter i avgassene (hovedsakelig nitrogen og oksygen) passerer uhindret gjennom absorberen. Absorpsjonsvæske mettet med oppløst CO2 transporteres deretter over til en desorber (også kalt stripper). I desorberen varmes absorpsjonsvæsken opp slik at oppløst CO2 frigjøres og slippes ut i tilnærmet ren form som gass. Absorpsjonsvæsken der CO2 er frigjort resirkuleres så til absorberen, der ny CO2 nå kan absorberes. Etter at den tilnærmet rene CO2-en har forlatt desorberen, går den gjennom et tørketrinn, der vanndamp fjernes. Deretter går den til kompresjon, hvor gassen komprimeres til et trykk som egner seg for transport. Moderne absorpsjonsanlegg for CO2-rensing drives som regel med aminer som absorpsjonsmiddel. I Norge driver Aker Kværner et utstrakt utviklingsarbeid på dette feltet, og forventes å kunne være blant de kommersielle leverandørene som er aktuelle i dette prosjektet. 12 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

13 Kilde: Gassnova De andre to hovedtypene teknologi for CO2-rensing som nevnes ovenfor gis her en kortfattet beskrivelse: Precombustion CO2-rensing: Her produseres CO2 og H2 fra naturgass. CO2 skilles ut og H2 brukes til kraftproduksjon. På lengre sikt vil denne typen teknologi kunne konkurrere med dagens beste postcombustion alternativ, men det krever utvikling av nye membranbaserte løsninger, samt ny turbinteknologi. I det tidsperspektivet som her er aktuelt (2010) vurderes denne typen teknologi som kostbar, dersom man ikke eksplisitt er ute etter H2 som et godt betalt biprodukt. Oxyfuel CO2-rensing: Her forbrennes naturgass med rent O2 eller en blanding av O2 / CO2 / vanndamp. Dagens kommersielt tilgjengelige gassturbiner er ikke tilpasset denne typen brensel. Man må derfor bruke dampturbinbaserte kraftprosesser. For kullkraftverk kan dette være et interessant alternativ, men for gasskraftverk vil rene dampturbinbaserte løsninger gi lav virkningsgrad. 13 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

14 4.4.2 NOx-rensing Det forventes at anlegget vil få krav om maksimalt 5 ppm NOX i avgassene etter rensing. Dette planlegges primært oppfylt ved en kombinasjon av: Bruk av lav-nox brennkammer i gassturbin Installering av katalytisk NOX-rensing (SCR) Eventuelle tredjeparts tiltak vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningsfasen, sammen med en vurdering av alternativ teknologi for NOX-reduksjon basert på damptilsetning i gassturbinen. Sistnevnte er teknisk mulig og foreligger som kjent teknologi for mindre turbiner, men vil måtte foreligge med tilstrekkelige garantier fra aktuelle leverandører av større turbinsystemer for å bli vurdert som aktuell teknologi i dette prosjektet. 4.5 Bruk av prosessvarme Konsekvensutredningen vil kartlegge mulighetene for avsetning av varme til industrianlegg ved de ulike lokalitetene. 4.6 Anvendelser av CO2 Den innfangede og rensede CO2 fra kraftverket vil kunne komprimeres og være tilgjengelig for flere anvendelser. Her kreves det en betydelig grad av koordinering, blant annet når det gjelder arbeidet med etablering av en verdikjede for CO Økt oljeutvinning CO2 kan tenkes injisert i geologiske formasjoner for å øke produksjonen av olje i feltenes sluttfase, såkalt EOR. Merinntektene fra økt oljeutvinning vil, avhengig av oljepris, helt eller delvis kunne tenkes å dekke meromkostningene ved CO2-innfanging, -transport og -lagring. Vest for Kollsnes har blant annet feltene Miller, Volve og Gullfaks vært fremme som mulige kandidater for EOR. I det norske CO2-verdikjedeprosjektet som ledes av Gassco, har Petoro nylig i tillegg identifisert følgende rimelig nærliggende felt som aktuelle for EOR: Draugen, Gullfaks, Sygna, Oseberg Øst, Brage, Volve og Gyda. Kilde: Petoro 14 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

15 Denne anvendelsen kan ansees som en tilnærmet klimanøytral håndtering av CO2, siden mengden karbon som lagres ved CO2-injeksjon i reservoaret vil motvirkes av en omtrent like stor karbonmengde fra reservoaret gjennom den økte oljemengden som utvinnes. Fra et norsk Kyoto-avtale perspektiv er det imidlertid et positivt tiltak, da CO2 utslippene fra forbrenning av olje fra den økte oljeutvinningen i all hovedsak vil foregå utenfor norsk territorium. Logistikkmessig er økt oljeutvinning en stor utfordring: Et oljefelt vil typisk ha behov for store mengder CO2 over en begrenset periode, mens et gasskraftverk typisk vil produsere mindre mengder over lenger tid. Mulighetene for deponering av CO2 vil derfor også måtte utredes i konsekvensutredningsfasen, som et supplement til direkte bruk av CO2 til EOR Deponering/midlertidig lagring Deponering vil kunne foretas i tømte olje- og gassreservoarer eller andre tette strukturer offshore (aquiferes). Konsekvensutredningen vil vurdere alternative, egnede lokaliseringer for slik deponering. I tillegg skal det utredes muligheter for mellomlagring av CO2 med tanke på senere bruk og verdiskapning. Heimdal-feltet har vært fremmet som et mulig mellomlager for CO2. Videre har Mongstad vært lansert som en mulig CO2-hub. Disse og andre potensielle mellomlager vil under ledelse av Petoro bli drøftet som et ledd i det regjeringsoppnevnte arbeidet med etablering av CO2-verdikjeder, som for tiden utredes i Gasscos regi. Mulighetene som avdekkes i dette arbeidet vil bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen 15 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

16 4.7 Tilkobling til kraftsystemet Et hovedformål med gasskraftverket er å forsyne Troll-anlegget med energi. Det er naturlig å knytte gasskraftverket til eksisterende 300 kv samleskinne i transformatorstasjonen på Kollsnes, enten direkte eller gjennom en 300 kv forbindelse til en annen lokalitet. Nærmere detaljer må avgjøres i samarbeid med brukere i området. Det vises for øvrig til kapittel Transport og atkomst De foreslåtte lokaliseringene ligger alle nær en etablert dypvannskai, og så mye som mulig av transporten i byggeog driftsfasen vil foregå sjøveien. 4.9 Drift av kraftverket Driftsorganisasjonen for kraftverket vil bli etablert med tanke på å utnytte synergier med eksisterende driftsvirksomhet i BKK, og i den grad det er mulig med øvrig virksomhet der kraftverket blir lokalisert. Varmekraftspesifikk drifts- og vedlikeholdskompetanse vil bli bygget opp og videreutviklet i samarbeid med prosjektets teknologipartnere Produksjonsdata og økonomi Et anlegg uten CO2-rensing vil ha en elektrisk virkningsgrad på inntil 60 %. Med en installert effekt på 420 MW gir det en årlig elektrisitetsproduksjon på 3,5 TWh, eller 3 % av norsk kraftproduksjon. Gassforbruket vil være rundt 600 mill. Sm3 pr. år, og årlige CO2-utslipp vil være rundt tonn pr. år. CO2-rensingen medfører avvik fra disse størrelsene. Disse avvikene er ennå ikke fullt ut kjent. Her angis imidlertid forventede størrelser: Med full CO2-rensing (i området %) forventes anlegget å få en elektrisk virkningsgrad på %, og en årlig elektrisitetsproduksjon i underkant av 3 TWh. Gassforbruket vil være uforandret rundt 600 mill. Sm3, og CO2-utslippene til atmosfæren forventes å ligge mellom og tonn pr. år. Forventede utslipp av andre komponenter er kort omtalt i kapittel 7.2. Anleggets kjølevannsbehov (sjøvann) forventes å være rundt m3 pr. time. Samlede investeringer forventes å ligge rundt 3 mrd. kr for kraftverket med CO2-renseanlegg. Eventuelle transport- og deponeringskostnader for CO2 kommer i tillegg. Mange forhold må falle på plass for at prosjektet skal bli lønnsomt. Foreløpige kalkyler viser at dersom oppsamlet og renset CO2 gis en tilstrekkelig verdi, kan prosjektet bli lønnsomt med realistiske priser på naturgass og elektrisitet. Alternativt, dersom disse prisforventningene for oppsamlet CO2 ikke kan innfris, vil anlegget kunne ha behov for investeringstilskudd. I våre vurderinger har vi brukt forventede gasspriser som er basert på statens egne, langsiktige forventninger til oljepris, med en mindre rabatt på energiekvivalent basis. Videre forhandlinger med gassleverandørene vil avdekke om disse prisforforventningene kan innfris. 16 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

17 Som redegjort for i kapittel 5, vil innmating av kraft i området kunne redusere BKKs og Statnetts kostnader til nettforsterkning betydelig. Dette vil bli utredet som en del av konsekvensutredningene. Dersom konsekvensutredningene viser at det er riktig, vil det bli ført samtaler med Statnett og BKK Nett for å se om de besparelser tiltaket medfører vil bli reflektert i de økonomiske rammene for kraftverket. Figuren under viser hvordan produksjonskostnadene varierer med gasspris, med og uten CO2-rensing. Med forventede markedspriser på gass rundt 200 øre/sm3 og kraftpriser rundt 30 øre/kwh, illustrerer figuren at det trolig er nødvendig med internalisering av eksterne gevinster, som oppstår som følge av tiltaket, for å oppnå lønnsomhet i prosjektet. [øre/kwh 70 Tentativ produksjonskostnad m/u CO2-rensing for et 420 MW kraftverk [øre/sm3] Investering og drift u/co2-rensing Investering og drift CO2-rensing Brenselkostnad u/co2-rensing Brenselkostnad for CO2-rensing 4.11 Organisering av virksomheten På dette stadiet gjenstår ennå en rekke forhold rundt organiseringen av virksomheten. Dette må avklares frem mot innsending av endelig konsesjonssøknad. Avklaringene er delvis av praktisk/økonomisk karakter, herunder eierskap, og delvis er det politiske avklaringer som vil gi føringer for hvilke løsninger som velges. Rørledninger: Eventuell retur av CO2 ut fra området vil kunne legges inn i samme selskap som resten av kraftverkets virksomhet. Alternativt vil det kunne besørges av en kvalifisert tredjepart. Her avventes konklusjoner fra Gasscos prosjekt om en CO2-verdikjede før videre vurderinger foretas. Drift av kraftverk og renseanlegg: Driftsmodellen for den planlagte, samlede virksomheten må ta hensyn til at det kan være behov for forskjellig kompetanse i drift av kraftverket og av renseanlegget. Driftsmodeller der leverandører av valgt teknologi går inn på driftssiden vil bli vurdert. Driftsmodeller der eksterne aktører med erfaring innen termisk kraftproduksjon gis en rolle vil også bli vurdert. Eierskap til kraftverk og renseanlegg: Det vil bli vurdert om det er mest hensiktsmessig at samme selskap står som eier av hele virksomheten, eller om forskjellige selskaper bør ta ansvar for de forskjellige delene. Her vil politiske og 17 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

18 økonomiske rammebetingelser som ennå ikke er avklart kunne få avgjørende betydning. Eksempelvis har Bellona lansert en løsning der statlige/private partnerskap etableres for å realisere renseanlegg for CO2. BKK er åpen for denne typen partnerskap. Leieprosessering (Tolling): Bytte av kraft mot gass iht. en leieprosesseringsavtale er et forretningsmessig arrangement som kan brukes for å redusere risikoen som ligger i at kraftpriser og gasspriser varierer uavhengig av hverandre over tid. BKK vil utrede mulighetene for å inngå tilsvarende avtaler der gass byttes både mot elektrisk energi og mot oppfanget CO2, og hvor CO2 går inn i offshore anvendelser som gir en verdi i forhold til naturgass og/eller olje. En leieprosesseringsavtale kan gi juridiske føringer for hvilke organisasjonsmodeller som bør velges Trinnvis utbygging Statnett har tidligere planlagt å installere midlertidige, mobile gasskraftverk på Kollsnes for å avhjelpe et akutt underskudd på kraft. Slike enheter har svært dårlig virkningsgrad og medfører mer støy og høyere utslipp enn stasjonære anlegg. Som et alternativ til mobile kraftverk vil BKK utrede en trinnvis utbygging, i takt med behovet. Dersom renseteknologier ikke er tilgjengelige ved oppstart, vil anleggene kunne klargjøres for rensing slik at renseanlegg kan installeres når disse er tilgjengelige og det finnes anvendelse for den innfangede CO2. 18 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

19 5. KRAFTFORSYNINGEN I OMRÅDET OG NETTILKNYTNING 5.1 Forbruksutvikling og kraftunderskudd Kraftbehovet i BKK-området har de siste årene vokst kraftig, og vil etter alt å dømme fortsette å øke de kommende årene. Dette er vist i følgende figur. [MW] Lastutvikling i BKK-området Prognose Forbruksveksten har de siste årene kommet i hovedsak innen olje- og gassrelatert industri, og da spesielt i forbindelse med Troll-anlegget som nå nærmer seg 250 MW i en normalsituasjon. Vi kjenner i dag til ytterligere planer for utvidelser på Mongstad og Kollsnes, og også olje- og gassfelt som vil bli knyttet til disse stasjonene. Selv det som i kraftsystemutredningen for BKK-området er oppgitt som høy prognose for Troll, er sannsynligvis for lavt. Øvrig last Troll (Lav prognose) Troll (høy prognose) Elektrifisering/feltutvikling Lastutvikling i BKK-området. Ferske prognoser viser mer enn en dobling av den samlede lasten i de to stasjonene Mongstad og Kollsnes til rundt 650 MW. Vi finner det også sannsynlig at det vil skje en ytterligere utbygging og elektrifisering av Nordsjøen, her illustrert med 200 MW ny last mot slutten av perioden. Som følge av den kraftige forbruksveksten har effektbalansen i BKK-området stadig forverret seg. Figuren under viser last og tilgjengelig kraftproduksjon i BKK-området, eksklusiv produksjonen i kraftverkene knyttet til Modalen som ofte ligger utenfor det mest kritiske snittet. Med naturlig variasjon i vær og nedbørsforhold er forsyningssituasjonen allerede nå til tider anstrengt. [MW] Effektbalanse i BKK-området Prognose Tilgjengelig produksjon Total last Over/underdekning Utvikling av effektbalansen i BKK-området Figuren viser at Energiverk Mongstad, som kan stå klart i 2009, vil bedre situasjonen, men at balansen forverres ytterligere om det ikke kommer enda mer kraftproduksjon i området. 19 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

20 5.2 Energibalansen Figuren under viser forbruksutviklingen (energi) i BKK-området. Selv det som her er angitt som høy prognose for Troll, er sannsynligvis for lavt. Men endelig løsning for Troll videreutvikling er ikke avgjort enda. Forbruksutvikling i BKK-området GWh Prognose Elektrifisering/feltutvikling Troll (høy prognose) Troll (lav prognose) Gjøa Mongstad Sture Industri Alminnelig forsyning 4000 Dagens produksjonskapasitet Forbruksutvikling i BKK-området. Dagens produksjonskapasitet, eksklusiv kraftverkene knyttet til Modalen, er rundt 5500 GWh. Dette er i hovedsak vannkraft, slik at tilgjengelig energi i området i tørrår kan være langt mindre. Energiverk Mongstad vil kunne produsere 2300 GWh slik at samlet nromalproduksjon i det aktuelle området kan bli rundt 7800 GWh. 20 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

21 5.3 Nettforsterkninger 27. desember 2005 kom Statnetts rapport: Tiltak for å unngå eller mestre Svært Anstrengte KraftSituasjoner (SAKSrapporten). Der sies det at snittene inn til Bergensområdet og inn til BKK-området er de mest kritiske i Norge, etter Trøndelag/Møre-området. De skriver som følger: Vi har identifisert noen geografiske områder der svært anstrengte kraftsituasjoner som følge av tilsigssvikt er sannsynlig, og som hver for seg har behov for en tilstrekkelig portefølje av virkemidler: Trøndelag/Møre 300 kv-nettet begrenset av Tunnsjødal-Verdal + Tunnsjødal-Namsos + Järpstrømmen-Nea + Vågåmo-Aura Vestlandet 132 kv-nettet under Fana, Arna og Dale, 300 kv-nettet begrenset nordfra av Aurland-Fardal eller Fardal-Evanger og sørfra av Blåfalli-Samnanger eller Liastøl-Sauda+Nesflaten-Sauda Hovednettet. Sirklene viser forsterkningsbehov i nettet: Ut til Kollsnes, til Bergensområdet, og til BKK-området (kan defineres av ulike snitt i ulike situasjoner) Figuren over viser det overordnede nettet slik det er nå, med 300 kv (blått) og 420 kv nett (rødt), og forsterkningsbehov i området. Kollsnes omfattes av det Statnett lister som 132-kV-nettet under Fana, Arna, Dale. I juni 2005 publiserte Statnett sin nettutviklingsplan Den tar for seg de viktigste utfordringene i et langsiktig perspektiv. De skriver blant annet følgende knyttet til plassering og introduksjon av gasskraftverk i Norge: 21 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

22 Vi har med utgangspunkt i vårt basis-scenario sett på hvordan ny gasskraft kan lokaliseres i kraftsystemet slik at nettkostnadene minimeres. Årsaken til at vi har valgt å se på gasskraft er at dette er en aktuell produksjonsteknologi i de områdene der det er størst behov for ny produksjon, samtidig som gasskraften har svært gunstige systemmessige egenskaper i disse områdene. De nærmeste årene er det størst behov for ny produksjon i Midt- Norge (sør for Trondheimsfjorden) og i Bergensområdet. I Bergensområdet har tidligere analyser vist at 400 MW gasskraft på Kollsnes utsetter behovet for den nye ledningen Sima-Samnanger til etter Ved lokalisering på Kollsnes vil i tillegg ledningen Modalen-Kollsnes unngås. Med gasskraft både på Kårstø og i BKK-området kan det bli behov for å forsterke nettet vest-øst, slik at den samlede reduksjonen i nettinvesteringene blir mindre. Med gunstig lokalisering og timing av ny gasskraft, sett i forhold til utviklingen i forbruket, kan altså behovet for nettinvesteringer frem mot 2020 bli inntil 2 mrd kroner lavere enn i vårt basis-scenario. Denne vurderingen fra Statnett er basert på en noe lavere prognose for utviklingen av forbruket på Kollsnes. Etter vår foreløpige vurdering vil det ikke være behov for nettforsterkninger for å bringe kraft ut av BKK-området, dersom et nytt kraftverk tilpasses utviklingen i forbruket. Statnett har begynt å forberede bygging av en 420 kv forbindelse mellom Sima og Samnanger. Dette er den mest realistiske nettforsterkningen som kan bidra til en sikker kraftforsyning for Hordaland. I mange år har det vært tenkt på en 90 km lang luftledning i fjellene nord for Hardangerfjorden. Statnett har gjort utredninger av ulike traséalternativer, både luftledninger og kablingsalternativer. Utredningene viser at en sjø- og jordkabel vil bli 4-6 ganger dyrere enn en luftledning, avhengig av løsning. Det gjør sjøkabelalternativet samfunnsøkonomisk ulønnsomt, Statnett vil derfor ikke søke konsesjon for en kabelløsning. For å forsterke forsyningen både til Bergensområdet og Kollsnes, er det en mulig løsning å bygge en ca. 97 km lang 300 kv forbindelse fra Modalen til Kollsnes over Mongstad. BKK Nett AS har sendt en melding om en 300 kv forbindelse mellom Mongstad og Kollsnes i forbindelse med Statoils konsesjonssøkte kraftvarmeverk på Mongstad. Denne forbindelsen kan inngå i en eventuell fremtidig forbindelse fra Modalen til Kollsnes. Tilstrekkelig forsterkning av nettet inn til og innen BKK-området kan koste fra vel én til mange milliarder kroner, avhengig av hvor mye som vil bli kablet. Ny planlagt kraftproduksjon innen BKK-området og/eller lokale tiltak for å redusere etterspørselsveksten vil kunne utsette disse nettinvesteringene. Ytterligere beregninger er nødvendig. 22 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

23 5.4 Tiltak på forbrukssiden Våre vurderinger tilsier at forbruket knyttet til Kollsnes og Mongstad vil kunne bli inntil 3 ganger så høyt de neste årene og øke fra 1,9 TWh i 2005 til opp mot 5,5 TWh. I tillegg kommer veksten i alminnelig forsyning i området, som er beregnet til 0,8 % årlig, eller rundt 0,5 TWh de neste årene. Fjernvarme basert på gass og avfall vil ha en stor vekst i Bergen de kommende årene. I dag utgjør fjernvarme rundt 130 GWh, og det er potensial for ytterligere vekst opp til 250 GWh i løpet av ti års tid. I stor grad dreier det seg om fjernvarme som i eksisterende bygg vil erstatte olje. Reduksjonen i elforbruket blir derfor betydelig lavere. Generell energieffektivisering, herunder en satsing på andre energibærere enn elektrisitet der dette er økonomisk forsvarlig, ligger inne i vekstprognosene. En forsert opptrapping av dette kan tenkes, men det vil være kostbart, og selv svært radikale tiltak vil ikke kunne dekke opp for den veksten vi forventer. Vi ser det ikke som realistisk å legge begrensninger på utviklingen av oljenæringens aktivitet i området på grunn av begrenset krafttilgang. Men det kan tenkes, som et alternativ, å kreve at oljenæringen sørger for egenproduksjon av kraft på plattformene. Dette er en miljømessig uheldig løsning da virkningsgraden er lavere enn den man kan oppnå i landbaserte gasskraftverk, og det vil generelt være vanskeligere å etablere en rasjonell CO2-fangst og en verdikjede for CO Ny krafttilgang I BKK-området er det meldt, søkt eller under bygging ca. 450 GWh vannkraft, hvorav ca. 160 GWh småkraft (under 10 MW). De største prosjektene er Østerbø (154 GWh) og tilleggsoverføringer Evanger (130 GWh). Det er til nå meldt om to vindkraftverk, Gulafjorden på tilsammen 345 GWh, Kollsnes og Setenesfjellet i Gulen. Det er usikkert hvor mye av dette som lar seg realisere, men vi kan kanskje forvente 0,5 TWh ny vannkraft og vindkraft i perioden, noe som tilsvarer den generelle forbruksveksten. Når det ses på effektbalanse i konkrete tunglastsituasjoner, gjerne på vinteren, må det tas hensyn til at mye av småkraften og vindkraften ikke vil være tilgjengelig. Statoil har konsesjonssøkt et kraftvarmeverk på rundt 270 MW på Mongstad, med en planlagt produksjon på inntil 2,3 TWh. Kraftvarmeverket er dimensjonert for leveranse av prosessvarme til raffinerianlegget på Mongstad. Statoil ser for seg at kraften vil dekke forbruket på Mongstad og elektrifisering av oljefeltet Gjøa, og at resten, rundt 180 MW, vil kunne overføres til Kollsnes. I tillegg til muligheten for god energiutnyttelse på Mongstad oppgir Statoil som et motiv for utbyggingen at selskapet ønsker å ta ansvar for det økte kraftbehovet som virksomheten i Nordsjøen forårsaker. Analyser viser at det på grunn av Statoils konsesjonssøkte gasskraftverk på Mongstad blir lønnsomt å bygge en kraftledning ut fra Mongstad, og da fortrinnsvis til Kollsnes som får et økende kraftunderskudd. Statoil venter avgjørelse på sin konsesjonssøknad sommeren Anlegget er planlagt og konsesjonssøkt uten CO2-rensing. Gassrør fra Kollsnes til Mongstad behandles parallelt i en egen konsesjonssøknad. 23 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

24 5.6 Forsyningssituasjonen oppsummert I Statnetts SAKS-rapport pekes det på to områder i Norge: Møre og Romsdal, hvor kraftsituasjonen beskrives som meget kritisk, og BKK-/Bergensområdet, hvor situasjonen betegnes som alvorlig. Når det gjelder Møre og Romsdal, har regjeringen nylig vurdert situasjonen slik ifølge NTB: Enoksen sier til NTB at det over lang tid ikke er tatt høyde for et økt strømforbruk, og at man allerede er for sent ute til å møte en betydelig underdekning i Møre og Romsdal fra Arbeidet med økt overføringskapasitet og/eller økt produksjon burde ha vært påstartet for lenge siden, sier Enoksen. For å unngå å havne i samme kritiske situasjon som Møre og Romsdal, må vi allerede nå forberede tiltak for å hindre en mer alvorlig kraftsituasjon i framtiden. Balansen i området forverres i hovedsak på grunn av vekst i forbruket på Kollsnes. Det legges planer for å forsyne Kollsnes via kraftledningene Sima-Samnanger 420 kv, og (Modalen -) Mongstad Kollsnes 300 kv. Men å løse det lokale kraftbehovet på Kollsnes ved å overføre kraften gjennom BKK-området fra Sima, medfører at man i praksis benytter kraft som i dag overføres til andre underskuddsområder. Disse må da få deler av sin inndekning fra resten av det nordiske markedet. Siden Norden allerede har et kraftunderskudd i normalår, kan dette bli både vanskelig, svært kostbart og samlet sett gi store overføringstap. Ny kraftproduksjon eller redusert forbruk vil bedre balansen, og dermed bedre forsyningssikkerheten på samme måte som nye kraftledninger. Men for å unngå nettinvesteringer er det ikke tilstrekkelig med tiltak på forbrukssiden, eller den vannkraft- og vindkraftproduksjon som er planlagt. Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad vil kunne dekke rundt halvparten av det vi mener er en sannsynlig forbruksvekst i regionen de neste årene. De analyser som til nå er gjort tilsier at selv med det planlagte gasskraftverket på Mongstad, vil det bli behov for Sima-Samnanger 420 kv i tillegg til 300/132 kv forbindelsen mellom Mongstad og Kollsnes. Sannsynligvis vil det også bli behov for en 300 kv forbindelse fra Modalen til Mongstad. BKK ønsker å utrede om det er mulig å unngå disse nettinvesteringene ved å bygge et gasskraftverk som er tilpasset forbruksveksten og det øvrige kraftsystemet i området. 24 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

25 6. GASSTILFØRSEL 6.1 Fysisk tilgjengelighet Uansett hvilken lokalitet som velges for gasskraftverket, vil det være et alternativ å få gasstilførsel fra den nye gassledningen som skal legges fra Kollsnes til Mongstad. Det er derfor viktig at denne får tilstrekkelig kapasitet. Dersom så ikke skjer, vil det ved lokalisering i Naturgassparken måtte legges et eget rør fra ilandføringsterminalen på Kollsnes. Røret kan gå parallelt med eksisterende rør til Naturgassparken. 6.2 Forutsetninger om gasspris I dagens marked er det vanskelig å etablere lønnsom kraftproduksjon basert på naturgass, dersom ikke spesielle forhold er til stede. Dette skaper ofte betydelig uforutsigbarhet med hensyn til hvorvidt konsesjonssøkte anlegg vil bli realisert, siden gasspriser og kraftpriser kan endre seg vesentlig langs forskjellige baner i løpet av konsesjonssøknadsperioden. Tiltakshaver vil undersøke mulighetene for en gassavtale basert på tilsvarende prinsipper som er lagt til grunn for Energiverk Mongstad. En slik leieprosesseringsavtale innebærer at gasselger også er kraftavtaker, slik at det etableres et fysisk bytteforhold mellom gass til kraftproduksjon og kraft produsert. Kraftprodusenten blir mer å betrakte som en leverandør av tjenester for konvertering av energi i form av gass til energi i form av kraft, enn som en konvensjonell kraftleverandør. Denne typen gass- og kraftavtaler kan øke mulighetene for at konsesjonssøkte anlegg realiseres når konsesjon er gitt. 7. MULIGE KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 7.1 Landskap og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, naturverdier flora og fauna, landbruk og annen arealbruk og naturressurser Alle alternativene for lokalisering er i tilknytning til allerede etablerte industriområder. Prosesser for innregulering av anlegget vil bli initiert. 7.2 Støy, lukt, utslipp og avfall Støy: Kart med støysoner vil bli utarbeidet. Anlegget skal oppfylle de krav som gjelder for støy i industriområder. 25 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

26 Lukt: Selve kraftverket forventes ikke å skape luktproblemer. Behovet for eventuelle tiltak mot lukt fra CO2-renseanlegget (aminer) og NOx-renseanlegget (ammoniakk) vil bli utredet. Utslipp til vann: I tillegg til kjølevannet vil mindre utslipp av vann fra kraftverkets kjelsystem forekomme regelmessig (bunnblåsing). Dette vannet vil bli renset før det slippes ut. Overflatevann fra området vil bli ledet til oljeutskiller før utslipp. Utslipp til luft: Av en total CO2-mengde på tonn i avgassene fra kraftverket vil det etter CO2-rensing forventes utslipp på tonn pr. år, tilsvarende % rensing. Anlegget vil også ha mindre utslipp av NOx, ammoniakk, CO, flyktige organiske forbindelser (VOC/NMVOC) og aminer. NOx-utslippene forventes å ligge under 150 tonn pr. år, ammoniakkutslippene under 65 tonn pr. år, CO-utslippene under 300 tonn pr. år, og VOC-utslippene under 100 tonn pr. år. Amin-utslippene er ennå beheftet med stor usikkerhet, og vil avhenge av hvilke aminer som velges. Avfall: Aminene som brukes i CO2-renseprosessen vil over tid til en viss grad oksideres og må erstattes regelmessig. Håndteringen av amin-avfallet, samt brukt katalysator fra NOx-renseanlegget og slam fra kjelanleggets demineraliseringsavsnitt, vil bli utredet. 7.3 Andre samfunnsmessige virkninger Prosjektet har både positive og negative samfunnsmessige virkninger, og disse vil i konsekvensutredningen bli vurdert opp mot et primært nullalternativ der dagens foreliggende kraftprognoser blir lagt til grunn og etablering av ny kraftproduksjon i regionen må kompletteres med betydelig kraftimport til regionen via nye overføringslinjer. Et alternativt nullalternativ basert på betydelig reduksjon av det eksisterende kraftforbruket i regionen vil også bli drøftet Positive samfunnsmessige virkninger Lokal kraftproduksjon i form av gasskraft har også effekter i en mer global sammenheng. Her er det et spesielt viktig faktum at Norge kraftmessig står i en særstilling, både ved at det meste av produksjonen i dag er i form av vannkraft, og ved at vi på grunn av dette har anvendt vannkraft både til effekt- og energiformål. I andre land anvendes vannkraft som kan magasineres nesten utelukkende til effektformål. Det har sammenheng med at vannkraften egner seg spesielt godt til rask regulering ved varierende forbruk. I land utenfor Norge med stort innslag av varmekraft er lastfølging krevende, kostbart og gir store CO2-utslipp. For Norges rolle i det globale miljøarbeidet er ovenstående viktig. Vår vannkraft kunne gjøre nordisk og kontinental varmekraft mer effektiv og dermed bidra til å redusere utslippene. Men da må vannkraft frigjøres for dette formålet. Gasskraftutbygging kan være en måte å gjøre dette på, fordi vi får inn kraft til energiformål, som frigjør vannkraft til effektformål. Et gasskraftverk med CO2-rensing kan i tråd med ovenstående sies å bidra dobbelt til den globale klimagassutfordringen, først ved meget begrensede utslipp og dernest ved at vannkraft frigjøres for kraftutveksling. Tiltakets betydning for skatteinntekter og arbeidsplasser vil bli nærmere belyst. Etablering av fullskala gasskraftverk med full CO2-rensing på et tidlig stadium vil representere en betydelig drahjelp i etableringen av et marked for norske og internasjonale leverandører, og derigjennom bidra til kommersialisering og industrialisering av den store forskningsinnsatsen som er blitt nedlagt på dette feltet de siste årene. 26 Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad

Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad Kraft for fremtiden - BKKs gasskraftverk på Mongstad bkk.no/gass Å planlegge fremover Forbruksutvikling i BKK-området Behovet for kraft øker i Bergensregionen. BKK arbeider med løsninger som skal gi sikker

Detaljer

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger 15. november 2006 Øivind Rue Konserndirektør Utviklings- og investeringsdivisjonen Statnett SF 1 Disposisjon Nordiske og nasjonale utfordringer

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

420 kv- kraftline gjennom Hardanger?

420 kv- kraftline gjennom Hardanger? 420 kv- kraftline gjennom Hardanger? Meldinga frå Statnett i juli 2005 Oppstart av Folkeaksjonen i Hardanger Folkeaksjonen har som mål å: Bringe fram sakskunnskap og informasjon slik at linja ikkje vert

Detaljer

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Equinor ASA - Søknad om nedleggelse av gassturbin i Mongstad kraftvarmeverk - Oversendelse av NVEs vedtak

Equinor ASA - Søknad om nedleggelse av gassturbin i Mongstad kraftvarmeverk - Oversendelse av NVEs vedtak Equinor ASA Postboks 8500 4035 STAVANGER Vår dato: 05.09.2019 Vår ref.: 201706760-28 Arkiv: 512 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Asle Selfors 22959197/ase@nve.no Equinor ASA - Søknad om nedleggelse

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Disposisjon Hva er kraftsystemutredninger Innhold og krav til

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og Norden mot 2010 EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten ser ikke landegrensene Forsyningssikkerhetens

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kvinnenettverkskonferanse 24. april 2007 Wenche Teigland

Kvinnenettverkskonferanse 24. april 2007 Wenche Teigland BKK ledelsesmodell og satsing på kvinner Kvinnenettverkskonferanse 24. april 2007 Wenche Teigland Om BKK En av landets største kraftprodusenter, og landets nest største nettselskap Leverer også bredbånd,

Detaljer

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019 Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Sima Samnanger. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 1. mars 2011

Sima Samnanger. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 1. mars 2011 Sima Samnanger Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 1. mars 2011 Konklusjon Vedtaket av 2. juli 2010 står fast: Utvalgsrapportene og høringsprosessen gir ikke grunnlag for å endre vedtaket av 2.

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Gassindustriutvikling på fastlands Norge Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter

Detaljer

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013 Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON

Detaljer

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS Hvor god er muligheten? Vi er en bransje under sterkt press Pris Skatt Δ = 40 % 7

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering

Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering Mongstad som nav i en framtidig verdikjede for CO 2 håndtering Petter E. Røkke Januar 2006 Energiforskning 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN...4 2 MÅL...5 3 STATUS FOR CO 2 VERDIKJEDEN...6 3.1

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Bente Monica Haaland / US. Ansvarlig/Adm. enhet Gunnar G. Løvås / U. Dato:

Bente Monica Haaland / US. Ansvarlig/Adm. enhet Gunnar G. Løvås / U. Dato: Notat Sak Vurdering av behov for Sima-Samnanger Dokumentet sendes til Saksbehandler/Adm. enhet Bente Monica Haaland / US Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Gunnar G. Løvås / U Sign.... Til orientering Dato:

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 EnergiRike 2009 Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 1 Hydro et overblikk Aluminium Metall Aluminium Produkter Aluminium Norges nest største eksportvare Hydro 23 000 ansatte, hvorav 6 000

Detaljer

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

Gass-verdikjeden i et nøtteskall Gass-verdikjeden i et nøtteskall Oppstrøms Transport Prosessering Tampen området Gassrørledninger Kårstø Grenland Norge er verdens nest største gasseksportør Forsyninger av norsk gass er avgjørende for

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller

Detaljer

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017 Nettutvikling i sør og øst mot 2030-40 Anders Kringstad 9 mai 2017 Drivere for videre nettutvikling i sør og øst Forbruksvekst Forsyningssikkerhet Behov for fornyelse Ny produksjon Økt effekt i eksisterende

Detaljer

Vindkraftanlegg på Ertvågøy i Aure kommune endrede utbyggingsplaner og avvik fra meldingen

Vindkraftanlegg på Ertvågøy i Aure kommune endrede utbyggingsplaner og avvik fra meldingen 57/ Ci agder energi NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo 2) Saksbehandler: Arne Fredrik Lånke E-postadresse: amlan@ae.no Sak ID: Kopi til: Aure kommune Vår dato: 19.06.2009 Deres referanse: Deres dato:

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Grønn Industrikraft Forstudium

Grønn Industrikraft Forstudium Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Energiutbygging og plan- og bygningsloven

Energiutbygging og plan- og bygningsloven Energiutbygging og plan- og bygningsloven Planbehandling Byggesaksbehandling Asle Selfors, NVE Nye energianlegg og PBL To hovedtemaer: Planavklaring Nytt regelverk MD Byggesaksbehandling Som før, presisert

Detaljer

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland! Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018

Detaljer

Hydro som kraftprodusent

Hydro som kraftprodusent 1905 1929 1943 1963 1967 1969 1986-1988 2002-2004 Hydro som kraftprodusent Pareto kraftkonferanse Jørgen C Arentz Rostrup, Senior Vice President Hydro Oil & Energy Markets 2007-01-17 Tema Norges kraftmarked

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer