CO2 frie gasskraftverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CO2 frie gasskraftverk"

Transkript

1 Arbeidsnotat 03/06 CO2 frie gasskraftverk Av John Hille Innledning "CO2-frie" gasskraftverk: I dette notatet ser vi på noen av de sentrale forutsetningene for og beregningene bak Bellonas iver for å bygge såkalt CO2 frie gasskraftverk. Vår konklusjon er at denne satsingen er basert på både usikre og urealistiske forutsetninger, og at slike gasskraftverk vil bidra sterkt til å øke de globale CO2-utslippene. Først en generell kommentar til utgangspunktet både for Bellonas utredning om dette (se og den alminnelige norske debatten: Disse tar utgangspunkt i to beslektede og helt feilaktige forestillinger. 1) At kraftmarkedet, og energimarkedet mer generelt, for praktiske formål bare har én påvirkelig side, nemlig tilbudssida. Den andre, etterspørselssida, er på tross av alle gode enøkttiltak egentlig skjebnebestemt, og skjebnen har bestemt at den har form av ei pil som peker oppover i all evighet. 2) Norges klimagassutslipp kommer til å øke framover, med mindre tiltak settes inn på tilbudssida av energisystemet. I Bellonas utredning kommer dette til uttrykk som noen heller fantastiske prognoser for Norges framtidige klimagassutslipp - at de kommer til å øke fra dagens 55 til 80 millioner tonn i Dette danner bakteppet for Bellonas argumentasjon om hvilke tiltak som må til for å redusere utslippene. Det sannsynlige er at Norges klimagassutslipp, så lenge de måles på Kyoto-vis, altså som utslipp fra norsk territorium, nokså snart kommer til å falle. Grunnene er: at petroleumsvirksomheten snart har nådd toppen (hvilket Bellona erkjenner - andre deler av argumentasjonen deres henger nettopp på dette); at norsk kraftkrevende industri (som også er kullkrevende industri) omsider også har nådd toppen, siden det ikke lenger blir mulig å forsyne den med nesten gratis kraft og endelig at olje er i ferd med å prise seg ut av fyringsmarkedet; Det som gjenstår er de transportrelaterte utslippene, og den delen av disse som virkelig øker er nettopp de som faller utenfor alle Kyoto-definisjoner: utslippene fra internasjonal flytrafikk. (Siden Norge ikke produserer fly, påvirkes de sistnevnte utslippene fra norsk side bare spesifikt av etterspørselssida - altså vår etterspørsel etter flyreiser.) Utenfor Norges "Kyotomålte" utslipp ligger selvsagt også de utslippene som knytter seg til de økende mengdene med varer som vi importerer fra Kina og andre steder. At utslippene fra norsk territorium i fravær av "CO2-frie" gasskraftverk skulle utgjøre 80 millioner tonn om 14 år er ikke bare usannsynlig - det er vilt usannsynlig. I og med at store deler av den kraftkrevende industrien går sin overmodne død i møte, kommer også strømforbruket i Norge trolig til å synke. Strømforbruket kan imidlertid synke langt mer enn hva som ville følge av denne faktoren alene, om vi går inn for det. Etterspørselen etter strøm er ikke skjebnebestemt til å øke - den har tvert imot slett ikke økt de siste ti åra blant husholdningene, og selv om den ennå øker i

2 tjenesteytende sektor, kan den ganske lett halveres i begge sektorene. Høyere strømpriser vil påskynde den utviklinga - det er noe av den effekten vi allerede ser blant husholdningene. I det hypotetiske tilfellet at norske gasskraftverk skulle føre til lavere strømpriser, vil det omvendt sinke utviklinga - og det alene hadde vært en grunn til å gå imot dem. I praksis er det lite trolig at gasskraftverk vil føre til lavere strømpriser. For det første må staten i så fall antakelig subsidiere ikke bare rensetiltak, men også gassprisen. Den norske staten er dessverre troendes til begge delene, men kan få store problem med EU om de prøver seg på det siste. Men for det andre og viktigere, så bestemmes strømprisene nå i et europeisk marked, og to eller tre eller fem norske gasskraftverk vil ha helt marginal betydning for kraftbalansen i Europa som helhet. I det store - globale eller europeiske - bildet har tilbudssida stor betydning, og det bør utnyttes ved å begrense tilbudet, nærmere bestemt av fossil energi. Her er Norge en stor nok aktør - mht. gass i den europeiske sammenhengen og enn så lenge mht. olje i den globale - til at det hjelper om vi skrur igjen kranene. Det overlegent mest nyttige Norge kan gjøre for det globale miljøet er å trappe ned petroleumsvirksomheten, dess fortere dess bedre. Når Bellona kaller den av naturlige grunner forestående nedtrappinga for "urovekkende" og gir en "glassklar" konklusjon om at den bør utsettes (s i Bellonas CO2-rapport), er det miljøfiendtlig tale. Utslipp fra merproduksjon av olje ved CO2-injeksjon Bellona opererer med flere tall både når det gjelder forholdet mellom injisert CO2 og merutvunnet olje, og det mulige omfanget av slike løsninger. Når det gjelder det første siteres og kritiseres en rapport fra Oljedirektoratet som antyder et gjennomsnittlig forhold på 2,5 fat (335 kg) per tonn injisert CO2. Råolje inneholder ca. 85 % C, hvilket innebærer at forbrenning av 1 kg gir utslipp på ca. 3,12 kg CO2 (0,85*44/12). Ved det nevnte forholdstallet blir altså CO2-utslippene fra merutvunnet olje nesten nøyaktige lik mengdene med CO2 som injiseres (1,04 tonn per tonn injisert). Men Bellona er altså kritiske til Oljedirektoratets tall. De mener for det første, ut fra amerikanske tall og oljeselskaps beregninger, at det er realistisk med et snitt på 3 fat per tonn injisert CO2, skjønt tallet kan variere fra ca. 1-8 fat (135 til over 1000 kg) avhengig av reservoar (se Bellonas rapport s ). For det andre, og viktigere, påpeker de en forskjell mellom netto og brutto injisert CO2. Injisert CO2 vil blande seg med oljen, hvilket på den ene sida betyr at en må skille den ut igjen fra oljen når denne kommer opp ved brønnhodet (ellers får oljen lavere brennverdi), men dermed også at gassen kan resirkuleres - altså injiseres på nytt, i samme eller et annet nærliggende felt. Over den 25-årsperioden som ligger til grunn for Bellonas analyse, tenker de seg at 30 % av behovet for injeksjon dekkes av slik resirkulert CO2. (Rapporten s. 51 og seinere). Dette betyr igjen at forholdstallet mellom tonn CO2 levert fra anlegg på land og fat utvunnet olje øker fra 1:3 til 1:3/0,7, altså 1:4,29. Det blir 4,29 fat, eller 574 kg olje per tonn CO2 fra gasskraftverk. Det siste innebærer at en får 1,79 nye tonn CO2 per tonn CO2 som renses ved anlegg på land. Om CO2- utskillingen ved et gasskraftverk er 100 % effektiv, øker altså de resulterende utslippene fra kraftverket 2

3 med en faktor 1,79, eller fra ca. 380 gram/kwh til 680 g/kwh. Det siste er nesten identisk med utslippene fra dagens mest effektive kullkraftverk. Med tanke på vårt bidrag til global oppvarming, kan vi altså like gjerne bygge kullkraftverk uten CO2-rensing som Bellonas, Shells og Statoils CO2-frie gasskraftverk. Når det gjelder mengden ekstra olje som kan vinnes ut, nevnes en rekke tall på ulike steder i Bellonas rapport - fra 2 % av opprinnelig olje i reservoarene, via 3-7 % (ODs estimat) og 5 %, til det intervallet Bellona egentlig tror på, nemlig 8-16 %, igjen basert på amerikanske erfaringer, pluss noen vurderinger av deres overføringsverdi til oljefelt på norsk sokkel. De 8-16 % svarer (fortsatt ifølge Bellona) til mill Sm3 olje, eller mill. tonn. Ved sluttforbruk av oljen vil det gi samlede utslipp på mill. tonn CO2, altså like mye (brutto) som Norges klimagassutslipp i år, om de holder seg på 2004-nivå. Det er mest korrekt å bruke bruttotall her. Det er nemlig ikke slik at CO2-rensingen ved gasskraftverkene vil spare oss fra utslipp vi ellers hadde fått. Gasskrafta er helt overflødig. Vi trenger ikke disse verkene til noe annet enn å produsere CO2. For å realisere dette scenariet, foreslår Bellona ikke bare å bygge ut de allerede planlagte gasskraftverkene + å hente CO2 fra en del eksisterende industrianlegg (det er dette som vil gi de 17 mill. tonn CO2 som er nevnt i innledningen på Bellonas rapport) men også å utvide noen av disse samt å bygge et virkelig monsteranlegg av et kraftverk (på 5 GW - tilsvarende en sjettedel av hele Norges el-kapasitet i dag) i Rogaland. På den måten vil de skaffe 36 mill. tonn CO2 årlig til injisering. Dette vil gi en økning på 64,4 mill. tonn CO2-utslipp globalt årlig, dette tilsvarer mer enn Norges samlede utslipp i dag. Muligheter for faktisk f å redusere Norges CO2-utslipp Som sagt er det mye som taler for at de norske CO2-utslippene (Kyoto-definert) kommer til å falle uansett. Om vi gjorde det som virkelig kunne gi en stor global virkning, nemlig å stenge olje- og gasskranene i morgen, så ville også en betydelig del av våre egne Kyoto-definerte utslipp falle bort. Det gjelder den fjerdedelen av utslippene som skriver seg fra olje- og gassvirksomheten (13,7 av totalt 55 mill. tonn CO2- ekvivalenter i 2004). En del av Bellonas "megakonsept" (med de 36 mill. tonn CO2) og av Shell/Statoils konsept for Tjeldbergodden, er nettopp å redusere de direkte utslippene av CO2 fra kontinentalsokkelen, ved å forsyne plattformene med strøm fra gasskraftverk på land framfor den som nå produseres av ineffektive gassturbiner på selve plattformene. Utslippene fra disse gassturbinverkene utgjorde i ,7 mill. tonn av de totalt 13,7 mill. tonn klimagassutslipp fra petroleumssektoren. Gassturbinene på plattformene produserer årlig ca. 10 TWh strøm. Etter hvert som virksomheten i Nordsjøen trappes ned, kommer dette tallet nok til å falle. Ønsker vi å avskaffe disse 9,7 mill. tonn utslipp "med en gang" (eller etter den tida det tar å legge de nødvendige ledningene) kan det gjøres ved å legge de nødvendige kablene fra eksisterende vasskraftverk på land og å redusere strømforbruket på land med de samme 10 TWh. Det siste er ikke noe stort problem. Vi bruker i dag mellom 35 og 40 TWh strøm årlig til å varme opp rom og tappevann (minst 20 TWh i boliger og vel 15 TWh i yrkesbygg). Om vi erstattet dette med varmepumper, 3

4 ville strømforbruket bli redusert med 2/3 - vi ville altså spare ca. 25 TWh. Om vi erstattet det med bio- og solenergi, ville strømforbruket bli redusert med 100 %, altså sparte vi alle de ca. 37,5 TWh. Med dagens strømpriser er konvertering fra strøm til annen oppvarming lønnsomt for mange eiere av større bygg og enten lønnsomt eller bare marginalt ulønnsomt for mange boligeiere. Lønnsomhet er ingen garanti for at potensialet utløses, men selv små gulrøtter kan gjøre stor forskjell. En illustrasjon på det siste er det som skjedde da Hol kommune innførte et energiomleggingsfond i fjor. Strømmen i Hol er faktisk billigere enn ellers i landet, da kommunen har konsesjonskraft som den selger til lav pris til egne innbyggere. Fra kommunens side var dette en del av motivasjonen for å innføre fondet - de kan i dag tjene mer på å selge denne strømmen på det åpne markedet, og da det er lokalpolitisk umulig å heve prisen til egne innbyggere, bruker de gjerne andre tiltak for å få innbyggerne til å bruke mindre. Til tross for at det altså i utgangspunktet er mindre lønnsomt å legge om fra strøm til varmepumpe eller pelletsfyring i Hol enn de fleste steder i Norge, var bidrag på kr. per husstand nok til å få 5 % av innbyggerne til å konvertere allerede det første året. Vi bruker også langt mer strøm enn nødvendig på el-spesifikke formål, altså på annet enn rom- og vannoppvarming. En norsk husstand bruker i snitt 6500 kwh årlig på lys og elektriske apparater utenom ovner, der en dansk husstand bruker 4000 kwh. Forskjellene i offentlige bygg er enda større: strømforbruket til lys, apparater og ventilasjon alene i norske kommunale bygg er 2-4 ganger høyere enn i danske, avhengig av hvilken type bygg (forskjellen er størst i skolene). Det interessante ved disse forskjellene er at de hovedsakelig beror på forskjeller i atferd. Å redusere det el-spesifikke strømforbruket i norske boliger og yrkesbygg til dansk nivå ville koste svært lite - det beror på tiltak som å slukke lyset og å steng av ventilasjonen når ingen oppholder seg i bygningene. Om alle norske husstander reduserte det el-spesifikke strømforbruket til dansk nivå - altså fra 6500 til 4000 kwh i snitt - hadde vi spart 5 TWh. Potensialet for å redusere det el-spesifikke forbruket i yrkesbygg gjennom atferdsmessige tiltak er av samme størrelsesorden, dvs. at vi kunne hente inn de 10 TWh som brukes på oljeplattformer ved hjelp av slike atferdsendringer alene. Det må da bemerkes at effekten bare ville bli netto i den grad man også gikk bort fra elektrisk oppvarming: i motsatt fall ville litt av innsparinga bli motvirket av økt strømforbruk til oppvarming, siden man ville få mindre "spillvarme" fra lys og apparater. På den andre sida finnes det et betydelig potensial også for å spare energi til oppvarming gjennom rein atferdsendring. I dag varmer folk opp husa slik at det skal være komfortabelt å gå omkring i T-skjorte midtvinters. Om man innser at vinter er vinter og tar på seg en ullgenser, kan man senke temperaturen med flere grader. For hver grad temperaturen senkes i norske boliger og arbeidsplasser, sparer vi 3 TWh. Ved å kombinere energisparing og omlegging fra strøm til andre oppvarmingsformer kan vi kort sagt spare langt mer enn de 10 TWh som brukes på kontinentalsokkelen. Vi kan spare alt inntil TWh utover dette, hvilket er mer enn nok til f.eks. å erstatte hele den danske kull - og gasskraftproduksjonen. Et sentralt spørsmål kan være hva slike tiltak ville koste staten, sammenliknet med Bellonas opplegg. Det er i grunnen et nær sagt umulig spørsmål. Bellonas regnestykke hviler på en mengde usikre forutsetninger. Det samme vil gjelde for alle regnestykker om hvor mye Enova eller andre statsorgan må legge i potten for å utløse et visst antall TWh spart eller omlagt. (Enova har sine egne erfaringstall for gjennomførte tiltak i yrkesbygg, men disse skifter betydelig fra år til år.) Det er for den saks skyld ikke sikkert at penger fra statens side er det viktigste for å utløse atferdsmessig enøk. Det kan være like viktig at statsministeren snakker om det og at både han og andre ledere/kjendiser går foran med et godt eksempel. 4

5 Bellonas poeng er imidlertid at staten vil tjene grovt på økt oljeutvinning, og det har de ganske sikkert rett i. Det er neppe mulig å vise at staten vil tjene like mye på enøkttiltak. Det er likevel ikke penger vi mangler i Norge. Det er et minstemål av anstendighet og nøkternhet i forbruket - in casu av elektrisk strøm som mangler. Dette er det praktisk talt ingen som våger å hevde i dagens norske energidebatt. Konsekvenser av det økte forbruket Bellona viser til at deres "verdikjede" kom til å gi Norge brutto merinntekter på ca milliarder kr. over 25 år, gitt en oljepris på $ 60 per fat. Spennet mellom de to tallene reflekterer spennet (8-16 %) mellom Bellonas nedre og øvre anslag for hvilken andel av de opprinnelige oljeressursene som kan vaskes ut ved hjelp av CO2. Investeringene vil i sammenlikning være såpass små at vi kan neglisjere dem her. Det er også godt mulig at oljeprisen blir betydelig høyere enn $ 60/fat i løpet av noen år. Om alle disse pengene skulle brukes i løpet av 25-årsperioden, så ville de representere et tillegg på mrd. kroner til det norske forbruket, altså et tillegg på ca. 3,5-7 % (summen av privat og offentlig forbruk var i fjor på like vel 1100 mrd.). Det siste tallet svarer til ca. 3 års gjennomsnittlig forbruksvekst (gjennomsnitt for ). For å si noe om hva det ville utløse av ekstra ressursforbruk eller utslipp må en ha grunnlag for å mene noe om hva en ekstra krone vil bli brukt til, altså om den marginale sammensetninga av det offentlige og det private forbruket, både i dag og 25 år fram i tid. I prinsippet kan dette beregnes av makroøkonomiske modeller med innlagte elastisitetsfunksjoner; men i praksis er ikke SSBs autoritative modell egnet når man skal anslå noe om sammensetningen av konsumet 25 år frem i tid. Det er derfor like greit å se på hva forbruksveksten gjennom de siste tre åra faktisk har medført. Det man kan si er at vi bruker mye mer av det som medfører klimagassutslipp utenfor Kyoto-regnskapet. Forbruket av flyreiser og av importerte varer øker vesentlig mer enn forbruket ellers. Fra økte omfanget av våre flyreiser med 22 %, importen av klær med 16 %, importen av møbler med 38 %, importen av sportsutstyr med 76 %. Det er vanskelig å oversette de siste til klimagassutslipp. Det kan derimot gjøres med flyreisene. Medregnet effekten av NOx og vanndamp, med mer fra fly, svarte nordmenns flyreiser i 2005 til ca. 7mill. tonn CO2-ekvivalenter. 22 % økning i dette tallet hadde betydd 1,5 mill. tonn ekstra. 1,5 mill. ekstra tonn gjennom 25 år betyr 37,5 mill. tonn. Det er mye, men allikevel er det svært lite sammenliknet med de vel 2 milliarder tonn som kan tenkes å bli resultatet av merutvunnet olje fra Bellonas verdikjede. I denne debatten bør en nok holde fokus på det siste - men likevel huske til de anledningene der det måtte bli aktuelt, at "Kyotodefinisjonen" av norske CO2-utslipp som også Bellona ukritisk bruker, egentlig er misvisende. Det vil det nok bli nødvendig å minne norske politikere om, når de snart kommer til å stå i kø for å ta æren for reduksjoner i "Norges" klimagassutslipp. 5

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS Dyrere dører Mens gjennomsnittprisen for vinduer og ytterdører har gått ned første halvår, har prisen for innerdører steget med hele 9 %. Selv om det er solgt færre innerdører første halvår i år, har omsetningen

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG

SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Energy policy and environmental paradoxes

Energy policy and environmental paradoxes and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon). Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en

Detaljer

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår

DNO ASA. Resultat 2. kvartal. 1. halvår DNO ASA Resultat 2. kvartal og 1. halvår 2000 STYRETS BERETNING FOR 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2000 DNO ASA Den meget positive utviklingen for DNO konsernet fortsetter. Sammendrag (1999 tall i parentes) DNO

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

2 Prosent og eksponentiell vekst

2 Prosent og eksponentiell vekst 2 Prosent og eksponentiell vekst 196 KATEGORI 1 2.1 Prosentfaktorer Oppgave 2.110 Finn prosentfaktoren til a) 18 % b) 60 % c) 11 % d) 99 % e) 49 % f) 1 % Oppgave 2.111 Finn prosenten når prosentfaktoren

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Norsk, landbasert vindkraft

Norsk, landbasert vindkraft Norsk, landbasert vindkraft Energiseminar BI 24. Mai 2016 Arne Festervoll Disposisjon 1. Kan landbasert vindkraft bli lønnsom, direkte eller indirekte? (med andre ord: Hvilke muligheter har vi når potensialet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer