KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE Handlingsplan utarbeidd på grunnlag av Regional plan for klima og energi i Nord-Gudbrandsdal vedteken av regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Endeleg versjon, vedteken av Lom kommunestyre

2 Innhald: 1.0 BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN S FAKTA OM ENERGIBRUK OG KLIMAUTSLEPP I LOM KOMMUNE S MÅL FOR ARBEIDET MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I LOM...S Hovudmål 3.2 Delmål 4.0 TILTAK FOR ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING.S Kommunalt planverk og byggesaksbehandling: tilrettelegging for energiomlegging i samband med nybygg og rehabilitering av bygg 4.2 Energieffektivisering i kommunale og private bygningar 5.0 TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP S Avfallsreduksjon og avfallshandtering 5.2 Oppvarming av bygningar 5.3 Tiltak i jordbruket 5.4 Tiltak i skogbruket 5.5 Tiltak knytt til transport og samferdsel 5.6 Kommunal planlegging som klimaforbetrande tiltak 6.0 ENERGIPRODUKSJON.S Bioenergi 6.2 Vasskraft 7.0 ANDRE TILTAK.S Energi- og klimarådgjevar 7.2 Informasjons- og haldningsskapande arbeid 7.3 Kommunal tilskotsordning for tiltak i private hushaldningar 8.0 HANDLINGSPROGRAM S VEDLEGG: Faktaark Lom kommune klimagassutslepp..s.14 Side 2 av 14

3 1.0 BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN Denne handlingsplanen er utarbeidd som ei oppfølging av «Regional plan for klima og energi», vedteken av Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal I dette vedtaket ber regionrådet den enkelte kommune om å starte opp arbeidet med kommunal handlingsplan for klima og energi. Oppstart av arbeidet med kommunale handlingsplanar for klima og energi som kommune-delplanar etter plan- og bygningslov vart kunngjort i felles annonse for kommunane i regionen i januar Lom kommunestyre gjorde vedtak om å setje i gang arbeidet med ein lokal handlingsplan for klima og energi. Arbeidet skulle organisert gjennom ei arbeidsgruppe der følgjande partar vart invitert til å delta: Lom ungdomsråd Lom næringsforum, representert ved Sverre Sørumgård, Stokk og Stein AS og følgjande representantar frå kommuneadministrasjonen: plan og miljøvernrådgjevar Sander Sælthun, ingeniør med ansvar for kommunale bygg Kåre Frydenlund skogbrukssjef Tormod Pedersen. Det har vore gjennomført 6 møter i arbeidsgruppa, første møte var I tillegg var det eit fellesmøte for arbeidsgruppene den , og det vart invitert til eit ope orienterings- og drøftingsmøte på Fossberg den Representanten for Lom ungdomsråd har ikkje hatt høve til å stille på nokon av møta. Framlegget frå arbeidsgruppa var behandla i Lom formannskap , og vart deretter lagt ut til offentleg ettersyn og høyring i perioden FAKTA OM ENERGIBRUK OG KLIMAUTSLEPP I LOM KOMMUNE Utslepp av klimagassar i Lom var 12,7 tonn CO2-ekvivalentar pr. innbyggar i Dette er det same som gjennomsnittet for regionen, men 76 % over gjennomsnittet for Oppland fylke. I 1995 var utsleppa 10,2 tonn CO2-ekvivalentar pr. innbyggar, dvs. ein auke på 25 % i perioden Distriktskommunar med lågt innbyggartal og stor andel landbruks-næring kjem dårleg ut i statistikken for utslepp pr. innbyggar. I overkant av 50% av klimagassutsleppa i Lom kjem frå landbruket, og om lag 40 % kjem frå mobile utslepp, dvs. frå vegtrafikken, inkludert gjennomgangstrafikk. (kjelde: Statistisk sentralbyrå). Totalt elektrisk energiforbruk i Lom var 42,3 Gwh i Dei klart største forbrukargruppene er hushaldningar (30 % av forbruket) og privat tenesteyting (også 30 %), men også landbruket er ein stor forbrukar av elektrisk energi i Lom (16 %). Offentleg tenesteyting står for ca 13% av forbruket. Sett over ein 10 års-periode har det vore lite endring i det totale forbruket, men ein liten nedgang i forbruket i hushaldningane og i landbruket. Dette kan forklarast med nedgang i folketalet i kommunen og i talet på brukseiningar i drift i landbruket. Når det gjeld det totale energiforbruket i Lom inkludert andre energiberarar enn elektrisk straum, men utanom vegtrafikk, var dette 56 Gwh i Elektrisk energi utgjorde 78 %, ved og anna trebrensel 16 % og parafin, diesel og fyringsolje ca 6 %. Ikkje noko av den elektriske energien som blir levert over straumnettet blir produsert i Lom pr. i dag, men større kraftanlegg både i Luster og i Vågå (Tessekraftverka) har deler av nedbørsfeltet innanfor Lom kommune. (kjelde: Eidefoss energiutredning Lom kommune 2009) Side 3 av 14

4 3.0 MÅL FOR ARBEIDET MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I LOM 3.1 Hovudmål Kommunen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar blir nådd når det gjeld Reduksjon av klimagassutslepp Energiomlegging og energieffektivisering Betre utnytting av ressursane i skog og ved berekraftig produksjon av vasskraft Det skal aktivt byggast kunnskap om fornybar energi og energibruk i offentleg verksemd, næringslivet, skular/barnehagar og i befolkninga generelt. 3.2 Delmål ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING Gjennom energieffektivisering, betre varmeutnytting og bruk av alternative varmekjelder i kommunale bygg, næringsbygg og private bustadar skal forbruket av straum til oppvarming og belysning reduserast i tråd med nasjonale målsettingar, og med minimum 10 % reduksjon frå 2008-nivå innan 2015, jamfør målsetting i regional plan for klima og energi REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLEPP Kommunen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar for reduksjon i utslepp av klimagassar på 30 % av 1990-nivå innan 2020 blir nådd gjennom å erstatte bruk av fossilt brensel til oppvarming med bioenergi eller vasskraft, legge til rette for effektive transporttenester med mindre utslepp av klimagass, og arbeide for redusert bruk av emballasje og gode returordningar som reduserer klimautslepp frå avfallshandtering. Konsekvensar for energibruk og klima skal bli vurdert i alle kommunale planprosessar og i samband med kommunale innkjøp. Kommunen skal stimulere til eit aktivt skogbruk og til driftsformer i jordbruket som minimerer utslepp av klimagassar BETRE UTNYTTING AV RESSURSANE I VASSKRAFT OG SKOG Produksjon og sal av rein, fornybar energi bør aukast med 30 % innan 2020, og det skal arbeidast målretta med å etablere alternative former for oppvarming gjennom ei forsterka satsing på bioenergi. Varmeenergi skal i størst mogleg grad produserast av lokale skogressursar i lokale anlegg ANDRE TILTAK Kommunen skal prioritere informasjons- og haldningsskapande arbeid knytt til klima og energi, spesielt tiltak retta mot barnehagar og skular. Side 4 av 14

5 4.0 TILTAK FOR ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING 4.1 Kommunalt planverk og byggesaksbehandling: tilrettelegging for energiomlegging i samband med nybygg og rehabilitering av bygg Kommunen skal aktivt stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunalt planverk og kommunale forskrifter Kommunen skal stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg, større utbyggingar Kommunen skal ha god kompetanse i energi- og klimaspørsmål ved byggesaksbehandling Kort omtale av tiltaka: Kommunen skal aktivt stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunalt planverk og kommunale forskrifter. Med utgangspunkt i moglegheitene i ny plan- og bygningslov skal kommunen legge til rette for bruk av biovarme, jordvarme og annan alternativ oppvarming. Kommunen kan i kommune(del)plan fastsette at nye områder for utbygging skal tilretteleggast for vassboren varme. Kommunen kan setje krav om tilrettelegging for vassboren varme i den enkelte reguleringsplan. Det skal utarbeidast kommunale forskrifter med krav om vassboren varme i nybygg over 300 m 2 BRA, og ved rehabilitering av bygg over 300 m 2 BRA der det ikkje medfører uforholdsmessige store kostnader sett i høve til nytteverdi. Plan- og bygningsloven gjev ikkje heimel til å bestemme kva energibærer som skal nyttast, men kommunen skal gjennom klima- og energiplanen ha retningsliner for dette. Kommunen skal stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg For nybygg over 300 m 2 BRA skal ei energiutgreiing følgje framlegg til reguleringsplan. Denne skal synleggjere korleis planlagde løysingar skal bidra til å nå måla i klima- og energiplanen. Overordna målsetting må være reduksjon av totalt energibehov (kwh/m 2 ) og bruk av bioenergi/ annan alternativ oppvarming. Utgreiinga må omfatte energi- og effektbudsjett for utbygginga. Kommunen skal ha god kompetanse i energi- og klimaspørsmål ved byggesaksbehandling. Skjerpa energikrav vart innført i 2007 med ei overgangsperiode til Kommunen må ha nødvendig kompetanse om energi- og klimaspørsmål i samband med byggesaksbehandling, alternativt kan dette oppnåast gjennom samarbeid med nabokommunar. 4.2 Energieffektivisering i kommunale og private bygningar Gjennomføre energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg Stimulere til energieffektivseringstiltak i private hushaldningar, nærings- og forretningsbygg Kommunen skal bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Kommunen bør bidra med informasjon om tilgjengeleg teknologi for energieffektivisering i private hushaldningar Side 5 av 14

6 Kort omtale av tiltaka: Gjennomføre energieffektivseringstiltak i kommunale bygg Slike tiltak kan omfatte auka bruk av varmepumper som alternativ til direkte elektrisk oppvarming, ta i bruk solfangarar til oppvarming, SD-anlegg, (varmestyringssystem), lysstyringssystem, etterisolering, skifting av vindauge og modernisering av varme- og ventilasjonssystem. Opplæring av brukarane av bygningane må også gjennomførast. Stimulere til energieffektiviseringtiltak i private hushaldningar, nærings- og forretningsbygg I tillegg til haldningsskapande arbeid og tradisjonelle sparetiltak (slå av lys/ elektrisk utstyr, sparepærer, redusere forbruk av varmvatn m.m.) vil dette omfatte dei same tiltaka som i punktet over. Kommunen skal bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Termofotografering av bygningar vil ofte gje eit godt utgangspunkt for effektive ENØK-tiltak som etterisolering, utskifting av vindauger osv. Kommunen skal stimulere til at termo-fotografering blir ein lett tilgjengeleg teneste for private hushaldningar og lokalt næringsliv. Kommunen skal vidare gjennomføre termofotografering i samband med nybygg og rehabiltering av kommunale bygningar. Kommunen bør bidra med informasjon om tilgjengeleg teknologi for energi-effektivisering i private hushaldningar. Eksempel: «Kråkelurar», termodynamiske vifter osv. 5.0 TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP 5.1 Avfallsreduksjon og avfallshandtering Stimulere til reduksjon i bruken av emballasje/bruke meir miljøvenleg emballasje Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall, t.d. returordning for plast Arbeide for etablering av returpunkt for avfallsfraksjonar (t.d. landbruksplast og hageavfall) i Garmo og på Galdesand Kort omtale av tiltaka: Stimulere til reduksjon i bruken av emballasje/bruke meir miljøvenleg emballasje Kommunen skal følgje opp initiativet til miljøvernministeren om redusert forbruk av plastposar, og gjennom samarbeid med bransjen arbeide for å redusere bruken av emballasje generelt, og overgang til meir miljøvenleg emballasje spesielt. I Lom vart det i 2008 sett i gang ein «Plastposeaksjon» med fokus på bruk av handlenett som alternativ til plastposar, og med utdeling av handlenett til alle husstandar. Dette bør følgjast opp med oppdatert informasjon. Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall Auka bruk av kjeldesortering er eit tiltak som blir etterspurd både frå hushaldningar og skular/ institusjonar. Etablering av ny henterute for plast frå hushaldningane gjennom NGR er eit eksempel på eit aktuelt tiltak som bør gjennomførast så sant det kan forsvarast ut frå ressursbruk sett opp mot gjenbruk og miljøgevinst. Alternativet er levering av sortert plast som eigen fraksjon på miljøstasjonen. Ei viktig side ved kjeldesortering at dette ofte har ein god haldningsskapande effekt. Avfallsmengder i ulike fraksjonar og med ulikt opphav blir synleggjort. Den pedagogiske verknaden av kjeldesortering må derfor ikkje undervurderast. Side 6 av 14

7 Arbeide for etablering av returpunkt for enkelte avfallsfraksjonar i Garmo og Galdesand Henting av småfraksjonar hos hushaldningane er ressurskrevjande. Samtidig kan lang transportveg til miljøstasjonen for den enkelte vere eit hinder for at kjeldesortering og returordningane blir brukt. Etablering av lokale returpunkt for dei mest brukte avfallsfraksjonane gjennom NGR vil avhjelpe dette. 5.2 Oppvarming av bygningar Konvertere frå fyringsolje til bioenergi eller annan alternativ oppvarming i kommunale bygg Stimulere til oppvarming med pellets eller ved i private hushaldningar Stimulere til å erstatte eldre vedomnar med meir reintbrennande omnar Kort omtale av tiltaka: Konvertere anlegg der det blir nytta fyringsolje for oppvarming av kommunale bygg til bioenergi eller annan alternativ oppvarming Kommunen har i dag fleire fyringsanlegg som er basert på bruk av olje til topplast og som back-up. Slike anlegg skal konverterast til bruk av andre energiberarar, først og fremst bioenergi. Stimulere til oppvarming med pellets eller ved i private hushaldningar På same måte som at kommunale anlegg som nyttar fyringsolje bør konverterast, bør også eldre oljefyringsanlegg eller parafinomnar i private husstandar skiftast ut. Desse kan t.d. erstattast med reintbrennande pelletsomnar. For å stimulere til auka bruk av slike i private hushaldningar gjev kommunen eit tilskot på kroner ved installasjon av pelletsomn. Ved installasjon av bioenergianlegg basert på vassboren varme i private hushaldningar gjev kommunen eit tilskot på kroner Jamfør også punkt Desse tilskotsordningane blir ikkje sett i verk så lenge tilsvarande ordningar finst i Enova sitt støtteprogram Stimulere til å erstatte eldre vedomnar med meir reintbrennande omnar Nye, reintbrennande vedomnar vil truleg utgjere den største effektiviseringsgevinsten i private husstandar. Svært mange fyrer med ved, og nyare omnar har større verknadsgrad enn gamle, brukar mindre ved, og slepper ut reinare røyk. For å stimulere til utskifting av gamle vedomnar gjev kommunen eit tilskot på kroner ved installasjon reintbrennande omn, jamfør punkt Tiltak i jordbruket Redusere klimagassutslepp frå jordbruket (gjødselhandtering/-lagring og jordbearbeiding) Oppretthalde jordbruksarealet i kommunen, arbeide for auka beitebruk Utnytte varme i gjødsellager Kort omtale av tiltaka: Redusere klimagassutslepp frå jordbruket Utslepp av lystgass er knytt til bruk av nitrogenhaldig gjødsel, og er påverka av gjødselmengde, jordbearbeiding, dyrkingsmåtar, m.m. Redusert bruk av nitrogen i fôr og gjødsel vil gje mindre utslepp av lystgass, men klimagevinsten er usikker, og kan opplagt gå utover produktiviteten. Side 7 av 14

8 Obligatoriske gjødselplanar og miljøplanar i jordbruket er innført for å bidra til best mogleg praksis for gjødsling og jordbearbeiding. Dei fleste tiltaka som gir redusert avrenning av næringsstoff til vassdrag, gir også redusert tap av klimagassar (t.d. overgang til vårpløying, rett bruk av nitrogengjødsel). Kommunen skal ha fokus på aktiv kontroll og oppfølging av miljøplanar/ gjødselplanar og gjødsellager. Arbeidet med å redusere lystgasstap frå jordbruksareal må følgjast opp gjennom utviklingsprogram over jordbruksavtala og gjennom regionale miljøprogram med m.a. pilotprosjekt for utprøving av nye spreieteknikkar for gjødsel. Landbruksforvaltninga i kommunane og forsøksringane er sentrale aktørar i dette arbeidet. Oppretthalde jordbruksarealet i kommunen, arbeide for auka beitebruk Driftsformer basert på beitebruk, særskilt utmarksbeite, vil vere med på å minimere utsleppa av klimagassar frå landbruket. Beitebruk er positivt for klimareknskapen, spesielt samanlikna med kraftforintensive produksjonsmåtar. Utslepp av lystgass knytt til nitrogenhaldig gjødsel og CO2 frå fossilt brensel blir redusert gjennom bruk av utmarksbeite. Vidare er jordvern generelt viktig for å sikre framtidig norsk matproduksjon og dermed unngå auka utslepp av klimagassar i samband med transport av matvarer. Utnytte varme i gjødsellager Våtkompostering av blautgjødsel frigjer varme som kan takast ut ved hjelp av røyrvarmevekslar av plastrøyr. Det er mogleg å ta ut vatn ved C som kan utnyttast i t.d. golvvarme der tilhøva er tilrettelagt. 5.4 Tiltak i skogbruket Skogbruket i Lom: Tilvekst i m 3 Hogstforslag i m 3 Årleg hogst i m 3 Lom Oppretthalde og auke eit aktivt skogbruk gjennom avverking av balansekvantumet, skogplanting og ungskogpleie Kort omtale av tiltaket: Å oppretthalde og auke eit aktivt skogbruk er vurdert som eit av dei viktigaste tiltaka som vil gje klimagevinst. Skogen bitt CO 2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneheld karbon som tilsvarar 700 kg CO 2 pr. m3 skogtilveksten i Lom tilsvarar altså ei binding av ca tonn CO 2 pr. år. I tillegg kjem binding i kvistar og røter som er omtrent like mykje som i stamma. Når skogen sluttar å vekse, stopper nettobindinga og når skogen er i nedbrytingsfasa vert det frigjort CO 2 fram til ny skog vert etablert på arealet. Avverking av skog gir råstoff som kan erstatte produkt med høgare klimagassutslepp. Det skjer direkte ved at bioenergi erstattar fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialar erstattar energiintensive materialar som stål, aluminium og betong. Bruk av trelast i staden for stål gjev ei netto sparing på omlag 300 kg CO 2 -ekvivalenter pr. m 3 trelast. I tillegg kjem lagringa av 700 kg CO 2 gjennom levetida til trelasta og ein eventuell sluttbruk av trelasta til bioenergi. Dersom trepellets erstattar olje, er substitusjonsverknaden ca 500 kg CO 2 - ekvivalentar pr. m 3. Når ved erstattar elektrisitet frå kolbasert el-produksjon i utlandet, gjennom redusert el-import eller auka el-eksport, reduserast utsleppa med over 1 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. m 3. Side 8 av 14

9 5.5 Tiltak knytt til transport og samferdsel Redusere utslepp frå varetransport ved å arbeide for omlegging av godstransport frå veg til bane Arbeide for utbygging av gang- og sykkelvegar for å stimulere til gange/sykling Bygge ny gangbru over Bøvre vest for Fossbergom Arbeide for styrka kollektivtilbod i regionen Legge til rette for meir samkøyring gjennom å etablere nettbasert samkøyringsportal Meir bruk av utstyr for videokonferanse for å redusere køyring til møter Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Auke bruken av biodrivstoff og etablering av pumpestasjonar for biodiesel og LPG-gass Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar for slike kjøretøy Kort omtale av tiltaka: Redusere utslepp frå varetransport ved å arbeide for meir godstransport frå veg til bane Meir gods frå veg til bane må vere ei overordna målsetting. Med bakgrunn i at godstransport gjennom mange år vore planlagt langs veg, manglar nødvendig tilrettelegging/infrastruktur for effektiv jernbanetransport. Det vil ikkje vere mogleg å få ein effektiv klimagevinst gjennom reduksjon av utslepp frå transport med mindre det blir tilrettelagt for meir godstransport på bane. Det har gjennom fleire år vore arbeidd med etablering av godsterminal på Otta, eventuelt også på Dombås. Realisering av desse prosjekta vil kunne bli svært viktige tilretteleggingstiltak. Arbeide for utbygging av gang- og sykkelvegar for å stimulere til gange/sykling Gang- og sykkelvegar har stor betyding for trafikksikkerheit, og overgang frå bil til sykkel og gange har stor positiv helse- og miljøeffekt. Samanhengande sykkelvegnett langs hovud- og samlevegar er viktig for å gjøre sykkel til et reelt alternativ til bil på korte strekningar. Det er også eit mål å få bygd ut gang- og sykkelvegar langs skulevegane, jamfør St.meld. nr ; Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Bygge ny gangbru over Bøvre vest for Fossbergom For å gjere det enklare for busette i området ved Andvordsjordet å gå til sentrum, og på same måte korte inn gangavstanden til skular og barnehage for busette på strekninga Fossbergom-Øy bør det etablerast ei gangbru over Bøvre ved Lom camping. Ein slik forbindelse over Bøvre vil også gjere turstignettet i og ut frå sentrum meir attraktivt. Arbeide for styrka kollektivtilbod i regionen Det ligg potensiale for reduserte klimagassutslipp i å få meir person- og godstransport over på jernbane. Dette føreset auka kapasitet og auka frekvens på jernbanetilbodet, dobbeltspor Gardermoen - Lillehammer bør derfor ha høg prioritet i arbeidet med nasjonal transportplan (NTP). For Lom og Nord-Gudbrandsdalen er det viktig at NSB opprettheld morgontoget, som gjer det mogleg å kjøre tog til møter i t.d. hovudstaden på formiddagen. Det er og viktig at kommunen oppfordrar til å bruke jernbane ved tenestereiser. Oppland Fylkeskommune har planlagt å gjennomføre det 3-årige prosjekt "Kollektivtransport i distrikta" der miljøeffektiv kollektivtransport blir sentralt. Kommunen bør gjennom regionrådet engasjere seg i dette prosjektet. Det bør vurderast å utvide ordninga Heim for ein 50-lapp. Legge til rette for meir samkøyring gjennom å etablere nettbasert samkøyringsportal Kommunane, næringslivet og lag/foreiningar driv stor møteverksemd, og må bli flinkare til å tenke samkjøring. Dette gjeld og køyring til og frå jobb. Det må vere ei målsetjing å utvikle ein praktisk informasjonsløysing gjennom RegionData (felles datasamarbeid mellom kommunane) som legg til rette for samkøyring. Ein slik portal bør vere opent tilgjengeleg for alle gjennom kommunens heimeside. Side 9 av 14

10 Meir bruk av utstyr for videokonferanse for å redusere køyring til møter Teknisk utstyr for videokonferanse er tilgjengeleg fleire stadar i regionen, og er eit godt alternativ til fysiske møter. Kommunen bør stimulere til at slikt utstyr blir brukt for å redusere tenestekøyring til møter innanfor og utanfor regionen. Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Kommunane er storbrukarar av bil i samband med nødvendig og viktig tenesteyting, og skal setje klare energi- og miljøkrav til den kommunale bilparken (drivstoff, forbruk, utslepp). Kommunane i regionen bør utarbeide ein felles bil-policy med felles standardkrav for ulike typar av kjøretøy ved gjennomføring av anbod eller leasing av bilar. Auke bruken av biodrivstoff og etablering av pumper for biodiesel og LPG-gass Auka bruk av alternativt drivstoff for å erstatte bensin og diesel vil redusere klimagassutslepp frå vegtrafikken. Det er foreslått omsetningskrav på 2 volumprosent biodrivstoff frå 2008 og 7 volumprosent frå 2010 som oppfølging av EU sitt biodrivstoffdirektiv. Nasjonalt omsetningskrav vil påverke marknaden, og kunne gje større lokal etterspurnad. På ei anna side vil bruk av mat- og fôrvekst som mais og raps som råvare for biodiesel kan ha negativ verknad på matvareproduksjonen i verda, tiltaka bør derfor rettast mot bruk av 2. generasjons biodiesel som er basert på avfallsprodukt. Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar for slike kjøretøy Auka bruk av elektriske kjøretøy vil klart redusere utslepp av CO 2. Plug-in -hybridbilar som kan veksle mellom oppladbar batteridrift og bensin-/dieseldrift vil komme på marknaden i Kommunen skal arbeide for å få etablert ladestasjonar for el-bilar, både for eigne tilsette og offentleg tilgjengelege parkeringsplassar med ladestasjon. 5.6 Kommunal planlegging som klimaforbetrande tiltak Innføre krav om konsekvensvurdering av energibruk og klima i all kommunal planlegging Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kommunale bygg Kort omtale av tiltaka: Innføre krav om konsekvensvurdering av energibruk og klima i kommunal planlegging Gjennom dei kommunale planprosessane skal det stimulerast til å tenkje klima og energi i alle ledd. Ikkje minst gjeld dette arealplanlegging, der framtidig arealdisponering, busettingsmønster osv. kan ha klare konsekvensar for energiforbruk og utslepp av klimagassar. Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Kommunen er ein stor kjøpar av varer og tenester, og skal ha som hovudregel at lågt energibruk skal prioriterast ved innkjøp (t.d. skal det leggast vekt på lågt energibruk ved innkjøp av IT-utstyr og anna elektrisk utstyr). Dette må samordnast gjennom ordninga med felles innkjøpsavtaler for regionen. Side 10 av 14

11 Som miljøbevisst innkjøpar skal kommunen: Vurdere alternativ til kjøp og samordne behov Velje produkt med positiv miljømerking (t.d. Svanen, Ø-merket, EU-blomsten) Unngå produkt med helse-/miljøfarlege kjemikalie og utslepp Vurdere haldbarheit, service og reparasjonsbehov Velje leverandørar med miljøbevisst innkjøpspolitikk Velje leverandørar med gjenvinningssystem Minimere transportbehovet ved innkjøp Velje leverandørar med sertifisert miljøleiing og eigenerklæring om HMS Velje økologiske og/eller lokalt produserte matvarer i kommunal verksemd. Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kommunale bygg Bygningsmateriale som betong og stål er energikrevjande å framstille, og det er utslepp av klimagassar i samband med framstillingsprosess. Bruk av tre som byggemateriale medfører langvarig binding av CO 2 og gjev dermed eit positivt bidrag til klimareknskapet. Kommunen skal derfor utarbeide eigne retningsliner for auka bruk tre og trevirke i kommunale nybygg. 6.0 ENERGIPRODUKSJON 6.1 Bioenergi Etablere bioenergibasert fjern- eller nærvarmeanlegg i kommunesenteret innan 2015 Kort omtale av tiltaket: Auka satsing på bioenergi er blant hovudmålsettingane/hovudtiltaka i klima- og energiplanen. Kommunen skal arbeide målretta med å etablere alternative former for oppvarming basert på bioenergi for kommunale og private bygningar. Sweco Grøner utarbeidde i 2007 eit forprosjekt for bioenergianlegg i Lom sentrum. Vidare arbeid med dette prosjektet vart lagt på is pga. store spørsmålsteikn omkring økonomi og lønnsemd. Med endra rammevilkår for produksjon av bioenergi kan dette anlegget likevel bli aktuelt, alternativt andre løysingar for biovarme knytt til det enkelte bygg. 6.2 Vasskraft Arbeide for berekraftig produksjon av vasskraft gjennom etablering av nye elve-/ småkraftverk der nytteverdien blir vurdert som større enn negative konsekvensar av utbygging Kort omtale av tiltaket: Berekraftig produksjon av vasskraft kan skje gjennom etablering av nye elve-/småkraftverk der nytteverdien blir vurdert som større enn dei negative konsekvensane av slik utbygging. Eidefoss sin energiutgreiing for Lom frå 2009 viser eit potensiale for utbygging av småkraftverk med ein utbyggingspris under 3 kr/kwh om lag 20 GWh i Lom. I tillegg kjem den konsesjonssøkte utbygginga av Smådøla med GWh. 7.0 ANDRE TILTAK 7.1 Energi- og klimarådgjevar Etablere samarbeid om "Energi- og klimarådgjevar" i regionen Side 11 av 14

12 Kort omtale av tiltaket: Kommunane skal vurdere samarbeid om energi- og klimarådgjevar med kompetanse innan bioenergi og annan alternativ oppvarming. Ein slik rådgjevar kan hjelpe til med søknadsprosess og vere med på planlegging av tiltak både for private hushaldningar, for næringslivet og for kommunane. Informasjonsarbeid bør også inngå i arbeidsoppgåvene 7.2 Informasjons- og haldningsskapande arbeid Kommunen skal vere ein pådrivar i energi- og klimaspørsmål gjennom aktivt informasjons- og haldningsskapande arbeid. Kort omtale av tiltaket: Effektive klimatiltak vil krevje store haldningsendringar hos den enkelte. Informasjons- og haldningsskapande arbeid skal derfor prioriterast høgt i kommunen. Informasjons- og haldningsskapande arbeid retta mot barnehagar og skule. Energiundervisning i grunnskolen, t.d. "Regnmakerne", "Nettverk for miljølære" Informasjons- og haldningsskapande arbeid retta mot innbyggarar med jamlege nyheitsbrev Informere om korleis den enkelte kan reservere seg mot mottak av uadressert reklame Initiere kampanjar som "Sykle til jobben" / "Gå til jobben" / FYSAK Lom kommune skal saman med samarbeidspartane arbeide for å realisere prosjektet «Klimapark2469», der ein ved å visualisere endringane i klimaprosessar i høgfjellsområda våre vil setje fokus på dei globale klimautfordringane. 7.3 Kommunal tilskotsordning for tiltak i private hushaldningar Etablere kommunal tilskotsordning for å stimulere til bruk av biobrensel i private hushaldningar Kort omtale av tiltaket: Skal ein oppnå effektive tiltak for redusert energibruk og reduserte klimagassutslepp kjem ein ikkje utanom behov for offentlege verkemiddel som kan stimulere enkeltpersonar til å gjennomføre tiltak. Det skal derfor etablerast kommunal tilskotsordning for å stimulere til gjennomføring av konkrete tiltak i hushaldningane. Lom kommune skal frå 2010 årleg setje av kr til tilskot for å stimulere til auka bruk av biobrensel medrekna pellets og ved i private hushaldningar. Følgjande tiltak skal gjevast tilskot: tilskott ved utskifting av eldre vedomn med reintbrennande omn: kr tilskott ved installering av pelletsomn kr *) tilskot ved installasjon av bioenergianlegg basert på vassboren varme på kr *) I tillegg kan dei avsette midlane nyttast til å gjere termofotografering lettare tilgjengeleg for hushaldningar og lokalt næringsliv i Lom. Det skal utarbeidast detaljerte retningsliner for tilskotsordninga. *): Kommunalt tilskot ved installering av pelletsomn og installering av bioenergianlegg (kulepunkt 2 og 3 ovanfor) blir ikkje sett i verk så lenge tilsvarande ordningar finst i Enova sitt støtteprogram. Side 12 av 14

13 8.0 HANDLINGSPROGRAM Tiltak Etablere kommunal tilskotsordning for å stimulere til bruk av biobrensel i private hushaldningar. (jamfør og 5.2.3) Setje av midlar i budsjettet frå Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Innføre krav om vurdering av konsekvensar for energibruk og klima i kommunal planlegging Stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg, større utbyggingar Gjennomføre energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg Bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Etablere samarbeid om "Energi- og klimarådgjevar" i regionen Stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunale forskrifter/ planverk Legge til rette for meir samkøyring ved å etablere nettbasert samkøyringsportal Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall, t.d. returordning for plast Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kom. bygg Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar Arbeide for å etablerer returpunkt for enkelte avfallsfraksjonar i Garmo/ Galdesand oppstart innan 2. halvår halvår halvår halvår halvår 2010 gjennomført ansvar innan 2010 Kommunestyret/ MTN 2010 Støttefunksjon 2010 Støttefunksjon 2011 Kommunestyret/ MTN finansiering 2010: overførte budsjettmidlar frå Seinare år: Budsjettprosess Innanfor ordinært budsjett Innanfor ordinært budsjett Innanfor ordinært budsjett 2011 MTN Innanfor ordinært budsjett 2. halvår 2015 MTN Budsjettprosess MTN (som pkt.1) Regionkontoret Kommunestyret/ MTN Regionrådet Innanfor ordinært budsjett Region- Data Regionrådet NGR Renovasjonsavgift MTN Innanfor ordinært budsjett MTN Tilskotsordning (Transnova) NGR Renovasjonsavgift Konvertere frå fyringsolje til bioenergi MTN Budsjettprosess /annan alternativ oppvarming i kom. bygg Etablere bioenergibasert fjern- eller nærvarmeanlegg i kommunesenteret Tiltak i kap. 4 7 som ikkje er nemnt spesielt i handlingsprogrammet ovanfor skal følgjast opp gjennom kommunen sine ordinære arbeidsoppgåver og i det kontinuerlege plan- og budsjettarbeidet. Side 13 av 14

14 VEDLEGG: Kjelde: Statistisk sentralbyrå Side 14 av 14