Handlingsplan for klima og energi.

Transkript

1 Handlingsplan for klima og energi. HØYRINGSUTKAST Godkjent i Skjåk kommunestyre sak 27/2010 Skjåk kommune 2010

2 Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 2

3 Innhald INNHALD..3 FORORD..5 BAKGRUNN... 7 MÅLSETTING FOR PROSJEKTARBEIDET... 7 PLANBEHANDLING - REGIONALDEL... 7 BEHANDLING I SKJÅK KOMMUNE... 7 FORHOLDET TIL DEN REGIONALE HOVEDDELEN AV PLANEN OG DEI OVERORDNA PLANANE I SKJÅK KOMMUNE... 8 MÅL MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I NORD GUDBRANDSDALEN 9 UTFORDRINGAR I KOMMUNEN TILTAK FOR REDUSERT ENERGIBRUK TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP ENERGIPRODUKSJON ANDRE TILTAK FAKTAARK SKJÅK KOMMUNE KJELDER TIL KLIMA OG ENERGI Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 3

4 Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 4

5 Forord Plangrunnlaget FN`s klimapanel har sagt at utslepp av klimagassar og auka global temperatur er ein av menneskjas største utfordringar for vår framtid. Dette har også norske nasjonale myndigheiter satt på dagsorden. Eit av mange tiltak er å engasjere alle landets regionar, fylker og kommuner til å ta grep for å redusere utslepp av klimagassar, redusere vårt energibruk, tenkje miljø og auke miljøvenleg produksjon av energi som blant anna skal erstatte vårt fossile bruk av energi. Bakgrunn for handlingsplan Regionrådet for Nord- Gudbrandsdal vedtok den at kvar enkelt kommune skal utarbeide ein handlingsplan for klima og energi. Arbeidsgruppa i Skjåk Kommune Skjåk Kommune v/miljø og næringsutvalg vedtok den å setja ned ei arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa fekk denne samansetjinga: Stig Erlend Banken, leiar Tore Aamodt Åse Storbråtå Ragnar Melby Jarleif Ellingsbø Bjørn Dalen, sekretær Det er halde 9 møter. Vi har annonsert i lokalavisa der vi har bedt om innspel frå bebuarane i Skjåk. Det har vore møte med fleire aktørar, blant anna ved Natur og ungdom i Gudbrandsdalen, Naturvernforbundet i Nord Gudbrandsdalen, og vi var aktive i "Earth hour" Fakta om Skjåk Energiforbruket i Skjåk går i hovudsak til transport og bruk av elektrisitet. Når det gjeld klimautslepp i Skjåk er det stort sett transport og dyrehald i landbruket som er årsaka til dei største utsleppa. I faktaark for Skjåk Kommune som sentrale myndigheiter har utarbeida, ser det ut som at skjåkverane slepper ut større mengder klimagassar enn det som er snittet for regionen, fylket og landet for øvrig. Dette i tillegg til at vi har auka vårt utslepp dei seinare åra ganske radikalt, i fylgje statistikken. Det er to store årsakar til denne negative statistikken for Skjåk. Det eine er at ein tek med all transport som går gjennom Skjåk Kommune, og det andre er at dyretettleiken i landbruket i Skjåk fordelt pr innbyggjar er mykje større enn landsgjennomsnittet. (Nokon må jo produsere maten vår..) På den andre sida er vi ein meget stor aktør fordelt pr innbyggjar for reduksjon av CO2 og produksjon av rein energi. Skogen i Skjåk Kommune bidt ca tonn CO2 pr. år. Dette er ca. 20 gongar meir enn all CO2-utslepp som skjåkverane sjølve slepper ut gjennom si bilkøyring. Ut ifrå dei tre vasskraftproduksjonsanleggja i bygda vil vi ved eit normalår eksportere ut frå Skjåk ca 800 Gwh rein fornybar energi. Dersom denne energien kan vera med på å redusere utslepp frå kolkraftverk, vil dette utgjera ein reduksjon av utslepp av CO2 på ca tonn kvart år. Uttrykket "Tenk globalt, handle lokalt", er eit godt uttrykk for våre tankar med denne handlingsplanen. Her har vi mange ambisiøse planar og målsetjingar for klima og energi. Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 5

6 På grunn av vår geografi er vi avhengige av personbilar. Difor kan framtidas "plugg inn"-bilar vera ein viktig bidragsytar for å redusere våre utslepp. Når det gjeld energisparande tiltak, vil ein faktisk også spare pengar på dette. Sjølv om det innafor nokre område må til større investeringar, vil ein i framtida spare energi og penger. La oss alle vera med og bidra for vår framtids skuld! Nordberg den Stig Erlend Banken Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 6

7 Minneord om Tore Åmot Tore var ungdomsrepresentant i plangruppa. Han markerte seg i arbeidet som ein intelligent og moden gut for alderen. Han hadde mange gode innspel til denne handlingsplanen. I diskusjonar i gruppa kunne han vera utfordrande i replikken, men med ein spøkefull og humoristisk tanke bak. Kunne han ikkje stille på møte p.g.a. andre gjeremål, sa han ifrå. Han var ein god representant for ungdomen. På siste møte i plannemnda var ikkje Tore med, og han var sakna. Det vart tent eit ljos til minne om han på dette møtet. Vi lyser fred over Tore sitt minne. Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 7

8 Bakgrunn Organisering av prosjektet Med bakgrunn i vedtak i Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal vart det starta opp utarbeiding av ein regional plan for klima og energi. Det vart nedsett ei styringsgruppe som bestod av administrasjonssjefane i kommunane og regionsjefen. Det vart oppretta ei prosjektgruppe som bestod av ein representant frå administrasjonen i den enkelte kommune og prosjektleiar frå regionen, Ole Tvete Muriteigen. Målsetting for prosjektarbeidet I møte i prosjektgruppa den vedtok prosjektgruppa mål for arbeidet sitt: Målet med prosjektet er å utarbeide ein konkret regional plan for klimaforbetrande og energireduserande tiltak med fokus på: Energi og energibruk i regionen, med utgangspunkt i kraftselskapa sine utgreiingar for kommunane Miljø- og klimakonsekvensar med utgangspunkt i energibruken i regionen Tiltak som kan gje miljø- og klimagevinst Kommunane skal sjølve ta ansvar for å utarbeide kommunale handlingsplanar for klima og energi, med utgangspunkt i den regionale planen. Planbehandling - regionaldel Den regionale planen vart lagt ut på høyring i regionrådet Den vart planen vedteken i regionrådet: Vedtak: 1. Regionrådet for Nord- Gudbrandsdal vedtar forslaget til Regional plan for klima og energi. 2. Regional plan for klima og energi blir sendt til kommunane,og den enkelte kommune blir bedt om å starte arbeidet med kommunal handlingsplan. 3. Arbeidet bør organiserast med eigne arbeidsgrupper i den enkelte kommune. Det er planlagt å gjennomføre fellessamling for alle arbeidsgrupper i september/ oktober 2008, og den enkelte kommune blir bedt om å sette ned ei slik gruppe allereie i august/september. Behandling i Skjåk kommune I tråd med vedtak i regionrådet vart det nedsett ei arbeidsgruppe i Skjåk kommune v/ miljø- og næringsutvalg i møte den Det vart gjort følgjande vedtak: Miljø- og næringsutvalget vedtek at følgjande personar skal delta i arbeidsgruppa: - Ragnar Melby (representant frå miljø- og næringsutvalget) - Tore Aamodt (representant frå ungdomsrådet) Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 8

9 - Stig Banken - Jarleif Ellingsbø - Åse Storbråtå - Sekretær frå kommunal administrasjon Kommune kallar inn til fyrste møte Mandat: 1. Saman med sekretæren utarbeide kommunal handlingsplan for klima og energi i Skjåk med bakgrunn i disposisjon utarbeidt av ENOVA. 2. Arbeidet skal vera ferdig frå arbeidsgruppa innan 1.mars Arbeidet med kommunal handlingsplan skal vere ferdig behandla i den enkelte kommune i juni Forholdet til den regionale hoveddelen av planen og dei overordna planane i Skjåk kommune Regional plan Den regionale planen har sett hovudmål (kapt.1.1.) og delmål(kapt.1.2.) for klima og energitiltak i regionen. Under kapt er det lag føringar for arbeidet i arbeidsgruppen i kommunane. Det er gjort utgreiingar generelt og for enkelte felt (kapt.5-8). Det er også utgreitt ei rekke tiltak i den regionale planen.(kapt ). Det er her kommunane bør ta utgangspunkt når dei skal utarbeide kommunal handlingsplan. Kommuneplan 1.Kommuneplan BEREKRAFTIG UTVIKLING OG RESSURSFORVALTNING Hovedmål 1. Ta vare på det biologisk mangfaldet. Forvaltninga av naturressursane må skje på ein slik måte at det tradisjonelle haustingsprinsippet står ved lag, og at naturen blir teken vare på utan å bli forbrukt eller forringa. Det skal leggast vekt på å forbetre og forebygge forhold som påvirkar miljøet negativt Energi Mål: Skjåk kommune skal arbeide for å vera ei ledande kommune innan energi og energiproduksjon både når det gjeld kompetanse, produksjon og vidareforedling av Biobrensel. Hovedstrategiar: Skjåk kommune skal: utnytte ressurser til ny og fornybar energi arbeide for å leggja til rette for bygging av småkraftverk saman med mellom andre Skjåk Almenning arbeide for å leggja til rette for utnytting av Bio-energi til varmeproduksjon. Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 9

10 Det skal utarbeidast detaljplanar både når det gjeld småkraftverk og Bio-energi. MÅL MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I NORD - GUDBRANDSDALEN Hovudmål Kommunane i Nord-Gudbrandsdalen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettjingar blir nådd når det gjeld - Energiomlegging og energieffektivisering - Reduksjon av klimagassutslepp - Betre utnytting av ressursane i vasskraft og skog Delmål ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING Forbruket av straum til oppvarming og belysning skal reduserast i tråd med nasjonale målsettingar,og med minimum 10 % innan REDUKSJON I KLIMAGASSUTSLEPP Kommunane skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar for reduksjon i utslepp av klimagassar på 30 % innan 2020 blir nådd. BETRE UTNYTTING AV RESSURSANE I VASSKRAFT OG SKOG Produksjon og sal av rein, fornybar energi bør aukast med 30 % innan 2020, og det skal arbeidast målretta med å etablere alternative former for oppvarming gjennom ei forsterka satsing på bioenergi. Utfordringar i kommunen Generelt Statens forurensningstilsyn har rekna ut kva energiforbruket er i den enkelte kommune. Tala for Skjåk kommune ser slik ut: Energibruk i GWh I alt 111,0 114,1 Elektrisitet 38,9 38,2 Fossilt brensel til transport 57,8 59,2 Fossilt brensel til stasjonær bruk 3,6 7,4 Biobrensel 10,7 9,3 Avfall og deponigass 0,0 0,0 Energiforbruket i bygda har 2 store forbruksområde. Det er til transport og bruk av elektrisitet. Landbruket Husdyrgjødsel Ut frå statstikk er landbruket ei utfordring på grunn av metangassen(ch3) og nitrogenforbindingar i naturgjødsla. Gjødsla kan nyttast betre ved å gjødsle grasmark. Dette gjer at ein kan redusere Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 10

11 nitrogenet i kunstgjødsel enda meir. God planlegging gjer derfor at ein kan redusere bruk av handelsgjødsel. Det ligg ei utfordring i fulle gjødselkjellarar om våren når det er lite vatnarvatn til å vatne ned møkka. Vassblanda gjødsel for nedfelling er svært gunstig. Det bidt nitrogenet fort. Kunstig vatning gje også årssikre avlingar og jamn vasstilførsel gje lite utvasking i jordmonnet. Sjølv om det i Skjåk er eit intensivt husdyrhald er det ikkje avdekt problem med lekkasje frå gjødellager, mykje på grunn av det turre klimaet. Blautgjødsla drikk fort ned i det turre jordmonnet. Gassproduksjon Fanging av metangass for avbrenning til varmeanlegg er i praksis lite gjennomførtbart i grisgrendt strok som Skjåk. Dette passar på stader der det er store konsentrasjonar av bygningsmasse. Bygga må og leggjast til rette med vassboren varme. Sidan driftseiningane ligg spreidd utover bygda er transport av varme problematisk. Det har vore folk å sett på bl.a. Åna kretsfengsel som har eit slikt anlegg, men dei slit. Plastbruken i landbruket Det blir brukt mykje plast i landbruket til konservering av gras i rundballproduksjon. Sidan plastemballasjen ikkje kan brukast om att er det viktig med gode returordningar. Slike er etablert og blir brukt av næringa. Det kjem enkelte gonger plast på avvegar og det blir lett hengande i tre og buskar noko stygg visuell forsøpling. Det er likevel god innsamlingsordning av plast i bygda, men det bør oppmodast om at landbruket er bevist på dette med jamne mellom rom. Vi viser elles til punkt 10.4 i planen Transport Utslepp frå transport har auka både frå lette køyretøy og tunge køyretøy dei siste åra. Med framskriving av utviklinga i gjennomgangstrafikken vil dette auke drastisk dei neste åra grunna nye vegsamband på vestlandet som blir knytt opp med stamvegen over til Stryn og Nordfjord/Sunnmøre. Bygda er grisgrendt og lang. Dette gjer at kollektivtransporten er ei utfordring. Derfor er også privatbilbruken nødvendig for at lokalsamfunnet skal fungere. Ut ifrå erfaring ein har med nye gang og sykkelvegar i bygda er det svært gunstig å byggje slike, både for å spare klima med mindre bilkøyring, men og som eit middel for fysisk forstring for ei befolkning som blir i stadig dårlegare form. Du finn meir om samferdsle og transport under punkt 10.6 i planen. Informasjon I 2011 skal Skjåk kommune ta eit krafttak for å setje fokus på klima og energibruk. Det skal gjennomførast ei miljøveke der flest mogleg av befolkninga på ein eller anna måte skal delta. Det skal gjennomførast ei informasjonskampanje for å gje opplysing og lærdom til alle. Dette skal gjerast både gjennom publikasjonar og over internet. Sjå punkt 12.2 i planen. Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 11

12 9 TILTAK FOR REDUSERT ENERGIBRUK 9.1 Kommunal planlegging for å redusere energibruk Kommunen er ein viktig faktor for å påverke klimabruken. Gjennom ny planlov er det moglegheit for kommunane å møte klimautfordringane på ein betre måte. Det er viktig å bevisstgjera både politikarane og administrasjonen på dei utfordringane ein står overfor. Men samtidig er det viktig ikkje å hoppe på lite gjennomtenkte tiltak som gje liten effekt, eller kan verke direkte mot målsettinga med å redusere utslepp og energibruk. Utbygging av biobrenselsanlegg Bismo kommunale bygg - planlegging Nye bolig- og industriområde samt butikkar og varehus tilretteleggjast for vassboren varme, med ei klimavenleg oppvarming av vatnet planlegging SK SK Vurdere seinare Vurdere løpande Informasjon om etterisolering SK Løpande Drift Energi- og klimakrav ved innkjøp (Reg.Pl.) SK Løpande Drift Energiutgreiing i samband med større nybygg (Reg.Pl.) SK Løpande Drift Stille krav til energi- og klima som ledd i SK Løpande Drift byggesaksbehandling (Reg.Pl.) Vurdere å nytte varme frå Ottaelva til å varme opp Bismo SK Ikkje bestemt Drift 9.3. Energieffektivisering (9.2. Varmepumpe) Teknisk etat i kommunen har eit ansvar for at alle som skal gjennomføre byggeprosjekt får informasjon og rettleiing om energiøkonomisering og miljøtilpassa bygging. ENOVA, skal vere den viktigaste aktøren innan energieffektivisering. Dei favoriserer dei store verksemdene. I tillegg har dei så omfattande og tunge rapporteringsrutiner at mange verksemder kvier seg for å be om støtte frå dei. Det må vera lov å stille spørsmål ved denne organisasjonen som dreg inn enorme midlar frå alle kraftleverandørar. God rettleiing i energieffektivisering frå kompetente SK Løpande fagfolk ved nybygg, ombygging og restaurering Kampanje for å få alle hushaldningar til å stille Private Info 5000 varmvasstanken på + 70grader C Fremje bruken av dusj med sparehovud. Private Løpande Oppmode om å ta i bruk intelligent styring av ljos og varme. Alle Info 2011 Innføre energieffektive ljossettjingar- info Alle 2012 Gjennomføre ENØK-gjennomgangar med jamne SK Løpande mellomrom i kommunen Betre informasjonen om fornuftig bruk av varmepumper SK Løpande Kjøpe inn utstyr for termofotografering av bygg SK/fl (Samarbeid med Lom kommune ½ pris) kommunar Utskifting til meir moderne ventilasjonsanlegg med gjenvinnarar og vassboren varme i Skjåkhallen - heile anlegget SK Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 12

13 Etterisolere taket på Skjåkhallen SK TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP 10.1 Avfall Avfallshandtering skjer i regi av Nord-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap(NGR). Det er under utarbeiding ny forskrift for behandling av avfall i dei 6 norddalskommunane. Formålsparagrafen her lyder: Forskrifta har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling,innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall i kommunen. Innsamling og handsaming av avfall har mange perspektiv ut ifrå kva ein legg vekt på. Nemnda ser det som ei vanskeleg oppgave å kome med konkrete forslag til tiltak på grunn av at ein ikkje har god nok bakgrunnskunnskap. Nemnda har likevel peikt på nokre område. Bygge opp returpunkt i bygda på Grotli, Bruvoll, Bismo, Ånstad. Fraksjonar: Glas/metal, plastkanner, papir, papp Miljøstasjonen i Skjåk må bestå og opningstida må utvidast med 1 kveld til i veka. Betre merking og informasjon om fraksjonane på miljøstasjonen Naturleg trevirke kan brennast av private i staden for å køyrast til miljøstasjonen, så lenge det ikkje fører til unødig sjenanse eller helsefare for andre.informasjon om dette. Gjeld ikkje i tettbygde område-info Betre informasjon om levering av farleg avfall (bl.a. PCB/kvikksølv m.m.) Syrge for å gje beskjed om at ein ikkje ynskjer telefonsal eller reklame i posten - slik gjer du det Nyheitavis frå NGR eit par gonger i året som opplyser abonnentane om korleis søpla blir behandla. Kople med kommunal informasjon og heimeside om det same NGR-vurdere - - NGR-vurdere - - NGR Løpande Drift NGR løpande NGR Private NGR Løpande Info 2011 Løpande 2x i året Innføre avfallsordning for fritidsbustader SK 2010 Vurdere innføring av kjeldesortering NGR Løpande SLIK GJER DU DET: Reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame Telefonsalg og adressert reklame (i brev) kan du reservere deg mot i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Du kan reservere deg på følgjande måtar: - Få registreringsskjema ved å skrive til Reklamestopp, 8910 Brønnøysund - Registrere deg på telefonnr Registrere deg via Internett i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund Vær merksam på at du ikkje kan reservere deg mot telefonsalg og adressert reklame fra verksemder du har eit kontinuerleg kundeforhold til eller mot meiningsmålingar og andre undersøkjingar. Det kan ta inntil tre månader før ein reservasjon i Reservasjonsregisteret byrjer å gjelde. Klager over mottak av adressert reklame tross reservering meldes til Datatilsynet: Telefon: (kl kl ) Brevpost: Datatilsynet, Pb Dep., 0034 Oslo e-post: postkasse@datatilsynet.no Andre klager kan rettes til Forbrukerombudet: Telefon: Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 13

14 Brevpost: Pb. 4597, Nydalen, 0404 Oslo e-post: 10.2 Oppvarming Oppvarming av bygningar er energikrevjande i eit land som Norge. I Skjåk har tradisjonelt vedfyring vore viktigaste energikjelda til oppvarming i private bygg, med bakgrunn i lett tilgjengeleg trevirke. Fleire privatbustader har også i fleire tiår hatt sentralfyringsanlegg med oppvarming av varmvatn. Bruk av oljefyrte omnar har veksla med prisen på oljen, men i dag er olje nesten heilt utfasa og utgjer eit lite problem. Elles er vedfyring kombinert med elektrisk fyring den vanlegaste måten for oppvarming. I større bygg er elektrisitet vanleg. Skjåk Snekkeri og Interfil har eit vedfyrt anlegg, men dette er det einaste av noko storleik. Siste åra har mange einebustader innstallert varmepumpe. Dette gjev jamnare varme i hus, men tendensen er at straumforbruket ikkje går ned tilsvarande gevinsten frå pumpene fordi gjennomsnittstemperaturen i huset blir jamt høgare. Utskifting av gamle vedomnar til nye med betre Private Info forbrenning - info Skifte ut gamle elektriske omnar til omnar med betre Alle Info teknologi (bl.a termostatar for automatisk varmesenking)- info Installere varmepumpe der det kun er elektrisk Alle Info oppvarming - info Montere temperaturmålare for kontroll av temperatur - Alle Info info Tilretteleggjing av vassboren varme i alle bygg over Alle kvm. Jfr. Punkt 1.2, s.5 i den regionale planen Nye hyttefelt bruk av solcelle - info Alle Info Tilsyn feiing for betre varme økonomi Feiar Kvart 5.år Drift 10.3 Tiltak innan vareproduserande industri Klimagassutslepp frå vareproduserande industri i Skjåk er lite. Det er likevel viktig å fokusere på problemet om det skulle oppstå. Motivere bedrifter til å finne den mest SK Info - energiøkonomiske energikjelda - info 2011 Oppmode om Miljøfyrtårnsertifisering (ordning med SK Info - prosess for mindre omlegging i verksemda for å tenke på energi- og miljøsparing.)- info 2011 Miljøsertifisere kommunen SK Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 14

15 10.4 Tiltak innan jordbruket Oppland fylkeskommune har vedteke mål for landbruket (jord- og skogbruk): Utslepp frå landbruket skal reduserast med 20% innan 2020 i forhold til nivået i Sentrale styresmakter legg vekt på: Det er viktig å legge vekt på å fremje driftsmetodar som reduserer utsleppet i jordbruket. Strukturen i jordbruket har endra seg mykje siste åra. Fleire bønder legg ned drifta og leiger burt jorda til andre brukarar. Dette skaper store transportbehov av for att og fram i bygda. For bygging av storfjos gjeld det same. Her må foret transporterast til fjoset som ofte ligg fleire kilometer unna bruka som foret blir produsert på. Redusere transportbehovet- info Næringa Info 2011 KSL-miljøplan inkludere kontroll av brukt KSL Løpande landbruksplast og at returordning fungerer Redusere bruken av kunstgjødsel- svært energikrevjande å produsere Landbruket Løpande 10.5 Tiltak innan skogbruk Det blir bunde mest CO2 når skogen er i god vekst. Det er difor viktig å halde oppe stor aktivitet i produksjonsskogen. I Skjåk har vi den fordelen at allmenninga driv aktivt. Mykje av skogen er ung og binder mykje CO2. I privatskogen er det dårlegare stilt. Det er viktig å ha eit godt organisert verkemiddelapparat inna skogbruket med ein aktiv skogbruksleiar. I Skjåk blir det hogge rundt halvparten av tilveksten. Det er forholdsvis bra i norddalen. Skogen i Norge bidt opp om lag 27 millionar tonn CO2 i året. Det er om lag halvparten av det totale utsleppet nasjonalt. I Skjåk er det rekna at skogen binder tonn pr. år. Aktiv skogskjøtsel blir stimulert av kommune gjennom tilskotsordningar Auke verksemda i privatskogane for å få raskare omløpstid og derved friskare skogbestand: 1. Auka hogstkvantum 2. Aktiv skogplanting etter snauhogst - der det er behov 3. Aktiv ungskogpleie(tilskotsordning) Moglegheiter for næringsutvikling Auka aktivitet i skogbruket vil gje fleire arbeidsplassar. Næringa/SK Løpande Eksisterande Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 15

16 10.6 Samferdsel I Skjåk er over 50 % av alle utslepp knytt til transport. Å redusere utsleppa frå transport er difor eit viktig tema i ein slik plan. Privatbilforbruket må bli stort i ein kommune som Skjåk med grisgrendt busetnad. Likeeins er det langt til sentrale strok i landet og all transport må gå med bil sidan avtanden til jernbane og sjø er såpass lang. Det er difor effektivisering og betre organisering som fyrst og fremst kan redusere utsleppet. Gang- og sykkelvegar prioritert: 1. Solsida Skamsarbru-Bokkodden bru. 2. Lom grense Vollungsbru 3. Dønfoss Statoil Nordberg Premiere arbeidstakarar som syklar/går på arbeid Auke kollektivbruken ved å kjempe fram og halde på gunstige togavgangar frå Otta Stasjon SVV/SK Ikkje plg. Start plg SK/Bedrifter SK Løpande - Betre venterom på Ottastasjon utanom stengetid Otta skysstasjon - - Kampanje for betre køyrestil - miljødagen SK m.m. Info 2011 Kommunen kjøpe inn el-bil/hybridbil for å gje SK 2011 signaleffekt utover Ved leasing eller kjøp av bilar og køyretøy i kommunen skal ein vurdere dei som er mest miljøvenlege i kvart enkelt tilfelle. SK Løpande Informasjonskampanje for meir samkøyring bl.a til arbeid - haldningsskaping SK Info 2011 Kampanje og skilt mot tomgangskøyring-kampanje SK Info 2011 Info. om å setje bilen ein stad og gå mellom SK Info 2011 butikkar og kontorar i Bismo kampanje miljøveke Samordning av spedisjonsfirma som frakter varer Næringa Løpande til bygda meir varer på færre bilar Verne om nærbutikkane for å redusere transport- Alle Løpande - behov Betre busstilbodet med fleire avgangar Fylket Løpande Gangbru Bismo Lundagrendi må utgreiast SK Innføre ordning med bestillingsbussar for korrespondanse med t.d. togavgangar på Otta Lokalt næringsliv/ kommunar Vurdere 2011 Setja opp bussar til spesielle arrangement Alle Løpande Planleggje ein skyssportal på nett SKkommunane/region - - Leggje til rette infrastruktur/ladestasjonar for plug inn bilar- oppstart SK Kommunal planlegging som klimaforbetrande tiltak Ref punkt 9.1. Etterspørje produkt med positiv miljømerking Kommunen Løpande - Energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Kommunen Løpande - Energi- og miljøkrav til kommunale bygg Kommunen Løpnade - Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 16

17 11 ENERGIPRODUKSJON 11.1 Vasskraft I kommuneplanen for er det lagt føringar for vasskraftforvaltninga i kommunen: Skjåk kommune skal arbeide for å vera ei ledande kommune innan energi og energiproduksjon både når det gjeld kompetanse, produksjon og vidareforedling av Biobrensel. Utarbeiding av detaljplanar for småkraftverk Eigarar eller Løpande - rettshavarar til fall Optimaliseringsprosjekt for eksisterande Tafjord Under - utbyggingar Kraftproduksjon planlegging Utbygging av småkraftverk Private Løpande Bioenergi I kommuneplanen for er det lagt føringar for bioenergi satsing: Skjåk kommune skal arbeide for å vera ei ledande kommune innan energi og energiproduksjon når det gjeld vidareforedling av Biobrensel. Ny vurdering av biobrenselsanlegg i Bismo. 1. Sentralt anlegg for levering til fleire kundar. 2. Mindre anlegg på større einskildbedrifter. Stimulere til etablering av bioenergianlegg ved større anlegg og bruk Vurdere å nytte ut energi i husdyrgjødsel spesielt ved storfjos SK/Næringslivet SK/Industriverks emnder Eigarar av storfjos Start prosjekt 2015 Løpande Løpande vurdering Annan energiproduksjon Mange kjelder for energinytting veks fram ettersom gamal teknologi blir betre og ny teknologi blir teken i bruk. I åra framover vil ein truleg sjå fleire nyvinningar på området. Nytte solfangarar oppmoding - kampanje Alle Info 2011 Nytte solcelle anlegg der det er praktisk - oppmoding Alle Info 2011 Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 17

18 12 ANDRE TILTAK 12.1 Energi- og klimarådgjevar I den regionale planen er det lagt føringar for at kommunane bør samarbeid om ein energi- og klimarådgjevar. I høyringa av planen stilte Skjåk kommune seg kritisk til å opprette ei stilling og meiner at kommunane sjølve bør løyse slike oppgåver. Skal det opprettast nokor stilling må den vare prosjektretta over kortare tidsrom for konkrete formål. Det er betre å auke klimakompetansen i den enkelte kommune. Skjåk kommune må stille til disposisjon tilstrekkelege ressurser og personell i kommunen for å fylgje opp og gjennomføre denne handlingsplanen Auke kompetansen på kommunalt personell som har informasjonsarbeid i forhold til forbrukar. Sjekkliste for energiøkonomisering ved nybygg, ombygging eller restaurering. SK/ prosjektørar Løpande Utarbeide faktaark for meir miljøvennleg bygging - forskriftfesta SK Løpande - Betre vedfyrte varmekjelder og uttak av varme - info Alle Info Moglegheiter for næringsutvikling Øyremerke ein del av stilling i kommunen som har kompetanse på klima- og energispørsmål Informasjons- og haldningsskapande arbeid Dette er eit vidt spekter å arbeide innanfor. Utfordringa er å finne gode satsingsområde. I kapitlet om kjelder ligg det ei rekkje linkar til sider på internett der ein finn mykje informasjon om dette. Innføre ei miljøveke i Skjåk setje fokus på klima og miljø. Ha ein spesiell miljødag med bl.a fokus på: - bilbruk - avfall - kjeldesortering - etterisolering - oppvarming - kommunen lage ei klima-infopakke til alle husstandane - heimeside/infoavis ref. punktom info 2011 i planen Oppdatering av risiko- og sårbarheitsanalyse med klimascenarier Vurdere støtte til verksemder som gjennomgår Miljøfyrtårnsertifisering Ta del i verdsomspennande kampanje kvart år for å setje fokus på energibruk. Skru av ljoset 1 time til eit fastsett tidspunkt over heile verda. Setje av kr til effektiviseringstiltak for private Skjåk kommune - klimagruppe Lom og Skjåk 2009/ kommune 10 SK Igang Enkeltsaker Alle SK Start 2009 løpande Frå hushaldningar. Jfr. Regional plan Eigen klimapost i alle saker i kommunestyret SK Frå 2011 Dugnad Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 18

19 12.3 Statleg politikk og rammer (omtale frå regional plan) (Kjelde: og Bygg, bustad og anlegg Programmet bygger opp under Enova sitt mål om redusert energibruk og bruk av fornybar energi. Det skal bidra til varige marknadsendringar innanfor området bustad, bygg og anlegg. Prosjekta som blir dekt av programmet er både eksisterande og nye næringsbygg og bustader, og anleggsprosjekt som t.d. vatn og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekt som gir høgt kwh-resultat. Fjernvarme infrastruktur For å mogleggjere større tilbod om fjernvarme frå fornybare energikjelder, er langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktørar som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling knytt til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikkje støtte til energiproduksjon. Lokale energisentralar Gjennom Program for lokale energisentralar gir Enova støtte til aktørar som ynskjer å etablere ny varmeproduksjon basert på fornybare energikjelder. Aktørar frå energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkjarar. Tilskot til energi- og miljøtiltak gjennom ENOVA Alle Løpande - Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 19

20 Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 20

21 Kjelder til klima og energi: Linkar til sider med klimastoff: Miljølære-side for bærekraftig utvikling: Grønn hverdag: Framtiden i våre hender: Norges naturvernforbund: Natur og ungdom: Bellona: Statens forurensingstilsyn: aspx (m/klimakalkulator) aspx ENOVA-organ for å fremje miljøvenleg energibruk og produksjon: Enøk: enok.no Norges meteorologiske institutt: Storm Weather Center: Klimakutt: Klimaløftet: Klimaveien: Lavutslipp: Stortingsmelding om norsk klimapolitikk: Ofte stilte spørsmål miljøverndepartementet: Rapportar og utgreiingar Lokale: Risiko- og sårbarheitsanalysar for Lom og Skjåk (ROSA)(underutarbeiding/revisjon) Sentrale/Generelle: Faktaark om klima 1-10 CICERO Senter for klimaforskning Et klimavennlig Noreg Kort presentasjon av NOU 2006:18 Ny rapport om transport og miljø, SSB Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 21