KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE Handlingsplan utarbeidd på grunnlag av Regional plan for klima og energi i Nord-Gudbrandsdal vedteken av regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Høyringsframlegg pr. 15. oktober 2009

2 Innhald: 1.0 BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN S FAKTA OM ENERGIBRUK OG KLIMAUTSLEPP I LOM KOMMUNE S MÅL FOR ARBEIDET MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I LOM...S Hovudmål 3.2 Delmål 4.0 TILTAK FOR ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING.S Kommunalt planverk og byggesaksbehandling: tilrettelegging for energiomlegging i samband med nybygg og rehabilitering av bygg 4.2 Energieffektivisering i kommunale og private bygningar 5.0 TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP S Avfallsreduksjon og avfallshandtering 5.2 Oppvarming av bygningar 5.3 Tiltak i jordbruket 5.4 Tiltak i skogbruket 5.5 Tiltak knytt til transport og samferdsel 5.6 Kommunal planlegging som klimaforbetrande tiltak 6.0 ENERGIPRODUKSJON.S Bioenergi 6.2 Vasskraft 7.0 ANDRE TILTAK.S Energi- og klimarådgjevar 7.2 Informasjons- og haldningsskapande arbeid 7.3 Kommunal tilskotsordning for tiltak i private hushaldningar 8.0 HANDLINGSPROGRAM S VEDLEGG: Faktaark Lom kommune klimagassutslepp..s.14 Side 2 av 14

3 1.0 BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED HANDLINGSPLANEN Denne handlingsplanen er utarbeidd som ei oppfølging av «Regional plan for klima og energi», vedteken av Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal I dette vedtaket ber regionrådet den enkelte kommune om å starte opp arbeidet med kommunal handlingsplan for klima og energi. Oppstart av arbeidet med kommunale handlingsplanar for klima og energi som kommune-delplanar etter plan- og bygningslov vart kunngjort i felles annonse for kommunane i regionen i januar Lom kommunestyre gjorde vedtak om å setje i gang arbeidet med ein lokal handlingsplan for klima og energi. Arbeidet skulle organisert gjennom ei arbeidsgruppe der følgjande partar vart invitert til å delta: Lom ungdomsråd Lom næringsforum, representert ved Sverre Sørumgård, Stokk og Stein AS og følgjande representantar frå kommuneadministrasjonen: plan og miljøvernrådgjevar Sander Sælthun, ingeniør med ansvar for kommunale bygg Kåre Frydenlund skogbrukssjef Tormod Pedersen. Det har vore gjennomført 6 møter i arbeidsgruppa, første møte var I tillegg var det eit fellesmøte for arbeidsgruppene den , og det vart invitert til eit ope orienterings- og drøftingsmøte på Fossberg den Representanten for Lom ungdomsråd har ikkje hatt høve til å stille på nokon av møta. Arbeidsgruppa legg no dette planforslaget fram til politisk behandling før høyringsprosess etter plan- og bygningslov. 2.0 FAKTA OM ENERGIBRUK OG KLIMAUTSLEPP I LOM KOMMUNE Utslepp av klimagassar i Lom var 12,7 tonn CO2-ekvivalentar pr. innbyggar i Dette er det same som gjennomsnittet for regionen, men 76 % over gjennomsnittet for Oppland fylke. I 1995 var utsleppa 10,2 tonn CO2-ekvivalentar pr. innbyggar, dvs. ein auke på 25 % i perioden Distriktskommunar med lågt innbyggartal og stor andel landbruks-næring kjem dårleg ut i statistikken for utslepp pr. innbyggar. I overkant av 50% av klimagassutsleppa i Lom kjem frå landbruket, og om lag 40 % kjem frå mobile utslepp, dvs. frå vegtrafikken, inkludert gjennomgangstrafikk. (kjelde: Statistisk sentralbyrå). Totalt elektrisk energiforbruk i Lom var 40,4 Gwh i Dei klart største forbrukargruppene er hushaldningar (29 % av forbruket) og privat tenesteyting (30 %), men også landbruket er ein stor forbrukar av elektrisk energi i Lom (17 %). Industrien står for ca 12% av forbruket. Sett over ein 10 års-periode har det vore lite endring i det totale forbruket, men med ei viss nedgang i forbruket i hushaldningane og i landbruket. Dette kan forklarast med nedgang i folketalet i kommunen og i talet på brukseiningar i drift i landbruket. Når det gjeld det totale energiforbruket i Lom inkludert andre energiberarar enn elektrisk straum, men utanom vegtrafikk, var dette 59,6 Gwh i Elektrisk energi utgjorde 71 %, ved og anna trebrensel 22 % og parafin, diesel og fyringsolje ca 6 %. Ikkje noko av den elektriske energien som blir levert over straumnettet blir produsert i Lom pr. i dag, men større kraftanlegg både i Luster og i Vågå (Tessekraftverka) har deler av nedbørsfeltet innanfor Lom kommune. (kjelde: Eidefoss energiutredning Lom kommune 2007) Side 3 av 14

4 3.0 MÅL FOR ARBEIDET MED KLIMA- OG ENERGITILTAK I LOM 3.1 Hovudmål Kommunen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar blir nådd når det gjeld Reduksjon av klimagassutslepp Energiomlegging og energieffektivisering Betre utnytting av ressursane i skog og ved berekraftig produksjon av vasskraft Det skal aktivt byggast kunnskap om fornybar energi og energibruk i offentleg verksemd, næringslivet, skular/barnehagar og i befolkninga generelt. 3.2 Delmål ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING Gjennom energieffektivisering, betre varmeutnytting og bruk av alternative varmekjelder i kommunale bygg, næringsbygg og private bustadar skal forbruket av straum til oppvarming og belysning reduserast i tråd med nasjonale målsettingar, og med minimum 10 % reduksjon frå 2008-nivå innan 2015, jamfør målsetting i regional plan for klima og energi REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLEPP Kommunen skal aktivt bidra til at nasjonale målsettingar for reduksjon i utslepp av klimagassar på 30 % av 1990-nivå innan 2020 blir nådd gjennom å erstatte bruk av fossilt brensel til oppvarming med bioenergi eller vasskraft, legge til rette for effektive transporttenester med mindre utslepp av klimagass, og arbeide for redusert bruk av emballasje og gode returordningar som reduserer klimautslepp frå avfallshandtering. Konsekvensar for energibruk og klima skal bli vurdert i alle kommunale planprosessar og i samband med kommunale innkjøp. Kommunen skal stimulere til eit aktivt skogbruk og til driftsformer i jordbruket som minimerer utslepp av klimagassar BETRE UTNYTTING AV RESSURSANE I VASSKRAFT OG SKOG Produksjon og sal av rein, fornybar energi bør aukast med 30 % innan 2020, og det skal arbeidast målretta med å etablere alternative former for oppvarming gjennom ei forsterka satsing på bioenergi. Varmeenergi skal i størst mogleg grad produserast av lokale skogressursar i lokale anlegg ANDRE TILTAK Kommunen skal prioritere informasjons- og haldningsskapande arbeid knytt til klima og energi, spesielt tiltak retta mot barnehagar og skular. Side 4 av 14

5 4.0 TILTAK FOR ENERGIOMLEGGING OG ENERGIEFFEKTIVISERING 4.1 Kommunalt planverk og byggesaksbehandling: tilrettelegging for energiomlegging i samband med nybygg og rehabilitering av bygg Kommunen skal aktivt stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunalt planverk og kommunale forskrifter Kommunen skal stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg, større utbyggingar Kommunen skal ha god kompetanse i energi- og klimaspørsmål ved byggesaksbehandling Kort omtale av tiltaka: Kommunen skal aktivt stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunalt planverk og kommunale forskrifter. Med utgangspunkt i moglegheitene i ny plan- og bygningslov skal kommunen legge til rette for bruk av biovarme, jordvarme og annan alternativ oppvarming. Kommunen kan i kommune(del)plan fastsette at nye områder for utbygging skal tilretteleggast for vassboren varme. Kommunen kan setje krav om tilrettelegging for vassboren varme i den enkelte reguleringsplan. Det skal utarbeidast kommunale forskrifter med krav om vassboren varme i nybygg over 300 m 2 BRA, og ved rehabilitering av bygg over 300 m 2 BRA der det ikkje medfører uforholdsmessige store kostnader sett i høve til nytteverdi. Plan- og bygningsloven gjev ikkje heimel til å bestemme kva energibærer som skal nyttast, men kommunen skal gjennom klima- og energiplanen ha retningsliner for dette. Kommunen skal stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg For nybygg over 300 m 2 BRA skal ei energiutgreiing følgje framlegg til reguleringsplan. Denne skal synleggjere korleis planlagde løysingar skal bidra til å nå måla i klima- og energiplanen. Overordna målsetting må være reduksjon av totalt energibehov (kwh/m 2 ) og bruk av bioenergi/ annan alternativ oppvarming. Utgreiinga må omfatte energi- og effektbudsjett for utbygginga. Kommunen skal ha god kompetanse i energi- og klimaspørsmål ved byggesaksbehandling. Skjerpa energikrav vart innført i 2007 med ei overgangsperiode til Kommunen må ha nødvendig kompetanse om energi- og klimaspørsmål i samband med byggesaksbehandling, alternativt kan dette oppnåast gjennom samarbeid med nabokommunar. 4.2 Energieffektivisering i kommunale og private bygningar Gjennomføre energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg Stimulere til energieffektivseringstiltak i private hushaldningar, nærings- og forretningsbygg Kommunen skal bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Kommunen bør bidra med informasjon om tilgjengeleg teknologi for energieffektivisering i private hushaldningar Side 5 av 14

6 Kort omtale av tiltaka: Gjennomføre energieffektivseringstiltak i kommunale bygg Slike tiltak kan omfatte auka bruk av varmepumper som alternativ til direkte elektrisk oppvarming, ta i bruk solfangarar til oppvarming, SD-anlegg, (varmestyringssystem), lysstyringssystem, etterisolering, skifting av vindauge og modernisering av varme- og ventilasjonssystem. Opplæring av brukarane av bygningane må også gjennomførast. Stimulere til energieffektiviseringtiltak i private hushaldningar, nærings- og forretningsbygg I tillegg til haldningsskapande arbeid og tradisjonelle sparetiltak (slå av lys/ elektrisk utstyr, sparepærer, redusere forbruk av varmvatn m.m.) vil dette omfatte dei same tiltaka som i punktet over. Kommunen skal bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Termofotografering av bygningar vil ofte gje eit godt utgangspunkt for effektive ENØK-tiltak som etterisolering, utskifting av vindauger osv. Kommunen skal stimulere til at termo-fotografering blir ein lett tilgjengeleg teneste for private hushaldningar og lokalt næringsliv. Kommunen skal vidare gjennomføre termofotografering i samband med nybygg og rehabiltering av kommunale bygningar. Kommunen bør bidra med informasjon om tilgjengeleg teknologi for energi-effektivisering i private hushaldningar. Eksempel: «Kråkelurar», termodynamiske vifter osv. 5.0 TILTAK FOR REDUSERTE KLIMAGASSUTSLEPP 5.1 Avfallsreduksjon og avfallshandtering Stimulere til reduksjon i bruken av emballasje/bruke meir miljøvenleg emballasje Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall, t.d. returordning for plast Arbeide for etablering av returpunkt for avfallsfraksjonar (t.d. landbruksplast og hageavfall) i Garmo og på Galdesand Kort omtale av tiltaka: Stimulere til reduksjon i bruken av emballasje/bruke meir miljøvenleg emballasje Kommunen skal følgje opp initiativet til miljøvernministeren om redusert forbruk av plastposar, og gjennom samarbeid med bransjen arbeide for å redusere bruken av emballasje generelt, og overgang til meir miljøvenleg emballasje spesielt. I Lom vart det i 2008 sett i gang ein «Plastposeaksjon» med fokus på bruk av handlenett som alternativ til plastposar, og med utdeling av handlenett til alle husstandar. Dette bør følgjast opp med oppdatert informasjon om aksjonen. Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall Auka bruk av kjeldesortering er eit tiltak som blir etterspurd både frå hushaldningar og skular/ institusjonar. Etablering av ny henterute for plast frå hushaldningane gjennom NGR er eit eksempel på eit aktuelt tiltak som bør gjennomførast så sant det kan forsvarast ut frå ressursbruk sett opp mot gjenbruk og miljøgevinst. Alternativet er levering av sortert plast som eigen fraksjon på miljøstasjonen. Ei viktig side ved kjeldesortering at dette ofte har ein god haldningsskapande effekt. Avfallsmengder i ulike fraksjonar og med ulikt opphav blir synleggjort. Den pedagogiske verknaden av kjeldesortering må derfor ikkje undervurderst. Side 6 av 14

7 Arbeide for etablering av returpunkt for enkelte avfallsfraksjonar i Garmo og Galdesand Henting av småfraksjonar hos hushaldningane er ressurskrevjande. Samtidig kan lang transportveg til miljøstasjonen for den enkelte vere eit hinder for at kjeldesortering og returordningane blir brukt. Etablering av lokale returpunkt for dei mest brukte avfallsfraksjonane gjennom NGR vil avhjelpe dette. 5.2 Oppvarming av bygningar Konvertere frå fyringsolje til bioenergi eller annan alternativ oppvarming i kommunale bygg Stimulere til oppvarming med pellets eller ved i private hushaldningar Stimulere til å erstatte eldre vedomnar med meir reintbrennande omnar Kort omtale av tiltaka: Konvertere anlegg der det blir nytta fyringsolje for oppvarming av kommunale bygg til bioenergi eller annan alternativ oppvarming Kommunen har i dag fleire fyringsanlegg som er basert på bruk av olje til topplast og som back-up. Slike anlegg skal konverterast til bruk av andre energiberarar, først og fremst bioenergi. Stimulere til oppvarming med pellets eller ved i private hushaldningar På same måte som at kommunale anlegg som nyttar fyringsolje bør konverterast, bør også eldre oljefyringsanlegg eller parafinomnar i private husstandar skiftast ut. Desse kan t.d. erstattast med reintbrennande pelletsomnar. For å stimulere til auka bruk av slike i private hushaldningar gjev kommunen eit tilskot på kroner ved installasjon av pelletsomn. Ved installasjon av bioenergianlegg basert på vassboren varme i private hushaldningar gjev kommunen eit tilskot på kroner Jamfør også punkt Stimulere til å erstatte eldre vedomnar med meir reintbrennande omnar Nye, reintbrennande vedomnar vil truleg utgjere den største effektiviseringsgevinsten i private husstandar. Svært mange fyrer med ved, og nyare omnar har større verknadsgrad enn gamle, brukar mindre ved, og slepper ut reinare røyk. For å stimulere til utskifting av gamle vedomnar gjev kommunen eit tilskot på kroner ved installasjon reintbrennande omn, jamfør punkt Tiltak i jordbruket Redusere klimagassutslepp frå jordbruket (gjødselhandtering/-lagring og jordbearbeiding) Utnytte varme i gjødsellager Kort omtale av tiltaka: Redusere klimagassutslepp frå jordbruket Utslepp av lystgass er knytt til bruk av nitrogenhaldig gjødsel, og er påverka av gjødselmengde, jordbearbeiding, dyrkingsmåtar, m.m. Redusert bruk av nitrogen i fôr og gjødsel vil gje mindre utslepp av lystgass, men klimagevinsten er usikker, og kan opplagt gå utover produktiviteten. Obligatoriske gjødselplanar og miljøplanar i jordbruket er innført for å bidra til best mogleg praksis for gjødsling og jordbearbeiding. Dei fleste tiltaka som gir redusert avrenning av næringsstoff til vassdrag, gir også redusert tap av klimagassar (t.d. rett bruk av nitrogengjødsel). Side 7 av 14

8 Arbeidet med å redusere lystgasstap frå jordbruksareal må følgjast opp gjennom utviklingsprogram over jordbruksavtala og gjennom regionale miljøprogram med m.a. pilotprosjekt for utprøving av nye spreieteknikkar for gjødsel. Landbruksforvaltninga i kommunane og forsøksringane er sentrale aktørar i dette arbeidet. Utnytte varme i gjødsellager Våtkompostering av blautgjødsel frigjer varme som kan takast ut ved hjelp av røyrvarmevekslar av plastrøyr. Det er mogleg å ta ut vatn ved C som kan utnyttast i t.d. golvvarme der tilhøva er tilrettelagt. 5.4 Tiltak i skogbruket Skogbruket i Lom: Tilvekst i m 3 Hogstforslag i m 3 Årleg hogst i m 3 Lom Oppretthalde og auke eit aktivt skogbruk gjennom avverking av balansekvantumet, skogplanting og ungskogpleie Kort omtale av tiltaket: Å oppretthalde og auke eit aktivt skogbruk er vurdert som eit av dei viktigaste tiltaka som vil gje klimagevinst. Skogen bitt CO 2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneheld karbon som tilsvarar 700 kg CO 2 pr. m3 skogtilveksten i Lom tilsvarar altså ei binding av ca tonn CO 2 pr. år. I tillegg kjem binding i kvistar og røter som er omtrent like mykje som i stamma. Når skogen sluttar å vekse, stopper nettobindinga og når skogen er i nedbrytingsfasa vert det frigjort CO 2 fram til ny skog vert etablert på arealet. Avverking av skog gir råstoff som kan erstatte produkt med høgare klimagassutslepp. Det skjer direkte ved at bioenergi erstattar fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialar erstattar energiintensive materialar som stål, aluminium og betong. Bruk av trelast i staden for stål gjev ei netto sparing på omlag 300 kg CO 2 -ekvivalenter pr. m 3 trelast. I tillegg kjem lagringa av 700 kg CO 2 gjennom levetida til trelasta og ein eventuell sluttbruk av trelasta til bioenergi. Dersom trepellets erstattar olje, er substitusjonsverknaden ca 500 kg CO 2 - ekvivalentar pr. m 3. Når ved erstattar elektrisitet frå kolbasert el-produksjon i utlandet, gjennom redusert el-import eller auka el-eksport, reduserast utsleppa med over 1 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. m Tiltak knytt til transport og samferdsel Redusere utslepp frå varetransport ved å arbeide for omlegging av godstransport frå veg til bane Arbeide for utbygging av gang- og sykkelvegar for å stimulere til gange/sykling Bygge ny gangbru over Bøvre vest for Fossbergom Arbeide for styrka kollektivtilbod i regionen Legge til rette for meir samkøyring gjennom å etablere nettbasert samkøyringsportal Meir bruk av utstyr for videokonferanse for å redusere køyring til møter Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Auke bruken av biodrivstoff og etablering av pumpestasjonar for biodiesel og LPG-gass Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar for slike kjøretøy Side 8 av 14

9 Kort omtale av tiltaka: Redusere utslepp frå varetransport ved å arbeide for meir godstransport frå veg til bane Meir gods frå veg til bane må vere ei overordna målsetting. Med bakgrunn i at godstransport gjennom mange år vore planlagt langs veg, manglar nødvendig tilrettelegging/infrastruktur for effektiv jernbanetransport. Det vil ikkje vere mogleg å få ein effektiv klimagevinst gjennom reduksjon av utslepp frå transport med mindre det blir tilrettelagt for meir godstransport på bane. Det har gjennom fleire år vore arbeidd med etablering av godsterminal på Otta, eventuelt også på Dombås. Realisering av desse prosjekta vil kunne bli svært viktige tilretteleggingstiltak. Arbeide for utbygging av gang- og sykkelvegar for å stimulere til gange/sykling Gang- og sykkelvegar har stor betyding for trafikksikkerheit, og overgang frå bil til sykkel og gange har stor positiv helse- og miljøeffekt. Samanhengande sykkelvegnett langs hovud- og samlevegar er viktig for å gjøre sykkel til et reelt alternativ til bil på korte strekningar. Det er også eit mål å få bygd ut gang- og sykkelvegar langs skulevegane, jamfør St.meld. nr ; Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Bygge ny gangbru over Bøvre vest for Fossbergom For å gjere det enklare for busette i området ved Andvordsjordet å gå til sentrum, og på same måte korte inn gangavstanden til skular og barnehage for busette på strekninga Fossbergom-Øy bør det etablerast ei gangbru over Bøvre ved Lom camping. Ein slik forbindelse over Bøvre vil også gjere turstignettet i og ut frå sentrum meir attraktivt. Arbeide for styrka kollektivtilbod i regionen Det ligg potensiale for reduserte klimagassutslipp i å få meir person- og godstransport over på jernbane. Dette føreset auka kapasitet og auka frekvens på jernbanetilbodet, dobbeltspor Gardermoen - Lillehammer bør derfor ha høg prioritet i arbeidet med nasjonal transportplan (NTP). For Lom og Nord-Gudbrandsdalen er det viktig at NSB opprettheld morgontoget, som gjer det mogleg å kjøre tog til møter i t.d. hovudstaden på formiddagen. Det er og viktig at kommunen oppfordrar til å bruke jernbane ved tenestereiser. Oppland Fylkeskommune har planlagt å gjennomføre det 3-årige prosjekt "Kollektivtransport i distrikta" der miljøeffektiv kollektivtransport blir sentralt. Kommunen bør gjennom regionrådet engasjere seg i dette prosjektet. Det bør vurderast å utvide ordninga Heim for ein 50-lapp. Legge til rette for meir samkøyring gjennom å etablere nettbasert samkøyringsportal Kommunane, næringslivet og lag/foreiningar driv stor møteverksemd, og må bli flinkare til å tenke samkjøring. Dette gjeld og køyring til og frå jobb. Det må vere ei målsetjing å utvikle ein praktisk informasjonsløysing gjennom RegionData (felles datasamarbeid mellom kommunane) som legg til rette for samkøyring. Ein slik portal bør vere opent tilgjengeleg for alle gjennom kommunens heimeside. Meir bruk av utstyr for videokonferanse for å redusere køyring til møter Teknisk utstyr for videokonferanse er tilgjengeleg fleire stadar i regionen, og er eit godt alternativ til fysiske møter. Kommunen bør stimulere til at slikt utstyr blir brukt for å redusere tenestekøyring til møter innanfor og utanfor regionen. Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Kommunane er storbrukarar av bil i samband med nødvendig og viktig tenesteyting, og skal setje klare energi- og miljøkrav til den kommunale bilparken (drivstoff, forbruk, utslepp). Kommunane i regionen bør utarbeide ein felles bil-policy med felles standardkrav for ulike typar av kjøretøy ved gjennomføring av anbod eller leasing av bilar. Side 9 av 14

10 Auke bruken av biodrivstoff og etablering av pumper for biodiesel og LPG-gass Auka bruk av alternativt drivstoff for å erstatte bensin og diesel vil redusere klimagassutslepp frå vegtrafikken. Det er foreslått omsetningskrav på 2 volumprosent biodrivstoff frå 2008 og 7 volumprosent frå 2010 som oppfølging av EU sitt biodrivstoffdirektiv. Nasjonalt omsetningskrav vil påverke marknaden, og kunne gje større lokal etterspurnad. På ei anna side vil bruk av mat- og fôrvekst som mais og raps som råvare for biodiesel kan ha negativ verknad på matvareproduksjonen i verda, tiltaka bør derfor rettast mot bruk av 2. generasjons biodiesel som er basert på avfallsprodukt. Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar for slike kjøretøy Auka bruk av elektriske kjøretøy vil klart redusere utslepp av CO 2. Plug-in -hybridbilar som kan veksle mellom oppladbar batteridrift og bensin-/dieseldrift vil komme på marknaden i Kommunen skal arbeide for å få etablert ladestasjonar for el-bilar, både for eigne tilsette og offentleg tilgjengelege parkeringsplassar med ladestasjon. 5.6 Kommunal planlegging som klimaforbetrande tiltak Innføre krav om konsekvensvurdering av energibruk og klima i all kommunal planlegging Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kommunale bygg Kort omtale av tiltaka: Innføre krav om konsekvensvurdering av energibruk og klima i kommunal planlegging Gjennom dei kommunale planprosessane skal det stimulerast til å tenkje klima og energi i alle ledd. Ikkje minst gjeld dette arealplanlegging, der framtidig arealdisponering, busettingsmønster osv. kan ha klare konsekvensar for energiforbruk og utslepp av klimagassar. Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Kommunen er ein stor kjøpar av varer og tenester, og skal ha som hovudregel at lågt energibruk skal prioriterast ved innkjøp (t.d. skal det leggast vekt på lågt energibruk ved innkjøp av IT-utstyr og anna elektrisk utstyr). Dette må samordnast gjennom ordninga med felles innkjøpsavtaler for regionen. Som miljøbevisst innkjøpar skal kommunen: Vurdere alternativ til kjøp og samordne behov Velje produkt med positiv miljømerking (t.d. Svanen, Ø-merket, EU-blomsten) Unngå produkt med helse-/miljøfarlege kjemikalie og utslepp Vurdere haldbarheit, service og reparasjonsbehov Velje leverandørar med miljøbevisst innkjøpspolitikk Velje leverandørar med gjenvinningssystem Minimere transportbehovet ved innkjøp Velje leverandørar med sertifisert miljøleiing og eigenerklæring om HMS. Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kommunale bygg Bygningsmateriale som betong og stål er energikrevjande å framstille, og det er utslepp av klimagassar i samband med framstillingsprosess. Bruk av tre som byggemateriale medfører langvarig binding av CO 2 og gjev dermed eit positivt bidrag til klimareknskapet. Kommunen skal derfor utarbeide eigne retningsliner for auka bruk tre og trevirke i kommunale nybygg. Side 10 av 14

11 6.0 ENERGIPRODUKSJON 6.1 Bioenergi Etablere bioenergibasert fjern- eller nærvarmeanlegg i kommunesenteret innan 2015 Kort omtale av tiltaket: Auka satsing på bioenergi er blant hovudmålsettingane/hovudtiltaka i klima- og energiplanen. Kommunen skal arbeide målretta med å etablere alternative former for oppvarming basert på bioenergi for kommunale og private bygningar. Sweco Grøner utarbeidde i 2007 eit forprosjekt for bioenergianlegg i Lom sentrum. Vidare arbeid med dette prosjektet vart lagt på is pga. store spørsmålsteikn omkring økonomi og lønnsemd. Med endra rammevilkår for produksjon av bioenergi kan dette anlegget likevel bli aktuelt, alternativt andre løysingar for biovarme knytt til det enkelte bygg. 6.2 Vasskraft Arbeide for berekraftig produksjon av vasskraft gjennom etablering av nye elve-/ småkraftverk der nytteverdien blir vurdert som større enn negative konsekvensar av utbygging Kort omtale av tiltaket: Berekraftig produksjon av vasskraft kan skje gjennom etablering av nye elve-/småkraftverk der nytteverdien blir vurdert som større enn dei negative konsekvensane av slik utbygging. Eidefoss sin energiutgreiing for Lom frå 2007 viser eit potensiale for utbygging av småkraftverk med ein utbyggingspris under 3 kr/kwh om lag 20 GWh i Lom. I tillegg kjem ei eventuell utbygging av Smådøla med GWh (2011). 7.0 ANDRE TILTAK 7.1 Energi- og klimarådgjevar Etablere samarbeid om "Energi- og klimarådgjevar" i regionen Kort omtale av tiltaket: Kommunane skal vurdere samarbeid om energi- og klimarådgjevar med kompetanse innan bioenergi og annan alternativ oppvarming. Ein slik rådgjevar kan hjelpe til med søknadsprosess og vere med på planlegging av tiltak både for private hushaldningar, for næringslivet og for kommunane. Informasjonsarbeid bør også inngå i arbeidsoppgåvene 7.2 Informasjons- og haldningsskapande arbeid Kommunen skal vere ein pådrivar i energi- og klimaspørsmål gjennom aktivt informasjons- og haldningsskapande arbeid. Side 11 av 14

12 Kort omtale av tiltaket: Effektive klimatiltak vil krevje store haldningsendringar hos den enkelte. Informasjons- og haldningsskapande arbeid skal derfor prioriterast høgt i kommunen. Informasjons- og haldningsskapande arbeid retta mot barnehagar og skule. Energiundervisning i grunnskolen, t.d. "Regnmakerne", "Nettverk for miljølære" Informasjons- og haldningsskapande arbeid retta mot innbyggarar med jamlege nyheitsbrev Informere om korleis den enkelte kan reservere seg mot mottak av uadressert reklame Initiere kampanjar som "Sykle til jobben" / "Gå til jobben" / FYSAK Lom kommune skal saman med samarbeidspartane arbeide for å realisere prosjektet «Klimapark2469», der ein ved å visualisere endringane i klimaprosessar i høgfjellsområda våre vil setje fokus på dei globale klimautfordringane. 7.3 Kommunal tilskotsordning for tiltak i private hushaldningar Etablere kommunal tilskotsordning for å stimulere til bruk av biobrensel i private hushaldningar Kort omtale av tiltaket: Skal ein oppnå effektive tiltak for redusert energibruk og reduserte klimagassutslepp kjem ein ikkje utanom behov for offentlege verkemiddel som kan stimulere enkeltpersonar til å gjennomføre tiltak. Det skal derfor etablerast kommunal tilskotsordning for å stimulere til gjennomføring av konkrete tiltak i hushaldningane. Lom kommune skal frå 2010 årleg setje av kr til tilskot for å stimulere til auka bruk av biobrensel medrekna pellets og ved i private hushaldningar. Følgjande tiltak skal gjevast tilskot: tilskott ved utskifting av eldre vedomn med reintbrennande omn: kr tilskott ved installering av pelletsomn kr tilskot ved installasjon av bioenergianlegg basert på vassboren varme på kr I tillegg kan dei avsette midlane nyttast til å gjere termofotografering lettare tilgjengeleg for hushaldningar og lokalt næringsliv i Lom. Det skal utarbeidast detaljerte retningsliner for tilskot frå det kommunale ENØK-fondet. Side 12 av 14

13 8.0 HANDLINGSPROGRAM Tiltak Etablere kommunal tilskotsordning for å stimulere til bruk av biobrensel i private hushaldningar. (jamfør og 5.2.3) Setje av midlar i budsjettet frå Stille energi- og klimakrav ved kommunale innkjøp Innføre skjerpa energi- og miljøkrav til kommunal bilpark Innføre krav om vurdering av konsekvensar for energibruk og klima i kommunal planlegging Stille krav til energiutgreiing i samband med større nybygg, større utbyggingar Stimulere til bruk av bioenergi og annan alternativ oppvarming i nye bygg gjennom kommunale forskrifter/ planverk Legge til rette for meir samkøyring ved å etablere nettbasert samkøyringsportal Arbeide for auke i graden av gjenvinning og kjeldesortering av avfall, t.d. returordning for plast Gjennomføre energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg Etablere samarbeid om "Energi- og klimarådgjevar" i regionen Bidra til at termofotografering blir ein tilgjengeleg teneste i kommunen Utarbeide retningsliner for auka bruk av tre som byggemateriale i kom. bygg Legge til rette for bruk elektriske kjøretøy, etablere ladestasjonar Arbeide for å etablerer returpunkt for enkelte avfallsfraksjonar i Garmo/ Galdesand Konvertere frå fyringsolje til bioenergi /annan alternativ oppvarming i kom. bygg Etablere bioenergibasert fjern- eller oppstart innan gjennomført innan finansiering ansvar Budsjett Kommunestyret/ MTN Støttefunksjon Støttefunksjon Kommunestyret/ MTN MTN Kommunestyret/ MTN Regionrådet Region- Data Renovasjonsavgift NGR Budsjettprosess MTN Regionrådet Regionkontoret (som pkt.1) MTN MTN Tilskotsordning (Transnova) Renovasjonsavgift Budsjettprosess nærvarmeanlegg i kommunesenteret Tiltak i kap. 4 7 som ikkje er nemnt spesielt i handlingsprogrammet ovanfor skal følgjast opp gjennom kommunen sine ordinære arbeidsoppgåver og i det kontinuerlege plan- og budsjettarbeidet. MTN NGR MTN Side 13 av 14

14 VEDLEGG: Kjelde: Statistisk sentralbyrå

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI I LOM KOMMUNE Handlingsplan utarbeidd på grunnlag av Regional plan for klima og energi i Nord-Gudbrandsdal vedteken av regionrådet for Nord-Gudbrandsdal 27.06.2008. Endeleg

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi Vågå kommune Høyringsdokumentet: Versjon juli 2010 med oppdatering etter leiarmøtet 27.

Kommunedelplan for klima og energi Vågå kommune Høyringsdokumentet: Versjon juli 2010 med oppdatering etter leiarmøtet 27. Vågå kommune Høyringsdokumentet: Versjon juli 2010 med oppdatering etter leiarmøtet 27. september Revidert planforslag til sluttbehandling: Versjon januar 2011 med justeringar etter høyringsrunden Føreord

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Avfallspolitikk og miljøeffekter Avfallspolitikk og miljøeffekter Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www. Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan gjenvinning bidra til å løyse og kva

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune

System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune System for miljøansvar ved anskaffingar i Hordaland fylkeskommune Miljøledelse 2014 og Faglig nettverkssamling, Oslo 25-26.11.2014 Kjersti Døssland, rådgjevar innkjøp Per Hj. Svae, seniorrådgjevar, miljø

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL

ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL ÅRDAL - FULLSKALA FORSØKSHALL 26. oktober 2012 Møte i Sogn Regionråd. Kvifor vil Årdal informere Sogn Regionråd no? 2 Hydro har signalisert satsing i Norge 3 ekspansjonsprosjekt er greidd ut i Norge No

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane

Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Avfall som grunnlag for lokal verdiskaping i Sogn og Fjordane Grøn vekst basert på avfall som ressurs. Bakgrunn SIMAS IKS utarbeide strategisk utviklingsplan i 2013 Har arbeida med fire ulike prosjekt

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Mobilisering Kven kvifor - korleis?

Mobilisering Kven kvifor - korleis? Mobilisering Kven kvifor - korleis? Innhald 1. Mål for mobiliseringa 2. Nokre strategiar for mobilisering 3. Konkrete tiltak for mobilisering 4. Eksempel frå andre sitt arbeid Mål for mobiliseringa 1.

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2007

Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2007 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 03. mars 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200801447-2/RSTR Arkivnr.: 712.T05 Miljørapport

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 51 52 24 Fax 73 51 27 27 e-post sortrondelag@naturvern.no 01.10.2009 Sør Trøndelag fylkeskommune postmottak@stfk.no Uttale til høyringsutkast

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Tussa og elbilar Tussa og elbilar I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Fossilt drivstoff er nær 100 % dominerande innan segmentet

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Klima- og energiplan for Seljord kommune, del 1. Klima og energiplan for Seljord 2009 2012

Klima- og energiplan for Seljord kommune, del 1. Klima og energiplan for Seljord 2009 2012 Klima- og energiplan for Seljord kommune, del 1 Klima og energiplan for Seljord 2009 2012 Norsk Enøk og Energi AS 11.03.2009 1 Innhald 1 INNLEIING 4 2 PROSESS 5 3 RAPPORTERING 6 4 HOVUDMÅL 6 4.1 SELJORD

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi.

Handlingsplan for klima og energi. Handlingsplan for klima og energi. HØYRINGSUTKAST Godkjent i Skjåk kommunestyre sak 27/2010 Skjåk kommune 2010 Handlingsplan for klima og energi i Skjåk kommune 2 Innhald INNHALD..3 FORORD..5 BAKGRUNN...

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane

Informasjons- og motivasjonsprosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane Temadag FDP for klima og miljø Førde 30.9.08 Informasjons- og motivasjonsprosjektet Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: 905 20861 Epost: kjellgur@online.no Målsetjing

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer