Saksframstilling. Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF Saksnr. 74 /08

Transkript

1 Saksnr. 74 /08 Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 2008 Møtedato: Møtestad Haugesund Saksbehandlar: Laila Nemeth Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Vedlegg 1. Prosess vedrørande involvering Vedlegg 2. Økonomi Utrykte vedlegg Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 2008 Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Utsett frå møtet den 23. oktober 2008 Saksframstilling Nasjonal strategi for spesialisthelsetenester for eldre gir klare føringar for kva behandlingstilbod spesialisthelsetenesta skal yta for eldre pasientar med samansette lidingar. Denne planen bygg på føringar i Nasjonal Helseplan og Helse I styringsdokumentet for 2008 blir det framheva at Helse Fonna HF må prioritere spesialisthelseseteneste til eldre og pasientar med kroniske lidingar. Målet er å tilby dei eldste pasientane eit heilskapeleg behandlingstilbod. Helse Fonna HF har ikkje eigen geriatrisk eining. Innan psykisk helsevern er det i dag ein eigen alderspsykiatrisk seksjon. Føretaket ser det som særs viktig at ein får oppretta eit spesialisthelsetilbod til eldre i vår region. Befolkningsutviklinga viser at dette er ei aukande målgruppe og ein er kjend med at sjukdomsbilete ofte er komplekst. Ei geriatrisk satsing vil auke kvaliteten i tenesta og vil i møtekomma det eksisterande behov i befolkninga. Forsking og studie viser at vurdering og behandling i eigne geriatriske einingar har gunstig effekt på overleving og eigen meistring (Kunnskapssenteret for helsetenester). Fleire nasjonale undersøkingar viser at om lag 25 prosent av dei eldste innlagt på sjukehus er geriatriske pasientar. Ei nyare prevalensundersøking i Helse Fonna viste at 36 prosent av inneliggande pasientar var geriatriske pasientar. Saka blei handsama i styremøte i Helse Fonna den 23. oktober 2008: Styret drøfta planen og var samde i at den faglege delen av planen var god og at det var særs gledeleg at ein i føretaket no la planar for denne pasientgruppa som vil auka betydeleg i dei kommande åra. Styret ønska ein dokumentasjon av involveringa i prosessen, samt ei presisering gjeldande kostnader knytt til planen. På bakgrunn av diskusjonen kring involvering tillitsvalde utsette styret avgjersla til dokumentasjon blir lagt fram. Side 1 av 2

2 Det har vore brei involvering av tilsette, fagpersonell, leiarar, tillitsvalde, verneombod og Brukarutval i planprosessen. Sjå vedlegg. Med omsyn til kostnader ved gjennomføring av plan og tiltak viser ein til Plan for spesialisthelsetenester for eldre, punkt 6 og 7. Planen er eit overordna strategisk dokument. Dei einskilde tiltaka og tidsperspektivet for gjennomføring av tiltak er avhengig av dei til ei kvar tid gjeldande økonomiske rammene i Helse Fonna. Gjennomføring av tiltaka vil bli drøfta i dei årlege budsjettprosessane i føretaket. Sjå vedlegg. Administrerande direktør vurderar det som nødvendig å utarbeide ein samla plan for somatiske tenester i løpet av 2009 slik at føretaket kan gjere naudsynte prioriteringar mellom dei ulike satsingsområda basert på behovet for helsetenester og økonomisk ramme for Forslag til vedtak: Styret vedtek Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 2008 Side 2 av 2

3 Prosess spesialisthelsetjenester for eldre Helse Fonna 2008 oppsummering Oppstart strategisamling Deltakere: Seksjonsledere, funksjonsledere, Overleger, klinikktillitsvalgte, klinikkverneombud, samhandlingssjef, kommunikasjonssjef Tema bl.a.: ambulante team geriatri Ledermøte medisinsk klinikk Deltakere: Seksjonsledere, klinikktillitsvalgte, verneombud Tema bl.a.: resultater fra strategisamling og videre prosess rehabilitering og geriatri. Besluttet å sette ned en utredningsgruppe geriatri som skulle se på dagens situasjon i HF, nasjonale føringer, forskningsstudier og utredninger, foreta prevalensundersøking HF, samarbeid kommuner, komme med faglige anbefalinger som skal danne grunnlag for plan for spesialisthelsetjenester for eldre. Gruppas sammensetning tas på møtet. Oppstart utredningsgruppe Deltakere: Sigbjørn Berentsen (Overlege med klinikk) Randi Ofstad (Overlege med. klinikk) Arvid Rognve ( Alderspsykiater) Marit Børgesen (Seksjonsleder Alderspsykiatri) Elisabeth Huseby (Geriatrisk sjukepleier) Linda Ferkingstad (Seksjonsleder indremedisin) Astrid Bendiksen (Kirurgisk klinikk) Knut Arne Askeland (Samhandlingssjef) Margareth Langebro (Kommunikasjonssjef) Laila Nemeth (Klinikkdirektør Med. klinikk ) Strategisamling med. Klinikk Deltakere: Seksjonsledere, funksjonsledere, overleger, klinikktillitsvalgte, verneombud, brukerrepresentanter, samhandlingssjef, kommunikasjonssjef mht Tema bl.a.: Statlige føringer ang spesialisthelsetjenester for eldre, resultater fra utredningsgruppa framlagt. Deltakerne velger selv tema for dagen som skal være med i videre prosess. Ulike forslag på geriatri kommer opp og blir jobbet videre med denne dagen, bl.a. akuttgeriatrisk post i Haugesund, poliklinikk, ambulant, samhandling kommuner. Sammen med utredningsgruppas framlegg danner resultata fra denne samlingen grunnlag for plan for spesialisthelsetjenester for eldre. Direktørmøte Deltakere: klinikkdirektører, adm. Dir, fagsjef, samhandlingssjef, kommunikasjonssjef, Adm. Sjef og foretakstillitsvalgte Tema bl.a.: Drøftinger ang. plan for spesialisthelsetjenester for eldre Strategisamling med. Klinikk

4 Deltakere : Seksjonsledere, funksjonsledere, overleger klinikktillitsvalgte, verneombud Tema bl.a.: Hovedfokus på de indremedisinske fagområdene som hittil ikke har blitt berørt i prosessen Deltakere : Seksjonsledere Tema bl.a.: Informasjon om planer spesialisthelsetjenester for eldre, Prioritering på alle satsingsområder og videre arbeid, tidsplan. Grunnlag for videre arbeid med strategi og handlingsplan medisinsk klinikk : Føretakstillitsvalde - drøfting Drøftingsmøte på plan for spesialisthelsetenester for eldre med føretakstillitsvalde Videre prosess: Ledermøte medisinsk klinikk Inviterte deltakere: Seksjonsledere, klinikktillitsvalgte og verneombud Tema bl.a.: Strategi og handlingsplan medisinsk klinikk inklusive bl.a. rehabilitering, geriatri og akuttslagbeh. Drøftinger rundt plan, sendes på høring Uke Høring og drøfting med tillitsvalgte ang strategi og handlingsplan medisinsk klinikk i et 5 års perspektiv Drøfting i klinikkledermøte Ledermøte Endelig beslutning strategi og handlingsplan medisinsk klinikk Det nedsettes gjennomføringsgrupper rundt hvert mål og tiltak i planene som skal gjennomføres. Tillitsvalgte og verneombud vil delta i disse gruppene. Omstillingsdokument etter retningslinjer ved behov.

5 Kostnadsberegning spesialisthelsetjeneste til eldre (geriatriplan) Kostnader Finansiering Netto kostnad Kommentar 2009 Opprettelse av akuttgeriatrisk post Haugesund med 8 senger Oppretting av geriatrisk poliklinikk / ambulant team i Haugesund Styrking av akuttgeriatrisk post til pleiefaktor 1,5, 2009/2010: Rekruttering av geriater 2009/ Styrke av terapitenester 2009/ Totalt Styrke av akuttgeriatrisk poliklinikk, Omstilling ved omgjøring av 8 indremedisinske senger 2011 Opptrapping av akuttgeriatrisk post til 20 senger ved omstilling og ytterlegare utviding, sjå matrise: DRG-inntekter Totalt for perioden Alle tall i hele tusen Oppretta akutt geriatrisk sengepost i Haugesund ved omgjøring av 8 indremedisinske senger ikkje medføre nettokostnader. Sjølve opprettinga vil foretas ved omstilling og innanfor budsjettrammer gjeldande 2009 Dersom dei økonomiske rammene i 2009, 2010 og 2011 tilseier det, vil ein styrke akuttgeriatrisk post med omsyn til pleiefaktor og terapeutstillingar, samt akuttgeriatrisk poliklinikk.

6 Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i HF 2008 SIDE 1 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

7

8 Innhold 1.0 Bakgrunnsdokument og føringar Definisjonar o Prosess Befolkningsutvikling Konsekvensar for spesialhelsetenesta Føringar og krav Strategisamling Viktige studiar og rapportar Dagens situasjon i Helse Fonna HF Tilbod til eldre akutt innlagde med samansette lidingar - effekt av tiltak Tilbod til eldre med behov for lindrande behandling Tilbod til eldre med mental svikt og demens Førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Gode samhandlingstiltak med kommunane Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialhelsetenesta for eldre Forsking Rehabiliteringstilbod til eldre Lærings- og meistringstilbod (LMS) Mål og tiltak i Helse Fonna Evaluering Dekning av kostnader SIDE 3 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

9 1.0 Bakgrunnsdokument og føringar Denne planen byggjer på føringar og vedtak frå følgjande dokument: Nasjonal helseplan Helse 2020 Strategi for Helseregionen Styringsdokumentet frå Helse Vest i 2008 Sosial- og helsedirektoratet sin rapport: Respekt og kvalitet. Styrking av spesialisthelsetenester for eldre nov Nasjonal strategi for spesialisthelsetenesta for eldre Helse- og omsorgsdepartementet sin forskingsstrategi Opptrappingsplan for psykisk helse frå Helseog omsorgsdepartementet Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Helse Vest 2007 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Definisjonar Geriatri Læra om sjukdommar hos eldre menneske og konsekvensen av desse. Geriatri er eit medisinsk fagfelt som omfattar sjukdom og funksjonssvikt hos gamle(vanlegvis avgren sa nedover mot ei kronologisk aldersgrense på 65 eller 70 år). Geriatri er ein subspesialitet til indremedisin. (Laake 1997) I Legeforeininga si målbeskriving for geriatri heter det at Geriatriens hovedfunksjon er klinisk arbeid i forhold til den gamle pasient der kombinasjon av aldring, multipatologi og funksjonstap kjennetegner sykdomsbilde. (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenester) reservekapasitet - Høg risiko for akutt forvirring og demens - Samtidig bruk av mange medikament - Endra respons på legemiddel - Sviktande støtteapparat og/eller evne til å klare seg sjølv Den geriatriske arbeidsmetoden blir kjenneteikna ved: - Tverrfagleg arbeid - Behandling og rehabilitering samtidig - Medisinsk tilstand, fysisk og kognitivt funksjonsnivå og sosiale forhold blir tekne omsyn til i vurdering og behandling - Funksjonskartlegging Alderspsykiatri har som mål å førebyggje, diagnostisere og behandle psykiske lidingar som opptrer i høg alder (Engedal, 2001) 2.o Prosess Det blei i mai 2008 sett ned ei utgreiingsgruppe i Helse Fonna for å sjå nærmare på spesialisthelsetenester for eldre. Gruppa skulle konkretisere føringar og krav, samt utgreie situasjon og behov for geriatriske tenester i eige helseføretak. Gruppa har vore samansatt av leiarar og fagspesialistar frå Medisinsk klinikk og Psykiatrisk klinikk. I planen presenterer ein dei viktigaste momenta i nasjonale og regionale føringar, samt mål og tiltak som er nødvendige for å stette føringar og krav til tenestene. Helse Fonna er med i regional gruppe i Helse Vest m.o.t. spesialisthelsetenester til eldre. Arbeidet i helseføretaket vil bli tilpassa regional plan for geriatri. Sentrale karakteristika for geriatriske pasientar: - Høg alder - Aldersforandringar - Fleire kroniske grunnsjukdommar og/eller samansette lidingar - Akutt funksjonstap på grunn av lite

10 3.1 Befolkningsutvikling Levealderen i Noreg aukar, og som vist i tabell, vil delen av eldre i vår regionen auke mykje i åra som kjem. Fleire eldre er ved god helse, og den teknologiske og medisinske utviklinga har ført til skånsame behandlingsmetodar slik at fleire gjer seg nytte av avansert medisinsk behandling. Samtidig er døyingstala på grunn av hjarte- og karsjukdommar i ung alder reduserte. Utviklinga tilseier at det vil bli fleire eldre i sjukehus framover, og det blir viktig for helseføretaka å leggje til rette for ei best mogleg behandling av denne pasientgruppa. Befolkningsframskriving viser at talet på eldre over 67 år vil auke kraftig i perioden Fram til 2015 er det aldersgruppa år som aukar mest. Etter 2015 skjer det ein auke i aldersgruppa over 70 år, mens det etter år 2025 vil komme vekst i dei eldste aldersgruppene, det vil seie pasientar over 80 år. Samtidig vil talet på personar med demens i Noreg doblast til innan ein periode på år, og talet på eldre med framandkulturell bakgrunn vil auke. Dette er utviklingstrekk som helseføretaka må førebu seg særskilt på. Dei største sjukdomsgruppene hos eldre er hjarteog karlidingar, kreft, demens og hjerneslag. Andre store og viktige diagnosegrupper blant eldre er diabetes, KOLS, infeksjonar, hoftebrot, slitasjegikt, beinskjørleik og urinlekkasje. Akutt funksjonssvikt som følgje av mange og samtidige sjukdomstilstander betyr mykje innan det geriatriske fagfeltet. 3.2 Konsekvensar for spesialhelsetenesta Veksten i talet på eldre vil krevje ei monaleg utvikling av tenestetilbodet. Sterkast er auken i aldersgruppa over 75 år. Det er bruk av dagbehandling og døgnopphald i sjukehus som står for auken, mens eldre sin bruk av polikliniske konsultasjonar er uendra. Eldre sin bruk av sjukehus har i følgje Samdata auka med 12 % i perioden Mange eldre vil ha behov for spesiell oppfølging av personale med geriatrisk kompetanse for å få optimal diagnostikk og behandling. Det gjev behov for styrkt kompetanse og rekrutterings-strategi innan spesialisthelsetenester til eldre. Helsepersonell som har med denne gruppa pasientar å gjere, møter eit breitt spekter av diagnosar og må ha kunnskap om interaksjon mellom ulike sjukdommar og aldringsprosessen. Ei stor gruppe eldre vil ha behov for endra behandling og auka liggjetid i forhold til dagens situasjon. SIDE 5 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

11 Auka tal på eldre og sjuke fordrar at spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta saman må sørgje for at dei aktuelle behandlingskjedene fungerer gjennom tilgjengelegheit, fagkompetanse og eta-blering av gjensidig forpliktande nettverk. 3.3 Føringar og krav Nasjonal strategi for eldre Hovudmål for spesialhelsetenester til eldre: Styrkje dei eldre pasientane si evne til meistring av eigen sjukdom og funksjonssvikt Møte dei eldre med respekt og haldningar som understøttar deira verdigheit og sjølvkjensle Sørgje for rask og god diagnostisering, omsorg og rehabilitering Tenestene skal utformast med medverknad av pasienten og tilpassast behova hos den enkelte Vidare har ein peika på seks fokusområde som spesialisthelsetenesta må ta omsyn til i oppbygginga si av tenester for å møte framtidige behov. Fokusområde i Nasjonal strategi 1. Styrking av eldre si meistring av eigen sjukdom og funksjonssvikt Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Integrere rehabiliteringstenking frå første døgn ved all behandling av eldre i sjukehus - Samarbeide med kommunehelsetenesta om tiltak som fremjar eigenmeistring - Bruke individuell plan som verktøy ved rehabili tering, opplæring og rettleiingstiltak - Etablere verksame tilbod om opplæring og rettleiing for eldre pasientar og deira pårørande ved alle sjukehus og DPS - Ha eit lett tilgjengeleg og kvalifi sert rettleiingsog opplæringstilbod om tilpassa ernæring 2. Styrking av førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Systematiske sekundærførebyggjande tiltak knytte til den enkelte sjukdommen redusert førekomst av uheldige hendingar og komplikasjonar - Heilskapleg vurdering av den enkelte pasienten,

12 identifisere risikofaktorar og setje i verk førebyggjande tiltak - Systematisk oppbygging av kunnskap og epidemilogiske data som kan stillast til rådvelde for kommunehelsetenesta og andre aktørar - Folkehelsearbeid i samarbeid med kommune helsetenesta - Leggje til rette fysisk aktivitet som ein del av pasienten sitt behandlings-/rehabiliteringsop plegg for å oppretthalde funksjonsevne og gjere pasientane sjølvhjelpne 3. Utvikle tenestetilbodet for eldre i sjukehus, m.a. gode samhandlingstiltak med kommunane Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Fokusere på lokalsjukehusfunksjonen/dps som tyngdepunktet i den somatiske og psykiatriske spesialisthelsetenesta for eldre - Betre samhandling gjennom forpliktande avtalar - Defi nere behandlingskjeder og pasientforløp for ulike pasientgrupper, f.eks. eldre akuttinnlagde med samansette lidingar, eldre med behov for lindrande behandling og eldre med mental svikt og demens - Styrkje samhandlinga, for eksempel gjennom intermediær avdeling, sjukestover og ambulante team - Unngå korridorpasientar generelt og blant eldre spesielt - Ha fokus på nødvendig kapasitet og kompetanse 4. Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialisthelsetenesta for eldre Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Opplæring i aldersspesifi kke forhold for legar og andre personellgrupper, med høve til fordjuping i geriatri og alderspsykiatri - Vurdere telemedisin som verktøy spesielt retta inn mot behov hos eldre - Opplæring i geriatrisk arbeidsmetode, tverrfagleg samarbeid, samhandling, organisering, oppbygging og funksjon av helsetenesta - Sikre tilstrekkeleg legebemanning ved somatiske og psykiatriske avdelingar som behandlar eldre - Leggje større vekt på det geriatriske og alderspsykiatriske fagfeltet i grunnutdanning av alle yrkesgrupper 5. Forsking om eldre si helse og tenestetilbod Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Stimulere til auka forsking om eldre - Stimulere til forskings- og utviklingsarbeid knytt til tenester for eldre og organisatoriske modellar og tiltak - Stimulere til forskings- og utviklingsarbeid knytt til samhandling - Stimulere til forskingsarbeid på behov og forventningar hos ulike grupper eldre 6. Gjennomgang av finansieringsordningar for å sikre at desse er tilpassa god klinisk praksis i spesialisthelsetenesta for eldre Nasjonalt må fi nansieringsordninga i spesialisthelsetenesta leggjast til rette slik at fi nansieringssystemet: - Treffer hovudaktivitetane i spesialisthelsetenesta til eldre på ein slik måte at det ikkje blir skapt uheldige prioriteringar eller ueigna arbeidsformer - Understøttar god tverrfagleg praksis for eldre med samansette lidingar - Finansieringa skal understøtte: tverrfagleg utgreiing, behandling og rehabilitering ved akutt funksjonssvikt, sjukdom eller skade lindrande behandling også for pasientar utan primær kreftdiagnose samhandling med, og rettleiing til kommunehelsetenesta ambulante/områdegeriatriske spesialisttilbod til kommunane SIDE 7 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

13 3.3.2 Føringar i Styringsdokument Viktige studiar og rapportar - effekt av tiltak Helse Fonna får kvart år eit eige styringsdokument som gjev føringar for drift og prioritering i helseføretaket inneverande år. Det er Helse Vest RHF som utformar styringsdokumentet i tråd med nasjonale krav og føringar. I følgje styringsdokumentet for 2008 skal helseføretaka: Arbeide med å utvikle gode pasientforløp / saman hengande tiltakskjeder Innrette og organisere lokalsjukehusfunksjonar ut ifrå behov, gje tilbod til dei store sjukdomsgruppene og pasientgrupper som treng tett oppfølging (som sjuke eldre og kronisk sjuke) Auke satsinga på opplæring av pasient og pårørande Sørgje for at LMS er ein integrert del av arbeidet til fagpersonellet ved sjukehuset Utvikle heilskaplege behandlings- og rehabiliteringsforløp på tvers av nivå, samhandling, brukarmed verknad og tilgjengelege og likeverdige tilbod Vidareføre arbeidet med å utvikle gode pasientfor løp for diagnosegrupper med kroniske lidingar 3.4 Strategisamling 2008 Styret og leiinga i Helse Fonna heldt i september 2008 strategisamling med hovudtema Strategi for Helse Fonna i eit fem års perspektiv. Utfordringar innan spesialisthelsetenesta for eldre, særleg geriatri, blei tekne opp på samlinga. På bakgrunn av nasjonale, regionale og lokale føringar blei det gjeve signal frå styret i Helse Fonna om å arbeide ut ein eigen plan for geriatri i helseføretaket. Utgreiingsgruppa har lagt resultat frå ulike studiar til grunn for mål og tiltak i planen. Sjå vedlegg med oversikt over viktige studiar. 4.0 Dagens situasjon i Helse Fonna HF 4.1 Tilbod til eldre akutt innlagde med samansette lidingar Helse Fonna har innan somatikk i dag ikkje spesifikke tiltak retta mot eldre med samansette lidingar. Ved akutt sjukdom blir eldre pasientar vurderte og behandla på lik linje med andre akutt innlagde pasientar. Det kan medføre at behandlinga ikkje blir optimal ut ifrå at sjukdomsbiletet kan vere samansett med ulike diagnosar, jf. definisjon geriatri. Normtal som blir lagt til grunn ved start av akuttgeriatriske avdelingar i Noreg syner at 25 prosent av dei indremedisinske sengene blir brukt til geriatriske pasientar. Ei prevalensundersøking i Helse Fonna hausten 2008 viser at talet på geriatriske pasientar innlagt på sengepost gjeldande dag var 36 prosent. Geriatri har berøringspunkt med allmennmedisin, indremedisin, nevrologi, psykiatri og rehabilitering. Eldre får i dag behandling ved ulike klinikkar i Helse Fonna. Ved å starte eigen geriatrisk sengepost vil det framleis vere naudsynt med samarbeid med ulike einingar som til dømes onkologisk dageining, augepoliklinikk, hørselssentralen, ortopedisk sengeeining og gynekologi. I psykiatrisk klinikk er det ei alderspsykiatrisk avdeling med åtte senger. Posten gjev tilbod til pasientar med akutte tilstandar, men er ikkje defi nert som ei akuttpsykiatrisk eining. I psykiatrisk klinikk er det som i dei somatiske avdelingane ikkje eit spesifi kt akutt-tilbod til eldre med samansette behov, jf. geriatri. Alderspsykiatrisk avdeling har eit særleg fokus på individuell plan og fysisk aktivitet til pasientgruppa. SIDE 8 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

14 SIDE 9 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

15 4.2 Tilbod til eldre med behov for lindrande behandling 4.5 Gode samhandlingstiltak med kommunane Helse Fonna starta palliativt team i Tilbodet gjev behandling til alvorleg sjuke pasientar i sjukehus uavhengig av alder, tilbodet er ikkje spesifi kt retta mot geriatriske pasientar. Palliativt team har ambulant teneste innad i sjukehusa og retta mot 1. linjetenesta vedrørande smertelindring. 4.3 Tilbod til eldre med mental svikt og demens Det er alderspsykiatrisk seksjon i Psykiatrisk klinikk som i dag utgreier demenstilstandar blant både unge og eldre. Arbeidet går føre seg både i post, poliklinikk, samt noko ambulant verksemd. Alderspsykiatrisk seksjon har stor pågang av pasientar for utgreiing og har liten kapasitet i forhold til pasientgruppa. I dag skjer utgreiing av mental svikt og demens hos eldre i ulike somatiske avdelingar og i poliklinikk som eit ledd i den generelle verksemda. Utgreiing og behandling skjer ikkje systematisert og organisert i eiga avdeling / eigen poliklinikk. 4.4 Førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Helse Fonna har eit aktivt lærings- og meistringssenter med fokus på opplæring og undervisning til pasientar og pårørande. Senteret arbeider ikkje spesifikt med somatisk sjuke eldre som målgruppe, men gjev tilbod uavhengig av alder og diagnose. Alderspsykiatrisk seksjon har eit godt utbygd tilbod til målgruppa si i samarbeid med lærings- og meistringssenteret, seksjonen har også eit ambulant tilbod til eldre med førebyggjande og helsefremjande fokus. Helse Fonna har gode samhandlingsavtalar med alle kommunane i opptaksområdet både innan somatikk og psykiatri. Avtalane har fungert i ti år, dei har jamleg blitt reviderte og forbetra. Våren 2009 vil ein på nytt gå gjennom avtalane med spesiell tanke på rehabilitering, geriatri og rus. Alderspsykiatrisk seksjon har oppretta eit nettverk med kontaktpersonar i alle kommunane og driv rettleiing og undervisning av fagpersonell til beste for pasientane. Helse Fonna vil på sikt vurdere behov og høve til å opprette eit 1,5 linjetilbod saman med dei største kommunane i regionen. 4.6 Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialhelsetenesta for eldre Helse Fonna behandlar mange eldre og sjuke, men det har dei siste åra ikkje vore eit særskilt fokus på geriatri som fagfelt. Mangelen på eigen geriatrisk post har ført til svekt kompetanse innan området. Helse Fonna har i dag frigjeve ein geriaterheimel for å starte oppbygging av geriatrifeltet i føretaket. I helseføretaket er det fleire sjukepleiarar som har vidareutdanning innan geriatri. Dei fleste arbeider i dag ved nevrologisk avdeling. Alderspsykiatrisk seksjon har eigen alderspsykiater knytt til seksjonen, i tillegg nyttar ein innleigde overlegar i behandlinga. Ein solid base med sjukepleiarar med vidareutdanning i psykiatri og geriatri er knytt til alderspsykiatrisk post. SIDE 10 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

16 4.7 Forsking Helse Fonna har eiga forskingsavdeling i føretaket. Det har dei siste åra ikkje vore lagt vekt på forsking på eldre innan somatiske avdelingar. Det skuldast i hovudsak utfordringar knytte til kompetanse innan fagfeltet og mangel på systematisk geriatrisk behandling innan somatikk. Innan psykiatrisk klinikk er det ei stor satsing på forsking generelt og på alderspsykiatriske tilstandar spesielt. 4.8 Rehabiliteringstilbod til eldre Helse Fonna har eiga forskingsavdeling i føretaket. Pasientar på sjukehus i Helse Fonna vil få tilbod om rehabilitering i akuttfase uavhengig av alder. Det er i dag ikkje fokus på rehabilitering av eldre med samansette problem spesielt. I november 2008 startar ei eiga rehabiliteringsavdeling ved Stord sjukehus. Denne avdelinga vil ikkje spesifikt ha geriatriske pasientar som målgruppe, men tar generelt imot pasientar som har behov for, og som vil ha nytte av tverrfagleg spesialisert rehabilitering. 4.9 Lærings- og meistringstilbod (LMS) Helse Fonna har eit godt utbygd Lærings- og Helse Fonna har eit godt utbygd Lærings- og meistringssenter både innan somatikk og psykiatri. Satsingsområde i 2008/2009 vil vere å integrere læring og meistring som ein naturleg del av behandlingskjedene i føretaket både innan somatikk og psykiatri. 5.0 Mål og tiltak i Helse Fonna Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringar innan psykiatri og somatikk, samt befolkningsutviklinga, er det brei semje i Helse Fonna om at spesialisthelsetenester til eldre vil bli ei stor utfordring dei neste fem åra. Det er sett følgjande mål og tiltak for planperioden: Mål: Geriatriske pasientar med behov for akutt innlegging skal prioriterast direkte til eigen akuttgeriatrisk sengepost ved lokalsjukehus (sjå eigne kriterium). SIDE 11 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

17 SIDE 12 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

18 Tiltak: Hausten 2008: Opprette gjennomføringsgruppe som ser på lokalisering, spesifikke kriterium og utforming av akuttgeriatrisk sengepost i Haugesund. Våren 2009: Det blir oppretta akuttgeriatrisk sengepost i Haugesund ved å omgjere åtte indremedisinske senger. Posten blir lokalisert i femte et. i Medisinsk klinikk, og ein prøver å få til ei samlokalisering med nevro/slag-eininga ved 5 Vest. Ein tek sikte på at eldre med slag primært blir be handla på slageininga. Ein legg opp til eit nært samarbeid med nevrolog, geriater og alderspsykiater. - Oppstart Samtidig rehabilitering/behandling, liggjetid inntil sju døgn - Fokus på individuell plan - Ernæringsfokus Det tverrfaglege teamet bør vere samansett av: Geriater - Ass.lege - Geriatriske sj.pl. / sj.pl. Hjelpepleiarar - Fysioterapeut - Ergoterapeut, Sosionom, Ernæringsfysiolog, Nevrolog, Nevropsykolog, Alderspsykiater Opprette rettleiingsteneste til sjukeheim pr. tlf. ved akuttgeriatrisk eining (utarbeide eigne prosedyrar). Hausten 2009: Etter at ein har evaluert drifta ved akuttgeriatrisk sengepost, tek ein stilling til behov for å utvide posten, samt ev. å opprette tilsvarande post ved Stord sjukehus. Odda sjukehus ser utgreiingsgruppa på som for lite i forhold til å drifte eigen akuttgeriatrisk sengepost. Normtal og prevalensundersøking peikar på at det bør vere opptil 20 senger i Haugesund og 10 senger ved Stord sjuke hus til akuttgeriatriske pasientar. I Odda kan dette utgjere ca. 4 senger. På sikt utgreie høve til samlokalisering av geriatrisk og alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikkar. 2009/2010: Vurdere å utvide posten til også å gjelde ortogeriatriske pasientar. Mål: Sikre nødvendig spesialisert rehabilitering til geriatriske pasientar både i akuttfase og vidare behandlingsforløp. Tiltak: SIDE 13 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

19 Våren 2009 Starte rehabilitering tidleg ved akutt innlegging. Planlagd liggjetid på akuttgeriatrisk post er opptil sju dagar for å gjere det mogleg med ei tidleg diagnostisering, behandling og oppstart av rehabilitering. Dette er for å hindre unødvendig flytting mellom postar for denne pasientgruppa. Flest mogleg av geriatriske pasientar bør få rehabiliteringa si i heimen / ev. sjukeheimen der pasienten bur. Dette tilseier at ein stor del av denne rehabiliteringa skal skje ute i kommunane. Skal takast inn i revisjon av samhandlingsavtalar. Ved vidare rehabiliteringsbehov på spesialisthelsetenestenivå skal pasienten overførast til rehabiliteringspost i Helse Fonna. Mål: Sikre nødvendig utdanning og rekruttering av spesialkompetanse. Tiltak: Hausten 2008: Starte rekruttering/plan for spesialisering av eigen assistentlege innan geriatri. Annonsekampanje. Rekruttering/utdanning innan alderspsykiatri. For å stetta gjeldande plan vil det vere naudsynt å styrke dagens kompetanse. Vedlagte tal er ei minimumsløysing: Behov geriatri: Overlegestillingar: 3 Lege i spesialisering: 3 Geriatrisk spesialsjukepleiar poliklinikk 2 årsverk Nevrolog 0,5 årsverk Fysioterapeut 2 årsverk Ernæringsfysiolog 1 årsverk Ergoterapeut 2 årsverk Sosionom 1 årsverk Det blir lagt opp til ein pleiefaktor på om lag 1,5 ved dei akutt-geriatriske sengepostane. Behov alderspsykiatri: Overlegestillingar 4 Psykolog 2 Spesialsjukepleiar i poliklinikk 4 Assistentlege 2 Nevropsykolog 1 SIDE 14 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

20 SIDE 15 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

21 Helse Fonna har ressursar og kompetanse innan området i dag, men det vil vere behov for auka ressursar innan både alderspsykiatri og geriatrisk avdeling. Det er både talet på overlegar, assistentlegar, terapeutar og pleiepersonell som må styrkjast i forhold til behovet for spesialisthelsetenester i befolkninga. Mål: Geriatriske pasientar i sjukehuset og deira pårørande skal få nødvendig informasjon og opplæring til å meistre sjukdom og livssituasjon. Tiltak: 2009: Utarbeide informasjonsmateriell som blir gjeve undervegs i opphaldet og før utskriving. Vidareutvikle samarbeidet alderspsykiatri-geriatri/ Lærings- og meistringssenter. Sikre at tilbod om læring og meistring blir ein naturleg del av behandlingskjedene. Vurdere å gjennomføre organisering av LMS i poliklinikk som ein del av behandlingskjeda. Opprette nye undervisnings- og opplæringstilbod innan for eksempel ernæring, depresjon og ulike kroniske samansette lidingar. Kompetanseheving internt og saman med kommunehelsetenesta. Samarbeid med pasient og pårørande sine organisasjonar. Sikre opplæring i behandlingshjelpemiddel via seksjon for behandlingshjelpemiddel. Mål: Geriatriske pasientar som kan få utgreiinga og behandlinga si poliklinisk, skal kunne ta imot denne i poliklinikk ved sitt eige lokalsjukehus. Tiltak: Våren 2009: Blir lagt til medisinsk poliklinikk, men med eit nært samarbeid med alderspsykiatrisk seksjon. På sikt ønske om samlokalisering geriatrisk pol. / alderspsykiatrisk pol. Ha tilgjengelege akutt-timar som alternativ til innlegging. Hausten 2009: Vurdere start av utekontor enkelte dagar ved Stord og Odda sjukehus. Etter evaluering av tilbodet i Haugesund blir geriatrisk tilbod ved dei ulike lokalsjukehusa vurderte. Mål: Helse Fonna skal hjelpe og samhandle med kommunehelsetenesta slik at geriatriske pasientar kan få utgreiinga og behandlinga si nær heimen. Tiltak: Våren 2009: Varsle til Samarbeidsutvalet behov for å gå gjennom samhandlingsavtalane for å tilpasse desse til nye be handlingskjeder innan spesialisthelsetenester for eldre, rehabilitering og rus. Hausten 2009: Starte opp ambulant geriatrisk team/funksjon når ein har fått veletablert akuttgeriatrisk sengepost og poliklinikk. Rettleiing og undervisning til sjukeheim og heimesjukepleiar. Start av f.eks. smertepumpe og intravenøs behandling utan innlegging i sjukehus. Nært samarbeid med palliativt team m.o.t. smerte behandling. Startar opp med geriatrisk poliklinikk i Haugesund parallelt med start av akuttgeriatrisk sengepost. SIDE 16 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

22 SIDE 17 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

23 2009/2010: Ved evaluering av planlagde og gjennomførte tiltak vil Helse Fonna vurdere satsing/hjelp til kommunal intermediæravdeling, såkalla 1,5 linjeteneste. Mål: Pasientar som har behov for utgreiing og behandling ved alderspsykiatrisk seksjon eller DPS, skal få dette utan unødvendig ventetid. Våren 2009: Gå gjennom grensegang mellom DPS og spesial postar m.o.t. behandlingskjeder. Vurdere fleire differensierte døgnpostar til utgreiing og behandling av alderspsykiatriske pasientar ved omstilling Psykiatrisk klinikk. Mål: Styrkje forsking og fagutvikling innan geriatri og alderspsykiatri. Tiltak: Våren 2009: Nært samarbeid med Høgskolen i Haugesund når det gjeld spesialutdanning innan aldring og eldreomsorg / geriatri og rehabilitering. Geriatrisk seksjon søkjer tilknyting til etablerte forskingsnettverk i regionen. 2009/2010: Søkje godkjenning til å utdanne legespesialistar i geriatri. - Behovstal: På sikt spesialsenger. - Auke grunnbemanninga i post til å ha kapasitet til å ta imot akutte pasientar, elektiv behandling og eventuelt behov for skjerming (pleiefaktor på 2,5 3,0). Styrkje distriktspsykiatrisk senter (DPS) til å kunne utgreie og behandle pasientar som i tråd med nasjonal rettleiar skal kunne få tilbodet sitt her. (Ein viser til vedtekne psykiatriplan for Helse Fonna). SIDE 18 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

24 6.0 Evaluering Arbeidet, framdrifta og implementering av plan for geriatri vil bli følgt kontinuerleg av leiargruppa i Helse Fonna. Ein vil kontinuerleg vurdera behov for justeringar av tidsplan eller andre avklaringar. I tillegg blir planen evaluert årleg med tanke på framdrift og gjennomføring av tiltak. 7.0 Dekning av kostnader Spesialisthelsetenester for eldre er eit satsingsområde som Helse Fonna HF må finne gode løysingar for. Det kan skje ved å omstille, prioritere og tilpasse totaltenestene i føretaket i tråd med behov hos befolkninga, regionale/nasjonale føringar og nyare forsking. Helse Fonna vil i løpet av 2008/2009 ha ein gjennomgang av totaltilbodet innan somatiske spesialisthelsetenester, der mål og tiltak i vedteke planverk vil vere førande. Gjennomføring av planen vil bli sett i samanheng med Plan for Habilitering og Rehabilitering i Helse Fonna. SIDE 19 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

25 Vedlegg til Plan for spesialhelseteneste for eldre - forskningsstudie og rapportar The Trondheim Model/Helge Garåsen, april 2008 Rapport frå arbeidsgruppe, Helse Nord, av (Samhandling om skrøpelige eldre i nord) National Services Framework for Older People, department of Health, mars 2001 Modern Standard and Services Models, Older People, department of Helath, mars 2001 Rapport frå Kunnskapssenteret nr , Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasientar innlagde i sjukehus Rapport frå arbeidsgruppe, Helse Førde 2007, Geriatri og alderspsykiatri Rapport frå prosjektgruppe, Ortopedisk rehabilitering i Helse Bergen Prosjektrapport Ullevålmodellen, 2003 Prosjektrapport Halvannenlinjetjenester i Bergen, 2004 Prosjektrapport akuttgeriatrisk sengepost, Ullevål Universitetssykehus, 2006 Rapport Hovedstadsprosessen, 2008 Reduce Mortality in Treating Acutely Sick, Frail Older Patients in a Geriatric Evaluation and management Unit, randomisert studie av saltveit med fleire 2002 Vedlagt fylgjer arbeidsgruppa i Helse Fonna HF si oppsummering med utdrag frå nemde rapportar og Oppsummering av rapport frå Kunnskapssenteret Vurdering og behandling i eigne geriatriske einingar eller avdelingar i sjukehus har gunstig effekt på sjansen for å vere i live i eigen bustad snarare enn å døy eller bli innlagd på sjukeheim. - M.o.t. funksjonsnivå, re-innleggingar og liggjetid viser studiane inkonsistente funn. - Svært få studiar har undersøkt livskvalitet og legemiddelforbruk, men den infoen som fi nst, peikar i positiv retning. Geriatriske konsultasjonsteam som støttar forskjellige avdelingar i sjukehuset, har ingen dokumentert effekt. Det blir viktig å utvikle og prøve ut nye organisatoriske løysingar. Kriterium for målretta utveljing av pasientar som kan ha nytte av ulike geriatriske tiltak, er viktig å utvikle. Hovudstadsprosessen korleis ivareta god og effektiv behandling av pasientar med geriatriske problemstilingar? Samandrag: Eldre pasientar som blir innlagde med akutt funksjonssvikt, oppnår betre prognose ved direkte overføring frå Akuttmottaket til dedikert geriatrisk sengepost. Om lag 25 % av dei indremedisinske lokalsjukehussengene bør vere akuttgeriatriske senger. Det er godt dokumentert at pasientar med ein slik sjukdomspresentasjon oppnår betre overleving og lågare framtidig omsorgsbehov dersom dei blir behandla i dedikerte geriatriske einingar enn ved behandling i andre typar sengepostar (1 3), og at liggjetida kan bli kortare. Det tverrfaglege teamet må vere leia av spesialist i geriatri, og det finst ikkje vitskapleg dokumentasjon for effekten av tverrfaglege team utan tilstrekkeleg medisinsk kompetanse, og heller ikkje for konsulta tive geriatriske team utan dedikerte senger og eit definert areal i sjukehuset (2). Den akuttgeriatriske funksjonen må vere ein integrert del av eit fullverdig lokalsjukehus som også omfattar dei andre indremedisinske greinspesialitetane samt tilgang på kirurgisk konsulenthjelp. Akuttgeriatri kan ikkje drivast på ein formålstenleg måte ved ei geografisk isolert eining. SIDE 20 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

26 Behovet for akuttgeriatriske senger er nært knytt til den indremedisinske lokalsjukehus funksjonen, og vil vere aukande. Moderne slagbehandling må ha den etablerte og evidensbaserte slageininga med sterk vekt på tidleg rehabilitering som plattform, men må samtidig leggje til rette for å ta i bruk nye, spesifi kke og høgteknologiske metodar for diagnostikk og behandling der det er grunnlag for det. For å sikre dette bør hjerneslagbehandling i framtida forankrast i begge dei to spesialitetane geriatri og nevrologi. Kompetanse om demensdiagnostikk må finnast både på første-, andre- og tredjelinjenivå. Geriatrisk poliklinikk må fi nnast både ved lokalog regionsjukehus, men drifta vil få størst volum ved lokalsjukehusa. Poliklinikkane bør framleis leggje vekt på å tilby rask vurdering ved sub-akutt funksjonssvikt, og bør også vidareutvikle konseptet med akuttimar som alternativ til innlegging. Tilbodet om geriatrisk dagbehandling bør vidareførast ved lokalsjukehusa. Dei geriatriske miljøa har erfaring i å samarbeide nært med primærhelsetenesta, og desse rutinane må byggjast ytterlegare ut. Særleg gjeld dette geriatriske pasientar, inklusive slagpasientar og hoftebrotpasientar, som treng forlengd rehabilitering etter behandling på sjukehus. Det bør også arbeidast vidare med modellar der legar og anna helsepersonell, som del av vidareutdanninga si, kan få erfaring med geriatrisk arbeid både i primærhelsetenesta og sjukehusa. Statusrapport frå Ullevålmodellen 2 pasientgrupper: - sjukeheimsbebuarar som trong medisinsk diagnostisering og behandling pga. sjukdommar som hadde oppstått akutt - terminale sjukeheimsbebuarar som av naturlege årsaker blir akutt sjuke i sluttfasen av livet Tiltak: - fagleg konferanse pr. tlf. med observasjonspost og ev. assistanse ved meir avanserte prosedyrar frå ambulant sjukepleiar - akutt behov for diagnostiske undersøkingar og oppstart av antibiotikabehandling og blodtransfusjonar blei gjort ved Medisinsk dagpost - kompetanseoppbygging. Undervisning, opplæring, hospitering, samhandlingsrutinar og felles standardprosedyrar - utvikling av samarbeidsnettverk med alle faggrupper, også sjukeheimslegar, legevakt, AMK, legar ved Medisinsk klinikk - samarbeid med pårørande Resultat: Auka nettverksbygging, auka kompetanse både i sjukeheim og sjukehus Endra innleggingspraksis - reduksjon i innleggingar kveld og natt med 22 % - auka frekvens av planlagd dagbehandling - god erfaring med ambulant sjukepleiar på kveld/ helg Auka legesamarbeid Vurdering av halvannalinjemodellar A: (rapport frå arbeid med å opprette tilbod i Helse Bergen) Konklusjonane deira etter å ha gått gjennom litteratur og studiar: Etablering av halvannalinjemodellar vil ikkje redusere kostnader dersom dei blir etablerte som eit tillegg til eksisterande tenesteapparat. Skal kostnadene reduserast, må ein redusere på andre eksisterande tenester. Etablering av slike modellar kan sjåast på som eit alternativ til å etablere fleire ordinære plassar i eksisterande tenesteapparat. SIDE 21 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

27 Ein effekt av slike modellar kan vere at heime buande pasientar kan komme i gang med tidleg behandling og opptrening før det oppstår ein kollaps som krev sjukehusinnlegging. B: Studie av Trondheimsmodellen Helge Garåsen Formålet er å samanlikne sluttbehandling på ein intermediæravdeling i sjukeheim og tradisjonell behandling i sjukehus m.o.t. - bruk av helse- og omsorgstenester - kostnader - død Konklusjon: Sluttbehandling på Intermediæravd. medførte: - færre re-innleggingar - fleire pas. klarte seg sjølv utan kommunale omsorgstenester - lågare mortalitet - meir kostnadseffektivt Suksessfaktorar var eige program for ADL-trening, eige kommunikasjonsprogram, nettverksarbeid og tett samarbeid med resten av kommunehelsetenesta. Randomisert kontrollert studie med 142 pas. over 60 år akuttinnlagde ved St. Olavs Hospital og etterbeh. i sjukehuset eller ved intermediæravd (50 50). Utgangspunktet: - mange sjukeheimspas. innlagde ved sjukehus - lang ventetid (fleire veker) på sjukeheimsplass Intermediæravd. (Søbstad undervisningssjukeheim): - 20 senger - spesialtrena helsepersonell: 16,7 fulltids stillingar pr. veke - tilsynslege: 37,5 timar pr. veke - eige laboratorium for infeksjonsvariablar, Hb og Glucose-måling - høve til intravenøs beh., O2 beh. Ordinære sjukeheimsavd. i gjennomsnitt: - spesialtrena helsepersonell: 12,5 fulltidsstillingar pr. veke - tilsynslege: 7 timar pr. veke SIDE 22 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

28 SIDE 23 KOMMUNIKASJONS STRATEGI 2008

29 abacuskommunikasjon.no

30 Møteprotokoll Styret i Helse Fonna HF Møtedato: Møtestad: Stord, Stord Hotell Tilstede: Forfall: Toralv Mikkelsen, Kjell Arvid Svendsen, Inge Reidar Kallevåg, Anne Margrethe Haukås, Pål Midtbøe, Bjørg Sandal, Else Berit Støle, Arne- Christian Mohn, Aud Lisa Kjøl Laila Thorsen, Helge Bryne, Frå administrasjonen: Administrerande direktør Kari Ugland, Økonomi direktør Helge Jørgensen, Administrasjonssjef Lucie Christensen Berge Administrasjonssekretær Elisabeth Knutsen Sak 74/08 Overlege Sigbjørn Berentsen Saksliste Sak 68/08 Godkjenning av innkalling Vedtak(samrøystes): Innkalling godkjent Sak 69/08 Godkjenning av saksliste Saksliste: Side 1 av 7

31 Sak 68 / 08 Godkjenning av innkalling Sak 69 / 08 Godkjenning av saksliste Sak 70 / 08 Godkjenning av protokoll frå møtet 25.september 08. Sak 71 / 08 Administrerande direktør si orientering Sak 72 / 08 Rapport frå verksemda september 2008 Sak 73 / 08 Risikovurdering Helse Fonna HF 2008 Sak 74 / 08 Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 2008 Sak 75 / 08 Generalplan Stord Sak 76 / 08 5-årig investeringsplan Sak 77/ 08 Samdata rapporten for 2007 Sak 78/ 08 Møteplan 2009 Sak 79 / 08 Eventuelt Skriv og meldingar Vedtak(samrøystes): Saksliste godkjent Sak 70/08 Godkjenning av protokoll frå møtet 25. september 08 Kommentarar: Styret presiserte at det ved protokollering av vedtak bare skulle framkomme namn på styremedlem i dei tilfelle der det vart beden om protokolltilførsel. Vedtak(samrøystes): Styret godkjende protokoll frå styremøtet 25. september 08 Sak 71 / 08 Administrerande direktør si orientering 1. God Vakt Kommentarar: Administrerande direktør Kari Ugland gikk gjennom hovudområda for God Vakt Tilsynet er allereie starta og vil ikkje endeleg avsluttast før i Dei avdelingane/områda som arbeidstilsynet har plukka ut er ikkje dei same som var med i tilsynet frå Raskere tilbake Kommentarar: Føretaket har behandla vel 500 pasientar innan tilbodet. Både pasientar og fastlegar er svært nøgd med ordninga. Side 2 av 7

32 3. Overvektskirurgi Kommentarar: Seksjonsleiar Arne Christian Mohn presenterte tilbodet Helse Fonna HF har innan overvektskirurgi og informerte samtidig om dei gode resultata føretaket har innan behandling av canser rektum. Han viste til at føretaket innan begge fagområda hadde jobba systematisk både fagleg og i høve til organisering. 4. Tilsyn 5. Høringar Kommentarar: Tilsyn ved Karmøy DPS i klinikk for psykisk helsevern avslutta med brev frå Helsetilsynet av alle avvik lukka. Vedtak(samrøystes): 1. Styret tar saka til orientering. Sak 72 / 08 Rapport frå verksemda september 2008 Kommentarar: Økonomidirektør Helge Jørgensen presenterte resultat for september I september er det gjort ei tilbakeføring av budsjettbuffer på 5.7 millionar kronar og det er heller ikkje avsett for ny buffer på 1.7 millionar kronar. Styret vart gjort merksam på at ein hittil i år innan pasienttransport, gjestepasient og kostnadsføring frå investering til drift har hatt kostnadar på 30 millionar kronar ut over budsjett. Desse postane er vanskelege å styra for føretaket. Økonomidirektøren trakk fram at om ein så isolert på pasientbehandlingsdelen av Helse Fonna HF så viste tala ei særs god drift. Prognosen for føretaket er justert noko i det ein no har fått kjennskap til fleire vesentlege kostnadar som ikkje har vært budsjettert. Den vesentlege delen av desse kostnadane er dyrare lønsoppgjør på 11.3 millionar men ut over det er der meirkostnadar på 16.9 millionar kronar til mellom anna rekrutteringskostnadar, kostnadar MOT prosjektet, havari MR Haugesund og auka IKT kostnadar. Resultat i september månad viser eit underskot på 0,426 millionar kronar mot eit budsjettert underskot på 1,145 millionar kronar. Dette gir eit positivt avvik i september på 0,719 millionar kronar Positiv avvik innan inntekter i september: 0,294 mill ISF og poliklinikk viser eit negativt avvik for september på 3,241 millionar kronar. Dette skuldast i all hovudsak nedjustering av inntektsforventninga knytt til tidligare periodar, den er ikkje knytt direkte til aktiviteten i september. Årsaka til nedjusteringa skuldast lågare vekting av pasientbehandling enn tidlegare antatt i 2 tertial Side 3 av 7

33 Aktivitetsbaserte inntekter har vore positivt i september. Det er framleis positiv vekst innan behandling av pasientar knytt til raskere tilbake Inntektene fra ekstern gjestepasientbehandling viser eit avvik på millionar kronar, dette gjeld både innan somatikk og psykisk helsevern. Positivt avvik innan kostnader i september på: millionar kronar Negativt avvik innan personalkostnader innkl. innleie på millionar kronar Meirforbruk på overtid og leige frå byrå på 4,9 millionar kronar. Dette er i all hovudsak utbetalingar frå tidligare månader. Noko av den berekna meirkostnaden som skuldast lønsoppgjeret 2008 er kostnadsført. Positivt avvik skyldast lågare kostnader til fast tilsette og vikarar, Negativt avvik innan varekostnader på millionar kronar. Dette er i all hovudsak knytt til gjestepasientkostnadar innan både somatikk og psykiatri på til saman 2,6 millionar kronar. Negativt avvik ved kjøp av helsetenester frå private tenesteytarar på 0,8 millionar kronar Varekostnadane knytt til ordinær produksjon viser eit mindreforbruk på 1,3 millionar kronar. Positiv avvik innan andre driftskostnadar: 5,650 millionar kronar Innan andre driftskostnadar er det ei auking i kostnadar til pasienttransport 2,4 millionar kronar. Vidare er det ei innsparing i tråd med tiltakspakken. Styret drøfta saka inngåande og fokuserte på at føretaket måtte ha trykk på dei siste månadene for å nå resultatmålet. Det vart vidare drøfta moglege ekstratiltak ut året så som tiltak knytt til juleferieavviklinga. Styret var samde i at balansegruppa måtte gripa fatt i situasjonen å setta inn moglege ekstratiltak ut året. Vidare gav styret ros til administrasjonen om at ein tross alt så langt i 2008 hadde hatt betre kontroll enn tidlegare år og at fokus på tiltak hadde gitt resultat. Styret var og opptatt av neste års budsjett og uttrykte bekymring for årets aukande kostnadar innan gjestepasientoppgjer og pasienttransport. Det vart drøfta om ein burde sjå nærare på Helseekspressen med ei eventuell rute frå Sunnhordland til Haugesund. Vedtak(samrøystes): 1. Styret tek orienteringa til etterretning. 2. Styret legg til grunn at resultatmålet for 2008 vart nådd 3. Styret ber balansegruppa å vurdera eventuelle tiltak for resterande del av Side 4 av 7

34 Sak 73 / 08 Risikovurdering i Helse Fonna HF Kommentarar: Administrerande direktør gikk gjennom risikovurderinga frå Helse Fonna HF 2 tertial. Risikovurderinga er gjennomført av øvste leiarnivå og bygger på metodikk utarbeida av Senter for statleg økonomistyring. Dette er ein pilot og Helse Vest RHF vil komma med vidare oppføljing av saka. Vedtak (samrøystes): 1. Styret tar risikovurderinga av Helse Fonna HF til orientering Sak 74/ 08 Plan for spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 2008 Kommentarar: Administrerande direktør og overlege Sigbjørn Berentsen presenterte plan for spesialisthelsetenester til eldre i Helse Fonna HF 08. Administrerande direktør presiserte at planen krev omstilling og at det for ho var viktig at store pasientgrupper fekk nære og trygge sjukhustenestar. Denne pasientgruppa er aukande og vil væra ein vesentleg del av pasientgrunnlaget på lokalsjukehusa i åra som kjem. For Helse Fonna HF er det særs viktig å løfta fagområdet Geriatri både for å rekruttera personell men også for å få eit fagleg godt fundament for behandling av desse pasientane. Styret drøfta planen og var samde i at den faglege delen av planen var veldig god og at det var særs gledeleg at ein i føretaket no la planar for denne pasientgruppa som vil auka betydeleg i dei kommande åra. Styret var ikkje nøgd med at planen ikkje hadde eit kostnadsoverslag og var bekymra for kostnader knytt til einskilde tiltak i planen. Ein ansatterepresentant meinte at planen ikkje hadde vore drøfta med dei tillitsvalde. Administrasjonen viste til at tillitsvalde hadde vore med i planarbeidet samt vore innkalla til direktørmøtet der planen vart drøfta. Styret var samde om at saka måtte utsettast til neste møte og bad administrasjonen komma tilbake med ein dokumentasjon av prosessen samt eit kostnadsoverslag over tiltak i planen. Vedtak(Samrøystes): 1. Styret utsett saka til neste styremøtet den 27. november 08. Side 5 av 7