Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i HF 2008

Transkript

1 Plan for Spesialisthelsetenester til eldre i HF 2008 SIDE 1 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

2

3 Innhold 1.0 Bakgrunnsdokument og føringar Definisjonar o Prosess Befolkningsutvikling Konsekvensar for spesialhelsetenesta Føringar og krav Strategisamling Viktige studiar og rapportar Dagens situasjon i Helse Fonna HF Tilbod til eldre akutt innlagde med samansette lidingar - effekt av tiltak Tilbod til eldre med behov for lindrande behandling Tilbod til eldre med mental svikt og demens Førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Gode samhandlingstiltak med kommunane Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialhelsetenesta for eldre Forsking Rehabiliteringstilbod til eldre Lærings- og meistringstilbod (LMS) Mål og tiltak i Helse Fonna Evaluering Dekning av kostnader SIDE 3 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

4 1.0 Bakgrunnsdokument og føringar Denne planen byggjer på føringar og vedtak frå følgjande dokument: Nasjonal helseplan Helse 2020 Strategi for Helseregionen Styringsdokumentet frå Helse Vest i 2008 Sosial- og helsedirektoratet sin rapport: Respekt og kvalitet. Styrking av spesialisthelsetenester for eldre nov Nasjonal strategi for spesialisthelsetenesta for eldre Helse- og omsorgsdepartementet sin forskingsstrategi Opptrappingsplan for psykisk helse frå Helseog omsorgsdepartementet Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Helse Vest 2007 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Definisjonar Geriatri Læra om sjukdommar hos eldre menneske og konsekvensen av desse. Geriatri er eit medisinsk fagfelt som omfattar sjukdom og funksjonssvikt hos gamle(vanlegvis avgren sa nedover mot ei kronologisk aldersgrense på 65 eller 70 år). Geriatri er ein subspesialitet til indremedisin. (Laake 1997) I Legeforeininga si målbeskriving for geriatri heter det at Geriatriens hovedfunksjon er klinisk arbeid i forhold til den gamle pasient der kombinasjon av aldring, multipatologi og funksjonstap kjennetegner sykdomsbilde. (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenester) reservekapasitet - Høg risiko for akutt forvirring og demens - Samtidig bruk av mange medikament - Endra respons på legemiddel - Sviktande støtteapparat og/eller evne til å klare seg sjølv Den geriatriske arbeidsmetoden blir kjenneteikna ved: - Tverrfagleg arbeid - Behandling og rehabilitering samtidig - Medisinsk tilstand, fysisk og kognitivt funksjonsnivå og sosiale forhold blir tekne omsyn til i vurdering og behandling - Funksjonskartlegging Alderspsykiatri har som mål å førebyggje, diagnostisere og behandle psykiske lidingar som opptrer i høg alder (Engedal, 2001) 2.o Prosess Det blei i mai 2008 sett ned ei utgreiingsgruppe i Helse Fonna for å sjå nærmare på spesialisthelsetenester for eldre. Gruppa skulle konkretisere føringar og krav, samt utgreie situasjon og behov for geriatriske tenester i eige helseføretak. Gruppa har vore samansatt av leiarar og fagspesialistar frå Medisinsk klinikk og Psykiatrisk klinikk. I planen presenterer ein dei viktigaste momenta i nasjonale og regionale føringar, samt mål og tiltak som er nødvendige for å stette føringar og krav til tenestene. Helse Fonna er med i regional gruppe i Helse Vest m.o.t. spesialisthelsetenester til eldre. Arbeidet i helseføretaket vil bli tilpassa regional plan for geriatri. Sentrale karakteristika for geriatriske pasientar: - Høg alder - Aldersforandringar - Fleire kroniske grunnsjukdommar og/eller samansette lidingar - Akutt funksjonstap på grunn av lite SIDE 4 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

5 3.1 Befolkningsutvikling Levealderen i Noreg aukar, og som vist i tabell, vil delen av eldre i vår regionen auke mykje i åra som kjem. Fleire eldre er ved god helse, og den teknologiske og medisinske utviklinga har ført til skånsame behandlingsmetodar slik at fleire gjer seg nytte av avansert medisinsk behandling. Samtidig er døyingstala på grunn av hjarte- og karsjukdommar i ung alder reduserte. Utviklinga tilseier at det vil bli fleire eldre i sjukehus framover, og det blir viktig for helseføretaka å leggje til rette for ei best mogleg behandling av denne pasientgruppa. Befolkningsframskriving viser at talet på eldre over 67 år vil auke kraftig i perioden Fram til 2015 er det aldersgruppa år som aukar mest. Etter 2015 skjer det ein auke i aldersgruppa over 70 år, mens det etter år 2025 vil komme vekst i dei eldste aldersgruppene, det vil seie pasientar over 80 år. Samtidig vil talet på personar med demens i Noreg doblast til innan ein periode på år, og talet på eldre med framandkulturell bakgrunn vil auke. Dette er utviklingstrekk som helseføretaka må førebu seg særskilt på. Dei største sjukdomsgruppene hos eldre er hjarteog karlidingar, kreft, demens og hjerneslag. Andre store og viktige diagnosegrupper blant eldre er diabetes, KOLS, infeksjonar, hoftebrot, slitasjegikt, beinskjørleik og urinlekkasje. Akutt funksjonssvikt som følgje av mange og samtidige sjukdomstilstander betyr mykje innan det geriatriske fagfeltet. 3.2 Konsekvensar for spesialhelsetenesta Veksten i talet på eldre vil krevje ei monaleg utvikling av tenestetilbodet. Sterkast er auken i aldersgruppa over 75 år. Det er bruk av dagbehandling og døgnopphald i sjukehus som står for auken, mens eldre sin bruk av polikliniske konsultasjonar er uendra. Eldre sin bruk av sjukehus har i følgje Samdata auka med 12 % i perioden Mange eldre vil ha behov for spesiell oppfølging av personale med geriatrisk kompetanse for å få optimal diagnostikk og behandling. Det gjev behov for styrkt kompetanse og rekrutterings-strategi innan spesialisthelsetenester til eldre. Helsepersonell som har med denne gruppa pasientar å gjere, møter eit breitt spekter av diagnosar og må ha kunnskap om interaksjon mellom ulike sjukdommar og aldringsprosessen. Ei stor gruppe eldre vil ha behov for endra behandling og auka liggjetid i forhold til dagens situasjon. SIDE 5 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

6 Auka tal på eldre og sjuke fordrar at spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta saman må sørgje for at dei aktuelle behandlingskjedene fungerer gjennom tilgjengelegheit, fagkompetanse og eta-blering av gjensidig forpliktande nettverk. 3.3 Føringar og krav Nasjonal strategi for eldre Hovudmål for spesialhelsetenester til eldre: Styrkje dei eldre pasientane si evne til meistring av eigen sjukdom og funksjonssvikt Møte dei eldre med respekt og haldningar som understøttar deira verdigheit og sjølvkjensle Sørgje for rask og god diagnostisering, omsorg og rehabilitering Tenestene skal utformast med medverknad av pasienten og tilpassast behova hos den enkelte Vidare har ein peika på seks fokusområde som spesialisthelsetenesta må ta omsyn til i oppbygginga si av tenester for å møte framtidige behov. Fokusområde i Nasjonal strategi 1. Styrking av eldre si meistring av eigen sjukdom og funksjonssvikt Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Integrere rehabiliteringstenking frå første døgn ved all behandling av eldre i sjukehus - Samarbeide med kommunehelsetenesta om tiltak som fremjar eigenmeistring - Bruke individuell plan som verktøy ved rehabili tering, opplæring og rettleiingstiltak - Etablere verksame tilbod om opplæring og rettleiing for eldre pasientar og deira pårørande ved alle sjukehus og DPS - Ha eit lett tilgjengeleg og kvalifi sert rettleiingsog opplæringstilbod om tilpassa ernæring 2. Styrking av førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Systematiske sekundærførebyggjande tiltak knytte til den enkelte sjukdommen redusert førekomst av uheldige hendingar og komplikasjonar - Heilskapleg vurdering av den enkelte pasienten, SIDE 6 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

7 identifisere risikofaktorar og setje i verk førebyggjande tiltak - Systematisk oppbygging av kunnskap og epidemilogiske data som kan stillast til rådvelde for kommunehelsetenesta og andre aktørar - Folkehelsearbeid i samarbeid med kommune helsetenesta - Leggje til rette fysisk aktivitet som ein del av pasienten sitt behandlings-/rehabiliteringsop plegg for å oppretthalde funksjonsevne og gjere pasientane sjølvhjelpne 3. Utvikle tenestetilbodet for eldre i sjukehus, m.a. gode samhandlingstiltak med kommunane Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Fokusere på lokalsjukehusfunksjonen/dps som tyngdepunktet i den somatiske og psykiatriske spesialisthelsetenesta for eldre - Betre samhandling gjennom forpliktande avtalar - Defi nere behandlingskjeder og pasientforløp for ulike pasientgrupper, f.eks. eldre akuttinnlagde med samansette lidingar, eldre med behov for lindrande behandling og eldre med mental svikt og demens - Styrkje samhandlinga, for eksempel gjennom intermediær avdeling, sjukestover og ambulante team - Unngå korridorpasientar generelt og blant eldre spesielt - Ha fokus på nødvendig kapasitet og kompetanse 4. Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialisthelsetenesta for eldre Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Opplæring i aldersspesifi kke forhold for legar og andre personellgrupper, med høve til fordjuping i geriatri og alderspsykiatri - Vurdere telemedisin som verktøy spesielt retta inn mot behov hos eldre - Opplæring i geriatrisk arbeidsmetode, tverrfagleg samarbeid, samhandling, organisering, oppbygging og funksjon av helsetenesta - Sikre tilstrekkeleg legebemanning ved somatiske og psykiatriske avdelingar som behandlar eldre - Leggje større vekt på det geriatriske og alderspsykiatriske fagfeltet i grunnutdanning av alle yrkesgrupper 5. Forsking om eldre si helse og tenestetilbod Helseføretaka skal særleg leggje vekt på: - Stimulere til auka forsking om eldre - Stimulere til forskings- og utviklingsarbeid knytt til tenester for eldre og organisatoriske modellar og tiltak - Stimulere til forskings- og utviklingsarbeid knytt til samhandling - Stimulere til forskingsarbeid på behov og forventningar hos ulike grupper eldre 6. Gjennomgang av finansieringsordningar for å sikre at desse er tilpassa god klinisk praksis i spesialisthelsetenesta for eldre Nasjonalt må fi nansieringsordninga i spesialisthelsetenesta leggjast til rette slik at fi nansieringssystemet: - Treffer hovudaktivitetane i spesialisthelsetenesta til eldre på ein slik måte at det ikkje blir skapt uheldige prioriteringar eller ueigna arbeidsformer - Understøttar god tverrfagleg praksis for eldre med samansette lidingar - Finansieringa skal understøtte: tverrfagleg utgreiing, behandling og rehabilitering ved akutt funksjonssvikt, sjukdom eller skade lindrande behandling også for pasientar utan primær kreftdiagnose samhandling med, og rettleiing til kommunehelsetenesta ambulante/områdegeriatriske spesialisttilbod til kommunane SIDE 7 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

8 3.3.2 Føringar i Styringsdokument Viktige studiar og rapportar - effekt av tiltak Helse Fonna får kvart år eit eige styringsdokument som gjev føringar for drift og prioritering i helseføretaket inneverande år. Det er Helse Vest RHF som utformar styringsdokumentet i tråd med nasjonale krav og føringar. I følgje styringsdokumentet for 2008 skal helseføretaka: Arbeide med å utvikle gode pasientforløp / saman hengande tiltakskjeder Innrette og organisere lokalsjukehusfunksjonar ut ifrå behov, gje tilbod til dei store sjukdomsgruppene og pasientgrupper som treng tett oppfølging (som sjuke eldre og kronisk sjuke) Auke satsinga på opplæring av pasient og pårørande Sørgje for at LMS er ein integrert del av arbeidet til fagpersonellet ved sjukehuset Utvikle heilskaplege behandlings- og rehabiliteringsforløp på tvers av nivå, samhandling, brukarmed verknad og tilgjengelege og likeverdige tilbod Vidareføre arbeidet med å utvikle gode pasientfor løp for diagnosegrupper med kroniske lidingar 3.4 Strategisamling 2008 Styret og leiinga i Helse Fonna heldt i september 2008 strategisamling med hovudtema Strategi for Helse Fonna i eit fem års perspektiv. Utfordringar innan spesialisthelsetenesta for eldre, særleg geriatri, blei tekne opp på samlinga. På bakgrunn av nasjonale, regionale og lokale føringar blei det gjeve signal frå styret i Helse Fonna om å arbeide ut ein eigen plan for geriatri i helseføretaket. Utgreiingsgruppa har lagt resultat frå ulike studiar til grunn for mål og tiltak i planen. Sjå vedlegg med oversikt over viktige studiar. 4.0 Dagens situasjon i Helse Fonna HF 4.1 Tilbod til eldre akutt innlagde med samansette lidingar Helse Fonna har innan somatikk i dag ikkje spesifikke tiltak retta mot eldre med samansette lidingar. Ved akutt sjukdom blir eldre pasientar vurderte og behandla på lik linje med andre akutt innlagde pasientar. Det kan medføre at behandlinga ikkje blir optimal ut ifrå at sjukdomsbiletet kan vere samansett med ulike diagnosar, jf. definisjon geriatri. Normtal som blir lagt til grunn ved start av akuttgeriatriske avdelingar i Noreg syner at 25 prosent av dei indremedisinske sengene blir brukt til geriatriske pasientar. Ei prevalensundersøking i Helse Fonna hausten 2008 viser at talet på geriatriske pasientar innlagt på sengepost gjeldande dag var 36 prosent. Geriatri har berøringspunkt med allmennmedisin, indremedisin, nevrologi, psykiatri og rehabilitering. Eldre får i dag behandling ved ulike klinikkar i Helse Fonna. Ved å starte eigen geriatrisk sengepost vil det framleis vere naudsynt med samarbeid med ulike einingar som til dømes onkologisk dageining, augepoliklinikk, hørselssentralen, ortopedisk sengeeining og gynekologi. I psykiatrisk klinikk er det ei alderspsykiatrisk avdeling med åtte senger. Posten gjev tilbod til pasientar med akutte tilstandar, men er ikkje defi nert som ei akuttpsykiatrisk eining. I psykiatrisk klinikk er det som i dei somatiske avdelingane ikkje eit spesifi kt akutt-tilbod til eldre med samansette behov, jf. geriatri. Alderspsykiatrisk avdeling har eit særleg fokus på individuell plan og fysisk aktivitet til pasientgruppa. SIDE 8 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

9 SIDE 9 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

10 4.2 Tilbod til eldre med behov for lindrande behandling 4.5 Gode samhandlingstiltak med kommunane Helse Fonna starta palliativt team i Tilbodet gjev behandling til alvorleg sjuke pasientar i sjukehus uavhengig av alder, tilbodet er ikkje spesifi kt retta mot geriatriske pasientar. Palliativt team har ambulant teneste innad i sjukehusa og retta mot 1. linjetenesta vedrørande smertelindring. 4.3 Tilbod til eldre med mental svikt og demens Det er alderspsykiatrisk seksjon i Psykiatrisk klinikk som i dag utgreier demenstilstandar blant både unge og eldre. Arbeidet går føre seg både i post, poliklinikk, samt noko ambulant verksemd. Alderspsykiatrisk seksjon har stor pågang av pasientar for utgreiing og har liten kapasitet i forhold til pasientgruppa. I dag skjer utgreiing av mental svikt og demens hos eldre i ulike somatiske avdelingar og i poliklinikk som eit ledd i den generelle verksemda. Utgreiing og behandling skjer ikkje systematisert og organisert i eiga avdeling / eigen poliklinikk. 4.4 Førebyggjande og helsefremjande tiltak hos eldre Helse Fonna har eit aktivt lærings- og meistringssenter med fokus på opplæring og undervisning til pasientar og pårørande. Senteret arbeider ikkje spesifikt med somatisk sjuke eldre som målgruppe, men gjev tilbod uavhengig av alder og diagnose. Alderspsykiatrisk seksjon har eit godt utbygd tilbod til målgruppa si i samarbeid med lærings- og meistringssenteret, seksjonen har også eit ambulant tilbod til eldre med førebyggjande og helsefremjande fokus. Helse Fonna har gode samhandlingsavtalar med alle kommunane i opptaksområdet både innan somatikk og psykiatri. Avtalane har fungert i ti år, dei har jamleg blitt reviderte og forbetra. Våren 2009 vil ein på nytt gå gjennom avtalane med spesiell tanke på rehabilitering, geriatri og rus. Alderspsykiatrisk seksjon har oppretta eit nettverk med kontaktpersonar i alle kommunane og driv rettleiing og undervisning av fagpersonell til beste for pasientane. Helse Fonna vil på sikt vurdere behov og høve til å opprette eit 1,5 linjetilbod saman med dei største kommunane i regionen. 4.6 Utdanning og rekruttering av nøkkelpersonell i spesialhelsetenesta for eldre Helse Fonna behandlar mange eldre og sjuke, men det har dei siste åra ikkje vore eit særskilt fokus på geriatri som fagfelt. Mangelen på eigen geriatrisk post har ført til svekt kompetanse innan området. Helse Fonna har i dag frigjeve ein geriaterheimel for å starte oppbygging av geriatrifeltet i føretaket. I helseføretaket er det fleire sjukepleiarar som har vidareutdanning innan geriatri. Dei fleste arbeider i dag ved nevrologisk avdeling. Alderspsykiatrisk seksjon har eigen alderspsykiater knytt til seksjonen, i tillegg nyttar ein innleigde overlegar i behandlinga. Ein solid base med sjukepleiarar med vidareutdanning i psykiatri og geriatri er knytt til alderspsykiatrisk post. SIDE 10 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

11 4.7 Forsking Helse Fonna har eiga forskingsavdeling i føretaket. Det har dei siste åra ikkje vore lagt vekt på forsking på eldre innan somatiske avdelingar. Det skuldast i hovudsak utfordringar knytte til kompetanse innan fagfeltet og mangel på systematisk geriatrisk behandling innan somatikk. Innan psykiatrisk klinikk er det ei stor satsing på forsking generelt og på alderspsykiatriske tilstandar spesielt. 4.8 Rehabiliteringstilbod til eldre Pasientar på sjukehus i Helse Fonna vil få tilbod om rehabilitering i akuttfase uavhengig av alder. Det er i dag ikkje fokus på rehabilitering av eldre med samansette problem spesielt. I november 2008 startar ei eiga rehabiliteringsavdeling ved Stord sjukehus. Denne avdelinga vil ikkje spesifikt ha geriatriske pasientar som målgruppe, men tar generelt imot pasientar som har behov for, og som vil ha nytte av tverrfagleg spesialisert rehabilitering. 4.9 Lærings- og meistringstilbod (LMS) Helse Fonna har eit godt utbygd Lærings- og Helse Fonna har eit godt utbygd Lærings- og meistringssenter både innan somatikk og psykiatri. Satsingsområde i 2008/2009 vil vere å integrere læring og meistring som ein naturleg del av behandlingskjedene i føretaket både innan somatikk og psykiatri. 5.0 Mål og tiltak i Helse Fonna Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringar innan psykiatri og somatikk, samt befolkningsutviklinga, er det brei semje i Helse Fonna om at spesialisthelsetenester til eldre vil bli ei stor utfordring dei neste fem åra. Det er sett følgjande mål og tiltak for planperioden: Mål: Geriatriske pasientar med behov for akutt innlegging skal prioriterast direkte til eigen akuttgeriatrisk sengepost ved lokalsjukehus (sjå eigne kriterium). SIDE 11 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

12 SIDE 12 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

13 Tiltak: Hausten 2008: Opprette gjennomføringsgruppe som ser på lokalisering, spesifikke kriterium og utforming av akuttgeriatrisk sengepost i Haugesund. Våren 2009: Det blir oppretta akuttgeriatrisk sengepost i Haugesund ved å omgjere åtte indremedisinske senger. Posten blir lokalisert i femte et. i Medisinsk klinikk, og ein prøver å få til ei samlokalisering med nevro/slag-eininga ved 5 Vest. Ein tek sikte på at eldre med slag primært blir be handla på slageininga. Ein legg opp til eit nært samarbeid med nevrolog, geriater og alderspsykiater. - Oppstart Samtidig rehabilitering/behandling, liggjetid inntil sju døgn - Fokus på individuell plan - Ernæringsfokus Det tverrfaglege teamet bør vere samansett av: Geriater - Ass.lege - Geriatriske sj.pl. / sj.pl. Hjelpepleiarar - Fysioterapeut - Ergoterapeut, Sosionom, Ernæringsfysiolog, Nevrolog, Nevropsykolog, Alderspsykiater Opprette rettleiingsteneste til sjukeheim pr. tlf. ved akuttgeriatrisk eining (utarbeide eigne prosedyrar). Hausten 2009: Etter at ein har evaluert drifta ved akuttgeriatrisk sengepost, tek ein stilling til behov for å utvide posten, samt ev. å opprette tilsvarande post ved Stord sjukehus. Odda sjukehus ser utgreiingsgruppa på som for lite i forhold til å drifte eigen akuttgeriatrisk sengepost. Normtal og prevalensundersøking peikar på at det bør vere opptil 20 senger i Haugesund og 10 senger ved Stord sjuke hus til akuttgeriatriske pasientar. I Odda kan dette utgjere ca. 4 senger. På sikt utgreie høve til samlokalisering av geriatrisk og alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikkar. 2009/2010: Vurdere å utvide posten til også å gjelde ortogeriatriske pasientar. Mål: Sikre nødvendig spesialisert rehabilitering til geriatriske pasientar både i akuttfase og vidare behandlingsforløp. Tiltak: SIDE 13 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

14 Våren 2009 Starte rehabilitering tidleg ved akutt innlegging. Planlagd liggjetid på akuttgeriatrisk post er opptil sju dagar for å gjere det mogleg med ei tidleg diagnostisering, behandling og oppstart av rehabilitering. Dette er for å hindre unødvendig flytting mellom postar for denne pasientgruppa. Flest mogleg av geriatriske pasientar bør få rehabiliteringa si i heimen / ev. sjukeheimen der pasienten bur. Dette tilseier at ein stor del av denne rehabiliteringa skal skje ute i kommunane. Skal takast inn i revisjon av samhandlingsavtalar. Ved vidare rehabiliteringsbehov på spesialisthelsetenestenivå skal pasienten overførast til rehabiliteringspost i Helse Fonna. Mål: Sikre nødvendig utdanning og rekruttering av spesialkompetanse. Tiltak: Hausten 2008: Starte rekruttering/plan for spesialisering av eigen assistentlege innan geriatri. Annonsekampanje. Rekruttering/utdanning innan alderspsykiatri. For å stetta gjeldande plan vil det vere naudsynt å styrke dagens kompetanse. Vedlagte tal er ei minimumsløysing: Behov geriatri: Overlegestillingar: 3 Lege i spesialisering: 3 Geriatrisk spesialsjukepleiar poliklinikk 2 årsverk Nevrolog 0,5 årsverk Fysioterapeut 2 årsverk Ernæringsfysiolog 1 årsverk Ergoterapeut 2 årsverk Sosionom 1 årsverk Det blir lagt opp til ein pleiefaktor på om lag 1,5 ved dei akutt-geriatriske sengepostane. Behov alderspsykiatri: Overlegestillingar 4 Psykolog 2 Spesialsjukepleiar i poliklinikk 4 Assistentlege 2 Nevropsykolog 1 SIDE 14 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

15 SIDE 15 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

16 Helse Fonna har ressursar og kompetanse innan området i dag, men det vil vere behov for auka ressursar innan både alderspsykiatri og geriatrisk avdeling. Det er både talet på overlegar, assistentlegar, terapeutar og pleiepersonell som må styrkjast i forhold til behovet for spesialisthelsetenester i befolkninga. Mål: Geriatriske pasientar i sjukehuset og deira pårørande skal få nødvendig informasjon og opplæring til å meistre sjukdom og livssituasjon. Tiltak: 2009: Utarbeide informasjonsmateriell som blir gjeve undervegs i opphaldet og før utskriving. Vidareutvikle samarbeidet alderspsykiatri-geriatri/ Lærings- og meistringssenter. Sikre at tilbod om læring og meistring blir ein naturleg del av behandlingskjedene. Vurdere å gjennomføre organisering av LMS i poliklinikk som ein del av behandlingskjeda. Opprette nye undervisnings- og opplæringstilbod innan for eksempel ernæring, depresjon og ulike kroniske samansette lidingar. Kompetanseheving internt og saman med kommunehelsetenesta. Samarbeid med pasient og pårørande sine organisasjonar. Sikre opplæring i behandlingshjelpemiddel via seksjon for behandlingshjelpemiddel. Mål: Geriatriske pasientar som kan få utgreiinga og behandlinga si poliklinisk, skal kunne ta imot denne i poliklinikk ved sitt eige lokalsjukehus. Tiltak: Våren 2009: Blir lagt til medisinsk poliklinikk, men med eit nært samarbeid med alderspsykiatrisk seksjon. På sikt ønske om samlokalisering geriatrisk pol. / alderspsykiatrisk pol. Ha tilgjengelege akutt-timar som alternativ til innlegging. Hausten 2009: Vurdere start av utekontor enkelte dagar ved Stord og Odda sjukehus. Etter evaluering av tilbodet i Haugesund blir geriatrisk tilbod ved dei ulike lokalsjukehusa vurderte. Mål: Helse Fonna skal hjelpe og samhandle med kommunehelsetenesta slik at geriatriske pasientar kan få utgreiinga og behandlinga si nær heimen. Tiltak: Våren 2009: Varsle til Samarbeidsutvalet behov for å gå gjennom samhandlingsavtalane for å tilpasse desse til nye be handlingskjeder innan spesialisthelsetenester for eldre, rehabilitering og rus. Hausten 2009: Starte opp ambulant geriatrisk team/funksjon når ein har fått veletablert akuttgeriatrisk sengepost og poliklinikk. Rettleiing og undervisning til sjukeheim og heimesjukepleiar. Start av f.eks. smertepumpe og intravenøs behandling utan innlegging i sjukehus. Nært samarbeid med palliativt team m.o.t. smerte behandling. Startar opp med geriatrisk poliklinikk i Haugesund parallelt med start av akuttgeriatrisk sengepost. SIDE 16 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

17 SIDE 17 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

18 2009/2010: Ved evaluering av planlagde og gjennomførte tiltak vil Helse Fonna vurdere satsing/hjelp til kommunal intermediæravdeling, såkalla 1,5 linjeteneste. Mål: Pasientar som har behov for utgreiing og behandling ved alderspsykiatrisk seksjon eller DPS, skal få dette utan unødvendig ventetid. Våren 2009: Gå gjennom grensegang mellom DPS og spesial postar m.o.t. behandlingskjeder. Vurdere fleire differensierte døgnpostar til utgreiing og behandling av alderspsykiatriske pasientar ved omstilling Psykiatrisk klinikk. Mål: Styrkje forsking og fagutvikling innan geriatri og alderspsykiatri. Tiltak: Våren 2009: Nært samarbeid med Høgskolen i Haugesund når det gjeld spesialutdanning innan aldring og eldreomsorg / geriatri og rehabilitering. Geriatrisk seksjon søkjer tilknyting til etablerte forskingsnettverk i regionen. 2009/2010: Søkje godkjenning til å utdanne legespesialistar i geriatri. - Behovstal: På sikt spesialsenger. - Auke grunnbemanninga i post til å ha kapasitet til å ta imot akutte pasientar, elektiv behandling og eventuelt behov for skjerming (pleiefaktor på 2,5 3,0). Styrkje distriktspsykiatrisk senter (DPS) til å kunne utgreie og behandle pasientar som i tråd med nasjonal rettleiar skal kunne få tilbodet sitt her. (Ein viser til vedtekne psykiatriplan for Helse Fonna). SIDE 18 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

19 6.0 Evaluering Arbeidet, framdrifta og implementering av plan for geriatri vil bli følgt kontinuerleg av leiargruppa i Helse Fonna. Ein vil kontinuerleg vurdera behov for justeringar av tidsplan eller andre avklaringar. I tillegg blir planen evaluert årleg med tanke på framdrift og gjennomføring av tiltak. 7.0 Dekning av kostnader Spesialisthelsetenester for eldre er eit satsingsområde som Helse Fonna HF må finne gode løysingar for. Det kan skje ved å omstille, prioritere og tilpasse totaltenestene i føretaket i tråd med behov hos befolkninga, regionale/nasjonale føringar og nyare forsking. Helse Fonna vil i løpet av 2008/2009 ha ein gjennomgang av totaltilbodet innan somatiske spesialisthelsetenester, der mål og tiltak i vedteke planverk vil vere førande. Gjennomføring av planen vil bli sett i samanheng med Plan for Habilitering og Rehabilitering i Helse Fonna. SIDE 19 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

20 Vedlegg til Plan for spesialhelseteneste for eldre - forskningsstudie og rapportar The Trondheim Model/Helge Garåsen, april 2008 Rapport frå arbeidsgruppe, Helse Nord, av (Samhandling om skrøpelige eldre i nord) National Services Framework for Older People, department of Health, mars 2001 Modern Standard and Services Models, Older People, department of Helath, mars 2001 Rapport frå Kunnskapssenteret nr , Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasientar innlagde i sjukehus Rapport frå arbeidsgruppe, Helse Førde 2007, Geriatri og alderspsykiatri Rapport frå prosjektgruppe, Ortopedisk rehabilitering i Helse Bergen Prosjektrapport Ullevålmodellen, 2003 Prosjektrapport Halvannenlinjetjenester i Bergen, 2004 Prosjektrapport akuttgeriatrisk sengepost, Ullevål Universitetssykehus, 2006 Rapport Hovedstadsprosessen, 2008 Reduce Mortality in Treating Acutely Sick, Frail Older Patients in a Geriatric Evaluation and management Unit, randomisert studie av saltveit med fleire 2002 Vedlagt fylgjer arbeidsgruppa i Helse Fonna HF si oppsummering med utdrag frå nemde rapportar og Oppsummering av rapport frå Kunnskapssenteret Vurdering og behandling i eigne geriatriske einingar eller avdelingar i sjukehus har gunstig effekt på sjansen for å vere i live i eigen bustad snarare enn å døy eller bli innlagd på sjukeheim. - M.o.t. funksjonsnivå, re-innleggingar og liggjetid viser studiane inkonsistente funn. - Svært få studiar har undersøkt livskvalitet og legemiddelforbruk, men den infoen som fi nst, peikar i positiv retning. Geriatriske konsultasjonsteam som støttar forskjellige avdelingar i sjukehuset, har ingen dokumentert effekt. Det blir viktig å utvikle og prøve ut nye organisatoriske løysingar. Kriterium for målretta utveljing av pasientar som kan ha nytte av ulike geriatriske tiltak, er viktig å utvikle. Hovudstadsprosessen korleis ivareta god og effektiv behandling av pasientar med geriatriske problemstilingar? Samandrag: Eldre pasientar som blir innlagde med akutt funksjonssvikt, oppnår betre prognose ved direkte overføring frå Akuttmottaket til dedikert geriatrisk sengepost. Om lag 25 % av dei indremedisinske lokalsjukehussengene bør vere akuttgeriatriske senger. Det er godt dokumentert at pasientar med ein slik sjukdomspresentasjon oppnår betre overleving og lågare framtidig omsorgsbehov dersom dei blir behandla i dedikerte geriatriske einingar enn ved behandling i andre typar sengepostar (1 3), og at liggjetida kan bli kortare. Det tverrfaglege teamet må vere leia av spesialist i geriatri, og det finst ikkje vitskapleg dokumentasjon for effekten av tverrfaglege team utan tilstrekkeleg medisinsk kompetanse, og heller ikkje for konsulta tive geriatriske team utan dedikerte senger og eit definert areal i sjukehuset (2). Den akuttgeriatriske funksjonen må vere ein integrert del av eit fullverdig lokalsjukehus som også omfattar dei andre indremedisinske greinspesialitetane samt tilgang på kirurgisk konsulenthjelp. Akuttgeriatri kan ikkje drivast på ein formålstenleg måte ved ei geografisk isolert eining. SIDE 20 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

21 Behovet for akuttgeriatriske senger er nært knytt til den indremedisinske lokalsjukehus funksjonen, og vil vere aukande. Moderne slagbehandling må ha den etablerte og evidensbaserte slageininga med sterk vekt på tidleg rehabilitering som plattform, men må samtidig leggje til rette for å ta i bruk nye, spesifi kke og høgteknologiske metodar for diagnostikk og behandling der det er grunnlag for det. For å sikre dette bør hjerneslagbehandling i framtida forankrast i begge dei to spesialitetane geriatri og nevrologi. Kompetanse om demensdiagnostikk må finnast både på første-, andre- og tredjelinjenivå. Geriatrisk poliklinikk må fi nnast både ved lokalog regionsjukehus, men drifta vil få størst volum ved lokalsjukehusa. Poliklinikkane bør framleis leggje vekt på å tilby rask vurdering ved sub-akutt funksjonssvikt, og bør også vidareutvikle konseptet med akuttimar som alternativ til innlegging. Tilbodet om geriatrisk dagbehandling bør vidareførast ved lokalsjukehusa. Dei geriatriske miljøa har erfaring i å samarbeide nært med primærhelsetenesta, og desse rutinane må byggjast ytterlegare ut. Særleg gjeld dette geriatriske pasientar, inklusive slagpasientar og hoftebrotpasientar, som treng forlengd rehabilitering etter behandling på sjukehus. Det bør også arbeidast vidare med modellar der legar og anna helsepersonell, som del av vidareutdanninga si, kan få erfaring med geriatrisk arbeid både i primærhelsetenesta og sjukehusa. Statusrapport frå Ullevålmodellen 2 pasientgrupper: - sjukeheimsbebuarar som trong medisinsk diagnostisering og behandling pga. sjukdommar som hadde oppstått akutt - terminale sjukeheimsbebuarar som av naturlege årsaker blir akutt sjuke i sluttfasen av livet Tiltak: - fagleg konferanse pr. tlf. med observasjonspost og ev. assistanse ved meir avanserte prosedyrar frå ambulant sjukepleiar - akutt behov for diagnostiske undersøkingar og oppstart av antibiotikabehandling og blodtransfusjonar blei gjort ved Medisinsk dagpost - kompetanseoppbygging. Undervisning, opplæring, hospitering, samhandlingsrutinar og felles standardprosedyrar - utvikling av samarbeidsnettverk med alle faggrupper, også sjukeheimslegar, legevakt, AMK, legar ved Medisinsk klinikk - samarbeid med pårørande Resultat: Auka nettverksbygging, auka kompetanse både i sjukeheim og sjukehus Endra innleggingspraksis - reduksjon i innleggingar kveld og natt med 22 % - auka frekvens av planlagd dagbehandling - god erfaring med ambulant sjukepleiar på kveld/ helg Auka legesamarbeid Vurdering av halvannalinjemodellar A: (rapport frå arbeid med å opprette tilbod i Helse Bergen) Konklusjonane deira etter å ha gått gjennom litteratur og studiar: Etablering av halvannalinjemodellar vil ikkje redusere kostnader dersom dei blir etablerte som eit tillegg til eksisterande tenesteapparat. Skal kostnadene reduserast, må ein redusere på andre eksisterande tenester. Etablering av slike modellar kan sjåast på som eit alternativ til å etablere fleire ordinære plassar i eksisterande tenesteapparat. SIDE 21 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

22 Ein effekt av slike modellar kan vere at heime buande pasientar kan komme i gang med tidleg behandling og opptrening før det oppstår ein kollaps som krev sjukehusinnlegging. B: Studie av Trondheimsmodellen Helge Garåsen Formålet er å samanlikne sluttbehandling på ein intermediæravdeling i sjukeheim og tradisjonell behandling i sjukehus m.o.t. - bruk av helse- og omsorgstenester - kostnader - død Konklusjon: Sluttbehandling på Intermediæravd. medførte: - færre re-innleggingar - fleire pas. klarte seg sjølv utan kommunale omsorgstenester - lågare mortalitet - meir kostnadseffektivt Suksessfaktorar var eige program for ADL-trening, eige kommunikasjonsprogram, nettverksarbeid og tett samarbeid med resten av kommunehelsetenesta. Randomisert kontrollert studie med 142 pas. over 60 år akuttinnlagde ved St. Olavs Hospital og etterbeh. i sjukehuset eller ved intermediæravd (50 50). Utgangspunktet: - mange sjukeheimspas. innlagde ved sjukehus - lang ventetid (fleire veker) på sjukeheimsplass Intermediæravd. (Søbstad undervisningssjukeheim): - 20 senger - spesialtrena helsepersonell: 16,7 fulltids stillingar pr. veke - tilsynslege: 37,5 timar pr. veke - eige laboratorium for infeksjonsvariablar, Hb og Glucose-måling - høve til intravenøs beh., O2 beh. Ordinære sjukeheimsavd. i gjennomsnitt: - spesialtrena helsepersonell: 12,5 fulltidsstillingar pr. veke - tilsynslege: 7 timar pr. veke SIDE 22 PLAN FOR SPESIALISTHELSETENESTER 2008

23 abacuskommunikasjon.no

24 Møteprotokoll Styret i Helse Fonna HF Møtedato: Møtestad: Stord, Stord Hotell Tilstede: Toralv Mikkelsen, Kjell Arvid Svendsen, Inge Reidar Kallevåg, Anne Margrethe Haukås, Pål Midtbøe, Bjørg Sandal, Else Berit Støle, Laila Thorsen, Helge Bryne, Arne-Christian Mohn, Aud Lisa Kjøl Frå administrasjonen: Fungerande administrerande direktør Kari Ugland, Økonomi direktør Helge Jørgensen, Administrasjonssjef Lucie Christensen Berge Kommunikasjonssjef Margareth H Langebro Til stades på Sak 47/08 Sjef for internservise Leif Terje Alvestad og Prosjektleiar Olav Vikre. Saksliste Sak 60/08 Godkjenning av innkalling Vedtak(samrøystes): Innkalling godkjent Side 1 av 8

25 Sak 60/08 Godkjenning av saksliste Saksliste: Sak 60 / 08 Godkjenning av innkalling Sak 61 / 08 Godkjenning av saksliste Sak 62 / 08 Godkjenning av protokoll frå møtet 21.august 08. Sak 63 / 08 Administrerande direktør si orientering Sak 64 / 08 Evaluering av sommarferie avviklinga 2008 Sak 65 / 08 Rapport frå verksemda august 2008 Sak 66 / 08 Tilsetjing av administrerande direktør Sak 67 / 08 Barnehage i egen regi/verksemdsoverdraging Sak 47 / 08 Drift kjøkken i Helse Fonna U. Off. Off.l. 6, 1. ledd nr 2 bokstav b, opp på ny etter styremøte 20. juni. Sak 58 / 08 Omstilling/utvikling av psykisk helsevern for vaksne i Helse Fonna HF, utsett frå møtet den 21. august 2008 Sak 68 / 08 Eventuelt Skriv og meldingar Vedtak(samrøystes): Saksliste godkjent Sak 62/08 Godkjenning av protokoll frå møtet 21. august 08 Kommentarar: Styret drøfta generelt protokollering og innhald i protokoll. Styret var samde i at det av protokollen skulle koma fram om vedtaket var samrøystes og i dei tilfella det ikkje var samrøystes skulle protokollen gjengi talet på stemmar som røysta mot. I nokre tilfelle ville det væra naturleg å protokollera namn på dei styremedlemma som røysta i mot. Vedtak(samrøystes): Styret godkjende protokoll frå styremøtet 21. august 08 Side 2 av 8

26 Sak 63 / 08 Administrerande direktør si orientering 1. Faglege retningslinjer for oppfølging av for tidleg fødde barn. Kommentarar: Fungerande administrerande direktør Kari Ugland gjorde greie for tilbodet i Helse Fonna HF og korleis føretaket jobba for å gje denne pasientgruppa tett og god oppføljing i samhandling med førsteline tenesta. Styret var særs positiv til det arbeide som blir gjort og ynskjer ei sak ved ein seinare anledning om resultat for fødslesomsorga og resultat for oppfølging av for tidleg fødde born i Helse Fonna HF. 2. Omdømmemåling 2008 Kommentarar: Kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal presenterte omdømmeundersøking som var gjort i regi av Helse Vest RHF. Tilsvarande måling var gjort i Ein kan dermed samanlikne resultata over tid og måle utvikling i kvart helseføretak - og regionane imellom. Resultatet for Helse Fonna viser ei positiv utvikling på mange område, samanlikna med resultatet for Resultatet av målinga bør brukast i aktuelle samanhengar, både intern og eksternt. 3. Samarbeid mellom Helse Fonna HF og Haugesund Sanitetsforenings Revmatisemsykehus AS Kommentarar: Fungerande administrerande direktør Kari Ugland gjorde greie for dei gjeldande samarbeidsavtalane Helse Fonna HF har med Haugesund Sanitetsforenings Revmatisemsykehus AS (HSR). Alle desse avtalane er sagt opp og føretaket er i forhandling med HSR om nye avtalar. Ugland presiserte at bakgrunnen for at Helse Fonna HF hadde sagt opp avtalane var at dei ikkje var gode nok både i forhold til ansvarsregulering men og når det gjaldt vederlag. Føretaket ynskjer å få ei avtaleregulering der vederlaget og ansvaret blir mest mogleg konkretisert slik at begge verksemdene får ei tydeleg avtaleregulering. I samband med HSR sine planar for nybygg i Haugesund er føretaket i dialog på fleire område så som adkomst til sjukehusa, parkering, skywalk, pasienthotell, leige av bygg. På fleire av desse områda treng føretaket meir tid særleg i forhold til føretakets sine framtidige behov. Styret vil få framlagt aktuelle samarbeidsprosjekt når dette er klart. Innafor fagområdet habilitering og rehabilitering så har føretaket no laga eigen plan og vedteke at føretaket i eigen regi skal driva rehabilitering. 4. Tilsyn 5. Nye lovar 6. Forskrifter og høyringar Vedtak(samrøystes): 1. Styret tar saka til orientering. Side 3 av 8

27 Sak 64 / 08 Evaluering av sommarferie avviklinga 2008 Kommentarar: Fungerande administrerande direktør Kari Ugland gjorde greie for evalueringa. Ferieavvikling i føretaket har vore ei årevis utfordring og er eit område som styret, administrasjonen og dei tillitsvalde har hatt eit særleg fokus på. I evalueringa har ein hatt fokus på planlegging, involvering/samhandling med tillitsvalde/verneombod både i planleggingsfasen og undervegs, samhandling internt i klinikken, på tvers av klinikkar/ ressurskoordinator-funksjonen. Rekruttering, vikardekking, innleie og overtid samt aktivitetsnivå ikkje planlagt fråvær. Ei viktig del av evalueringa har vore å koma med framlegg til forbetringsområde. Planlegginga starta endå tidlegare dette året for dei aller fleste einingar sitt vedkomande, verdien av dette vert tydelig uttrykt frå alle parter. Involveringa og samarbeidet er i positiv utvikling, men ein må framleis arbeide med å forankre rutinar i føretaket. Rekruttering/vikardekking har på grunn av arbeidsmarknadssituasjonen vore ei større utfordring i Det har vore fleire utlysingar og kontakt mot studentmiljø, til tross for dette har ein hatt færre søkjarar. Einingar har i tillegg hatt langtidssjukemelde og ledige stillingar. Det har og vore ei utfordring at innleiefirma har ikkje klart dekke opp nødvendig behov, dette gjeld i hovudsak spes.spl., jordmødre og legar. Ein har jobba med samhandling med primærlegar m.o.t. pasientflyt. Det har vore god samhandling og kommunikasjon på tvers av seksjonar. Det er særs positivt å sjå at det er ei utvikling m.o.t. fleksibilitet, samhandling og koordinering mellom einingar/seksjonar. Ressurskoordineringsfunksjonen har gitt fleksibel bruk av personalressursane og vore ein sterkt medverkande faktor til å få ferieavviklinga i hamn dette året. Aktivitetsnivå stort sett som planlagt. Nokre einingar melder at det i periodar har vore høg aktivitet i forhold til ressursar. Sjukefråvær og manglande vikardekking har gjort einskilde einingar sårbare. Dette har utløyst overtid, forskyving og lengre vakter. Sjukefråvær i perioden mai august. Statistikken viser at kir./akutt medisin og psykiatri har sjukefråvær omtrent som tidlegar år. Medisinsk klinikk har auka sjukefråvær. Kvinne- barn klinikken har lågare sjukefråvær og har vart det trekt frem at denne klinikken har hatt eit høgt aktivitetsnivå. Fungerande administrerande direktøren trakk fram at ho meinar evalueringa viser at ein for neste år allereie i budsjettprosessen må sette ferieplanlegging på agendaen. I tillegg er det viktig at føretaket, dei tillitsvalde og vernetenesta avklarar sine roller i høve til ansvar/godkjenning av arbeidsplanar. Ho la også til at det var viktig å gi honnør til alle dei tilsette i Helse Fonna HF som i løpet av sommarmånadene hadde ytt ein ekstra innsats under ferieavviklinga. Dei tilsette sine representantar kom med forslag om at rutinerte legar burde stasjonerast i akuttmottaka, samarbeidet med kommunane må betrast og føretaket må ha system for å bli betre på å rekruttera ferievikarar. Side 4 av 8

28 Vedtak(samrøystes): 1. Styret sluttar seg til framlegg til forbetringar og forutset at administrasjonen startar arbeidet med ferieavviklinga for 2009 umiddelbart. 2. Styret ynskjer at administrasjonen arbeider vidare med dei særlege utfordringane i forbindelse med planlegging av neste års ferieavvikling - Planlegging saman med primærhelsetenesta i høve til ferdigbehandla pasientar - Ressurstilgang/vikar, innleie - Godkjenning av arbeidsplanar - Arbeidsbelastning og erfaringar frå dei tilsette Sak 65 / 08 Rapport frå verksemda august 2008 Kommentarar: Økonomidirektør Helge Jørgensen la fram økonomirapporteringa for august Han presiserte at der var gitt ein økonomisk prognose til Helse Vest RHF på negative 7 millionar kroner. Men at ein jobbar i balansegruppa med ytterlegare tiltak for å nå resultatkravet. Vidare viste han til at han var særs nøgd med ferieavviklinga og utviklinga på lønnskostnadar. Han gjennomgikk og risikomatrisa og viste til at ein innan personalkostnadar og ISF framleis har ein høg risiko. Resultat i august månad viser et overskot på 0,065 mill mot et budsjettert overskot på 1,258 mill. Dette gir eit negativt avvik i august på 1,193 mill. Korrigert for bokført budsjettbuffer så er det reelle avviket denne månad på +0,140 mill. Akkumulert resultat pr august er på minus 17,811 mill i forhold til budsjett for Korrigert for bokført budsjettbuffer, så er det reelle avviket minus 7,145 mill Positivt avvik innan kostnader i august på: + 0,304 mill Det er eit positivt avvik innan personalkostnader inklusive innleie på mill. Lågare kostnader til fast tilsette og vikarkostnader, samt at enn har klart å ta inn noe av den berekna meirkostnaden som skyldes lønnsoppgjøret for I personalkostnader ligg der ein resultateffekt av justering av uttaksgraden knytt til overlegepermisjon med til saman 3,475 millionar kronar. Negativt avvik innan Varekostnader: mill Dette er i all hovudsak knytt til gjestepasientkostnadar innan somatikk og psykiatri på til saman 1,8 millionar kronar. Varekostnadane knytt til ordinær produksjon viser ei innsparing på 0,120 millionar kronar. Dette er mindre enn nedgangen i produksjonen. Forhold vil sjå nærmare på i tida som kommer for å tilpasse Side 5 av 8

29 varekostnadsnivå meir til produksjonsnivået. Men noko av dette kan vi allereie i dag si skyldast ein sterk prisvekst mellom anna innanfor kostnadar til mat enn budsjettert. Negativ avvik innan andre driftskostnadar: - 1,967 mill Det er igjen ei auke i kostnadar til pasienttransport på 1,1 millionar kronar samt meirkostnader til vedlikehald av bygg og utstyr (anskaffing/breakdown av utstyr) I dei første 8 månadane er det kostnadsført 10,666 mill i tråd med opphavlige vedtak i Helse Vest som gjeld pålagd budsjettbuffer for Helse Fonna på totalt 16 mill i Vedtak(samrøystes): 1. Styret tek orienteringa til etterretning. 2. Styret legg til grunn at resultatmålet for 2008 vert nådd. Sak 66 / 08 Tilsetting av administrerande direktør i Helse Fonna HF Møtet vart lukka i medhald av offentlighetsloven 6.2 a og saka vart tatt opp til drøfting. Vedtak (samrøystes): 1. Styret tilsett Kari Ugland som ny administrerande direktør i Helse Fonna HF. Sak 67/ 08 Barnehage i egen regi/ verksemdoverdragning Kommentarar: Styret drøfta prosessen som hadde vore i forkant av styresaka. Dei tilsette sine representantar meinte at prosessen hadde vore alt for rask og at dei tilsette ikkje hadde vore tilstrekkeleg informert. Administrerande direktør forklarte at det alltid vil være ei avveging av grad av involvering før saka drøftast med styret. Styret presiserte at administrasjonen må sikra prosessen. Vedtak(Samrøystes): 1. Styret gir administrasjonen fullmakt til verksemdsoverdraging av Bråsteinstunet barnehage 2. Styret føreset at tilsette i barnehagen blir ivaretekne i tråd med lovverket. Styret føreset vidare at eit tal plassar blir reserverte for Helse Fonna og slik kan nyttast i rekrutteringssamanheng. Side 6 av 8

30 Sak 58 / 08 Omstilling/utvikling av psykisk helsevern for vaksne i Helse Fonna HF. Kommentarar: Administrerande direktør gjorde greie for saka og kommenterte spørsmål frå tre Fonna kommunar i Hardanger (Jondal, Eidfjord og Ullensvang). Styret drøfta særleg rusbehandling, og styremedlem Helge Bryne presiserte at behandlinga av rus krev eit tverrfagleg spesialisert team. Vedtak (samrøystes): 1. Styret gir administrasjonen fullmakt til å fullføre omstillinga av psykisk helsevern for vaksne. Sak 69/ 08 Eventuelt Skriv og meldingar 1. Brev frå Helse Vest RHF av Revidert budsjett og justert resultatkrav Brev frå Helse Vest RHF av Økonomistyring i helseføretaka- oppfølging av rapport frå internrevisjonen. 3. Brev frå Helse Vest RHF av Rapportering frå verksemda pr.april Brev frå Helse Fonna HF til Helse Vest RHF av Rehabilitering og habilitering. 5. Brev frå foretakstillitsvalgt Lars Holst-Larsen av ansettelse av adm.direktør De tillitsvalgtes plass i prosessen. 6. Brev frå Ordførarane i Jondal, Eidfjord og Ullensvang av Psykiatri- tilbodet i Hardanger. (lagt fram i møtet) Vedtak (samrøystes): Styret tar meldingane til orientering. Side 7 av 8

31 Lukka del. U off 6 første ledd nr.2 b Sak 47 / 08 Drift kjøkken i Helse Fonna. Styret i Helse Fonna behandla sak om drift av kjøkken i styremøtet i august, saka blei då utsett. Fleire styremedlem kom i møtet med melding om at saka ikkje var utreda i tråd med bestillinga frå styret. Mellom anna tilsette-representantane ynskjer fleire alternativ greia ut og særskild vurdering av eige Fonna-kjøkken. Vedtak 7 mot 3 stemmer: Styret ber administrasjonen greie ut alternative modellar for etablering av eige Fonna kjøkken. Haugesund Toralv Mikkelsen Kjell Arvid Svendsen Bjørg Sandal Else Berit Støle Aud Lisa Kjøl Arne Christian Mohn Anne Margrethe Haukås Laila Thorsen Helge Bryne Inge Reidar Kallevåg Pål Midbøe Side 8 av 8

32 Saksnr. 71/08 Møtedato: Møtestad Saksbehandlar: Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Administrerande direktør si orientering 23.oktober Stord hotell Kari Ugland Vedlegg 1God Vakt, Arbeidsmiljø i sjukehus Vedlegg 2 Brev melding om tilsyn Vedlegg 3 Kulturvegleiar God Vakt God Vakt Arbeidstilsynet gjennomførte i 2006 kampanjen God vakt i Helse-Noreg. Nå startar andre del av kampanjen som har som mål å redusere belastningar som bidrar mest til arbeidsrelaterte sjukdommar og skader i helseføretaka. Saksdokument vedlagt. Kort presentasjon i møtet. 2. Raskere tilbake Helse Fonna har behandla vel 500 pasientar innan ordninga Raskere tilbake. Både pasientar og fastlegar er særs nøgd med ordninga. Tilbodet gjeld dei pasientane som er sjukemeldt, eller står i fare for å bli sjukemeldt. Presentasjon i møtet. 3. Overvektskirurgi Helse Fonna starta i 2007 med overvektskirurgi som det andre av helseføretaka i Helse Vest. Medisinsk behandlingsresultat blir presentert i møtet. 4. Tilsyn Sjå vedlagte notat. Side 1 av 2

33 5. Høyringar Sjå vedlagte notat. Forslag til vedtak: Styret tek orienteringa til etterretning. Side 2 av 2

34 Arbeidstilsynet

35 Målsettingene for God vakt står fast Prosjektets hovedmål Kampanjen skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i helseforetakene. Dette innebærer blant annet at helseforetakene skal 1. ha fungerende HMS-systemer 2. organisere arbeidet slik at ansatte ikke utsettes for helseskadelige psykiske eller fysiske belastninger Prosjektmål i effektfasen Effektfasen skal bidra til at målene i God vakt blir nådd og således bidra til et bedre arbeidsmiljø i helseforetakene. Arbeidstilsynet

36 Fremdrift effekt/oppfølgingsfasen God vakt 2008 Planer klare våren 2008 Arbeidstilsynets internopplæring, informasjonsarbeid og andre forberedelser i løpet av 1. halvår 2008 Tilsynsperioden er satt til 1. september desember 2008, (herunder inkludert Arbeidstilsynets ferdigstillelse av Tilsynsrapport med eventuelle varsler om pålegg) Påleggsoppfølging, prosjektrapport og sluttpunktsundersøkelse i løpet av 2009/2010 m.m. Arbeidstilsynet