Statens seniorråd. Rapport for rådsperioden

Transkript

1 Statens seniorråd Rapport for rådsperioden

2 Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Innledning s. 4 Statens seniorråd s. 4 Statens seniorråds mandat s. 4 Statens seniorråds medlemmer s. 4 Sekretariat s. 5 Seniorpolitiske utfordringer s. 5 Rådsmøter s. 5 Rådets oppfølging av temaene i Seniorpolitiske utfordringer Aldersdiskriminering s. 6 Deltakelse i folkevalgte organer s. 7 Levekår s. 8 Arbeidsliv s. 8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi s. 9 Bolig s. 10 Helsefremmende og forebyggende tiltak s. 10 Helse og omsorg s. 11 En helhetlig seniorpolitikk s. 13 Utadrettet virksomhet s. 13 Representasjon s. 15 Avslutning s. 16 Vedlegg: 1. Liste over Statens seniorråds høringsuttalelser og brev til regjeringen perioden Publikasjoner utgitt av Statens seniorråd i perioden Program for rådets konferanse 24. april 2013: Aldersdiskriminering Norge

3 Forord Statens seniorråd er et rådgivende organ i seniorpolitikken. Rådet gir regjeringen og sentrale myndigheter råd og innspill til utforming av seniorpolitikken, til arbeid med offentlige dokumenter, og uttaler seg om vesentlige spørsmål som gjelder eldre. Rådet driver også utadrettet informasjon mot allmennheten og mot andre som har viktige roller i arbeidet med seniorer og eldre. Det rådet som ble oppnevnt i mai 2010, og som nå avslutter sin fireårsperiode, legger med dette dokumentet fram sin sluttrapport. Rapporten tar utgangspunkt i rådets mandat og handlingsprogram for perioden, Seniorpolitiske utfordringer , og viser til viktige satsningsområder og tiltak inneværende periode. Statens seniorråd har ansett det som viktig å være et støttepunkt for eldrerådene i landets fylkeskommuner og kommuner. I hele rådsperioden har vi samarbeidet med fylkeseldrerådene om deres årlige landskonferanser. Konferansene er vurdert som gode og nyttige for deltakerne. Statens seniorråd hører administrativt inn under Arbeidsdepartementet, og har eget sekretariat. Rådets sekretariat har i hele perioden vært administrativt tilknyttet Arbeids- og velferdsdirektoratet. En gjennomgående erfaring også i rådets arbeid i denne fireårsperioden, har vært at regjeringen og departementene i liten grad trekker rådet inn på et tidlig tidspunkt i arbeidet med viktige saker som har relevans for seniorenes liv. Et gledelig unntak er imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet, som selv ved flere anledninger har tatt initiativ til dialog med rådet. Ved et par tilfeller har vi blitt invitert til aktivt å levere innspill til departementets arbeid med stortingsmeldinger. Rådet har selv hatt en pådriverrolle i kontakten med departementer og øvrige sentrale myndigheter, og har invitert til samspill og dialog. Kommunal- og regionaldepartementet var høsten 2013 oppdragsgiver for en spørreundersøkelse Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) sendte til alle landets kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Undersøkelsen er gjennomført uten medvirkning fra Statens seniorråd. Det vil være naturlig å involvere rådet når resultatene foreligger. Rådet er opptatt av at det til enhver tid finnes et godt og solid kunnskapsgrunnlag om seniorenes liv og virke. Rådet tok derfor initiativ til at Statistisk sentralbyrå oppdaterte sin publikasjon Seniorer i Norge (først utgitt i 2005). En slik oppdatert og utvidet versjon forelå våren Ivar Leveraas Leder av Statens seniorråd 3

4 Innledning Statens seniorråd Statens seniorråd oppnevnes av regjeringen for en fireårsperiode. For perioden ble Statens seniorråd oppnevnt ved Kongelig resolusjon av 5.mai Oppnevningen gjelder til Rådet har i inneværende periode bestått av 15 medlemmer som til sammen representerer bred samfunnsmessig erfaring, og som har spesiell innsikt i seniorers stilling i samfunnet. Rådet hører administrativt under Arbeidsdepartementet, og har eget sekretariat etter departementets nærmere bestemmelse. Statens seniorråds mandat - utdrag Statens seniorråd er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå, som på et fritt og selvstendig grunnlag tar opp forhold som angår seniorers levekår og muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Med seniorer menes personer over 50 år. Rådet skal: gi anledning til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for seniorers situasjon uttale seg om vesentlige spørsmål som gjelder seniorer innhente informasjon om behov, problemer og løsningsmåter lokalt og regionalt og sentralt for å kunne komme med initiativ og tilrådinger overfor offentlige instanser og institusjoner ha en veiviserfunksjon for publikum og private og offentlige instanser kunne drive utadrettet informasjon. Statens seniorråds medlemmer Følgende 15 personer ble oppnevnt for rådsperioden : Leder: Nestleder: Medlemmer: Ivar Leveraas, Oslo Randi G. Bjørgen, Trondheim Einar Eriksen, Tromsø Erik Råd Herlofsen, Oslo Anne Inga Hilsen, Oslo Terese Folgerø, Bergen Karin Stoltenberg, Oslo Rita Kumar, Trondheim Henry Høgmo, Gratangen Morten J. Danielsen, Snåsa Florentino Bulnes, Bergen Wenche Malmedal, Trondheim Ragnhild Queseth Haarstad, Grue Liv Thun, Trondheim (Pensjonistforbundet) Harald Olimb Norman, Bærum (Pensjonistforbundet) Ivar Leveraas ble gjenoppnevnt som rådets leder fra forrige rådsperiode, og seks av rådets medlemmer ble gjenoppnevnt for en ny rådsperiode. I tillegg ble åtte nye medlemmer oppnevnt for perioden Karin Stoltenberg døde i oktober Hun hadde da vært medlem av Statens seniorråd siden

5 Sekretariat Statens seniorråd har sekretariat etter Arbeidsdepartementets bestemmelser. Sekretariatet har i inneværende rådsperiode vært lokalisert tre ulike steder i Arbeids- og velferdsdirektoratets lokaler. I rådsperiodens to siste år har det vært 3 fast ansatte i 100 % stillinger i sekretariatet. Ekstra bemanning har i en periode vært innlånt/innleid. Sekretariatet har i perioden hatt følgende ansatte i 100 % stillinger: Sølvi Sæle, sekretariatsleder fra 1.desember 2010 Lena Hagberg var sekretariatsleder fram til hun gikk av med AFP i desember 2010 Eyvind Frilseth, seniorrådgiver Eva Irene Holt, seniorrådgiver Astri Myhrvang, seniorrådgiver fram til da hun sluttet etter fylte 67 år Seniorpolitiske utfordringer Etter en grundig prosess i rådet utarbeidet Statens seniorråd i 2011 et handlingsprogram for rådsperioden, Seniorpolitiske utfordringer Statens seniorråd er opptatt av at det blir utviklet en mest mulig helhetlig seniorpolitikk. Med utgangspunkt i rådets mandat, fokuserer rådet i handlingsprogrammet på viktige satsningsområder, og hvilke temaer og utfordringer rådet mener er de viktigste innenfor disse. Seniorpolitiske utfordringer ble overlevert til politisk ledelse i Arbeidsdepartementet, i eget møte med tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm. Rådsmøter Faglige temaer og dialog med sentrale myndigheter Med unntak av i 2010, er det avholdt seks rådsmøter pr. år. Rådsmøtene har ofte hatt program over to dager. Faglige temaer fra rådets eget handlingsprogram har vært prioritert i møtene, og inviterte gjester fra relevante fagmiljøer og departementer har bidratt med innspill og dialog. Tre statsråder har vært i møter med Statens seniorråd, og rådet har ved flere anledninger formidlet sine synspunkter i direkte dialog med politisk ledelse i Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsuttalelser og brev til departementer og statsminister Rådet har i fireårsperioden behandlet en rekke høringssaker og gitt skriftlige innspill til departementer og statsminister. Totalt 33 høringssvar er behandlet i rådsmøter og sendt til aktuelle departementer. 22 av høringssvarene ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet. 15 brev er sendt til departementer og statsminister. For fullstendig oversikt over høringsuttalelser og brev til departementer, se vedlagte oversikt s.18. I departementenes arbeid med utredninger og stortingsmeldinger har rådet ved flere anledninger bidratt med konkrete innspill, både i direkte dialog og med skriftlige innspill i etterkant av møter. Besøk i kommuner De tre siste årene har rådet årlig lagt ett av sine rådsmøter til kommuner i ulike deler av landet. Hensikten med disse besøkene har for rådet vært å få innsikt i aktuelle seniorpolitiske utfordringer i kommunene, samt hvilke løsninger som velges. Rådet har fått muligheten til direkte dialog med representanter fra både politisk og administrativ ledelse i kommunene. I inneværende periode har rådet besøkt kommunene Trondheim, Åfjord, Grue, Åsnes og Kristiansand. Nasjonal konferanse om aldersdiskriminering I april 2013 avholdt Statens seniorråd en nasjonal konferanse om aldersdiskriminering. Hensikten var å sette søkelyset på diskriminering både i og utenfor arbeidslivet. Rådets ambisjon var å komme videre i spørsmålet om å bekjempe og forby aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Egen virksomhet Rådet har brukt noe tid på å evaluere sin egen virksomhet. 5

6 Rådets oppfølging av temaene i Seniorpolitiske utfordringer Rådets arbeidsplan for rådsperioden har vært en konkretisering av prioriteringene innenfor temaområdene: Aldersdiskriminering Deltakelse i folkevalgte organer Levekår Arbeidsliv Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bolig Helsefremmende og forebyggende tiltak Helse og omsorg En helhetlig seniorpolitikk Oppfølging av rådets egne satsningsområder beskrevet i Seniorpolitiske utfordringer har vært utgangspunkt for rådets arbeid i rådsperioden. Aldersdiskriminering Ingen skal diskrimineres på grunn av alder Seniorer opplever å bli diskriminert på grunn av alder. Det skjer ved at rettigheter formelt opphører ved gitte aldre, og ved at tilgang til ulike samfunnsarenaer begrenses. Negative holdninger overfor eldre kan vanskeliggjøre deltakelse eller medføre et dårligere tilbud. Statens seniorråd er prinsipielt imot øvre aldersgrenser. Statens seniorråd ønsker et samfunn der alder i minst mulig grad ligger til grunn for hvordan mennesker behandles, og mener at det bør innføres et generelt forbud mot diskriminering på grunn av alder. Rådet har i dialog med tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm tatt opp temaene aldersdiskriminering og aldersgrenser, og har anbefalt regjeringen om å sette disse temaene på dagsordenen. Etter et møte med Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Sunniva Ørstavik, ble rådet og LDO enige om videre samspill innen temaet aldersdiskriminering. Blant annet ble det tatt initiativ til et felles møte med politisk ledelse i Barne,-likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), der temaet aldersdiskriminering ble diskutert. Rådets konferanse: Aldersdiskriminering Norge april 2013 avholdt Statens seniorråd en nasjonal konferanse om aldersdiskriminering. Hensikten var å sette søkelys på diskriminering både i og utenfor arbeidslivet. Rådets ambisjon etter konferansen var å komme videre i spørsmålet om å forby aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. Det var meget stor interesse for rådets konferanse, med totalt ca. 200 deltakere fra hele landet. Spesielt mange fra landets eldreråd var tilstede. Rådet kunne gjerne ha ønsket mer deltakelse fra sentrale myndigheter og departementer. Holdninger til eldre Statens seniorråds erfaring er at det er behov for mer kunnskap og forskning innen området alderisme og aldersdiskriminering. Utenfor arbeidslivet har ikke alder samme diskrimineringsvern som øvrige diskrimineringsgrunnlag. Vår erfaring er at det foregår usaklig forskjellsbehandling av eldre på en rekke samfunnsområder utenfor arbeidslivet. I tilknytning til Statens seniorråds konferanse om aldersdiskriminering, tok rådet initiativ til gjennomføring av undersøkelsen Holdninger til eldre 2013 en temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet. Funnene fra rapporten ble presentert under rådets konferanse. Undersøkelsen viser at det er mange som har positive holdninger til eldre, men 29 prosent av et representativt utvalg svarer at «Diskriminering av eldre er ganske vanlig i Norge». Aldersdiskriminering Ett av rådets hovedsatsningsområder i inneværende periode har vært å skape større oppmerksomhet omkring aldersdiskriminering og aldersgrenser både i og utenfor arbeidslivet. 6

7 Brev til regjeringen om behov for lovverk mot aldersdiskriminering Rådet har i perioden flere ganger tatt opp spørsmålet om behovet for et lovverk som forbyr aldersdiskriminering også utenfor arbeidslivet. Dette har vært tatt opp i dialog med Arbeidsdepartementet, og senest i desember 2013 sendte rådet brev til ny regjering om behovet for et lovvern. Hensikten med brevet var å argumentere for at diskrimineringsgrunnlaget alder bør ha samme lovvern som øvrige diskrimineringsgrunnlag utenfor arbeidslivet. Rådet påpekte også behovet for mer kunnskap og forskning om aldersdiskriminering. Statens seniorråd er prinsipielt imot øvre aldersgrenser Rådet er prinsipielt imot øvre aldersgrenser både i og utenfor arbeidslivet. Om en person skal fratas rettigheter, bør dette skje på individuelt grunnlag og ikke på grunn av alder. Rådet har i perioden både skriftlig og muntlig henvendt seg til Arbeidsdepartementet med innspill om å fjerne øvre aldersgrenser. I 2013 etablerte Arbeidsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle utrede arbeidsmiljølovens aldersgrenser. Statens seniorråd ble invitert til å delta i dette arbeidet gjennom en egen referansegruppe. Arbeidet er igangsatt, og rådet imøteser resultater av denne gruppens arbeid. Deltakelse i folkevalgte organer Eldre seniorer har lav deltakelse i politikk og samfunnsliv, og seniorer over 65 år er nesten helt fraværende i folkevalgte organer. Spesielt derfor er eldrerådene viktige. Statens seniorråd er opptatt av at seniorene selv er villige til å påta seg verv, og at eldre blir rettmessig representert i folkevalgte organer. De politiske partiene oppfordres til å nominere flere personer over 60 år Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 var om lag 15 prosent av befolkningen i Norge over 65 år. I forbindelse med nominasjonsprosessen før dette valget sendte rådet brev til alle landets politiske partier med en oppfordring om å nominere flere eldre på valglistene. Også i forbindelse med nominasjonsprosessen før stortingsvalget i 2013 sendte Statens seniorråd brev til alle landets politiske partier med oppfordring om å nominere flere over 60 år på sine valglister. Ved stortingsvalget i 2013 ble det valgt inn 15 personer over 60 år. Ingen over 70 år ble valgt inn. Eldrerådene er viktige De lokale eldrerådene er viktige organer for deltakelse og påvirkning, og gir eldre en plattform for å påvirke utviklingen i egen kommune/fylkeskommune. Rådet mener at så lenge eldre er underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting, er det nødvendig å ha eldrerådene som egne lovpålagte organer. Statens seniorråd støtter eldrerådene i deres viktige arbeid Statens seniorråd er opptatt av at det etableres gode rutiner som sikrer at rådene får aktuelle saker til behandling. Statens seniorråd bistår eldrerådene med veiledning og råd der dette er hensiktsmessig, og støtter rådene i deres viktige arbeid i kommuner og fylkeskommuner. I tillegg har representanter fra rådet og sekretariatet deltatt etter invitasjoner ved regionale eldrerådskonferanser og andre markeringer eldrerådene har invitert til over hele landet. Sekretariatet har deltatt som forelesere på mange kurs i eldrerådsarbeid flere steder. Eldrerådenes oppgaver og funksjon Høsten 2011 ble en revidert utgave av heftet Eldrerådets oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid sendt alle landets kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Heftet er en veileder i eldrerådsarbeid og er mye etterspurt og brukt i det lokale eldrerådsarbeidet. Landskonferanser for fylkeskommunale eldreråd I inneværende rådsperiode har Statens seniorråd vært invitert som medarrangør og bidragsyter for de fylkeskommunale eldrerådenes årlige landskonferanser. Aktuelle temaer for fylkeseldrerådene blir tatt opp og belyst i disse årlige konferansene, som også fungerer som viktige arenaer for faglig påfyll og erfaringsutvekslinger fylkene imellom. Fylkeseldrerådene er opptatt av hva som skjer i kommunene, og de fleste fylkeseldreråd inviterer til faglige konferanser for eldrerådene i sine fylker. 7

8 Levekår Pensjonister som gruppe er bedre stilt enn noen gang. Det er likevel enkelte fattige blant dem, særlig enslige kvinner. Pensjonsreformen kan gi uheldige utslag for fremtidige pensjonister med liten tilknytning til arbeidslivet. Behovsrettede støtteordninger er nødvendige for at alle skal klare seg. Fattigdom blant eldre Til tross for den positive utviklingen i senere år, er det fortsatt pensjonister som har dårlig råd. Dette gjelder særlig de aller eldste, enslige og personer som har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. I hovedsak dreier dette seg om kvinner. Statens seniorråd har i dialog med tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm tatt opp temaet fattigdom blant eldre, og har også i brevs form anbefalt regjeringen om å ha et sterkere fokus på fattigdom blant eldre. Rådet har også påpekt behovet for å ha gode behovsrettede ytelser. Behovsrettede støtteordninger For å unngå fattigdom bør kombinasjonen av minstepensjon og maksimal bostøtte gi en samlet inntekt som er vesentlig høyere enn i dag. Rådet har i brev til regjeringen pekt på nødvendigheten av at regjeringen kontinuerlig overvåker bostøttens innretning, samt forsikre seg om at personer som oppfyller kriteriene for støtte er kjent med ordningen. Pensjonsreformen brev til regjeringen Rådet har i perioden vært opptatt av å følge utviklingen av pensjonsreformen. I flere rådsmøter har fokus vært på denne reformen og mulige konsekvenser av ny reform. Inviterte fagpersoner fra både universitet og direktorat har fremlagt status og erfaringer med reformen, og dette har gitt rådet god innsikt i utviklingen så langt. I brev til regjeringen har rådet pekt på nødvendigheten av å følge med på de økonomiske konsekvensene av pensjonsreformen særlig for kvinner, enslige, innvandrere og grupper med liten tilknytning til arbeidslivet og vurdere tilpasninger for å unngå store usosiale utslag. Pensjonsreformens krav om lang tilknytning til arbeidslivet kan medføre at nye pensjonistkull ikke får like gode vilkår som dagens pensjonister. Arbeidsliv Norge har behov for seniorenes arbeidskraft, erfaring og kompetanse. Derfor må forholdene legges til rette for å beholde dem i arbeidslivet. Det er en samfunnsutfordring at mange seniorer velger å slutte i arbeid tidlig. Statens seniorråd er prinsipielt imot øvre aldersgrenser Statens seniorråd har også i inneværende rådsperiode vært en aktiv pådriver for å få til endringer av reglene om aldersgrenser i arbeidslivet. Rådet er prinsipielt imot øvre aldersgrenser både i og utenfor arbeidslivet. Statens seniorråd mener at øvre aldersgrenser i arbeidslivet bør fjernes og reglene om særaldersgrenser må gjennomgås. Om en person skal fratas rettigheter, bør dette skje på individuelt grunnlag og ikke på grunn av alder. Rådet har i perioden både skriftlig og muntlig henvendt seg til Arbeidsdepartementet med innspill om å fjerne øvre aldersgrenser. I et møte med tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm ble rådet oppfordret til å kartlegge omfanget av øvre aldersgrenser i arbeidslivet i Norge, og levere argumenter for å beholde, endre eller oppheve dem. En arbeidsgruppe bestående av flere av rådets medlemmer og sekretariatet utarbeidet et dokument og sendte innspill til statsråden. 8

9 Utredning av arbeidsmiljølovens aldersgrenser Våren 2013 mottok rådet en invitasjon fra Arbeidsdepartementet om å delta i referansegruppe for nyetablert utvalg som skal utrede arbeidsmiljølovens aldersgrenser. Rådets nestleder deltar i denne gruppen, som i løpet av 2013 hadde et oppstartsmøte. Rådet imøteser resultater av denne gruppens arbeid. Behov for god seniorpolitikk Rådet støtter Senter for seniorpolitikk (SSP) sitt arbeid med å fremme seniorenes stilling i arbeidslivet. SSP er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. Rådet har god kontakt og dialog med SSP, og begge parter er opptatt av å støtte hverandre i rådgivningsarbeidet overfor regjeringen og arbeidslivet i saker av felles interesse. Seniorenes kompetanse og erfaring er viktig Rådet støtter målene i IA-avtalen om inkluderende arbeidsliv. For at flest mulig eldre arbeidstakere skal kunne fortsette lengst mulig i arbeid, mener Statens seniorråd at innsatsen for å oppnå dette må intensiveres. Seniorenes kompetanse og erfaring er viktig. Rådet fikk i et møte med direktør for Arbeids- og velferdsetaten en grundig innføring i hvordan NAV arbeider for å tilrettelegge for en god seniorpolitikk. I dialogen med NAV-direktøren var rådets fokus spesielt rettet mot situasjonen i arbeidsmarkedet for aldersgruppen Det ble også en diskusjon om hva NAV kan bidra med av veiledning og motivasjon for å få seniorer til å stå lenger i arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT gir nye muligheter, men også utfordringer i forhold til etikk og opplæring i bruk. Selv om mange seniorer behersker IKT, føler noen seg fremmedgjort overfor den nye teknologien. Utviklingen innenfor IKT går så raskt at det kan være en utfordring å holde seg oppdatert på alt som skjer. Statens seniorråd mener at seniorer som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å betjene elektroniske løsninger må tilbys opplæring. Opplæring i bruk av dataverktøy viktig Statens seniorråd støtter Seniornetts omfattende og stimulerende arbeid med opplæring i bruk av dataverktøy. Rådsleder er også Seniornetts nestleder, noe som bidrar til god kontakt mellom rådet og Seniornett. Staten seniorråd har gitt uttrykk for at de som ikke kan benytte digitale og elektroniske løsninger, må sikres tilfredsstillende tilgang til tjenestene. I rådets møte med tidligere statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Rigmor Aasrud, pekte rådet på en rekke utfordringer det er behov for å ta hensyn til i den videre planleggingen av digitale løsninger. Statsråden ønsket videre dialog med rådet. Møte med statsråd om digitalisering av tjenester Tidligere statsråd Aasrud inviterte i 2013 til eget møte med relevante råd og organisasjoner om digitalisering av posttjenester. Rådsleder ga i møtet sin støtte til utviklingen av disse tjenestene, og påpekte samtidig viktigheten av at alle grupper av befolkningen blir tatt hensyn til også de som pr. i dag ikke nyttiggjør seg av tilgangen til elektroniske løsninger. 9

10 Bolig Det er et utbredt ønske blant eldre å kunne bo i egen bolig hele livet. De fleste husstander i Norge eier sin egen bolig. De aller fleste av fremtidens boliger er allerede bygget. Mange har imidlertid ikke tilfredsstillende tilgjengelighet, og gir heller ikke nødvendig trygghet for mennesker med redusert funksjonsevne. Derfor må det satses sterkt på å forbedre den eksisterende boligmassen, og på at nye boliger bygges med god tilgjengelighet. Universell utforming Dersom boligen er tilrettelagt med god tilgjengelighet, kan eldre holde seg friskere, mer aktive og klare seg selv lenger. Statens seniorråd er derfor opptatt av at nye boliger bygges med god fysisk tilgjengelighet, og at det legges til rette for at flest mulig av eksisterende boliger kan bygges om. Statens seniorråd er opptatt av at utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter gjøres på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. For å nå målet om et universelt tilgjengelig samfunn innen 2025, må innsatsen økes og rettes spesielt mot ombygging/tilpasning av boliger. Det må tas et stort løft for dette i de nærmeste årene, og rådet mener det må være gode låne- og støtteordninger for dette. Installering av heis i boligblokker og bygårder En gjennomgang av boligmassen viser at så mange som 36 prosent av boligene i bygg med 5 etasjer eller mer mangler heis. 90 prosent av boligene i lavblokker mangler heis. Statens seniorråd mener at et sentralt virkemiddel for å utbedre boligmassen er etterinstallasjon av heis. Rådet har i sin henvendelse til regjeringen anmodet om at Husbanken må få tilstrekkelige rammer og tilstrekkelige midler til låne- og tilskuddsordninger til etterinstallasjon av heis til sameier og borettslag. Rådet er medarrangør i årlige konferanser om boliger for eldre I rådsperioden har rådsleder hatt en sentral rolle i forbindelse med planlegging og gjennomføring av boligkonferanser i regi av Husbanken og Norsk Boligbyggelag (NBBL). I disse konferansene settes aktuelle temaer om boliger for eldre på dagsordenen. Representanter fra sentrale myndigheter og fagpersoner deltar på disse årlige konferansene, og det er gode tilbakemeldinger på at konferansene inneholder dagsaktuell informasjon og gir grunnlag for nyttige erfaringsutvekslinger for konferansens deltakere. Helsefremmende og forebyggende tiltak Alder er underordnet så lenge livet føles meningsfullt. Livskvalitet henger blant annet sammen med evnen til å greie seg selv. Selv om mange over 50 år har en eller flere varige sykdommer eller lidelser, er det få som opplever dårlig helse. En meningsfull hverdag er en viktig faktor for å oppleve god helse. Stortingsmelding om folkehelse rådet har bidratt Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2012 initiativ til et møte med Statens seniorråd i forbindelse med departementets arbeid med stortingsmeldingen om folkehelse. Departementet hadde bedt om rådets konkrete innspill i arbeidet med stortingsmeldingen. Statens seniorråd satte pris på å bli invitert med i dette arbeidet, og uttrykte forventninger til meldingen om folkehelse. Eldresenter/aktivitetssenter bør lovfestes som kommunalt ansvar Etter hvert som man blir eldre vil mange oppleve større grad av ensomhet, delvis som følge av sviktende helse og tap av livsledsager, familie og venner. Da er det viktig at det finnes tilbud og aktiviteter som gir livet mening og verdi. Slike tilbud kan for eksempel være eldresenter/seniorsenter eller annen form for aktivitetssenter. Statens seniorråd mener at slike sentre bør lovfestes som kommunalt ansvar. I tilbakemeldingene til regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene, har rådet tatt opp dette. 10

11 Tilrettelegging av fysisk aktivitet i lokalmiljøene Rådet er opptatt av at det legges til rette for fysisk aktivitet i lokalmiljøene. I kontakt med lokale eldreråd har rådet derfor fremholdt hvor viktig det er at disse gis anledning å uttale seg i alle saker som gjelder levekår for eldre. De lokale eldrerådene må komme inn tidlig i de kommunale prosessene med utarbeidelse av planer for fysisk aktivitet og i planer for utbygging av grøntområder, skjermede gang- og sykkelveier, turstier og lignende. Den kulturelle spaserstokken anmodning om økte bevilgninger Den kulturelle spaserstokken gir gode kulturopplevelser for eldre og stimulerer til tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Statens seniorråd mener det er bra at Den kulturelle spaserstokken ser ut til å være en fast post på statsbudsjettet, men rådet mener det er behov for økte bevilgninger til denne aktiviteten. Statens seniorråd anbefaler at det i retningslinjene for tildeling av midler til Den kulturelle spaserstokken må tas høyde for at kulturprosjekter rettet mot eldre også kan være tuftet på lokale krefter både amatører og profesjonelle. Helse og omsorg Statens seniorråd er opptatt av at alle, uansett alder, skal få best mulig diagnostikk, behandling og oppfølging, med forpliktende samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstjenestene legger til rette for at personer i alle faser av livet får et likeverdig helse- og omsorgstilbud. Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet kontaktet Statens seniorråd i 2011 og ba om et møte med rådet. Dette for å informere om departementets planer og arbeid med Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015, Samhandlingsreformen og Innovasjon i omsorg. Statsråden ga i møtet uttrykk for at hun ønsket en aktiv dialog med rådet. Rådet har satt pris på Helse- og omsorgsdepartementets invitasjon til dialog, og også ved flere anledninger direkte forespørsler om å bidra aktivt med konkrete innspill i arbeidet som resulterte i stortingsmeldingene Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg. Begge meldingene ble ferdigstilt i Innovasjon i omsorg rådets bidrag Rådsleder var medlem av Hagen-utvalget som leverte NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg til politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet i juni I det videre arbeidet med stortingsmeldingen om samme tema, tok Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2012 kontakt med Statens seniorråd og ba om konkrete innspill i arbeidet med til meldingen. Departementet hadde også merket seg rådets tidligere høringssvar til meldingen. Brev fra rådet med konkrete innspill til arbeidet med meldingen ble sendt høsten Utvikling av omsorgsteknologi Omsorgsplan 2020 framgår som en del av stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Statens seniorråd har gitt uttrykk for at denne planen legger viktige føringer for utvikling og innovasjon for å utvikle og ta i bruk omsorgsteknologi, forebygging/tidlig innsats for eksempel ved bruk av hverdagsrehabilitering og ny pårørendepolitikk. I de senere år er IKT løsninger blitt tatt i bruk i omsorgstjenesten. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg, sosial kontakt og fysisk nærhet. Derfor mener Statens seniorråd at teknologi må være et tillegg til, og ikke en erstatning for, manuell arbeidskraft. Rådet har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet anmodet om at det bør utarbeides en egen handlingsplan for bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenesten, som en del av Omsorgsplan

12 Samhandlingsreformen Gjennom samhandlingsreformen og andre helsereformer er kommunene pålagt flere og flere krevende oppgaver. Aldersfordelingen i befolkningen er forskjellig fra kommune til kommune. Det samme er ressurser i form av økonomi og kompetent personell. Statens seniorråd er opptatt av at også eldre pasienter skal få best mulig diagnostikk, behandling og oppfølging av det nivået som har best kompetanse på området. Rådet har vært opptatt av å følge med på hvilke konsekvenser iverksettelsen av samhandlingsreformen har gitt, og har på ulike måter holdt seg oppdatert i denne utviklingen. Rådets møte med flere kommuner i både 2011 og 2012 dreide seg primært om å få orientering om kommunenes situasjon innen helse og omsorg etter innføringen av samhandlingsreformen. Rådets innspill til departementet om helsereformer Statens seniorråd er spesielt opptatt av at eldre mottakere av pleie- og omsorgstjenester får den hjelpen de har krav på, og at hjelpen som gis har et forsvarlig innhold og omfang. Rådet har i inneværende fireårsperiode sendt 22 høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet. Uttalelsene har vært knyttet til nye reformer og forskrifter, samt til endringer av lovverk innen helse og omsorg. Etter etableringen av Sametingets eldreråd i 2012, har det vært jevnlig kontakt mellom Statens seniorråd og Sametingets eldreråd, med dialog og orienteringer om aktuelle saker de to rådene er opptatt av. Rådets støtte til Forskningsrådets store satsing innen eldreomsorgen Statens seniorråd hadde merket seg Forskningsrådets store satsing innen eldreomsorgen «Flere aktive og sunne år». Rådet sendte et støttende brev til Forskningsrådet om denne satsingen, og meldte også sin interesse for å bistå som samtalepart i forbindelse med hvilke retninger forskningen burde ta. Rådet sendte også et brev til Kunnskapsdepartementet og Finansministeren, der rådet anmodet om at det ble gitt nødvendige midler til den planlagte satsingen i Tannhelse bør inngå i egenandelssystem Tennene er en viktig del av kroppen. I Norge har vi hatt en tradisjon for at tannhelse har vært den enkeltes ansvar og at det meste av tannbehandlingen har vært privat finansiert. Statens seniorråd mener at nødvendige utgifter til tannbehandling, som andre helseutgifter, bør inngå i et egenandelssystem. Rådet har i en egen høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet gitt uttrykk for dette synet. Møte med Statens helsetilsyn og KS Statens seniorråd finner det uverdig og uakseptabelt at det i om lag 2/3 av 342 tilsyn ble konstatert at tjenestetilbudet ikke oppfylte lovkravene for de områdene som ble undersøkt i Rådet inviterte Statens helsetilsyn til et rådsmøte i 2012 for å få en nærmere redegjørelse for situasjonen, samt for å gi uttrykk for sin bekymring over avviksmeldingene. Rådet inviterte også KS til et rådsmøte. Dette for å få et overblikk over oppfølgingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Utfordringer for den eldre samiske befolkningen Med utgangspunkt i egen kunnskap og erfaring fra den samiske befolkningen, orienterte Morten Danielsen i et rådsmøte om spesielle utfordringer for den eldre samiske befolkningen i omsorgsfasen. 12

13 En helhetlig seniorpolitikk Det er behov for en mer helhetlig, kunnskapsbasert og fremtidsrettet seniorpolitikk. Levealderen øker og eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Det medfører nye og sammensatte utfordringer for samfunnet som krever et overordnet blikk og en helhetlig forståelse. En rekke seniorpolitiske utfordringer er sektorovergripende og kan kun løses ved at flere sektorer sees i sammenheng. Rådet ønsker en egen stortingsmelding om seniorpolitikk Statens seniorråd har, som i tidligere rådsperioder, også i denne perioden vært opptatt av å få på plass en helhetlig seniorpolitikk, bygd på kunnskap og innsikt i seniorenes liv, og samfunnets holdninger og forventninger til det å bli gammel. Rådet har i møte med tidligere politisk ledelse i Arbeidsdepartementet, og i brevs form, etterlyst en egen stortingsmelding om en helhetlig seniorpolitikk. En slik stortingsmelding bør omhandle arbeidslivet, men også ha et mer helhetlig og åpent blikk for at områder som frivillighet, kultur, livskvalitet, helseforebyggende tiltak, tilrettelegging av bolig og infrastruktur inkluderes i seniorpolitikken. Rådet har fått tilbakemelding fra forrige regjering om at det ikke vil bli tatt initiativ til å bli utarbeidet en egen stortingsmelding om seniorpolitikk. Anmodning om egen omtale av regjeringens seniorpolitikk i statsbudsjettet Statens seniorråd mener det er behov for en mer helhetlig sammenfatning av regjeringens seniorpolitikk i statsbudsjettet. Sist dette ble gjort var i Arbeidsdepartementets forslag til statsbudsjett i En slik omtale mener rådet bør være et årlig tiltak. I sine årlige tilbakemeldinger til regjeringen på fremlagte statsbudsjetter har rådet etterlyst tilsvarende omtale. Svarbrev i 2012 fra Arbeidsdepartementet på rådets anmodning, var at departementet ønsket ikke å imøtekomme rådets ønske om en egen samlet omtale av seniorpolitikken i statsbudsjettet. Rådet sendte også i 2013 en anmodning om dette til ny regjering. Økt levealder og en stadig stigende andel eldre byr på utfordringer, men også muligheter. Til nå har utfordringene blitt møtt med tiltak for å få eldre til å jobbe lenger, som pensjonsreformen og IA-avtalen og samhandlingsreformen. Rådet savner en seniorpolitikk som tar opp i seg mulighetene en frisk og ressurssterk aldrende befolkning gir, og som legger et mer helhetlig samfunnsperspektiv til grunn. Utadrettet virksomhet veiviserfunksjonen Statens seniorråd har en viktig rolle nasjonalt på det seniorpolitiske området. I rådets mandat inngår å ha en veiviserfunksjon for publikum og private og offentlige instanser. Rådsleder, rådsmedlemmer og ansatte i sekretariatet bidrar til denne funksjonen ved deltakelse i ulike fora, herunder som foredragsholdere/innledere på konferanser. Eksempelvis gis det informasjon og veiledning til kommuner og fylkeskommuner knyttet til eldrerådsarbeid. Samarbeidet med landets fylkeskommunale eldreråd om deres årlige konferanser, som nevnt tidligere i rapporten, er en viktig arena for informasjon og erfaringsutveksling. FNs internasjonale eldredag 1. oktober Rådsleder og rådsmedlemmer har bidratt med innlegg under de årlige markeringene av den internasjonale eldredagen. Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner 2012 Flere av rådets medlemmer og sekretariatet har deltatt ved ulike samlinger i forbindelse med markering av dette året. Rådets handlingsprogram ble oversatt til engelsk og ble også gjort tilgjengelig på rådets hjemmeside. Aldersdiskriminering Norge 2013 Rådets konferanse Aldersdiskriminering Norge 2013 var en meget viktig del av rådets utadrettede informasjon i 2013, og bidro til økt oppmerksomhet rundt temaet. 13

14 Seniorporten En svært viktig del av veiviserfunksjonen Statens seniorråd har, søkes ivaretatt gjennom rådets hjemmeside, Seniorporten. Nettstedet seniorporten.no ble lansert i forrige rådsperiode, og har i inneværende periode kontinuerlig blitt utviklet og forbedret. Det er et mål at Seniorporten skal være en viktig kilde for oppdatert og relevant informasjon om og for seniorer. Målene for nettstedet er bl.a. at det skal: Være den viktigste kanalen for ekstern informasjon om rådets virksomhet Være oppdatert, aktuelt, korrekt og troverdig Være en viktig informasjons- og kunnskapskilde for brukerorganisasjoner, medlemmer i eldrerådene, politisk interesserte og andre med engasjement og interesse for seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet Være en veiviser/portal til aktuell og relevant informasjon som i bred forstand gjelder seniorenes situasjon i samfunnet Være tilgjengelig for alle (universelt utformet) Seniorporten får stadig mer oppmerksomhet Tiltak som har bidratt til å gjøre Seniorporten bedre kjent og mer brukervennlig har hatt høyt fokus i hele rådsperioden. Seniorporten kan siden starten i 2007 vise til stadig økende besøkstall og kvalitetsforbedringer. I Direktoratet for forvaltning og IKTs (DIFI) test av kvaliteten på offentlige nettsteder, har Seniorporten flere ganger oppnådd fem av seks mulige stjerner, senest i Publikasjoner Som ytterligere et ledd i informasjons- og veiviserrollen har Statens seniorråd utarbeidet flere publikasjoner som har vært distribuert og mye etterspurt i rådsperioden: Seniorpolitiske utfordringer (norsk og engelsk versjon) Eldrerådenes oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid Å være pensjonist Holdninger til eldre 2013 en temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet (rapport og hefte; dvs. kortversjon av rapporten) Faktaark om aldersdiskriminering Seniorer i Norge 2010 Etter initiativ fra Statens seniorråd ble publikasjonen Seniorer i Norge 2010 utgitt av Statistisk sentralbyrå i Etter forespørsel fra Statens seniorråd finansierte Arbeids- og velferdsdirektoratet publikasjonen. Rapporten gir et godt bilde av seniorbefolkningen i Norge, og rådet har vært opptatt av at et slikt kunnskapsgrunnlag holdes ved like og oppdateres. Etter innspill fra Helsedirektoratet og etter ønske fra rådet, ble det i november 2013 innledet kontakt med Statistisk sentralbyrå om planer for en ny og oppdatert utgave av Seniorer i Norge Ordningen med abonnement på nyheter ble etablert i januar 2013, og har bidratt til en sterk økning i antall besøkende. 14

15 Representasjon Deltakelse i råd/utvalg/grupper I rådets fireårsperiode har Statens seniorråd og sekretariatet vært representert i diverse råd/utvalg/ grupper. Eksempler på deltakelse: Hagen-utvalget: Utrede muligheter og nye innovative løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Ivar Leveraas var regjeringsoppnevnt medlem i dette utvalget Utredning av arbeidsmiljølovens aldersgrenser. Randi G. Bjørgen er rådets oppnevnte representant i referansegruppe etablert av Arbeidsdepartementet. Erik Råd Herlofsen er vara Stortingsmelding om folkehelse: Invitasjon fra Helse- og omsorgs-departementet om å bidra med innspill til en stortingsmelding om folkehelse. Eyvind Frilseth, sekretariatet, har deltatt Brannsikkerhet for risikogrupper: Regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå brannsikkerheten til særskilte risikogrupper. Einar Eriksen og Ragnhild Queseth Haarstad var medlemmer i dette utvalget Helsetjenester til syke eldre ekspertgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Terese Folgerø var oppnevnt som medlem i ekspertgruppen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Wenche Malmedal er regjeringsoppnevnt medlem i dette rådet Godt å bli gammel i Norge? - fra ord til handling i eldreomsorgen. Terese Folgerø har deltatt i referansegruppe i Legeforeningens utarbeidelse av rapporten Eldre innvandrere og demens: 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI). Sølvi Sæle, sekretariatet, har deltatt i arbeidsgruppe Brukerråd for styringsgruppe som skal evaluere pensjonsreformen. Eva Irene Holt, sekretariatet, har deltatt i dette arbeidet PASEO-nettverket. Eva Irene Holt, sekretariatet, har deltatt Velferds- og migrasjonsutvalget (VMU): Vurdere effekten av større mobilitet i befolkningen og hva slags utfordringer den norske velferdsmodellen møter på grunn av bevegelse over landegrensene. Eyvind Frilseth, sekretariatet, har deltatt i referansegruppe 15

16 Konferanser, kurs og samlinger Statens seniorråd og sekretariatet har i fireårsperioden deltatt ved en rekke faglige konferanser, kurs og samlinger. Ved de fleste av disse samlingene har rådets representanter hatt en aktiv rolle, som bidragsytere i form av innledninger eller faglige foredrag. Eksempler på deltakelser: Årlige landskonferanser for fylkeskommunale eldreråd Årlige konferanser om boliger for eldre FNs internasjonale eldredag årlige markeringer 1. oktober Regionale samlinger for eldreråd Eldrerådenes rolle og funksjon veiledning Fagkonferanser i regi av departementer, direktorater og organisasjoner Møter med faggrupper Landsmøter i ulike organisasjoner Avslutning Statens seniorråd mener rådet i inneværende fireårsperiode har satt fokus på mange aktuelle og viktige temaer av betydning for seniorene i Norge. Rådets mandat og rådets handlingsprogram Seniorpolitiske utfordringer , har lagt grunnlaget for rådets arbeid. Vi har hatt viktige dialoger med sentrale myndigheter og fagpersoner, og vi synes vi som råd har vært med på en interessant og spennende periode. Vårt ønske for det rådet som blir oppnevnt etter oss, er at det blir etablert et fruktbart samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens seniorråd og mellom rådet og andre relevante departementer. Dette for å sikre at rådet på et tidligst mulig tidspunkt blir trukket med i departementenes arbeid med saker som vedrører seniorene i Norge. 16

17 Vedlegg: 1. Liste med høringsuttalelser og brev til departementer og statsminister 2. Publikasjoner utgitt av Statens seniorråd i perioden Rådets konferanse 24. april 2013: Aldersdiskriminering - Norge 2013 Alle vedleggene er tilgjengelige på 17

18 Vedlegg 1 Liste over Statens seniorråds høringsuttalelser og brev til regjeringen i perioden Innspill til statsbudsjettet for Brev til statsministeren med kopi til relevante departementer ( ) Brev til statsministeren med kopi til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) med ønske om et utvidet lovvern for diskrimineringsgrunnlaget alder ( ) Høringsuttalelse om Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til ny pasientjournallov og helseregisterlov ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i kvalitetsforskriften ( ) Høringsuttalelse om Justis- og beredskapsdepartementets (JBD) forslag til forskriftsendring for Den rettsmedisinske kommisjon ( ) Høringsuttalelse om Arbeidsdepartementets (AD) forslag til uførepensjonsordning i offentlig sektor ( ) Høringsuttalelse om Kulturdepartementets NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i pasient og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ( ) Høringsuttalelse om Forskningsrådets Store Program gode og effektive helse- omsorgs- og velferdstjenester ( ) Høringsuttalelse til BLD om Prop 88L - Ny diskrimineringslov ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til utvidelse av pasientskadelovens virkeområde ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker ( ) Høringsuttalelse om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven ( ) 2012 Innspill til statsbudsjettet for Brev til statsministeren med kopi til relevante departementer ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten ( ) Høringsuttalelse om Nærings og handelsdepartementets NOU 2012:18 Rett om bord Ny skipsarbeidslov ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i pasient og brukerrettighetsloven ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til ny tannhelseforskrift ( ) Brev med innspill til HODs stortingsmelding basert på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ( ) Høringsuttalelse om HODs NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg ( ) Høringsuttalelse om ADs forslag til forskrift om tilskudd til pensjonistorganisasjoner ( ) 18

19 Brev til AD med kopi til HOD og statsministerens kontor (SMK) med ønske om en stortingsmelding om regjeringens seniorpolitikk ( ) Høringsuttalelse om JBDs NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper ( ) Høringsuttalelse om BLDs NOU 2011:18 Struktur for likestilling ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til revidert fastlegeforskrift ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i folketrygdloven - stønad til utgifter til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier m.m. ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til endringer i helseforetaksloven ( ) Høringsuttalelse om HODs NOU 2011:Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet ( ) 2011 Innspill til statsbudsjettet Brev til statsministeren med kopi til relevante departementer ( ) Høringsuttalelse om HODs NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg ( ) Høringsuttalelse om Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til forskriftsendringer i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (samhandlingsreformen) ( ) Høringsuttalelse om Justis- og politidepartementets rapport om boligbrannsikkerhet ( ) Høringsuttalelse om KRDs forslag til ny lov om bostøtte ( ) Høringsuttalelse om HODs rapport Pasienter og pårørendes rolle i tilsynssaker ( ) Høringsuttalelse om HODs NOU 2010:13 Arbeid for helse ( ) Brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm med svar på tre utfordringer gitt av statsråden: Fattigdom blant eldre, pensjonsreformen og IA-avtalen og rekruttering til omsorgstjenester for eldre ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til ny folkehelselov ( ) Høringsuttalelse om HODs forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( ) 2010 Innspill til statsbudsjettet Brev til statsministeren med kopi til relevante departementer ( ) I tillegg er det sendt brev til: Forskningsrådet (Store satsninger 2014) Alle politiske partier om å nominere eldre til valget 2011 og 2013 Alle kommunale- og fylkeskommunale eldreråd 19

20 Vedlegg 2 Publikasjoner utgitt av Statens seniorråd : Seniorpolitiske utfordringer (2011). Statens seniorråds handlingsprogram for rådsperioden Finnes også på engelsk og i kortversjon (på norsk). Å være pensjonist (2011). En samling av regler og rettigheter overfor offentlige etater og tjenesteytere. Målgruppen er alle som er i ferd med å bli eller er pensjonister. Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid (2011). Veileder som tar for seg de mest sentrale problemstillingene knyttet til arbeidet i kommunale- og fylkeskommunale eldreråd. Holdninger til eldre 2013 (2013). Statens seniorråds holdningsundersøkelse om holdninger til eldre og aldersdiskriminering. Finnes i to versjoner: Som rapport (60 sider) og som brosjyre (8 sider). Faktaark om aldersdiskriminering (2013). Fakta og innspill til diskusjon for fylkeskommunale og kommunale eldreråd. 20