Innholdsfortegnelse:

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Formål Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Historikk Organisasjon Eierkommuner og vertskommune Styrende organer Organisasjonskart Representantskapet ved Nordmøre Krisesenter IKS Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS Personalet Medlemskap i Norsk krisesenterforbund Økonomi Driftsbudsjett Kostutgifter Lovpålegging av krisesentertilbudet Internkontroll 8 5. Krisesenterets lokaler Nye lokaler 8 6. Barn på krisesenteret Arbeidet med barn på krisesenteret Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Ulike brukergrupper Botilbud til menn Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Brukere med minoritetsbakgrunn Prosjektinnsatser ROSA prosjektet Advokatvakten Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Deltakelse på kurs og seminarer Informasjonsarbeid Kompetanse Samarbeidsmøter Statistikk Rutiner for registrering Beboere og antall overnattinger Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt Avslutning Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret s Vedlegg 2: Revisjonsberetning for 2013 s Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap for 2013 s Vedlegg 4: Krisesenterlova s Vedlegg 5. Norsk Krisesenterforbund s

3 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for de som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves av personer som er eller har vært medlem av samme husstand, eller som personen har en nær relasjon til. Krisesentrene har i de siste 30 år vært viktige aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I 2013 var det 46 krisesenter fordelt i alle landets fylker. Krisesentertilbudet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar, og et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. 1.1 Formål Nordmøre Krisesenteret skal: Tilby samarbeidskommunene tjenester som oppfyller kravene til Lov av 19. juni 2009 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven): Gi et godt og trygt midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, jamfør krisesenterloven omfatter dette også personer utsatte for menneskehandel Rådgiving til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret Arbeide for at våre brukere gjenvinner kontroll over eget liv, blir utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser Være et lavterskeltilbud og et supplement til det offentlige hjelpeapparatet Medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i eierkommunene Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet når det gjelder forebygging og synliggjøring av vold i nære relasjoner 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og moralsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivillige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert på Barmanhaugen eldresenter, under en kjellertrapp, bak et forheng. Etter hvert som telefonen ble mer kjent, kom historier om årelange lidelser, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om sine problemer. 1.januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter sine lokaler i Ynglingebygget/ Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte kun fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom ni kommuner på Nordmøre. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund ble vertskommune. 3

4 2. Organisasjon Nordmøre Krisesenter var tidligere organisert som et privat foretak. Det tidligere styret ved Nordmøre Krisesenter har jobbet gjennom flere år for at Nordmøre Krisesenter skulle bli et Interkommunalt selskap. Og den ble det foretatt en virksomhetsoverdragelse til Nordmøre Krisesenter IKS. Nordmøre Krisesenter IKS er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 2. Formål i Selskapsavtale og vedtekt for Nordmøre Krisesenter IKS : Nordmøre Krisesenter IKS har som oppgave å sikre et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Barn skal ha et tilbud når de følger med sine foreldre. Nordmøre Krisesenter IKS omfattes av Lov om kommunale krisesentertilbud, gjeldende fra Krisesentertilbudet : Midlertidig botilbud for kvinner og barn Midlertidig botilbud for menn og barn (ikke vært på plass i 2013,reåpnes1/8-14). Samtaletilbud på dagtid Krisetelefon Hjelp til reetablering Oppfølging etter utflytting 2.1 Eierkommuner og vertskommune Eierkommuner er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surnadal og Tingvoll kommune. Kristiansund kommune er vertskommune. 2.2 Styrende organer Selskapets styrende organer er: a) Representantskapet b) Styret c) Daglig leder 4

5 2.3 Organisasjonskart Representantskapet Styret Daglig leder 1 årsverk 4 miljøarbeidere 2,76 årsverk 4 miljøassistenter 1,94 årsverk 2.4 Representantskapet ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Leder Tove Rokstad Smøla vara Anton Kristiansen Smøla Medlem Berit Tønnesen Kristiansund vara Rita Høgset Kristiansund Medlem Ingvar Gjerdevik Aure vara Astrid Paulsby Aure Medlem Stein Sandvik Averøy vara Monica Lee Kornstad Averøy Medlem Ola Rognskog Halsa vara Ivar Betten Halsa Medlem Lilly Gunn Nyheim Surnadal vara Mons Otnes Surnadal Medlem Ingunn Talgø Tingvoll vara Guri Britt Orø Tingvoll Representantskapet hadde 2 møter i 2013, og behandlet 7 saker 2.5 Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Styreleder Eivind Sylthe Personlig vara Kjell Neergaard Nestleder Silje Wessel personlig vara Kari Merete Hegge Styremedlem Tove Karin Halse Lervik personlig vara Mona Rita Rønning Styremedlem Roger M. Osen personlig vara Jan Erik Øksenvåg Styremedlem ansatte Annette Strietzel personlig vara Marie Vågen Sandøy Styret hadde 2 møter i 2013, og behandlet 8 saker. 5

6 2.6 Personalet Personalet: Ansettelsesprosent: Lønnsprosent: Daglig leder 100 % stilling 100,00 Barneansvarlig/nestleder 100 % stilling 100,00 Miljøarbeider 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 45,60 % stilling 31,50 Miljøarbeider 50,70 % stilling 25,35 Miljøassistent 41,58 % stilling 24,68 Miljøassistent 64,50 % stilling 39,15 Miljøassistent 42,36 % stilling 27,57 Miljøassistent 45,77 % stilling 24,64 Totale stillingshjemler ,50 452,89 Krisesenteret har ikke hatt øking i stillinger og stillingshjemler siden Totalt var det 5,7 årsverk i 2013, fordelt på 9 kvinnelige ansatte. Vedtak 2/5-13 i Representantskapet: Nyopprettet 80% miljøterapeut stilling fra 1/1-14. Blant personalgruppen er 4 ulike nasjonaliteter representert. Sykefraværet i 2013 var på 6 %. I 2013 har det vært 6 personalmøter ved Nordmøre Krisesenter. Ansatte har i første halvår 2013 hatt veiledning ved Gunvor Pettersen fra RVTS-midt, og siste halvår 2013 ved psykolog spesialist Anne Marie Hole Sjøflot. Nordmøre Krisesenter har inngått avtale om bedriftshelsetjenesten med Stamina Helse. Alle ansatte ved Nordmøre Krisesenter har taushetsplikt etter Krisesenterlovens 5 og Forvaltningslovens 13 til 13 e. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven 121. Brukernes rett til vern om fortrolige opplysninger skal ivaretas. Ansatte ved Nordmøre Krisesenter har undertegnet taushetsløfte, og skal behandle personopplysninger på en korrekt måte, jf gjeldende lovverk og etter retningslinjer fra Datatilsynet. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. IA- bedrift: Krisesenteret undertegnet avtale om Inkluderende arbeidsliv i Dette er en avtale der både arbeidstaker og arbeidsgiver må forplikte seg for hverandre. Lønn er tariffregulert, og følger avtale med Fagforbundet / LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If, og tjenestepensjonsordning gjennom Sparebank1 Livsforsikring. Politiattest: Nyansatte på krisesenteret fra og med må fremlegge politiattest, Jf Krisesenterloven 7. 6

7 2.7. Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Nordmøre krisesenter har vært medlem i Norsk Krisesenterforbund(NOK) siden Se: vedlegg Økonomi 3.1 Driftsbudsjett 2013 Fra 1.januar 2011 ble det statlige tilskuddet til krisesentertilbudene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Budsjett/driftstilskuddet til Nordmøre Krisesenter i 2013 var totalt på kr Regnskapsfører var Siri Rypdal Nilssen, ved Økonomiseksjonen Kristiansund kommune. Årsregnskapet revideres av Distriktsrevisjon Nordmøre. 3.2 Kostutgifter / beboerbetaling Det er i utgangspunktet gratis å bo ved krisesenteret. Til dekning av kostutgifter fra dag 8 betales det kr 50,- for voksne, og kr 25,- for barn. Hvis derimot beboerne ønsker å kjøpe inn sin egen mat, kreves ingen betaling for oppholdet. 7

8 4. Lovpålegging av krisesentertilbudet Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft Loven om kommunalt ansvar for et krisesentertilbud tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal også sikre et bedret samarbeid mellom nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging, og sørge for at det blir et godt og helhetlig tilbud. Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Internkontroll Statlig tilsyn Kommunenes ansvar Krisesentrenes ansvar Kommunenes ansvar Fylkesmannens ansvar 4.1 Internkontroll Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene i Krisesenterloven, jf. 9, og gjelder kravene til krisesentertilbudet ( 2), Individuell tilrettelegging ( 3), samordning av tjenester ( 4), og internkontroll ( 8). Tilsynet rettes mot kommunene, og ikke det enkelte krisesenter. 5. Krisesenterets lokaler 5.1 Nye lokaler Nordmøre Krisesenter flyttet inn i nye sentrumsnære lokaler i Kristiansund juni Det hadde da lenge vært jobbet for nye lokaler til krisesenterdriften. Lokalene er på 350 kvm og er lokalisert i 3. etasje i det som tidligere var et sykehjem. Den resterende bygningsmassen vil bli totalrenovert til sykehjem i løpet av 2014 og skal etter planen ferdigstilles august 2015, Krisesenterets lokaler består av 14 rom, hvorav 5 beboerrom med til sammen 10 sengeplasser totalt. Hvert beboerrom er utstyrt med eget bad. Kristiansund kommune eier bygget og er utleier til krisesenteret. 8

9 6. Barn på krisesenteret I 2013 bodde 29 barn ved Nordmøre Krisesenter i til sammen 937 døgn, sammen med mor. Å sikre barna et godt tilbud på krisesenteret er en nødvendig hjelp for barn i krise. For å kunne gi barna god hjelp, kreves det at krisesenteret og barnevernet finner gode løsninger når det gjelder kommunikasjon og samarbeid. Krisesenteret har etablert et godt samarbeid med barnevernet. 6.1 Arbeidet med barn på krisesenteret Krisesenteret har en miljøarbeider i 100 % stilling som har hovedansvar for barn ved krisesenteret. Arbeidet med barn er viktig og skal være en prioritert oppgave jf. Krisesenterloven 3, som sier: Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal også sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter annet regelverk. Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Barna skal gis en god og nødvendige hjelp. Målet for vårt arbeid med barn er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 6.2 Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Krisesenterloven 6 sier: Alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven, skal i utføringen av arbeidet være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Uten hinder av taushetsplikten skal alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det er andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette innebærer at krisesenteret er pliktig ifølge loven å gi opplysninger til barnevernstjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling, er vitne til vold eller utsatt for omsorgssvikt. Krisesenteret ved daglig leder og barneansvarlig har ansvar for bekymringsmelding til barnevernet. 9

10 7. Ulike brukergrupper 7.1 Botilbud til menn. Nordmøre Krisesenter opprettet et botilbud til menn utsatt for vold i nære relasjoner Botilbudet var tilrettelagt i en egen leilighet i nær tilknytting til det øvrige krisesentertilbudet, med bruk av samme personal ressurs. Ved flytting til nye lokaler i juni 2012, var det ikke mulig å videreføre det fysisk adskilt botilbudet for menn. Dette pga manglende arealer i tilknytning til det øvrige krisesentertilbudet i de nye lokalene. Representantskapet og styret ved Nordmøre Krisesenter IKS er opptatt av at kravene i krisesenterloven om et kjønnsnøytralt krisesentertilbud skal bli i møtekommet. Det har vært god dialog med vertskommunen for å finne en løsning for tilrettelaget lokaler. Vertskommunen Kristiansund tilbyr nå leie av kommunal leilighet i nær tilknytning til det øvrige krisesentertilbudet. Kommunen vil bruke juni måned til klargjøring og oppussing av leiligheten. Nordmøre krisesenteret tar sikte på at det lovpålagte botilbudet for menn er på plass og driftes fra 1/ Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Nordmøre Krisesenter sine nye lokaler er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og tilfredsstiller dermed lovens krav om tilgjengelighet for alle. I 2013 hadde vi ikke henvendelser fra personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 7.3 Brukere med minoritetsbakgrunn. 43 av totalt 65 beboere som bodde ved senteret i 2013 hadde minoritetsbakgrunn. Personer med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner er ofte i en ekstra sårbar situasjon, i hovedsak på grunn av språkvansker og liten kunnskap om egne rettigheter. I tillegg mangler ofte mange et nettverk. Andre kan bli utstøtt av tidligere nettverk, eller det kan være en trusselsituasjon som kan være årsaken til brudd med familie og venner. Tilrettelegging/tiltak for personer med minoritetsbakgrunn Tilbyr gratis advokathjelp Bruk av tolk ved behov Ansatte med minoritetsbakgrunn 10

11 8. Prosjektinnsatser 8.1 ROSA prosjektet I 2013 bodde ingen personer fra Rosa prosjektet ved Nordmøre Krisesenter. ROSA står for Reetablering, Omsorg, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet ble opprettet i 2005 og er finansiert av Justis- og politidepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for kvinner og menn som er utsatt for menneskehandel, samt veilede både de utsatte personene, ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser. BLD (Barne - og likestillingsdepartement) presiserer at ofre for menneskehandel skal tas imot av krisesentertilbudene. Det vil være et brudd på krisesenterloven dersom kommuner/krisesentertilbud ikke tar imot personer fra denne gruppen. 8.2 Advokatvakta Justisdepartementet bevilget etter søknad kr ,- for 2013, til fri rettshjelp ved krisesenteret. Målgruppen er personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Tilbudet gjelder primært for personer i våre eierkommuner: Aure, Averøy, Halsa, Surnadal, Smøla, Tingvoll og Kristiansund. I 2013 er det blitt gitt juridisk bistand for krisesenterets brukere i 78 t fordelt på 22 brukere. Krisesenteret inngikk også for 2013 et samarbeid med advokat Toril Karlsen. Ved å tilby gratis advokathjelp styrker krisesenteret tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner. I 2013 ser vi også at tilbudet særlig benyttes av utenlandske personer. Det viser seg også at det er et stort behov for informasjon og rådgiving i forhold til familie- og barnerettslige spørsmål, og rettigheter ved separasjon/samlivsbrudd. Tolk blir brukt i saker hvor dette er påkrevet. Vi mener at gratis juridisk bistand er et godt tilbud til målgruppen, og er med på å sikre målsettingen om at krisesenteret skal være et lavterskeltilbud. 11

12 9. Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet 9.1 Deltakelse på kurs og seminarer Landsmøte og fagdager i Norsk Krisesenterforbund, og 20. mars,oslo - Tema fagdager: Friskoppkurs VIVAT,- vedlikeholdskurs av kompetanse i førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. - Sikkerhet og sikkerhetsarbeid på krisesentre. Tre ansatte deltok. Regional nettverkssamling for krisesenter i regi av RVTS - midt, 19.juni, Trondheim. Tema: Barn på krisesenter. - Journalføring/rapportskriving på krisesentrene. - Utfordringer, problemstillinger og dilemmaer rundt forholdet mellom krisesenter og barnevern. - Hvordan få et godt samarbeid og en god kommunikasjon. - Etter utflytting fra krisesenteret. To ansatte deltok. Førstehjelpskurs i regi av Fagforbundet. To ansatte deltok Fagdager i Norsk Krisesenterforbund november, Oslo Tema: Med fokus på krisesenterets yngste og eldste brukere. - Resultat fra utviklingsprosjektet Rus, vold og psykisk helse. En ansatt deltok. Nasjonal krisesenterkonferanse i regi av RVTS øst Oslo og 29.november - Utvikling av krisesenter tilbudet - Tverretatlig samarbeide lokalt, hvordan skape en god tiltakskjede for voldsutsatte? - Resiliensprosesser hos hjelper og bruker. Tre ansatte deltok Regional samling for krisesenteransatte i regi av RVTS midt, desember, Trondheim Tema: Barn utsatt for vold. - Barnefordeling i familie voldssaker. - Ros-analyse. - Menn utsatt for vold. Tre ansatte deltok. 12

13 9.2 Informasjonsarbeid Mars informasjon om vold i nære relasjoner, til Fagskolen/Kristiansund videregående skole Mai informasjon om vold i nære relasjoner, til Vernepleierutdanningen Molde Oktober informasjon om vold i nære relasjoner, til Søstrene Dahls, Kristiansund 9.3 Kompetanse Krisesenterlovens 2 tilsier at kommunene skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes spesielle behov. Kompetanseheving er nødvendig for å imøtekomme lovens krav til krisesenterdrift. Ansatte har gjennom mange års arbeid med voldsutsatte tilegnet seg en bred kompetanse og erfaring når det gjelder voldsproblematikk. Flere av de ansatte har formalkompetanse. En av de ansatte har særlig kompetanse i forhold til oppfølging og tilrettelegging av barns behov. Tre ansatte har helsefaglig bakgrunn. To av disse har videreutdanning i traumatisk stress og krisehåndtering trinn 1 4. Fire ansatte har trinn 1 2 i krisehåndtering gjennom Soscon. Barneansvarlig har videreutdanning fra NTNU. To av de ansatte i 2013 hadde universitetsog høgskoleutdanning. De resterende i ansatte gruppen har forskjellig yrkesbakgrunn. To ansatte har deltatt på utdanningsprogram for krisesentermedarbeidere. 9.4 Samarbeidsmøter Det har vært flere samarbeidsmøter mellom krisesenteret og ulike instanser: NAV, barneverntjeneste, politi, advokater med flere. Dette er samarbeidsmøter hvor det sammen med brukeren jobbes tverrfaglig. 13

14 10. Statistikk 10.1 Rutiner for registrering Alle som oppsøker Nordmøre Krisesenter og benytter vårt hjelpetilbud blir spurt om de godtar at vi registrerer deres data anonymt. Hvis brukeren godtar dette, fyller vi ut godkjente registreringsskjema som sendes inn til Scentio Research Norge. Dette kapittelet viser et utvalg av denne informasjonen. En sammenfattet statistikk for 2013 fra krisesentrene i Norge offentliggjøres våren Framstilling av Nordmøre Krisesenter sin statistikk deles i tre: Første viser antall beboere og antall beboerdøgn, andre del tar for seg dagbrukere, tredje del viser antall telefonhenvendelser. Til sist følger en samlet oversikt over alle tre tilbud Beboere og antall overnattinger Nordmøre Krisesenter har hatt følgende antall kvinner, menn og barn boende på senteret: Beboere Antall kvinner Antall barn Antall menn Beboere totalt Noen beboere overnatter kun en natt, mens andre bor på krisesenteret i en lengre periode. Antall beboerdøgn Kvinner Barn Menn Beboerdøgn totalt Statistikken for 2013 forteller at gjennomsnittlig botid for kvinner var 24 døgn, barn 32 døgn. 14

15 Aldersfordeling 0-5 år 6-12 år år år år år Over 50 år Aldersfordeling blant beboere viser at hovedtyngden i 2013 er barn tilhører aldersgruppene 6-12 år Kom via 11% 22% 8% 25% 17% Eget insivativ Familie/bekjent Barnevern Politi Advokat Annet 17% Vi velger å oppgi prosenter og ikke eksakt antall i de ulike kategoriene, med tanke på brukernes anonymitet. Sirkeldiagrammet viser imidlertid fordelingen av de ulike kategoriene og forholdet mellom dem. 42% av brukerne kom til krisesenteret på eget inisivativ eller via familie/bekjente. Vi tolker dette som at krisesenterets tilbud generelt sett er kjent, og er et resultat av mangeårig innsats for å synliggjøre tilbudet. 17% kom til krisesenteret via barnevernet. Det indikerer at krisesenteret har et godt samarbeid med barnevernet. 15

16 Årsak til henvendelsen Psykisk vold 79% 96% 89% 78% 83% Trusler 76% 81% 54% 56% 67% Fysisk vold 40% 78% 61% 56% 53% Materiell vold - 15% 14% 22% 8% Barnemishandling 5% 11% 11% Voldtekt 5% 7% 6% Incest mot bruker 5% 4% 7% Annen seksuell vold 7% 7% 3% Menneskehandel 2% 4% Annet 10% 7% 14% 20% 14% Årsaken til henvendelsen for kvinner og barn som har bodd ved krisesenteret i 2013 er ofte sammensatt og har flere av overnevnte problemstillinger. En beboer kan derfor oppgi flere årsaker til henvendelsen. Dette innebærer at problematikken ofte er sammensatt, med både psykisk vold, trusler og fysisk vold som årsak til henvendelsen. Kategorien Annet innebærer annen krise- og voldsrelatert problematikk. Av krisesenterets beboere i 2013 mottok 53% ulike former for stønad/trygd. Dette viser at de store helsekonsekvensene av vold i nære relasjoner også har innvirkning på den utsattes deltakelse i arbeidslivet. En rekke studier dokumenterer langvarige negative helseeffekter av vold i nære relasjoner. Vista Analyse anslår at vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig i Norge. Kilde: Stortingsmelding ,Vold i nære relasjoner, Det handler om å leve Krisesenteret har formidlet kontakt med: Helsestasjon Andre Psykolog/psykiater Familievernkontor Advokat Boligkontor Barnevern NAV Lege/legevakt Politi 3% 3% 3% 6% 9% 17% 17% 19% 33% 42% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Diagrammet viser instansene som krisesenteret har formidlet kontakt med på vegne av og i samarbeid med beboere. Mange beboere blir formidlet til flere instanser. Krisesenteret er pådrivere slik at brukerne får nødvendig hjelp. Politi, NAV, barnevern, psykolog og advokat 16

17 er de instanser vi oftest formidler kontakt med. Kategorien andre betyr blant annet PPT, flyktninginstans, skole/barnehage og annet krisesentertilbud. Bistand fra krisesenteret Krisesenteret bistod beboere med støtte, praktisk hjelp, rådgivning og veiledning, barnepass, følge til hjelpeapparatet, hjelp til å finne ny bolig, flytting, samtaletilbud for barn, leksehjelp og aktivisering. Hjelp i forhold til reetablering og oppfølging etter opphold. Bosted etter endt opphold på krisesenteret Det er mange sammensatte årsaker til at kvinner og menn velger å reise tilbake til overgriper. De håper på bedring, synes synd på overgriper, synes at barna bør ha foreldre som bor sammen, er redd for ensomhet, tar på seg skylden for volden, tror ikke de greier seg alene, økonomiske forhold, tenker at de har bedre kontroll på overgriper ved å være i nærheten og/eller er redd for å bli drept om de går. 52% av beboerne dro hjem til egen eller ny bolig uten overgriper. 11% av kvinnene dro tilbake til overgriper. Den resterende gruppen beboere dro til annet sted, herunder annet krisesenter, institusjon, slekt/venner og opprinnelsesland. 17

18 10.3 Dagbrukere Dagbrukere er personer som ikke har behov for å bo på krisesenteret, men som kommer for samtaler og rådgivning. Mange trenger også hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, advokater m.m. År: Antall dagbrukere: Antall samtaler: kvinner - 6 menn kvinner - 1 mann - 1 barn kvinner - 3 menn kvinner - 4 menn - 1 barn kvinner- 5 menn - 1 barn kvinner 1 mann 2 barn kvinner 1 mann 2 barn 205 Gjennomsnittlig antall samtaler pr. dagbruker i 2013 var 6 samtaler Telefonhenvendelser Som et døgnåpent senter benytter mange seg av muligheten til samtale pr. telefon. Mange trenger rådgivning eller noen å snakke med. Telefonhenvendelser Totalt antall krisetelefoner Offentlige etater/andre Totalt Årsak til henvendelsen: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: Fysisk vold Psykisk vold Trusler Incest Voldtekt Annen seksuell vold Annen type vold Rus Psykiatri Rådgivning, andre problemer Informasjon Oppfølging av tidligere saker

19 10.5 Oppsummerende oversikt Antall beboere Kvinner/menn Barn Kvinner Menn Barn Totalt beboere

20 Bruk av krisesenteret Beboerdøgn Telefonhenvendelser Daghenvendelser Beboerdøgn Telefonhenvendelser Daghenvendelser

21 11. Avslutning Mange av de som oppsøker krisesenteret har sammensatte problemstillinger, og er ofte traumatiserte på grunn av volden de har vært utsatt for. Dette stiller krav til ansatte om kompetanse/kunnskap, både om vold og voldens psykologi. Forskningen tilsier at måten en person i krise blir møtt på den første tiden etter en søker hjelp og hvordan kompetansen er på hjelpetilbudet, blir svært viktig i forhold til hvordan personen klarer å komme seg videre i livet. Krisesentertilbudet er en lovpålagt kommunal oppgave og et viktig og nødvendig tiltak som tilbyr akutthjelp i en krisesituasjon for kvinner, menn og barn utløst av vold i nære relasjoner. I tillegg er krisesentrene i den unike posisjon at de kan bidra til å kartlegge personers behov for hjelp fra det øvrige hjelpeapparatet, og være pådrivere til at de får den hjelpen de trenger. Krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud, og enkeltpersoner kan henvende seg direkte til krisesenteret uten timeavtale eller henvisning. Takk til: Ansatte, for innsatsen, samarbeidet og stå-på-viljen. Representantskapet og styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, for godt samarbeid. Eierkommunene for samarbeidet. Politiet og det offentlige hjelpeapparatet, for godt samarbeid. Advokat Toril Karlsen, for samarbeid med advokat vakten. Lag, organisasjoner og næringslivet, som har støttet oss med pengegaver, pålydende kr ,- På vegne av Nordmøre Krisesenter IKS v/daglig leder Anne Nilssen 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 Lov av 19. juni 2009 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Presiseringer knyttet til Lov av 19. juni nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) 1 Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. 4 Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. 5 Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon. 30