Innholdsfortegnelse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse:"

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Formål Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Historikk Organisasjon Vertskommune og samarbeidskommuner Interkommunal styringsgruppe Årsmøte Styrerepresentanter Organisasjonskart Personalet Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Økonomi Driftsbudsjett Bevilgende myndigheter Kostutgifter Lovpålegging av krisesentertilbudet Krisesenterboligen Arbeid med anskaffelse av annen krisesenterbolig Barn på krisesenteret Arbeidet med barn på krisesenteret Barnehage/skole Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Mangfoldsperspektiv Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Tilrettelegging for brukere med minoritetsbakgrunn Prosjektinnsatser ROSA - prosjektet Advokatvakten Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Deltakelse på kurs og seminarer Informasjonsarbeid Kompetanse Nettverksarbeid Samarbeidsmøter med kommunale instanser Besøk til samarbeidskommuner Statistikk Rutiner for registrering Beboere og antall overnattinger Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt Avslutning...28 Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap

3 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for den som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves overfor personer som er eller har vært medlem av samme husstand. Krisesentrene har i de siste 25 år vært viktige aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I dag finnes det 50 krisesentre fordelt i alle landets fylker. Krisesentrene er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. 1.1 Formål Krisesenteret skal: Gi et godt og trygt midlertidig botilbud til kvinner og barn utsatt for vold i nære relasjoner Gi råd og veiledning til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret Arbeide for at våre brukere gjenvinner kontroll over sitt eget liv og blir utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser Være et lavterskeltilbud og et supplement til det offentlige hjelpeapparatet Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet når det gjelder forebygging og synliggjøring av vold i nære relasjoner Medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i våre samarbeidskommuner 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og moralsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivillige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert på Barmanhaugen eldresenter, under en kjellertrapp, bak et forheng. Etter hvert som telefonen ble mer kjent, kom historier om årelange lidelser, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om sine problemer. 1.januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter i Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom 9 Nordmørskommuner. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund ble vertskommune. Gjeldende samarbeidsavtale ble inngått i

4 2. Organisasjon Nordmøre Krisesenter er organisert som et privat foretak. Krisesenteret er døgnåpent hele året og kan tilby: Midlertidig botilbud for kvinner og barn Samtaletilbud på dagtid (gjelder også menn) Krisetelefon (menn kan også ringe) Oppfølging etter utflytting 2.1 Vertskommune og samarbeidskommuner Kristiansund kommune er vertskommune. Aure, Averøy, Halsa, Smøla, Surnadal og Tingvoll er samarbeidskommuner. 2.2 Interkommunal styringsgruppe Hvert kommunestyre i samarbeidskommunene velger en representant som sitter en fireårsperiode i styringsgruppen for Nordmøre Krisesenter. Styringsgruppen innkalles til møte, en til to ganger pr år. Styringsgruppen skal ivareta og samordne de deltakende kommunenes interesser i driften av senteret. Sekretær på møtene i styringsgruppen er Snorre Visnes fra vertskommunen. En av representantene i styringsgruppen sitter som fast medlem i styret for krisesenteret. Det er Tingvoll kommune sin representant, Ingunn Talgø, som nå sitter i styret, valgt i 2008 for en fire års periode. Møte i styringsgruppen ble holdt 21/ I dette møtet la styringsgruppen føringer for at driftstøtten fra samarbeidskommunene i 2010 måtte økes fra kr 15,50,- pr innbyggere til kr 20.00,- Dette for at Nordmøre Krisesenter skal kunne møte behovet for nye lokaler/hus og dermed også tilfredstile behovet for tilrettelegging for funksjonshemmede, og imøtekomme den nye krisesenterloven som sier at menn også skal ha et krisesentertilbud. 2.3 Årsmøte Årsmøtet er krisesenterets øverste organ. På årsmøtet behandles følgende saker: Årsberetning fra styret Årsrapport Budsjett for det nye driftsåret Revidert regnskap Forslag til vedtektsendringer Valg av styremedlemmer 4

5 2.4 Styrerepresentanter Styret er senterets arbeidsgiver og er det overordnede organ mellom årsmøtene. Styret består av 7 faste medlemmer og 4 vara representanter. Styresammensetning for 2009: Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Vara for styremedlemmer Representant faste ansatte Vara for faste ansattes representant Representant for vertskommunen Vara for representant vertskommunen Representant for interkommunal styringsgruppe Vara for representant interkommunal styringsgruppe Torill Karlsen Eivind Sylthe Kirsten Gujord Meese Bjørg Ingrid Width Bjarne Sandvik Anita Borlaug Annette Strietzel Ronny Harsvik Reidun Flatøy Ingunn Talgø Guri Britt Orø Daglig leder møter på styremøter for å avgi status ved senteret. Daglig leder har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 2.5 Organisasjonskart Årsmøtet Styret Daglig leder 1 årsverk 4 miljøarbeidere 2,76 årsverk 4 miljøassistenter 1,94 årsverk 5

6 2.6 Personalet Personalet: Ansettelsesprosent: Lønnsprosent: Daglig leder 100 % stilling 100,00 Barneansvarlig/nestleder 100 % stilling 100,00 Miljøarbeider 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 45,60 % stilling 31,50 Miljøarbeider 50,70 % stilling 25,35 Miljøassistent 41,58 % stilling 24,68 Miljøassistent 64,50 % stilling 39,15 Miljøassistent 42,35 % stilling 27,57 Miljøassistent 45,77 % stilling 24,64 Totale stillingshjemler ,50 452,89 Krisesenteret hadde i 2009 totalt 5,7 årsverk, fordelt på 9 kvinnelige ansatte. Sykefraværet i 2009 var på 7,18%. I 2009 har det vært 7 personalmøter ved Nordmøre krisesenter. Taushetsplikt og personvern: Brukernes rett til vern om fortrolige opplysninger skal ivaretas. Ansatte ved Nordmøre Krisesenter har undertegnet taushetsløfte, og skal behandle personopplysninger på en korrekt måte, jf gjeldende lovverk og etter retningslinjer fra Datatilsynet. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. IA-bedrift: Krisesenteret undertegnet avtale om Inkluderende arbeidsliv i Dette er en avtale der både arbeidstaker og arbeidsgiver må forplikte seg for hverandre. Lønn er tariffregulert, og følger avtale med Fagforbundet/LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If og tjenestepensjonsordning gjennom Sparebank1 Livsforsikring. 6

7 2.7 Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Nordmøre Krisesenter har vært medlem i Norsk Krisesenterforbund (NOK) siden Norsk Krisesenterforbund Kompetanse Åpenhet Samarbeid Tilpasningsevne - Handlekraft Årsmelding 2009 Formål og hovedoppgaver Norsk Krisesenterforbund er en interesseorganisasjon for krisesentre, og har som formål å synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner. Forbundet ble stiftet i mars 1991 av krisesentrene i Telemark, Follo og Fredrikstad. I dag er krisesentrene i Follo, Asker og Bærum, Fredrikstad, Halden, Hamar, Gudbrandsdal, Glåmdal, Nord-Østerdal, Telemark, Hønefoss, Hallingdal, Nordmøre, Molde og Kirkenes medlemmer. Administrasjonen har lokaler i Karl Johans gate 8 i Oslo. Organisasjonens hovedoppgaver er: Påvirke offentlige myndigheter til å ta ansvar sentralt og lokalt Medvirke til et åpent og positivt samarbeid mellom krisesentrene, offentlige myndigheter og det øvrige hjelpeapparat Informasjonsarbeid og kompetanseheving Yrkesetisk og holdningsskapende arbeid, basert på respekt, likestilling og likeverd Norsk Krisesenterforbund ble stiftet 15. april 1991 og har i dag 14 medlemssentre. Verdiprofil På Landsmøtet i 2009 ble det vedtatt en verdiprofil for organisasjonen. Her heter det blant annet: Norsk Krisesenterforbund er en interesseorganisasjon hvis overordnede mål er å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Organisasjonen har fokus på hva som forårsaker volden og hva som skal til for å synliggjøre, forebygge og redusere den. I dette arbeidet har organisasjonen et familieperspektiv, hvilket betyr at vi er opptatt av at alle parter i en voldsrelasjon skal få relevant hjelp. Organisasjonen vil også være en pådriver for at voldsutøvere får et forsvarlig tilbud om hjelp til endring. 7

8 Norsk Krisesenterforbund ønsker å ha særlig fokus på barns behov og deres utsatthet i forhold til vold i nære relasjoner. Å leve med vold kan få like alvorlige følger som å være direkte utsatt for volden. Barn må derfor ivaretas spesielt og sikres adekvat hjelp. Norsk Krisesenterforbund vil jobbe for at voldsutsatte personer med spesielle behov og tilleggsproblematikk, skal få et godt og tilrettelagt tilbud. Norsk Krisesenterforbund ønsker å utvide forståelsesrammen for vold i nære relasjoner ved å betrakte voldshandlinger som brudd på menneskerettighetene. Vold i nære relasjoner er både et privat og et offentlig anliggende, og må forstås både i et strukturelt og i et individuelt perspektiv. Det individuelle perspektivet sikrer at den enkeltes erfaring og sårbarhet blir tilstrekkelig tatt hensyn til, og at fokus legges på forebygging. NOK erkjenner at kunnskap om religion, kultur og politiske forhold er viktige komponenter for å forstå og for å kunne redusere omfanget av vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et komplekst problem og må ses ut fra et psykologisk, sosiologisk, økonomisk og politisk perspektiv. Kvalitet og kompetanse NOK arbeider for å styrke rammevilkårene for de enkelte medlemssentrene. NOK arbeider for å kvalitetssikre krisesentrenes virksomhet. NOK søker å bidra til utvikling av kunnskap om vold i nære relasjoner. Tilpasningsevne NOK utvikler seg i takt med medlemssentrenes behov og endringer i samfunnet.. Åpenhet og samarbeid NOK er åpen om organisasjonens arbeid og søker å være i tett dialog med medlemssentre, samarbeidspartnere, sentrale myndigheter og medier NOK arbeider for tverrfaglighet og samarbeid innenfor området vold i nære relasjoner. Aktiviteter 2009 Den viktigste saken i 2009 var lovfestingen av krisesentertilbudet. På bakgrunn av høringen som ble gjennomført høsten 2009, utarbeidet Barne- og likestillingsdepartementet Odelstingsproposisjon nr 96 Om lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Proposisjonen passerte statsråd 15. mai, for så å bli oversendt Familie- og kulturkomitéen for behandling. For å få saken tilstrekkelig belyst, ba Norsk Krisesenterforbund komitéen om en offentlig høring. Den ble gjennomført 25. mai. 11. juni avga komitéen sin innstilling. Lov om kommunale krisesentertilbod ble deretter vedtatt i Stortinget 15. juni. Norsk Krisesenterforbunds viktigste målsetting i 2009 var at organisasjonen skulle få mest mulig gjennomslag for sine synspunkter i loven som skulle vedtas. Møter med sentrale politikere, avisinnlegg samt samarbeid med andre organisasjoner var noen av de metodene som ble brukt for å fremme medlemssentrenes interesser i denne saken. Internt i organisasjonen handlet det om å bidra til at våre medlemssentre stod best mulig rustet til forhandlingene med kommunene som følge av lovvedtaket. 8

9 Ledersamling Ledersamlingen høsten 2009 fokuserte på hva lovpåleggingen krever av krisesentrene. Ulike forelesere var invitert til å si noe om hvordan krisesentrene kunne møte forventninger og krav som ville kunne følge av lovfestingen. Det var særlig fokus på hvilke kvalitative grep som kunne gjøres for å markedsføre sin virksomhet overfor kommunene. I tillegg hadde flere ledere innlegg som belyste hva de selv kunne bidra til å sikre den fremtidige driften ved sentrene. Møte- og representasjonsvirksomhet Som en av to interesseorganisasjoner for krisesentre i Norge har Norsk Krisesenterforbund deltatt i referansegrupper knyttet til prosjekter med bakgrunn i handlingsplanen. I tillegg til dette har Norsk Krisesenterforbund deltatt i møter med KS, Reform, FMSO, Fellesforbundet og BLD. Norsk Krisesenterforbund ved daglig leder har representert Norsk Krisesenterforbund på en rekke konferanser og samlinger i løpet av Faglige initiativ og innspill Norsk Krisesenterforbund har tatt initiativ på flere viktige områder i 2009: Arbeidsmiljøet på krisesentrene. Våren 2009 ble det gjennomført et prosjekt som skulle kartlegge arbeidsmiljøet på et utvalg av krisesentre. Norsk Krisesenterforbund var en viktig pådriver for å få gjennomført prosjektet. Interne kvalitetsnorm. Norsk Krisesenterforbund lanserte idéen om å etablere en intern kvalitetsnorm på Ledersamlingen høsten 2009 Samarbeid med KS regionalt. Det er sendt ut brev til alle KS regionskontorer der vi ber om samarbeid i forhold til kompetansekrav kom kompetanseutvikling ved krisesentrene. Opplæringsprogram for krisesenteransatte. Norsk Krisesenterforbund har engasjert seg i debatten rundt opplæringsprogrammet for krisesenteransatte. Krisesenterorganisasjonenes fremtid. Norsk Krisesenterforbund har bedt BLD vurdere krisesenterorganisasjonenes fremtid med bakgrunn i at kommunene overtar ansvaret for krisesentertilbudet fra Profilering Den viktigste satsingen når det gjaldt profilering av Norsk Krisesenterforbund i 2009, var etableringen av en ny, profesjonell webside Parallelt med å utvikle markedsføringen av Norsk Krisesenterforbund på internett, ble det jobbet med å utvikle en brosjyre for organisasjonen. Denne forelå i siste halvdel av oktober. Brosjyrene har blitt distribuert til medlemssentrene, samtidig som den også ligger ute på nettet for nedlasting. Oslo i februar 2010 Wenche Holmberg Nielsen daglig leder, Norsk Krisesenterforbund 9

10 3. Økonomi 3.1 Driftsbudsjett 2009 Kommunale tilskudd 2009: (20%) Statstilskudd 2009: (80%) Sum offentlig finansiering: Regnskapsfører er Strøm & Meese Regnskapskontor AS. Årsregnskapet revideres av Distriktrevisjon Nordmøre. 3.2 Bevilgende myndigheter 1. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. (BUFDIR) 2. Samarbeidskommunene: Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surnadal og Tingvoll. Det er Kristiansund som er vertskommune. Innbyggertallet samlet for samarbeidskommunene pr 1/ var: innbyggere. På grunn av stipulerte økte kostnader i forbindelse med planer om kjøp av hus, ble det søkt samarbeidskommunene om økt drifttilskudd til kr 15,50,-pr innbygger for driftsåret Forespørselen om økt driftstilskudd ble imøtekommet av samarbeidskommunene, bortsett fra Averøy som fortsatte med å gi kr 12,50,-pr innbygger også for driftsåret Kostutgifter Alle som bor ved krisesenteret betaler fra dag 8 kr 50,- for voksne, og kr 25,- pr barn. Dette er til dekning av matutgifter. Dersom beboerne ikke har økonomi til å betale disse utgiftene selv søkes hjemmekommunen via NAV om dekning. 10

11 4. Lovpålegging av krisesentertilbudet Lovpålegging av krisesentertilbudet ble vedtatt av Stortinget 15.juni Ikrafttredelse av den nye loven er 1.januar Loven om kommunalt ansvar med et krisesentertilbud, tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et bedret samarbeid mellom nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging, og sørge for at det blir et godt og helhetlig tilbud over hele landet. Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Internkontroll Statlig tilsyn Kommunene sitt ansvar Krisesentrene sitt ansvar Kommunene sitt ansvar Fylkesmannen sitt ansvar Styreleder og daglig leder på Nordmøre Krisesenter sendte brev til ordførere i alle samarbeidskommuner i september I brevet presenterer vi krisesenteret sitt tilbud og utfordringene framover og det at vi ønsker tett samarbeide videre når det gjelder å imøtekomme den nye krisesenterloven. 11

12 5. Krisesenterboligen Nordmøre Krisesenter ble stiftet i 1986 og har drevet sammenhengende drift i Kristiansund i 24 år. I alle disse årene har krisesenteret leid lokaler av Ynglingeforeningen, en leilighet på 200 kvm. Leiligheten ligger i tredje etasje i en gammel bygård uten heis i sentrum av Kristiansund. Lokalene er ikke tilpasset dagens krav til standard av krisesenterdrift. De er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er også dårlig tilrettelagt for barn, og mangler uteområde. Lokalene er slitte og små, og med dårlige sanitærforhold. Leiligheten inneholder fire soverom med totalt 7 sengeplasser. Beboerne har en felles stue, et lite kjøkken og bad med dusj/wc, vaskerom og ett lekerom for barn. Ansatte har ett rom som brukes til kontor og samtalerom. Vaktstuen (hvor nattevakten sover) inneholder en liten stue med tekjøkken og dusj/toalett for ansatte. Vaktstuen blir også brukt til samtalerom, møter og til diverse kontorfunksjoner. I 2009 har det i to perioder vært stor pågang og fult belegg ved krisesenteret. Det har da vært nødvendig å leie en ekstra leilighet i samme bygård for å dekke behovet til brukerne. Lokalenes tilstand representerer en ekstra belastning for brukere og ansatte. Vår besøksadresse er: Langveien 22, 6501 Kristiansund 3.etasje, Ynglingebygget Telefon: , E-post: 5.1 Arbeid med anskaffelse av annen krisesenterbolig Nordmøre Krisesenter har leid de samme lokalene i 24 år. Styret og flere av de ansatte har de siste årene brukt mye tid og ressurser på å finne andre lokaler. Styret har vurdert leie, kjøp og nybygg. Vertskommunen Kristiansund godkjente at krisesenteret tok opp et låneopptak med inntil 2,2 mill. Krisesenteret har også en egenkapital tilsvarende kr 1,4 mill. Dette er private gaver gjennom flere år og innsamlingsaksjonen Aksjon-Opptur. Denne aksjonen ble arrangert i juni 2009 for å samle inn penger til hjelp for at Nordmøre Krisesenter skulle få muligheter til kjøp eller leie andre lokaler. Mulig låneopptak og egne midler er den økonomiske rammen som til sammen utgjør 3,6 mill. Beløpet skal kunne dekke kjøpesum, omkostninger, rehabilitering og tilrettelegging. Å skaffe nye egnede lokaler innenfor disse økonomiske rammene har vist seg å være svært vanskelig. Vi har vurdert flere lokaler, men de økonomiske rammene har ikke vært forenelig med det foreliggende behov. Det prosjektet vi har arbeidet mest med i 2009 var et tidligere ungdomshjem i Kristiansund som etter styret og ansatte sin vurdering var et godt egnet bygg for krisesenterdrift. Eiendommen eies av Statsbygg, og etter en lang forhandlingsprosess skulle krisesenteret få kjøpe bygget for 2,75 mill kr. En Arbeidsgruppe ble satt fra samarbeidskommunene, bestående av ordfører Mons Otnes fra Surnadal kommune, rådmann Kirsten Stensø Skaget fra Smøla kommune og kommunalsjef Kjell Sæther fra vertskommunen Kristiansund. Daglig leder for Nordmøre Krisesenter ble valgt som sekretær i Arbeidsgruppen, og styreleder for krisesenteret Toril Karlsen fikk være til stede på møtene. Etter at Arbeidsgruppen hadde vært på befaring av tidligere Ungdomshjemmet, ble det vedtatt at krisesenteret måtte få prosjektkostnader av bygget. Dette ble en kostnad for Nordmøre Krisesenter på kr ,-. Prosjekt beskrivelsen 12

13 viste at ombygging og rehabilitering av huset ville koste 8,36 mill kr. Kostnadene med eiendomskjøpet i tillegg ville da gitt oss utgifter på 11 mill kr. Arbeidsgruppen mente at kostnadene ble for høye, og vedtok at krisesenteret måtte skrinlegge videre planer med huset. Den praktiske konsekvensen med at målsettingen for 2009 ikke ble oppnådd, var at Krisesenteret måtte forhandle fram en forlengelse av leiekontrakten med utleier. Ny leiekontrakt går ut 31/ Dette var status i prosessen for å få andre lokaler ved årsskiftet 2009/

14 6. Barn på krisesenteret I 2009 bodde det 37 barn ved Nordmøre Krisesenter, i til sammen 632 døgn.19 av disse barna var under 5 år. Den store økningen i antall barn og beboerdøgn på krisesenteret gir grunn til bekymring. FNs barnekonvensjon er ratifisert i norsk lovgivning, og sier: Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Vold mot mor er vold mot barn. Når mor må bruke alle sine ressurser til å takle den volden hun blir utsatt for, begrenser dette hennes muligheter til å gi barna den omsorgen de trenger. Forskning og studier viser at å være vitne til vold mot mor, er like alvorlig som å bli utsatt for vold selv. (Isdal 2002). Det å møte barn som er utsatt for vold utfordrer oss både menneskelig og faglig. Livet til disse barna har ofte vært preget av mye utrygghet og engstelse. Volden og det høye konfliktnivået mellom foreldrene har vært en kronisk belastning. Utryggheten har til slutt blitt en normaltilstand. Derfor er det viktig å se volden også ut ifra et familieperspektiv. For å trygge barna er det viktig at behandlingstilbud til voldsutøvere av begge kjønn blir tilgjengelig over hele landet. Krisesenteret har en unik mulighet til å kartlegge barnas situasjon og hjelpebehov, da vi er et døgnåpent tilbud. Noen av barna vil klare seg med lite oppfølging, men de fleste vil ha behov for mye støtte og hjelp over tid av krisesenteret og hjelpeapparatet, også etter utflytting fra krisesenteret. Å sikre barna et godt tilbud på krisesenteret vil derfor være en nødvendig hjelp for barn i krise, og et viktig forebyggende arbeid. For å kunne gi barna god hjelp, kreves det at krisesenteret og hjelpeapparatet finner gode løsninger når det gjelder samarbeid og kommunikasjon. Dette forplikter både krisesenteret og hjelpeapparatet. Krisesenteret har i den forbindelse etablert et godt samarbeid med barnvernet i oppfølging av barna. Krisesenterboligen er pr. i dag dårlig tilrettelagt for barn. Lokalene er små og dårlige, og ligger i 3. etasje uten heis og uteområde. Krisesenteret har et lekerom, men når flere barn oppholder seg ved senteret samtidig, blir det liten plass å utfolde seg på. 6.1 Arbeidet med barn på krisesenteret Krisesenteret har ansatt miljøarbeider i 100 % stilling, som har hovedansvar for barn ved senteret. Arbeidet med barn på krisesenteret prioriteres. Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Barn som kommer til krisesenteret er i en krisesituasjon, og må møtes deretter. De skal gis en god og nødvendige hjelp for å mestre denne situasjonen på en best mulig måte. Tilbudet er avpasset det enkelte barn i forhold til alder. Målet for vårt arbeid med barn på krisesenteret er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 14

15 Barneansvarlig vil foreta en kartlegging av barnets situasjon sammen med mor. Vi kartlegger barnets dagtilbud, fritid, nettverk, helse, eventuelle voldsopplevelser, nåværende og ønskede hjelpetiltak. I kartleggingssamtalen med mor er det fokus på barnet og barnets situasjon. Mor får tilbud om at barneansvarlig har samtale med barnet. Hensikten med samtalen er å bearbeide det som kan være vanskelig for barnet, for at det lettere skal kunne oppleve sammenheng, klarhet og forutsigbarhet. Målet er at denne bearbeidingen skal resultere i en bedre mestringsopplevelse for det enkelte barn. Samtalene er informasjonsgivende og støttende, der en ved siden av å høre barnets historie, kan hjelpe barnet med å sortere og gi den nødvendige støtte og informasjon Barnehage/skole Hvis det er praktisk mulig og trygt, prøver vi at barna fortsetter å gå i den barnehagen/skolen de har vært i før de kommer til krisesenteret. Det er viktig å opprettholde mest mulig trygghet og kontinuitet. Pga. lange avstander til mange av våre samarbeidskommuner, kan dette være vanskelig å gjennomføre. Barn kan da i en periode få tilrettelegge undervisningen på senteret i samarbeid med skolen, til situasjonen blir nærmere avklart. Dette gjøres i samarbeid med barneansvarlig (miljøarbeider med hovedansvar for barn). 6.3 Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Medarbeiderne ved Krisesenteret har opplysningsplikt til barnevernet etter lov om barnevernstjenesten 6-4a. Dette innebærer at krisesenteret skal gi opplysninger til barnevernstjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling, er vitne til vold eller utsatt for omsorgssvikt. Vi mener at det er viktig med samarbeid med barnevernet i saker hvor vi er bekymret for barnet. Dette gjøres i samarbeid med mor hvis det er mulig. Daglig leder eller barneansvarlig innkaller barnevernet til et møte på krisesenteret, hvor mor også er tilstede. Krisesenteret gir bekymringsmelding skriftlig og muntlig til barnevernet. Vår erfaring er at de fleste mødrene er positive til et samarbeid med barnevernet, og dette gir mødrene muligheter for hjelp og støtte gjennom ulike tiltak fra barneverntjenesten. Kvinner som kommer til krisesentret med barn blir alltid informert om opplysningsplikten. 15

16 7. Mangfoldsperspektiv 7.1 Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Nordmøre Krisesenter er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Målsettingen er at ved kjøp av ny bolig til krisesenteret, skal denne være tilpasset funksjonshemmede. I 2009 har vi ikke hatt henvendelser fra personer med fysisk funksjonshemming som ønsket å oppsøke krisesenteret. Vi tror imidlertid at behovet er tilstede, men manglende tilrettelegging ved senteret forhindrer aktuelle brukere i å kunne oppsøke oss. 7.2 Tilrettelegging for brukere med minoritetsbakgrunn 26 av 41 kvinner som bodde ved senteret i 2009 hadde minoritetsbakgrunn. Kvinner med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner er ofte i svært sårbar situasjon, hovedsaklig på grunn av språkvansker og liten kunnskap om egne rettigheter. I tillegg mangler mange av disse kvinnene et nettverk å støtte seg på. 1/3 av kvinnene med minoritetsbakgrunn var gift med norske menn i transnasjonale ekteskap, det vil si ekteskap inngått mellom personer som i utgangspunktet bor i ulike land. Mange av disse kvinnene kommer med drømmen og håpet om en bedre tilværelse for seg selv, og kanskje for gjenværende familie i hjemlandet. For de kvinnene som blir utsatt for vold av sin ektefelle, blir skuffelsen tilsvarende stor. Tilværelsen blir i noen tilfeller preget av kontroll, isolasjon og trusler om retur til hjemlandet hvis hun ikke gjør som mannen sier. Vi på krisesenteret møter kvinner som er svært traumatiserte og redde når de endelig bryter ut og kommer til krisesenteret. Flere av kvinnene som vi møter på krisesenteret forteller at de har forlatt jobb og bolig i hjemlandet, og om store vansker med å få reetablert seg der. Ikke minst er skammen over å komme tilbake til hjemlandet som skilt kvinne, og kanskje da bli sett på som en moralsk dårlig kvinne. Alle personer uansett kulturbakgrunn har krav på et liv uten vold, og har behov for stabilitet og forståelse for sin livssituasjon. Tilrettelegging/tiltak for minoritetskvinner Vi tilbyr gratis advokathjelp Vi bruker tolketjeneste ved behov Vi samarbeider med flyktning- og innvandrertjenestene i vertskommunen Deltakelse på nettverkssamlinger om minoritetsperspektiv/flerkulturell forståelse 16

17 8. Prosjektinnsatser 8.1 ROSA - prosjektet I 2009 har Nordmøre Krisesenter videreført samarbeidet med ROSA -prosjektet. En ansatt har deltatt på to nettverkssamlinger. ROSA står for Reetablering, Omsorg, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet ble opprettet i 2005 og er finansiert av Justis- og politidepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for kvinner som er utsatt for menneskehandel, samt veilede både de utsatte kvinnene, ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser Advokatvakten Tilbudet om gratis juridisk bistand ble i 2008 en fast ordning, som alle krisesentrene kunne søke om deltagelse på. Nordmøre Krisesenter har deltatt siden høsten Også i 2009 søkte vi om kr , og fikk dette innvilget. Målgruppen er personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, kjønnslemlestelse og/eller tvangsekteskap. Tilbudet gjelder primært for personer i våre samarbeidskommuner: Aure, Averøy, Halsa, Surnadal, Smøla, Tingvoll og Kristiansund. Krisesenteret inngikk et samarbeid med advokat Torill Karlsen, da vi startet opp med advokatvakten i Dette samarbeidet ble videreført også i Ved å tilby gratis advokathjelp styrker krisesenteret tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner. I 2009 ser vi at tilbudet særlig benyttes av utenlandske kvinner. Det viser seg også at det er et stort behov for informasjon og rådgiving i forhold til familie- og barnerettslige spørsmål, og rettigheter ved separasjon/samlivsbrudd. Tolk blir brukt i saker hvor det er nødvendig og ønskelig. Vi mener at gratis juridisk bistand er et godt tilbud til målgruppen, og er med på å sikre målsetting om at krisesenteret skal være et lavterskeltilbud. 17

18 9. Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet 9.1 Deltakelse på kurs og seminarer Nettverksmøte i ROSA, Moss. En miljøarbeider deltok. Barn utsatt for vold, konferanse, Drammen. Barneansvarlig deltok. Krisesenterutdanningen, regionalsamling, Trondheim. Daglig leder og barneansvarlig deltok. Landsmøte i Norsk Krisesenterforbund (NOK), Oslo. Styreleder, daglig leder og en miljøarbeider deltok. Krisesenterutdanningen, fellessamling, Oslo. Daglig leder og barneansvarlig deltok. Ledersamling i Norsk krisesenterforbund (NOK), Oslo. Hva krever lovpåleggingen av krisesentrene. Styreleder og daglig leder deltok. Møte i regi av Fagforbundet Lovpåleggingen av krisesentrene, Oslo. En miljøarbeider og en miljøassistent deltok. Krisesenterutdanningen, regionalsamling, Trondheim. Daglig leder og barneansvarlig deltok. Den nye utlendingsloven kurs i regi av UDI. Miljøarbeider deltok. 9.2 Informasjonsarbeid To klasser ved Flyktningekontoret / Senter for norskundervisning, Kristiansund, Tema: Vold i nære relasjoner og Hva slags hjelp kan politiet gi til voldsutsatte. Ved politistudent og daglig leder. Opplysningsopplegget Ungdom og vold gjennomført ved Averøy ungdomsskole for tre 9. klasser ved barneansvarlig. Politistudent underviste om rusmisbruk. Opplysningsopplegget Ungdom og vold gjennomført ved Averøy ungdomsskole for tre 10. klasser ved barneansvarlig. Politistudent underviste om rusmisbruk. Informasjon om krisesenteret i Kirkelandet kirke Kristiansund, ved daglig leder. Innlegg på ledersamling i Norsk krisesenterforbund(nok) Hvilke utfordringer er knyttet til krisesenterets krav om tilgjengelighet, ved daglig leder. Informasjon om vold i nære relasjoner og krisesenterets tilbud, til kvinnegruppa ved Tingvoll asylmottak. Ved en miljøarbeider og en miljøassistent. Opplysningsopplegget Ungdom og vold gjennomført for en klasse ved Tingvoll videregående skole. Ved barneansvarlig. Informasjonsopplegget Ungdom og vold gjennomført for to klasser ved Atlanten videregående skole. Ved barneansvarlig og en miljøarbeider. 18

19 9.3 Kompetanse Det er 9 ansatte ved Nordmøre Krisesenter. Ansatte har gjennom mange års arbeid med voldsutsatte kvinner og barn, tilegnet seg en bred kompetanse og erfaring når det gjelder voldsproblematikk. Flere av de ansatte har formalkompetanse. En av de ansatte har særlig kompetanse i forhold til oppfølging og tilrettelegging av barns behov. Tre ansatte har helsefaglig bakgrunn. To av disse har videreutdanning i traumatisk stress og krisehåndtering trinn 1 4. Barneansvarlig har videreutdanning fra NTNU, barn i sorg og krise. Tre av de ansatte har universitets- og høgskoleutdanning. De resterende i ansatte gruppen har forskjellig yrkesbakgrunn. Kompetanseheving er et ønsket og prioritert område, som igjen krever gode økonomiske rammer. Utdanningsprogrammet for ansatte ved krisesentrene: To ansatte deltar på utdanningsprogram for krisesentermedarbeidere. Det er Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) som har gitt Regionalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ØST) et mandat for å organisere og gjennomføre et 2.årig utdanningsprogram for ansatte på landets krisesentre. Programmet blir gjennomført i samarbeid med de øvrige RVTS-ene i Norge. RVTS Midt- Norge i Trondheim er ansvarlig for utdanningen for krisesentermedarbeidere i Midt-Norge. Målgruppen for utdanningen er nøkkelpersoner på krisesentrene med god innsikt i voldsproblematikk, og som arbeider direkte med voldsutsatte kvinner og barn. Det er en forutsetning at deltagerne skal drive intern opplæring av kollegaer. På denne måten skal deltagerne få et ansvar for å styrke fagkompetansen i egne organisasjoner. Det er også ønskelig at deltagerne har en viss formidlingskompetanse. Daglig leder og ansatt med hovedansvar for barn deltar i undervisningen med tilstedeværelse, men har ikke hatt muligheter til å fordype seg i tema og oppgave skriving. Deltagelse på regionsamling i Trondheim mars, fellessamling i Oslo 26,27 og 28.mai, og regionsamling i Trondheim oktober. 9.4 Nettverksarbeid Nordmøre Krisesenter er med i nettverksgruppen for Voldtektsmottaket i Kristiansund med to personer. En ansatt har deltatt i nettverkssamlingene for Rosa - prosjektet, vår og høst Samarbeidsmøter med kommunale instanser Det har vært flere samarbeidsmøter i de ulike samarbeidskommunene med det offentlige hjelpeapparatet: NAV, barneverntjeneste, psykiatritjeneste, familieveileder, politiet, advokater med flere. Dette er samarbeidsmøter hvor det sammen med brukeren og i fellesskap jobbes mot gode samordnede tiltak for å hjelpe kvinner og barn utsatt for vold i nære relasjoner. 19

20 9.6 Besøk til samarbeidskommuner 15.oktober: Informasjon fra daglig leder og barneansvarlig om Nordmøre Krisesenter sitt tilbud og lovpåleggingen av krisesentertilbudet. Det ble også informert om styret sitt ønske om å bli et IKS, og at forslag til selskapsavtale var sendt ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene i mai Informasjonen ble gitt til ordførere og rådmenn på Nordmøre; Orkidé. Dette var i forbindelse med en Orkidésamling i Aure kommune. Oppnevnelse av arbeidsgruppe Det ble i møtet oppnevnt en arbeidsgruppe med følgende personer: Kjell Sæther, kommunalsjef Kristiansund kommune, leder Kirsten Skaget, rådmann Smøla kommune Mons Otnes, ordfører Surnadal Kommune Anne Nilssen, Nordmøre Krisesenter, valgt som sekretær for gruppen. På møtet den orienterte daglig leder om at krisesenteret hadde frist til med å akseptere betingelsene for kjøp av lokaler fra Statsbygg, tidligere Ungdomshjemmet i Kristiansund. Deltagerkommunene ba arbeidsgruppen om å legge frem forslag til sak slik at deltagerkommunene kunne foreta en politisk behandling av en garantisøknad før denne fristen. Arbeidsgruppen mente at det ble for kort tid for at det kunne behandles i samarbeidskommunene til krisesenteret og foreslo slik behandling og framdrift: Nordmøre Krisesenter kontakter Statsbygg og viser til deltagerkommunenes positive signaler fra møtet og ber om at det blir satt ny dato for overtagelse av eiendommen. Deltagerkommunene anbefaler å legge inn et tilskudd til krisesenteret på kr 25 pr innbyggere i sine budsjett for Arbeidsgruppen vil komme med et helhetlig forslag til organisering og finansiering innen:

Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2010 Vedlegg 4: Krisesenterlova

Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2010 Vedlegg 4: Krisesenterlova 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon...4 2.1 Vertskommune og samarbeidskommuner...4 2.2 Interkommunal

Detaljer

Innholdsfortegnelse:

Innholdsfortegnelse: 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon... 4-6 2.1 Eierkommuner og vertskommune...4 2.2 Styrende organer...4

Detaljer

Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2011 Vedlegg 4: Krisesenterlova

Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2011 Vedlegg 4: Krisesenterlova 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon... 4-9 2.1 Vertskommune og samarbeidskommuner...4 2.2 Interkommunal

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll

Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll 2014 ÅRSMELDING Eierkommuner: Kristiansund - Aure - Averøy - Halsa - Surnadal - Smøla - Tingvoll 41 L JØME RKET 9 0 MI 20 Årsmelding 2014 Forsidebilde: Shutterstock.com Papir: Edixion Layout/trykk: EKH

Detaljer

Innholdsfortegnelse:

Innholdsfortegnelse: 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon... 4-6 2.1 Eierkommuner og vertskommune...4 2.2 Styrende organer...4

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Innholdsfortegnelse:

Innholdsfortegnelse: 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...3 1.1 Formål...3 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter...3 1.3 Historikk...3 2. Organisasjon... 4-6 2.1 Eierkommuner og vertskommune...4 2.2 Styrende organer

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan

Detaljer

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien.

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien. Sandveien 15, 1613 Fredrikstad. Tlf: 69 95 55 60. Faks: 69 95 55 71. krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.blaakors.no/krisesenteret INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS 10. oktober 2014 kl. 13.00 Frogn Rådhus Følgende saker skal behandles: Sak 05/14 Sak 06/14 Økonomiplan 2015-2018 for Krise-

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg

Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Arkivref: 2009/1871-12264/2010 Saksh.: Ikke fordelt til saksbehandler Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Komité for rehabilitering, helse og omsorg Kommunestyret ORGANISERING AV KRISESENTERDRIFT Framlegg

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0037 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.12.2012 75323/2012 2012/8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet 28.01.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede 29.01.2013 Ruspolitisk

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2012 med krisesentertilbudet i Bærum kommune Kommunens adresse: Bærum kommune 1304 SANDVIKA Tidspunkt for tilsynet: 22.11.2012 Kontaktperson i virksomheten:

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Barne-og familiedepartementet Samlivs-og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 14.01.09 Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Høringsuttalelse fra (KUN) (tidligere Kvinneuniversitetet

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

HØRING - forslag om lovfesting av krisesentertilbudet (Ref nr. 200804147)

HØRING - forslag om lovfesting av krisesentertilbudet (Ref nr. 200804147) 1 Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Barne- og likestillingsdepartementet Oslo 14.01.2009 Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036, Dep 0030 Oslo HØRING - forslag om lovfesting av

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard 2006/25 Rapporter Reports Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard Rapportering fra krisesentrene 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 Lars Monsen Årsberetning 2010 Året som ligger bak oss har vært preget av en del oppfølging av tiltak satt i kraft i 2009, men samtidig også veldig mye nytt. Krisesenteret

Detaljer

Krisesenter Vest IKS

Krisesenter Vest IKS Krisesenter Vest IKS Vi er her for deg Årsmelding 2015 Innhold Styreleder har ordet... 3 Innledning... 4 Drift... 4 Ansatte... 4 Taushetsplikt og opplysningsplikt... 5 Formål... 5 Visjon... 5 Imøtekommenhet...

Detaljer

Krisesenterforskning ved NKVTS

Krisesenterforskning ved NKVTS Notat 21. november 2008 Wenche Jonassen Krisesenterforskning ved NKVTS Siden NKVTS ble etablert i 2004, har senteret gjennomført ulike prosjekt med fokus på krisesentrene. I dette notatet gjøres det kort

Detaljer

Krisesenterstatistikk 2004

Krisesenterstatistikk 2004 1 Krisesenterstatistikk 2004 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2005 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et selskap under

Detaljer

SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN

SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN Til: Fra: Rådmennene i Gjøvikregionen Odd Syversen, kommunalsjef, Søndre Land kommune Kontaktpersoner: Tore Mikkelstuen, N.Land, Amund Ringen, V.Toten, Asle Hovdal,Gjøvik, Astrid Fykse,Østre Toten SAK:

Detaljer

Brukerne av Krisesenteret

Brukerne av Krisesenteret Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2014 Årsmelding 2014 I august 2014 flyttet Krisesenteret inn i nye lokaler. Prosjektet har vært en ubetinget suksess, fullført på tid og innen kostnadsrammene. Krisesenteret

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS

ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS ÅRSMELDING 2014 GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. ORGANISASJON s. 3 1.1. Gudbrandsdal Krisesenter s. 3 1.2. Representantskap 2012-2016 s. 3 1.3. Styret 2012-2016 s. 4 1.4. Personalet

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Årsmelding... 1 Organisasjonsform:... 3 SMISO sitt formål og virkefelt:... 3 FMSO Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep :... 3 Styret har i 2009

Årsmelding... 1 Organisasjonsform:... 3 SMISO sitt formål og virkefelt:... 3 FMSO Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep :... 3 Styret har i 2009 Årsmelding 2009 2 Årsmelding... 1 Organisasjonsform:... 3 SMISO sitt formål og virkefelt:... 3 FMSO Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep :... 3 Styret har i 2009 bestått av:... 3 Fagkompetanse hos ansatte

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Krisesenteret i Stavanger

Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2011 ÅRSBERETNING 2011 Krisesenteret i Stavanger har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner. 2012 gås i møte med et nytt journalsystem

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN

LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN LOV OM KOMMUNALE KRISESENTERTILBUD KRISESENTERLOVEN Et sammendrag laget av: Miriam Rasch, daglig leder for Krisesenteret i Hønefoss. 1 Innholdsfortegnelse Merknader til de enkelte paragrafene... 4 Til

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

VEDTEKTER. Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012

VEDTEKTER. Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012 VEDTEKTER Denne versjon vedtatt ved årsmøte 27.03.2012 1. ORGANISASJONENS NAVN 1.1 Organisasjonens navn er: A-LARM Bruker og Pårørende organisasjon for Åpenhet om Rus & Behandling. Dette kan forkortes

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2007 FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN ASKER

ÅRSRAPPORT 2007 FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN ASKER ÅRSRAPPORT 2007 FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN ASKER 1. Home-Start som organisasjon Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram som baserer seg på frivillig innsats. Home-Start ble etablert

Detaljer

Handlingsplan 2010-2012

Handlingsplan 2010-2012 IKVO Handlingsplan 2010-2012 Orientering Hvem er vi? Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) er frittstående og uavhengig. Medlemmene er offentlige skoler/virksomheter som organiserer

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN Saksansv.: Liv Turid Naglestad Arkiv: K1-234

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell Årsrapport 2010 Organisasjon Romerike Krisesenter, RKS, har i 30 år vært en frivillig medlemsorganisasjon, partpolitisk og livssynsnøytralt uavhengig. Organisasjonen var bygget opp etter prinsippet flat

Detaljer

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår?

Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? Norge I Hvilke spørsmål nasjonalt sett, er de viktigste akkurat nå innen familiepolitikk og oppvekstvilkår? 1) Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget) (BLD) NOU 2009:08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer