Innholdsfortegnelse:

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Formål Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Historikk Organisasjon Eierkommuner og vertskommune Styrende organer etter Styrerepresentanter frem til Organisasjonskart etter Personalet Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Økonomi Driftsbudsjett Kostutgifter Lovpålegging av krisesentertilbudet Internkontroll Krisesenterets lokaler frem til juni Nye lokaler Barn på krisesenteret Arbeidet med barn på krisesenteret Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Ulike brukergrupper Botilbud til menn Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Brukere med minoritetsbakgrunn Prosjektinnsatser ROSA - prosjektet Advokatvakten Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Deltakelse på kurs og seminarer Informasjonsarbeid Kompetanse Nettverksarbeid Samarbeidsmøter Statistikk Rutiner for registrering Beboere og antall overnattinger Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt Avslutning Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning for 2012 Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap for perioden Vedlegg 4: Krisesenterlova 2

3 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for de som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves av personer som er eller har vært medlem av samme husstand, eller som personen har en nær relasjon til. Krisesentrene har i de siste 30 år vært viktige aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I 2012 var det 48 krisesenter fordelt i alle landets fylker. Krisesentertilbudet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar, og et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. 1.1 Formål Nordmøre Krisesenteret skal: Tilby samarbeidskommunene tjenester som oppfyller kravene til Lov av 19. juni 2009 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven): Gi et godt og trygt midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, jamfør krisesenterloven omfatter dette også personer utsatte for menneskehandel Gi råd og veiledning til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret Arbeide for at våre brukere gjenvinner kontroll over eget liv, blir utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser Være et lavterskeltilbud og et supplement til det offentlige hjelpeapparatet Medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i samarbeidskommuner/ eierkommuner Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet når det gjelder forebygging og synliggjøring av vold i nære relasjoner 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og moralsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivillige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert på Barmanhaugen eldresenter, under en kjellertrapp, bak et forheng. Etter hvert som telefonen ble mer kjent, kom historier om årelange lidelser, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om sine problemer. 1.januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter i Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte kun fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom ni kommuner på Nordmøre. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund ble vertskommune. 3

4 2. Organisasjon Nordmøre Krisesenter var tidligere organisert som et privat foretak. Det tidligere styret ved Nordmøre Krisesenter har jobbet gjennom flere år for at Nordmøre Krisesenter skulle bli et Interkommunalt selskap. Den ble det foretatt en virksomhetsoverdragelse til Nordmøre Krisesenter IKS. Nordmøre Krisesenter IKS er en videreføring av Nordmøre Krisesenter. Nordmøre krisesenter IKS er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. 2. Formål i Selskapsavtale og vedtekt for Nordmøre Krisesenter IKS : Nordmøre Krisesenter IKS har som oppgave å sikre et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Barn skal ha et tilbud når de følger med sine foreldre. Nordmøre Krisesenter IKS omfattes av Lov om kommunale krisesentertilbud, gjeldende fra Krisesentertilbudet : Midlertidig botilbud for kvinner og barn Midlertidig botilbud for menn og barn (til og med juni 2012) Samtaletilbud på dagtid Krisetelefon Hjelp til reetablering Oppfølging etter utflytting 2.1 Eierkommuner og vertskommune Eierkommuner er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Smøla, Surnadal og Tingvoll kommune. Kristiansund kommune er vertskommune. 2.2 Styrende organer etter Selskapets styrende organer er: a) Representantskapet b) Styret c) Daglig leder 2.3 Styrerepresentanter fram til Styret var senterets arbeidsgiver og det overordnede organ mellom årsmøtene. Styret bestod av 7 faste medlemmer og 3 vara. 3 styremøter ble avholdt, 13 saker ble behandlet. Leder Eivind Sylthe Styremedlem Kirsten Gujord Meese Styremedlem Bjarne Sandvik Styremedlem Bjørg Ingrid Width Representant faste ansatte Anita Borlaug Vara for faste ansattes representant Annette Strietzel Representant for vertskommunen Ronny Harsvik Vara for representant vertskommunen Reidun Flatøy Representant for interkommunal styringsgruppe Ingunn Talgø Vara for representant interkommunal styringsgruppe Guri Britt Orø 4

5 2.5 Organisasjonskart etter : Representantskapet Styret Daglig leder 1 årsverk 4 miljøarbeidere 2,76 årsverk 4 miljøassistenter 1,94 årsverk Representantskapet ved Nordmøre krisesenter IKS, valgt Leder Tove Rokstad Smøla vara Anton Kristiansen Smøla Medlem Berit Tønnesen Kristiansund vara Rita Høgset Kristiansund Medlem Ingvar Gjerdevik Aure vara Astrid Paulsby Aure Nestleder Stein Sandvik Averøy vara Monica Lee Kornstad Averøy Medlem Ola Rognskog Halsa vara Ivar Betten Halsa Medlem Lilly Gunn Nyheim Surnadal vara Mons Otnes Surnadal Medlem Ingunn Talgø Tingvoll vara Guri Britt Orø Tingvoll Representantskapet hadde to møter i 2012, og behandlet 8 saker Styret ved Nordmøre Krisesenter IKS, valgt Styreleder Eivind Sylthe personlig vara Kjell Neergaard Nestleder Silje Wessel personlig vara Kari Merete Hegge Styremedlem Tove Karin Halse Lervik personlig vara Mona Rita Rønning Styremedlem Roger M. Osen personlig vara Jan Erik Øksenvåg Styremedlem ansatte Annette Strietzel personlig vara Marie Vågen Sandøy Styret hadde ett møte i 2012, og behandlet 6 saker. 5

6 2.6 Personalet Personalet: Ansettelsesprosent: Lønnsprosent: Daglig leder 100 % stilling 100,00 Barneansvarlig/nestleder 100 % stilling 100,00 Miljøarbeider 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 45,60 % stilling 31,50 Miljøarbeider 50,70 % stilling 25,35 Miljøassistent 41,58 % stilling 24,68 Miljøassistent 64,50 % stilling 39,15 Miljøassistent 42,36 % stilling 27,57 Miljøassistent 45,77 % stilling 24,64 Totale stillingshjemler ,50 452,89 Krisesenteret har ikke hatt øking i stillinger og stillingshjemler siden Totalt var det 5,7 årsverk i 2012, fordelt på 9 kvinnelige ansatte. Blant personalgruppen er 4 ulike nasjonaliteter representert. Sykefraværet i 2012 var på 11%. I 2012 har det vært 4 personalmøter ved Nordmøre Krisesenter. Ansatte har i 2012 hatt veiledning av Gunvor Pettersen fra RVTS-midt. Nordmøre Krisesenter har inngått avtale om Bedriftshelsetjeneste med ( Hjelp 24), nå Stamina Hot. Alle ansatte ved Nordmøre Krisesenter har taushetsplikt etter Krisesenterlovens 5 og Forvaltningslovens 13 til 13 e. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven 121. Brukernes rett til vern om fortrolige opplysninger skal ivaretas. Ansatte ved Nordmøre Krisesenter har undertegnet taushetsløfte, og skal behandle personopplysninger på en korrekt måte, jf gjeldende lovverk og etter retningslinjer fra Datatilsynet. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. IA- bedrift: Krisesenteret undertegnet avtale om Inkluderende arbeidsliv i Dette er en avtale der både arbeidstaker og arbeidsgiver må forplikte seg for hverandre. Lønn er tariffregulert, og følger avtale med Fagforbundet / LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If, og tjenestepensjonsordning gjennom Sparebank1 Livsforsikring. Politiattest: Nyansatte på krisesenteret fra og med må fremlegge politiattest, Jf Krisesenterloven 7. 6

7 2.7 Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Norsk Krisesenterforbund Kompetanse Åpenhet Samarbeid Tilpasningsevne - Handlekraft Formål og hovedoppgaver Norsk Krisesenterforbund er en interesseorganisasjon for krisesentre, og har som formål å synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner. Forbundet ble stiftet i mars 1991 av krisesentrene i Telemark, Follo og Fredrikstad. Ved årsslutt er krisesentrene i Follo, Asker og Bærum, Kongsberg, Fredrikstad, Halden, Hamar, Glåmdal, Telemark, Hønefoss, Hallingdal, Nordmøre og Molde medlemmer. Norasenteret IKS gikk ut av Norsk Krisesenterforbund fra 1. januar krisesentre har vært i kontakt med NOK i løpet av 2012 for å sondere muligheten for å bli medlem. Fra august 2010 har administrasjonen lokaler i Sarpsborg. Organisasjonens hovedoppgaver er: Påvirke offentlige myndigheter til å ta ansvar sentralt og lokalt Medvirke til et åpent og positivt samarbeid mellom krisesentrene, offentlige myndigheter og det øvrige hjelpeapparat Informasjonsarbeid og kompetanseheving Yrkesetisk og holdningsskapende arbeid, basert på respekt, likestilling og likeverd Styret I Norsk Krisesenterforbund 2012 Astrid Abelseth, styreleder, Krisesenteret for Molde og omegn IKS Anne Odenmarck, nestleder, Krise- og incestsenteret i Follo Knut Lenæs, styremedlem, Krisesenteret i Telemark Carina Morland, styremedlem, Stiftelsen Hamar Krisesenter Stig Holm, styremedlem, Glåmdal Krisesenter IKS Lilli-Ann Midtskogen, varamedlem,, Stiftelsen Hamar Krisesenter Anne Karusbakken, varamedlem, Krise- og incestsenteret i Follo Prioriterte områder for Norsk Krisesenterforbund 2012 Norsk Krisesenterforbund har i 2012 vektlagt arbeid som kunne være med å styrke medlemssentrenes faglige profil, blant annet gjennom å invitere til et samarbeid om utviklingsprosjekter. Organisasjonen har videre bidratt til faglig utvikling ved å tilby oppdatert informasjon fra volds- og krisesenterfeltet og ved å tilby kompetanseutvikling i form av fagdag. Utviklingstiltak for medlemssentre tilknyttet Norsk Krisesenterforbund I februar 2012 inviterte Norsk Krisesenterforbund til et ledermøte der det ble drøftet ulike utviklingstiltak som kunne bidra til å styrke sentrene i forhold til kommunene og til lovpålagte oppgaver. Eventuelle utviklingstiltak skulle også bidra til å styrke Norsk Krisesenterforbund som en viktig serviceorganisasjon for medlemssentrenes faglige virke og for deres oppfylling av kommunenes forventninger til dem. Som et resultat av dette møtet, ble det etablert to prosjekter somdet er arbeidet med i Stiftelsen Hamar Krisesenter og Glåmdal Krisesenter IKS har samarbeidet om et prosjekt der målsettingen har vært å sikre brukerne ved disse sentrene et bedre og mer helhetlig tilbud gjennom å styrke samarbeidet med relevante aktører. 7

8 Krise- og incestsenteret i Follo og Norsk Krisesenterforbund har etablert et utviklingsprosjekt i Folloregionen der målet har vært å styrke tilbudet til voksne og barn der den voksne har problemer i forhold til vold/rus/psykisk helse. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Ansvarlig for prosjektet er Norsk Krisesenterforbund med daglig leder som prosjektleder i 30% stilling. Krise- og incestsenteret i Follo er representert i styringsgruppa og gjennom Anne Karusbakken som er prosjektmedarbeider i 10% stilling. Begge prosjektene er planlagt videreført i Overvåking og formidling av informasjon, kunnskap og fagutvikling En viktig del av Norsk Krisesenterforbunds oppgaver er å holde seg oppdatert på forskning og utvikling i forhold til vold i nære relasjoner og krisesenterdrift og videreformidle stoffet til medlemssentre og andre interesserte. Innhenting og videreformidling av stoff har vesentlig gått via nettbaserte kilder. Norsk Krisesenterforbund har etterhvert fått gode hjelpemidler både når det gjelder overvåking og videre-formidling. Mediaovervåking, nyhetsbrevtjeneste, hjemmeside, facebook, twitter og mynewsdesk er nyttige og effektive verktøy. Webside Norsk Krisesenterforbunds webside, hadde i fjor 8051 besøk med et snitt på 22 pr dag. Av disse var 6633 unike besøkere sider ble hentet opp. Temaer som interesserte besøkerne mest var fagstoff og informasjon om Norsk Krisesenterforbund inkludert kontaktopplysninger til alle krisesentertilbud i Norge. Det fjerde mest søkte stoffet var informasjon om kommunalt krisesentertilbud. For å styrke tilgjengelighet og leservennlighet har siden i løpet av 2012blitt vesentlig omarbeidet. Facebook og Twitter Høsten 2011 kom Norsk Krisesenterforbund med egen, åpen side på Facebook og med egen konto på Twitter. I midten av januar 2013 har NOK 133 følgere på Facebook og 235 følgere på Twitter. Følgerne på Twitter er politikere, journalister, organisasjoner og fagpersoner av ulike slag. Mynewsdesk Fordi det er vanskelig å komme til orde i norske medier, besluttet styret i Norsk Krisesenterforbund i desember 2012 at organisasjonen skulle abonnere på en tjeneste ved navn Mynewsdesk. Dette er et presserom som benyttes av såvel næringsliv som organisasjoner hvor man kan legge ut pressemeldinger og nyheter. Tjenesten utmerker seg i forhold til andre sosiale medier ved at den gir en mulighet for å publisere egenproduserte artikler og kronikker. For å spre stoffet, legger man ut link på sin Facebook- og Twitterkonto. Den første nyheten som Norsk Krisesenterforbund la ut i desember 2012 ble lest av 225 personer den første uken. Nyhetsbrev Det ble sendt ut ett eksternt nyhetsbrev i De sosiale mediene som facebook, twitter og mynewsdesk gjør det mulig å dele informasjon umiddelbart. På denne bakgrunn er arbeidet med de sosiale mediene blitt prioritert framfor produksjon av nyhetsbrev. Det er også slik at Norsk Krisesenterforbund har langt flere og mer mangfoldige følgere på de sosiale mediene enn de som åpner og leser de eksterne nyhetsbrevene som sendes ut. Reklameinnslag Samarbeidet med VerdensSterkesteMann og Try reklamebyrå ble videreført i Også dette året fikk byrået priser for sine radiospotter for Norsk Krisesenterforbund. Tre av årets fire spotter fikk delt førsteplass på Sølvmikken i april Spottene var som følger: «Beste birolle» om barn som vitne til vold, «Beste kvinnelige skuespiller», «Beste manus» og «Beste mannlige skuespiller». Den sistnevnte om menn utsatt for vold i nære relasjoner. 8

9 Bidrag til faglig utvikling, erfaringsutveksling og kompetanseheving En av Norsk Krisesenterforbunds viktigste oppgaver er å bidra til faglig utvikling, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling ved våre medlemssentre. For 2012 har dette i stor grad dreid seg om å være fødselshjelper og drivkraft for prosjekter som tar sikte på å styrke krisesentertilbudet samtidig som man har ønsket å styrke krisesentrenes posisjon vis a vis kommunene. I tillegg til de to utviklingsprosjektene som er nevnt, er det satt i verk et internt prosjekt i organisasjonen der målet er å etablere en databank til bruk for våre medlemssentre. Dette arbeidet er i gang og vil videreføres i 2013 dersom medlemssentrene ønsker det. Fagdag for krisesenter tilknyttet Norsk Krisesenterforbund I forbindelse med Landsmøtet 2012 ble det arrangert en gratis fagdag for medlemssentrene. Ivar Kjellevik, leder ved RVTS Sør la fram rapporten «Psykisk syke og rusmisbrukende kvinner som brukere av krisesentertilbud». Deretter hadde vi et innslag av faglig rådgiver Petter Dahle fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Dahle snakket om NAPHA og deres arbeid med lokale kompetansenettverk. NOK hadde også invitert rådgiver innen psykisk helse i Hamar, Åse Jofrid Sørby, for å snakke om samarbeid og samhandling rundt målgruppen rus i psykiatri i Hamar kommune. Søknad om tilskudd fra eksterne bidragsytere I tillegg til søknad om driftssøtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet søkte Norsk Krisesenterfobund om midler fra tre eksterne bidragsytere i 2012: ExtraStiftelsen: - Midler til å gjennomføre del to /oppfriskning av VIVAT kurset som ble gjennomført for ansatte på medlemssentrene i Midler til å oppdatere vår flerspråklige brosjyre om krisesentertilbudet Bufdir: -Midler for å arrangere konferanse med tema «Sårbarhet i forhold til vold i nære relasjoner forekomst og tiltak» Helsedirektoratet: -Midler til utviklingsprosjekt «Styrking av det kommunale tilbudet til voldsutsatte menn og kvinner med tilleggsproblemer innenfor rus og psykiatri» -Extrastiftelsen innvilget søknaden om oppfriskningskurs i førstehjelp ved selvmordsfare - VIVAT. Dette kurset vil bli avholdt våren 2013 og vil være gratis for ansatte på medlemssentrene. - NOK fikk avslag på søknad om midler til oppdatering av de flerspråklige brosjyrene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har imidlertid tilskudds ordninger for tiltak som dette. Søknad vil derfor sendes direktoratet på nyåret. -Bufdir avslo søknaden om støtte til seminar i 2012 med henvisning til at temaet var godt nok belyst fra før. Når det gjelder søknaden til Helsedirektoratet, ble hele søknads summen på kroner innvilget for Sarpsborg, i januar 2013 Wenche Nielsen (sign) daglig leder Norsk Krisesenterforbund 9

10 3. Økonomi 3.1 Driftsbudsjett 2012 Fra 1.januar 2011 ble det statlige tilskuddet til krisesentertilbudene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Budsjett/driftstilskuddet til Nordmøre Krisesenter i 2012 var totalt på 4.mill. Regnskapet for 2012 viser et merforbruk underskudd på kr ,12. Det regnskapsmessige underskuddet skal være dekket senest ved regnskapsavslutningen for Husleieøkning etter innflytting i nye lokaler medio 2012 er bakgrunn for merforbruket. Regnskapsfører var Siri Rypdal Nilssen, ved Økonomiseksjonen Kristiansund kommune. Årsregnskapet revideres av Distriktsrevisjon Nordmøre. 3.2 Kostutgifter / beboerbetaling Det er i utgangspunktet gratis å bo ved krisesenteret. Til dekning av kostutgifter fra dag 8 betales det kr 50,- for voksne, og kr 25,- for barn. Hvis derimot beboerne ønsker å kjøpe inn sin egen mat, kreves ingen betaling for oppholdet. 10

11 4. Lovpålegging av krisesentertilbudet Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft Loven om kommunalt ansvar for et krisesentertilbud tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal også sikre et bedret samarbeid mellom nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging, og sørge for at det blir et godt og helhetlig tilbud. Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Internkontroll Statlig tilsyn Kommunenes ansvar Krisesentrenes ansvar Kommunenes ansvar Fylkesmannens ansvar 4.1 Internkontroll Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene i krisesenterloven, jf. 9, og gjelder kravene til krisesentertilbudet ( 2), Individuell tilrettelegging ( 3), samordning av tjenester( 4), og internkontroll ( 8). Tilsynet rettes mot kommunene, og ikke det enkelte krisesenter. 5. Krisesenterets lokaler fram til juni Nordmøre Krisesenter ble etablert i 1986 og har drevet sammenhengende drift i Kristiansund i 26 år. I alle disse årene har krisesenteret leid lokaler av Ynglingeforeningen, en leilighet på 200 kvm. Leiligheten lå i tredje etasje i en gammel bygård uten heis i sentrum av Kristiansund. 5.1 Nye lokaler I flere år har styret for Nordmøre Krisesenter jobbet for å realisere nye lokaler til krisesenterdriften. Ulike alternativer ble sett på, og den Orkide` oppnevnte arbeidsgruppen bestemte tilslutt at lokalisering skulle være i det gamle sykehjemmet i Kristiansund. Lokaler på 350kvm ble rehabilitert og sto ferdig til innflytting juni Kristiansund kommue er utleier.lokalene består av 5 beboerrom, med egne bad. Stort og moderne kjøkken, stue, flerbruksrom, barnerom, samtalerom, kontor og nattevakts rom. Lokalene ligger i tredje etasje med heis. Før innflyttingen var det en offisiell åpning ved at hele Justiskomiteen fra Stortinget var på besøk Representantskapet for Nordmøre Krisesenter IKS inviterte pressen til en pressekonferanse/informasjonsmøte den Dette for at pressen skulle få informasjon om det nye samarbeidsprosjektert for kommunene på Nordmøre rundt krisesenterdriften. 11

12 6. Barn på krisesenteret I 2012 hadde 28 barn botid ved Nordmøre Krisesenter i til sammen 1349 døgn sammen med mor/far.13 av barna var under 5 år. Å vokse opp med vold i familien er skadelig for barn i alle aldre. Volden og det høye konfliktnivået mellom foreldrene har ofte vært og er en kronisk belastning. Å sikre barna et godt tilbud på krisesenteret er en nødvendig hjelp for barn i krise. For å kunne gi barna god hjelp, kreves det at krisesenteret og barnevernet finner gode løsninger når det gjelder kommunikasjon og samarbeid. Krisesenteret har etablert et godt samarbeid med barnevernet. 6.1 Arbeidet med barn på krisesenteret Krisesenteret har en miljøarbeider i 100 % stilling som har hovedansvar for barn ved krisesenteret. Arbeidet med barn er viktig og skal være en prioritert oppgave jf. Krisesenterloven 3, som sier: Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal også sørge for at barn får oppfylt de rettene de har etter annet regelverk. Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Barna skal gis en god og nødvendige hjelp. Målet for vårt arbeid med barn er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 6.2 Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Krisesenterloven 6 sier: Alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven, skal i utføringen av arbeidet være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Uten hinder av taushetsplikten skal alle som utfører tjeneste eller arbeider etter denne loven gi opplysninger til barneverntjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det er andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette innebærer at krisesenteret er pliktig ifølge loven å gi opplysninger til barnevernstjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling, er vitne til vold eller utsatt for omsorgssvikt. Krisesenteret ved daglig leder og barneansvarlig har ansvar for bekymringsmelding til barnevernet. 12

13 7. Ulike brukergrupper 7.1 Botilbud til menn. Nordmøre Krisesenter opprettet et botilbud til menn utsatt for vold i nære relasjoner Botilbudet var tilrettelagt i en egen leilighet i nær tilknytting til det øvrige krisesentertilbudet, med bruk av samme personal ressurser. Ved flytting til nye lokaler i juni 2012, var det ikke mulig å videreføre det fysisk adskilt botilbudet for menn. Dette pga manglende arealer i tilknytning til det øvrige krisesentertilbudet. Representantskapet og styret ved Nordmøre Krisesenter IKS er opptatt av at kravene i krisesenterloven om et kjønnsnøytralt krisesentertilbud skal bli i møtekommet. Det jobbes mot vertskommunen for å finne en løsning for tilrettelaget lokaler. 7.2 Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Nordmøre Krisesenter sine nye lokaler er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og tilfredsstiller dermed lovens krav om tilgjengelighet for alle. I 2012 hadde vi ikke henvendelser fra personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 7.3 Brukere med minoritetsbakgrunn. 40 av totalt 59 beboere som bodde ved senteret i 2012 hadde minoritetsbakgrunn. Personer med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner er ofte i en ekstra sårbar situasjon, i hovedsak på grunn av språkvansker og liten kunnskap om egne rettigheter. I tillegg mangler ofte mange et nettverk. Andre blir utstøtt av tidligere nettverk, eller det kan være en trusselsituasjon som kan være årsake til brudd med familie og nettverk. Disse årsakene fører ofte til ensomhet og isolasjon. Ofte har de ikke erfaringer i å ta egne/selvstendige valg. Tilrettelegging/tiltak for personer med minoritetsbakgrunn Tilbyr gratis advokathjelp Bruk av tolk ved behov Ansatte med minoritetsbakgrunn 13

14 8. Prosjektinnsatser 8.1 ROSA prosjektet I 2012 bodde ingen personer fra Rosa prosjektet ved Nordmøre Krisesenter. ROSA står for Reetablering, Omsorg, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet ble opprettet i 2005 og er finansiert av Justis- og politidepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for kvinner og menn som er utsatt for menneskehandel, samt veilede både de utsatte personene, ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser. BLD (Barne - og likestillingsdepartement) presiserer at ofre for menneskehandel skal tas imot av krisesentertilbudene. Det vil være et brudd på krisesenterloven dersom kommuner/krisesentertilbud ikke tar imot personer fra denne gruppen. 8.2 Advokatvakta Justisdepartementet bevilget etter søknad kr ,- for 2012, til fri rettshjelp ved krisesenteret. Målgruppen er personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Tilbudet gjelder primært for personer i våre samarbeidskommuner/eierkommuner: Aure, Averøy, Halsa, Surnadal, Smøla, Tingvoll og Kristiansund. I 2012 er det blitt gitt juridisk bistand for krisesenterets brukere i 72,75 t, fordelt på 30 brukere. Krisesenteret inngikk også for 2012 et samarbeid med advokat Toril Karlsen. Ved å tilby gratis advokathjelp styrker krisesenteret tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner. I 2012 ser vi også at tilbudet særlig benyttes av utenlandske personer. Det viser seg også at det er et stort behov for informasjon og rådgiving i forhold til familie- og barnerettslige spørsmål, og rettigheter ved separasjon/samlivsbrudd. Tolk blir brukt i saker hvor dette er påkrevet. Vi mener at gratis juridisk bistand er et godt tilbud til målgruppen, og er med på å sikre målsettingen om at krisesenteret skal være et lavterskeltilbud. 14

15 9. Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet 9.1 Deltakelse på kurs og seminarer Landsmøte og fagdag i Norsk Krisesenterforbund, mars. Tema fagdag: Presentasjon av rapporten Psykisk syke og rusmisbrukende kvinner som brukere av krisesentertilbudet. - Om NAPHA og arbeid med lokale kompetansenettverk - Samarbeid og samhandling rundt målgruppen rus og psykiatri. En ansatt deltok Nettverkssamling Som ringer i vann, for fagfeltet rus/psykisk helse. Molde 29.mars. Arrangert av Møre og Romsdal fylke. En ansatt deltok Kompetanseutvikling for krisesentrene, nov Oslo Tema: Arbeid med og samarbeid rundt voldsutsatte. Sikkerhetsarbeid, traumer og gjenkjennelseskompetanse. Æresrelatert vold og tvangsekteskap. Menn på krisesenter. To ansatte deltok Norge på langs - en barndom uten vold. Miniseminar i regi av Stine Sofies stiftelse, To ansatte deltok Regionalsamling Trondheim 6. og 7.desember Tema dag 1: Mindfulness / oppmerksomt nærvær som faglig og menneskelig ressurs for hjelpere. dag 2: Juridiske problemstillinger som aktualiseres i krisesenterarbeidet. To ansatte deltok. 9.2 Informasjonsarbeid 30. januar Atlanten videregående skole. Informasjonsopplegget Vold i nære relasjoner. v/ to ansatte 15.februar 8.mars 29.mars 29.mai Atlanten videregående skole. Informasjonsopplegget Vold i nære relasjoner. v/ to ansatte Informasjon på 8.mars arrangement i Kristiansund om Vold i nærerelasjoner. v/daglig leder Nettverkssamling Som ringer i vann, Molde. Daglig leder fortalte en Hverdagshistorie fra krisesenteret. Norge på langs for en barndom uten vold. Daglig leder fortalte om Nordmøre Krisesenter sitt arbeid. 15

16 27.april Justiskomiteen besøkte Nordmøre Krisesenter. Info fra daglig leder, tidligere brukere og pårørende. Lokalpolitikere og deler av samarbeidsparter i hjelpeapparatet deltok. 5.september Informasjon fra Nordmøre Krisesenter om Vold i nære relasjoner. Arrangert i Halsa, av Halsa Sanitetsforening. v/ daglig leder og miljøarbeider. 4.oktober Informasjon til menigheten i Kirkelandet kirke. v/ daglig leder. 9.3 Kompetanse Krisesenterlovens 2 tilsier at kommunene skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes spesielle behov. Kompetanseheving er nødvendig for å imøtekomme lovens krav til krisesenterdrift. Ansatte har gjennom mange års arbeid med voldsutsatte tilegnet seg en bred kompetanse og erfaring når det gjelder voldsproblematikk. Flere av de ansatte har formalkompetanse. En av de ansatte har særlig kompetanse i forhold til oppfølging og tilrettelegging av barns behov. Tre ansatte har helsefaglig bakgrunn. To av disse har videreutdanning i traumatisk stress og krisehåndtering trinn 1 4. Fire ansatte har trinn 1 2 i krisehåndtering gjennom Soscon. Barneansvarlig har videreutdanning fra NTNU. To av de ansatte i 2012 hadde universitetsog høgskoleutdanning. De resterende i ansatte gruppen har forskjellig yrkesbakgrunn. To ansatte har deltatt på utdanningsprogram for krisesentermedarbeidere. 9.4 Nettverksarbeid Daglig leder har deltatt i styringsgruppen for arbeid med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som ble utarbeidet i vertskommunen Kristiansund. 9.5 Samarbeidsmøter Det har vært flere samarbeidsmøter i de ulike samarbeidskommunene med ulike instanser: NAV, barneverntjeneste, politi, advokater med flere. Dette er samarbeidsmøter hvor det sammen med brukeren og tverrfaglig jobbes mot gode samordnende tiltak for å hjelpe personer utsatt for vold i nære relasjoner på best mulig måte. 16

17 10. Statistikk 10.1 Rutiner for registrering Alle som oppsøker Nordmøre Krisesenter og benytter vårt hjelpetilbud blir spurt om de godtar at vi registrerer deres data anonymt. Hvis brukeren godtar dette, fyller vi ut godkjente registreringsskjema som sendes inn til Scentio Research Norge. Dette kapittelet viser et utvalg av denne informasjonen. En sammenfattet statistikk for 2012, fra krisesentrene i Norge offentliggjøres våren Framstilling av Nordmøre Krisesenter sin statistikk deles i tre: Første viser antall beboere og antall beboerdøgn, andre del tar for seg dagbrukere, tredje del viser antall telefonhenvendelser. Til sist følger en samlet oversikt over alle tre tilbud Beboere og antall overnattinger Nordmøre Krisesenter har hatt følgende antall kvinner, menn og barn boende på senteret: Beboere Antall kvinner Antall barn Antall menn Noen beboere overnatter kun en natt, mens andre bor på krisesenteret i en periode. Antall beboerdøgn Kvinner Barn Menn Statistikken for 2012 forteller at gjennomsnittlig botid for kvinner var 34 døgn, barn 48 døgn og menn 24 døgn. 17

18 Aldersfordeling 0-5 år 6-12 år år år år år Over 50 år Aldersfordeling blant beboere viser at hovedtyngden i 2012 er barn tilhører aldersgruppene 0-12 år. Vi mener det er bekymringsfullt at så mange barn lever i familier med vold Kom via 7 % 19 % 15 % 11 % 7 % 19 % 22 % Eget initiativ familie/bekjent NAV Barnevern Politi Annet krisesenter Annet Vi velger å oppgi prosenter og ikke eksakt antall i de ulike kategoriene, med tanke på brukernes anonymitet. Sirkeldiagrammet viser imidlertid fordelingen av de ulike kategoriene og forholdet mellom dem. 41% av brukerne kom til krisesenteret på eget inisivativ eller via familie/bekjente. Vi tolker dette som at krisesenterets tilbud generelt sett er kjent, og er et resultat av mangeårig innsats for å synliggjøre tilbudet. 19 % kom til krisesenteret via politiet. Dette mener vi viser et godt samarbeid med politiet, samt at politiet har kunnskaper om og fokus på problematikken rundt vold i nære relasjoner. Kategorien Annet inkluderer blant andre senter for norskundervisning,annet krisesenter og sykehus/legevakt. 18

19 Årsak til henvendelsen Psykisk vold 79% 96% 89% 78% Trusler 76% 81% 54% 56% Fysisk vold 40% 78% 61% 56% Materiell vold - 15% 14% 22% Barnemishandling 5% 11% Voldtekt 5% 7% Incest mot bruker 5% 4% 7% Annen seksuell vold 7% 7% Menneskehandel 2% 4% Annet 10% 7% 14% 20% Årsaken til henvendelsen for kvinner, menn og barn som har bodd ved krisesenteret i 2012 er ofte sammensatt og har flere av overnevnte problemstillinger. En beboer kan derfor oppgi flere årsaker til henvendelsen. Dette innebærer at problematikken ofte er sammensatt, med både psykisk vold, trusler og fysisk vold som årsak til henvendelsen. Kategorien Annet innebærer annen krise- og voldsrelatert problematikk. Av krisesenterets beboere i 2012 mottok 59% ulike former for stønad/trygd. Dette viser at de store helsekonsekvensene av vold i nære relasjoner også har innvirkning på den utsattes deltakelse i arbeidslivet. En rekke studier dokumenterer langvarige negative helseeffekter av vold i nære relasjoner. Vista Analyse anslår at vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig i Norge. Kilde: Stortingsmelding ,Vold i nære relasjoner, Det handler om å leve Krisesenteret har formidlet kontakt med: Helsestasjon Andre Psykolog/psykiater Familievernkontor Advokat Boligkontor Barnevern NAV Lege/legevakt Politi 4% 4% 15% 15% 19% 25% 30% 30% 30% 48% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Diagrammet viser instansene som krisesenteret har formidlet kontakt med på vegne av og i samarbeid med beboere. Mange beboere blir formidlet til flere instanser. Krisesenteret er pådrivere for at beboere henvises til nødvendig hjelp/behandling. Krisesenteret har her en koordinerende rolle og kan være pådrivere slik at brukerne får den hjelp de har behov for. Politi, NAV, barnevern og advokat er de instanser vi oftest formidler kontakt med. Kategorien andre betyr blant annet PPT/BUP, Flyktninginstans, skole/barnehage og annet krisesentertilbud. 19

20 Bistand fra Krisesenteret Krisesenteret bistod beboere med støtte, praktisk hjelp, rådgivning og veiledning, barnepass, følge til hjelpeapparatet, hjelp til å finne ny bolig, flytting, bistand i forbindelse med barns samvær med far og andre tilbud til barn, herunder leksehjelp. Hjelp i forhold til reetablering og oppfølging etter opphold. Bosted etter endt opphold på Krisesenteret Det er mange sammensatte årsaker til at kvinner og menn velger å reise tilbake til overgriper. De håper på bedring, synes synd på overgriper, synes at barna bør ha foreldre som bor sammen, er redd for ensomhet, tar på seg skylden for volden, tror ikke de greier seg alene, økonomiske forhold, tenker at de har bedre kontroll på overgriper ved å være i nærheten og/eller er redd for å bli drept om de går. 52% av beboerne dro hjem til egen eller ny bolig uten overgriper. 15% av kvinnene dro tilbake til overgriper. Den resterende gruppen beboere dro til annet sted, herunder annet krisesenter, institusjon, slekt/venner og opprinnelsesland. 20