Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2011 Vedlegg 4: Krisesenterlova

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Formål Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Historikk Organisasjon Vertskommune og samarbeidskommuner Interkommunal styringsgruppe Årsmøte Styrerepresentanter Organisasjonskart Personalet Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund Økonomi Driftsbudsjett Kostutgifter Lovpålegging av krisesentertilbudet Internkontroll Krisesenterets lokaler Arbeid med anskaffelse av andre lokaler for krisesentertilbudet og ny organisering Barn på krisesenteret Arbeidet med barn på krisesenteret Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Mangfoldsperspektiv Tilrettelegging for brukere med funksjonshnedsettelse Tilrettelegging for brukere med minoritetsbakgrunn Prosjektinnsatser ROSA - prosjektet Advokatvakten Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet Deltakelse på kurs og seminarer Informasjonsarbeid Kompetanse Nettverksarbeid Samarbeidsmøter med kommunale instanser Statistikk Rutiner for registrering Beboere og antall overnattinger Dagbrukere Telefonhenvendelser Oppsummerende oversikt Avslutning Vedlegg 1: Årsberetning fra Styret Vedlegg 2: Revisjonsberetning Vedlegg 3: Årsoppgjør/resultatregnskap 2011 Vedlegg 4: Krisesenterlova 2

3 1. Innledning Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem som kan gi langvarige fysiske og psykiske konsekvenser for den som rammes. Vold i nære relasjoner innebærer at volden utøves overfor personer som er eller har vært medlem av samme husstand, eller har en annen nær relasjon til. Krisesentrene har i de siste 30 år vært viktige aktører i arbeidet mot vold i nære relasjoner. I dag finnes 50 krisesentre fordelt i alle landets fylker. Krisesentertilbudet ble fra 2010 en lovpålagt oppgave og et kommunalt ansvar, og et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutt hjelp til personer utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. 1.1 Formål Krisesenteret skal: Tilby samarbeidskommunene tjenester som oppfyller kravene til Lov av 19. juni 2009 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven): Gi et godt og trygt midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, Jf krisesenterloven omfatter dette også personer utsatte for menneskehandel. Gi råd og veiledning til personer over telefon eller ved personlig frammøte på krisesenteret Arbeide for at våre brukere gjenvinner kontroll over eget liv, blir utfordret og stimulert til å ta egne valg og avgjørelser Være et lavterskeltilbud og et supplement til det offentlige hjelpeapparatet Medvirke til et positivt samarbeid med hjelpeapparatet i våre samarbeidskommuner Videreutvikle arbeidet med åpenhet og holdningsskapende informasjonsvirksomhet når det gjelder forebygging og synliggjøring av vold i nære relasjoner 1.2 Grunnverdier for Nordmøre Krisesenter Vi skal opptre likt mot alle som oppsøker krisesenteret, uansett status, kulturbakgrunn, politisk eller religiøs overbevisning. Vi skal respektere brukernes egenverdi, uansett personlig og moralsk oppfatning. Medmenneskelighet skal stå i høysetet. 1.3 Historikk Kristiansund fikk sin første krisetelefon i 1980 etter initiativ fra frivillige og fra Kristiansund og omegn kvinneråd. Telefonen ble installert på Barmanhaugen eldresenter, under en kjellertrapp, bak et forheng. Etter hvert som telefonen ble mer kjent, kom historier om årelange lidelser, vold og overgrep fram. Det ble avdekket et stort behov for et tilfluktssted hvor kvinnene kunne overnatte og snakke om sine problemer. 1.januar 1986 åpnet Nordmøre Krisesenter i Kristiansund. I starten mottok senteret økonomisk støtte fra Kristiansund kommune. I 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom 9 Nordmørskommuner. Dette var Aure, Averøy, Frei, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Kristiansund ble vertskommune. Gjeldende samarbeidsavtale ble inngått i

4 2. Organisasjon Nordmøre Krisesenter er pr. i dag organisert som et privat foretak, men målet er at Nordmøre Krisesenter skal bli et IKS fra og med 1/ Krisesenteret er døgnåpent hele året og kan tilby: Midlertidig botilbud for kvinner og barn Midlertidig botilbud for menn og barn Samtaletilbud på dagtid Krisetelefon Hjelp til reetablering Oppfølging etter utflytting 2.1 Vertskommune og samarbeidskommuner Kristiansund kommune er vertskommune. Aure, Averøy, Halsa, Smøla, Surnadal og Tingvoll er samarbeidskommuner. 2.2 Interkommunal styringsgruppe Hvert kommunestyre i samarbeidskommunene velger en representant som sitter en fireårsperiode i styringsgruppen for Nordmøre Krisesenter. Styringsgruppen innkalles til møte, en til to ganger pr år. Styringsgruppen skal ivareta og samordne de deltakende kommunene sin interesser i driften av senteret. Sekretær på møtene i styringsgruppen er Snorre Visnes fra vertskommunen. En av representantene i styringsgruppen har sittet som fast medlem i styret for krisesenteret. Det er Tingvoll kommune sin representant, Ingunn Talgø, som nå sitter i styret, valgt i 2008 for en fire års periode. Møte i styringsgruppen for 2011 ble holdt 10/10/2011. Daglig leder ved krisesenteret informerte om den økonomiske situasjonen, og at det tidligere statstilskudd nå er innlemmet i rammetilskuddet til hver enkelt kommune fra 1/ Krisesenterets budsjett/regnskap 2011 ble gjennomgått. Det ble også orientert om tidsperspektivet for nye lokaler og ny organisering til et IKS. 2.3 Årsmøte Årsmøtet ble holdt 14.juni 2011 Årsmøtet er krisesenterets øverste organ. På årsmøtet ble følgende saker behandlet: Årsberetning fra styret Regnskap og revisjonsberetning 2010 Budsjett 2011 Årsmelding 2010 for Nordmøre Krisesenter Vedtak om at styret sitter til det blir ny organisasjonsform for Nordmøre Krisesenter (IKS). 4

5 2.4 Styrerepresentanter Styret er senterets arbeidsgiver og er det overordnede organ mellom årsmøtene. Styret består av 7 faste medlemmer og 3 vara representanter. Styresammensetning for 2011: Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Representant faste ansatte Vara for faste ansattes representant Representant for vertskommunen Vara for representant vertskommunen Representant for interkommunal styringsgruppe Vara for representant interkommunal styringsgruppe Eivind Sylthe Kirsten Gujord Meese Bjarne Sandvik Bjørg Ingrid Width Anita Borlaug Annette Strietzel Ronny Harsvik Reidun Flatøy Ingunn Talgø Guri Britt Orø I 2011 ble det avholdt 5.styremøter og behandlet 29 saker. Daglig leder møter på styremøter for å avgi status ved senteret. Daglig leder har tale- og forslagsrett, ikke stemmerett. 2.5 Organisasjonskart Årsmøtet Styret Daglig leder 1 årsverk 4 miljøarbeidere 2,76 årsverk 4 miljøassistenter 1,94 årsverk 5

6 2.6 Personalet Personalet: Ansettelsesprosent: Lønnsprosent: Daglig leder 100 % stilling 100,00 Barneansvarlig/nestleder 100 % stilling 100,00 Miljøarbeider 80 % stilling 80,00 Miljøarbeider 45,60 % stilling 31,50 Miljøarbeider 50,70 % stilling 25,35 Miljøassistent 41,58 % stilling 24,68 Miljøassistent 64,50 % stilling 39,15 Miljøassistent 42,36 % stilling 27,57 Miljøassistent 45,77 % stilling 24,64 Totale stillingshjemler ,50 452,89 Krisesenteret hadde i 2011 totalt 5,7 årsverk, fordelt på 9 kvinnelige ansatte. Blant personalgruppen er 5 ulike nasjonaliteter representert. Sykefraværet i 2011 var på 4,2 %. I 2011 har det vært 7 personalmøter ved Nordmøre Krisesenter. Ansatte har i 2011 hatt veiledning av Gunvor Pettersen, fra RVTS-midt, Nordmøre Krisesenter har inngått avtale om Bedriftshelsetjeneste med Hjelp 24 HMS, gjeldene fra desember Alle ansatte ved Nordmøre Krisesenter har taushetsplikt etter Krisesenterlovens 5 og Forvaltningslovens 13 til e. Brukernes rett til vern om fortrolige opplysninger skal ivaretas. Ansatte ved Nordmøre Krisesenter har undertegnet taushetsløfte, og skal behandle personopplysninger på en korrekt måte, jf gjeldende lovverk og etter retningslinjer fra Datatilsynet. Ansatte har arbeidsinstruks og etiske retningslinjer som en del av arbeidsavtalen. IA- bedrift: Krisesenteret undertegnet avtale om Inkluderende arbeidsliv i Dette er en avtale der både arbeidstaker og arbeidsgiver må forplikte seg for hverandre. Lønn er tariffregulert, og følger avtale med Fagforbundet/LO. Ansatte har yrkesskadeforsikring gjennom If og tjenestepensjonsordning gjennom Sparebank1 Livsforsikring. Politiattest: Nyansatte på krisesenteret fra og med må fremlegge politiattest, Jf krisesenterloven 7. 6

7 2.7 Medlemskap i Norsk Krisesenterforbund 7

8 8

9 9

10 3. Økonomi 3.1 Driftsbudsjett 2011 Fra 1.januar 2011 ble det statlige tilskuddet til krisesentertilbudene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Driftstilskudd for Nordmøre krisesenter i 2011 var på 3,4mill. Regnskapsfører var Siri Rypdal Nilssen, ved Økonomiseksjonen Kristiansund kommune. Årsregnskapet revideres av Distriktsrevisjon Nordmøre. 3.2 Kostutgifter/ beboerbetaling Det er i utgangspunktet gratis å bo ved krisesenteret. Til dekning av kostutgifter fra dag 8 betales det kr 50,- for voksne, og kr 25,- for barn. Hvis derimot beboerne ønsker å kjøpe inn sin egen mat, kreves ingen betaling for oppholdet. 10

11 4. Lovpålegging av krisesentertilbudet Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft Loven om kommunalt ansvar for et krisesentertilbud tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner, får beskyttelse, hjelp og oppfølging. Loven skal også sikre et bedret samarbeid mellom nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging, og sørge for at det blir et godt og helhetlig tilbud. Loven inneholder bestemmelser om: Formål Krav til krisesentertilbudet Individuell tilrettelegging av tilbudet Samordning av tjenester Taushetsplikt Opplysning til barneverntjenesten Politiattest Internkontroll Statlig tilsyn Kommunenes ansvar Krisesentrenes ansvar Kommunenes ansvar Fylkesmannens ansvar 4.1 Internkontroll Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene oppfyller pliktene i krisesenterloven, jf. 9, og gjelder kravene til krisesentertilbudet ( 2), Individuell tilrettelegging ( 3), samordning av tjenester( 4), og internkontroll ( 8). Tilsynet rettes mot kommunene, og ikke det enkelte krisesenter. 5. Krisesenterets lokaler Nordmøre Krisesenter ble etablert i 1986 og har drevet sammenhengende drift i Kristiansund i 25 år. I alle disse årene har krisesenteret leid lokaler av Ynglingeforeningen, en leilighet på 200 kvm. Leiligheten ligger i tredje etasje i en gammel bygård uten heis, i sentrum av Kristiansund. Nåværende leide lokaler er ikke tilpasset dagens krav til standard av krisesenterdrift: - Ikke tilrettelagt for funksjonshemmede - Dårlig tilrettelagt for beboerne, spesielt for barn - Mangler uteområde - Lokalene er slitte, små, og med dårlige bad og sanitærforhold - Lokalene gir svært vanskelige arbeidsforhold for ansatte Ansatte ved krisesenteret mener at lokalenes dårlige tilstand har representerer en ekstra belastning for både brukere og ansatte. 11

12 5.1 Arbeid med anskaffelse av andre lokaler for krisesentertilbudet og ny organisering Nordmøre Krisesenter har leid de samme lokalene i 25 år. Styret og flere av de ansatte har de siste årene brukt mye tid og ressurser på å finne andre lokaler. Styret har vurdert leie, kjøp og nybygg. Det ble nedsatt en Arbeidsgruppen på Orkidé møtet høsten 2009 bestående av ordfører i Surnadal Mons Otnes, rådmann i Smøla Kirsten Stensø Skaget og kommunalsjef i Kristiansund kommune Kjell Sæther. Arbeidsgruppens mandat og rolle: Finne tilfredsstillende lokalisering for krisesenterdriften, og ny organisering av tilbudet. Arbeidsgruppens rapport/anbefaling til Orkide`møtet var at kommunene videreførte samarbeidet med Nordmøre Krisesenter, og at nye lokaler for krisesenteret etableres i 3.etasje i Tempoveien 23. Lokalene skal være universelt utformet, og det inngås en avtale om langtidsleie med vertskommunen Kristiansund. Arbeidsgruppen sitt flertall foreslår videre at Nordmøre Krisesenter blir organisert som et interkommunalt selskap(iks) Gruppen foreslår også at den økonomiske finansieringen gjennomføres slik at utgifter fordeles etter innbyggertall med utgangspunkt i vedtatt budsjett. Disse anbefalinger ble vedtatt i Orkide`møtet. 12

13 6. Barn på krisesenteret I 2011 bodde 18 barn sammen med mor ved Nordmøre Krisesenter, i til sammen 932 døgn. 8 av disse barna var under 5 år. Å vokse opp med vold i familien er skadelig for barn. Volden og det høye konfliktnivået mellom foreldrene har ofte vært og er en kronisk belastning. Utryggheten har til slutt blitt en normaltilstand. Mange av barna vil ha behov for mye støtte og hjelp over tid. Og sikre barna et godt tilbud på krisesenteret er en nødvendig hjelp for barn i krise. For å kunne gi barna god hjelp, kreves det at krisesenteret og barnevernet finner gode løsninger når det gjelder samarbeid og kommunikasjon. Krisesenteret har i den forbindelse etablert et godt samarbeid med barnevernet. 6.1 Arbeidet med barn på krisesenteret Krisesenteret har en miljøarbeider i 100 % stilling som har hovedansvar for barn ved senteret. Arbeidet med barn er viktig og skal være en prioritert oppgave jf. Krisesenterloven 3. Det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer når vi tar i mot barn på krisesenteret. Barn som kommer til krisesenteret er i en krisesituasjon, og må møtes deretter. De skal gis en god og nødvendige hjelp for å mestre denne situasjonen på en best mulig måte. Tilbudet er tilpasset det enkelte barn i forhold til alder. Målet for vårt arbeid med barn er at de skal oppleve oppholdet som trygt og godt, og få en mest mulig forutsigbar hverdag. 6.2 Lovpålagt meldeplikt til barnevernet Medarbeiderne ved krisesenteret har lovpålagt meldeplikt til barnevernet etter Krisesenterlovens 6 og Barnevernlovens 6-4a. Dette innebærer at krisesenteret skal gi opplysninger til barnevernstjenesten i barnets hjemkommune når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold og mishandling, er vitne til vold eller utsatt for omsorgssvikt. Dett er viktig med et godt samarbeid med barnevernet i de saker hvor vi er bekymret for barnet. Dette gjøres i samarbeid med mor/far hvis det er mulig. Daglig leder eller barneansvarlig innkaller barnevernet til et møte på krisesenteret, hvor mor/far også er til stede. Krisesenteret ved daglig leder og barneansvarlig har ansvar for bekymringsmelding skriftlig og muntlig til barnevernet. 13

14 7. Mangfoldsperspektiv 7.1 Tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelse Nordmøre Krisesenter sine nåværende lokaler er ikke tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og tilfredsstiller dermed ikke lovens krav om tilgjengelighet for alle. I de planlagte nye lokalene for krisesenteret skal det være universell utforming. I 2011 hadde vi ikke henvendelser fra personer med fysisk funksjonsnedsettelse som ønsket å oppsøke krisesenteret. Vi vet at behovet er til stede, men manglende tilrettelegging ved senteret forhindrer aktuelle brukere i å kunne oppsøke oss. Ved henvendelser fra personer med fysisk funksjonsnedsettelse må vi henvise til andre krisesenter som har universell utforming. 7.2 Tilrettelegging for brukere med minoritetsbakgrunn. 65% av kvinnene som bodde ved senteret i 2011 hadde minoritetsbakgrunn. Kvinner med minoritetsbakgrunn som er utsatt for vold i nære relasjoner er ofte i en svært sårbar situasjon, i hovedsak på grunn av språkvansker og liten kunnskap om egne rettigheter. I tillegg mangler ofte mange av kvinnene et nettverk. Andre blir utstøtt av tidligere nettverk, eller det kan være en trusselsituasjonen som kan være årsake til brudd med familie og nettverk. Disse årsakene fører ofte til ensomhet og isolasjon. Ofte har de ikke erfaringer i å ta egne/selvstendige valg. 33 % av kvinnene med minoritetsbakgrunn som bodde ved krisesenteret i 2011 var gift med norske menn. Tilrettelegging/tiltak for minoritetskvinner Tilbyr gratis advokathjelp Vi bruker tolketjeneste ved behov Vi samarbeider med Senter for Norskopplæring i vertskommunen Deltakelse på nettverkssamlinger om minoritetsperspektiv/flerkulturell forståelse Ansatte med minoritetsbakgrunn 14

15 8. Prosjektinnsatser 8.1 ROSA prosjektet I 2011 bodde ingen personer fra Rosa prosjektet ved Nordmøre Krisesenter. ROSA står for Reetablering, Omsorg, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet ble opprettet i 2005 og er finansiert av Justis- og politidepartementet. Formålet er å koordinere et landsdekkende tilbud om trygge oppholdssteder for kvinner som er utsatt for menneskehandel, samt veilede både de utsatte kvinnene, ansatte ved krisesentre og andre hjelpeinstanser. BLD (Barne - og likestillingsdepartement) presiserer at ofre for menneskehandel skal tas imot av krisesentertilbudene. Det vil være et brudd på krisesenterloven dersom kommuner/krisesentertilbud ikke tar imot personer fra denne gruppen. 8.2 Advokatvakta Justisdepartementet bevilget etter søknad kr ,- for 2011, til fri rettshjelp ved krisesenteret. Målgruppen er personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Tilbudet gjelder primært for personer i våre samarbeidskommuner: Aure, Averøy, Halsa, Surnadal, Smøla, Tingvoll og Kristiansund. Krisesenteret inngikk også for 2011 et samarbeid med advokat Toril Karlsen. Ved å tilby gratis advokathjelp styrker krisesenteret tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner. I 2011 ser vi også at tilbudet særlig benyttes av utenlandske personer. Det viser seg også at det er et stort behov for informasjon og rådgiving i forhold til familie- og barnerettslige spørsmål, og rettigheter ved separasjon/samlivsbrudd. Tolk blir brukt i saker hvor det er nødvendig og ønskelig. Vi mener at gratis juridisk bistand er et godt tilbud til målgruppen, og er med på å sikre målsettingen om at krisesenteret skal være et lavterskeltilbud. 15

16 9. Kompetanseheving, samarbeidsmøter og utadrettet virksomhet 9.1 Deltakelse på kurs og seminarer Førstehjelp ved selvmordsfare, i regi av VIVAT mars. Tema: Forskjellige måter å forebygge selvmord, behov hos en person i selvmordsfare og hjelperens oppgave, hvordan stille spørsmål til personer med selvmordstanker, enkel risikovurdering og lage og iverksette plan med den selvmords utsatte. To ansatte deltok. Landsmøte i Norsk Krisesenterforbund (NOK) 10.mars. To ansatte deltok Kompetansehevende kurs, i regi av RVTS november. Tema: Traumeforståelse, barn på krisesenter og risikovurdering Fire ansatte deltok. Fagdager i Norsk Krisesenterforbund: mars Dag 1: «Historier som ikke finnes», menn utsatt for vold i nære relasjoner. Dag 2: Personvern på krisesentrene i lys av krisesenterloven, hva kan NAV bidra med til brukere av krisesentertilbudet, journalføring på krisesentrene og presentasjon av Tieto Norway AS Dag 3: Miljøarbeid i krisesenter og krisesenterverksted med nyttige erfaringer og tips. To ansatte deltok. Regionale samlinger for krisesenteransatte i Trondheim i regi av RVTS,16.desember. Tema: Samarbeid mellom krisesenter og kommunale/andre offentlige samarbeidspartnere til det beste for voldsutsatte barn. En ansatt deltok. 9.2 Informasjonsarbeid Info om krisesenteret sitt arbeid til Barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy, 20.september. Info om vold i nære relasjoner og krisesenteret sin rolle, på Vernepleierutdanningen i Molde, 21.septemer. Informasjon på temakveld ved Sellanrå grendahus i Tingvoll, 28.september. Tema: Vold og seksuelle overgrep. I regi av Kvinnehelsekomiteen NKS Møre og Romsdal og Straumsnes sanitetslag. Info-Stand ved Braatthallen, 19.august. 16

17 9.3 Kompetanse Lovens 2 tilsier at kommunene skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes spesielle behov. Kompetanseheving er ønsket og det krever tilstrekkelige økonomiske rammer. Ansatte har gjennom mange års arbeid med voldsutsatte kvinner og barn, og derav tilegnet seg en bred kompetanse og erfaring når det gjelder voldsproblematikk. Flere av de ansatte har formalkompetanse. En av de ansatte har særlig kompetanse i forhold til oppfølging og tilrettelegging av barns behov. Tre ansatte har helsefaglig bakgrunn. To av disse har videreutdanning i traumatisk stress og krisehåndtering trinn 1 4. Fire ansatte har høsten 2010 tatt trinn 1 2 i krisehåndtering gjennom Soscon. Barneansvarlig har videreutdanning fra NTNU. Tre av de ansatte i 2011 hadde universitetsog høgskoleutdanning. De resterende i ansatte gruppen har forskjellig yrkesbakgrunn. To ansatte har deltatt på utdanningsprogram for krisesentermedarbeidere, med oppstart i 2008 og avslutning høsten Det var Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) som ga Regionalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS- ØST) et mandat for å organisere og gjennomføre et 2.årig utdanningsprogram for ansatte på landets krisesentre. RVTS Midt- Norge har vært ansvarlig for utdanningen for krisesentermedarbeidere i Midt-Norge. Fire ansatte deltok på krisesenterutdanningen i Nettverksarbeid Daglig leder er med i styringsgruppen for arbeid med en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som utarbeides i vertskommunen Kristiansund Samarbeidsmøter med kommunale instanser Det har vært flere samarbeidsmøter i de ulike samarbeidskommunene med det offentlige hjelpeapparatet: NAV, barneverntjeneste, politi, advokater med flere. Dette er samarbeidsmøter hvor det sammen med brukeren og i fellesskap jobbes mot gode samordnende tiltak for å hjelpe personer utsatt for vold i nære relasjoner. 17

18 10. Statistikk 10.1 Rutiner for registrering Alle som oppsøker Nordmøre Krisesenter og benytter vårt hjelpetilbud blir spurt om de godtar at vi registrerer deres data anonymt. Hvis brukeren godtar dette, fyller vi ut godkjente registreringsskjema som sendes inn til Scentio Research Norge. Dette kapittelet viser et utvalg av denne informasjonen. En sammenfattet statistikk fra alle krisesenter blir offentliggjort våren 2012 Framstilling av statistikken deles i tre: Første del går gjennom antall beboere og antall beboerdøgn, andre del tar for seg dagbrukere, tredje del viser antall telefonhenvendelser. Til sist følger en samlet oversikt over alle tre tilbud Beboere og antall overnattinger Nordmøre Krisesenter har hatt følgende antall kvinner, menn og barn boende på senteret: Beboere Antall kvinner Antall barn Antall menn 1 0 Noen beboere overnatter kun en natt, mens andre bor på krisesenteret i en periode. Antall beboerdøgn Kvinner Barn Menn 2 0 Statistikken for 2011 forteller at gjennomsnittlig botid for kvinner var 33 døgn og for barn 52 døgn. Nordmøre Krisesenter hadde et botilbud til menn med oppstart fra november 2010, men ingen menn overnattet i

19 Aldersfordeling Aldersfordeling blant beboere viser at hovedtyngden i 2011 er barn tilhører aldersgruppene 0-12 år. Vi mener det er bekymringsfullt at så mange barn lever i familier med vold år 6-12 år år år år år Over 50 år Kom til krisesenteret via 21 % 4 % 4 % 4 % 18 % 24 % 25 % Eget initiativ Politiet Annet Familie/bekjent Advokat Nav Flykningeinstans Vi velger å oppgi prosenter og ikke eksakt antall i de ulike kategoriene, med tanke på brukernes anonymitet. Sirkeldiagrammet viser imidlertid fordelingen av de ulike kategoriene og forholdet mellom dem. En fjerdedel av brukerne (25%) kom til krisesenteret på eget initiativ. Vi tolker dette som at krisesenterets tilbud generelt sett er kjent, og er et resultat av mangeårig innsats for å synliggjøre tilbudet vårt. 25% kom til krisesenteret via politiet. Dette mener vi viser et godt samarbeid med politiet, samt at politiet har kunnskaper om og fokus på problematikken rundt vold i nære relasjoner. Kategorien Annet inkluderer blant andre Norskundervisningen, sykepleier,annet krisesenter og sykehus 19

20 Årsak til henvendelsen Psykisk vold 79% 96% 89% Trusler 76% 81% 54% Fysisk vold 40% 78% 61% Materiell vold - 15% 14% Barnemishandling 5% 11% Voldtekt 5% 7% Incest mot bruker 5% 4% Annen seksuell vold 7% Menneskehandel 2% 4% Annet 10% 7% 14% Årsaken til henvendelsen for kvinner, menn og barn som har bodd ved krisesenteret i 2011 er ofte sammensatt og har flere av overnevnte problemstillinger. En beboer kan derfor oppgi flere årsaker til henvendelsen. Dette innebærer at problematikken ofte er sammensatt, med både psykisk vold, trusler og fysisk vold som årsak til henvendelsen. Kategorien Annet innebærer annen krise- og voldsrelatert problematikk. Krisesenteret har formidlet kontakt med : Helsestasjon Andre Psykolog/psykiater Familievernkontor Advokat Boligkontor Barnevern NAV Lege/legevakt Politi Diagrammet viser instansene som krisesenteret har formidlet kontakt med på vegne av og i samarbeide med beboere. Mange beboere blir formidlet til flere instanser. Krisesenteret er pådrivere for at beboere henvises til nødvendig hjelp/behandling. Krisesenteret har her en koordinerende rolle og kan være pådrivere slik at brukerne får den hjelp de har behov for. Politi, NAV, barnevern og advokat er de instanser vi oftest formidler kontakt med. Kategorien andre betyr blant annet andre krisesenter og flykning instans. 20

21 Bistand fra Krisesenteret Krisesenteret bisto beboere med støtte, praktisk hjelp, rådgivning og veiledning, barnepass, følge til hjelpeapparatet, hjelp til å finne ny bolig, flytting, bistand i forbindelse med barns samvær med far og andre tilbud til barn, herunder leksehjelp. Hjelp i forhold til reetablering og oppfølging etter opphold. Bosted etter endt opphold på Krisesenteret 29% av kvinnene dro tilbake til overgriper. Det er mange sammensatte årsaker til at kvinner velger å reise tilbake til overgriper. Kvinnen håper på bedring, synes synd på overgriper, synes at barna bør ha foreldre som bor sammen, er redd for ensomhet, tar på seg skylden for volden, tror ikke hun greier seg alene, økonomiske forhold, tenker at hun har bedre kontroll på overgriper ved å være i nærheten og/eller er redd for å bli drept om hun går. 39% av kvinnene dro hjem til egen eller ny bolig uten overgriper. Den resterende gruppen kvinner dro til annet sted, herunder annet krisesenter, familie eller ukjent sted. 21

22 10.3 Dagbrukere Dagbrukere er personer som ikke har behov for å bo på krisesenteret, men som kommer for samtaler, råd og veiledning på grunn av vold i nære relasjoner. Mange trenger hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet, advokater m.m. De som ønsker det, kan bli fulgt til hjelpeapparatet. Flere av krisesenterets tidligere beboere har behov for tett oppfølging i reetableringsfasen. De får tilbud om å komme til krisesenteret som dagbrukere. År: Antall dagbrukere: Antall samtaler: kvinner - 6 menn kvinner - 1 mann -1barn kvinner - 3 menn kvinner - 4 menn -1barn kvinner- 5 menn -1 barn 203 Gjennomsnittlig antall samtaler for dagbrukere i 2011var: Kvinner 4 samtaler, menn 1 samtaler, barn 18 samtaler Telefonhenvendelser Som et døgnåpent senter benytter mange seg av muligheten til samtale pr. telefon. Mange trenger råd, veiledning eller noen å snakke med. Telefonhenvendelser Totalt antall krisetelefoner Offentlige etater Totalt Årsak til henvendelsen: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011 Fysisk vold Psykisk vold Trusler Incest Voldtekt Annen seksuell vold Annen type vold Rus Psykiatri Rådgivning, andre problemer Informasjon Oppfølging av tidligere saker

23 10.5 Oppsummerende oversikt 45 Antall beboere Beboere Barn Kvinner Menn 2 0 Barn Totalt beboere

24 Bruk av Krisesenteret Beboerdøgn Telefonhenvendelser Daghenvendelser Beboerdøgn Telefonhenvendelser Daghenvendelser

25 11. Avslutning 2011 var et travelt år ved Nordmøre Krisesenter med en stor økning i beboerdøgn. Mange av de som oppsøker krisesenteret har sammensatte problemstillinger, og mange er sterkt traumatiserte på grunn av volden de har vært utsatt for. Dette stiller krav til ansatte om kompetanse/ kunnskap, både om vold og voldens psykologi. Forskningen tilsier at måten en person i krise blir møtt på den første tiden etter man søker hjelp og hvordan kompetansen er på hjelpetilbudet, blir svært viktig i forhold til hvordan personen klarer å komme seg videre i livet. Krisesentertilbudet er nå en lovpålagt kommunal oppgave og et viktig og nødvendig tiltak som tilbyr akutthjelp i en krisesituasjon for kvinner, menn og barn utløst av vold i nære relasjoner. I tillegg er krisesentrene i den unike posisjon at de kan bidra til å kartlegge personers behov for hjelp fra det øvrige hjelpeapparatet, og være pådrivere til at de får den hjelpen de trenger. Krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud, og enkeltpersoner kan henvende seg direkte til oss uten timeavtale eller henvisning. Mandag13.juni oppstod en trusselsituasjon ved Nordmøre Krisesenter, som utløste en politiaksjon. Totalt ble syv personer evakuerte fra krisesenterlokalene, og alle var i fysisk god behold tross en svært traumatisk opplevelse. Beboere og ansatte ble godt ivaretatt etter hendelsen. Politiet avsluttet etterforskningen med en pressemelding18.juni «Etterforskningen har ikke ført til at noen bestemt person er siktet for det aktuelle forholdet. Hensynet til den trussel utsatte familien og sakens spesielle karakter, gjør at politiet ikke ønsker å gi flere opplysninger om saken utover at det er blitt skapt trygghet rundt situasjonen». Etter denne hendelsen ble sikkerheten i krisesenterlokalene gjennomgått og vurdert av politiet. Det ble i etterkant skiftet flere ytterdører inn til krisesenterlokalene, og kameraovervåking ble fornyet. Politiet presiserte viktigheten av at sikkerheten må vurderes nøye i samarbeide med politiet i forbindelse med ny lokalisering av krisesenterdriften i Tempoveien 23. Krisesenterloven presiserer at det er kommunenes ansvar å sørge for at krisesenterlokalene er forsvarlig sikret. Takk til: Ansatte, for innsatsen, samarbeidet og stå - på viljen, på tross av stor usikkerhet i forhold til lokaler, økonomi og den videre drift. Styret ved Nordmøre Krisesenter, for godt samarbeide. Arbeidsgruppen sitt engasjement for krisesentertilbudet. Samarbeidskommunene, for økonomisk støtte til drift. Politiet og det offentlige hjelpeapparatet, for godt samarbeid. Advokat Toril Karlsen, for samarbeid med advokat vakten. Lag, organisasjoner og næringslivet, som har støttet oss med pengegaver, pålydende kr ,- i På vegne av Nordmøre Krisesenter v/daglig leder Anne Nilssen 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Lov om kommunale krisesentertilbod med forarbeider 35

36 Lov av 19. juni 2009 nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) og Presiseringer knyttet til Lov av 19. juni nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) 1 Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. 4 Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. 36

37 5 Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon. 6 Opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven Ot.prp. nr Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. 7 Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot på straffeloven 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6 første ledd nr Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. 8 Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. 9 Statleg tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. 10 Bruk av lova på Svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. 37

38 11 Ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. 12 Endring i anna lovgjeving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein des-se endringane i anna lovgjeving: Barnevernloven 6-4 a blir oppheva Ot.prp. 96 Om lov om kommunale krisesentertilbud Presiseringer knyttet til Lov av 19. juni nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova) BLD har i et brev til kommunene datert 22. april 2010 foretatt en del presiseringer knyttet til krisesenterloven. Kopi er gått til Fylkesmennene, Bufdir, KS, Norsk Krisesenterforbund, Krisesentersekretariatet og Fylkesmennene. 38

39 39

40 40