Allmenntilstand. Allmenntilstand og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmenntilstand. Allmenntilstand og helse"

Transkript

1 a l l m e n n t i l s ta n d 91 Allmenntilstand og helse Hva er allmenntilstand Med allmenntilstand mener vi en persons generelle helsetilstand uten forbigående sykdom eller helsesvikt. Det omfatter både fysiske og psykiske eller mentale sider av helsa. Som du forstår, er altså allmenntilstand og helse to begreper som henger sammen, eller to sider av samme sak. Så la oss se litt nærmere på hva helse egentlig er. To definisjoner på helse WHO (verdens helseorganisasjon) definerer helse slik (1948): Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Tenk litt over hva dette betyr. Har du god helse ifølge denne definisjonen 2 Fra læreplanen: H2 Eleven skal kunne gjøre greie for kjennetegn på god allmenntilstand, registrere avvik og sette i verk tiltak. Allmenntilstand Nina har nettopp kommet på jobb da telefonen ringer. Det er en far som virker svært engstelig for barnet sitt, som har høy feber, 40,5 C. Nina spør hvor lenge barnet har hatt feber, om hun har andre symptomer, og om hvordan allmenntilstanden er. Hva mener Nina når hun spør om allmenntilstanden Hva ønsker hun svar på da Mange har kritisert WHOs definisjon fordi målet er nærmest uoppnåelig. Det finnes knapt et menneske som er i den tilstanden som blir beskrevet. Flere opplever nok også at de har god helse, til tross for at de ikke fyller disse kravene. Tenk bare på alle dem som trener og konkurrerer på toppnivå innenfor handikapidrett! Det positive er at definisjonen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Ikke bare fysiske, men også psykiske og sosiale faktorer påvirker helsa vår. Det er et samspill mellom faktorene, og samfunnsforholdene vi lever under, har stor betydning. En person med lammelser i begge beina vil, for eksempel, ha mye bedre forutsetninger for å greie seg i dagens samfunn, enn han eller hun ville hatt for et par hundre år siden. Men også i dag er det store forskjeller mellom ulike land og mellom fattig og rik. Ordet velvære brukes også for å beskrive hva helse er. Det er viktig hvordan en person opplever sin egen situasjon. Trivsel og god livskvalitet er ord som beskriver noe av det samme. livskvalitet = hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv levekår = vilkår hos en person (kunnskap, inntekt, helse) eller vilkår i et samfunn (offentlige tilbud og tjenester, naturen, miljøet) velvære = å føle seg vel, det å ha det godt

2 92 a l l m e n n t i l s ta n d 93 Med livskvalitet mener vi hvordan vi opplever vår egen livssituasjon. Vi har god livskvalitet når vi opplever å ha et godt liv. Hvor god livskvalitet vi har, er avhengig av flere forhold, blant andre de levekårene vi har. Med levekår mener vi de vilkårene som rår i et samfunn, for eksempel offentlige tjenester, natur og miljø. Vilkårene hos hver enkelt er også en del av det, for eksempel kunnskap, ferdigheter og mulighetene til å kunne utdanne seg og til å ha jobb, bolig og stabil økonomi. Professor Peter F. Hjorth har en annen definisjon på helse: God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. Peter F. Hjorth 1995 Tenk litt over hva dette betyr. Har du god helse ifølge denne definisjonen Hjorth peker på at det er en klar sammenheng mellom de utfordringene og kravene vi møter i hverdagen, og de forutsetningene vi har for å møte dem. Mestring er et nøkkelord i denne definisjonen. Det betyr at du som helsesekretær skal bidra til at brukerne kan mestre de utfordringene og problemene de har, for eksempel gjennom å observere, vurdere og gi råd om tiltak for å bedre allmenntilstanden. Å observere allmenntilstand Å observere betyr å iaktta eller å legge merke til. Når du skal observere allmenntilstanden hos en pasient, må du vite hva du skal observere hvordan du skal observere Noen ganger er det viktig at brukeren har vært i ro en stund før bestemte observasjoner, for eksempel når du skal måle pulsen og blodtrykket. Andre ganger må du observere mens brukeren er i aktivitet, for eksempel kondisjon og utholdenhet. Hvordan skal du observere Når du skal observere, må du bruke sansene dine. Du må høre, se, lukte og føle. Høre Du må lytte til hva pasienten sier, til stemmeleie og tonefall. Det kan være lyder når pasienten puster eller hoster, eller tegn på smerte, som sukk eller ynking. Se Det er mye du kan observere ved å se på pasienten. Blant annet kan ansiktsuttrykk og kroppsholdning fortelle deg om ubehag og smerte, både fysisk og psykisk. Forandringer i hudfargen forteller både om fysiske og psykiske påkjenninger. Du kan se hvordan pasienten beveger seg, og dermed få vite noe om muskelstyrke og kontroll. Lukte Ved urinveisinfeksjon kan du for eksempel kjenne en stram lukt fra urinen. Bestemte sykdommer eller tilstander kan også gi spesiell lukt, for eksempel fra pusten eller avføringen. Føle Du kan kjenne på pasientens hud om den er kald eller varm, tørr eller klam. Når du teller pulsen, bruker du også følesansen. Kommunikasjon I tillegg til å bruke sansene er det viktig at du er bevisst på hvordan du kommuniserer med pasientene. For at de skal slappe av og oppføre seg naturlig sammen med deg, må det være et tillitsforhold mellom dere. Bruk innlevelse og empati. Samtidig må du være klar over hvordan dine egne verdier og holdninger kan påvirke observasjonene dine. Det er lett å legge til egne tolkninger når du skal rapportere videre det du har lagt merke til. Du ser ofte det du «vil se», fordi egne interesser og eventuelle problemer kan styre oppmerksomheten din. Det er det motsatte av å være objektiv. Når du er objektiv, beskriver du det du observerer, men uten å tolke det. Når du stiller spørsmål til pasienten, må du være klar og entydig. Pass på at kroppsspråket ditt stemmer med det du sier. Samtidig bør du unngå at spørsmålene er ledende, for eksempel hvis du stiller følgende spørsmål: «Gjør det mest vondt på høyre side av magen» Hvordan kan det påvirke pasientens svar observere = å iaktta, legge merke til

3 94 a l l m e n n t i l s ta n d 95 Hva kan du så observere for å få et inntrykk av og vurdere allmenntilstanden til en pasient Mennesker er forskjellige, så det er vanskelig å gi en oppskrift som kan dekke alle situasjoner. Men disse punktene kan hjelpe deg når du skal trene på å vurdere allmenntilstanden til pasientene: generelle forhold trivsel kroppens naturlige funksjoner spesielle forhold knyttet til sykdom og skade Hva kan du observere ut fra et bilde Skal du bli god til å observere og vurdere, krever det at du er bevisst, og at du øver på det i praksis. Generelle forhold Flere generelle forhold kan gi deg opplysninger om pasientens allmenntilstand: Hva mener pasienten selv om sin egen allmenntilstand Hvordan er den personlige hygienen Virker pasienten velstelt eller ustelt Er hudfargen blek eller rød Hvordan er temperaturen på huden Virker pasienten trøtt eller slapp Virker blikket våkent eller matt Er det samsvar mellom høyde og vekt Har pasienten god matlyst ut fra hva vi kan forvente i hans eller hennes situasjon Har pasienten god eller dårlig kondisjon Hvordan er den psykiske tilstanden Virker pasienten orientert og samlet Har han eller hun innsikt i sin egen situasjon Gir han eller hun uttrykk for tristhet, sorg, glede, sinne, frustrasjon, angst osv. Trivsel Trivsel påvirker allmenntilstanden, men kan være vanskelig å observere utover det som pasienten selv forteller, fordi det er stor forskjell på hvordan mennesker viser at de trives eller mistrives. Likevel vil det være noen felles holdepunkter: Hva og hvordan svarer pasienten når du spør hvordan han eller hun har det Virker pasienten åpen og direkte i samtalen Er dere på bølgelengde Ser pasienten direkte på deg, viker blikket eller flakker det Gir pasienten uttrykk for bekymring og utrygghet utover det vi kan forvente i situasjonen Virker pasienten rolig eller rastløs og irritabel Virker pasienten unormalt passiv eller trist Hvordan er nattesøvnen Kroppens naturlige funksjoner Et tegn på god allmenntilstand er at kroppens naturlige funksjoner er som de skal være. I de ulike avsnittene i kapittel 6 kan du lese om hvordan de kan påvirkes av forskjellige sykdommer. Her beskriver vi hva som er normalt med hensyn til kroppens naturlige funksjoner: Åndedrett Voksne: åndedrag per minutt med jevn rytme Barn under 1 år: Barn 1 2 år: Barn 2 5 år: Barn 5 12 år: Ungdom eldre enn 12 år: 15 20

4 96 a l l m e n n t i l s ta n d 97 Puls Voksne: slag per minutt regelmessig Nyfødt barn: 110 til 160 per minutt Barn fra 2 til 5år: 95 til 140 per minutt Barn fra 5 til 12 år: 80 til 120 per minutt Blodtrykk Voksne: Svært individuelt, øker med alderen fra ca. 120/70 til 150/100 Nyfødte har et systolisk blodtrykk på 70 til 90 mm Hg Barn fra 2 til 5 år har et systolisk blodtrykk på 80 til 100 mm Hg Barn fra 5 til 12 år har et systolisk blodtrykk på 90 til 110 mm Hg Kroppstemperatur Voksne og barn: ca ,5 C, stiger med ca. 0,5 C fra morgen til kveld Hos små barn kan kroppstemperaturen stige ved aktiv lek Inntak av drikke ml per døgn, avhengig av vekt, alder, kjønn, aktivitet, temperaturen i omgivelsene og hvor mye vi svetter Inntak av mat Normalt god matlyst Energibehovet er avhengig av blant annet kjønn, alder, vekt og aktivitet Vannlating Voksne: ca ml per døgn med klar, gul urin uten ubehagelig lukt Avføring Fra 1 2 ganger i døgnet til 2 3 ganger i uka, gulbrun til brun farge, deigaktig konsistens Luft fra tarmen noen ganger i døgnet Menstruasjon I fruktbar alder blødning ca. hver 28. dag med varighet fra 3 dager til en uke Sanser Normalt syn, hørsel, smak og luktesans for alderen Evne til å kjenne berøring, smerte og temperaturforskjeller Søvn og hvile Hvile og søvn er viktig for at vi skal trives og ha god helse. Hvile er å slappe av uten å sove. Når vi sover, er vi i en annen bevissthetstilstand. Vi er ikke lenger oppmerksomme på omgivelsene, men er i en verden for oss selv. Kroppens naturlige funksjoner, som puls og åndedrett, går langsommere. Kroppstemperaturen faller omtrent en halv grad, og musklene får hvile. Underbevisstheten arbeider med tanker, følelser og opplevelser fra vi var våkne. Noe av dette husker vi seinere som drømmer. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor vi drømmer, men de fleste er enige om at drømmene har betydning for trivselen og velværet vårt. Hvor lenge kan et menneske holde seg våkent Søvn kan deles inn i to hovedtyper: REM-søvn (Rapid Eye Movements) og NREM-søvn (Non Rapid Eye Movements). NREM deles i fire stadier, der de to dypeste stadiene er viktige for at vi skal bli uthvilte og fungere godt dagen etter. Vi har denne typen NREM-søvn de 3 4 første timene av nattesøvnen. Ved REM-søvn kan vi se raske øyebevegelser under øyelokkene. REM-søvn kommer i korte perioder gjennom hele søvnperioden, og det er i denne fasen vi drømmer. Fordeling av søvnstadier i løpet av en natt hos barn, unge voksne og eldre. Stadium 3 og 4 av NREM-søvnen ser vi de første timene, mens det blir lettere søvn mot slutten av natta. REM-søvn er markert med svart. De høyeste søylene markerer oppvåkninger, som øker i antall og lengde hos eldre. Søvn 6 9 timer per døgn i gjennomsnitt for voksne Barn trenger mer, og mer jo mindre de er Bevissthet Helt våken, lar seg vekke på vanlig måte

5 98 a l l m e n n t i l s ta n d 99 Søvnbehovet varierer Søvnbehovet varierer fra person til person. Alder og andre faktorer påvirker det. Spedbarn kan sove 18 timer i døgnet, mens voksne kan greie seg med seks til åtte timer. Eldre mennesker trenger enda mindre nattesøvn, men de må kanskje hvile en eller flere ganger i løpet av dagen. Fysiske og psykiske påkjenninger vil ofte øke behovet for søvn. Det samme ser vi ved sykdom og ved bruk av enkelte typer medisiner. Mennesker som har det vanskelig, kan bruke søvnen som en «flukt» fra virkeligheten. Det er heller ikke bare antall timer som teller. Like viktig er kvaliteten på søvnen, altså hvor dypt vi sover. Når vi er trøtte, gjesper vi. Når andre gjesper, gjesper vi ofte også. Er gjesping smittsomt (Gjespet du nå) Forskjellig døgnrytme Mennesker har ulik døgnrytme. Noen er såkalte A-mennesker. De sover best tidlig på natta. Derfor liker de å legge seg tidlig på kvelden og stå tidlig opp om morgenen. Andre kan være typiske B-mennesker. De sover best på slutten av natta og om morgenen. Derfor er de gjerne seint oppe og sover heller litt lenger om morgenen. Mange er verken det ene eller det andre, men noe midt imellom. Andre har «godt sovehjerte» og kan sove når som helst og hvor som helst. Generelt sett kan disse forholdene forstyrre søvnen: miljøforandringer (for eksempel mange inntrykk og problemer med å sovne i fremmed seng) støy og uro (for eksempel bråk i korridoren, nattlig tilsyn, lyder inni huset eller utenfra) bekymringer kroppslig ubehag (for eksempel smerter, hoste, pustebesvær, kløe, kvalme) stimulerende midler som kaffe, te, cola, alkohol eller narkotika noen legemidler (for eksempel vil sovemedisiner ødelegge det naturlige søvnmønsteret) for varmt eller for kaldt rom dårlig seng eller madrass ubehagelig sovestilling Råd mot søvnproblemer Langvarige søvnproblemer bør utredes og behandles i samarbeid med lege. Men som helsesekretær kan du informere pasienter om hvordan de kan skape gode rutiner rundt søvn og hvile. Søvnforstyrrelser Mange mennesker har søvnvansker i perioder. Det kan være vanskelig å sovne om kvelden, eller de våkner etter noen få timer og får ikke sove igjen. Det er ikke farlig. Men hvis vi får for lite søvn over lang tid, kan det føre til trøtthet og utmattelse hodepine konsentrasjonsproblemer irritabilitet synsforstyrrelser Svært langvarige søvnproblemer bryter ned den fysiske og psykiske helsa. Det er også lett å komme inn i en «ond sirkel». Den som bekymrer seg for om han eller hun får nok søvn, vil ofte oppleve at det blir enda vanskeligere å sovne. Hvis du vet noe om årsakene, er det lettere å hjelpe mennesker som har søvnproblemer. Årsaker til søvnforstyrrelser Det er viktig å være trygg. Derfor kan alle forandringer fra det vi er vant til, føre til at vi ikke får sove. De fleste har opplevd at det tar lengre tid å sovne i en fremmed seng. Noen er svært avhengige av regelmessig livsførsel (for eksempel mat og aktivitet) og faste rutiner i forbindelse med hvile og søvn.

6 100 a l l m e n n t i l s ta n d 101 Hva som hjelper, varierer fra person til person. Men her er noen råd som kan hjelpe mange: En god regel er at man ikke legger seg før man er trøtt. Folk som har søvnproblemer, bør la være å sove om dagen. De bør dessuten stå opp ganske tidlig. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å være fysisk aktiv i løpet av dagen. Man bør legge fra seg bekymringer. Det er ikke lett å «rydde opp» i vanskelige følelser og store bekymringer på en, to, tre. Men det kan hjelpe å snakke om bekymringer, og det kan hjelpe å tenke gjennom og eventuelt skrive ned hva en bekymrer seg for, før en legger seg. Rutiner skaper trygghet og senker stressnivået for mange. Mange sovner lettere hvis de følger faste rutiner før de legger seg, for eksempel legge seg til samme tid, spise et lett kveldsmåltid, lytte til musikk osv. Det er viktig å ha en rolig avslutning på dagen og kunne sove i rolige omgivelser uten støy og med god luft og passe temperatur, mellom 15 og 18 grader. Av og til er det vanskelig å sovne. Da er det viktig å unngå stimulerende midler som kaffe, te og cola de siste timene før leggetid. Alkohol kan virke søvndyssende, men fører gjerne til dårligere og kortere søvn. Legen kan forskrive innsovningsmedisin, men langvarig bruk ødelegger det naturlige søvnmønsteret. Pasienten når ikke ned i de dypeste søvnstadiene. Det reduserer søvnens gjenoppbyggende og energigivende effekt. De fleste har nytte av informasjon om søvn, søvnbehov og hva som kan gjøres med søvnproblemer. Det er lett å komme inn i en ond sirkel. Bekymringen for om en får nok søvn, blir i seg selv et stort og søvnforstyrrende problem. Spesielle forhold med tanke på sykdom, skade eller andre former for avvik Dette er en viktig del av å observere allmenntilstanden. Feber, smerter, kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon er symptomer du ofte kan se sammen med redusert allmenntilstand. For å vite hva og hvordan du skal observere i hver enkelt situasjon, må du ha kunnskap om disse vanlige sykdomstegnene og avvik fra det normale. Du må også ha kunnskap om symptomer og plager ved en del vanlige sykdommer. I kapittel 6 kan du lese mer om sykdommer og om kvalme, brekninger, diaré og obstipasjon. Smerter kan du lese om i kapittel 5. Her skal vi se nærmere på feber hva det er og om observasjon og tiltak i forbindelse med feber, frostanfall og feberkramper. Feber Temperaturregulering I hjernen ligger det et område som heter hypotalamus. Her ligger det senteret som regulerer kroppstemperaturen. Vi kan sammenlikne det som skjer, med termostatstyring av ovner. Normalt er «termostaten» vår innstilt på et sted mellom 36 og 37,5 C. Når kroppstemperaturen ikke stemmer med termostaten, får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen eller å kvitte seg med varme. Vanligvis øker kroppstemperaturen med omtrent en halv grad i løpet av dagen, slik at kveldstemperaturen er en halv grad høyere enn morgentemperaturen. Hva er feber Feber er en normal reaksjon på en unormal tilstand. Det er et ledd i kroppens forsvar mot inntrengere. Termostaten innstiller seg på en høyere temperatur enn normalt. Det skaper ugunstige forhold for virus og bakterier. Derfor skal ellers friske mennesker ikke ta febernedsettende midler før temperaturen er oppe i ca. 39,5 C. Det er annerledes for en som har dårlig allmenntilstand, eller hvis feberen varer i flere dager. Det er fordi feber er slitsomt og utmattende for kroppen. Det er også vanlig at temperaturen stiger når kroppsvev blir ødelagt, slik vi ser ved infarkt, brudd og store operasjoner. Vanligvis tåler vi ikke feber over 42 C. Det ødelegger kroppsproteinene og fører til døden. Når vi har feber, øker kroppen sine varmetapsmekanismer. Det fører til at vi taper mer væske enn normalt gjennom svette og respirasjon. Stoffskifteprosessene i cellene øker og forbruker mer væske samtidig som energibehovet øker. Symptomer på feber Pasienten kan klage over ømhet og verking i muskler og ledd, hodepine tørste og munntørrhet at han eller hun føler seg varm og svett kuldefølelse og frostrier når feberen stiger svimmelhet at det er ubehagelig med lys infarkt = tilstand der vev dør av oksygenmangel fordi blodet ikke kommer fram til dette området, for eksempel hjerteinfarkt

7 102 a l l m e n n t i l s ta n d 103 Du kan observere varm, rød hud («feberroser») blanke, matte øyne raskere puls raskere respirasjon tørre lepper lite og konsentrert urin at pasienten kan virke trøtt og sløv, eventuelt omtåket Tiltak ved feber Ro. Ved feber bør pasienten ha ro og hvile. Han eller hun kan skifte mellom å ligge i senga og å sitte i en god stol. Pasienten kan også gå korte turer i huset, hvis han eller hun ønsker og orker. Det er viktig at pasienten ikke fryser, for da begynner kroppen å produsere mer varme. Rikelig drikke. Pasienten må drikke rikelig for å erstatte væsketapet. Drikken kan gjerne inneholde salt, for eksempel Farris eller buljong. Det binder væsken i kroppen. Næringsrik og lettfordøyelig mat. Feber gir ofte dårlig matlyst. Derfor må maten være både næringsrik og lettfordøyelig. Kontroll av temperaturen og febernedsettende tiltak. Det er vanlig å måle kroppstemperaturen om morgenen og om ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Helst bør det gjøres til samme tid hver dag. Lufta i rommet bør heller være kjølig enn varm. Pasienten bør ha lite klær og et lett teppe over seg. Det virker kjølende å tørke huden med en fuktig klut. Når væsken fordamper, avgir huden mer varme, men pasienten må ikke begynne å fryse. Det fører bare til at kroppen øker varmeproduksjonen, og dermed stiger feberen. Pasienten kan ta febernedsettende midler, for eksempel paracetamol. Frostanfall Et frostanfall er et tegn på at feberen stiger raskt. Symptomer Pasienten fryser, skjelver og hakker tenner. Huden blir blek og nuppete. Fingrer og tær blir kalde. Tiltak Pakk pasienten godt inn under frostanfallet. Han eller hun kan godt få varmeflaske og varmt drikke. Etter frostanfallet begynner sannsynligvis pasienten å svette. Da kan han eller hun kle av seg og eventuelt lufte rommet. Mange kan få hodepine og være utmattede etterpå, og trenger hvile. REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Forklar begrepene Allmenntilstand Helse Helhetlig menneskesyn Levekår Livskvalitet Feberkramper Noen barn får ofte kramper når de får feber. Feberkramper defineres som kramper hos barn mellom seks måneder og seks år som har feber høyere enn 38 C, og som ikke har kramper uten at de har feber. Det skal ikke foreligge intrakraniell infeksjon eller andre årsaker til kramper hos barnet. Krampene kan oppstå når som helst i feberforløpet, også før kroppstemperaturen har steget. Som regel er dette helt ufarlig for barnet. Tiltak 2 Hva hører med til observasjon av allmenntilstand 3 Hva hører med til kroppens naturlige funksjoner Hvorfor er det viktig at du har kunnskap om det 4 Skriv ned normalverdier for åndedrett puls blodtrykk kroppstemperatur Hvorfor fryser vi når feberen stiger raskt Kle av barnet og gi febernedsettende midler. Hold sval romtemperatur. Mål temperaturen etter anfallet, og barnet bør da drikke rikelig. SØKEORD: allmenntilstand, helse, livskvalitet, levekår, søvn, søvnbehov, søvnforstyrrelser, respirasjon, blodtrykk, puls, væskebalanse, feber, frostanfall, feberkramper 5 Hva er REM-søvn og NREM-søvn 6 Hvordan endrer søvnbehovet seg gjennom livet 7 Hva mener vi med at mennesker har forskjellig døgnrytme 8 Nevn mulige årsaker til søvnforstyrrelser. 9 Hvilke symptomer kan du observere hos en pasient med feber 10 Hvorfor er det viktig at spesielt små barn får i seg nok væske når de har feber

8 104 OPPGAVER 1 Arbeid sammen to og to. Sammenlikn og diskuter de to definisjonene på helse i dette kapitlet. Drøft om og i tilfelle hvordan deres syn på helse kan virke inn på måten dere møter pasientene på. 2 Gå sammen i grupper på tre og tre. Diskuter sammenhengen mellom allmenntilstand, helse, livskvalitet og levekår. 3 Gjør rede for hvordan du kan observere allmenntilstanden hos en pasient. Hvorfor er kommunikasjon så viktig når du skal observere en pasients allmenntilstand 4 Observer ditt eget søvnmønster gjennom en uke. Noter for hver dag når du la deg, omtrent hvor lang tid det tok før du sovnet, om og hvor mange ganger du våknet i løpet av natta og når du våknet om morgenen. Noter også om du følte deg uthvilt om morgenen og gjennom resten av dagen. Lag en oversikt basert på disse notatene. Sammenlikn resultatene i klassen. Hvordan samsvarer søvnmønsteret ditt med det du har lest om søvn og søvnbehov i dette kapitlet 5 Lag et rollespill med rollene helsesekretær og pasient som har søvnproblemer. Rollespillet skal vise hvordan helsesekretæren snakker med pasienten for å få fram hvordan pasienten opplever søvnproblemene sine, mulige årsaker til søvnproblemene og hvilke råd helsesekretæren gir. Vis rollespillet for klassen og vurder om dette var en god måte å møte pasienten på. 6 Som nyutdannet helsesekretær tar du imot følgende telefon fra en ung far: Datteren vår har feber, og nå rister hun i hele kroppen. Hva skal vi gjøre Hva svarer du Begrunn hvorfor du velger å svare som du gjør. 7 Arbeid sammen i grupper. Dere skal lage presentasjon med tittelen God allmenntilstand hva kan vi gjøre selv Bruk informasjon fra både dette og andre kapitler i denne boka, og søk på Internett etter informasjon og publikasjoner fra helsemyndighetene. Framfør for klassen og vurder hverandres framlegg.

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer