Kjære medlemmer av LSA

Transkript

1 Fedje, mars 2013 Kjære medlemmer av LSA Kjære kolleger, det er en stund siden siste medlemsbrev, og vi er kommet et stykke inn i det nye året, men jeg våger meg likevel med et aldri så lite: Godt Nyttår i 2013 Med det nye året, så er det selvsagt noen rutineoppgaver som blir gjort hvert år, og som skal gjøres i år også, men kanskje kan også vi få til noe nytt. Det hadde vært bra. -Hva med en bedre legevakt i kommunene? -Hva med en samhandlingsreform som gir bedre kvalitet og bedre tjenester i kommunene? -Hva med aktive tillitsvalgte for legene på alle arbeidsplasser i Staten? -Hva med ordnet arbeidstid og definert fritid for kommuneoverlegene gjennom en kommunal beredskapsordning for samfunnsmedisin? -Hva med minst 50 % stilling som kommuneoverlege i alle kommuner? -Hva med en Folkehelselov som får gjennomslag? Hvem er medlemmene i LSA? 1.februar 2013 er vi 879 medlemmer. August 2008 var det 731 medlemmer. Vi øker i antall!!! 62 av våre medlemmer er spesialister i fagene indremedisin, kirurgi, psykiatri og pediatri. Vanligst er likevel fagene allmennmedisin og samfunnsmedisin. Vi ser en tilvekst blant de unge. Vår medlemmer finner du på følgende arbeidssteder og i følgende oppgaver: Kommuneoverlegene (alle kommuner) En del kommunale helsesjefer Smittevernlegene (egen stilling i noen kommuner) Leger i samfunnsmedisinsk arbeid Yrkesforening i Den norske legeforening Postboks 1152 sentrum 0107 Oslo telefon / Faks / Org.nr Bankkto

2 Fylkeslegene og ass. Fylkesleger Helsetilsynets leger Leger ved Folkehelseinstituttet Leger i Legemiddelverket Leger i Helsedirektoratet Leger ved kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Leger i helse- og omsorgsdep. Leger i arbeidstilsynet Leger i NAV og Helfo Fengselsleger Leger i forsvaret Ledende leger i foretakene/ sykehusene Leger i tidsskrifter, aviser og TV Leger i frivillige hjelpeorganisasjoner og WHO Legene i EU-systemet Kommuneoverleger og bydelsoverleger i deltidsstilling mindre enn 50 % (en repetisjon) Vi har over tid vært litt i tvil om hvordan vi skal tolke retningslinjene for tilhørighet til yrkesforening når man er kommuneoverlege eller bydelsoverlege og er i mindre enn 50 % stilling. Dette har blitt praktisert litt tilfeldig, og 70 av våre kommuneoverleger er i annen yrkesforening enn LSA. Den enkelte kommuneoverlege eller bydelsoverlege i slik deltidsstilling, kan nå selv ta kontakt med registeret og eventuelt sikre seg at man er medlem av LSA hvis man ønsker dette. Følgende metoder er aktuelle: 1. Sende melding via epost til: register@legeforeningen.no eller 2. Du kan også gjøre dine endringer direkte fra Legeforeningens nettsider (medlemsportalen). Lenke dit = Logg deg inn med medlemsnummer eller e-post + egenvalgt passord. Velg: Mitt medlemskap/min profil, gjør aktuelle endringer og lagre/send. Evaluering av forhandlingene for statsansatte i 2012 Mange av våre medlemmer var tilfredse med at det ikke var benyttet midler til sentrale justeringsforhandlinger, men at potten enten ble brukt til lokale forhandlinger eller et sentralt prosentvis påslag. Det siste har særlig blitt verdsatt av de som opplever å få lite gjennomslag lokalt. Til lokale forhandlinger var det denne høsten nesten ca. 1,1 %, og det tilsvarer noe nær ett lønnstrinn for alle statsansatte. Legeforeningen har forhandlingsrett alene på hvert arbeidssted, men det viser seg at mulighetene til god dialog med arbeidsgiverne gjennom lokale forhandlinger ikke utnyttes alle steder. Evaluering viser følgende forklaringer -Mangler tillitsvalgt for legene på flere arbeidssteder

3 -Den som er tillitsvalgt, kan være eneste legen på denne arbeidsplassen, kan ikke forhandle for seg selv, men tar heller ikke kontakt med LSAtillitsvalgt i lokalavdelingen i eget fylke. Gjør det neste gang! -Flere tillitsvalgte lokalt vet ikke at Legeforeningen har selvstendig forhandlingsrett og at dette ikke kan nektes av arbeidsgiver -Enkelte steder innkaller ikke tillitsvalgt sine medlemmer til et drøftingsmøte i august for å sikre at krav blir fremmet lokalt -Krav blir noen ganger fremmet etter fristens utløp -Det hender at tillitsvalgt deltar ikke på drøftingsmøte der forhandlingene planlegges -Noen tillitsvalgte har overlatt forhandlingene til Akademikerne uten selv å delta i prosessene. -Noen arbeidsgivere ser bort fra de lokale forhandlingene og gir det samme til alle -Noen arbeidsgivere fordeler hele potten i første tilbud -Noen arbeidsgivere prioriterer de uorganiserte -Noen arbeidsgivere ser bort i fra prioriteringene fra de tillitsvalgte -Noen av våre tillitsvalgte reagerer ikke når arbeidsgiver entydig bryter god forhandlingsskikk. Slike brudd bør sendes til nemnd. -Flere steder har man ikke avholdt evalueringsmøte Da lønnsnivået for våre medlemmer i staten fastsettes ved tilsetting og utvikles siden gjennom lokale forhandlinger, er det en viktig oppgave for LSA å bidra til at det er en tillitsvalgt for legene på alle arbeidsplassene i Staten og at de ser på systemet som en mulighet for å utvikle kvalitet og effektivitet gjennom lokale dialoger. Vi er ikke i mål. Vi må kunne gjøre dette bedre. Lokale forhandlinger i kommunene All lønn for legene i kommunene fastsettes lokalt gjennom årlige forhandlinger. Mange steder har man da lagt seg på det samme nivået som ellers i kommunal sektor, og på årsbasis var det i 2012 ca. 4,0 %. Skulle årseffekten bli 4,0 %, så måtte man per dato 1.mai ha: (4,0 : 8 x 12) 6,0% Legeforeningen har samlet informasjon fra sine tillitsvalgte, og de tillitsvalgte i kommunene har rapportert tilbake til Dnlf fra i alt 155 kommuner. I slike undersøkelser regnes dette som et rimelig godt antall, men reliabiliteten skal man ta med noe forbehold.

4 Pr.1.mai Ny årslønn Leger i kap 3 (nestledere under rådmannsnivå) +4,39% Kommuneoverleger kap.5 +6,42% Spes. kap 5 (sykehjem, helsestasjon, skole) +5,60% Ikke-spes kap 5 +8,03% Andre leger i kap 5 (blanding) +6, Vårt fokus skal være å vurdere utviklingen for kommuneoverlegene og leger i kommunale ledeposisjoner, og dette ser akseptabelt ut. Dette representerer riktignok årslønn mellom og 1,2 millioner, men erfaringene tyder på at denne typen variasjon er nødvendig for å kunne løfte gruppen over tid. Skal vi styrke fastlønn i kommunal sektor, og spesielt de som arbeider i sykehjem, skole, helsestasjon, fengsel og andre fastlønte oppgaver, så er det gledelig at vi ser en tendens til at også disse løftes. Vårt samlede apparat for tillitsvalgte i kommunene ser ut til å fungere mange steder. Kommuneoverlegen og ny fastlegeforskrift. Det er viktig at kommuneoverlegen i tiden fremover tar initiativ overfor kommunen for å få frem de mulighetene og oppgavene som nå foreligger i ny fastlegeforskrift: -Kommunen (=kommuneoverlegen) skal sørge for at det etableres allmennlegeutvalg(alu) -Man skal ha minst halvårlig møte i allmennlegeutvalget, og fastlegene har møteplikt -Kommunen (=kommuneoverlegen) skal også sørge for at det etableres lokalt samarbeidsutvalg (LSU) som skal møtes minst halvårlig -Kommuneoverlegen har viktige oppgaver og har møteplikt -Kommunen kan etablere interkommunale utvalg for ALU og LSU, og der det er interkommunal legevakt, skal det holdes felles samarbeidsutvalgsmøter minst en gang per år -Nye tema for samarbeidsutvalget er serviceerklæring og legebemanning i kommunale institusjoner. Viktig tema er fraværsdekning ved ferier o.l -Kommunen skal etablere en plan for de samlede legetjenestene i kommunen! -Det er etablert sanksjonsregler mot leger som grovt eller systematisk bryter avtaler lokalt eller sentralt. Prøv lokalt å unngå at man kommer dit. Ellers bør det nevnes at ny fastlegeforskrift har definert fastlegens oppgaver i forhold til legemiddelgjennomgang. Dette er godt beskrevet i en veileder som er utviklet av Helsedirektoratet: Man har beregnet og forventet at fastlegen her har fått en plikt som i snitt vil kreve at man bruker ca 30 minutter per pasient, og det arbeides nå med å etablere en egen takst for dette. Ulike vurderinger viser at det er behov for ca slike øvelser hvert år. Målet er å øke

5 pasientsikkerheten, og arbeidet vil være verdifullt i forhold til utvikling av nasjonal kjernejournal der fastlegene blir knutepunkter i oppstarten. Kostnader ved kursdeltagelse (en repetisjon): Fond II i Legeforeningen mottar den enkelte lege sine søknader om refusjon ved kursdeltagelse. I dag er det langt flere unge leger med behov for kurs, og fondet er under sterkt økonomisk press. For at fondet skal overleve og etter beste evne fordele de midlene som er til disposisjon, er det over tid innført regler som for mange av våre medlemmer i LSA kan være utfordrende: - Ingen refusjon av kostutgiftene - I begrenset grad dekkes hotellovernatting. I tillegg en egenandel på kr Relativt høy kursavgift som bare noen får dekket av sin arbeidsgiver - Redusert km-godtgjøring - Ingen automatisk inntektsøkning ved oppnådd spesialitet Vi skal selvsagt fortsatt glede oss over at fastlønte leger får nyte godt av et fond som henter midler fra normaltariffen, men i tiden fremover må det arbeides for å styrke fond II. Det er viktig at Staten ser betydningen av dette ved den veksten vi nå har (og skal ha) blant unge leger utenfor sykehus og der spesialitet bør være en forutsetning for selvstendig arbeid. Dette vil bli prioritert fra LSA sin side, og leder fra LSA er nå valgt inn i styret for fondet for de neste 4 årene og skal etter beste evne bidra til en utvikling av dette viktige kvalitetsarbeidet som sikrer samfunnsmedisineres muligheter til videreutdanning og etterutdanning. Ny særavtale SFS 2305 i kommunene om legevakt, deltidsansatte leger i kommunene og kommuneoverleger For å sikre at fastleger i økende grad blir en aktiv del av samhandlingsreformen, er det viktig med gode systemer for dette. Ett av midlene er nåværende fastlegeforskrift, men vi må også videreutvikle systemet for praksiskompensasjon. Siste kostnads- og inntektsundersøkelse som Staten gjorde i samarbeid med Legeforeningen for 2 år siden, viste en praksiskostnad på ca. 450 kroner per time. I snitt ligger dagens kompensasjonsordning på under 200 kroner, og gjerne minst for de som har litt store deltidsstillinger. Dette virker ikke rekrutterende til kommunale deltidsstillinger. Dette fremmer ikke samhandlingsreformen I det siste er vi blitt klar over at måten vi har organisert våre legevakter, er ulovlig selv om man har unntak fra arbeidsmiljøloven. Legeforeningen har i utgangspunkt ikke tenkt at man kan klare seg uten unntak fra arbeidsmiljøloven, men vi har en organisering som er i strid også med det man ikke kan søke unntak ifra. Samtidig med dette ser vi store variasjoner i kvalitet, kapasitet, organisering og innhold, og systemet får kritikk fra både Helsetilsynet og Riksrevisjonen. Fra våre egne medlemmer får vi meldinger om at dette ikke kan fortsette, og det skal det ikke. Vi må i disse forhandlingene forholde oss konstruktivt til arbeidsmiljøloven. Vi vil også se på betalingsordningen for vaktordninger i utkantkommuner og tilstedevakter,

6 som begge er moden for endringer. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at legearbeid kveld, natt, helg og høytidsdager honoreres langt lavere enn arbeid i vanlig arbeidstid. Vi opplever nå at kommuner på ny begynner å opprette 20 % stillinger for kommuneoverlege. Dels vil det være i strid med at kommunen etter særavtalen skal legge til rette for spesialitet i samfunnsmedisin der kravet er minst 40 % stilling, men mer alvorlig er det at dette neppe kan gi godt samfunnsmedisinsk arbeid. I forhold til forventningene i Folkehelseloven, fastlegeforskriften, utvikling av legevaktsystemene, arbeidet med smittevern, samhandlingsreformen og behovet for kommunal medisinsk ledelse, så arbeider LSA for at det i alle kommuner skal være minst 50 % kommuneoverlege og at dette får en plass i SFS LSA opplever at flere unge leger velger samfunnsmedisin. Det er et generasjonsskifte på gang. Det aksepteres ikke lengre at man har en uformell beredskap 24 timer i døgnet for smittevern, kontakt med mattilsynet ved mistenkt matsmitte, vurdering av tvang i psykiatrien og utkalling til katastrofer og større ulykker. Kommuneoverlegen må kunne vite om fritid er fritid, og når arbeidstiden begynner, og dette er også viktig i forhold til forskriften om pliktmessig avhold 8 timer før arbeidets begynnelse. LSA arbeider for at kommunene gjennom beredskapsordninger kan finne løsninger som tydelig får frem hva som er arbeidstid, og hva som er fritid, og ønsker at dette skal fremgå av SFS Samfunnet og samfunnsmedisinen 2022 Ingen kan spå om fremtiden, ei heller jeg. Det kan likevel hevdes at ingen er bedre enn legene når det gjelder kvalifiserte gjetninger. Vi gjør det flere ganger for dagen. Det er sjelden vi sier at bare fremtiden vil vise om det er en kronisk sykdom. Leder av LSA har observert at både sentralstyret og allmennlegene har gjort seg noen tanker om fremtidige utfordringer og behov og de konsekvenser dette kan har for forening og tillitsvalgte. Leder har vurdert at dette også er nødvendig for LSA som har hatt dette på sitt arbeidsprogram i snart 2 år. Om kort tid får dere et notat om tema, og det er et håp at dette både kan fremme utviklingen av vår LSA, men det er også et håp om at noen av tema kan gi grunnlag for diskusjon. Håndbok og kurs for LSA sine tillitsvalgte Slike kurs er egentlig LSA sin primæroppgave, og vi vurderer september 2013 å ha et kurs i Amsterdam eller Roma. Vi er usikre på tidspunktet og stedet, men har 19. og 20. september som førstevalg. Den enkelte kan kombinere dette med en langhelg i området. Sett av helgen allerede nå, og vi kommer tilbake med mer presis informasjon. Kanskje dette kan friste noen av dere til å ta en ny periode som tillitsvalgt for LSA. Sekretariatets avdeling for Juss- og Arbeidsliv (JA-avdelingen), vil stå ansvarlig for kurset, men leder vil arbeide med utviklingen av programmet. Noen tema som er aktuelle: Lønnsnivået, - hva skaper utvikling og hva må vi gi tilbake til arbeidsgiver?

7 Hvordan arbeider man som tillitsvalgt ved betydelige omstillinger? Lokale forhandlinger, - metoder, mål og mening Hvordan kan vi skape styrke sammen med Akademikerne? Er det noe en håndbok mangler? I snart to år har styret hatt som arbeidsoppgave å utvikle en enkel og praktisk håndbok for det å være LSA-tillitsvalgt, og jeg håper dette kan bli en sentral del av kurset. Forbud mot salg av tobakk: Legeforeningen har fremmet forslag om at det skal bli forbud mot å røyke i bil da det antas å føre til færre røykere og er i tillegg lett å kontrollere. Flere har fremmet forslag om at det skal ikke være lovlig å røyke i hjem der barn oppholder seg. Dette i hovedsak fordi man vet hvor skadelig det er for barnet, og at det kan føre til at barnet senere i livet blir røyker. Men de fleste ser vanskene med å kontrollere et slikt forbud. Det burde komme et forbud mot å røyke på et område der det er skole eller barnehage, men et så selvfølgelig lovforbud er ikke kommet. Det bør selvfølgelig gjelde både lærere og elever. Det er nå krefter som arbeider for et forbud mot omsetning av tobakk. Dette vil være mulig å kontrollere, men vil selvfølgelig føre til prisstigning på illegal import, smugling i stor skala og kriminalisering av noe som i dag oppfattes som lovlig vare. Medisinsk vil det med sikkerhet gi reduserte helseskader, men politisk er dette neppe mulig i vårt internasjonale samfunn. Det må likevel antas at det både blant røykerne med storavhengighet, en del politikere og ikke-røykere vil være mange som synes dette ville være et riktig og nødvendig tiltak, og enda flere ville sette pris på om legeforeningen her hadde et klart budskap i den retning. Det ville helt sikkert komme et øyeblikkelig forbud mot salg av bananer hvis man visste at det medførte 6000 dødsfall i Norge hvert år. Per dato vil LSA sine mål i likhet med Legeforeningen sitt Sentralstyre være følgende: -Å fjerne tollfrie kvoter for tobakksvarer -Å sikre røykfrie skolebygninger og barnehager -Forbud mot røyking i bil -Bevillingsordning for salg av tobakk KJERNEJOURNAL: For ikke lenge siden var temaet Kvalitet og Pasientsikkerhet med utgangspunkt i Stortingsmelding 10 / Hovedkonklusjonen fra Legeforeningen var at det viktigste for kvalitet, var de gode møtene mellom pasient og helsetjenester. De gode møtene. Den gode dialogen som er undergitt taushetsplikt, og gjerne foredlet gjennom gode ITsystemer. I denne sammenheng er likevel LSA skeptisk til det nye forslaget til kjernejournal.

8 Stortinget la vekt på formålet pasientsikkerhet da man gikk inn for kjernejournal. I forslaget er dette utvidet til å omfatte 1. Kvalitet på forebygging, rehabilitering og omsorg 2. Effektivitet og innsparinger 3. Bred tilgang uten sikkerhetsbehov 4. Samhandling 5. Pasientinvolvering 6. Første bilde LSA er bekymret når man på denne måten utvider formålet, målgruppene og innholdet til å bli langt mer enn sikkerhetsbehov LSA ønsker en kjernejournal slik som kun skal innholde følgende hovedelementer: -Kontaktinformasjon -Allergier / Cave medikamenter -Faste medisiner som er bestilt siste året -Kritisk livsviktig informasjon (pacemaker, hjertestarter, epilepsi, insulinavhengig sukkersyke, Addison og liknende) NORSAM og LSA NORSAM er samfunnsmedisinens fagmedisinske forening, og mye tyder på at de har gjort en formidabel jobb som eier av spesialiteten i samfunnsmedisin. En mangedobling av antallet veiledergrupper og spesialistkandidater En betydelig vekst i antallet nye spesialister i samfunnsmedisin Til dels fulltegnede kurs trass i at de er kostbare og omfattende. Styret i LSA er stolt av det arbeidet NORSAM får til. Forresten, - vi skal selvfølgelig også gi litt ros til spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin og fagavdelingen i Legeforeningen. Også i år vil NORSAM og LSA sammen arrangere årsmøtekurs i to dager kombinert med styremøte, årsmøter, fest, valg av nye styrer og utdeling av priser. Sett av 28. og 29.august til spennende dager i Sandefjord. Sammen med NORSAM, skal Ole Johan Bakke og Barbro Kvaal gi dere to lærerike og glade dager. Med vennlig hilsen Ernst Horgen Leder av LSA Mobil: erhorgen@online.no