Harald S. Haraldstad. Portrett: side Menneskerettighetsdomstolen side 18. Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrett: Harald S. Haraldstad side Menneskerettighetsdomstolen side 18 Utsyn: Domstoler på Cuba side 28 30

2 Hvite domstoler Også i kommende fireårsperiode er det svært få lekdommere med fremmedkulturell bakgrunn. I Oslo og Trondheim utgjør de cirka en prosent av lekdommerne. Dette er en svakhet ved det norske rettssystemet. Leder Domstoladministrasjonen sendte i fjor sommer et brev til alle landets kommuner. Vi ba kommunene om å bidra til at det ble valgt representative meddommerutvalg. Fremmedkulturell bakgrunn ble framhevet spesielt. Rett på Sak publiserte i forrige periode undersøkelser som viste en klar underrepresentasjon av fremmedkulturelle i meddommerutvalgene. Vi våger følgende påstand: Mange kommuner velger den enkleste løsningen. Det betyr at meddommerne rekrutteres via partiene. Vi vet fra før at da blir de ikke er representativt for befolkningen. Både kommunestyrer og domstoler trenger spredning når det gjelder etnisk bakgrunn, alder og yrker. En slik spredning kommer ikke av seg selv, den må aktivt søkes. Det kommer også flere studenter til jus med fremmedkulturell bakgrunn, og noen av dem har allerede gjort tjeneste som dommerfullmektiger. Snart kommer vi til å få den første fremmedkulturelle embetsdommeren i Norge. Kanskje med hijab i tillegg til dommerkappen. Fremmedkulturelle miljøer i Norge har også et ansvar for å rekruttere til norske demokratiske institusjoner. Oslo Kommune har gjort et aktivt arbeid for å få flere fremmedkulturelle meddommere, uten å lykkes. En vellykket integrering i det norske samfunnet krever også å ta del i de samfunnsplikter som demokratiet krever. Ingen er tjent med hvite domstoler. Erling Moe Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETT: Harald S. Haraldstad side Menneskerettighetsdomstolen side 18 Utsyn: Domstoler på Cuba side årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Innhold 2 Leder 4 5 Domstolene raskere enn noen gang Saksbehandlingsstatistikk for Flere kvinnelige dommere 7 Ønsker flere søkere til Høyesterett Intervju med Tore Schei 8 rekruttering til dommerstillinger 9 Høyesterett er lønnsvinner 10 Stor interesse for vitnestøtte 11 Få innvandrere blant lekdommerne 12 Færre dommere får kritikk Statistikk fra Tilsynsutvalget for dommere Portrettet: Harald S. Haraldstad 24 Fornærmedes rolle 25 Strukturendringer i domstolene Sammenslåing i Trondheim? Utsyn: Domstoler på Cuba 31 Forum for fire Lærer av hverandre Kronikk: Europårådet og domstolene S tat i s t i k k Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim 13 Rettsreformer på rekke og rad Danmark 35 DA deltar i regelverksutvikling Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) for sivile ankesaker Agder LR Borgarting LR Eidsivating LR Frostating LR Gulating LR Hålogaland LR År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstoladministrasjonen.no Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Harald S. Haraldstad fotografert av Svein Brimi Kvinner og ledelse i domstolene Stort potensial for kvinnelig ledere Domstolene arbeider med sikkerhet Vil sile saker til Strasbourg Intervju med dommer Sverre Jebens, Menneskerettighetsdomstolen 36 Innlegg: Jordskiftedommeres lønn Med lov skal landet 40 Nytt om navn 41 Direktøren skriver 42 Rett på: Justisminister Knut Storberget 43 Anbefalingen: Ina Strømstad om bøker, film og musikk 20 Alle niendeklassinger skal i retten 44 Til ettertanke

3 Saksbehandlingsstatistikken for 2007: Domstolene raskere enn noen gang Saksbehandlingstiden i domstolene fortsetter å gå ned. Det viser statistikken for For andre år på rad er tingrettenes saksbehandlingstid i straffesaker innenfor målene, og den har aldri vært kortere. Også i sivile saker er saksbehandlingstiden synkende, men er ikke innenfor målet. Lagmannsrettene og jordskifterettene har redusert saksbehandlingstiden innen alle sakstyper og redusert beholdningen av gamle saker, og setter bestenoteringer på disse områdene. Av Erling Moe Sivile saker Målet for saksbehandlingstid i sivile saker i tingrettene er 6 måneder, og i 2007 var gjennomsnittelig saksbehandlingstid 6,1 måneder. Dette er en reduksjon på 0,5 måned siden året før. 64 prosent av domstolene nådde målet i 2007, mens det i 2006 var 53 prosent som gjorde det. Saksbehandlingstiden for sivile saker er nå svært nær målet, og det er gjort en svært god jobb i domstolene for å få til dette. Kort saksbehandlingstid har stor betydning både for partene og samfunnet, og tallene for 2007 er et godt bidrag til at domstolene fortsatt skal ha stor tillit blant befolkningen, sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. Kongsberg tingrett og Brønnøy tingrett er de to tingrettene med kortest saksbehandlingstid i sivile saker. Sorenskriver Roald Tørrissen ved Brønnøy tingrett sier at hovedforklaringen på den raske behandlingen av sivile saker er at domstolens portefølje inneholder en meget høy andel kurante mortifikasjonssaker som i regelen lar seg avvikle i løpet av ca 3 måneder. Dette skiller oss nok markert ut ifra andre domstoler og bidrar nok til at sammenligningsgrunnlaget ikke er så veldig godt. Men på området mortifikasjon har vi gjennom mange års erfaring med avvikling av et større antall likeartede saker klart å legge opp til en rasjonell, effektiv og kundevennlig behandlingsmåte. Derfor har vi kunnet bruke mer av vår tid på de andre sakene og unngått at disse blir for gamle. Jeg tror domstolene har noe å hente på å legge opp til effektive rutiner for de delene av sin portefølje som handler om likeartede saker, sier Tørrissen. Han sier også at små domstoler har bedre oversikt over situasjonen til en hver tid. Kombinert med særlig vilje og evne til å justere innsatsen, slik at når det kreves dugnadsånd for å ta en ekstra belastningstopp så er det mulig å få det til, sier Roald Tørrissen. I lagmannsrettene har den gjennomsnittelige saksbehandlingstiden for sivile ankesaker gått ned fra 8,6 måneder i 2006 til 8,0 måneder i Straffesaker Målet for saksbehandlingstid for meddomsrettssaker er 3 måneder, og i tingrettene er nå gjennomsnittelig saksbehandlingstid 2,7 måneder. For andre år på rad er målet nådd. Lagmannsrettene har redusert behandlingen av meddomsrettssaker fra 5,2 måneder i 2006 til 4,8 måneder i 2007, og er dermed på vei mot måloppnåelse. Lagmannsrettene har også redusert saksbehandlingstiden på lagrettesaker (jurysaker), på tross av at det kom inn flere slike saker til domstolene i 2007 enn året før. Jeg er godt fornøyd med saksavviklingstiden på straffesaker. Tingrettene er innenfor målet, lagmannsrettene går i riktig retning. Det er også en klar forbedring for lagrettesaker. Høyesterett har i flere år hatt god kontroll på sine saker, og har lav saksbehandlingstid, sier Tor Langbach. Redusert beholdning Domstolenes beholdning (tidligere er begrepet restanser brukt) er saker som er kommet til domstolene, men ikke behandlet. Statistikken for 2007 viser at beholdningen er kraftig redusert fra For sivile ankesaker er reduksjonen på hele 13,1 prosent. Det har i flere år vært et mål for DA å få redusert beholdningen av saker i domstolene.vi har hatt flere restanseprosjekter i gang, med suksess både i Borgarting, Gulating, Oslo tingrett og Bergen tingrett. Stortinget har også bevilget midler til disse prosjektene, slik at vi har kunnet sette inn ekstra dommerressurser. Det er svært positivt at denne innsatsen har ført fram, sier Tor Langbach. Førstelagmann Nils Erik Lie ved Borgarting lagmannsrett er godt fornøyd med statistikktallene for I løpet av året er beholdningen av sivile saker redusert med 22 % og beholdningen av straffesaker med 32 %. Kjæremål og ankeprøving er fullstendig a jour ved årsskiftet. Dette har flere årsaker. Restanseprosjektet, som har fått tilført fire dommerårsverk høsten 2007, har hjulpet godt. Det samme gjelder de forskjellige interne effektiviseringstiltak som har vært satt i verk. Hovedårsaken er allikevel den vilje og evne domstolens dommere og saksbehandlere har vist når det gjelder å trå til og ta et tak ut over det vanlige for å få behandlingstidene ned. Prosjektet blir forlenget ut 2008, og vi har nå de beste forhåpninger om å komme ned i akseptable behandlingstider og være fullstendig a jour i løpet av inneværende år. I 2007 er Borgarting lagmannsrett den lagmannsrett som har hatt flest rettstimer og avviklet flest saker per dommer, sier Lie, som gir honnør til domstolens ansatte for innsatsen. Jordskifterettene Det har i ale år vært lang saksbehandlingstid i jordskifterettene, på grunn av stor beholdning. Statistikken for 2007 viser at beholdningen aldri har vært mindre og saksbehandlingstiden har aldri Førstelagmann Nils Erik Lie vært kortere enn i Gjennomsnittelig ventetid fra sak blir krevd til den blir tatt opp til behandling er nå 1,2 år i jordskifterettene. Det er fortsatt for lang ventetid i jordskifterettene. Det er imidlertid en svært positiv utvikling, og det er en klar holdning i jordskifterettene om at mindre beholdning og kortere saksbehandlingstid er svært viktig for å gi partene god service, sier Tor Langbach. Han viser til at den foreliggende saksmengden ved årsskiftet sannsynligvis tilsvarer cirka 450 årsverk, som innebærer knapt to års arbeid for de ansatte ved jordskifterettene. I fjor økte tallet på saker som kom til jordskifterettene, og en videre reduksjon av beholdningen krever ekstra ressurser i jordskifterettene om sakstallet fra 2007 holder seg, sier Langbach. I jordskifteoverrettene har det i 2007 vært en dobling av inngående saker fra året før, og disse domstolene er dermed tilbake på sakstallet fra århundreskiftet. Årsmeldingen fra domstolene med komplett statistikkoversikt finner du på Tingretter med kortest og lengst, saksbehandlingstid for sivile saker i 2007 Tingrett Kongsberg Brønnøy Inderøy Sør-Østerdal Sarpsborg Ofoten Valdres Sandefjord Fjordane Rana Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 3,1 mnd 3,5 mnd 3,9 mnd 4,1 mnd 4,2 mnd 8,2 mnd 8,4 mnd 8,5 mnd 8,9 mnd 9,6 mnd ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 1. instans Sivile tvistemål Enedommersaker Meddomsrettssaker Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) 2. instans Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) sivile ankesaker 2007 Agder LR Borgarting LR Eidsivating LR År 2006 År 2007 Sivile ankesaker Meddomsrettssaker Fagdommersaker Lagrettesaker Frostating LR Gulating LR Hålogaland LR

4 R e k r u t t e r i n g av d o m m e r e Nye dommere: Halvparten er kvinner Kvinneandelen øker blant dommerne. Halvparten av de nye dommerne, og over halvparten av de nye domstollederne som ble utnevnt i 2007, var kvinner. Kvinneandelen er stabil blant søkerne til dommerembeter, men flere søker lederstillinger. Domstoladministrasjonen er godt fornøyd med utviklingen. Seks dommere skal utnevnes: Schei ønsker mange søkere til Høyesterett De neste to årene skal det rekrutteres hele seks dommere til landets øverste domstol. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei forteller at interesserte ikke kan forvente seg en telefon om at det er fint om de søker. De som er interessert, må selv ta initiativet. Men det er full anledning til å ta kontakt for å høre om krav og ønskede kvalifikasjoner. Da vil mulige søkere også vite mer om hva arbeidet som dommer i Høyesterett innebærer. Av Erling Moe Kristin Jahre Ramm, ny sorenskriver i Asker og Bærum tingrett. Andelen kvinnelige søkere til dommerembeter har vært stabil de siste fem årene, i overkant av 30 prosent. Blant disse søkerne utnevnes flere kvinner enn før til dommerembeter. Lederstillinger Vi er svært godt fornøyd med utviklingen. Det er nå svært mange godt kvalifiserte kvinner som søker dommerembeter. Det er viktig å få en bedre kjønnsmessig balanse i domstolene, og vi går nå i riktig retning, sier Willy Nesset, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Syv av elleve nye domstolledere som ble utnevnt i fjor var kvinner. De to siste årene har det vært en markert økning av kvinnelige søkere til lederstillinger i domstolene, 34 prosent av søkerne til lederstillinger i 2007 var kvinner. Det er likevel viktig Statistikk for Innstillingsrådet for dommere. å få enda flere kvinnelige søkere, vi har for eksempel svært få kvinner i lederposisjoner i lagmannsrettene, sier Nesset. Det er kvinnelige ledere i 16 av 70 førsteinstansdomstoler. Ingen av de seks lagmannsrettene har kvinne som førstelagmann, men noen kvinner er lagmenn/avdelingsledere. Kvinner til førsteinstans Det er spesielt i tingrettene det har vært en betydelig økning av tallet på kvinnelige dommere de to siste årene. Per 1. oktober 2007 var det 123 kvinnelige dommere av totalt 358 embetsdommere i førsteinstans. På samme tidspunkt i 2005 og 2006 var det henholdsvis 106 og 117 kvinnelige dommere i disse domstolene. I lagmannsrettene var det 51 kvinnelige dommere, en økning på tre fra året før. Totalt var det 160 lagdommere høsten De fire siste årene er det blitt utnevnt fem nye dommere i Høyesterett, to av dem kvinner, slik at det nå er syv kvinner av nitten dommere i vår øverste domstol. I jordskifterettene er det en stor mannsdominans blant dommerne, og denne situasjonen ble ikke bedret i prosent av de nyutnevnte jordskiftedommerne var menn. Les årsrapporten fra Innstillingsrådet for dommere på Utnevnte, alminnelige domstoler: Antall utnevnte, totalt Antall utnevnte domstolledere Antall, utnevnte totalt i 1. instans Antall, utnevnte totalt i 2. instans Antall, utnevnte totalt i Høyesterett Kvinneandel blant alle utnevnte 54 % 27 % 37 % 46 % 49 % Kvinneandel blant utnevnte domstolledere 67 % 27 % 50 % 0 % 55 % Gjennomsnittsalder ved utnevnelse Yrke ved utnevnelse: Fra dommerembete (fast eller konstituert) 46 % 54 % 53 % 54 % 41 % Privat advokat 42 % 34 % 28 % 29 % 29 % Påtalemyndighet 4 % 7 % 5 % 7 % 8 % Øvrige offentlige stillinger 4 % 5 % 12 % 10 % 20 % Annen bakgrunn (privat sektor, ikke advokat) 4 % 0 % 2 % 0 % 2 % Av Iwar Arnstad Historien viser at det er blitt utnevnt ca. en høyesterettsdommer om året. Er den kommende raske utskiftingen problematisk for Høyesterett? - Hvis vi får en fullgod rekruttering, ser jeg ikke på en stor utskifting som problematisk. Hvis rekrutteringen ikke blir fullgod, blir det selvsagt et problem. Jeg er ikke bekymret, men spent. Er det noen type søkere du spesielt ønsker? - Et krav til alle dommerne vil være at de er blant de beste juristene og har en god og relevant praksis. I tillegg til det må Høyesterett ha en sammensetning med bredde i blant annet erfaringsgrunnlag og geografisk bakgrunn. Det er viktig med en god kjønnsfordeling. En foryngelse er også viktig, men selvfølgelig ikke slik at alle som utnevnes må være i 40-årene. I utgangspunktet er alle fra 40 år til rundt 60 år aktuelle som søkere. Det er også slik at man ikke bare kan se på de seks som nå skal rekrutteres. Høyesterett skal samlet ha en ønsket sammensetning etter at rekrutteringen er fullført. Til de fire siste utlyste embetene i Høyesterett er det 16 personer blant søkerne. Er du fornøyd med antallet? - Jeg er ikke helt fornøyd, skulle gjerne hatt flere søkere. Til de siste utlysningene har det bare vært gjennomsnittlig tre nye søkere altså søkere som ikke har søkt tidligere. Hva kan gjøres med det? - At det nå blir flere embeter som utlyses, kan øke interessen. Høyesterett er avhengig av at en ganske stor gruppe søker for å få ønsket bredde i utvalget. Mange bør derfor kjenne sin besøkelsestid. - Dommerlønnen ble nå hevet med kroner, og jeg håper det også vil ha betydning. Den begrunnelse som er gitt for økningen, tilkjennegir at Stortinget ser disse embetene som meget viktig, samtidig som det erkjennes at lønnen er viktig for rekrutteringen. Burde Domstoladministrasjonen (DA) arbeide annerledes med rekrutteringen av søkere? - Nei, jeg ser ikke for meg at DA skal ha noe annet ansvar enn å utlyse stillingene. Burde folk i større grad bli oppfordret til å søke? - Dette har flere sider. Det er ingenting i veien for at folk kan oppfordres til å søke Høyesterett, enten oppfordringen kommer fra dommere her eller fra andre grupper innen juristmiljøet. Men det kan jo ikke gis tilsagn eller løfter. Og det er viktig å understreke at de aller fleste som søker Høyesterett nok gjør det uten noen oppfordring iallfall uten noen oppfordring av dommere herfra. Ingen må derfor tro at man ikke er en god kandidat bare fordi man ikke er oppfordret til å søke. Jeg vil for øvrig tro at de aller fleste av Høyesteretts dommere har søkt seg hit uten at de hadde fått noen oppfordring til det. Er det lov å spørre om en i det hele tatt betraktes som aktuell? - Ingenting er i veien for å ringe meg eller andre for å spørre om slikt. Men jeg vil understreke overfor vedkommende at det signalet jeg gir er min rent personlige mening, og at det i dette ikke ligger noen evaluering i forhold til andre mulige kandidater. Det vil for meg også være en selvfølge at en slik samtale forblir mellom meg og vedkommende som ringer. En telefon kan jo også være hensiktsmessig for å høre noe nærmere om arbeidet her. Hva vil du si til de som vurderer å søke? - For de jurister som virkelig interesserer seg for faget, så er dette stedet å være. Arbeidet er særdeles interessant og utfordrende. Dette tror jeg er en enstemmig oppfatning blant både faste dommere og de som har vært konstituert her. Alle interesserte som mener at de er kvalifisert bør søke. Tore Schei

5 R e k r u t t e r i n g av d o m m e r e Ønsker plan for rekruttering Høyesterett er lønnsvinner Det ble en kraftig lønnsøkning for dommerne i Høyesterett i Andre dommere fikk en lønnsøkning på det jevne. På noen områder er det utfordringer å få nok søkere. Det gjelder på ledersiden, til Høyesterett, til jordskifteretten og for å få flere kvinner til å søke. Det er også et faktum at de geografiske forskjellene er store med flest søkere i Oslo-området. Det sier Gunnar Lind, leder av Innstillingsrådet for dommere. Av Iwar Arnstad Innstillingsrådet er opptatt av at Domstoladministrasjonen (DA) lager en policy eller plan for hvordan å få flere søkere til dommerembeter. Vi har tatt opp dette i møter med DA. De har hovedansvaret, men også de enkelte domstolene kan bidra til å få opp søkertallet til egen domstol. Kanskje er det behov for at DA også avklarer forholdet til de enkelte domstolene? Gunnar Lind opplyser at omtrent halvparten av innstillingene har kvinne på førsteplass selv om kun ca. en tredjedel av søkerne er kvinner. Han er usikker på i hvilke grad lønn spiller inn på søkermassen. Vi vet ikke hvilken begrunnelse potensielle søkere har for å ikke søke. Men hvis vi ser på antallet søkere per stilling er det omtrent dobbelt så mange søkere når det ikke er lederstillinger. Lønn kan være en komponent for å forandre på dette, men det vet vi ikke sikkert. setningen av dommerkorpset se hvilke behov som kommer til å oppstå og hvordan disse kan møtes, sier Jon Bottheim. Jeg er glad for at DA har satt i gang et arbeid for å klargjøre hvordan de skal arbeide med rekruttering. De bør for eksempel tenke igjennom om headhunting skal brukes, sier Gunnar Lind. Av Iwar Arnstad Dommerne i Høyesterett fikk 23 prosents lønnsøkning og Høyesterettsjustitiarius 30 prosent. Tingrettsdommerne, også på ledernivå, fikk 6,8 prosents lønnsøkning. Dommerne i lagmannsretten fikk 5,4 prosent, mens lederne der fikk 6,5 prosents økning. Det er Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) som fastsetter lønnen for dommerne i de alminnelige domstolene. Unntaket er Høyesterett der oppgaven ligger til Stortinget. Jordskiftedommernes lønn fastsettes gjennom forhandlinger. FAD gir ikke noen begrunnelse for lønnsutviklingen. En slik finnes derimot i innstillingen fra Stortingets presidentskap. De peker på at Høyesterett står overfor en helt ekstraordinær rekrutteringssituasjon de nærmeste årene. - For å kunne rekruttere de dyktigste, mest erfarne juristene til Høyesterett, må så vel arbeidsforhold som lønnsnivå bidra til at dommerembetene fremstår som attraktive og konkurransedyktige sammenliknet med andre karrieremuligheter for de aktuelle kandidater, heter det i innstillingen fra Presidentskapet. De skriver videre at embetet som dommer i Høyesterett er blitt stadig mer krevende gjennom økende internasjonalt rettskildetilfang. - Samtidig øker forventningen til Høyesteretts ledende rolle i rettsutviklingen, skriver presidentskapet i Innstillingen. Presidentskapet peker på at lønnsnivået ikke må avholde aktuelle og interesserte kandidater i å søke og høyesterettsdommerne bør ligge i øverste sjikt av de statlige lederlønningene. De viser til, og ønsker å støtte opp om, avviklingen av sidegjøremål. Det begrunner lønnsøkningen til Høyesterettsjustitiarius med at de ønsker en tydeligere markering av lederfunksjonen ved landets øverste domstol. Presidentskapet understreker som sin klare forutsetning, at den ekstraordinære lønnsøkning som her blir foreslått for dommerne i Høyesterett ikke i seg selv kan tillegges relevans eller få automatiske konsekvenser i forhold til lønnsreguleringer i andre stillingsgrupper eller enkeltstillinger. Når det gjelder jordskifterettene vet vi med sikkerhet at søkere har trukket seg på grunn av lønnen. Det skal bli interessant å se om den store lønnsøkningen for Høyesterett får betydning. Den burde ha det, hvis lønn er avgjørende. Jeg tror det vil bidra til å øke søkertallet til embeter i Høyesterett Lønnsutvikling i Høyesterett Stilling Årslønn (kr) pr Jordskiftedommer Ca Jordskifterettsleder Ca Styresak i DA I april skal DAs styre behandle en sak om rekruttering. Seniorrådgiver Jon Bottheim forteller at den skal belyse hvordan DA har arbeidet fram til nå og hva som kan gjøre annerledes i fremtiden Tingrettsdommer Domstolleder/avdelingsleder Lagdommer Lagmann/avdelingsleder Førstelagmann Vårt primære ønske er å få flere søkere til stillingene. Det gjelder særlig lederstillinger og jordskiftedommere. Det kan for eksempel bli vurdert om det skal arbeides mer med aktiv rekruttering. Det vil også bli vurdert om DA i større grad skal arbeide langsiktig og, med utgangspunkt i sammen Gunnar Lind År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Høyesterettsjustitiarius Høyesterettsdommere Høyesterettsdommer Høyesterettsjustitiarius

6 Fram til sommeren vil ytterligere fem domstoler slutte seg til tilbudet om vitnestøtte som siden 2006 har vært gitt i tingrettene Oslo og Trondheim. I tillegg har totalt 25 domstoler signalisert at de vurderer å innføre ordningen, sier Kersti Fjørstad, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen (DA). Stor interesse for vitnestøtte Få innvandrere blant lekdommerne I de nye lekdommerutvalgene som er valgt for Oslo og Trondheim er det ca. en prosent som har fremmedkulturell bakgrunn. Dermed ser det ut til å være en like skjev etnisk sammensetning som i den forrige fireårsperioden. Domstoladministrasjonen (DA) utfordrer kommunene, mens Oslo kommune mener at også innvandrerne selv må ta et større ansvar. Av Tage Borøchstein Av Erling Moe Borgarting var første lagmannsrett ute da de introduserte ordningen 5. februar Aust-Agder tingrett starter 1. mars, mens Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Nordhordland tingrett har klare ambisjoner om å etablere en felles ordning i Bergen Tinghus etter sommeren. I tillegg har ca. 25 domstoler meldt fra til DA at de vurderer oppstart av vitnestøttevirksomhet. - Blant disse finner vi både de som har konkrete planer og de som i løpet av året vil vurdere behovet nærmere. DA er uansett klar til å følge opp alle domstoler som melder sin interesse, sier Fjørstad. Hun viser til at tilbakemeldingene har vært svært positive både fra publikum, vitner og rettens aktører. Vitnestøttene fyller en viktig funksjon. Resultatet er bedre vitneforklaringer for retten, samtidig som vitnene føler seg ivaretatt av domstolen. Vitnestøtte også i vest - Her i Bergen tinghus har domstolene inngått et samarbeid med Hordaland Røde Kors. De vil gjennomføre den daglige organiseringen av og rekrutteringen til vitnestøttevirksomheten. Når det gjelder opplæring av de frivillige, vil vi i domstolene lage et opplegg hvor representanter fra ulike deler av rettsvesenet er med og bidrar. Det sier rådgiver Anne Vedvik i Gulating lagmannsrett. Stadig flere domstoler innfører vitnestøtteordningen. Det er en trend i tiden at brukerne forventer en viss service og kvalitet på opplegget de møtes med. Dette må også domstolene ta til seg. Domstolene er en av de få institusjonene som folk fremdeles forbinder med en veldig formell ramme. Samtidig møter mange for første gang i en rettssak og er følgelig lite forberedt på hva som skal skje. Da er vår utfordring å lage et opplegg som gjør dem trygge, sier Vedvik. Selv om en rettssak i lagmannsretten kan bety at vitnene har fått erfaring gjennom sin deltakelse i tingretten, tror ikke Vedvik at behovet for støtte er mindre. Stadig flere domstoler omfattes av vitnestøtteordningen, sier Kersti Fjørstad Gulating lagdømme omfatter alle domstolene i de tre Vestlandsfylkene. Dermed har vi mange tilreisende vitner som aldri har vært i Bergen tinghus før. Å besvare alle praktiske spørsmål slik at vitnet kan fokusere på sin forklaring, er en viktig oppgave for vitnestøttene, sier Vedvik. 20 prosent av Oslos befolkning har fremmedkulturell bakgrunn. Mange av disse er også part i saker ved domstolene. De dømmes ikke av sine likemenn, hvis en legger etnisitet til grunn. Rett på Sak publiserte for tre år siden en undersøkelse som viste at fremmedkulturelle nesten ikke var representert i meddommerutvalgene. Nå viser det seg at situasjonen er uforandret etter at bystyrene i Oslo og Trondheim har valgt meddommerutvalg for den kommende fireårsperioden. Utfordrer innvandrerne Spesialkonsulent Sigurd Wold i Oslo kommune mener at innvandrerne også har et eget ansvar for å stille opp. Han viser til at kommunen har gjennomført en omfattende kampanje i bydeler med stor innvandrerbefolkning, og hatt dialog med innvandrernes organisasjoner. Jeg er enig i at et er en skjev sammensetning av meddommerutvalgene i Oslo, og det er beklagelig. Men dette har også sin bakgrunn i kulturforskjeller. Mange innvandrere kjenner dårlig til hvordan det norske demokratiet fungerer, og blir skeptiske når de blir spurt om å være lekdommere. I tillegg er det mange som er for dårlige i norsk. Dette gjelder spesielt kvinner, derfor er det svært få innvandrerkvinner som stiller opp. Dette handler i stor grad om kjønnsroller, sier Sigurd Wold. Han sier at kommunen har gjort sitt til å sikre en bredere fremmedkulturell representasjon i lekdommerutvalgene, men at det ikke har vært mulig å få til en mer representativ sammensetning. Beklagelig DA sendte i juni i fjor et brev til samtlige kommuner, og anmodet dem om å velge representative lekdommerutvalg, og fremhevet spesielt fremmedkulturell bakgrunn. Verken i Oslo eller Trondheim, med en innvandrerbefolkning på henholdsvis 20 og 7 prosent, er tatt hensyn til denne anmodningen. Dette er beklagelig. Lekdommerutvalgene er viktige, fordi lekdommerne har en sentral posisjon i norske domstoler. Det har stor betydning for vårt rettsystem at lekdommerne nyter bred tillit i det norske samfunnet, sier Tor Langbach, direktør i DA. Etter en lovendring i fjor er det nå anledning til å velge mindre lekdommerutvalg. Bakgrunnen for endringen er å sikre at lekdommerne møter oftere i retten, og dermed opparbeider seg en større kompetanse. Det er mye riktig i en slik vurdering, men det kan også ha vært en medvirkende årsak til at færre innvandrere er sluppet gjennom nåløyet, sier han. Etnisk mangfold Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett sier at domstolen arbeider i den byen i Norge som har det største etniske mangfoldet i befolkningen. En betydelig andel av våre brukere kommer opprinnelig fra andre land. I Oslo tingrett bruker vi i gjennomsnitt tolk i hver femte sak, og hvert år tolkes det på nesten 50 ulike språk i vår domstol. På denne bakgrunn er det lett å konstatere at vi må arbeide aktivt for å ha et meddommerutvalg som i større grad enn i dag gjenspeiler befolkningsvirkeligheten i Oslo, sier Engebretsen. Han sier at det er viktig for kvaliteten på domstolenes arbeid at meddommerne gjenspeiler befolkningens sammensetning, og at det ogsåer viktig for minoritetenes tillit til domstolenes arbeid. -Aktiv tillitsbygging i forhold til samfunnet og brukerne våre må alltid være en viktig domstolsoppgave, sier han. Geir Engebretsen mener at det i et integreringsperspektiv er viktig at minoriteter deltar på sentrale samfunnsarenaer. Jeg mener vi står overfor et betydelig samfunnsproblem hvis vi ikke i nær framtid lykkes med å rekruttere et mer allsidig utvalg, sier han. Dialog Oslo er en mangfoldig og fargerik by, og det skulle meddommerutvalget vårt gjenspeile. Slik er det ikke, til tross for at Oslo kommune har gjort anstrengelser for å få til dette. Det er all grunn til å analysere nærmere hvorfor strategien hittil har gitt begrensede resultater. Kanskje burde man involvert minoritetenes egne organisasjoner i større grad, eller i alle fall hatt en mer aktiv dialog med minoritetsmiljøene? Samtidig vil jeg oppfordre også disse organisasjonene til selv å opptre aktivt i forhold til å få til et bedre resultat på dette området. Vi må dessverre konkludere med at de kanalene og metodene som hittil er brukt, i praksis ikke har gitt de resultatene både kommunen og tingretten ønsker, sier Geir Engebretsen

7 s tat i s t i k k f o r t i l s y n s u t va l g e t f o r d o m m e r e Færre dommere får kritikk Bare tre dommere fikk disiplinærreaksjoner fra Tilsynsutvalget for dommere i 2007, mot ti dommere i Det er i hovedsak parter som klager, og klagene gjelder både dommeradferd og sen saksbehandling. FAKTA Tilsynsutvalget Organisering Tilsynsutvalget (TU) for dommere er et uavhengig og frittstående forvaltningsorgan. Utvalgets sekretariat er plassert i Domstoladministrasjonen. Tilsynsutvalget består av seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Det er sammensatt av to dommere ved de alminnelige domstolene, en jordskiftedommer, to representanter for allmenheten og en advokat. Danmark: Rettsreformer på rekke og rad På et halvt år reduserte Danmark antall førsteinstansdomstoler fra 82 til 24. Reformen var knapt gjennomført før store endringer ble innført i både straffe- og tvistemålsprosess. Fra årsskiftet ble det i tillegg gjennomført en toinstansreform. Av Erling Moe Leder av Tilsynsutvalget for dommere, dommer Eva Nygaard Ottesen, sier at det er et godt tegn at det både blir færre klager på dommere og at Tilsynsutvalget finner grunn til kritikk i færre saker. Dette betyr at det står bra til med standarden på norske dommere og at de håndterer sine oppgaver på en god måte, sier hun. Vi har inntrykk av at dommerne følger godt med på Tilsynsutvalgets arbeid. Noen avgjørelser får også mediedekning, noe som også viser at offentligheten er opptatt av hvordan dommere opptrer både i og utenfor retten, sier Eva Nygaard Ottesen. -Tilsynsutvalget er godt kjent blant de profesjonelle aktørene i domstolene, men det er fortsatt en utfordring å gjøre det mer kjent i allmennheten og vi arbeider med dette. Men det er også viktig å gjøre kjent begrensningene i Tilsynsutvalgets kompetanse. Det er foreløpig få klager på dommere i jordskifterettene. Det kan blant annet skyldes at de ble omfattet av ordningen først i 2006 og at ordningen foreløpig er dårlig kjent blant jordskifterettenes brukere, sier Eva Nygaard Ottesen. Flere blir avvist Av de 54 sakene som ble realitetsbehandlet av Tilsynsutvalget i 2007 var det 44 klager som gjaldt dommeratferd mens sju klager gjaldt sen saksbehandling. De tre sakene der det ble gitt kritikk, gjaldt alle dommeradferd. Flere klager ble avvist i 2007 enn året før. Hovedårsaken til avvisning er at det klages på avgjørelsen, noe som ikke er klagegrunn. Noen klager blir også avvist på grunn av at de kommer etter at fristen for å klage har gått ut. Positivt Det er positivt at det blir færre disiplinærtiltak mot dommere, sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen (DA). Dette skyldes at det er høy standard på norske dommere, og at de er bevisst hvilken viktig rolle de har. Samtidig har det også de siste årene blitt mer fokus på blant annet dommeres atferd i retten. Vedtakene fra Tilsynsutvalget tror jeg er viktig i denne sammenhengen, de skaper rettspraksis for hva som er akseptabel dommeratferd. Mediene følger med i utvalgets arbeid, og vedtakene publiseres på nettet. Det blir dermed allment kjent hvilke vurderinger som blir gjort i utvalget, sier han. Eva Nygaard Ottesen Langbach viser også til at det i 2007 ble utarbeidet et forslag til etisk regelverk for dommere, etter initiativ fra Tilsynsutvalget. Forslaget er nå på høring i domstolene. Dette er det første profesjonsetiske regelverket for dommere som er utarbeidet i Norden. Han mener at prosessen rundt dette regelverket også har vært viktig for å skjerpe holdningene i dommerkorpset. Norge har dommere med høy etisk standard. DA er opptatt av at det fortsatt skal være slik. At færre dommere får kritikk betyr ikke at vi skal ha mindre fokus på både dommeres atferd og domstolenes saksbehandlingstid. Også i dommeropplæringen vies dette stor oppmerksomhet, sier Langbach. Tall fra TU 2007 (2006 i parantes) Klager totalt: 123 (120) Klager fra parter: 97 (91) Klager på jordskiftedommere: 8 (8) Dommere som fikk kritikk: 3 (10) Dommere som fikk advarsel: 0 (0) Klager realitetsbehandlet: 54 (60) Klager avvist: 59 (42) Se vedtak og årsmelding fra Tilsynsutvalget for dommere på Når TU behandler saker som gjelder en jordskifteoverdommer eller jordskiftedommer, deltar en dommer fra jordskifterettene i stedet for en dommer fra de alminnelige domstolene. Jordskiftedommeren deltar ikke ved behandlingen av andre klagesaker. Disiplinærtiltak Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. TU rår over to former for disiplinærtiltak. Den strengeste reaksjonsformen er advarsel, som bare benyttes dersom dommerens forhold ligger nær opp til straffbare tjenesteforsømmelser. Den vanligste reaksjonsformen er kritikk. Utvalget kan også gi generelle uttalelser. Som dommernes arbeidsgiver kan Domstoladministrasjonen følge opp disiplinærreaksjonene fra TU overfor den aktuelle dommer. DA kan også selv bringe saker inn for TU Tilsynsutvalget for dommere. Antall innkomne klager År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 Iwar Arnstad For litt mer enn et år siden ble reformen med større rettskretser gjennomført. En dansk domstol er dermed gjennomsnittlig ca. tre ganger så stor som en norsk. Ved dette årsskiftet gjennomførte danskene en rekke andre reformer. Småkravsprosess Som i Norge er det skjedd endringer i tvisteloven. Blant annet innføres småkravsprosess for tvister på maksimalt danske kroner. De har også innført gruppesøksmål. Domstolsstyrelsen har markedsført endringene i annonser, noe advokatstanden har reagert sterkt på. I et brev, som i danske media blir karakterisert som uvanlig skarpt, går Advokatrådet ut mot annonsen. De skriver at det er sterkt beklagelig at domstolene frarår folk fra å benytte seg av advokat i små saker. De kaller det også for skadelig for rettsvesenets anseelse når tingrettene markedsfører seg som en kommersiell virksomhet med flere nye tilbud. Språkbruken er nå delvis forandret. Det er også gjennomført endringer innenfor strafferett. I Danmark, som tidligere i Norge, har alvorlige straffesaker med jury startet i andreinstans. Dette er blitt kritisert for at det ikke har vært mulig å anke skyldspørsmålet. Det er nå forandret slik at de nå starter i byretten. Der skal tre juridiske dommere og seks lekdommere avgjøre saken. De skal votere sammen om både skyldspørsmål og eventuell straffeutmåling. En fellende avgjørelse krever minst to fagdommerstemmer og fire lekdommere. Avgjørelsene skal begrunnes. Denne annonsen fra Danmarks Domstole fikk det danske Advokatrådet til å reagere sterkt

8 K v i n n e u n d e r s ø k e l s e Feil inntrykk gir færre søkere En ny undersøkelse avdekker at mange godt kvalifiserte kvinner lar være å søke på domstollederstillinger. Årsaken er at de har feil oppfatning av hva som kreves for å få jobben. Av Åste R. Ruud Undersøkelsen viser at rekrutteringspotensialet blant kvinner er stort både i og utenfor domstolene. Derimot har kvinnelige jurister utenfor domstolene i større grad inntrykk av at jobben er svært faglig utfordrende og prestisjetung. Dermed vil også flere i denne gruppen føle seg mindre kvalifiserte og la være å søke. Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har som en av tre forskere utarbeidet rapporten Faktaundersøkelse om rekruttering av kvinner til ledelse i domstolene. Avstand gir avmakt 71 prosent av de spurte i domstolene (dommere/domstolledere) opplever lederrollen som svært faglig utfordrende, mens 54 prosent mener den er prestisjetung. Tilsvarende tall utenfor domstolene er 90 og 78 prosent. Det viser seg at embete som domstolleder er mest eksotisk for de som er lengst unna; for juristene som ikke er i domstolene, sier Amble. Kvinnene som allerede er i rollene har et mer realistisk forhold til lederstillingen. Det er et gap mellom hva offentligheten vet og hva de må tenke seg til, i motsetning til harde fakta og hvorledes jobben i virkeligheten er. Ledelsesmessige utfordringer viktigst Blant domstolledere og dommere som ønsker eller har ønsket å søke, svarer 91 prosent at ledelsesmessige utfordringer er den viktigste grunnen. Domstollederne var enige om at jobben er spennende, at de med mulighet til å utvikle domstolene i ønsket retning, utvikle nye rutiner og arbeidsformer, og at veien fra beslutning til resultat oppleves som kort. Dette er med på å gjøre lederskapet morsomt, framholder rapporten. Kvinnene ønsker seg en oppfordring til å søke. Det vi ser er at dette faktisk ikke er så enkelt og at dette blant annet handler om kultur. Akselerasjon av kvinner Blant kvinnelige jurister generelt viser undersøkelsen at hele 89 kvinner har en bakgrunn som gjør dem kvalifisert, samtidig som de kunne tenke seg en stilling i domstolene. - Disse kvinnene mener imidlertid selv at de ikke er kvalifiserte for lederjobben og at det er en vanskelig jobb å få. Det er uansett gledelig at det er så mange kvinner med relevant og god erfaring som kan tenke seg en jobb i domstolene. I den grad man ønsker en sterkere økning av kvinneandelen, er det denne gruppen som kan være med og øke grunnlaget, sier Amble. Hun mener det er viktig å tenke på tidsregnskapet. Det gjelder kvinner og i økende grad menn. De tar mer omsorgsansvar, følger opp hjemme og bruker tiden annerledes, sier hun. Amble spør seg om det finnes arbeidsoppgaver som kan fjernes eller utføres av andre enn domstolleder. Søker på oppfordring Kvinnene ønsker seg en oppfordring til å søke. Det vi ser er at dette faktisk ikke er så enkelt og at dette blant annet handler om kultur, sier Amble. Vi ser at de ikke synes det er så lett å stikke fram hodet og vise ambisjoner. Dermed er det kanskje heller ikke lett å få avslag. Det er antakeligvis heller ikke lett for sjefen å oppfordre kvinner til å søke, sier Amble og legger til at det er en uformell kultur som ligger bak. Slike kulturer kan skjule en uformell ordning hvor menn har kronprinser og er flinkere enn kvinner til å støtte hverandre. Dette kjenner vi også fra andre makthierarkier. Kanskje trenger kvinnene tydeligere støtte, mens menn er flinkere til å oppfordre hverandre. Usikre på søkekriterier Det finnes ingen kriterier som tilsier at man må ha vært dommerfullmektig for å bli dommer, og dommer for å bli domstolleder. Undersøkelsen viser imidlertid at mange slike myter lever ute blant de potensielle søkerne. 22 prosent av domstolsutvalget og 46 prosent av juristutvalget mener at man for å bli domstolleder bør har vært dommerfullmektig og må ha vært dommer. Fire av ti kvinner utenfor domstolene ser for seg at man må ha gått gradene i domstolene. 81 % i domstolsutvalget mener man må ha vært dommer før man blir leder, mens bare 35 % mener man bør ha vært dommerfullmektig. I juristutvalget er tilsvarende tall begge i overkant av 60 %. Ved å kombinere påstandene får man fram at 22 prosent av domstolsutvalget og 46 prosent av juristutvalget mener at man for å bli domstolleder bør har vært dommerfullmektig og må ha vært dommer. Grunner til at flere i utvalget jurister ikke vurderer å søke er blant annet er at de føler seg for unge eller for uerfarne, har for dårlige karakterer, har fått avslag på dommerfullmektigstilling tidligere og regner lederstillingen som uoppnåelig. Hvorfor i det hele tatt søke 67 kvinnelige dommere sier at de trives godt med nåværende jobb og derfor ikke er åpen for ny jobb i det hele tatt. Dette er kvinner som er etablert, har familie og ser ut til å trives svært godt i dommerembetet sitt. I dag er disse kvinnene sin egen sjef, har selvstendig jobb og kan organisere dagen selv. Hvorfor da søke en lederstilling? Som domstolleder får de jo en del andre oppgaver og er det verdt det?, spør Amble. Gulroten må derfor være desto større for å gå inn som leder, mener hun. Det er 61 kvinner som fremhever lederfaglige utfordringer og administrative utfordringer, som viktigste årsak til at stillingen søkes. Når alt kommer til alt er det selve lederjobben, som en interessant og utfordrende jobb, som skal framheves. Vi har konkludert med at domstolene har et meget kvalifisert potensial å rekruttere fra til lederstillinger både på kort og på litt lengre sik. Nå gjelder det å oppfordre disse kvinnene til å søke. Trenger å vite mer Amble mener det blir viktig å gi et klarere bilde både av hva jobben som domstolleder går ut på og hva som kreves for å få jobben. Domstolene har en markedsføringsjobb. Jeg tror det viktigste er å synliggjøre jobben som så spennende som mulig, kanskje gi mer lønn, og kanskje frikjøp av dommertid. Lederstillingen er en tidsmessig krevende jobb, mens den økonomiske utfordringen i jobben som flere ønsker avlastning med dersom de skal søke antakelig ikke krever all verden, mener hun. AFI opplevde stor interesse for spørreundersøkelsen. Vi har konkludert med at domstolene har et meget kvalifisert potensial å rekruttere fra til lederstillinger både på kort og på litt lengre sik. Nå gjelder det å oppfordre disse kvinnene til å søke, avslutter Nina Amble. Randi Slind i Domstoladministrasjonen (DA) er enig i flere av Ambles konklusjoner etter å ha sett undersøkelsen. Vi må fortsette rekrutteringsarbeidet, vi må bli flinkere til å markedsføre suksesshistorier og vi må synliggjøre de dyktige kvinnene som sitter i lederposisjoner i domstolene, sier hun. Undersøkelsen gir oss flere verdifulle betraktninger å ta med videre. Vår markedsføring må blant annet bestå i å ha tettere kontakt med nettverk innenfor justissektoren, vi må informere jusstudentene og vi må avlive noen myter om domstolene så snart som mulig. I dag er kvinneandelen i domstollederstillingene på 20 prosent. Vi må opp i 30 prosent før kvinner er integrert og ikke lenger er en minoritet. Dette vil ikke gå i riktig retning av seg selv, men det må settes inn spesifikke tiltak, sier Slind. Nina Amble jobber i det daglige med spesiell interesse for feltet kvinner og ledelse. Fakta Følgende mottok spørreundersøkelsen: Domstolene (eks dommerfullmektige): 174 dommere/domstolledere 122 besvarte. 70 prosent besvarelse. Beskrevet som domstolsutvalget. Juristforbundet (inkl dommerfullmektiger): 2000 jurister (1500 fra offentlig sektor, 500 fra privat sektor) 1109 besvarte. 55 prosent besvarelse. Beskrevet som juristutvalget

9 s i k k e r h e t i d o m s t o l e n e Lagdommer drept med kniv En dommer i Frostating er knivstukket til døde på tinghustrappa i Molde. Medarbeiderne i Frostating er på seminar og hører meldingen på radio. Nyhetsdekningen fortsetter med kritikk for manglende sikkerhetstiltak for dommere. Etter hvert avdekkes flere kritikkverdige forhold i lagmannsretten. Det kommer påstander om både seksuell trakassering og lekkasjer av sensitiv informasjon. Representanter for andre domstoler og myndigheter kommer på banen og uttaler seg kritisk om Frostating og det som skal ha foregått der. Av Tage Borøchstein Dette var den meget livaktige rammen for en kommunikasjonskriseøvelse de ansatte i Frostating gjennomgikk. Et stadig hetere tema Øvelsen var lagt opp av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med firmaet Geelmuyden.Kiese. Man fikk belyst medias rolle, hvordan media tenker og handler ved slike kriser. Deltakerne fikk prøvd seg i å respondere på de ulike nyhetsinnslagene og det ble også øvd live TV-intervju med ledelsen. Deltakerne fikk også gode råd om organisering av krisehåndtering etter at de etter beste evne hadde prøvd å selv slukke alle mediebrannene. Dette opplyser lagmann Aage Rundberget i Frostating lagmannsrett. Vi gjennomførte øvelsen høsten 2007 og den ga absolutt svar på hva vi må bli bedre på når vi står overfor slike situasjoner. DSB var en veldig god samarbeidspartner, sier Rundberget. De har erfaring med krisehåndteringsøvelser fra store offentlige virksomheter og var dyktige til å lage troverdige scenarier og nyhetssendinger som raskt skapte betydelig stress for både ledelse og ansatte, sier han. Bistår gjerne andre domstoler Sikkerhetsavdelingen i Oslo Tinghus er godt synlig for parter og publikum. Sikkerhetssjef Arne Kvanvig vil imidlertid også at avdelingen skal være synlig for alle andre domstoler. Av Tage Borøchstein De ansatte i sikkerhetsavdelingen er de første ansiktene alle ansatte og besøkende møter på vei inn i tinghuset. Dette gir en synlighet og tilstedeværelse som kan kvele tilløp til situasjoner på et tidlig stadium. Avdelingens hovedansvar er vakthold og håndtering av trusselsituasjoner knyttet til rettsmøtene. Avdelingen har ansvaret både for lokalene til Borgarting lagmannsrett, Oslo tingrett og Namsfogden. Utviklingen de siste årene har bare pekt en vei både i sivile saker og straffesaker, sier Kvanvig. Et konstant høyt trusselbilde har ført til at staben gradvis har vokst til å i dag omfatte totalt tolv personer. Mer varierte ansvarsområder gjør av vi rekrutterer sikkerhetsbetjenter med en annen bakgrunn i dag enn tidligere. De kommer gjerne fra sikkerhetsavdelinger, Forsvaret og vekterbransjen, sier Kvanvig. Selv har han bred erfaring fra 25 års arbeid med sikkerhet og understreker at avdelingen til enhver tid arbeider med kompetanseheving og øvelser. Espen Husby er den foreløpig siste bekreftelsen på at sikkerhet er et stadig hetere tema i domstolene. Som sikkerhetsansvarlig for domstolene i Bergen er han en del av en ennå eksklusiv gruppe som arbeider kun med sikkerhet. Av Tage Borøchstein Sammen med en sikkerhetsbetjent skal jeg bistå alle de tre domstolene i Bergen tinghus. Dette er en tydelig markering av sikkerhetsbehovet i bygget, jeg opplever at kollegene er positive til at flere uløste sikkerhetsspørsmål nå følges opp. Husby viser til at sikkerhet er noe alle har vært opptatt av i lang tid, men det er først de siste par årene det har vært ressurser til faktisk å gjøre noe. I Bergen tinghus har det vært mange episoder og diskusjoner. Vi holder til i et 75 år gammelt bygg som byr på mange utfordringer, påpeker han. En utfordring er mangelen på et skille mellom indre og ytre sone. Mange uvedkommende har kunnet gå rett inn i tinghuset og videre opp til kontorene. En rekke ansatte har hatt ubehagelige opplevelser med parter eller fremmede på grunn av dette. Nå har vi imidlertid etablert en resepsjon i første etasje. Her har vi god oversikt over hvem som kommer å går og kan ta tak i de mest soleklare tilfellene på et tidlig tidspunkt. Vi har også søkt om støtte til å kjøpe inn kamera. Det har en preventiv effekt, samt at vi kan dokumentere hendelser i ettertid, sier Husby. Skjønnhet og sikkerhet En annen bygningsmessig utfordring er at tinghuset er verneverdig. Det innebærer at Riksantikvaren må inn å godkjenne mange endringer. I det siste har vi for eksempel både lagt inn trusselalarm i rettsaler og lagt kabler for kamera i alle saler og fellesområder. Dette må da både være funksjonelt og fremstå rimelig pent interiørmessig, påpeker Husby. Av andre sikkerhetstiltak planlegger Bergen tingrett en beredskapsøvelse i nær framtid. I tillegg prøver de å finne egnet rom hvor alle fremmøteforkynninger kan foregå. Det er uholdbart at slike møter skal foregå inne på kontorene til våre ansatte, sier sikkerhetssjefen. Dermed er man kommet et stykke på vei i forhold til å både legge til rette for og å drille sikkerhet i Bergen tinghus. Nå har vi ressurser til å gjøre noe lokalt, i tillegg har jeg forventninger til Domstoladministrasjonens utforming av en sentral sikkerhetspolitikk for domstolene. Den vil være viktig i forhold å definere ansvar og roller i forskjellige beredskap og krisesituasjoner, sier Husby. Det å ha et så stort sikkerhetsmiljø er veldig fjernt fra andre domstolers hverdag. Når utfordringene dukker opp sjeldnere, er det også vanskeligere å opparbeide seg erfaring på hvordan man skal gripe fatt i problemet. Derfor er vi også veldig opptatt av at andre domstoler gjerne må spille på vår kompetanse og faste rutiner, sier Kvanvig. Han legger til at det allerede er mange domstolansatte rundt om i landet som kontakter avdelingen hans for å få innspill. Erfaring på en rekke områder Henvendelsene går på de samme typer ufordringer som avdelingen til daglig håndterer i Oslo Tinghus. Det dreier seg om risiko og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, brannsikkerhet, evakuering, rutiner ved trusler, sikkerhetsopplæring av ansatte, rådgivning i forbindelse med ombygging og investering i sikkerhetsutstyr og hjelpemidler. Gjennom å diskutere ulike problemer hever vi kompetanse i begge leire, vi er utelukkende positive til å bli kontaktet av andre domstoler i sikkerhetsspørsmål, sier Kvanvig. Arne Kvanvig Domstoladministrasjonens sikkerhetsarbeid En generell økning i antall trusler har gjort det nødvendig å gjennomgå alle forhold som berører domstolenes risiko- og sikkerhetsforhold, og det er igangsatt et målrettet arbeid med dette formålet. Målet er å analysere og dokumentere risikonivået, styrke den generelle sikkerheten og beredskapen, dvs. domstolenes evne til å unngå og å håndtere uforutsette hendelser og eventuelle krisesituasjoner. Arbeidet ble påbegynt i 2007 og skal resultere i en sikkerhetspolitikk og et sett overordnete retningslinjer for sikkerhet og beredskap i domstolene