Vurderer pålegg om å stille sosiale og etiske krav

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 4/2009 Fredag 30. januar 1. Vurderer pålegg om å stille sosiale og etiske krav 2. Justerer forskrifter for å fremme e-handel 3. Aksjon for å få flere til å stille emballasjekrav 4. Uventa låg utteljing for prisskilnadene 5. E-handel, transportanbud og strategi 6. En kuvøse for utvikling av nye produkter 7. OPS for avfallshandtering gav britisk hovudbry 8. Skeptisk aksept av sosiale kriterier Vurderer pålegg om å stille sosiale og etiske krav Det er et juridisk handlingsrom for å stille etiske krav ved offentlige innkjøp. I tråd med dette vil Regjeringen vurdere å pålegge statlige innkjøpere å stille sosiale og etiske krav til sine leverandører, fremgår det av den nylig fremlagte stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar. Regjeringen poengterer også bl.a. at offentlig sektor må gå foran ved å etterspørre varer som er tilvirket etter høye etiske og miljømessige standarder. Gjennom å være en krevende og konstruktiv innkjøper kan offentlig sektor i kraft av sin størrelse i vesentlig grad påvirke næringslivet til å velge en etisk og miljøvennlig praksis, heter det. I st.meld. nr. 10 ( ) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi omtaler regjeringen også sider ved offentlige innkjøp. Det gjelder i første rekke miljø- og etikkravene. Det offentliges opptreden har en bredere virkning ved at det gis et klart signal om at myndighetene forventer en aktiv holdning fra næringslivet generelt på dette feltet. Offentlig sektors etterspørsel etter mer bærekraftig produserte varer vil også gjøre slike varer lettere å velge for andre forbrukere. Økt vekt på etikk, miljø og livsløpskostnader kan også bidra til bedre og mer bærekraftige innkjøp i offentlig sektor. I juni 2007 la Regjeringen fram en handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Alle statlige virksomheter skal følge opp de konkrete kravene i handlingsplanen. For å oppnå dette stilles det krav om at ledelsen i den enkelte virksomhet tar miljøansvar ved offentlige innkjøp, og det stilles verktøy til disposisjon for økt opplæring og kompetansebygging. For å gi de offentlige virksomhetene den hjelpen de trenger for å gjennomføre Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar, vil det i hvert fylke/region bli etablert et «knutepunkt». Knutepunktene skal gjennom nettverk av innkjøpere virke som pådrivere og spre kompetanse. Det nye direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har en nøkkelrolle i dette arbeidet ved å være ansvarlig for utarbeidelse av verktøy og kompetanseheving.

2 Sosial dumping Regjeringen fremholder at det offentlige som oppdragsgiver har et særskilt ansvar for å motvirke sosial dumping. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Forskriften gjelder statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer, og får anvendelse på kontrakter over en viss terskelverdi. Arbeid som skal utføres i utlandet, er også omfattet. Regjeringen mener også at det offentlige bør stille krav til sine leverandører om overholdelse av grunnleggende etiske krav, som blant annet arbeidsmiljø og bekjempelse av barnearbeid, tvangsarbeid og korrupsjon. Krav bør stilles og følges opp for hele produksjonskjeden. I tråd med handlingsplanen har Regjeringen fått utredet og klarlagt at det er et juridisk handlingsrom for å stille etiske krav ved offentlige innkjøp. I tråd med dette vil Regjeringen vurdere å pålegge statlige innkjøpere å stille sosiale og etiske krav til sine leverandører. Justerer forskrifter for å fremme e-handel Ved et par forskriftsendringer ønsker Fornynings- og administrasjonsdepartementet (FAD) å bidra til å fremme elektroniske offentlige anskaffelser. Departementet har for tiden ute et høringsforslag, som vil bidra til å fjerne enkelte barrierer for økt e-handel. I tillegg justeres regelverket for veiledende kunngjøringer, slik at det i større grad enn før legges til rette for bruken av denne kunngjøringsformen. FADs forslag til endringer i de to forskriftene om offentlige anskaffelser gjelder krav til elektronisk signatur ved offentlige anskaffelser, harmonisering av avvisningsbestemmelsene ved e-signatur og papirsignatur og pedagogisk presisering av at veiledende kunngjøring ikke er obligatorisk. Høringsfristen er 6. mars. Ettersom utenlandske fysiske personer bare i avgrensede tilfeller kan få tilgang til personsertifikater, må leverandører som vil levere tilbud som skal signeres av utenlandske personer, sikres tilgang til elektroniske offentlige anskaffelser på annen måte. Departementet mener at dette bør gjøres gjennom at også tilsvarende utenlandske sertifikater aksepteres, og foreslår derfor å endre forskriften dit hen. Teknisk utfordring Samtidig er det viktig å påpeke at selv om det etableres et system for rettslig anerkjennelse av kvalifiserte sertifikater, finnes det ikke i dag tekniske løsninger som muliggjør bruk av sertifikater over landegrensene. Det arbeides med en slik løsning i det pågående europeiske Peppol- prosjektet, hvis formål er å legge til rette for grenseoverskridende, sømløs e-handel. Generelt arbeider FAD nå med at de ulike typer sertifikater skal kunne valideres på en enkel måte. Dette er ledd i tilretteleggingen av felles offentlig infrastruktur for eid. Det Side 2

3 er ønskelig med en felles tverrgående regulatorisk plattform for elektronisk ID ved kommunikasjon med offentlig sektor, heter det. Harmonisert avvisning Etter departementets oppfatning kan dagens forskrift dessuten forstås slik at et tilbud som er innlevert i strid med reglene om elektronisk signatur, skal avvises. Motsatt foreligger det bare en avvisningsrett for papirbasert tilbud som ikke er signert. Denne retten vil være praktisk der oppdragsgiveren er i tvil om tilbudet fra leverandøren er bindende. Departementet mener at formålet til en e-signatur også er å sikre at tilbudet er avgitt på en måte som gjør at det er bindende for leverandøren. Det foreslås derfor å harmonisere avvisningsbestemmelsene slik at det fremgår klart at mangler ved en elektronisk signatur bare gir oppdragsgiver en rett, men ikke plikt til å avvise tilbudet. Veiledende kunngjøring Veiledende kunngjøring er ikke obligatorisk, og bare pliktig dersom oppdragsgiveren ønsker å benytte muligheten til forkortede tidsfrister. Departementet foreslår å endre dagens forskrift for å presisere at veiledende kunngjøring ikke er påbudt. Samtidig pekes det på at veiledende kunngjøring kan være et strategisk virkemiddel for å sikre gode anskaffelser uavhengig av om man vil bruke forkortede frister eller ikke. Det fremgår av høringsutkastet at departementet vil legge til rette for det gjennom reviderte bestemmelser. Aksjon for å få flere til å stille emballasjekrav Altfor få offentlige innkjøpere stiller krav til sine leverandører om medlemskap i en godkjent returordning for emballasje, trass i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet sier de skal gjøre det. Situasjonen fører til at noen leverandører er medlem i en slik ordning og betaler for den, mens andre leverandører ikke er medlem og utnytter de samme tjenestene uten å betale for dem. Nå har Grønt Punkt Norge satt i gang en brevaksjon for å få rettet på situasjonen, som de mener er uheldig så vel fra et miljø- som et konkurranseståsted. Grønt Punkt Norge er det eneste selskapet returordningen her til lands som finansierer returordninger for alle typer brukt emballasje. Virksomheten er organisert som et aksjeselskap et non-profit selskap som finansierer materialselskapene som og organiserer innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Driften av returordningene for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong ivaretas av Grønt Punkt Norge. Materialselskapene er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav om gjenvinning av emballasje. Bakgrunnen for etableringen var etableringen av en avtale mellom næringslivet og Miljøverndepartementet, der næringslivet selv påtok seg å bidra med finansiering av ordningen med innsamling og gjenvinning av emballasje. Hvis man ikke lykkes, overtar staten og finansierer opplegget med avgifter. Adm.dir. Jaana Røine forteller at ordningen fungerer, og at det er stadig vekst i mengden innsamlet materiale. Bekymringen er gratispassasjerene, det vil si dem som burde bidratt til emballasjedugnaden, men som ikke er med på å finansiere den gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge. Side 3

4 Gratispassasjerer - Et stort antall av leverandørene til det offentlige er i dag gratispassasjerer, fremholder hun, og peker på at det er overraskende. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som forvalter reglene om offentlige innkjøp, har nemlig slått fast at offentlige innkjøpere skal stille krav til sine leverandører om medlemskap i en returordning for brukt emballasje. Vi får stadig henvendelser fra etater som etterspør hvor de kan finne dokumentasjon for kravet og lurer på hvorfor de ikke har hørt noe fra departementet, opplyser Røine. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har ved flere anledninger minnet om dette i svar på spørsmål fra Stortinget. I de miljøkriteriene som Panelet for miljøbevisste offentlige innkjøp har utviklet til bruk for offentlige innkjøpere, fins en standardformulering som skal tas inn som kontraktkrav til leverandøren som får kontrakten. Der heter det at senest ved kontraktinngåelse skal leverandøren legge fram dokumentasjon for at han er medlem i en returordningen eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning. Ifall dreier seg om egen ordning er kravet at den også må omfatte en ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. Jakter like vilkår Grønt Punkt Norge har også en ordning med kontrollmedlemskap, der private og offentlige virksomheter kan være medlem. Ordningen er gratis og innebærer at virksomheten kontrollerer at alle leverandørene er medlem i Grønt Punkt Norge. - Vi har de seneste dagene sendt brev til en lang rekke offentlige virksomheter der vi ber dem stille de nevnte kravene til leverandørene sine, opplyser Røine. Bakgrunnen er at vi ønsker å legge press på innkjøperne deres, slik at flere og flere stiller krav om medlemskap i returordningen. En situasjon der noen stiller krav og andre ikke, eller der noen av konkurrentene i markedet betaler for retur og gjenvinning, mens andre ikke gjør det, er uheldig så vel miljømessig som sett i et konkurranseperspektiv. Uventa låg utteljing for prisskilnadene Det må vere ein viss samanheng mellom storleiken på dei skilnadene som finst i ulike pristilbod og den vekta som ein oppdragsgjevar legg i skilnadene ved si vurdering ved tildeling av kontrakt. Det meiner KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp), som i ei sak stod overfor at ein tilbydar som hadde 67 prosent høgare pris, berre fekk 10 prosent færre poeng. Det er uventa låg utteljing, skriv klagenemnda, som slo fast at det såleis låg føre eit brot på dei offentlege innkjøpsreglane. Saka for KOFA (2008/121) denne gongen gjeld ei klage på Fjellinjen, som skulle ha hjelp til tilsetjing av administrasjonssjef og rekneskapssjef. Verdien på tenesteleveransane låg under den nasjonale treskelverdien. Oppdragsgjevarane hadde derfor skrive brev til tre av dei leverandørane som var i marknaden, slik at ein kunne vere trygg for at kontrakten vart gjord etter tevling. Side 4

5 Ulike pristilbod Det kom tilbod får alle tre leverandørane, og kriteria for kontrakttildelinga var 40 prosent arbeidsopplegg og 60 prosent pris. Klagenemnda peikar på at når det gjeld skilnadane mellom dei ulike prisane, har oppdragsgjevaren stort spelerom i sin vurderingar, medan nemnda berre kan sjå etter om vurderinga er rimeleg, og etter det som står i reglane om kva ein leverandør kan rekne med. I den saka som her ligg føre, er det snakk om at prisskilnadene til ein viss grad vert spegla i dei poenga som vert gjevne ved vurderinga. Han som klaga inn saka, hadde det lågaste pristilbodet og fekk 100 poeng. Han som fekk kontrakten, hadde ein pris som låg 67 prosent høgare enn klagaren, men fekk berre 10 prosent lågare utteljing i poeng. Den tredje leverandøren hadde 73 prosent høgare pris enn klagaren, men fekk berre 15 prosent lågare poengsum. Uventa utteljing KOFA peikar på at oppdragsgjevaren i vurderinga av det andre kriteriet, arbeidsopplegg, hadde nytta ein langt større del av skalaen. Det er ikkje gjeve noka grunngjeving overfor klagenemnda for kvifor skilnadane i pris hadde gjeve så låg utteljing, heiter det, og då tykkjer nemnda at den låge utteljinga er å rekne for uventa. Såleis slår KOFA fast at det ligg føre brot på regelverket, ettersom Fjellinjen har gjeve uventa låg vekt ved evalueringa av priskriteriet. Det bryt med kravet om at dei som kjem med tilbod, skal ha ein viss tryggleik for kva dei kan rekne med når det til dømes gjeld vekting ved kontrakttildeling. E-handel, transportanbud og strategi Omsetning på godt over 2,1 milliarder kroner på markedsplassen ehandel.no, krav om evaluering av bruk av anbud i pasienttransporten og tilbud om gratis seminar i innkjøpsstrategi. Det er noen av de meldingene vi denne gangen har med i oversikten over noe av det som for tiden preger den offentlige innkjøpsarenaen. Ellers: EDB Business Partner hever kontrakt med Oslo kommune, Irland vil vite mer om de mindre bedriftenes tilgang til de offentlige markedene, og i Danmark er Udbudsrådet i gang igjen. Omsetning på 2,16 mrd på ehandel.no Omsetningen på den offentlige markedsplassen ehandel.no var siste 12-måneders periode ca. 2,16 milliarder kroner. Det er tall pr. desember Over transaksjoner er gjennomført i den perioden. I øyeblikket er det 59 abonnenter og 512 leverandører på denne markedsplassen. Gratisseminar i innkjøpsstrategi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har tidligere tilbudt en serie målrettede arbeidsseminarer i innkjøpsstrategi (MAS 1-4). Nå tilbyr Difi et gratis oppfølgingsseminar for dem som er i gang med dette arbeidet. I samarbeid med Innkjøpsassistanse Vest (IAV) tilbys således et gratis oppfølgingsseminar (MAS 5) i Stavanger 18. mars Målgruppen er tidligere Side 5

6 deltakere på MAS 1 4, brukere av innkjøpsstrategiveileder på kunnskapsnettverket, samt andre interesserte fra offentlig sektor ved ledig plass. Mer info finner du her. Ber om evaluering av pasienttransport-anbud Norges Taxiforbund påpeker i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet at det fortsatt er betydelig uro knyttet til enkelte helseforetaks gjennomføring av anbudsrunder for pasienttransport. På den bakgrunn anmoder forbundet om at de to departementene tar initiativ til en vurdering av om andre innkjøpsformer enn anbud kan anvendes spesielt i distrikt hvor drosjene utgjør eneste allment tilgjengelige lokale transporttilbud. Samtidig ber forbundet om en evaluering av helseforetakenes innkjøp av pasienttransport før, under og etter selve innkjøpsprosessen. Hever offentlig kontrakt Styret i EDB Business Partner ASA har besluttet å varsle Oslo kommune om heving av kontrakten om levering av applikasjonsdrift. Dette skjer på bakgrunn av uenighet om kommersielle forhold knyttet til deler av leveransen, fremgår det av en pressemelding. Hevingen skjer med 15 arbeidsdagers virkning i henhold til kontraktens bestemmelser og innebærer at EDBs inntekter innenfor forretningsområdet IT Drift reduseres med NOK millioner kroner årlig. For å møte et lavere inntekstnivå på grunn av bortfallet av kontrakten vil EDB redusere bemanningen med cirka 30 personer. Vil vite mer om de små I Irland gjennomføres det for tiden en undersøkelse om status for offentlige innkjøp. En del av undersøkelsen omfatter små og mellomstore virksomheter, som skal mene noe om deres tilgang til de offentlige markedene og mulighetene for kontrakter over landegrensene. Styringsgruppen for undersøkelsen legger stor vekt på å få inn synspunkter på hva som er hindre for de mindre bedriftene, heter det, slik at man bedre kan forstå hva som må til for å fjerne disse. Råd for konkurranseutsetting Danmark har revitalisert sitt Udbudsråd, som nylig hadde sitt første møte med ny sammensetning og nytt mandat. Rådet skal sette offentlig konkurranse på dagsordenen, samle inn erfaringer med konkurranseutsettelse og komme med forslag til hvordan det kan skapes mer konkurranse i den offetnlige sektoren. Udbudsrådet har også etablert sin egen hjemmeside, se En kuvøse for utvikling av nye produkter Ved å regelfeste næringslivets rett til å utfordre kommunene på løsning og valg av oppgaver, skapes en kuvøse for utvikling av nye produkter. Det heter det i en fersk veiledning i utfordringsrett som Svenskt Näringsliv står bak. Men det er langt fra sikkert at de leverandørene som kommer med innspill til andre måter Side 6

7 å løse oppgavene på eller til nye oppgaver, får kontrakt. I de aller fleste tilfellene må kommunen konkurranseutsette først. Imidlertid brer interessen seg i kommune-sverige for å regelfeste denne muligheten for å få innspill til nærmere vurdering. Utfordringsrett er noe som ikke har fått fotfeste andre steder enn i Sverige. Danskene prøvde, men det ble ingen suksess. I Norge er det ikke en gang seriøst vurdert. Riktignok kan selvsagt en hver stimulere en kommune til å ta grep ved å sende inn forslag, men den svenske utfordringsretten innebærer en plikt for kommunen til å saksbehandle innspillene etter bestemte regler. Svenskenes NHO, Svenskt Näringsliv, har nå gitt ut en veiledning i utfordringsrett. Der beskrives fordeler, ulemper og fremgangsmåte. Målgruppene er så vel offentlige virksomheter som næringsliv og enkeltpersoner. Det fremgår at det nå er 15 kommuner eller landsting (fylkeskommuner) som har åpnet for utfordringsrett, og at det er flere på gang. De fleste har gjort de nødvendige vedtak så sent som i fjor. Konkurranseutsettes Det er langt fra sikkert at de som kommer med forslagene, får kontrakt. Det offentlige må følge reglene for offentlige anskaffelser, og da må man i de fleste tilfeller gjennom konkurranseutsetting. I Sverige gjelder det i noen tilfeller likevel ikke dersom det er såkalt avknopping med i bildet. Det betyr at dersom noen av kommunens ansatte sier opp sine stillinger, starter for seg selv og tar med seg den foreslåtte oppgaven som forretningside. Bruk av utfordringsretten kan gjelde forslag til hvorledes en kommunal oppgave kan løses bedre enn hva kommunen selv får til. Innspillet kan også gjelde forslag til oppgaver som kommunen i dag ikke dekker, men som den næringsdrivende har oppdaget et behov for gjennom sin kontakt med befolkningen. Det har også vist seg at utfordringsretten har avdekket konkurranseskjermet virksomhet, som for eksempel kommunalt dreven bensinstasjoner i Uppsala. Nye oppgaver I veiledningen fra Svenskt Näringsliv nevnes noen eksempler på nye områder som det har viset seg behov for: Høytlesning for eldre, rengjørings-controller og omfattende private vaskeoppdrag, som for eksempel storrengjøring. Dette kan enten tilbys som egne tjenester eller som en del av basistjenester. En kommune som utfordres, står selvsagt fritt i å gå videre med forslaget eller ikke, men reglene tilsier at det skal gjørs en skikkelig saksbehandlingsjobb først. Svenskt Näringsliv skriver i sin veiledning at utfordringsretten kan sees på som en kuvøse for utvikling av nye produkter. Dessuten er det slik at private virksomheter kan gjøre den samme jobben i flere kommuner, og dermed kommer mulighetene for stordriftsfordeler. I kommunal egenregi er det slik at hver kommune bare kan tilby sine ressurser innenfor egne grenser. Side 7

8 OPS for avfallshandtering gav britisk hovudbry Britiske kommunar skulle finne nye løysingar for avfallshandteringa si, og mange satsa på eit OPS-samarbeid (offentleg-privat samarbeid) for å kome godt og raskt i gang. Men det synte seg at det var mange skjer i sjøen, skal ein tru ein rapport frå den britiske risksrevisjonen, National Audit Office. Mykje uvisse kring risikoelementa i slike prosjekt, ingen utvikla leverandørmarknad og høge krav til pengestøtte frå sentralstyresmaktene gjorde at forseinkingane vart store. I gjennomsnitt har dei første 18 prosjekta vorte 19 månader forseinka, og sentralstyresmaktene vert kritiserte for at dei greip inn altfor seint. Som EU-medlem skal Storbritannia innan visse tidspunkt i åra framover nå ulike mål for avfallshandteringa. Derfor har dei nasjonale styresmaktene stelt krav til kommunane om å etablere ein såkalla ny infrastruktur for avfallshandtering. Dei som ikkje gjer det i eigenregi, må skaffe seg private samarbeidspartnarar etter reglane om offentlege innkjøp. Av rapporten frå den britiske riksrevisjonen går det fram at 18 lokale styresmakter har valt ei form for offentleg-privat samarbeid som er kalla PFI (Private Finance Initiative). Forma inneber at det er mykje privat kapital inne i biletet. Men det er mogeleg å få finansiell hjelp frå sentralstyresmaktene til føremålet når det er snakk om løysingar for avfallshandteringa. Revisjonen reknar at PFI-kontraktar kjem til å dekkje rundt 80 prosent av dei avfallsprosessane som etter kvart ligg føre. Dei lokalstyresmaktene som ikkje nyttar slike kontraktar, heiter det, er dei som tek til stutt tid før dei fristane som er sette, og dei som berre har små avfallsmengder å handtere. Dei 18 PFI-kontraktane som er granska av revisjonen, er til saman på nærare 18 milliardar kroner. Annleis risiko Det syner seg at risikoen i avfallsprosjekta er annleis enn i kontraktar som gjeld annan infrastruktur: Ein er ikkje viss på kor store mengder avfall det kjem til å dreie seg om, kanskje kjem det sterke reaksjonar frå grannane til det handteringsanlegget som skal reisast, den teknologien som skal nyttast, inneber ein risiko, og det knyter seg uvisse til om nokon ønskjer å kjøpe dei produkta som kjem ut av avfallshandteringa. Leverandørmarknaden var fram til det nye programmet kom, mest konsentrert om å samle saman avfallet og køyre det til ein avfallsplass heller underutvikla når det gjaldt handtering av det slaget som PFI-kontraktane føresette. Dessutan, melder revisjonen, treng slike prosjekt god kontakt mellom sentrale og lokale styresmakter og ofte mellom nabokommunar. Reagerte for seint Dette var utmaningar som sentralstyresmaktene reagerte altfor seint på, og resultat var at det tok svært lang tid før ein kom i gang med å byggje anlegga. Men så vart det etablert ei eiga eining med 30 medarbeidarar som skulle ta tak i utmaningane, mellom anna å utvikle leverandørmarknaden. Medan det for dei første prosjekta var svært få tilbydarar, kjem det no bod frå leverandørar som ikkje var i marknaden før, og ffrå utanlandske tilbydarar. Samstundes gjorde uvissa kring risikoelementa i PFI-kontraktane for avfallshandtering at låneinstitusjonane synte atterhald. Dei hadde heller ikkje døme på vellukka prosjekt å støtte seg til, og så kom finanskrisa på toppen. Det førde til at Finansdepartementet Side 8

9 rykte ut med ei auka garantiramme som vil hjelpe lokalstyresmakter som har private partnarar som treng refinansiering. 19 månader forseinka Det har synt seg at det tek mellom fem og ni år å utvikle eit slikt prosjekt fram til at anlegget kan ta til å arbeide. PFI-prosjekta har vore forseinka i gjennomsnitt 19 månader samanlikna med den framdrifta som vart sett opp. Finanskrisa og trongen til å gjere forretningsløysingane sine stendig betre for å dra nytte av det sentrale kredittilbodet er noko av forklaringa på forseinkingane. National Audit Office legg i tilrådingane sine mellom anna vekt på at sentralstyresmaktene må vere noggranne når det gjeld å kontrollere ekstrakostnadene som er knytte til risikoen i prosjekta. Like eins rår dei til at sentralstyresmaktene i aukande grad ser på kontraktoppfølginga til kommunane etter kvart som fleire og fleire prosjekt kjem i gang. Skeptisk aksept av sosiale kriterier Vel er kriterier som rettferdig og etisk handel, bedrifters samfunnsansvar og ordnede lønns- og arbeidsvilkår viktige forhold, og kan derfor trekkes inn som tildelingskriterier i offentlige innkjøp. På den annen side kan fortolkninger av kriteriene variere sterkt, det er varierende juridisk basis for kriteriene, og det er uklart hvorledes de skal rangeres og vektes. Dette påpeker en skeptisk europeisk arbeidsgiver- og leverandørorganisasjon, BUSINESSEUROPE, i en høringsuttalelse. BUSINESS EUROPE påpeker i sine kommentarer til høringsnotatet fra EU-kommisjonen at de anerkjenner sosiale kriterier som viktige, og at de aksepterer til en viss grad at man tar slike i bruk ved offentlige innkjøp. NHO er med i denne europeiske arbeidsgiverorganisasjonen, som advarer mot en bruk av slike kriterier som påfører konkurransen i det indre marked for skadevirkninger. Det vil i så fall spesielt ramme de mindre bedriftene, heter det. Arbeidsgiverne peker også på at bruken av sosiale kriterier kan føre til at kostnadene knyttet til offentlige innkjøp øker, og at det ikke er noen fordel for skattebetalerne. Med sosiale kriterier tenker BUSINESSEUROPE først og fremst til krav om ryddige og ordnede arbeidsforhold hos leverandørene, rettferdig og etisk handel og bedrifters samfunnsansvar. Pleie kontakt I uttalelsen blir det slått fast at dagens direktiver sammen med rettspraksis fra EFdomstolen danner et godt nok grunnlag for bruk av sosiale kriterier dersom hovedkriteriet økonomisk mest fordelaktig velges ved kontrakttildelingen. BUSINESSEUROPE ber EU-kommisjonen i det videre arbeidet med veiledning i bruk av slike kriterier om å pleie god kontakt med leverandørene for å sikre at de endelige forslagene blir egnede og gir leveringsdyktige resultater. Det er et spørsmål om hvorledes de sosiale kriteriene skal bli rangert og vektet, fremholder den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen, og etterlyser all mulig tydelighet Side 9

10 i EU-kommisjonenes informasjon til leverandørmarkedet om akkurat dette forholdet. Det er viktig å forsikre seg om at tilbudene er tilpasset krav som er fremstilt presist, heter det. Et råd er det å ta kontakt med nasjonale myndigheters innkjøpermiljøer i den videre prosess på dette punkt, slik at man er sikker på at bruken av de sosiale kriteriene rangeres og vektes i pakt med hva som er de nasjonale målsettingene på området, skriver BUSINESSEUROPE. ILO-konvensjoner Likeledes ber arbeidsgiverorganisasjonen, som i praksis er ett av leverandørmarkedets sterkeste talerør i EU-systemet, om at EU-kommisjonen forsikrer seg om de ulike sosiale kriteriers legale basis. Kriteriene kan tolkes ulikt, og det kan lett reises spørsmål om hva som er lovlig eller ikke. Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår viser BUSINESSEUROPE til ulike ILO-konvensjoner og det faktum at dette er et forhold mellom ILO og de nasjoner som har ratifisert de respektive konvensjonene. Således er det ikke nødvendig at EU blander seg, fremheves det. Verken rettferdig og etisk handel eller bedrifters samfunnsansvar har noen juridisk mening verken i EUs eller annen internasjonal rett. Således er bruken av slike sosiale kriterier ikke særskilt gunstige når det skal gjøres kontrakter i det offentlige. BUSINESSEUROPE peker på at det her er snakk om frivillige tiltak fra den enkelte bedrift, og dermed har de ikke automatisk noen rettslige konsekvenser. Side 10