Høring - Planprogram - Hovedutfordringer - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /6043 Deres dato: Deres ref: Buskerud Fylkeskommune Postboks DRAMMEN Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Kleven, Høring - Planprogram - Hovedutfordringer - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Vi viser til vannregionmyndighetens epost datert Saken Det følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) at landets regionale vannforvaltningsplaner skal rulleres og godkjennes innen utløpet av I denne forbindelsen har Vannregionmyndigheten i Vest-Viken sendt dokumentene Planprogram og Hovedutfordringer på høring våren De regionale vannforvaltningsplanene vil ha status som regional plan i medhold av plan- og bygningslovens del III Regional planlegging og er for øvrig hjemlet i vannforskriften. Fylkesmannens rolle Grunnlaget for vår medvirkning følger især av plan- og bygningsloven (pbl) 3-2 ansvar og roller i planleggingen samt i vannforskriftens 22 Vannregionutvalg og statlige myndigheter. Vår vurdering Fylkesmannens kommentarer er utformet av embetets faggruppe vann som rommer fagpersoner også fra andre faggrupper i embetet som naturforvaltning, arealplan og jordbruk. Ansvaret for uttalelsen er tillagt Fylkesmannens miljøavdeling, som følger opp embetets ansvar etter vannforskriften om kunnskapsgrunnlag, overvåking og ajourføring av databasene Vannmiljø og Vann-nett. Vi vil nedenfor kommentere enkelte aspekter ved dokumentene Planprogram og Hovedutfordringer. DEL 1; Kommentarer til Planprogram for regional vannforvaltningsplan i Vest-Viken Til kap 2 Formålet med planarbeidet Vi synes det er gitt en god beskrivelse av formålet med planarbeidet; «sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene.» E-postadresse: fmvtpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Tønsberg Besøksadresse: Anton Jenssensgate 4, Statens Park, bygg I Telefon: Org.nr

2 Side: 2/8 Videre er vi enig i at et viktig mål med rulleringen av vannforvaltningsplanene er å oppdatere og forbedre kunnskapsgrunnlaget for vannregionens vannressurser. Her har som kjent Fylkesmannen fått et helt tydelig ansvar i vannforskriftens 15 for å være miljøfaglig ansvarlig og rådgiver. Vi kan bekrefte at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark tar denne oppgaven alvorlig, og embetet er organisert for å oppfylle forpliktelsene som følger av forskriften. Til kap. 4. Framdriftsplan: Oversikt over arbeidet fram mot 2021 Vi vil innledningsvis minne om at de lokale tiltaksanalysene er byggesteinene i den regionale vannforvaltningsplanen. Denne praksisen er i Norge innarbeidet gjennom pionérfasen med godkjente planer sommeren 2010 og i første ordinære planfase med godkjenning sommeren Myndighetene i Norge har erkjent at det er hensiktsmessig at lokalt forankrede vannområdeorganisasjoner utarbeider de lokale tiltaksanalysene. Dermed er det viktig at planprogrammet vier dette arbeidet rimelig tid. I forslaget til framdriftsplan har vannregionmyndigheten (VRM) ikke synliggjort eller beskrevet hvordan vannområdene skal sikres akseptabel tid til dette grunnleggende arbeidet. Vi ser tvert imot en fare for at administrative rutiner knyttet til oppdatering av dokumentene planprogram og hovedutfordringer, samt regional sammenstilling og behandling av lokale tiltaksanalyser gjør at tidsvinduet for oppdatering av lokale tiltaksanalyser reduseres til noen få måneder. Vi ber om at Vannregionmyndigheten (VRM) legger større vekt på å sikre og synliggjøre rimelig tid til arbeidet med lokale tiltaksanalyser. Til kap. 5 Vannregionen vår - planområdet Tabell 1 gir god oversikt over vannområdene (VOene) med tilknytning til kommuner og fylker før og etter regionreform f.o.m samt omfang av koordinatorstillinger. Vi vil generelt understreke betydningen av koordinatorfunksjon i minimum 50 % stillingsandel. VRM bør videre utarbeide en standard arbeidsbeskrivelse for koordinatorfunksjonen. Vannområde Eikern bør styrkes med koordinator i min. 50 % stilling. Vi viser til vannområdets store utfordringer med eutrofe innsjøer, samt med å beskytte den verdifulle drikkevannskilden Eikern som forsyner store deler av Vestfold med drikkevann. Vannområde Breiangen Vest har i hele første planperiode ( ) og i gjennomføringsperioden ( ) manglet koordinator. Vi ber VRM om å bidra til å løse dette så snart som mulig, med henvisning til den viktige perioden med gjennomføring av vedtatt tiltaksprogram og rullering av tiltaksprogrammet som vi nå er inne i. Vi har merket oss forslaget om endringer av grensene for Vannregion Vest-Viken f.o.m som følge av regionreformen. Vi har ikke innvendinger til forslaget om å innlemme VO Numedalslågen i Vannregionen Vestfold Telemark, samtidig som Eikern legges til Vannregion Øst. Til kap. 6 Organisering av arbeidet i vannregionen Vi mener både gjeldende organisasjonskart (fig. 6) og forslag til ny organisering (fig. 7) kommuniserer en feilaktig forståelse av ansvarsforholdene nedfelt i vannforskriften. Forskriften kommuniserer tydelig at VRM (nå Buskerud fylkesting) har det overordna ansvaret for at oppgaver etter forskriften blir utført. Denne ledelsen skal imidlertid skje i samråd med vannregionutvalget som dermed er tillagt en mer rådgivende funksjon. Vi referer bl.a. til forskriftens 21 og gjengir her

3 Side: 3/8 et utdrag fra bestemmelsen; «Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt.» Videre er det i 22 første ledd fastsatt følgende (utdrag): «Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten». På denne bakgrunnen anbefaler vi en endring i organisasjonskartet, som vist i figuren nedenfor. FMVEs innspill datert Politisk Styringsgruppe? VRM Fylkeskommune A VRU AU (VO-koorin, FM, Fk, Sektormynd.) Ref. gruppe Vannområdeforum Vo 1 Vo 2 Vo 3 Vo 4 Osv. osv. Vi har ikke innvendinger til skissen til organisering innenfor det enkelte vannområde (fig. 8). Til kap. 8 Deltagelse medvirkning og informasjon I timeplanen for deltagelse og medvirkning (tabell 2) er medvirkning i det lokale arbeidet med rullering av lokal tiltaksanalyse (inkl. miljømål, status for gjennomføring av tiltak, økologisk og kjemisk tilstand, nye utfordringer og nye tiltak) ikke synliggjort. Denne viktige fasen for medvirkning bør synliggjøres eksplisitt i tabellen. Til kap. 9 Vi mener pkt. 9.1 formidler behovet for kontinuerlig og langsiktig overvåking av miljøtilstanden på en god måte. Vi bekrefter at Fylkesmannen vil følge opp ansvaret for å koordinere og samarbeide med andre aktører for å skaffe til veie oppdatert og tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene som grunnlag for å rullere tiltaksprogrammene. Videre har vi merket oss at pkt. 9.3 betoner behovet for å styrke oversikten over de økonomiske og administrative konsekvensene ved forvaltningsplanen/tiltaksprogrammet. Vi støtter sterkt denne ambisjonen, og vi anbefaler å prioritere høyt at det skaffes tilveie tall for tiltakenes investerings- og driftskostnader. I denne forbindelsen viser til vannforskriftens 25 hvor 4. ledd lyder slik:

4 Side: 4/8 «Det skal foreligge overslag over kostnader ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet». Når det gjelder ambisjonen om nytte-/kostnadsanalyser på tvers av sektorene, innser vi at dette er mer krevende. Innenfor tiltak mot eutrofipåvirkning, mener vi imidlertid det vil være mulig å anslå tall for kostnadseffektivitet i form av årskostnader (inkl. investering og drift) pr. oppnådd enhet, typisk kr. pr. kg fosfor som renses/holdes borte fra vannforekomstene. Forsøkene på å angi samfunnsøkonomisk nytte av miljøforbedringene har til nå vist seg å gi begrenset innsikt. Vi har ikke kommentarer eller innvendinger til kapitlene 10 om konsekvensutredning eller 11 om prioriteringer i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan. Vi gjentar imidlertid vår bekymring for at arbeidet med de lokale tiltaksanalysene ligger an til å bli viet for liten oppmerksomhet og tid fram mot offentlig ettersyn av regional forvaltningsplan og tiltaksprogram høsten DEL 2; Kommentarer til Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken Til kap. 3 Miljøtilstanden i Vannregionen hvordan står det til med vannet vårt Fylkesmennene gjennomførte i 2018 en oppdatering av påvirkningsanalyse og miljøstatus for alle vannforekomstene i Vestfold og Telemark. Drøfting av miljøstatus bygger på tilgjengelige overvåkingsdata. Vi erfarte at tilgangen til overvåkingsdata som oppfyller vannforskriftens krav til metode, kvalitetselementer og frekvens, er mangelfull så vel i ferskvanns- som i sjøvannsforekomster. For å avhjelpe denne mangelen anvendte vi i stor grad konseptet «representativ overvåking», som innebærer at overvåkingsdata/miljøtilstand fra en lignende vannforekomst legges til grunn. Dette er imidlertid bare akseptabelt der hvor vannforekomstens størrelse, vanntype og påvirkningsbilde tilsvarer den overvåkede vannforekomsten hvor klassifiseringsdata hentes fra. Dette innebærer at påliteligheten for miljøtilstanden som formidles i Vann-nett varierer mye. Denne utfordringen er ikke tilstrekkelig kommunisert i rapporten Hovedutfordringer. Vi håper at VRM på denne bakgrunnen vil samarbeide med Fylkesmannen om å stimulere de ulike sektorene til å styrke vannovervåking med henvisning til sektorenes påvirkning på vannforekomstene. VRM peker i pkt. 3.7 på utfordringer med tilstandsklassifisering av de mange leirpåvirka vannforekomstene regionen. Dette gjelder i samme grad for fylkene Vestfold og Telemark. Vi anmoder VRM om å stimulere til videre overvåking og forskning for å forbedre klassifiseringskriteriene for leirpåvirka vannforekomster. Når det gjelder endringer i miljøtilstanden i perioden viser rapportens tabell 2 at det har skjedd en forbedring ved at antallet naturlige vannforekomster innenfor tilstandsklassene god og svært god har økt med ca. 14 % i perioden. Vi understreker at dette ikke omfatter sterkt modifiserte vannforekomster, hvor el. kraftproduksjon er den klart største påvirkningen. Tabellen viser videre at 20 % av disse vannforekomstene har utilfredsstillende økologisk tilstand (moderat svært dårlig) i 2019, mens denne andelen var 30 % i Disse tallene viser at iverksatte tiltak så langt i første ordinære gjennomføringsperiode har gitt positiv effekt, men at mange vannforekomster - omkring 640 stk. - fortsatt har utilfredsstillende økologisk tilstand.

5 Side: 5/8 Dette tilsier at det er behov for å vurdere behovet for ytterligere tiltak ved rullering av tiltaksprogrammet, og at de lokale vannområdene står foran et krevende arbeid. Etter vår vurdering vil det fortsatt være hensiktsmessig å utrede og beskrive tiltakspakker innenfor hensiktsmessige nedbørfelt - tiltaksområder - hvor vannforekomstene har behov for tilsvarende forbedring/avlastning. Særlig innenfor eutrofitiltak har dette vist seg å være hensiktsmessig. Vi kan i denne forbindelsen nevne at det i Vestfold og Telemark vil foreligge oppdaterte tilførselsberegninger i 2019 innenfor jordbrukets arealavrenning, som er en betydelig kilde til avrenning av næringssalter og partikler til ferskvanns- og sjøvannsforekomster. Tilsvarende tilførselsberegninger er gjennomført for alle sektorer i delnedbørfelt innenfor disse fylkene (forurensningsregnskap). Det framgår av figur 11 at påvirkning fra jordbruk forekommer hyppigst ifølge registreringen i databasen Vann-nett pr. januar Deretter følger påvirkning fra kloakk (avløpsvann), vannkraft og introduserte arter og sykdommer. Vi bekrefter at Fylkesmannen i 2018 gjennomgikk alle vannforekomstene med henblikk på miljøtilstand og påvirkninger, slik at status i januar 2019 skal reflektere en oppdatert vurdering. Når det gjelder kjemisk tilstand, er bildet i 2019 verre enn for noen år tilbake. Spesielt er en stor andel kystvannsforekomster klassifisert med dårlig kjemisk tilstand. Den tilsynelatende forverringen i situasjonen skyldes dels et utvidet antall prioriterte stoffer, dels strengere grenseverdier og dels et noe større tilfang av måleresultater. Vi vil imidlertid markere at dekningen av måledata er svakere for kjemisk enn for økologisk tilstand. Videre må behovet for en finere inndeling av sjøvannsforekomstene vurderes for å fange opp lokale ulikheter i miljøgiftbelastningen. Til kap. 4 Påvirkninger i vannregionen Rapportens rangering av jordbruk, avløpsvann, vannkraft og introduserte arter med flest registreringer er gjenkjennelig. I nedbørfelt med betydelig eutrofipåvirkning viser våre tilførselsberegninger (forurensningsregnskap) at jordbruksavrenning i mange delnedbørfelt står for det største bidraget av næringssalter. Også avløp fra spredt bebyggelse er i mange felt en betydelig faktor. Vi legger til grunn at de lokale tiltaksanalysene fortsatt vil rette stor innsats mot disse sektorene. Når det gjelder kommunale avløpsanlegg fra tettsteder/rensedistrikt med færre abonnenter enn 2000 p.e. er kommunen selv forurensningsmyndighet. Dette innebærer at Fylkesmannen har begrenset kunnskap om tilstand og utslipp fra disse områdene/anleggene. Vi anbefaler at VRM bidrar til å øke kunnskap og oppfølging av denne kategorien avløpsanlegg. Vi bekrefter at el. kraftproduksjon preger miljøtilstanden negativt i mange vannforekomster, spes. i Telemark. Vi markerer at rulleringen av de lokale tiltaksanalysene må gå grundigere inn i fastsetting av miljømål og forslag til tiltak. Revisjon av miljøvilkår i medhold av vannkraftlovgivningen vil være det operative virkemiddelet for å realisere slike miljøforbedringer. Hva gjelder fremmede arter har vi merket oss rapportens behandling av denne påvirkningen under kap. 4. Vi bekrefter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris i våre fylker har infisert Sandevassdraget, mens øvrige laksevassdrag foreløpig ikke er infisert. Tiltaksprogrammet må her utvikles i samspill med nasjonale myndigheter.

6 Side: 6/8 Videre er Stillehavsøsters i løpet av noen få år blitt et betydelig problem, spesielt i sjøvannsforekomster med begrenset bølgepåvirkning. Vi bekrefter at Fylkesmannen er innstilt på å lede arbeidet som følger av vedtatt handlingsplan for bekjempelse av Stillehavsøsters. Rapporten peker på at befolkningsvekst og klimaendringer er de to største driverne for endringer i påvirkningsbildet. Vi støtter uten forbehold at klimaendringer med økt nedbør generelt, og dertil økt styrtnedbør, skaper større utfordringer i arbeidet for å begrense tilførsler av næringssalter og leirpartikler til vassdrag og nære sjøområder. Dette rammer både jordbruksarealene, bekke-/elveløpene og kloakknettet. Hva gjelder jordbruksarealene vil styrtnedbør tidlig i vekstsesongen medføre omfattende utvasking av næringssalter fra våronnas gjødsling, samtidig som matjordlaget mangler effektiv beskyttelse mot jorderosjon. Mildvær og regnvær høst og vinter kan føre til omfattende erosjon og utlekking av næringssalter. På denne bakgrunnen støtter miljøavdelingen at avtalepartene i jordbruket stiller større økonomiske ressurser til rådighet for å stimulere mer miljøvennlig drift. Samtidig mener vi situasjonen i enkelte nedbørfelt er så bekymringsfull at mer vidt rekkende virkemidler som miljøavtaler og forskriftsregulering bør tas i bruk. For avløpsnettet fører økt nedbør til større problemer med lekkasjer og overløp. Dette har sammenheng med at avløpsnettet tilføres for store mengder fremmedvann (takvann, overflatevann og grunnvann) gjennom såkalte fellessystem eller som følge av utilsiktede tilførsler. Vekst i hyttebygging og turistanlegg i innlandet og fjellområdene medfører utfordringer i form av større tilførsler av næringssalter til vassdrag som er særlig følsomme for slike tilførsler. Her bør overvåkingen styrkes og tiltaksprogrammet må adressere også slike utslipp. I våre sjøområder er det betydelig bekymring for nedslamming og formørking som følge av tilførsler av næringssalter, partikkelholdig og mer brunfarget vann fra elvene. Miljøavdelingen har tatt initiativ til overvåking som kan belyse situasjonen i kystvannsforekomstene bedre ved undersøkelse av makroalgers nedre voksegrense og tilstanden for bløtbunnsfaunaen. Videre viser vi til prosjektet Frisk Oslofjord hvor Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark leder et omfattende kartleggings- og forskningsprosjekt bl.a. med sikte på å klarlegge årsakene til tilbakegangen i fiskebestander/-arter som kysttorsk. Fylkesmannen følger dette prosjektet nært. Omfanget av plast og mikroplast i vassdrag og sjøområder er identifisert som en betydelig påvirkning de seinere år. Vi er enig i at dette problemet må tas opp ved rulleringen av lokale tiltaksanalyser og regionalt tiltaksprogram. Til kap 5. Miljømål og unntak i vannregionen Vi har ovenfor pekt på at rulleringen må gå grundig inn i fastsetting av miljømål (økologisk potensiale) i regulerte vassdrag. For øvrig vil målet om god økologisk tilstand gjelde for naturlige vannforekomster (ikke sterkt modifiserte). Det er nødvendig å drøfte på nytt gjennomføringsfrist for alle vannforekomster hvor dette er aktuelt. Både sjøvannsforekomster og mange jordbrukspåvirka vannforekomster har fått utsatt frist i forvaltningsplanen vedtatt i 2015.

7 Side: 7/8 Dokumentet tar i pkt. 4.3 opp forholdet til viktige brukerinteresser frakoblet fra vannforskriftens miljømål om god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette omfatter bl.a. brukerinteresser som drikkevann, vann til næringsmiddelindustri, fiskeoppdrett, jordvanning samt bading og rekreasjon. Dokumentet slår fast at det i kommende planperiode vil bli lagt vekt på å finne synergier mellom godt vannmiljø og viktige samfunns- og brukerinteresser. Vi støtter denne ambisjonen. Til Kap 6. Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Det framgår av avsnitt 6.1 at kommunene innehar virkemidler for å gjennomføre flest tiltak - over halvparten - som er fastsatt i någjeldende handlingsprogram. Vi legger til grunn at dette omfatter tiltak som rensing i spredt bebyggelse samt de fleste tiltakene innenfor jordbrukssektoren, kfr. regionalt miljøprogram. På lengre sikt vil vi peke på arealdisponeringen definert av planer etter planog bygningsloven som et viktig virkemiddel hvor kommunene har myndighet. Dette underbygger samtidig hvor viktig det er at kommunene gjennom vannområdeorganisasjonene er sentrale i utformingen av de lokale tiltaksanalysene, med tanke på vilje og engasjement i påfølgende gjennomføringsfase. Vannområdeorganisasjoene er som kjent ledet av styringsgrupper hvor det i Telemark og Vestfold er vanlig at ordførerne utgjør flertallet. Etter kommunene følger Fylkesmannen og NVE som store virkemiddeleiere/-ansvarlige. Avsnitt 6.2 drøfter status for gjennomføring av vedtatte tiltak i någjeldende tiltaksprogram. Figur 20 indikerer at jordbrukssektoren og avløpssektor har påbegynt omkring halvparten av antall tiltak som er planlagt. Av disse er omkring 1/4 av tiltakene fullført. Vannkraftsektoren har ifølge denne figuren påbegynt omkring 13 % av tiltakene i tiltaksprogrammet, mens omkring halvparten er avvist eller utsatt. Til kap 7. Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram VRM anmoder i dette kapitlet om at høringsinstansene deltar i arbeidet med innspill om prioriteringer. Vi kan bekrefte at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er innstilt på å støtte vannområdenes arbeid med rullering av de lokale tiltaksanalysene. Videre vil vi forsøke å bistå VRM i sin veiledning og kompetanseoppbygging knyttet til rulleringen. Som nevnt ovenfor er vi svært opptatt av at det grunnleggende arbeidet med de lokale tiltaksanalysene blir viet tilstrekkelig tid og ressurser. Med hilsen Elisabet Rui (e.f.) direktør i Miljøavdelingen Gunnar Kleven seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

8 Kopi til: Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Miljødirektoratet Landbruksdirektoratet Side: 8/8