Buskerud fylkeskommune. Att.: Hilde Reine Postboks 3563

Transkript

1 Buskerud fylkeskommune Att.: Hilde Reine Postboks DRAMMEN U6 * ` 7 /O Vår saksbehandler/ telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Gunnar Kleven 2014/ Arkivnr: Uttalelse til planforslag; Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling samt landbruksavdeling påpeker i denne høringsuttalelsen vesentlige mangler ved dokumentet Regionalt tiltaksprogram, som vi oppfatter står helt sentralt i denne planen. Vi anbefaler å gjøre forbedringer i planen forut for politisk behandling i vannregionens fylkesting og iregjeringen. Videre inneholder denne uttalelsen innspill og kommentarer til plandokumentene Regional plan for vannforvaltning del I og del II samt det regionale tiltaksprogrammet med vedlegg 2. Vi viser til brev fra Buskerud fylkeskommune (BF K) datert i år. 1. Innledning Det foreligger et omfattende planmateriale som utgjør regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram. Vi vil i denne uttalelsen formidle hovedsynspunkter på materialet og deretter kommentere innholdet i rapportene Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (del I og del ll), samt Regionalt tiltaksprogram, inkl. vedlegg Hovedsynspunkter 2.1 Vesentlige mangler ved tiltaksprogrammet Det hefter etter vår oppfatning vesentlige mangler ved Regionalt tiltaksprogram. Dette gjelder især det forholdet at tiltaksprogrammet mangler oversikt over effekten på økologisk, eventuelt kjemisk, tilstand av foreslåtte tiltak. Tiltaksprogrammet formidler gjennom tabeller kun antallet tiltak innenfor ulike satsingsområder, så som antall avløpstiltak (kommunal kloakk), antall industritiltak mot utslipp, antall jordbrukstiltak, rensetiltak i spredt bebyggelse/hytter osv. Dette gir ikke et tilfredsstillende bilde av det virkelige omfanget av foreslåtte tiltak. Videre mangler tiltaksprogrammet anslag på kostnader som anbefalt tiltaksprogram representerer for samfunnet og for den enkelte sektor. Vi har merket oss kommentarene i tiltaksprogrammets pkt Det pekes her på at nærmere vurdering av tiltakene, etter at plan og tiltaksprogram er vedtatt. vil avklare kostnadene. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus l E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Vi vil i denne forbindelsen peke på relevante bestemmelser iforskrift om rammer for ifannforvaltningen av (vannforskriften). Et hovedprinsipp her er at det skal utarbeides en vurdering av.den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak på tvers av ulike sektorer, kfr. forskriftens 15 med henvisning til vedlegg Ill. Dette fordrer et minimum av vurdering av effekter og kostnader i tiltaksprogrammet. Det er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig å kalkulere kostnader ved tiltakene innenfor den enkelte sektor etter at regional plan med tiltaksprogram eventuelt er vedtatt. Videre viser vi til vannforskriftens 25 som i tredje ledd pkt. b) slår fast at programmet skal beskrive nødvendige tiltak for bærekraftig vannforvaltning, der det tas hensyn til økonomisk analyse i samsvar med 15. I forskriftens 25 femte ledd sies det at det skal foreligge overslag over kostnader ved å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet, likeså angivelse av det rettslige grunnlaget. 2.2 Forbedringer i planmaterialet anbefales Disse manglene ved tiltaksprogrammet er etter vår vurdering så alvorlige at vi fraråder å fremme vannforvaltningsplanen - som skal inneholde et sammendrag av tiltaksprogrammet - og tiltaksprogrammet til politisk behandling i fylkesting og Regjering, med mindre det gjøres vesentlige forbedringer. Når det gjelder ansvaret for å fremlegge et tilfredsstillende planmateriale, peker vannforskriften uten forbehold på vannregionmyndigheten (VRM). Vi viser igjen til forskriftens 25 (tiltaksprogram) første ledd, som slår fast at VRM i samarbeid med vannregionutvalget skal utarbeide tiltaksprogrammet. Det tas her ikke forbehold om at enkelte sektorrnyndigheter eventuelt har bidratt mangelfullt med premisser og innspill i ønsket omfang. Vi anbefaler på denne bakgrunnen at VRM tar ansvar for en oppgradering av tiltaksprogrammet i første kvartal 2015 i samarbeid med de lokale vannområdeprosjektene, Fylkesmennene, øvrige fylkeskommuner og sektormyndigheter. Vi bekrefter at våre berørte fagavdelinger hos Fylkesmannen i Vestfold vil bidra i en slik oppgradering hvis det er ønskelig. 3. Kommentarer og innspill til Regional vannforvaltningsplan, del I Vi vil i dette kapitlet meddele faglige, formelle, tekniske og språklige innspill til dokumentet. Til pkt. 1.4 Planens forhold til rammer og retningslinjer Etter vår oppfatning mangler nasjonale mål for matproduksjon i redegjørelsen. Dette er relevant i hele vannregionen, som står for en stor del av produksjonen av mat til direkte konsum i befolkningen av produkter som kom, grønnsaker, poteter, frukt, bær m.m. Stortinget har ved tilslutning til Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolítikken fastsatt mål innenfor matsikkerhet, herunder økt bærekraftig matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk, inkl. reduksjon av forurensning. Til pkt. 2. Vannområdene i vannregionen Tabell 2 inneholder en opplisting av vannområdene (VO) samt berørte kommuner, randkommuner og fylkeskommuner. For ordens skyld minner vi om at VO Breiangen Vest og VO Eikem begge omfatter både Buskerud og Vestfold fylker. 2

3 I tilknytning til Regjeringens stadfesting av forrige forvaltningsplan den sies det at forvaltningsplanens detaljnivå var for grovt til å kunne vurdere måloppnåelse for vannforekomstene. I lys av våre kommentarer i pkt. 2 ovenfor vil vi hevde at tiltaksprogrammet knyttet til foregående vannforvaltningsplan kan stå som et forbilde hva gjelder systematisk behandling av tiltakenes effekter, investerings- og årskostnader. Plan- og tiltaksprogram fra Vest-Viken fikk for øvrig godt skussmål også av sammenslutningen Norsk Vann, kfr. rapport B Til pkt Vannregionutvalg og arbeidsutvalg Arbeidsutvalget har etter vår oppfatning fungert mindre godt som VRMs administrative arbeidsgruppe så langt. Dertil har antallet møter og kontinuiteten i gruppas arbeid vært for svak. Vi forstår det slik at VRM vil revitalisere utvalget gjennom mer aktiv medvirkning i 2015, noe vi støtter fra vår side. Til 3. 7 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Tabell 5 inneholder ulike brukerinteresser og mulige interessekonflikter vis à vis andre brukerinteresser, biologisk mangfold eller andre miljøforhold. Vi anbefaler å innta jordbruk/matproduksjon og jordvanning som to nye brukerinteresser. Mulig interessekonflikter kan være vis å vis biologisk mangfold, vannkvalitet, fiske eller sterke bruksbegrensninger. Til 4.4 Utfordringer for vannmíljøet ved klimaendringer Vi vil markere at dette avsnittet er vel berettiget i rapporten, og vi støtter betraktningene om økt avrenning, økt partikkel- og næringssalttilførsler til ferskvanns- og kystvannsforekomster. Videre inneholder dette avsnittet viktige kommentarer om sannsynlige endringer i artssammensetningen i havet. Til 4.5 Kunnskapsgrunnlaget Vi deler langt på vei analysen om at tilfanget av klassifiserbare måledata har vært mangelfullt. For Vestfolds del har det imidlertid vært arbeidet målrettet f.o.m for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Dette er skjedd i samarbeid mellom Fylkesmannen, vannområdene og kommunene. Vi ser det slik at kunnskapsgrunnlaget i dag er vesentlig bedre innenfor Vestfold enn hva tabell 10 viser for hele Vest-Viken. Innenfor kystvannsforekomstene vil vi trekke fram det langsiktige overvåkingsarbeidet som F agrådet for Ytre Oslofjord har stått for, dels i samarbeid med Miljødirektoratet, dels basert på eget budsjett. Til pkt. 5.1 Grunnlaget for prioriteringer Vi har i pkt. 2.1 ovenfor påpekt at det ikke er tilfredsstillende at det først når forvaltningsplan og tiltaksprogram er godkjent, skal gjøres vurderinger av kostnader versus nytte. Muligheten for en slik vurdering på tvers av sektorer må gjøres Q administrativ og politisk behandling av planen, fordi en slik analyse begrunner ambisjonsnivået for tiltak innenfor den enkelte sektor. Når dette ambisjonsnivået er politisk vedtatt, har den enkelte sektor både rett og plikt til å vurdere mer detalj ert balansen mellom ulike tiltak innenfor sektorens ansvarsområde. I denne forbindelsen viser vi til Kgl.res Kongelig resolusjon - Forvaltningsplan for vannregion Vest- Viken, kfr. pkt. 3. Avslutning. 3

4 Til pkt Vassdrag med kraftproduksjon Når det gjelder konsesjonsbelagte vassdrag innenfor VO Eikem, anbefaler vi at vilkårsrevisjon i innsjøene Hajem og Øksne fremmes av VRM med sikte på bedring av økologisk tilstand/ potensiale og verdi for friluftsliv og rekreasjon. Vi vurderer at betydningen for disse brukerinteressene er betydelige i relasjon til vassdragets kraftproduksjon. Samtidig viser vi til at slik vilkårsrevisjon er anbefalt i lokal tíltaksanalyse for Eikem. Det er positivt at forvaltningsplanen foreslår at Bergsvannet og Eidselva ved Eidsfoss, samt Farriselva i Hammerdalen i Larvik innkalles til konsesjonsbehandling i medhold av lov om vassdrag og grunnvann av (vannressursloven), kfr. lovens 66. Til pkt Forurensede sedimenter isjøområdene Vi bifaller sterkt behovet for nærmere kartlegging (problemkartlegging) for å avklare milj øtilstand i sedimenter utenfor byer, industritomter o.l. Spredte analyser av sedimenter, blåskjell, fisk og vannfasen indikerer en viss spredning av miljøgifter til tilstøtende kystvannsforekomster, men kunnskapen om påvirkning og kjemisk tilstand er svært mangelfull. Til pkt Verdien av god økologi Vi støtter planforslagets vektlegging av å sikre god økologisk status i kystfarvannene som inngår i Færder nasjonalpark, herunder en bedre balanse i fiskebestandene. I lys av havstømmenes raske utskifting av vannmasser i overflatelag og andre sjikt, er vi i tvil om «svært god økologisk tilstand» isolert for nasjonalparken(e) er et hensiktsmessig mål. Vi anbefaler uansett at en konsolidering og gradvis forbedring av den økologiske statusen bør være et operativt mål. Det å forebygge skipsulykker og dermed akutt oljeforurensning som kan påvirke nasjonalparken og andre kystvannsforekomster, framstår som en helt sentral oppgave i forvaltningen av kystvannet. Likeså støtter vi betydningen av god økologisk status i den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget samt i Numedalslågen som nasjonalt laksevassdrag. Fravær av lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en kvalitet som bør forsvares på alle fronter. Til pkt Tidsutsettelse ( 9) Vi har merket oss at det er foreslått utsatt tidsfrist til 2027/2033 for å oppnå god økologisk tilstand i kystvannsforekomster. Her er begrunnelsen tekniske begrensninger og uforholdsmessige kostnader, spesielt for vannforekomster med forurensede sedimenter. Videre foreslås utsatt frist for kjemisk tilstand i både ferskvanns- og kystvannsforekomster ut fra kunnskapsmangel om dagens status. Også for grunnvannsforekomster i risiko foreslås utsatt frist pga. kunnskapsmangel. For Vestfolds del gjelder dette én stor gmnnvannsforekomst ved Lågens utløp. Også for sterkt modifiserte vannforekomster foreslås utsatt frist dels pga. tidsforbruk til utrednings-/beslutningsprosess knyttet til vilkårsendringer. Vi støtter i hovedsak fristutsettelse som foreslått. Imidlertid foreslår vi også fristutsettelse for enkelte sterkt eutrofe innsjøer i Vestfold, med henvisning primært til uforholdsmessige kostnader innenfor én plan-/gjennomføringsperiode, Dette gjelder innsjøene Hillestadvannet og Haugestadvannet i VO Eikem og Akersvannet i VO Horten - Larvik. 4

5 Vi er også i tvil om muligheten for å oppnå god økologisk tilstand i innsjøer som Borrevannet (Horten - Larvik) og Revovannet (VO Auli) i perioden. Dette har bl.a. sammenheng med den uberegnelige faktoren indre gjødsling som trolig gjør seg gjeldende i de mest eutrofe innsjøene nevnt i dette avsnittet. Når det gjelder de sistnevnte mener vi imidlertid det er riktig å avvente eventuell frist-forlengelse til rullering av foreliggende plan og tiltaksprogram pr Til pkt. Regionalt tiltaksprogram sammendrag I tilknytning til orienteringen om regionalt overvåkingsprogram er det oppgitt et betydelig beløp for årlig kostnad til tiltaksrettet vannovervåking. Vi antar korrekt beløp skal være 22,8 mill. kr. pr. år for tiltaksrettet overvåking innenfor Vest-Viken. Vi understreker uansett betydningen av å videreføre og styrke den overvåkingsaktiviteten som pågår innenfor de ulike vannområdene. Det er bl.a. av stor betydning at det ikke oppstår hulleri årsserier av overvåking startet opp tidligere. Vi viser her til store årsvariasj oner i nedbør og temperatur som tilsier at måledata bør midles over flere år for å gi sterk utsagnskraft. Til pkt. 9.2 Vannområdene Fylkesmannen i Vestfold har fra vannforskriftens ikrafttreden januar 2007 støttet en sterk lokal forankring av vannforskriftens oppgaver med karakterisering, klassifisering og tiltaksanalyse. Vår begrunnelse er bl.a. kommunenes sterke stilling i Norge innenfor områder som forurensningsvern og arealdisponering. Vi bifaller derfor en fortsatt satsing på vannområdene som et grunnleggende viktig nivå i vannforvaltningen. Det kan likevel være nyttig å se på inndelingen i vannområder og etablering av lokale vannforvaltningsorganer med friske øyne ved inngangen til perioden Til pkt. 9.3 Samarbeid om kysrvannet Både Fylkesmenn, vannregionmyndigheter og kommuner på øst- og vestsiden av Ytre Oslofjord har i denne planperioden samarbeidet om tilstandsklassifisering og supplerende overvåking, utover fagrådets betydelige innsats. Det er etter vår oppfatning behov for en konsolidering oppfatning har gitt gode faglige resultater så langt. av et slikt samarbeid som etter vår 4. Kommentarer og innspill til Regional vannforvaltningsplan, del II Dokumentet inneholder omtale av alle vannområdene med tanke på vesentlige vannforvaltningsspørsmål, påvirkninger, dagens miljøtilstand, vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene, sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og vannforekomster som foreslås med utsatte frister. Vi savner en innholdsfortegnelse i starten med liste over vannområdene med sidehenvisning. Det vil lette tilgjengeligheten til dokumentet. Våre innspill knytter seg til forslagene til SMVF og utsatte frister for vannforekomster i Vestfold. Vi bifaller de forslagene som er lagt inn i planen, men har i tillegg forslag til flere vannforekomster som bør være SMVF og/eller ha utsatt frist. Til kap Horten-Larvik vannområde Vi bifaller planens forslag når det gjelder kystvannsforekomstene. foreslås med utsatt frist til Likeledes at Akersvannet 5

6 Også for Borrevannet vil det være meget utfordrende å oppnå god økologisk tilstand innen Vi anbefaler imidlertid at spørsmålet om fristforlengelse her først tas opp ved rullering av foreliggende plan før Løpende måleprogrammer vil sammen med rapporter om tiltaksgjennomføring gi godt grunnlag for å vurdere fristforlengelse mot slutten av gjennomføringsperioden. I dokumentet er kystvannsforekomstene Larviksfj orden og Midtre Oslofjord feilaktig satt i katergorien <<risiko>>. Dette er nå korrigert i Vann-nett til «ikke risiko». Til kap 10.9 Aulivassdraget vannamråde Her er det ikke foreslått noen vannforekomster som SMVF eller med utsatt frist. I likhet med Borrevannet anbefaler vi at spørsmålet om fristforlengelse for Revovannet tas opp i forbindelse med rullering av planen forut for Til kap Eikererz vannområde Vi bifaller at Øksne med Tistillen samt Eidselva er foreslått som SMVF og med utsatt frist til Innsjøen Hajem er også regulert og henger sammen med Øksne. Vi har merket oss at Hajem er foreslått som SMVF innenfor VO Numedalslågen. Hillestadvannet og Haugestadvannet, som ligger helt oppstrøms i Eikemvassdraget, har pr. i dag svært dårlig tilstand. Dette er grunne, eutrofe innsjøer preget av store fosfortilførsler og interne gjødslingsmekanismer. Vi foreslår at disse også settes med utsatt frist til Kommentarer og innspill til Regionalt tiltaksprogram Til kap. 2.2 vesentlige vannforvaltningsspørsmål I tabellen med opplisting av interessekonflikter savner vi to punkter: Matproduksjon og jordbruksvanning. Vi viser til tidligere kommentarer til samme tabell i utkast til vannforvaltningsplanen del I i kap Til kap Avrenning fra diffuse kilder Tabell 9 har oversikt over antall foreslåtte tiltak mot avrenning fra diffuse kilder fordelt på vannområder. Her må det kommenteres at tiltaksmodulen ikke er oppdatert på alle planlagte tiltak for Aulivassdraget. I tiltaksanalysen er det her foreslått flere tiltak innenfor avløp, som ikke er synlige i tabell 9. Den mangelfulle innleggingen i tiltaksmodulen for Aulivassdraget gjenspeiler seg i alle de påfølgende tabellene i tiltaksprogrammet. I vedlegg 1 kommer manglene tydelig fram. Dette må rettes opp, slik at det fremkommer et tilsvarende bilde av planlagte tiltak for Aulivassdraget som for de andre vannområdene. Ti! kap 5.5 Jordbruk I dette kapittelet fremgår en liste med fem forslag for jordbruket. I kulepunkt nr. 5 foreslås; «det utarbeides helhetlige forpliktende miljøavtaler for tiltaksområder i elver, bekker og vann». Dette er etter vårt syn et for omfattende krav å sette til alle tiltaksområder. Det vil ikke være effektivt og målrettet nok hvis dette skal innføres over alt hvor milj øtilstanden er under god. Det anses videre å være svært urealistisk at det vil bli satt av nye midler til en så ressurskrevende forvaltning. Et så 6

7 gjennomgripende virkemiddel vil i tillegg kunne komme i konflikt med det nasjonale målet om økt matproduksjon. Erfaringene fra Jæren, Østfold og Akershus fra bruk av frivillige miljøavtaler med gårdbrukere rundt enkelte sårbare vannforekomster er imidlertid god. Men signalene fra områdene er også at dette er svært ressurskrevende, og krever ekstra ansatte utover kommunal landbruksforvaltning. For Vestfold holder vi mulighetene åpne for å innføre frivillige miljøavtaler som en del av RMP rundt de to mest sårbare innsjøene, hvis det ressursmessig lar seg gjennomføre. Flere av de viktige milj økravene for jordbruket er baket inn i regelverket rundt jordbruksdriften. I disse dager er alt regelverk rundt miljøtiltakene under revisjon i departementene. Kravet til «Bondens miljøplan» er tatt bort. Signalene så langt tyder på at flere miljøkrav bygges inn i vilkårene i regelverkene for tildeling av tilskudd i jordbruket. Revisjonen av gjødselvareforskriften tyder så langt på at miljøkravene skj erpes. Dette samlet vil gi flere juridiske virkemidler, og er etter vår oppfatning en bedre vei å gå enn å innføre forpliktende miljøavtaler for alle. Fylkesmannen har dessuten fortsatt sin mulighet til å innføre lokale forskrifter med ekstra miljøkrav, der det er behov for det. 6. Kommentarer til Vedlegg 2 til tiltaksprogrammet Denne samlerapporten med opplisting av samtlige tiltak fordelt på alle vannforekomster i risiko er generert automatisk fra dataverktøyet Vann-nett, nærmere bestemt tiltaksmodulen. Samlerapporten er svært voluminøs med lange generelle beskrivelser av både vesentlige og mer perifere tiltak som er foreslått for den enkelte vannforekomsten. Rapporten inneholder ikke tall for omfang, effekter eller kostnader. Etter vår vurdering har rapporten begrenset nytte for å skaffe oversikt over tiltaksprogrammet. Fylkesmannen i Vestfold stiller seg til rådighet for å utdype merknadene i denne uttalelsen hvis det er ønskelig, og berørte fagavdelinger bistår gjeme i oppgradering av planmaterialet. Med hilsen )1/,/7 J i Å Y å f. Elisabet Rui fylkesmiljøvemsjef «LL.Jcftz fi Olav Sandlund landbruksdirektør 7

8 Kopi til: Milj ødirektoratet Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Oppland Vestfold fylkeskommune Landbruksdirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Postboks Postboks Postboks Postboks Postboks 8140 Dep 0033 TRONDHEIM SKIEN Drammen Lillehammer TØNSBERG OSLO 8