Videregående skyting Nivå-3

Transkript

1 NROF Videregående skyting Nivå-3 Skytereglement Versjon 1 Januar 2014 Dette er en prøveversjon av nytt reglement. Våpenklasser er som beskrevet i skytereglement (Rettelser og tillegg nr 5, 2013)

2 1 Innholdsfortegnelse Generelle retningslinjer, kort introduksjon og sammendrag av konseptet s. 2 Kapittel 1 Stevnets utforming og organisering.. s. 3 Kapittel 2 Øvelsene: Krav til utforming s. 4 Kapittel 3 Måltyper og anvendelse. s. 6 Kapittel 4 Skytter: Personlig utrustning og våpen s. 7 Kapittel 5 Skytter: Gjennomføring og krav, rettigheter/plikter s. 9 Kapittel 6 Skytekommandoer.... s. 10 Kapittel 7 Skivedømming... s. 11 Kapittel 8 Straff: Tidstillegg, Prosedyrefeil, Diskvalifikasjon.... s. 12 Kapittel 9 Definisjoner... s. 13 Vedlegg 1 Skivetyper og poengsoner.. s. 15 Vedlegg 2a Skivedømming, målskive foran NS s. 17 Vedlegg 2b Skivedømming, målskive bak NS s. 18 Vedlegg 3 Tekniske spesifikasjoner, våpen. s. 19 Vedlegg 4 Eksempel på en brief og en ordre.. s. 20 Vedlegg 5 Prosedyre ved kronografering.. s. 21 Vedlegg 6 Skjema til bruk ved kronografering (forslag).. s. 22

3 2 NROFs videregående skyting, Nivå-3 (N3), introduksjon Generelt Skytinger innen NROFs Nivå-3 (videregående skyting), heretter bare kalt N3, skiller seg fra annen NROFskyting ved at i N3 gjennomføres skytingene som enkeltmannsskytinger, hvor skyteleder følger tett på utøver for kontroll av sikkerhet. Øvelsene karakteriseres av stor kompleksitet og som kan innebære bevegelser og forflytninger med ladd våpen, forsering av hinder/barrikader, skyting på bevegelige mål, bruk av flere ulike våpen osv. Dette stiller store krav til egenferdigheter innen skyting og da spesielt sikker våpenhåndtering. Av denne grunn stiller også NROF krav til eget sikkerhetskurs før man kan delta. Godt trente N2-skyttere kan delta på treninger under veiledning av en erfaren N3-skytter. Målsetning Med videregående skyting Nivå-3 (N3), ønsker NROF å kunne tilby sine medlemmer et skytekonsept mer tilpasset dagens militære skyteutdanning på enkeltmannsnivå, med utgangspunkt i NROFs Skytekurs for Nivå-3 (2008) og senere Hærens UD Grunnleggende og Videregående skyterekker for P80, UD Grunnleggende og Videregående skyterekker for HK416, alle gjeldende fra 1. januar Forutsetning En forutsetning for deltagelse er at skytteren er medlem av NROF og godkjent N3-skytter. Sikker våpenhåndtering og høy grad av egenferdighet er en forutsetning for å kunne gjennomføre trygge skytinger på dette nivå. Det vil stilles krav til brukeren i form av eget kurs, hvor sikkerhetsreglene vies spesiell oppmerksomhet. Utforming av øvelsene Øvelsene skal utformes på en slik måte at sikkerheten ivaretas og at skytingen holdes innenfor rammene gitt i baneinstruksen. Ansvarlig stevne/skyteleder skal påse at alle øvelser følger gjeldende regler gitt i lokal baneinstruks, før skyting starter. Øvelsene må heller ikke stille slike krav til utøveren at det vil være umulig å gjennomføre grunnet utøverens fysikk eller størrelse (barrikader, høyden på luker osv). Øvelsene bør også utformes slik at det i størst mulig grad gis rom for ulike løsninger av oppdraget, såkalt fristil. Øvelsens lengde kan også varieres mellom korte, medium og lange øvelser, korte og lange hold. Mål skal hverken gjemmes eller "oversvømme" øvelsesområdet. Personlig utstyr Utøver skal stille i reglementert norsk uniform. Alle utøvere, også tilskuere, skal benytte skyte/vernebriller. Utstyr som skytteren kan bruke skal ha norsk militær karakter. Krav til bruk av spesielt utstyr (hjelm, ryggsekk, ulike rekvisita o.a.) kan også legges inn i konkurransen som et eget moment. Våpen NROFs rifleklasser, Kl. 1 & 2, samt tjenestepistol vil være dominerende. Andre våpen, også "ukjente" vil kunne benyttes. Se forøvrig NROFs skytereglement og vedlegg 3 i dette reglementet. NROF 2014

4 3 Kapittel 1 Stevnets utforming Generelt Sikkerhetsreguleringer gitt i baneinstruksen er styrende og arrangørens ansvar å etterleve. Alle øvelsene skal være laget slik at øvelsenes konstruksjon og robusthet skal tåle slitasjen fra alle utøvere og virke likt under hele stevnet. Arrangør kan stille med utlånsvåpen og stevneammunisjon. 1.1 Et stevne skal ledes av en stevneleder som også har hovedansvaret for sikkerheten. Lederen kan oppnevne assistenter til spesielle funksjoner. Alle øvelsene skal ledes av erfarne N3-skyttere. 1.2 En arrangør kan stille med utlånsvåpen til de klasser stevnet omfatter. Arrangør plikter da å kontrollere og skyte inn disse våpen med stevneammunisjon. 1.3 En arrangør kan stille med stevneammunisjon. Denne skal da være kronografert. Stevneammunisjon har godkjent faktor i alle våpen, selv om en kronograftest skulle vise noe annet. Arrangøren plikter da å opplyse om hvilken type ammunisjon som tilbys. Samme LOT-nr skal være tilgjengelig for samtlige som ønsker å benytte seg av denne. 1.4 Funksjoneringsfeil gir ikke rett til omskyting. Skytter må utbedre alle feil på eget initiativ. 1.5 Kronograf skal brukes for å fastslå en skytters ammunisjonsfaktor. Skytterens eget våpen skal benyttes. Har ikke arrangør kronograf er en deltagers ammunisjon å betrakte som godkjent. Det er skytters ansvar å stille med våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravet gitt for klassen. Retningslinjer for gjennomføring av kronografering er nevnt i vedlegg Det skal benyttes en timer til tidtaking. Arrangøren må påse at det foreligger nok batterier og evt. reservetimer til konkurransen. 1.7 Det bør være et sperrebånd som markerer hvor langt fram tilskuere og ventende skyttere kan gå fram mot øvelsesområdet og startposisjonen. 1.8 Stevneleder kan tillate at det gjøres filmopptak under konkurransen. Skyteleder gir retningslinjer ift sikkerheten. Slike filmsnutter skal kun publiseres i lukkede fora, se NROFs skytereglement Til konkurransen skal det oppnevnes en jury, som skal bestå av stevneleder og to erfarne N3- deltagere. Hvis mulig skal de to N3-skytterne velges fra to andre NROF-avdelinger. Stevneleder definerer hvor stort protestgebyret skal være En deltager kan bare stille i én rifleklasse i en konkurranse Kombiøvelser vil kunne forekomme. Dette er øvelser hvor ulike våpentyper benyttes i samme øvelse Et kortfattet resyme av øvelsen skal være slått opp i tilknytning til startpunktet (minimum antall skudd, antall skiver og skivetyper, startposisjon og utgangsstilling).

5 4 Kapittel 2 Krav til utforming av øvelsene Generelt Utformingen av disse øvelsene skal ikke være av en slik natur at skytteren oppfordres til å bryte gjeldende sikkerhetsregler. Det påligger enhver skytter et ansvar i å overholde og respektere de sikkerhetsbestemmelsene som gis i form av ordre/brief for gjeldende øvelse. Denne skal være laget slik at sikkerheten til materiell, utøver, skyteleder og evt. tilskuere ivaretas på en best mulig måte. Løypene skal teste utøverens skyteferdigheter. Dog er forflytning over en viss avstand tillatt og oppfordres. Man skal unngå standardøvelser, dette er en del av utfordringen, nemlig å løse "nye oppdrag" hver gang såkalt fristil. Der det benyttes vegger eller andre visuelle hindringer, påligger det skyteleder et spesielt ansvar å verifisere at banen er klar, før neste skytter startes. 2.1 Baneinstruksen er overordnet og regulerer hvordan øvelsen kan utformes. Stevneleder har ansvaret for at dette er overholdt og skal "godkjenne" øvelsen før skyting starter. 2.2 Øvelsene må bygges slik at de ikke kan skade utøvere, funksjonærer eller tilskuere. 2.3 Kulefang skal undersøkes for gjenstander som kan gi farlige rikosjetter. Rikosjetter vil alltid kunne forekomme ved skyting og spesielt etter at Forsvaret innførte miljøammunisjonen. Arrangør pålegges ansvar for å unngå dette. Enten må målet flyttes eller så må det benyttes et kulefang som kan hindre dette (høyballer, bildekk, overbygging av stålmål osv). 2.4 En skytteren skal få anledning til å prøve hinder/barrikader under gjennomgangen etter briefen. 2.5 Baner og øvelser skal være bygget slik at skytteren ikke bryter sikkerhetsvinklene eller gir fare for rikosjetter. 2.6 Ingen konstruksjon skal hindre skyteleder i å kunne se/kontrollere en skytters utførelse. 2.7 Operasjonsområdet (AO, Area of Operation) er definert som det området skytteren fritt kan bevege seg innenfor og skal være klart definert for hver øvelse. 2.8 Operasjonsområdets grense skal være utformet slik at skytteren kan løse oppgaven uten å komme i konflikt med sikkerhetsreglene. Denne skal være permanent og merket/godt synlige under hele konkurransen. Bør være lekter festet til bakken, men kan også bestå av f.eks merkebånd/minetape eller fysiske vegger, eller en kombinasjon av disse. Skytteren plikter å respektere operasjonsområdets grenser og begrensninger gitt i briefen. 2.9 Vegger og barrikader skal ikke være utformet slik at en utøver kan skade seg på disse. Hvis de er plassert slik at de også kan benyttes til anlegg ifm skyting, skal de gjøres såpass robuste at de varer gjennom hele konkurransen. Blir en vegg definert "Sky High" kan ikke over/undersiden benyttes som anlegg eller skytes over Tilsvarende skal luker og åpninger i vegger konstrueres for å vare gjennom hele konkurransen. Åpninger i vegg anbefales markert med en treramme, gjerne markert med en lys farge, for lettere å kunne vurdere kanttreff Sikkerhetsvinkler skal ikke overskride 90 til høyre eller venstre, opp eller ned, fra midtlinja Fristil, at det gis rom for ulike løsninger av "oppdraget", skal tilstrebes i utforming av øvelsene. Faste øvelser/skiveoppsett bør unngås. Skivene bør kunne beskytes i fri rekkefølge.

6 Skivene bør kunne settes opp på en slik måte at hvis man ser en skive, skal man også kunne skyte på den Pappskiver bør ikke settes opp slik at de kan bli truffet av rikosjetter, f.eks fra et stålmål. Skiver må også settes opp slik at man ikke får gjennomskyting med tilhørende treff i skiven bak Skivestativ skal ha en markering for skivenes plassering, slik at de kan plasseres på samme sted ved utskifting I prinsippet bør man ikke begrense utøver i valg av skyteposisjoner (se 2.13), men en arrangør kan av sikkerhetsmessige grunner diktere bestemte skyteposisjoner for bestemte målgrupper Det gis også rom for å begrense antall patroner i magasinene eller beordre et tvungent magasinbytte, hvis dette er tenkt som et øvelsesmoment Brief eller ordre skal foreligge skriftlig til hver øvelse. Eksempel på en slik brief eller ordre, se vedlegg 4. Utøveren skal respektere føringer og sikkerhetsregler gitt av skyteleder/brief. Skyteleder skal lese opp den skriftlige briefen. Skytterne skal deretter gis anledning til å stille spørsmål til øvelsen, før egen besiktigelse og planlegging. Som et minimum skal en slik brief inneholde følgende momenter: - Sikkerhetsvinkler og andre begrensninger (H/V-side, peke over kulefang osv) - Øvelsens operasjonsområde og evt. spesielle begrensninger; sperrebånd, vegger, lekter, skytelinje - Antall og hvilke typer mål, minimum antall skudd (papp, stål, popper, NoShoot osv) - Start og sluttsignal (signal fra timer, siste skudd osv) - Utgangsstilling og startposisjon (sittende, stående, våpen i svak/sterk hånd osv) - Utgangstilstand for våpenet (ladd og sikret, tomt og nedspent, halvladd osv) 2.19 Modifisering av en eksisterende øvelse bør i størst mulig grad unngås, men i de tilfeller dette er nødvendig skal dette godkjennes av stevneleder. Det kan være at skyteleder/standplasspersonell, av sikkerhetsmessige årsaker, må forandre på øvelsen. I slike tilfeller gjelder følgende regler; - alle som har skutt øvelsen tidligere, skal få mulighet til å skyte øvelsen om igjen. - hvis ikke alle skytterne kan skyte den om igjen, skal øvelsen strykes fra konkurransen. - hvis en nekter å skyte om øvelsen, vil vedkommende bli skåret med maks tillegg for øvelsen Sikkerhetssoner skal opprettes i nærheten av øvelsene. Det kan være en sentralt plassert hvis det er flere øvelser i nærheten av hverandre, ellers skal det være en egen og klart definert sikkerhetssone til hver øvelse Sikkerhetssonen skal være tydelig merket og ha følgende egenskaper: - Det skal være et bord e.l. tilgjengelig - Sikkerhetsvinklene skal være tydelig merket - Arrangøren bør sette opp et mål (skive) slik at skytteren kan innstille sine optiske sikter før start. - Bakstoppen skal være sikker og stor nok til å stoppe et eventuelt vådeskudd I en sikkerhetssone er det tillatt å gjøre følgende: - håndtere et TOMT våpen - pakke ut/ned våpen før/etter stevnet. Tomt våpen kan plasseres i hylster. - med tomt våpen; trene på trekk, magasinbytte, tørravtrekk, sikte, justere optikk, fatningsbytte - foreta tekniske justeringer og reparasjoner, rens og puss 2.23 I sikkerhetssonen er det forbudt å gjøre følgende: - håndtere ammunisjon. Heller ikke fylte magasin/hurtigladere!

7 6 - håndtere et ladd våpen! - håndtere klikkpatroner (hvis en utøver har en klikkpatron i våpenet, tilkalles en skyteleder som overvåker tømming av våpenet). - å peke med våpenet utenfor de gitte sikkerhetsvinklene! 2.24 Omskyting kan i visse tilfeller gjelde, når - stevneleder har godkjent ombygging av en eksisterende øvelse (se 2.19) - mål har ikke blitt resatt (nullstilt) eller lappet etter forrige skytter - mål som har falt ned (vind osv) - skiver har blitt lappet før skyteleder har fått skåret skivene - skyteleder har stoppet skytingen grunnet forhold som ikke kan belastes skytteren - deltagers poengskjema er manglende utfylt og kan ikke gjenskapes med skytters kopi - feil ved timeren 2.25 Riflestativ skal forefinnes i et tilstrekkelig antall ved hver øvelse og i umiddelbar nærhet av disse. Riflene skal være plassert i stativene med munningen pekende i den retning som stevneleder har definert som sikker, opp eller ned Hvis en øvelse krever at et våpen skal ligge separat på en flate, er det ikke tillatt å bygge opp våpenet slik at det er lettere å gripe. Overflaten bør være rimelig sklisikker En øvelse skal ikke pålegge/kreve at utøveren må trekke pistolen med svak hånd. Kapittel 3 Måltyper og anvendelse Generelt Det skal benyttes standard militære skiver av typen kvart, tredjedel, halv eller helfigurer. Disse skal ha tolkekant. Som NoShoot-skive (NS) kan man benytte tilsvarende skiver, men da snudd med baksiden fram eller kryssmerket (se vedlegg 1 & 2). Det gis anledning til å bruke fallmål av stål, men her må faren for rikosjetter vurderes, evt. må slike mål bygges inn. Skulle man ha tilgang til bevegelige mål eller Forsvarets baneanlegg kan dette også benyttes. Arrangøren har ansvaret for at alle mål er plassert innenfor retningslinjene gitt i baneinstruksen. 3.1 Kun godkjente militære skiver skal benyttes. Disse skal ha påtegnede poengsoner og tolkekant, unntaket er ved bruk av NoShoot-skiver (se også 3.6, 3.7 og vedlegg 1, 2a og 2b). 3.2 Skiver skal være satt opp på en slik måte at de ikke kommer i konflikt med gjeldende baneinstruks. 3.3 Alle mål, som skal beskytes, skal vende i en naturlig retning, mot skytteren. 3.4 Ingen stålmål skal settes opp nærmere utøveren enn den sikkerhetsavstand gitt for våpentypen. For pistol er dette 10 meter og rifle 50 meter. Denne minste avstanden skal markeres for skytteren ved bruk av sperre/skytelinje eller andre fysiske begrensninger som tilkjennegir en fremre grense(linje). På militære baner gjelder minimumsavstander definert i UD2.1 og hvis disse krever lengre hold enn avstandene definert over, gjelder UD Alle skiver/måltyper, som skal beskytes, skal ha samme farge og merking for hele konkurransen. Stålmål skal males i en lett synlig farge. Alle mål skal være klart synlige og ha tydelig kontrastfarge

8 mot bakgrunnen. Der hvor dette ikke er naturlig skal kontrastbakgrunn lages. Fargene rødt og grønt skal unngås. 3.6 Alle vennefigurer (NoShoot, NS) skal ha samme farge eller merking. Disse trenger ikke påtegnes egen tolkekant. Størrelsen på tolkekanten defineres til 5 mm fra ytterkant av skive (vedlegg 2). 3.7 Skiver kan delvis være dekket av en NoShoot-skive eller dekning/vegg/barrikade e.l. Minimum 50 % av innersonen på skiva skal være synlig for skytteren. 3.8 Skivene skal plasseres slik at en unngår gjennomskyting. 3.9 Hvis en skive beskjæres skal den utstyres med en ny tolkekant, f.eks. med en stripe av maskeringstape eller annen tydelig merking (sonelinje) Lages det målarrangement av typen bevegelige, oppdukkende/forsvinnende mål, vendefigur osv, skal dette virke likt for alle gjennom hele konkurransen. Svikter slikt utstyr/mekanisme vil øvelsen enten bli strøket eller omgjort. I sistnevnte tilfelle vil alle få rett til omskyting. Alle bevegelige målarrangement skal demonstreres for utøveren før øvelsen starter Fragmenterende mål (f.eks leirduer) og selvanvisere er tillatt, men slikt utstyr må settes opp på en slik måte at treff lett kan verifiseres. Der hvor man har tilgang til Forsvarets anlegg for bevegelig mål, kan også dette benyttes eller benytte en eksisterende bevegelig målbane Stålmål har ingen tolkekant og skal falle for å telle Stålmål må ikke kunne bli stående på høykant ved treff Popper skal prøveskytes og kalibreres til å falle ved sentertreff med svakeste faktor Et mål, som kun er framme en bestemt tid, for så å forsvinne fullstendig og hvor ingen del av noen poengsone er synlig, defineres som bonusskive (se også 3.7). Bom på denne vil ikke gi tidstillegg eller minuspoeng. Unnlatelse i å engasjere en slik skive skal heller ikke gi skytteren prosedyrefeil Målarrangement som manuelt bringer fram en skive ved en mekanisk innretning og som viser og holder denne skiven framme hele tiden som skytteren aktiverer mekanismen, regnes ikke som bonusskive, selv om skiven ikke er synlig når mekanismen ikke er aktivert. 7 Kapittel 4 Personlig utrustning og våpen Generelt Alle deltagere skal benytte reglementert norsk uniform. Alle utøvere, så vel som tilskuere, SKAL benytte egnete skyte/vernebriller og helst av splintsikkert materiale, solbriller av plast er ok. Hørselvern er påkrevd. Bruk av myke hansker, kne/albuebeskyttere er tillatt. Alt utstyr utøveren skal benytte i gjennomføringen, skal være festet på kroppen eller våpenet. Kammerflagg er påbudt ved transport av rifle, også når den transporteres i futteral/koffert. 4.1 Alle deltagere skal ha reglementert norsk uniform, med korrekt hodeplagg og fottøy. 4.2 Alle skal bruke hørselvern. Propper anbefales benyttet i tillegg, men dette er skytters ansvar.

9 8 4.3 Alle skal bruke skytebriller og helst i splintsikker utførelse. Dette gjelder også for alle tilskuere. Stevne/skyteleder kan erklære en utøvers sikkerhetsutstyr for utilstrekkelig (ikke sikkert nok ; eks for smale glass). Utøveren får da ikke starte før utstyret er definert som sikkert nok. 4.4 Skulle en utøver miste briller/hørselvern under en øvelse, skal skyteleder stoppe skytingen straks. Skytteren skal da sikre rifle/hylstre pistol, før man igjen setter på seg mistet utstyr. Skytteren får fortsette øvelsen når skyteleder gir tegn til dette. Tiden vil ikke bli stoppet. Gir ingen rett til omskyting. 4.5 Alt utstyr som skal brukes i en øvelse skal være festet på kroppen, med mindre annet spesifiseres i briefen. 4.6 Ikke tillatt å benytte riflereima til støtte under skyting (reim montert på overarm à la DFS). Reima kan benyttes så lenge den er som en naturlig del av utstyret og festet til rifla (ett/topunkts-feste). 4.7 Utstyr som ødelegges underveis i en øvelse kan etterpå erstattes med tilsvarende utstyr. Øvelsen dømmes slik resultatet ble, med de tillegg og prosedyrer som evt tilkommer etter at brekkasjen oppstod og skytingen opphørte. Øvelsen kan ikke skytes om. Skyteleder kontrollerer at det nye utstyret ikke vil gi utøveren fordeler. Et defekt rødpunktsikte kan ikke erstattes av et kikkertsikte. 4.8 Våpen som tillates benyttet står beskrevet i NROFs skytereglement, 2.11 og i vedlegg 3. - Pistol ; i offisielle konkurranser gjelder kun klassen Tjenestepistol. - Pistoler (med hane) som er ladd/kamret SKAL være sikret i hylster, hvis hanen er oppspent. 4.9 Stevne/skyteleder kan når som helst be om å få inspisere utøvers våpen. Finner man ikke våpenet tilstrekkelig sikkert eller i henhold til klassen skytteren deltar i, vil skytteren bli nektet å starte/fortsette inntil våpenet tilfredsstiller kravene Det er tillatt å starte med maksimalt to våpen, pistol og/eller rifle, i en øvelse Deltageren skal bruke samme våpen gjennom hele konkurransen. Må en deltager bytte våpen skal dette godkjennes av stevneleder Ukjente våpen kan benyttes som en del av en større øvelse. Disse skal selvfølgelig være skutt inn og kontrollert av arrangør og alle deltagerne må få lov til å bli kjent med håndteringen. Disse våpen skal dog ikke benyttes til skyting mot små mål/lange hold, men mot store skiver og maks 30 meters avstand Kun tillatt med én pistol og ett pistolhylster på kroppen Pistol skal bæres i et hofte- eller lårhylster Følgende krav settes til et pistolhylster: - hylsteret skal dekke 4/5 av sleiden. - hvis hylsteret har låsmekanisme skal denne være aktivert ved start. - hylsteret skal dekke avtrekkeren. - hylsteret skal holde pistolen trygt på plass. Mister man våpenet i en øvelse idømmes DQ Ingen magasiner får inneholde flere enn 17 patroner for pistol eller 30 patroner for rifle kl. 2. For kl.1 gjelder maks 20 patroner. Sammensatte eller sammenteipete magasiner er tillatt Panserbrytende og sporlysammunisjon er forbudt Magasinholder skal dekke 3/5 av hele magasinet og skal holde magasinet på plass.

10 Magnetfester for magasiner er ikke tillatt En øvelse kan kreve at deltageren skal bruke f.eks en sekk, hjelm eller annet utstyr under utførelsen. Arrangør plikter i slike tilfeller å stille med låneutstyr som skytteren skal gis anledning til å tilpasse, f.eks hjelm. Hjelm finnes i ulike størrelser og arrangøren må da også kunne tilby de samme størrelsene for utlån Beredskapsreim for rifle kan brukes i kombiøvelser og rifla bæres da slik at man bare behøver å sikre og slippe rifle ved bruk av annet våpen. Riflemunningen tillates å bevege seg (peke) maksimalt ca 45 vinkel fra skytterens føtter. Skytteren har ansvaret for at munningen fortsatt holder seg innenfor sikkerhetsreglene i side. Arrangøren skal plassere en anordning/bord hvor man sikkert kan plassere dette våpenet, der et tiltenkt våpenbytte skal foregå i en øvelse. Kapittel 5 Krav til utøvers gjennomføring, skytters rettigheter og plikter 5.1 Alle deltagere må være medlem av NROF og godkjent N3-skytter. 5.2 En deltager må ha gjennomført minimum en komplett øvelse for at vedkommende skal bli registrert som deltatt i konkurransen. 5.3 Etter brief og gjennomgang av øvelsen, inklusive evt demonstrasjoner av bevegelige mål, skal skytteren gis anledning til på egen hånd å planlegge løsningen av oppdraget. Avhengig av øvelsens kompleksitet skal skytteren gis min. 3 maks 5 minutter til egen planlegging. 5.4 En deltager som ikke møter tidsnok til gjennomgangen (briefen) har ikke krav på å få denne lest på nytt. Vedkommende må da selv lese den skrevne briefen. 5.5 En deltager som ikke møter til gjennomgangen av øvelsen har ikke krav til egen eller utvidet gjennomgang med skyteleder. 5.6 Feil som oppstår under øvelsen belastes skytter. Under feilretting må utøveren utvise særskilt aktsomhet mht sikkerhet. Hvis en utøver har pekefinger på avtrekker ved utbedring av feil eller peker utenfor sikker retning, skal skytteren diskvalifiseres (DQ). For øvrig se kapittel Det gis ikke omskyting grunnet funksjoneringsfeil, brekkasje eller feil ved ammunisjonen! 5.8 En deltager som selv stopper skytingen grunnet mistanke om feil ved ammunisjon (f.eks manglende/utilstrekkelig krutt i patronen eller kule i løpet), har ikke krav på omskyting. Kun hvis skyteleder stopper skytteren og det allikevel viser seg at det ikke var noen grunn til å stoppe skytteren, skal skytteren gis omskyting. 5.9 En skytter som mister våpenet sitt under transport mellom øvelsene skal tilkalle en skyteleder, som plukker opp og kontrollerer våpenet før det gis tilbake til skytteren Bæring av rifle mellom øvelsene kan være i futteral/koffert eller i reim over skulder, med munningen i den retning definert som sikker av stevneleder. Rifle oppbevart i futteral/koffert behøver ikke tas ut for å plasseres i riflestativet. Kammerflagg skal benyttes under all transport Alle skyttere som deltar i rifleøvelser, skal benytte et kammerflagg.

11 5.12 En deltager er selv ansvarlig for å være klar når det er hans/hennes tur. En som ikke er klar når ens tur har kommet, kan evt. bli bedt om å skyte seinere. Skjer dette gjentatte ganger kan vedkommende gis en advarsel og evt. idømmes en prosedyrefeil Skytter plikter å påse at medbrakt ammunisjon holder faktorkravet for klassen, se vedlegg 3. Ammunisjon utlevert av arrangør vil alltid bli bedømt som godkjent. Ved for svak ammunisjon kan skytteren fortsette konkurransen, men vil ikke komme på resultatlistene Etter at øvelsen er ferdig, våpen visitert og pakket bort, og først etter at skyteleder har erklært området sikkert ("Banen er klar"), kan personell gå inn i området for å bedømme skivene. Deltageren kan nå følge etter skyteleder for verifisering av skivedømmingen Neste skytter har anledning til å foreta en siste besiktelse av øvelsen, mens forrige skytters resultater skåres. Dette gjøres først etter at skyteleder har erklært området for klart ("Banen er klar"). Kun neste skytter kan foreta denne besiktigelsen Skytteren skal ikke stå nærmere skivene enn 1 meter, hvis de ikke er skåret. Brudd kan føre til advarsel eller prosedyrefeil. Skiver skal ikke berøres av skytter før de er skåret av skyteleder. Berører en skytter skiven kan skyteleder dømme denne som bom eller skåre skiven samtidig som skytteren gis en prosedyrefeil. En skytter kan ikke påklage dømmingen hvis han/hun har berørt skiva En skytter må påklage skyteleders dømming av skivene med det samme og kan videre påklage avgjørelsen/dømmingen til stevneleder/jury. Juryens avgjørelse er endelig En protest på skyteleders avgjørelse (prosedyrefeil, DQ eller skivedømming) skal gjøres skriftlig og må gjøres før vedkommende forlater nevnte øvelse. Protestgebyr skal betales. I slike tilfeller skal skiven ikke lappes, men tas ned og bringes til juryen. Begge skal signere skiven og det omdiskuterte treffet skal tydelig markeres, før den sendes til juryen. Begge parter skal også lage en skriftlig redegjørelse. Juryens avgjørelse er endelig. Tas protesten til følge tilbakebetales protestgebyret til skytteren Klage på skivedømmingen skal gjøres med en gang. Når en deltager har forlatt øvelsesområdet betraktes dette som om skytteren har godkjent dømmingen og resultatet. Man kan altså ikke like etterpå løpe tilbake og klage. 10 Kapittel 6 Skytekommandoer Det skal benyttes norske kommandoer. Kommandoene som skal benyttes er som følger: 6.1 "LAD OPP OG GJØR KLAR" eller bare "GJØR KLAR" Denne kommandoen markerer at øvelsen begynner. Et lite nikk til skyteleder kan være et tegn på at man nå er klar. Begge kommandoene har samme betydning. 6.2 "ER SKYTTEREN KLAR?" Når skyteleder ser at skytteren har gjort seg klar og inntatt utgangsposisjonen, gis denne ordren. Skytteren står normalt helt i ro uten å svare. Er deltageren fortsatt ikke helt klar, må man melde klart "NEI"!

12 6.3 "KLAR!" Dette er et varsel om at startsignalet snart kommer, som regel innen 2-5 sekunder. Skytteren skal stå helt i ro mellom KLAR og startsignalet. Ved forsøk på tyvstart kan skytteren først gis en advarsel, dernest en prosedyrefeil ved gjentatte forsøk på tyvstart. Skyteleder kan beordre omstart i slike tilfeller. 6.4 Startsignalet skal være et høyt og tydelig "piiip". Skytter må melde i fra hvis vedkommende benytter seg av både propper og hørselvern og dermed kan høre signalet dårlig. I slike tilfeller kan skyteleder bli enig med skytter at et klapp på skulder e.l kan gis samtidig som lydsignalet kommer. 6.5 "STOPP" Skyteleder kan når som helst beordre STOPP under øvelsen, enten fordi det er av sikkerhetsmessige grunner eller annet. Skytteren skal da stoppe opp øyeblikkelig og bli stående helt i ro, sikre våpenet og innta ferdigstilling, og avvente skyteleders videre instruksjoner. 6.6 "HVIS FERDIG TØM VÅPEN, KONTROLLÉR" Når deltageren har skutt ferdig, blir man stående i ferdigstilling der man avsluttet øvelsen og venter på skyteleders instruksjoner. Skyteleder overvåker tømming og visiterer våpenet. 6.7 "SPENN NED AVTREKK. (HYLSTRE)" Hvis det har vært benyttet flere våpen i øvelsen tas normalt det man har i hånden først, før det andre også visiteres. Ved bruk av rifle skal kammerflagg settes i før sluttstykket lukkes. Kommandoen HYLSTRE gjelder selvfølgelig kun for pistol. Ved bruk av ukjente våpen er det skyteleders ansvar å kontrollere og klargjøre disse for neste skytter. 6.8 "BANEN ER KLAR" Denne kommandoen tilkjennegir at skyteleder har vurdert øvelsesområdet som trygt å bevege seg inn i. Stevnepersonell, skyteleder og deltager kan nå gå inn i øvelsesområdet for skåring av skivene, samt klargjøre øvelsen igjen. Neste skytter kan gå inn og foreta sin siste besiktigelse av øvelsen. 11 Kapittel 7 Skivedømming, tidstillegg og poeng Se også vedlegg nr. 1, 2a og 2b. TABELL over tidstillegg og poeng : Figurtype Soner S1 S2 S3 Bom Merknader 0 5 0,5 3 1, Tidstillegg i sekunder Poeng pr treff/bom Helfigur 3 Halvfigur 3 Halvfigur 2 - Halvfigurer med kun to soner Tredjedel 2 - Fjerdedel 2 - Stålmål 1 (10) - - (-10) Stålmål skal falle for å telle! Et stålmål kan også gis en høyere verdi

13 Alle skiver skal ha en tolkekant. Der hvor skivene er snudd for å virke som NoShoot, defineres bredden på tolkekanten lik 5 mm fra skivens ytterkant. 7.2 Skivene skal minimum ha to treff og det er de to beste treffene som skal telle, ellers dømmes manglende treff som bom. 7.3 Det er kun kulehullet som teller som treff, ikke evt. rivninger i pappen. Langhull skal tolkes som treff ved inntil maks. 2x kulediameter. 7.4 Rikosjetter og mantel/steinsprut teller ikke som treff. 7.5 En skytter kan ikke idømmes mer enn to bom pr skive. 7.6 GJENNOMSNITTSTID & POENG (± bonuspoeng) Poeng oppnådd under øvelsen er grunnlaget. Gjennomsnittstiden for øvelsen, av alle deltagerne, regnes ut. De som har raskere øvelsestid enn snittet får tildelt ekstra poeng (bonus), de som har langsommere tid får minuspoeng. Det gis 1.5 poeng pr sekund i bonus ift gjennomsnittstiden. Den korrigerte poengsummen blir da utøverens endelig poengsum for øvelsen. Fordel: Mindre negative utslag i tilfelle uhell ifm gjennomføring av øvelsen. Prioriterer skyteferdigheter, framfor hurtighet. Bonuspoeng kompenserer litt for hurtighet. Ulempe: Vil kreve kalkulator/regneark. Endelig resultat ikke klart før siste skytter har skutt øvelsen. Formel : POENG skutt + (± TID diff x BONUS faktor ) = POENG endelig (7.7) TIDSTILLEGG (alternativ utregning) Tillegg i tid (sekunder) gis for ulike sonetreff og bom. Skytteren får tiden for gjennomførelsen, pluss evt. tidstillegg, som den endelige tid for øvelsen. Tidstillegg som følge av straff, se kapittel 8. Fordel: Enkelt og raskt å bedømme alle skivene i øvelsen. Resultatet klart med en gang. Ulempe: Vil kunne gi kjempestore utslag hvis utøver ikke fullfører øvelsen eller ved uhell. Kapittel 8 Straff, prosedyrefeil, diskvalifikasjon og andre tillegg Generelt Tidstillegg/minuspoeng kan idømmes en skytter der hvor brudd på gjeldende regler gitt i brief/ordre gir vedkommende klare fordeler. Ved brudd på sikkerhetsreglene idømmes skytteren en diskvalifikasjon (DQ). En DQ gjelder for hele stevnet, ikke bare for den enkelte øvelsen hvor hendelsen skjedde. 8.1 Prosedyrefeil kan idømmes en skytter som f.eks bryter pålegg gitt i brief/ordre. Skyteleder avgjør graden av forseelse. Som regel gis bare en prosedyrefeil pr forseelse. I tilfeller hvor skytteren har oppnådd klare fordeler, skal det gis en prosedyrefeil pr avgitt skudd etter at forseelsen fant sted. 8.2 Alle advarsler skal føres inn på skytterens resultatskjema, med henvisning til gjeldende paragraf. 8.3 Prosedyrefeil gir et tidstillegg på 10 sekunder ( -10 poeng), pr. prosedyrefeil (hendelse).

14 8.4 En skytter som skjønner at man har kommet for langt over en skyte/sperrelinje, eller uforvarende har tatt en snarvei, for deretter å rygge før skyting starter eller går tilbake for å begynne forfra igjen, skal ikke gis prosedyrefeil for forseelsen. 8.5 Usportslig opptreden vil være definert som forsøk på å jukse, uærlighet eller ved stadig og gjentatte forsøk på å skaffe seg fordeler under utførelsen, som f.eks hele tiden tøye en fleksibel skytelinje. Unnlate å rette seg etter brief eller skyteleders ordre gir normalt en advarsel ved første gangs forseelse, men ved gjentatte forseelser gis først prosedyrefeil og i grove eller stadig gjentatte tilfeller kan vedkommende diskvalifiseres. 8.6 Diskvalifikasjon (DQ) kan tildeles en utøver direkte på grunnlag av brudd på sikkerhetsreglene eller som følge av flere advarsler for samme mindre forseelse. Ved to advarsler for samme regelbrudd skal vedkommende diskvalifiseres. En skytter som blir diskvalifisert er det for hele stevnet. 8.7 Skytterens resultatskjema skal ikke slettes før stevneleder/jury har tatt den endelige avgjørelsen. 8.8 Dersom en skytter påklager en avgjørelse gitt av skyteleder og dette gjelder en DQ, skal juryen innkalles øyeblikkelig og en avgjørelse skal foretas på stedet før skytteren evt kan fortsette. Ved andre forseelser/advarsler skal hendelsen påklages øyeblikkelig og en merknad noteres på skytteren resultatkort. For at klagen skal være gyldig, må skriftlig klage leveres stevneleder, sammen med et protestgebyr, raskest mulig samme dag. SKL skal likeledes levere sin versjon av hendelsen skriftlig. Hvis stevneleder vurderer hendelsen mindre alvorlig, kan avgjørelsen tas med en gang. Tas protesten til følge tilbakebetales protestgebyret til skytteren. Stevneleders (jurys) avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. 8.9 En deltager som blir diskvalifisert får alle sine resultater strøket. Deltageren vil stå på resultatlista som diskvalifisert (DQ) Utilsiktet avfyring av et skudd resulterer i direkte diskvalifikasjon Det er ikke tillatt med noen form for veiledning av en deltager under utførelsen. Det er kun skyteleder som kan gi en utøver veiledning på bakgrunn av sikkerhetsmessige eller andre årsaker. Selv om slik veiledning kan ha forstyrret skytteren, gir ikke dette rett til omskyting. Den som gir eller mottar slik assistanse under en øvelse, kan i første omgang gis en advarsel, ved gjentakelser kan det gis prosedyrefeil, ved grove tilfeller kan begge gis DQ Det er heller ikke tillatt å foreta siktebilder eller drive med avtrekkstrening mot noen skiver i øvelsen før startsignalet er gitt. Til dette formålet skal det være satt opp noen skiver i sikkerhetssonen. I første omgang gis en advarsel, ved gjentagelse gis prosedyrefeil Det er ikke tillatt å benytte seg av noen hjelpemidler, som skal simulere et våpen eller siktemidler, under besiktigelsen av en øvelse. Brudd vil føre til advarsel, dernest gis prosedyrefeil Ikke tillatt å gå inn i øvelsesområdet uten tillatelse fra skyteleder. Brudd kan føre til en advarsel, deretter prosedyrefeil. Se også Kapittel 9 Definisjoner og forklaringer 9.1 Ansvarsområdet (Operasjonsområdet, Area of Operasjons, AO) er det området som skytteren har til disposisjon og fritt kan bevege seg i, under løsning av oppdraget.

15 Sikkerhetsvinkelen er den vinkel som et våpen maksimalt kan fravike senterlinjen i en øvelse og gjelder både sideveis og oppover/nedover. Skal aldri overskride 90 til siden, opp eller ned. 9.3 Pekevinkel er den retning eller vinkel våpenet til enhver tid har under utførelsen. Pekevinkelen skal under ingen omstendighet overskride de angitte sikkerhetsvinklene. 9.4 Skytevinkel er den retning våpenet har i det øyeblikket en utøver avfyrer et skudd 9.5 Skytelinje er definerte linjer eller et merke for å markere en bestemt avstand til et mål. Dette vil i de fleste tilfelle bety en markering av minimumsavstand f.eks til et stålmål og er der for skytterens sikkerhet. Angitt (stål)mål SKAL engasjeres FØR en slik linje krysses. Skyting på feil side av denne linja vil medføre at skytteren av sikkerhetsmessige årsaker diskvalifiseres. 9.6 Sperrelinje er linjer eller markeringer som angir yttergrensene til AO. 9.7 Stevneleder er konkurransens øverste leder og sikkerhetsansvarlig. 9.8 Skyteleder er den som fysisk leder skytingen på hver øvelse og er stevneleders forlengede arm når det gjelder å passe på at sikkerhetsinstruksen etterleves. 9.9 Sikkerhetssone er et klart definert og avgrenset område hvor skytteren kan gjøre sine forberedelser uten overvåking. I dette området tas våpen fram og plasseres i hylster før start og pakkes ned igjen etter konkurransens slutt. Man kan, med tomt våpen, trene på tekniske detaljer og foreta feilretting. Se forøvrig Vegger er fysiske hindre av en viss høyde og utstrekning. Om man ikke disponerer slike vegger, kan man benytte seg av merkebånd. Vegger kan benyttes slik de er og står, som støtte og anlegg, hvis ikke annet er sagt Stålmål (plater, popper) er et mål av panserstål, som faller ved treff. Stålplater er løse plater som bare er støttet opp, mens popper er en større stålplate som er hengslet nederst og som tipper over og blir liggende ved treff Venneskive (NoShoot, NS) er en skive som skal illustrere en "venn" og skal derfor ikke beskytes. Denne skal ha en tydelig og annerledes markering/farge, enn de som er skytbare mål. Det kan være kryss over skiva eller at en skive er snudd med baksiden fram Stående ferdigstilling med rifle kan være flere stillinger, beskrevet i briefen/ordren: Kolben til skulder, pekende 45 nedover, kolbe på hofte rifla vannrett eller kolbe på hofta pekende 45 oppover. Hvis intet er sagt, er det fritt opp til skytteren å velge en passende stilling.

16 15 Vedlegg 1 Militære skiver og soneinndeling Kvartfigur (2 soner) GUL = Sone 1: 0-sone intet tidstillegg (5 poeng) GRØNN = Sone 3: 1.5 sek (1 poeng) S1 S3 Tredjedelsfigur (2 soner) Tilsvarende inndeling som for kvartfigur S1 Halvfigur (3 soner) GUL = Sone 1: 0-sone (5 poeng) ORANGE = Sone 2: 0.5 sek (3 poeng) GRØNN = Sone 3: 1.5 sek (1 poeng) S3 I de tilfeller der halvfigurer med kun 2 soner benyttes så regnes innersonen som S1+S2 S2

17 16 Helfigur (3 soner) GUL = Sone 1: 0-sone (5 poeng) ORANGE = Sone 2: 0.5 sek (3 poeng) GRØNN = Sone 3: 1.5 sek (1 poeng) S1 S S3

18 17 VEDLEGG 2a Eksempel på skivedømming Her er en målskive plassert foran en "venn" (NoShoot, NS). Målskiven har tolkekant Tolkekanten rundt målskiva betraktes som "luft" og er egentlig ikke-eksisterende. E D F B A B C A : Kulehull tangerer tellende sone treff i målskive eller høyere verdi. Ingen treff i NS B : Kulehull tangerer IKKE poengsone og er helt innenfor tolkekanten bom på målskive, men treff i NS C : Kulehullet går utenfor tolkekant og inn i NS treff i NS! D : Kulehull mindre enn 5 mm inn på skiva tolkes som bom på NS! E : Mer enn 5 mm innenfor ytterkant av NS treff i NS! F : Dette er to sentertreff (0-sonen), skytteren får ingen tidstillegg (maks poeng)

19 18 VEDLEGG 2b Eksempel på skivedømming Målskive bakenfor en NS A B C D A : Kulehull er innenfor 5 mm av NS-skivas ytterkant ikke treff i målskive, men treff i NS B : Kulehull bryter ut av NS, mindre enn 5 mm fra kanten treff i målskive, ikke NS C : Selvfølgelig treff i målskive (0.5s og 1.5s i tillegg, alternativt 3 og 1 poeng) D : Kanttreff mindre enn 5 mm fra kanten ikke treff i NS (tolkes som bom) Kommentar Grensene for 0-sonen er såpass kort på tredjedel og kvart-figuren at her behøver man ikke tegne opp sonegrensa, det holder å bruke en liten plastlinjal. Tilsvarende grense på halvfiguren er mye lenger. Det er tidkrevende å tegne denne sonegrensa på alle skivene, men det bør gjøres.

20 19 VEDLEGG 3 Tekniske spesifikasjoner, våpen PISTOLKLASSEN (til åpne konkurranser gjelder kun TJENESTEPISTOL) Avtrekkeren skal ikke være bredere enn avtrekkerbøylen! Klasse Tjenestepistol 1 Maksimum pipelengde 127 mm (5") 2 Minimum kaliber 9 x 19 mm 3 Minimum faktor Maksimum tillatt ant. patroner i magasinet 17 5 Sikter Kun åpne sikter 6 Minimum avtrekksvekt 2 kg på hvert avtrekk 7 Munningsbrems, lyddemper Ikke tillatt RIFLEKLASSENE Klasse Kl. 1 Rifle Minimum kaliber 7.62 x 51 mm 2 Minimum faktor Maksimum tillatt ant. patroner i magasinet 20 4 Sikter Kun åpne sikter 5 Minimum avtrekksvekt 2.5 kg 6 Munningsbrems/rekylkompensator, lyddemper, tofot Ikke tillatt Klasse Kl. 2 Rifle 5.56 Standard 1 Minimum kaliber 5.56 x 45 mm 2 Minimum faktor Maksimum tillatt ant. patroner i magasinet 30 4 Sikter Åpne sikter eller 1x rødpunkt Kikkertsikte IKKE tillatt 5 Minimum avtrekksvekt 2 kg 6 Munningsbrems/rekylkompensator, lyddemper, tofot Ikke tillatt Klasse Kl. 4 Åpen 1 Minimum maks. kaliber 5.56 x x 51 mm 2 Minimum faktor Maksimum tillatt ant. patroner i magasinet Ingen begrensning 4 Sikter Optiske siktemidler tillatt 5 Minimum avtrekksvekt 1 kg 6 Munningsbrems/rekylkompensator, lyddemper, tofot Tillatt

21 20 VEDLEGG 4 Brief og ordre Eksempel på brief Velkommen til øvelse nr "X" Jeg heter og er skyteleder, sammen med meg er Øvelsen består av til sammen 14 skiver, 3 NS, to stålplater og to poppere minimum 32 skudd. Sikkerhetsvinkel VENSTRE : RØDT MERKE, HØYRE : ORANGE STOLPE Startposisjon er hvor som helst innenfor AO, som er avgrenset lekter/merkebånd på bakken (skal demonstreres/vises). Utgangsstilling er stående ferdigstilling, rifle ladd og sikret, pistol halvladd i hylster. Start på signal stopp ved siste skudd. All skyting skal skje gjennom luker i veggene. Papp skal ha minimum 2 treff, stål må falle for å telle. Halvfigurer er kun for pistol! Husk å sikre rifla ved våpenbytte! Spørsmål til øvelsen? Dere har 5 minutter til besiktigelse, fra NÅ Eksempel på ordre ORDRE 1. Situasjon a) FI: Styrke på 14 mann med 4 pansrede mål er observert i området, fra venstre RØDT MERKE og høyre ORANGE STOLPE. b) Andre egne: Alliert personell, 3 stk, er observert i vår teig. 2. Oppdrag Bekjempe FI 3. Utførelse a) Intensjon: Hindre FI rekognoseringsstyrke å ta kontroll over området. b) Plan: Jeg vil gjennomføre et ildoverfall på FI styrke fra ulike posisjoner innen angitt stillingsområde (AO), som er avgrenset med lekter og sperrebånd (demonstreres). c) Oppdrag: DU skal fra angitt område (AO) bekjempe FI så raskt og effektivt som mulig. d) Fellesbestemmelser: Startposisjon er fritt innenfor AO. All beskytning fra stillingsområdet (AO) og gjennom luker i dekning. Mål skal beskytes med minimum 2 skudd, stål skal falle. Halvfigurer er kun for pistol, husk å sikre rifla ved våpenbytte! Utgangsstilling er stående ferdigstilling, rifle ladd og sikret, pistol halvladd i hylster. Start på min ordre/signal, slutt ved siste skudd. 4. Adm & Fors a) Generelt: Intet spesielt b) Materiell: Etterforsyning av amm ikke mulig. c) Sanitet: Sivile sykehus skal benyttes hvor egne ressurser ikke er tilgjengelig eller hensiktsmessig. Alle alvorlige skader skal meldes til 113 og SJEF/stevneleder. 5. Samband og Kommandoforhold a) Samband: Mobiltelfon er tilgjengelig og nettet er operativt. b) Stridsledelse: Jeg følger utøver og kontroller utførelsen.

22 21 Ordre SLUTT... Spørsmål? Dere har 5 minutter til besiktigelse fra NÅ VEDLEGG 5 Prosedyre for kronografering av ammunisjon 1. Stevne/skyteleder kan når som helst velge ut en deltager for testing av faktor. 2. Den som samler inn ammunisjonen skal velge ut 6 vilkårlige patroner fra vilkårlige magasin. Gjerne ett som utøveren nettopp har eller skal bruke. 3. Av de 6 patronene blir en kule slått ut for veiing. Vekta skal oppgis i grains (gr). 4. Deretter blir 5 patroner skutt over kronograf. Hastighet skal oppgis i fot pr sekund (fps) 5. Gjennomsnittshastigheten av disse 5 skuddene (fps), samt vekta av kula (gr), brukes til å regne ut faktoren etter følgende formel; 6. Ingen avrunding oppover av utregningen, f = er fortsatt under 130! 7. Skulle ammunisjonen ikke tilfredsstille minimumskravet til faktor, blir deltagerens resultater fra stevnet strøket. Deltageren kan fortsette skytingen, men blir da kun registrert som "deltatt". 8. En deltager som ikke stiller til kronografering med sitt våpen, vil få alle sine resultat strøket. 9. Skulle en kronograf gå i stykker under konkurransen, vil alle målinger, som hittil er foretatt, fortsatt gjelde. Resterende deltageres ammunisjon blir da å betrakte som godkjent, med mindre arrangør klarer å skaffe ny kronograf. 10. Alle data som fremkommer under kronograferingen skal noteres på eget ark, med utøvers navn på (kun én utøver og ett våpen pr ark). Ved konkurransens slutt kan deltager få utlevert dette arket hos sekretariatet. Forslag til skjema, se vedlegg 6.

23 22 VEDLEGG 6 KRONOGRAFERING, AMM Testskjema Navn, skytter, avdeling Klasse: Rep TjP Rev Våpen, pipelengde, vpn.nr Ammunisjon, type, LOT-nr Kulevekt i grains (gr) Kronotest, målt hastighet i fot pr sekund (fps), 5 skudd Gjennomsnitt Faktorutregning Formel for utregning Faktor Merknader

24 23 (sign, skyteleder) (sign, skytter)