Forslag til ny skiveløsning på 100m

Transkript

1 Forslag til ny skiveløsning på 100m Dette dokumentet forsøker å beskrive et forslag til en permanent skiveløsning på 100m. Jeg har kommet med et konkret forslag i slutten av dette dokumentet til hvordan dette kan gjøres. Forslaget er basert på en del forutsetninger og avgjørelser som vi må diskutere om er fornuftige, men jeg vil nå i den første delen av dokumentet komme med en del argumenter for hvorfor forslaget har blitt som det har blitt. Diskusjoner har blitt gjort med Odd-Bjørn Vatne, Erik Rognli, Svend Korbu og Kåre Strysse (skiveelektronikkkontainerprodusent i fra Rollag og Veggli) og jeg håper at alle som er interessert i å få en lettere hverdag på 100m kommer med sine innspill, slik at vi kan få en god og varig løsning som er lettvint for både jeger- og ungdomsgruppa. Dagens situasjon Jeg har målt opp 100m med målebånd, slik at vi alle har en felles forståelse for hvordan området ser ut i dag. Standplassen er 19.0 m bred, uten bodene til ungdoms- og jegergruppa. Avstanden fra standplass til wireopphenget i kulefanget er 104.0m. Avstanden fra høyre side av vogna og til høyre kant av kulefanget er i underkant av 3m. Til høyre for jernbanesporet ved kulefanget er myra svært våt, mens det er en del tørrere på venstre side. Selve kulefanget er sirka 14 meter bredt. Høyden på kulefanget dekker dagens skiver greit. Strømskapet står foran kulefanget på venstre side. Kulefanget skrår oppover med en gang fra wireopphenget. Skivevogna er 2.6 m dyp og skivestativet på den er 9.5m bred. På begge sidene av kulefang og skivevogn er det naturlige grus- og steinhauger, som må eventuelt fjernes ved en betydelig utvidelse av skiveområde og kulefang. Vi har i dag 8 elektroniske skiver av typen H2C. Disse skivene har en lydsensor (mikrofon) i hvert hjørne og er 1.06 m brede. De blir i dag satt på det samme skivestativet som pappskivene. I tillegg har vi opplegg for 2 elektroniske reinsskiver av typen H1A helt til høyre. Disse har også en lydsensor (mikrofon) i hvert hjørne, og er 1.30 m (?) brede og av typen H1A, det samme som vi har på 200m. Kun 1 skive har vært brukt de siste årene, den andre skiva står som skive 16 på 200 m. Alle skivenes ledninger og elektronikk på 100m er ubeskyttet mot kuletreff. Se kartet under for overordnet oversikt:

2 14.0m 6.5m 7.5m Kulefang 100m Strømskap Opphengspunkt for trekkwire Litt mindre våt myr 9.5m 2.75m Veldig våt myr Vogn 2.6m 104.0m Trekkwire Ungdomsbu Jegerbu Standplass 100m 3.0 m 19.0 m 2.5 m

3 Diskusjon alternative løsninger Med skivetrekk Det har vært foreslått og fortsatt å bruke skivetrekket til skyting for jegergruppa, og samtidig finne en permanent løsning for de 8 elektroniske skivene vi allerede har til skyting for ungdomsgruppa. Vi har da 2 muligheter: 1) Å sette de elektroniske skivene bak wireopphenget eller: 2) Å sette alle skivene til venstre eller høyre for de ytterste pappskivene på skivestativet. Alternativ 1 vil medføre at skivene må ut av pappskivenes nedslagsfelt, enten ved å senke de ned i bakken eller å forflytte de sideveis når skivevogna er i bruk. Etter å ha snakket med Strysse, så vil ikke kontainerne hans greie å holde vannet ute fra vår våte myr, så han kunne ikke gå god for denne løsningen hos oss. Å forflytte skivene sideveis vil kreve et opplegg med skinner og et skivehus som står på siden, dersom man ikke fortsatt skal bære skivene inn og ut fra skivehuset. De elektroniske skivene må dyttes fram og tilbake for hver gang de skal brukes og ledninger kobles, da jegerne trener mandag og torsdag, mens ungdommene trener tirsdager store deler av sommeren. Kulefanget må dessuten flyttes bakover, da det ikke er plass til å både sette de elektroniske skivene der og lage en voll foran skivene for beskyttelse av elektronikk og nedre mikrofoner. Dette alternativet vil også medføre at banen blir mellom 105 og 110m lang, avhengig av skivevollens dybde foran skivene (men bak wireopphenget). Dette vil medføre at banen vil oppleves som svært tung å skyte på. Alternativ 2 medfører at større masser må graves ut, enten til venstre eller høyre for dagens kulefang, med risiko for å støte på fjell. Her vil det være lettere å lage dekning foran som skal skjule nedre mikrofoner og elektronikk på skivene. I dette alternativet så kan man tenke seg at man kan bruke Strysses kontainerløsning, ved å la kontaineren stå oppe på bakken. Men siden disse kontainerne er 2.5 m høye, så vil vi da få en bane som klart heller oppover. Kulefanget vil også måtte forhøyes tilsvarende fra dagens nivå. Et bedre alternativ er da å bygge tak og vegger rundt skivene på bakkenivå. Dersom skivene skal stå på 100m avstand fra standplass, så må det finnes en løsning som lager en stabil grunn på myra. Dette punktet må noen som har byggeteknisk kompetanse si noe om. Alternativet er å lage banen for lang, slik at man kommer inn på kanten av myra ved kulefanget. En annen klar ulempe med å sette alle de 8 elektroniske skiver til høyre eller venstre for skivetrekket er at banen for elektronikk blir veldig skeiv med hensyn på skyteretning. Dette oppleves alltid som mindre gode baner av skytterne. Enda et argument for at dette er en uheldig løsning er at sikkerhetsvinkelen til 200m blir oppspist på høyre side, mens det samme vil være tilfelle for en løsning på venstre side i forhold til Kongsberg pistolklubbs bane. Uten skivetrekk Den enkle løsningen for å unngå skeiv bane som beskrevet over er å kutte ut skivetrekket helt. Man slipper da det mekaniske vedlikeholdet av banen, som til tider har vært en utfordring, og som jeg påstår ikke blir enklere i framtida heller. Ved å kutte ut skivetrekket kan man sette et antall skiver symmetrisk på skyteretningen og fordelt utover hele bredden på standplassen, med en beskjeden utvidelse av kulefang og utgraving av sidene av skiveområde. Dersom man holder seg til maksimum

4 12 skiver vil det ikke behøves noen utvidelse av skiveområdet i det hele tatt. Strysse antydet 10cm ekstra plass mellom hver skive, slik at 12 skiver a 1.06m vil gi 12*1.16 m 14 m. Ungdoms- versus Jegergruppa Vi må passe på at vi får en god løsning slik at både jeger- og ungdomsgruppas hensyn blir tatt hensyn til, slik at det blir lettvint å bruke 100m for begge grupper. Det er et faktum at jegerskyting vil slite på skivene på en noe mer uforutsigbar måte. Det vil bli flere skudd i ramma, og dette er kritisk i overgangen mellom gummi og treverk med hensyn på nøyaktighet på anvisninga. I tillegg vil de øvre sensorene være utsatt for treff. Av den grunn så må de to gruppene ha adskilte skiver, slik at de kan vedlikeholde og ha kontroll over sine egne skiver. Det finnes skiver som har kun underliggende sensorer, men disse skivene er vesentlig mer følsom for dårlig vedlikehold enn skiver med hjørnesensorer, så både Kongsberg mikroelektronikk og jeg anbefaler skiver med hjørnesensorer. Dersom jegerne har 8 elektroniske skiver (6 med rund blink og 2 reinsfigurer), så vil de få økt kapasitet i forhold til dagens pappløsning. De vil også kunne arrangere oppskytingskvelder med 3 mann, kontra dagens 4. Som før så må minst 1 man være elektronikkyndig. Etter et noe mer nøye vedlikehold så vil jegerskivene kunne brukes på 100m stevner, slik at vi får økt kapasitet fra dagens 8 skiver. 8 skiver er i dag for lite; vi sliter på alle stevner, spesielt LP-cup, Viken, Fylkesmesterskap og Samlagsstevnet. Forslag til løsning På bakgrunn av diskusjonen over så tillater jeg meg å komme med følgende forslag: 1. Vi kutter ut skivetrekket, og demonterer banen og wiresystemet. 2. Vi kjøper inntil 8 nye skiver og monitorer (hvor mange bestemmes av økonomien, monitorer kan vente på bekostning av skiver). 3. Skivetypen er H2C, samme type som vi allerede har (1.06 m brede og med hjørnesensor). Det blir da likt vedlikehold, og disse kan brukes med kaliber.22 også. Skivene er enkle, billige og robuste. 4. Kulefang og sidearealer ved skivene utvides, dersom det totale antall skiver blir større enn Det må utredes og settes inn tiltak for å stabilisere myrgrunnen, slik at voll foran skivene og skivegrunnen blir stabil. 6. Det bygges skivehus som foreslått under. Beskrivelsen har jeg fått fra KME. Eventuelt så kunne man finne trekk for å ha over skivene, dersom det finnes løsninger som har nok lufting til at skivene tørker opp igjen etter at de er brukt i regnvær. Dette trekket må eventuelt være så bra at skivene helst skal kunne stå ute hele året. Dersom trekkløsningen velges, så må elektronikkboksene beskyttes separat. 7. Det må bygges en skivevoll foran skivene som dekker de nederste sensorene (mikrofonene) samt selve skiveelektronikken og tilhørende ledninger. 8. Strømskapet flyttes til venstre, for å gi plass til de første skivene. 9. På standplass installeres det en PC med 3 brukere, en bruker for stevner med alle skiver, en for jegerne og en for ungdommene. Det vil da være mulig å sette opp stevnestyringskonfigurasjon som passer for hvert scenario. Det vil da ikke være mulig å bruke feil skiver.

5 10. Problemet med at en jeger kommer med et gevær som overhodet ikke er innskutt, løses ved at en av arrangørene på standplass ser igjennom løpet og siktet i benk, og avgjør om vedkommende er på skiva eller ikke. Eventuelt så kan man sette opp ei pappskive som man skyter på, men denne må stå et stykke fra de andre skivene. Dette blir unødvendig dyrt og skiva må klistres etter hver skytter som har skutt på den, så jeg hevder at det er bedre å lage en rutine med å kikke igjennom løpet på våpen som man er usikker på. Se det oppdaterte kartet bakerst i dette dokumentet for en oversikt over mål etc. for en løsning med 16 skiver. Ved færre skiver så er det bare å kutte på utvidelsene i ytterkantene. SKIVEHUS Hvordan selve skiverammen monteres varierer fra skytebane til skytebane, og gir stort spillerom for fantasi og kreativitet. Selv om mange ofte monterer skivene i eksisterende skivestativ, vil vi anbefale å lage et hus for skivene hvis de står utendørs. Før skyting åpnes frem- og bakvegg, som kan være løse eller hengslet. Denne løsningen hindrer lys og nedbør på skivene når de ikke er i bruk. Skissen forutsetter at standplass/skyteretning er fra høyre. Foran skivehuset må det være en lav betongvegg/betongblokker (med sand foran),som dekker opp til og med underkant skive. Dette for å beskytte skivekabel og evt hengsling av framvegg mot treff. Skissen er målsatt ift en 200m skive (H1A). Målene tilpasses enkelt øvrige skivemodeller.

6 Skiven behøver ikke være skrudd fast. Den løftes opp mellom de to horisontale 2`x4`, som holder den på plass i overkant. Tyngden av skiva gjør at bena kan stå løst på betongen. Alternativt kan 4-kant rør som passer til skivebena, støpes fast i fundamentet. Toppen av skiva behøver derved ingen innfesting. Dette gjør det ytterligere lettere å flytte/bytte gummimagebåndene. Strømforsyning, skiveelektronikkbokser og kabler festes bak på betongfundamentet, slik at disse komponentene er beskyttet. Generelt vil vi anbefale kunden å ta følgende hensyn når plasseringen av skivene skal bestemmes: PLASSERING AV SKIVENE - Lagring: Tørt og ikke utsettes for direkte sollys. - Skivene bør være lett tilgjengelige for vedlikehold og reparasjon. Bør også enkelt kunne tas ut av skivehuset. - Brukeren setter pris på en enkel oppkobling før skyting kan begynne. - Takutstikket må ikke lage sjenerende skygge på skivene.

7 Eksempel på beskyttelse av elektroniske skiver Framkant av skivehus Trelemmene som dekker skivene slåes ned ved skyting. Lemmene er hengslet så høyt i nedre kant at de dekker mikrofoner i bunnen av skivene og betongsålen når de er åpne. Merk at alle betongflater nær skivene må dekkes pga rikosjettfare. Skivehus sett fra siden og bakfra Detalj skivestativ

8 Bakveggen åpnes under skyting. Merk dreneringsrør som stikker opp ved betongsålen i nedre kant av bildet. Stålrøret på bildet er støpt fast i betongsålen. Føttene på skivestativene stikkes opp i disse.

9 20.0m Kulefang Strømskap Litt mindre våt myr Veldig våt myr Skivevoll som dekker elektronikk og nedre mikrofoner m Fylling m/ 16 elektroniske skiver Ungdomsbu Jegerbu 3.0 m P Standplass 100m 19.0 m 2.5 m