SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3"

Transkript

1 SKYTEKURS NIVÅ 3 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 3 À jour

2 2 Innholdsfortegnelse DEL 1 - GENERELT 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 5 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 6 DEL 2 - INSTRUKTØR 7 RAMMEFAKTORER 7 AMMUNISJONSFORBRUK 8 FORBRUK SKIVEMATERIELL 8 FORBEREDELSE 9 GENERELLE PRINSIPPER: 9 PROGRESJON 10 FEILRETTING 10 DEL 3 - ELEV 12 INNLEDNING, PRESENTASJON, MÅL OG HENSIKT 12 ETIKK 13 SKYTEREGLEMENT 13 SKYTEPROGRAM 15 SIKKERHET 21 SKYTEBANEREGLER OG INSTRUKSER 23 SKYTETEKNIKK 23 BYGGING AV STANDPLASSER FOR PISTOL OG GEVÆR TIME SKYTING PISTOL 32 MAGASINBYTTE KRITISK 32 MAGASINBYTTE TAKTISK 35 ØVELSE 1 PISTOL 36 SKYTING UNDER BEVEGELSE PISTOL 37 ØVELSE 2 PISTOL 37 SKYTING FRA DEKNING 38 ØVELSE 3 PISTOL 39 ØVELSE 4A PISTOL 39 ØVELSE 4B PISTOL 40 TREKK AV PISTOL FRA HYLSTER TIME SKYTING MED GEVÆR 43 STÅENDE SKYTESTILLING 43 MAGASINBYTTE KRITISK 44 MAGASINBYTTE TAKTISK 44 ØVELSE 1 GEVÆR 45 ØVELSE 2 GEVÆR 45 SKYTING UNDER BEVEGELSE 46 ØVELSE 3 GEVÆR 46 STÅENDE MED ANLEGG 47 KNESTÅENDE SKYTING MED ANLEGG 48 KNESTÅENDE SKYTESTILLING MED STØTTE PÅ SVAKT KNE 49 LIGGENDE MED MAGASINSTØTTE 49

3 3 ØVELSE 4 GEVÆR 50 ØVELSE 5 A 51 ØVELSE 5 B TIME OVERGANG FRA MP/GEVÆR TIL KORT VÅPEN 52 ØVELSE TIME NEDRIGGING OG RYDDING 53 VURDERING 53 LITTERATUR 53 VEDLEGG 54

4 4 INNLEDNING DEL 1 - GENERELT Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret setter. Erfaringsutveksling med andre skyttere, skytterorganisasjoner i Norge, Norden og verden for øvrig vil ære av betydning. MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING MÅLGRUPPE Målgruppen er medlemmer av NROF som er aktive skyttere, og som vil praktisere skyting på et høyt nivå for egen trening eller konkurranse. LÆREFORUTSETNINGER Det er en forutsetning for deltagelse på kurset at deltageren har: gjennomført SIKKERHETSKURS gjennomført SKYTEKURS NIVÅ 2 og er aktiv skytter og har vært det siste året, og deltatt på minimum 6 treninger på NIVÅ 3, eller har deltatt på stevner med program som har vanskelighetsgrad tilsvarende NROF Mesterskapsprogram eller høyere, eller en kombinasjon vist seg skikket LÆREPROSESSEN Undervisningen foregår som teoretisk og praktisk instruksjon og er totalt på 9 timer 2 timer teori og 7 timer praksis. Teoridelen blir gjennomført som egenstudie med besvarelse av 25 studieoppgaver fra side 12 til side 31 i kursheftet. Deretter gjennomgås studieoppgavene av instruktør på kursdagen. Praksisdelen foregår på skytefelt. KURSET GJENNOMFØRES SLIK: instruktør lager studieoppgaver fra den teoretiske delen av kurset. Her må det være minst 25 oppgaver som elevene skal arbeide med under egenstudiet kopier og send ut kursheftet Skytekurs NIVÅ 3 med studieoppgaver til elevene for egenstudie minst 14 dager før kursstart elevene driver egenstudie frem til kursdag, og besvarer studieoppgavene som skal sendes/leveres instruktør før kursdag kursdagen starter med innledning om kurset, bli kjent og om elevene har noen spørsmål instruktør foretar en standpunktfastsettelse av elevenes teoretiske kunnskaper instruktør foretar teoretisk gjennomgåelse av sikkerhet, våpenbehandling og håndteringssikkerhet instruktør gjennomgår etikk kurset foretar praktisk gjennomføring av øvelsene slik at sikkerhetsrutinene og riktig håndtering av våpen blir visualisert, dette for at elev skal kunne skyte selvstendig på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte på det aktuelle nivået. avslutning med evaluering og godkjenning, utlevering av kursbevis kursleder legger godkjenningen inn i databasen

5 5 Deltagere: 1 5 Instruktører: 1 hovedinstruktør, 1 hjelpeinstruktør Rombehov: 1 klasserom eller tilsvarende Øvingsareal: feltområde for skyting fra flere standplasser og på flere avstander Gjennomføring og innhold av kursdelen kan justeres etter lokale behov. Men kravet er at elevene etter endt kurs skal være tilført de kunnskaper som Fagplanen dekker. NB! Emner innen ETIKK og SIKKERHET skal gjennomføres av instruktør. INNLÆRING TRENINGSMETODIKK Det er elevens ansvar å søke maksimalt utbytte av læringen. Det er ikke nødvendigvis kvantiteten og treningsmengden som er den viktigste faktor. Derimot er kvalitet på treningen av avgjørende viktighet for et godt resultat. Maksimalt utbytte oppnås ved mental tilstedeværelse og disiplin. Skyting er en finmotorisk prosess som krever en høy grad av mental fokus. Kortfattet er prinsippet som følger: Sett deg godt inn i øvelsene og bestem deg for hvordan du ønsker å utføre de. Bruk pusten til å tvinge kroppen til å slappe av. (Inn nesen ut munnen). Eleven må se for seg hvordan oppgaven skal bli utført (gjentas mange ganger). La underbevisstheten ta styringen. Aksepter at en må gi slipp. Stol på egne ferdigheter. Hold lavt spenningsnivå og ta vare på teknikken. Vær visuelt tålmodig! Hold fokus og gjør seg ferdig. Etter utførelse; vurder din egen prestasjon. Vær observant og analyserende. Hvis utførelsen var korrekt, så definer at det er slik en i fremtiden ønsker å utføre denne teknikken. Hvis utførelsen var mindre korrekt, så registrer det uten negative tanker, korriger, gjenta punktene over og stol på at det går bedre ved neste gjennomføring. Før hver treningsøkt, så bestemmer en seg for hvilke teknikker en ønsker å fokusere på; Presisjon, utgangsstilling, sterk eller svak hånd, målveksling etc. Tren på de enkelte elementer og kjør flere (mange) repetisjoner. Vær forsiktig med trening på lange og tunge øvelser. Spesielt i begynnelsen, kan det være vanskelig å huske hva som egentlig skjedde under utførelsen. Problemet blir derfor at hvis man ikke kan huske hva man har gjort, så er det også vanskelig å dra læring av det. Av samme grunn er det langt mer produktivt å trene på delelementer i stedet. Når de enkelte basisteknikker etter hvert mestres, sys de gradvis sammen til en helhet og dermed sikrer man kvalitet på utførelsen. FAGPLANENS HOVEDMÅL Hovedmålet for undervisningen er at den enkelte deltager skal kunne gjennomføre og mestre de grunnleggende øvelser og kravspesifikasjoner som fagplanen skisserer.

6 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL 1. Etikk Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: forstå viktigheten av gode holdninger og sunne verdier forstå viktigheten av å fremstå som gode forbilder 2. Skytereglement Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til generelle regler for NIVÅ 3 vise at de har god kjennskap til ordensreglene vise at de har kjennskap til regler om våpen, utstyr og ammunisjon vise at de har kjennskap til regler for skytestillinger vise at de har god kjennskap til regler for standplass og ordrer på standplass vise at de har kjennskap til regler for funksjoneringsfeil, feil- og omskyting 3. Skyteprogrammer Etter undervisningen er avsluttet skal elevene ha gjennomgått: vise at de har kjennskap til NROF - PRAKTISK FELTPROGRAM 4. Sikkerhet Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til sikkerhetsregler, 5. Skytebaneregler og instrukser Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har kjennskap til stedlige skytebaneregler og instrukser vise at de har kjennskap til aktuelle punkter i UD Skyteteknikk Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de kan behandle våpen på en sikker måte for NIVÅ 3 skytinger. Dette innbefatter forflyttning, magasinskifte, øyeblikkelig handling ved feil og ved ildgivning 7. Standplassledelse Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de kan lede gjennomføringen av enkeltøvelser under NIVÅ 3 skytinger. 8. Førstehjelp Etter undervisningen er avsluttet skal elevene kunne: vise at de har god kjennskap til livbergende førstehjelp

7 7 RAMMEFAKTORER DEL 2 - INSTRUKTØR Materiell/utstyr: Vår største resursmangel er tid og det er viktig at tiden på skytebanen utnyttes effektivt. Sørg for at materiell og utstyr er på plass: Sanitetsutstyr. Reservedeler til våpen og evt. reserve- /utlåns våpen. Ammunisjon. Siktejusteringsverktøy. Skiver i rett størrelse og nok av dem. Skivestativer/lekter Lapper (som fortsatt kleber). Stiftepistol. Stifter som passer i stiftepistolen som er min. 10 mm lange helst 12 eller 14 Strips (til og rep. materiell på banen; skivestativer etc.) Timer med ekstra batteri Pusseutstyr. Stoppeklokke. Merkebånd/minetape. Kaffe / vann / saft. Personlig materiell og utstyr: Våpen Magasiner/magasintaske/stridsvest/bandolær Hørselsvern Briller Albue-/knebeskyttere Mat og drikke Skrivesaker

8 8 AMMUNISJONSFORBRUK (Antall patroner ganges med antall elever) Pistol Øv 1 16 x 16 (2 mag) 32 patroner 16 x 16 (2 mag) 32 patroner Øv 2 16 x 6 96 patroner Øv 3 stå (3 mag) 24 patroner kne (3 mag) 24 patroner ligg (3 mag) 24 patroner som over men med løping 72 patroner Øv 4A 16 x 2 (2 mag) 32 patroner skytes to ganger Øv 4 B som 4A men omvendt 32 patroner Øv 5 16 patroner TOTALT 384 patroner Gevær Øv 1 4 x 5 KRITISK (2 mag) 20 patroner 4 x 5 TAKTISK (2 mag) 20 patroner Øv 2 stå 3 x 4 (1 mag) 12 patroner kne 3 x 4 (1 mag) 12 patroner ligg 3 x 4 (1 mag) 12 patroner Øv 3 10 x 2 (2 mag) 20 patroner Øv 4 stå 4 x 2 (3 mag) 8 patroner kne 4 x 2 (3 mag) 8 patroner som over men med løping 16 patroner Øv 5A 20 x 2 (2 mag) 40 patroner skytes to ganger Øv 5 B som 5A men omvendt 40patroner Øv 6 20 patroner TOTALT 228 patroner FORBRUK SKIVEMATERIELL (Kan bruke hel-, halv-, kvartfig, eller annet skivemateriell. På alle øvelser så brukes samme skivemateriell på både pistol og gevær. Dersom øvelsene skytes ferdig etter nummer, så kan skivene på øvelse 1 tom øvelse 4(5) brukes på øvelse 5 (6).) Øv 1 til 2 Øv 3 Øv 4 Øv 5 Øv 1 til 3 Øv 4 Øv 5 Øv 6 TOTALT Pistol 5 1/2 fig event 1/1 fig 2 1/2 fig event 1/1 fig 9 1/2 fig event 1/1 fig 16 1/2 fig event 1/1 fig, 3 selvanvisere (fig) Gevær 5 1/2 fig event 1/1 fig 2 1/2 fig event 1/1 fig 9 1/2 fig event 1/1 fig 16 1/2 fig event 1/1 fig, 3 selvanvisere (fig) 32 FIGURER, 3 SELVANVISERE (event 3 fig)

9 9 FORBEREDELSE En kan med fordel møtes en kveldsstund dagen før en skal på banen for å ta teoridelen. I tillegg til å gjennomgå det teoretiske så kan den mentale og praktiske klargjøringen foretas, samt at en går gjennom opplegget og behovslisten for dagen på skytebanen. Deltakerne blir brifet på forhånd vedrørende prosedyrer på standplass og om dagens planlagte program. Når deltakere møter opp på kursdag, bør skiver være oppsatt og alt klappet og klart til å sette i gang. Det er instruktørens ansvar at opplæringen skal være: Sikkerhetsmessig ansvarlig og gardere mot alle typer skader inkl. øyne og ører. Målrettet mot det fastsatte ferdighetsmål Effektiv ved høyest mulig kvalitet på kortest mulig tid. Ved innlæring av nye teknikker bør instruktøren benytte en fast prosedyre: Teori; verbal instruksjon i utførelse av teknikk. Begrunnelse for valg av teknikk relevans / konsekvensanalyse. Demonstrasjon. Innlæring med kontinuerlig feilretting Test Generelle prinsipper: I undervisning og trening generelt må det unngås at utdanningen blir basert på rene skytebane drills eller prosedyrer som kan få negative eller fatale følger i et realistisk scenario. Eksempelvis: Hvis det er fast prosedyre og umiddelbart tømme våpen etter hver øvelse Hvis det er fast prosedyre og plukke tomhylser umiddelbart etter hver deløvelse Hvis det er fast prosedyre og hylstre før man har sjekket om man har nedkjempet alle mål Hvis det er fast prosedyre og å gi seg ved tomt våpen eller ved feilfunksjon Så blir alt dette dårlige og farlige vaner man tar med seg ut i tjeneste. Man må være disse momenter bevist i undervisningen og ta høyde for dette. TREN SOM DU SKAL PRAKTISERE KJEMP SLIK DU TRENER Faste driller er positivt når det gjelder teknikker som uansett omstendighetene er riktig og utføre umiddelbart: klarering av feilfunksjon, magasinbytte ved tomt våpen, kontroll av målområde før våpen hylstres, etc. Faste driller er negativt når det medfører en inntrent respons som ikke står i samsvar med den reelle situasjon. Eksempelvis: hvis man avgir skudd hver gang man trener sitt trekk eller sin utgangsstilling, så kan det bli en del av teknikken og under stress kan det medføre utilsiktet skuddavgivelse. I undervisningen må det derfor inngå momenter hvor disse teknikker varieres basert på scenario og instruks. Så snart det er sikkerhetsmessig forsvarlig, må detaljstyring unngås, slik at skytteren venner seg til å bruke utstyret på en tilsvarende måte som i vanlig tjeneste.

10 10 På standplass skal en bruke de fastlagte kommandoer. Operatøren må selv ta ansvar for å huske å bytte magasin. Han må selv avgjøre når han er ferdig med den enkelte øvelse og tilkjennegi det overfor instruktøren ved å gi avtalt signal ved tegn eller språk. På standplass er det viktig å holde intensiteten oppe; ingen skal få lov å stå å gjemme seg i rekken. Ingen er anonyme og alle prestasjoner blir konstant vektet. Stemningen på kurset skal være intens, men lett. Det skal være lov å gjøre feil; så lenge operatøren holder fokus og jobber med teknikken iht. den instruksjonen han mottar. Som instruktør; vær til stede og synlig på standplass. Ta styringen på kurset. Vær høflig og hensynsfull, men bestemt. Bruk demonstrasjoner som inspirasjon og for å skape troverdighet. Unngå lange diskusjoner om taktikk, utstyr etc. Slike diskusjoner fører bare til at fokus forsvinner fra hovedoppgaven og tid går til spille. I undervisningen, ta høyde for at skyting med kvalitet krever en høy grad av fokus. Etter en lang økt, vil man merke at fokus daler og prestasjonene blir dårligere. Prøv da gjerne å legge inn en kort øvelse med et konkurransemoment for å venne eleven til å mobilisere fokus, selv om han/hun begynner å bli sliten. I løpet av dagen bør det holdes korte pauser, slik at alle får samlet krefter. 10 min. er tilstrekkelig og kaffe, vann, saft og andre forfriskninger hjelper. Er det kaldt, er det ingenting som øker motivasjonen mer enn en kopp varm kaffe eller kakao og er det varm, er det helt nødvendig med kald drikke om man skal holde fokus over lang tid. Progresjon Legg inn lettere øvelser på starten av dagen som oppvarming, å ta deretter de tyngste momenter som innskyting, presisjon og øvelser som krever mange gjentakelser når alle er utvilt og oppvarmet. Som dagen skrider frem, går man gradvis over på teknikker som har en større underholdningsverdi. Typisk er det øvelser som inneholder mer våpenbehandling og gjerne skyting på kortere avstander. Utfordringen er å få eleven til å yte maksimalt, uten å presse ham så langt at han mister fokus og begynner å gå på kompromiss med kvaliteten i utførelsen. Går kurset over flere dager, så start på samme måte om morgenen og repeter gårsdagens program, men i et høyere tempo. På denne måten når man igjennom det totale programmet, samtidig som man får repetert / prioritert basisteknikker. Feilretting Feilretting må foretas med et positivt fortegn. Gi eleven en klar og tydelig melding om hva du ønsker han/hun skal gjøre. Fokuser aldri på det negative. Instruksjonen skal være teknisk klart definert. Eksempelvis: hvis en skytter blinker når skuddet går, så vil rett instruks være: hold kontakten med frontsiktet til du ser det løfter seg fra målet i rekylen.

11 11 Ved analyse, så se på eleven og ikke på hans skive. Vær oppmerksom på detaljer som: grad av styrke i grep med sterk og svak hånd, posisjonering av finger på avtrekker og kanskje aller mest viktig: spenningsnivå. Ved lapping av skivene vurderes inntrykket man har av elevens prestasjon opp mot resultatet på målet (skuddbilde). På det grunnlag vil man ha et godt utgangspunkt for en endelig diagnose. Etter feilretting, la eleven repetere øvelsen noen ganger før du evt. går inn med videre feilretting / kommentarer. Leverer eleven en god prestasjon, så si ifra. Gi ros! Etter en god prestasjon, spør ham/henne: hva var det du gjorde annerledes denne gangen? Be ham/henne ta en kort pause og memorere / definere hvilke teknikker han/hun tok i bruk. Lær ham/ henne å ta vare på den gode følelsen, slik eleven vet hvilke momenter han/hun må gjenskape når han/hun skal prestere sitt beste.

12 TIME TEORI DEL 3 - ELEV 15 min Innledning, presentasjon, mål og hensikt Det taktiske konsept for bruk av håndvåpen i Forsvaret har utviklet seg fra det å engasjere mål på lange avstander til å engasjere mål hvor soldaten skal avgi ild raskt og rimelig presist på korte avstander. Dette har erfaringene vist fra tjeneste i utlandet. For å møte behovet for våre medlemmer med hensyn til opplæring og trening for slike scenarioer er skyting på NIVÅ 3 opprettet. Dette stiller store krav til sikkerhet og krever at skyttere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Derfor skal kurs for NIVÅ 3 skyttere i NROF ha den hensikt å fremskaffe dyktige skyttere som gjennomfører skytingene på en sikker måte med høy hurtighet og presisjon. Utdanningen baserer seg på hittil kjente erfaringer, men den vil ha en vedvarende utvikling etter de erfaringer som blir innhentet og de krav samfunnet og Forsvaret setter. Alle skytetekniske momenter kan imidlertid måles i: Tid og Treff Teknikker utvikles og forbedres kontinuerlig. De individuelle teknikker er i dette kurshefte nøye definert og beskrevet. Derved oppnås to klare fordeler: Eleven får en solid, teoretisk forståelse av de enkelte teknikker, hvilket effektiviserer den praktiske utdanning og forbedrer kvaliteten på egentrening. Eleven får et klart, definert mål å styre mot, hvilket sikrer ensartethet i utdanningen og øker motivasjonen. MÅLSETTING Praktisk mestring av følgende momenter: Skyteferdighet: Siktebilde, avtrekk, skytestilling og grep. Våpenbehandling: Ladning, tømming, magasinbytte, klarering av feilfunksjoner, etc. Sikkerhet Sikker håndtering av våpen og tilhørende utstyr; på bane og under operative forhold. Mental beredskap: Evne til å kunne variere beredskap i forhold til omgivelsene Mental kontroll: Evnen til å holde høy kvalitet på teknisk utførelse under mentalt press. Tillit til egne skytetekniske ferdigheter skaper trygghet og dermed bedre grunnlag for bevaring av mental kontroll. Man søker et ferdighetsnivå hvor våpenbehandlingen og de skytetekniske elementer blir en automatisert prosess. Eleven skal sikkert og effektivt kunne føre og betjene sine våpen under operative 12

13 13 forhold, uten at det tar bort fokus fra den oppståtte situasjonen og de taktiske momenter. At eleven kan lede gjennomføringen av enkeltøvelser under NIVÅ 3 skytinger. 30 min Etikk (Få til en diskusjon mellom elevene) Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere og skyteledere har inngående kjennskap til våpenbehandling, regler og bestemmelser. Likeledes i konkurranseøyemed at deltakerne har like og blir stilt like krav. Kravene skal stiger med ansvaret og hvilket program som skal gjennomføres. Med det menes at til vanlig merkeskyting trenger en ikke de samme kravene til ledere og skytter som ved en mer praktisk skyting som krever mye av lederne i form av kontroll, og av utøveren i form av konsentrasjon og selvdisiplin. Derfor må det vektlegges på sikkerhet og sikker våpenbehandling på alle nivåer. De generelle krav for alle som driver skyting i en eller annen form, fra skyttere på laveste nivå til medlemmer av Skyteutvalget, er gode etiske og personlige egenskaper. I dette ligger at personene har holdninger som det brede lag av befolkningen, så som lovlydighet, ikke har ekstreme politiske holdninger, er positiv innstilt til Forsvaret og NROFs formålsparagraf. Videre må personene ikke ha psykiske eller fysiske lidelser som gjør at de kan være en sikkerhetsrisiko for seg selv eller andre. Diskuter hvilke Krav til opptreden og Aktsomhet som bør settes, hvorfor og hva dersom brudd på slike krav og regler oppstår. Hva kan resultatet bli? Stikkord: Krav til etikk, moral Forsvarlig sikkerhetsmessig holdning Krav til opptreden Aktsomhet Ekstremitet Mediafokusering/filming/internet Hva ønsker vi å fremstå som? 15 min Skytereglement Våpen til bruk Pistol Pistol i konkurranse skal ha min 2 kg avtrekk på hvert avtrekk, og maks pipelengde 5". Minste kaliber. 354 (9x19mm). Største kaliber Faktor minimum 130. Utgangsposisjon for pistol: Våpen ladd i 45 ferdigstilling. Våpen halvladd i hylster (fylt magasin i våpen, nedspent våpen på tomt kammer) Våpen tomt i hylster, og fylt magasin i magasinholder eller annet sted Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder eller i nærheten av

14 14 våpen. Våpen ladd og sikret i hylster MP Eneste tillatte våpen: MP-5. Ikke tillat modifisert på noen måte. Kun tillatt med kaliber 354 (9x19mm). Utgangs posisjon for MP-5: Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim kolbe kan være i skulder. Våpen halvladd og sikret. Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av skytter, Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av våpen Gevær Gevær i konkurranse skal nyttes: Klasse 1. som NROF- mesterskap klasse 1 (7,62 automatgevær) Klasse 2. som NROF- mesterskap klasse 2 (5,56 automatgevær) Utgangs posisjon med rifle: Våpen ladd og sikret i ferdigstilling med beredskapsreim kolbe kan være i skulder. Våpen halvladd og sikret. Våpen tomt, med magasin i magasinholder, eller liggende i nærheten av skytter, Våpen liggende halvladd i nærheten av skytter Våpen liggende tomt med magasin i magasinholder, eller i nærheten av våpen Alle øvelsene må gjennomføres med samme våpen. Ved brudd/funksjoneringsfeil på våpen kan tilsvarende reserve våpen nyttes, etter tillatelse fra skyteleder. Ikke tillatt å modifisere sitt våpen etter at konkurransen har startet. Ikke tillatt med sporlys eller panserbrytende ammo. En deltager kan kun konkurrere i en av pistol/rifle klassene i samme konkurranse. Funksjonsfeil under konkurranse Alle funksjonsfeil som oppstår etter at øvelsen har startet må rettes av skytter. Viktig at våpens munning peker i sikker retning under feilretting. Det er ikke tillatt å bruke noen form for verktøy under feilretting på standplass. Skytteren har 1 minutt på seg for å rette opp funksjoneringsfeilen. Våpen skal være tomt før skytter får forlate standplassen, for videre utbedring av funksjoneringsfeilen i sikkerhetssonen. Skytteren har ingen krav til omskyting pga funksjoneringsfeil. Skytteren kan fortsette konkurransen etter reparasjon, eller med tilsvarende reservevåpen. Ammunisjon under konkurranse Kraftfaktor på ammunisjon skal være minimum 130. Det vil si at militær eller politiammunisjon er tillatt.

15 15 Hylster Skal dekker avtrekker bøyle eller avtrekker spent eller nedspent. Dekker mer enn 4/5 deler av front av sleiden. Stridsvestlommen eller skulderhylster kan brukes når våpenet er halvladd. Dersom sikring på hylster så skal denne brukes. Magasinholdere Må ha klaff som må være lukket. Fri plassering på kroppen. Verneutstyr Påbudt med hørselsvern og (skyte)briller. Mister en skytter hørselsvern eller briller under en øvelse, skal skytter eller skyteleder stoppe øvelsen. Øvelsen skytes om. Uniform Reglementert feltuniform 1 eller feltuniform 2, også reglementert hodeplagg. Skyteprogram Det finnes ingen faste program, arrangøren står fritt til å lage hypotetiske situasjoner som skal løses innenfor de gitte rammer. Gjennomgå NROF PRAKTISKE FELTPROGRAM samt beskriv NIVÅ 3 kursets standplasser og hvordan slike bygges og settes opp. Ukjente øvelser Øvelser hvor utøveren ikke får anledning til å gjennomgå og planlegge utførelsen på forhånd, her må man løse oppdraget "på sparket". Slike øvelser må være utformet på en slik måte at det er innlysende hva som er sikkerhetsbegrensningene. Utøveren kan f.eks fortelles på forhånd at maks pekevinkel er 45. I disse tilfeller må heller enkelhet prioriteres framfor kompleksitet, her er det " det ukjente" som er utfordringen. Øvelsens utforming (Fristil) Alle øvelser bør utformes på en slik måte at det kan være rom for ulike individuelle løsninger rent taktisk, selv om dette kanskje ikke alltid er like lett å etterkomme pga lokal baneinstruks. Hovedprinsippet bør allikevel være slik at hvis du kan se skivene skal du også kunne beskyte målet. Det bør også være mulig å beskyte skivene i vilkårlig orden. Når så dette er sagt, så skal alle utøvere selvfølgelig innrette seg etter de sikkerhetsbestemmelser og begrensninger som gis under gjennomgangen av øvelsen (ordren). Fristil bør allikevel tilstrebes, men skytevinkler og andre sikkerhetsmomenter kan også styres ved å benytte seg av vegger, venner (No Shoot, NS), luker eller andre fysiske begrensninger. Heri tillegges skyteleder et spesielt ansvar i forbindelse med utformingen av skyteøvelsen. Operasjonsområde (Area of Operation, AO) Det fysiske område som utøveren har til sin disposisjon for løsning av oppdraget. AOs begrensninger kan defineres ved bruk av lekter på bakken eller markeringsbånd (minetape). Utøveren skal respektere disse begrensningene, da disse som regel er laget slik at banens sikkerhetsinstruks skal kunne overholdes.

16 16 Bygging av løyper Når en bygger løyper må sikkerhet være første pri. Må bygges slik at skytter unngår å komme i konflikt med sikkerhetsvinkler. Må bygge slik at skytter ikke kan skade seg selv, eller andre på eller rundt banen. Må bygge slik at en unngår gjennomskyting av ett mål og treff i bakenforliggende mål. Evt gjennomskyting telles som treff (Ett hull er ett hull) En skytters fysikk bør ikke være en begrensende faktor for å kunne beskyte alle mål i en øvelse. Kulefang må være av rikosjett fritt materiale. Målsettingen bør være at alle skyttere klarer å treffe skivene og evt stålmål/fallfigurer. Flere korte øvelser kan settes sammen til lange øvelser. Skytteren velger selv hvordan han ønsker å skyte øvelsen, så lenge sikkerheten er ivaretatt. Kan legge inn tvungne magasinskifter i øvelsene. Kan legge inn at skytter har ett bestemt antall patroner i magasinene. Kan legge inn at skytter må bruke kun bestehånd eller svakhånd, eller kombinasjon, i øvelser. Kan bestemme hvilken utgangsstilling skytteren skal starte i (stående, sittende, liggende og med hender/føtter på bestemte steder). Kan legge inn fysiske øvelser. Poengberegning Her oppfordres det å benytte en "poengberegning" som ikke kun belønner den "hurtige", men hvor man heller bør legge vekt på presisjon og skyteferdighet. NROF anbefaler derfor at det brukes følgende utregning av "poeng": Skivemateriell Det skal i størst mulig grad oppmuntres til å benytte militære figurer av typen helfigur, 1/2, 1/3 og 1/4-figurer. Ved treninger kan man dog benytte seg av andre skiver som kan dekke øvelsens behov, som f.eks sivile IPSC-skiver av ulik utførelse. Under konkurranser derimot, SKAL det kun benyttes militære figurer av nevnte type. Når en bruker grønne(militære) 1/2 figurer kan poenginndelingen ved bruk av tidsmåler bli slik: 0 sekunder i tillegg for innerring, og opp til og med hodeboksen. Gul sone0,5 sekund tillegg for treff i ytterring. Grønn sone 1,5 sekund i tillegg for treff i resten av skiva. Grå sone 5 sekunder for bom. 5 sekunder for treff i venn figur. Venn figur er 1/2 fig, som er snudd med baksiden (brunside) frem. Telles kun som treff ved hel kulediameter på vennskiven.

17 17 Ved tidstillegg: Ved poengberegning: Grå sone = 1,5 sekund Poeng = 1 2 Grønn sone = 0,5 sekund Poeng = 3 4 Skille mellom Gul sone = 0-sone (innersone) Poeng = 5 5 5,56 og 7,62 Helfigur (1/1) forenklet: Halvfigur (1/2) : Grønn = 8 er-ringen, gul = 9+10 Venn (NoShoot) Tredjedel (1/3): Kvartfigur (1/4): Alle pappmål skal beskytes med minimum 2 skudd, dvs ha minimum 2 treff.. Skrå treff med lengre kule hull enn 18mm dømmes som bom 2 x kulediameter. Pappskiver kan bli utstyrt med gjennomsiktig plastovertrekk, pga regn. Standplassleder dømmer skivene/treffene. Ved flere enn 2 treff i skiven, er de 2 beste treffene tellende. Stålmål (fallmål) Dette er mål som ved treff faller og forsvinner ut av syne for utøveren. Disse kan ha forskjellig utforming: sirkler, firkanter, rektangler, hengslet (Pepper Popper) og i ulike størrelser. Treff i disse stålmål og som høres tydelig, men hvor stålet ikke faller, regnes ikke som treff, da enkelte kan kalibreres slik at man skal treffe godt for å felle disse målene. Man sier gjerne at stål skal felles for at de skal telle. Her påligger arrangør et ansvar vedrørende kalibrering av slike mål og da særlig i konkurranser. Stålmål må falle, eller skyteleder må melde "treff".

18 18 Svinger Dette er betegnelsen på et mål som svinger, fram og tilbake, på en pendel. Etter en stund vil denne pendelen saktne farten og komme til stillstand. Hvor fort dette skjer, kan justeres av arrangøren. Bruk av stål figurer Males i en farge som er lett å se for skytter, og slik at treff lett kan telles. Minste avstand mellom munning på pistol/mp-5 og stålmål, må minst være 8 meter, for gevær er avstanden minst 30 m. Hvis nærmere må skytteren stoppes av skyteleder. Må plasseres slik det blir minimal rikosjett fare. Denne misteavstanden skal være markert enten med sperrebånd eller lekte som skal være min 2" høy. Stopplate En klokke ("Bell Boy") eller en annen bestemt plate (gjerne spesielt farget) som er plassert der øvelsen har sin naturlige avslutning. Utøveren plasserer sin ene hånd på denne platen som signal til skyteleder at han betrakter øvelsen som avsluttet. Slikt stoppsignal brukes gjerne der man ikke har tilgang til elektronisk timer, men benytter en stoppeklokke i stedet for. I disse tilfellene må skyteleder være særskilt oppmerksom på utøveren når man nærmer seg avslutningen på øvelsen. Det skal IKKE avfyres skudd etter at dette signalet er gitt. Skudd avfyrt etter at dette signalet er gitt vil enten kunne betraktes som et ufrivillig avfyrt skudd, og dermed kunne medføre diskvalifikasjon fra stevnet eller hvis skuddet derimot er avfyrt målbevisst mot en skive straffes utøveren med å ilegges en stk prosedyrefeil for hvert skudd avfyrt. minus 10 poeng/pluss 5 sek. Prosedyrefeil Straffen for ikke å engasjere mål settes til 5 sekunder, i tillegg gis det 5 sekunder for bom. Totalt vil straffen bli 10 sekunder for å unnlate å engasjere et mål. Straffen gis per mål som ikke blir engasjert. Sperre materiell De ulike øvelser vil nødvendigvis ha fysiske begrensninger vedrørende hvilken utstrekning utøveren kan bevege seg. Dette kan være markert som lekter festet til bakken eller markert med plastbånd i "knehøyde". I de tilfeller hvor det benyttes fleksible markeringer (plastbånd, minetape) skal utøveren respektere disse begrensningene og ikke "tøye" grensene ved å presse seg mot båndet. Her må skyteleder utvise skjønn, samtidig som det påligger utøver å vise respekt overfor øvelsens fysiske begrensninger. Usportslig opptreden mtp å skaffe seg konkurransemessige fordeler i slike tilfeller vil selvfølgelig bli straffet som prosedyrefeil. Bygge vegger eller lignende som sperrer innsyn til målene, slik at en tvinger skytteren til å skyte fra bestemte steder/skytevinkler. Bruke minetape ol som vegger. Ikke lov til å skyte over/under/gjennom merketape.

19 19 Marker åpninger i vegger/sperringer hvor det er lovt til å skyte igjennom med grønn maling (spraylakk), eller lignende. Evt lekter som legges på bakken min 2" høye. Disse kan også males. Skudd avfyrt utenfor åpninger legges til med 3 sekunder pr avfyrt skudd. Skudd avfyrt med en fot over sperrelekte/strek legges til med 3 sekunder pr avfyrt skudd. Elektronisk tidtager (Timer) Elektronisk innretning som registrerer (siste) skuddsmellet med en nøyaktighet på 1/100-dels sekund. Gir fra seg et "piiip" ved start som også er startsignalet til utøveren. Ved bruk av vanlig stoppeklokke benyttes vanlig ildkommando. Taktisk gjennomgang/ordre Ved alle øvelser skal utøveren få en gjennomgang av øvelsen, hvor man spesielt skal nevne de sikkerhetsmessige aspekter (pekevinkel, H/V begrensning, stålmål etc). Andre momenter som innebærer begrensninger for utøveren skal også nevnes. Gjennomgangen skal foreligge i skriftlig versjon (spesielt viktig under konkurranser) i tilfelle skyteledere byttes og for dermed å tilstrebe likhet for alle. Denne kan godt skrives som en forenklet 5-punkts ordre (1:Situasjon 2:Oppdrag 3:Utførelse 4:Adm & Fors 5:Stridsledelse & SB), for å gi øvelsen et militært preg. Ordren må minimum inneholde: En kort taktisk forutsetning og gjennomgang av løypa, med hvor de forskjellige mål er plassert. Poeng beregning på pappmål og stålmål. Hvilke mål, med type og antall. Minimum antall skudd. Start tilstand på våpen. Utgangstilling til skytteren. Hva som er startsignalet. Brukes det "timer" eller er det fast skytetid. Skytteren får ca 5min. til å se på/gå igjennom øvelsen. Standplassordrer Skyteleder spør for siste gang: "Spørsmål til øvelsen?" Gjør klar Skytter gjør våpen og seg selv klar til å gjennomføre øvelsen. Skyteleder lar skytter gjøre seg klar. Griper inn om skytter ikke inntar rett utgangsstilling. Skyteleder kan be utøveren gi han et signal som tegn på at han er klar. Å innta utgangsstillingen for øvelsen, f.eks "Hands-Up" indikerer også at utøveren er klar "Er skytter klar" Skytter forholder seg rolig om han er klar til å starte øvelsen. Dersom IKKE klar skal det sies i fra om dette. "Klar" "Ild eller startsignal fra "timer" Skyteleder kan korrigere skytteren underveis i øvelsen ved å rope: Finger eller

20 20 Vinkel hvis skytter bryter noen av øvelsens sikkerhetsregler. "Stans" Skyteleder kan når som helst i øvelsen beordre stans, dersom han/hun ser at sikkerhetsreglene brytes. "Har skytteren skutt ferdig" eller Hvis ferdig "Tøm våpen kontroller" Skytter tar ut magasin og putter det i lomme/taske, tar deretter ladegrep og hekter sluttstykket i bakre stilling. Skytter og standplassleder ser inn i kammer, og sjekker at kammeret er tomt. Våpen pekende i sikker retning. "Spenn ned" Standplassleder beordrer at skytteren skal spenne ned mekanismen/klikke på tomt kammer. Våpen pekende i sikker retning "Hylstre" Når skytter har spent ned mekanismen, beordrer standplassleder skytter til å hylstre våpen. Våpenet settes i hylster før skytter snur seg, og forlater standplassen For gevær/mp settes ladearmen/sluttstykket i bakre stilling. Bevegelse med våpen under øvelser Finger skal være utenfor avtrekkerbøylen under all bevegelse, stillingsskifter, og magasinskifter. Med mindre skytteren har siktebilde mot ett mål han/hun vil beskyte. Munningen av våpenet skal alltid være innenfor pekevinklene. Munningen av våpenet skal aldri peke mot egne kroppsdeler. Mister skytter våpenet sitt under bevegelse, stoppes øvelsen av skyteleder og vedkommende diskvalifiseres. Omskyting Timer som ikke fungerer. Skiver som ikke er blitt lappet. Stålmål som ikke er blitt satt opp. Stålmål som ikke faller ved treff. Skiver som faller ned. Ting som kommer inn på banen, som forstyrrer skytter eller som utgjør en fare. Blir enkelte mål borte/ødelagt under konkurransen, kan alle skytterne skyte øvelsen om, eller øvelsen kan strykes fra konkurransen.

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 UNDERVISNINGSPLAN FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 1 INNLEDNING Dagens krav til sikkerhet krever at skyttere har inngående kjennskap

Detaljer

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING

SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING SIKKERHETSKURS NROF S UTDANNING À jour 15.3.2011 Innholdsfortegnelse GENEREL DEL INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 5 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK 5 FAGPLANENS HOVEDMÅL 6 FAGPLANENS FERDIGHETSMÅL

Detaljer

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006)

12. JULI 2007 INNFØRING AV. NROF som en moderne skytterorganisasjon. (16.10.2006) INNFØRING AV NROF som en moderne skytterorganisasjon. AKTIV Rapport fra SKYTTER Skytterutvalg II 2006 (16.10.2006) 1 INNLEDNING... 3 HVA ER PRAKTISK SKYTING, FELTSKYTING ENKELTMANN OG STRIDSSKYTING?..

Detaljer

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar

Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Skyting og sikkerhet En trygg sport et felles ansvar Vår sikkerhet ditt ansvar 1 Gå ut fra at ethvert våpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som om det er ladd. 2 Ta eller overta aldri et våpen,

Detaljer

SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2

SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 SKYTEKURS NIVÅ 2 NROF S UTDANNING FOR AKTIVE SKYTTERE NIVÅ 2 À jour 15.3.2011 Innholdsfortegnelse DEL 1 -GENEREL 4 INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE OG LÆREFORUTSETNING 4 KURSET GJENNOMFØRES SLIK: 4 INNLÆRING TRENINGSMETODIKK

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

Videregående skyting Nivå-3

Videregående skyting Nivå-3 NROF Videregående skyting Nivå-3 Skytereglement Versjon 1 Januar 2014 Dette er en prøveversjon av nytt reglement. Våpenklasser er som beskrevet i skytereglement (Rettelser og tillegg nr 5, 2013) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB.

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. INTRODUKSJONSKURS I SIKKERHETSREGLER OG OPPFØRSEL PÅ BANEN. 1 Først av alt: Glem hva du har lært gjennom å se film og TV!! FORORD: Bakgrunnen for utarbeidelse av dette

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT:

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: Alle hold skytes fra samme standplass. Du skyter 6 skudd i hver serie. I dobbeltserier skytes 6 skudd i hver skive, til sammen 12 skudd. Det gis til sammen 6 ildkommandoer. Skytetid

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN 1 INNLEDNING Vi har nå tatt for oss det grunnleggende tekniske, og kan begynne å snakke om hvordan vi legger opp en plan for å skyte et skudd presisjon. Her er det igjen greit å

Detaljer

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A GENERELT I pistolskyting snakker vi om åpne sikter. Slik er reglene. Det dreier seg om korn og skur. Så må du tenke igjennom hva det betyr, og søke svar på følgende

Detaljer

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring)

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) UNDERDISIPLIN LEKSJ NR ANT TIM A. INSTRUKSJON Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon A 3 2 Elevinstruksjon

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

SKYTEINSTRUKTØRKURS I

SKYTEINSTRUKTØRKURS I SKYTEINSTRUKTØRKURS I STUDIEPLAN FOR GJENNOMFØRING I SAMLAG UNDERDISIPLIN LEKSJ. NR ANT. TIMER A. INSTRUKSJONSLÆRE HANNE Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon

Detaljer

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 Tørrtrening Kjør overdreven pusteteknikk, slik at du får tilnærmet de samme bevegelsene i børsa som du har i konkurranse.

Detaljer

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Fastsettes til bruk i Forsvaret Bardufoss, 13. desember 2011 Per Sverre Opedal Generalmajor Generalinspektør for Hæren

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Godkjent til bruk av FS nr 8 2005

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Godkjent til bruk av FS nr 8 2005 SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND (NROF) Rettelser og tillegg nr 5 2013 Godkjent til bruk av FS nr 8 2005 1 Innholdsfortegnelse 1.1. HENVISNINGER... 5 1.2. VEDLEGG... 5 1.3. FORMÅL...

Detaljer

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH

NORGES SKYTTERFORBUND. Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL KVARTMATCH NORGES SKYTTERFORBUND Reglement for NAIS 300 M RIFLE 10 M OG 15 M RIFLE 25 M PISTOL OG LUFTPISTOL LERDUE (NORDISK TRAP) 10 M VILTMÅL og KVARTMATCH Oslo, 29. november 2011 2 NAIS Historikk NAIS står for

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt:

Når de formelle objektive kriteriene er oppfylt, må søker godtgjøre behovet for erverv. Minst ett av følgende behov skal være oppfylt: DIREKTIV FOR ERVERV AV HALVAUTOMATISKE VÅPEN GJENNOM NROF 1 Innledning Norske Reserveoffiserers Forbund er godkjent som skytterorganisasjon. I skriv fra Det Kgl. Justisog Politidepartement av 21/8-1986

Detaljer

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING!

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008 Klikk deg gjennom presentasjonen.. [Trykk F5 hvis du ikke er i lysbilde-modus.] Formål med presentasjonen

Detaljer

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING

Side 1 av 8. Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Side 1 av 8 Vedlegg 1 REGELVERK FOR SKIFELT /SKOGSLØP MED SKYTING Innhold 1.00 Generelt 2.00 Skifelt normalprogram 3.00 Skifelt sprint 4.00 Skogsløp med skyting normalprogram 5.00 Skogsløp med skyting

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever Målsetning DFS sin målsetning med kurset er å støtte Forsvarets avdelinger med grunnleggende skyteinstruktøropplæring

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996.

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. 1 TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. Bench Rest er en ny skyteform i Norge. Det er mange nye uttrykk for "garva" skyttere. Ett av dem er "Tight

Detaljer

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. 4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar:

Leiar Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: Skyteleiar: 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 14:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. På trening for konkuranseskyttere

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap

Onsdag/Lørdag:Trening/Ranking Ranking SJFF Merkeskyting Stordmeisterskap NJFF Hordalandsranking JegerTrap 2014 Generel Info: 1. Treningstider er vekedager klokka 17:00 og Laurdag klokka 10:00 2. På vanlige treninger vil det være mulig og kjøpe skudd fra oppstart og to timer utover. 3. Skyting på vanlige treninger

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? SKYTING for funksjonshemmede Informasjon til klubber, utøvere, foreldre og helsepersonell TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? Norges Skytterforbund Tlf: 21 02 98 50 E-post: nsf@skyting.no www.skyting.no

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND Gjeldende fra 1. januar 2016 FORORD Det er avgjørende for Forbundet å tilpasse sin virksomhet til Forsvarets behov og fremstå som en troverdig leverandør

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 101. STOPP SITT 102. STOPP SITT STÅ 103. STOPP SITT DEKK 104. STOPP SITT DEKK SITT 105. STOPP SITT - GÅ RUNDT 106 STOPP SITT DEKK - GÅ RUNDT 107 HØYRE SVING

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND

SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND SKYTEREGLEMENT FOR NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND 1 FORORD Det er avgjørende for Forbundet å tilpasse sin virksomhet til Forsvarets behov og fremstå som en troverdig leverandør av beredskapsmessig kompetanse

Detaljer

PRESISJONSSKYTING (Del 1)

PRESISJONSSKYTING (Del 1) 1 PRESISJONSSKYTING (Del 1) Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 5 - Individuell forsvarsteknikk utgruppert Tema: - Beredskapsstilling - Forflytning - Snapp - Tackling Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Road Captain kurs 2014 Road captainkurs inneholder: Teorikveld (2 timer) Praktisk kjøretrening avholdes tirsdag 29. april kl 1900 Deltakelse på

Detaljer

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring 4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring

Detaljer

Pistolskyting ved trening/konkurranse

Pistolskyting ved trening/konkurranse Pistolskyting ved trening/konkurranse Geir Øvstedal c Ved utøvelse av all sport vet utøveren hva han vil (best mulig resultat). Spørsmålet som da melder seg er hvordan oppnår han det? Hensikten med dette

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

MENTAL TRENING 2. Etter å ha tenkt gjennom det som ble nevnt i avsnitt 1, er det nå på tide med noen grunnleggende ting om mental trening.

MENTAL TRENING 2. Etter å ha tenkt gjennom det som ble nevnt i avsnitt 1, er det nå på tide med noen grunnleggende ting om mental trening. 1 MENTAL TRENING 2 Etter å ha tenkt gjennom det som ble nevnt i avsnitt 1, er det nå på tide med noen grunnleggende ting om mental trening. Mental trening er så mye. Men for oss er det i første omgang

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE SIKKERHETS-REGLEMENT FOR BEHANDLING AV LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhld 1 Generelt...2 2 Plikter...2 3 Skytterens ansvar...2 4 Bruksperide fr trykkluft-behldere i luftvåpen...2 5 Behandling av våpen utenfr

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II LYDIGHETSPRØVE KLASSE II Øvelse 1: Fellesdekk 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord eller tegn for dekk, bli liggende og utgangsstilling. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene

Detaljer

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail.

Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) Formann: Morten Ovedal (movedal@gmail. Etablert 1984 88 Medlemmer Tilknyttet 3 forbund: NSF (Norsk Skytterforbund) (Kr 300) www.skyting.no DSSN (Dynamisk Sportsskyting Norge) www.dssn.no SWS (Scandinavian Western Shooters) www.swsnet.org Krever

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Nye regler gjeldende fra 2014

Nye regler gjeldende fra 2014 Nye regler gjeldende fra 2014 Oppdatering for nasjonale dommere - egenstudium Norges Skytterforbund nsf/ej/0414 Hvordan gjennomføre kurset Alle dommere oppfordres til å gjennomgå selvstudiet for «ISSFs

Detaljer

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin.

Vi sier at skytteren skal stå korrekt og at han skal ta et korrekt grep og gjøre et korrekt løft som er naturlig for kroppen sin. 1 DUELL og SERIE INNLEDNING Det er viktig at alle teknikker vi skal øve inn og lære er studert og analysert, samt at de er en naturlig konsekvens av en analyse av hva utfordringen vi står overfor egentlig

Detaljer

COWBOY ACTION SHOOTING

COWBOY ACTION SHOOTING COWBOY ACTION SHOOTING SWS RO kurs Kopi av SASS Range Operations Basic Safety Course (Level I) ersjon 1.0 Februar 15, 2015 Basert på SASS ROI version 20.2 April 13, 2015 1 INNHOLD INTRODUKSJON 3 SPIRIT

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink.

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink. 1 VÅPENET Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting er et

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2014 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje For sambandets bruk Prioritet-Hovedadr Prioritet-Gjenpadr Datotidsgruppe mnd/år Meldingsmerknad Rutine R 251200 02/2008 FRA FSS/NIH/F

Detaljer

NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE

NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE NM-REGLEMENT FOR SKYTING MED LUFTVÅPEN OG MINIATYRRIFLE Innhold 1 Generelt... 2 2 Klasse- og lag-inndeling... 2 3 Lagskyting... 2 4 Reglement og skyteprogram... 2 4.1 Skyteprogram... 3 4.2 Finaleskyting...

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD

STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD STATUTTER FOR HV-CUPEN I FELTSKYTING 2013 INNHOLD 1 HV-CUPEN (TIDLIGERE TV-CUPEN ETABLERT 1999... 3 2 HV-CUPENS STYRE... 3 3 KVALIFISERING TIL FINALEN... 3 4 ANTALL FINALISTER... 4 5 FINALEPROGRAM... 4

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer