Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012"

Transkript

1 Bunndyrundersøkelser i Sjoa og Vinstra høsten 2012 Terje Bongard

2 NINA Minirapport s. Trondheim november 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Terje Bongard OPPDRAGSGIVER Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver KONTAKTPERSON HOS OPPDRAGSGIVER Odd Henning Stuen NØKKELORD - Oppland fylke, Sjoa, Vinstra - Ferskvannsentomologi KEYWORDS - Oppland county, Norway - Freshwater entomology NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Forsidebilde: Vårfluen Philopotamus montanus KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Forord.4 1 Bakgrunn Økosystemer i rennende vann Kartlegging av økosystemer Økologisk status Metode.7 3 Resultater og diskusjon Materiale Vurdering av økologisk status Konklusjon

4 Forord Som ledd i basisovervåkingen i medhold av Vannforskriften ønsket Vassdragsforbundet, i samråd med Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland, å få gjennomført bunndyrundersøkelser i vassdragene Sjoa og Vinstra, Oppland fylke. Disse er nabovassdrag, der førstnevnte er tilnærmet uberørt og sistnevnte betydelig regulert til kraftformål. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge miljøtilstanden i vassdragene ved å anvende kvalitetselementet bunndyr. 1 Bakgrunn 1.1 Økosystemer i rennende vann Urørte elver og bekker er kompliserte økosystemer som inneholder et stort antall arter av både produsenter (planter) og konsumenter (dyr og nedbrytere). Artene har ulike nisjer og krav, og spenner fra sårbare til robuste former. I tillegg til naturlige variasjoner har ulike påvirkninger betydning for artsmangfold og forekomster i alle økosystemer. Menneskeskapte påvirkninger i rennende vann kan for eksempel være dreneringer, vannkraftutbygginger, industriutslipp, kloakk eller landbruksavrenning. Hver enkelt av disse påvirkningene kan ha ulike effekter på arts- og gruppenivå. Biologisk mangfold er blitt et begrep som brukes av forvaltningen for å fokusere på verdien av artsmangfold. Bærekraftige økosystemer er nødvendige for å sikre framtida. Genressurser er i seg selv viktige, men at naturen omsetter og resirkulerer seg selv er grunnlaget for alt fra mattrygghet og sykdomskontroll til rensing av luft og vann. Dette innebærer at leveområdene til så mange arter som mulig må bevares, også de som tilsynelatende ikke har direkte innvirkning på oss. Naturen er en vev av organismer som man ikke kan forutsi hvilke arter vi kan klare oss uten. I Norge har vi kanskje insektarter, og vi vet ikke sikkert hvilke som er livsnødvendige eller nyttige. Insektene utgjør 99 % av dyreartene på fastlandsnorge. I urørte norske elver og bekker er det en artsrik fauna av bunndyr. De dominerende gruppene er gjerne fjærmygg (ca 800 arter), steinfluer (35 arter), døgnfluer (44 arter) og vårfluer (202 arter). Fordeling og mengde av bunndyr bestemmes av faktorer som strømhastighet, bunnforhold, massetransport av uorganisk og organisk materiale og oksygenforhold. Vannote beskrev ei elv som et dynamisk system hvor de ulike elvedelene har et artsmangfold av produsenter og konsumenter avhengig av omgivelsene og deres bidrag av organisk materiale til vassdraget (Vannote, Minshall, Cummins, Sedell, & Cushing, 1980). I øvre deler vil plantemateriale fra omgivelsene dominere, slik som løv og avfall (grovt materiale, CPOM). Nedover vil det bli mer og mer egenproduksjon i form av algevekst, moser og vannplanter (fint materiale, FPOM, Figur 1). 4

5 Figur 1. Elva som et dynamisk økosystem. CPOM (Coarse particulate organic matter; mest løv og kvist) tilføres mest i de øvre delene. Dette fører til at disse elvedelene har en høyere respirasjon enn produksjon (P/R < 1). Både Sjoa og Vinstra er denne type elver. Dette forholdet kan endre seg nedover, når tilførselen av organisk materiale blir mindre enn egenproduksjonen. Endingene i økosystemet langs elva har avgjørende betydning for artssammensetninger og forekomster av bunndyr, som er konsumenter. En finner at de øverste delene har en større andel arter som spiser løv og grovere plantedeler (kuttere, se Tabell 1). Denne organismegruppen spiller en avgjørende betydning for hele elvas økosystem. Oppdelingen av organisk materiale fører til at nedbrytning og omsetning skaper flere nisjer som igjen øker produksjonen (Merritt & Cummins, 1984). Oppdelingen av løv og kvist fører til utlekking av næringsstoffer og økning av partikkeloverflaten som er tilgjengelig for begroing. Alger, sopp og bakterier vil vokse på overflaten av plantedelene som kutterne har produsert. Nedover i elva vil derfor andelen av de artene og gruppene som lever av påvekst, og de etter hvert finere partiklene, øke. Disse gruppene kalles skrapere, samlere og filtrerere (Tabell 1). Predatorandelen er mer stabil gjennom vassdraget. Kuttere ( Shredders ) Samlere ( Collector-gatherers ) Filtrerere( Collector-filterers ) Skrapere ( Scrapers ) Predatorer Algesugere ( Piercers ) Tygger større plantedeler og kutter dem til grove og finere biter Spiser grovt og fint organisk materiale Spinner nett eller har tilpassede filteranordninger Skraper påvekst av substrat og næringspartikler Dyrespisere Suger ut innholdet av algetråder Tabell 1. Inndeling av bunndyr etter sin overordnede ernæringsnisje, eller funksjonelle gruppe (etter (Merritt & Cummins, 1984). Fargekoden refererer til Tabell Kartlegging av økosystemer Kartlegging (inventering) av biologisk artsmangfold er krevende på ulike måter. Bunnfaunaens arter har livssykluser som krever prøvetaking jevnlig gjennom hele året, i praksis isfri sesong, for å registrere flest mulig arter. Figur 2 illustrerer hvordan forekomster av de ulike artenes vannlevende stadier varierer gjennom sesongen. De omkring 280 døgn-, stein- og vårflueartene, og kanskje tre ganger så mange fjærmyggarter, opptrer etter dette mønsteret. Figur 2. Forekomster av ulike insektarter i rennende vann gjennom året. Ved et gitt tidspunkt kan en bare registrere de artene som er til stede der og da som larver og nymfer. Prøvestørrelse er i tillegg avgjørende for artsregistreringer. Er antallet per areal lavt, for eksempel ved høye vannføringer, er sjansen mindre for å registrere arter. Ved et gitt prøvetidspunkt går man glipp av de artene som da enten har lave forekomster, opptrer som egg eller er i flygende stadier. Veilederne angir derfor at det bør tas minst to prøver per vann- 5

6 objekt, kombinert enten som flere stasjoner eller flere tidspunkter per sesong. Det arbeides kontinuerlig med standardene for prøvetaking i rennende vann for å forbedre og tilpasse dem til Vanndirektivet (A. Iversen, 2009; A. Iversen, 2009). NINA har publisert en statistisk analyse av sparkemetoden som viser at det er nødvendig å øke prøvestørrelsene for å få signifikante registreringer av artene (T. Bongard, Diserud, Sandlund, & Aagaard, 2011). Analysen viser at det bør tas prøver oftere, minst fire ganger i året per lokalitet. Artsregistrering kan beskrives som en kurve som flater ut med økende prøvestørrelse (Figur 3). Det er avtakende sannsynlighet for å påvise nye arter etter hvert som man identifiserer et økende antall individer i en bunndyrprøve. Metoden som er brukt i undersøkelsen av Sjoa og Vinstra innebærer å sortere sparkeprøver, plukke ut og konservere eksemplarer av grupper og arter til det blir lenge mellom hver ny art i prøven. Da er man over på den øvre, flate delen av kurven i Figur 3, men likevel vil artene med lave forekomster bare tilfeldigvis bli registrert. Prøvestørrelsen som trengs vil derfor variere fra elv til elv, ikke minst gjennom året, og kan derfor ikke standardiseres. I de undersøkte lokalitetene i Sjoa og Vinstra var det ikke nødvendig å ta mer enn 4 minutters sparkeprøver for å registrere de vanligst forekommende artene. I rikere lokaliteter kan det være nødvendig med 8-12 minutter eller mer. Figur 3. Kurvene viser hvordan størrelsen på bunndyrprøver (x-aksen, oppgitt som antall individer gjennomsøkt) har betydning for hvor stor andel av totalt artsantall (y-aksen, oppgitt som andel av totalt artsinventar) som påvises under prøvetaking. A viser registrert andel av det totale antall arter på en lokalitet, mens B viser de 25 vanligste artenes økende sannsynlighet for registrering ved økende prøvestørrelse (Data fra Atna, Hedmark (T. Bongard et al., 2011). 6

7 1.3 Økologisk status Tabell 3 beskriver de fem statusklassene i Vanndirektivet. Meget god økologisk status God økologisk status Moderat økologisk status Dårlig økologisk status Meget dårlig økologisk status Referansetilstand, det vil si slik økosystemet framstår som om det er uten, eller omtrent uten, menneskelig påvirkning. Påvirkningen er innen akseptable nivåer. Økosystemet er nesten intakt og er bærekraftig. Dette representerer EUs minimumsmål som skal oppnås for alle vannobjekter innen Økosystemet viser tegn på stress som forringer mangfoldet. Usikker bærekraft. Forbedrende tiltak skal iverksettes. Skadet økosystem med betydelig forringet mangfold i form av manglende arter og/eller oppblomstring av enkelte hardføre arter. Ikke bærekraftig. Økosystemene svært skadet. Tabell 3. Klassifisering av økologisk status i hht. de normative definisjonene gitt i Vanndirektivets Annex V. Fysiske endringer, forsuring, eutrofiering eller forurensinger er påvirkninger som kan endre biomangfold i økosystemer generelt. Det ultimate målet på alle former for skader er derfor at artsinventaret avviker fra forventet referansetilstand. Referansetilstanden er dårlig kjent for Sjoa og Vinstra. EUs skala baserer seg imidlertid på graden av avvik fra referansetilstanden. En annen måte å relatere lokaliteter til økologisk status er å bruke indekser. Veilederen bruker indeksen Average Score Per Taxon som mål på avvik fra naturtilstanden (A. Iversen, 2009). Denne indeksen vekter de ulike bunndyrfamiliene ut fra deres toleranse for forurensniger, fra 10 (mest sårbar) til 1 (mest robust). Den foreløpige ASPT- referanseverdien for alle vanntyper er satt til snitt 7 eller bedre, mens klassegrensen god/moderat er satt til 6, som er den verdien av indeksen som gir like mange familier av de mest tolerante som av de mest følsomme (A. Iversen, 2009). Vi har i denne rapporten i tillegg foreslått en annen måte å skalere Vanndirektivets femdelte tabell, basert på forventede forekomster av døgn-, stein- og vårfluearter (EPT-arter) i Oppland (Buffagni et al., 2005). Usikkerheten i vurderingene er stor for både ASPT og EPT-mangfold, men som et første forsøk gir den et utgangspunkt for tilstandsvurdering som vil kunne forbedres med økende kunnskap. 2 Metode I denne undersøkelsen ble det sparkeprøver med langskaftet håv med åpning 30 x 30 cm og maskevidde på 0,5 mm (NS 7828). Håven ble holdt vertikalt med den nedre rammen mot bunnen, mens substratet oppstrøms håven ble sparket opp slik at bunnsubstrat og bunndyr ble ført inn i håven med vannstrømmen (Frost, Huni, & Kershaw, 1971). Prøvene ble tatt ved å bevege seg oppstrøms i elva. Det ble tatt fireminutters prøver på seks lokaliteter, tre i Sjoa og tre i Vinstervassdraget (Figur 4, Tabell 2). I tillegg til standard ASPT-indeks følger prøvetakingen en metode som er utviklet for å klassifisere stasjoner etter EUs femdelte skala over økologisk tilstand, se kap. 2.2 (T. Bongard & Aagaard, 2006; T. Bongard et al., 2011; A. Iversen, 2009). Metoden er basert på å ta store sparkeprøver som plukkes i felt. Det sorteres prøvemateriale til det ikke lenger registreres nye arter. Metoden innebærer blant annet å sammenligne prøveresultatene med naturtilstand ut fra regional kunnskap om forventet artsmangfold. Prøvene ble sortert og forekomst per art og per prøveminutt ble subsamplet. Det innsamlete materialet ble artsbestemt på laboratorium, og resultatet er brukt til å beregne ASPT, avvik fra forventet artsmangfold og vurderinger av funksjonelle grupper (Tabell 4). 7

8 Figur 4. Oversiktskart med de seks undersøkte lokalitetene. Vinstra 2 ( ) UTM: 32V Relativt grovt substrat, men grei å prøveta. Litt mose. Vinstra elv oppstrøm Ø. Hersjøen ( ) UTM: 32V Gode prøveforhold, grus og mindre stein. Vinsteråne ( ) UTM: 32V Grovt substrat. Mye algebegroing. Sjoa - SJO 4 ( ) UTM: 32V Substratet var svært grovt, og dekket av noe mose og alger. Sjoa nedstrøms Nybrua ( ) UTM: 32V Svært vanskelige prøvetakingsforhold; glatte svaberg og sterk strøm. Kun et lite område 300 meter nedenfor brua var mulig å ta prøve fra. Djupålen i Sjoa har sannsynligvis gode bunndyrforhold, men er umulig å prøveta. Sjoa 1 ( ) UTM: 32V Gode forhold, men svært grovt substrat, likevel mulig å prøveta. Lite begroing. Tabell 2. UTM-referanser, lokalitetskoder og notater for de prøvetatte stasjonene i Vinstra og Sjoa 3 Resultater og diskusjon 3.1 Materiale Det ble sortert til sammen 24 minutter sparkeprøver fordelt på de seks stasjonene fra Sjoa og Vinstra. I overkant av organismer er gjennomgått i sorteringen. Artsinnholdet i prøvene er vist i Tabell 4. Det ble ikke funnet uvanlige eller sjeldne arter i materialet. Materialet mangler store og viktige arter, grupper og ordener i prøvene. Bare de vanligste døgn-, stein- og vårfluene ble funnet. Eksempelvis ble det ikke funnet noen individer av de vanlig forekommende husbyggende vårfluene i slektene Potamophylax, Halesus eller Chaetopteryx, som burde vært til stede med små individer i september. Steinfluefaunaen manglet mange vanlig forekom- 8

9 mende arter, og forekom med få unntak i svært lave antall. Kun to individer av snegl ble funnet. Det ble ikke funnet en eneste vannbille. I en undersøkelse av 24 elver og bekker i området fra høsten 2010 ble det imidlertid funnet mange flere arter, og lokalitetene ble stort sett karakterisert som upåvirkede (Karlson, 2011). LOKALITET Vinsteråne Vinstra 2 DATO Bløtdyr Lymnaea peregra 1 Gyraulus acronicus 1 Ertemuslinger 1 2 Vinstra v Hersjøen Sjoa 1 Sjoa nedstrøms nybrua Sjoa 3 Fåbørstemark Midd Døgnfluer Baetis muticus 10 Baetis rhodani Heptagenia dalecarlica Ephemerella aroni Steinfluer Diura nanseni Isoperla sp Taeniopteryx nebulosa 1 Amphinemura borealis 1 Nemoura cinerea 1 Capnia atra 1 Leuctra hippopus 3 35 Vårfluer Rhyacophila nubila Hydroptila spp. 10 Plectrocnemia conspersa 1 Polycentropus flavomaculatus 1 20 Hydropsyche nevae NY OPPLAND 1 Arctopsyche ladogensis 1 Anabolia nervosa 2 Stankelbeinmygg Knott 4 Fjærmygg Sviknott 1 Antall dyr per prøveminutt ASPT 4,9 7,3 6,3 7,0 7,3 6,1 Økologisk status ut fra ASPT Dårlig Meget god God Meget god Meget god God Økologisk status ut fra EPTartsmangfold Dårlig Dårlig Moderat Moderat Dårlig Dårlig Tabell 4. Arter og grupper funnet i prøver fra Sjoa og Vinstra 20. september Funksjonelle grupper følger fargekoden i Tabell 1. 9

10 3.2 Vurdering av økologisk status Alle indekser baseres på om arter registreres eller ikke, og er dermed sårbare overfor prøvestørrelse og antall prøvetidspunkter. Det må tas forbehold om at denne undersøkelsen baserer seg på bare ett prøvetidspunkt, noe som gjør resultatene svært usikre. ASPT-indeks for lokalitetene er vist i Tabell 4. Resultatene spriker betydelig. ASPT er tilpasset Storbritannias arter, noe som passer dårlig for Norge generelt (Armitage, 1983; A. Iversen, 2009). Hos oss er mange av de engelske rentvannskarakterartene vanlig forekommende også i påvirkede vassdrag. De kan for eksempel bli tilført fra øvre deler og urørte bekker fordi vannhastighetene generelt er større i Norge. Forekomst av ett enkeltdyr kan derfor endre indeksen betydelig. Vi har også vurdert økologisk status basert på forventninger om artsmangfoldet. Ut fra Limnofauna Norvegica er det sannsynlig at det totale antall vanlig forekommende døgn-, stein- og vårfluearter i rennende vann generelt i Oppland bør være omtrent 57 (17 døgn-, 20 stein- og 20 vårfluearter) (Aagaard & Dolmen, 1996). Forventet artsdiversitet vil ytterligere kunne spesifiseres for ulike deler av fylket, som høyde over havet og klimatiske forhold. For å registrere disse må en ta prøver gjennom hele sesongen, slik Figur 2 viser. Ved bare ett prøvetidspunkt på høsten må denne forventningen om artsfunn derfor nedjusteres betydelig. Vi foreslår i Tabell 5 en foreløpig skala basert på høstprøver fra Oppland fylke. I tabellen har vi konkret foreslått grenser ut fra dagens svært begrensede informasjon. Når kunnskapsnivået øker kan imidlertid vurderingene av statusklassene justeres fortløpende ut fra artslistene. Meget god økologisk status God økologisk status Moderat økologisk status Dårlig økologisk status Meget dårlig økologisk status Forekomst av 17 eller flere arter. Dominansforhold omtrent som forventet. Forekomst av arter. Små endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av 9-12 arter. Ofte merkbare endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av 5-8 arter. Betydelige endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av 4 eller færre arter. Store endringer i forventede dominansforhold. Tabell 5 Forslag til økologiske tilstandsklasser basert på høstprøver i rennende vann i Oppland fylke. Tabellen er utgangspunkt for å bruke Vanndirektivets femdelte skala for økologisk tilstand. Den viktige grensen for tiltak går mellom god og moderat økologisk tilstand. I tillegg til artsantallet må forekomstene vurderes. Totalt antall dyr per minutt sparkeprøve bør være mellom 300 og 500, og hovedmengden bestå av plantespisere. Naturlige variasjoner i substrat, vannføringer, uttørkinger og erosjon gjør imidlertid spennet i antall svært stort. Prøvene fra Sjoa og Vinstra ligger innenfor normalen i antall per minutt prøve. Artene bør forekomme i mengder som er tilpasset den funksjonelle gruppen arten tilhører. For eksempel kan det være tegn på ustabilitet når predatorer opptrer i større antall enn byttedyrene. Svært lave antall i prøvene gir også usikre resultater. Masseoppblomstringer, særlig av tolerante former og arter som fåbørstemark og midd, tyder på at lokaliteten er påvirket. De seks enkeltprøvene fra Sjoa og Vinstra har en normal fordeling av funksjonelle grupper, men igjen må det tas forbehold om at materialet er lite. 10

11 4 Konklusjon Materialet viser at artsinnholdet av bunndyr er lavt, og at økosystemene er fattige. Mange vanlige arter og grupper mangler helt, eller har lave forekomster. Dette står i kontrast til tidligere undersøkelser fra samme område (Karlson, 2011). Antall organismer per prøve og fordelingen av funksjonelle grupper er imidlertid innenfor normalen. På grunn av bare ett prøvetidspunkt og få lokaliteter er resultatene imidlertid usikre, det kan ikke utelukkes at naturlige forhold kan forklare en del av resultatene. Av samme grunn kan det heller ikke konkluderes med ulikheter i biomangfold mellom elvene Sjoa og Vinstra. 11

12 Litteratur Aagaard, K., & Dolmen, D. (1996). Limnofauna Norvegica: Tapir forlag. Armitage, P. D., Moss, D.,Wright, J.F., Furse, M.T. (1983). The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over av wide range of unpolluted running-water sites. Water Res., 17(3), Bongard, T., & Aagaard, K. (2006). BIOKLASS. Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver. Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status (pp. 28): NINA rapport 113. Bongard, T., Diserud, O. H., Sandlund, O. T., & Aagaard, K. (2011). Detecting Invertebrate Species Change in Running Waters: An Approach Based on the Sufficient Sample Size Principle. Bentham Open Environmental & Biological Monitoring Journal 4, Buffagni, A., Erba, S., Birk, S., Cazzola, M., Feld, C., Ofenböck, T.,... W., v. d. B. (2005). Towards European Inter-calibration for the Water Framework Directive: Procedures and examples for different river types from the E.C. project STAR. 11th STAR deliverable. STAR Contract No: EVK1-CT (pp. 467): Quad. Ist. Ric. Acque 123, Rome (Italy), IRSA. Frost, S., Huni, A., & Kershaw, W. E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Canadian Journal of Zoology-Revue Canadienne De Zoologie, 49, Iversen, A. (2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Iversen, A. (2009). Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking i hht. kravene i Vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Karlson, R. (2011). Bunndyrundersøkelser i sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen, Vannområde Mjøsa Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr. 6/11, 12 s + vedlegg. Merritt, R. W., & Cummins, K. W. (1984). An introduction to the aquatic insects of North America (2nd ed. ed.): Kendall/Hunt Publishing Co. Vannote, R. L., Minshall, G. W., Cummins, K. W., Sedell, J. R., & Cushing, C. E. (1980). River Continuum Concept. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 37(1),

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold

Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6(103) 2011 Bunndyrundersøkelse i Rovebekken Sandefjord Lufthavn Torp, Vestfold Tilstandsundersøkelse Lars Jakob Gjemlestad og Ståle Haaland Bioforsk Jord og miljø

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009

RAPPORT L.NR. 5988-2010. Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR. 5988-2010 Bunndyrovervåking i Ilabekken, Trondheim kommune Undersøkelser i 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard

Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning. Terje Bongard 9 Effekter på bunndyr av aluminiumstilsetning mot G. salaris i Batnfjordselva, 2003 og 2004 Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

BIOKLASS. Terje Bongard Kaare Aagaard

BIOKLASS. Terje Bongard Kaare Aagaard BIOKLASS 113 Klassifisering av økologisk status i norske vannforekomster - elver Forslag til bunndyrindeks for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk status Terje Bongard Kaare Aagaard

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Rapport 2011-08. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011

Rapport 2011-08. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011 Rapport 211-8 Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 211 Rapport nr. 211-8 Antall sider - 43 Tittel - Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA.

EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 9 3 ISSN 333-6x EFFEKT AV UTSLIPP AV STEINSTØV PÅ FISK OG BUNNDYR I BRAKALTJERNBEKKEN OG SULUELVA. Trond Bremnes,

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007

Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 2007 Bunndyr, vannkvalitet og fisk i bekker i Verdal og Levanger, Nord-Trøndelag 27 Morten André Bergan 1) Hans Mack Berger 1) Leif Inge Paulsen 2) Berger feltbio Rapport Nr 27 Berger feltbio rapport 27 Berger

Detaljer

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren Side 1 av 16 NOTAT N 19/13 1.mai 2013 Til: Fra: Kopi: Kristian Moseby/Vannområde Øyeren NIVA/M. Lindholm Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren 1. Sammendrag

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report)

Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report) Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda Fylkeshuset 9815 Vadsø Trondheim, 31.03.2015 Deres ref.: 201300046-244 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8338 Saksbehandler: Anders Iversen Høringsuttalelse

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger 962 Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger Årsrapport 2012 Ola Ugedal, Terje Bongard, Jan Gunnar Jensås og Gunnel Østborg NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011

Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 Gaute Kjærstad og Jo Vegar Arnekleiv Zoologisk notat 2012-1 Overvåking av vannkvalitet, elvemusling, bunndyr og ungfisk i Nåsvassdraget, 2011 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva

ANDERSEN A. 2014 Bunndyrundersøkelse av av Ljanselva i forbindelse med oljeutslipp Rapport for Miljøprosjekt Ljanselva Limnolog Arne Andersen Rådgiver i Natur og Miljøspørsmål Stalsberg trr. 14 2010 Strømmen Telefon 63 81 62 47 / Mob. 90 64 06 53 E-post: aa@limnoan.no Hjemmeside http://www.limnoan.no Organisasjonsnr. NO

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand 2 Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune

Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune 1150 Bunndyrovervåking av mindre vassdrag i Trondheim kommune Undersøkelser i 2014 Morten Andre Bergan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe

Konsekvensutredning for fagtemaene Akvatisk miljø og Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe . Rapport 2012-08 Konsekvensutredning for fagtemaene "Akvatisk miljø" og "Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag" ifbm bygging av Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Øyvind Kanstad-Hanssen Terje

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum

Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 164 2010 Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga Skarbøvik, E. Gjemlestad,

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand

Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig

Detaljer

Partikkelutslipp fra skiferindustri i Drivavassdraget

Partikkelutslipp fra skiferindustri i Drivavassdraget 1040 Partikkelutslipp fra skiferindustri i Drivavassdraget Undersøkelser av påvirkning på fisk og bunndyr Eva M. Ulvan, Øyvind Solem, Agnar Kvellestad og Terje Bongard NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014

Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Anbudskonkurranse: Forsterket klassifisering med hensyn til eutrofiering i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma 2014 Fra: Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Vannområdet er et regionalt samarbeidsorgan

Detaljer

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 RAPPORT L.NR. 6323-2012 Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Søknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen

Søknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Tore Vatne e-post: fmnotva@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 48 Vår ref: 2014/5960 Deres ref: Vår dato: 17.09.2014 Deres dato: Arkivkode: 443.1

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag

Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag - en utprøving av metoder - et interkommunalt samarbeidsprosjekt i FAGRAPPORT vannregion Trøndelag FAGRAPPORT OKTOBER 2008 FAGRAPPORT

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda

Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB, UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 122 Virkning av rotenonbehandling på bunndyrsamfunnene i et område ved Stigstu, Hardangervidda

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006.

Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. RAPPORT LNR 52302006 Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. Biologiske feltobservasjoner ved Hunderfossen i april 2006. Studie av innsamlet

Detaljer

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Klassifisering på grunnlag av fiskedata Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6766-2014. Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard

RAPPORT L.NR. 6766-2014. Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard RAPPORT L.NR. 6766-2014 Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 Utslipp fra Borregaard Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer