Rapport Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2011-08. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011"

Transkript

1 Rapport Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 211

2 Rapport nr Antall sider - 43 Tittel - Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 211. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen og Terje Bongard* *Norsk Institutt for Naturforskning Oppdragsgiver - Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Referat: Høsten 211 ble den økologiske tilstanden i 22 elver/vassdrag i vannregion Nordland kartlagt gjennom ungfiskregistrering (elektrofiske) på 56 ulike lokaliteter og innsamling av bunndyr (sparkeprøver) fra 52 ulike lokaliteter. Med utgangspunkt i registreringer av ungfiskforekomst/-tetthet ble to av 54 lokaliteter (begge i Bjørnåga) vurdert til å ha meget dårlig økologisk tilstand, fem lokaliteter til dårlig og 14 til moderat økologisk tilstand. Bunndyrprøvene tilsa at den økologiske tilstanden var meget dårlig på 12 av 52 lokaliteter, og at økologisk tilstand var dårlig på 22 lokaliteter og moderat på 15. Tilstandsvurderingen avviker dermed betydelig avhengig av om fiskeforekomst eller bunndyrforekomster legges til grunn for vurderingene. Det påpekes at denne forskjellen i de fleste tilfellene har sammenheng med at masseoppblomstring av tolerante bunndyrarter i klart påvirkede elver/vassdrag gir fortsatt god tilgang på byttedyr for fisken. Lødingen / Trondheim, desember 211 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no side 1

3 Forord Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra kartlegging av miljøtilstanden i 22 elver/vassdrag i Nordland i 211. Arbeidet er et ledd i kartleggingen av vannforekomster i Nordland med tanke på kategorisering i henhold til EU's vanndirektiv. Kartleggingsarbeidet har vært et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning og Ferskvannsbiologen As. Feltarbeidet er utført av Terje Bongard, Øyvind K. Hanssen og Narve S. Johansen, mens rapporten er utarbeidet av Terje Bongard og Øyvind K. Hanssen. Vi takker Fylkesmannen i Nordland for oppdraget. Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse 4 3. Metoder Fisk Bunndyr 8 4. Resultater Nordmelavassdraget Selnesvassdraget Holmstadvassdraget Selneselva Ballsnesvassdraget Vareidvassdraget Kvitblikkvassdraget Fjærevassdraget Segeråga Bardalsvassdraget Nepelbergelva Klubbelva Storelva-Meisfjord Sørra-/Botnelva Hertenelva Skjerva/Døla Bjørnåga Tilremvassdraget Røyrmarkvassdraget Grøttemsvassdraget Sausvassdraget Vågselva Diskusjon Litteratur 26 Vedlegg 27 side 2

4 1. Innledning Norge har forpliktet seg til å iverksette og følge opp EUs Vanndirektiv (EU-direktiv nr.2/6/ec). I den forbindelse er det igangsatt mange prosjekter. Ambisjonsnivået for Vanndirektivet er svært høyt, og hovedmålet er å tilbakeføre alle vannforekomster som er i moderat eller dårligere tilstand tilbake til god eller meget god økologisk tilstand innen 215 (utvalgte pilotområder) eller 221 (resten av vannområdene). Miljømålene gjelder alt ferskvann (overflatevann, grunnvann) og sjøvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Miljøparameterne som skal brukes skal være konkrete og målbare. Fisk og bunndyr inngår i den biologiske kvalitetsvurderingen av økologisk status for rennende vann. Klassifisering av økologisk status må relatere seg til avvik fra typespesifikk naturtilstand, jfr. Vanndirektivets annex II, pkt. 1.3 og annex V, pkt Vanndirektivet er et av EU's viktigste miljødirektiver, fordi ferskvann er en ressurs som er svært begrenset og utsatt for betydelig press. Vanndirektivet er derfor også sentralt i norsk vannforvaltning. Gjennomføringen av direktivet har medført nye forskrifter (vannforskriften), opprettelsen av vannregioner og økt overvåkningsaktivitet og metodeutvikling tilknyttet tilstandsvurdering av vassdragene. For 211 har Vannregion Nordland fått tildelt midler for problemkartlegging og tiltaksovervåking. Basert på tidligere undersøkelser og innspill fra de enkelte kommuner har Fylkesmannen i Nordland utarbeidet en liste over vassdrag der miljøtilstanden (økologisk tilstand) ønskes kartlagt ved hjelp av de biologiske parametrene fisk og bunndyr. Hovedmålet for undersøkelsene som Fylkesmannen har ønsket gjennomført skulle være å kartlegge miljøtilstanden i vassdrag som kan være påvirket av overgjødsling på en slik måte at de enkelte vassdrag/elver kunne settes i en risikogruppe, det vil si en vurdering av risiko for ikke å nå miljømålene innen 221. Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet en liste på til sammen 22 elver og 52 ulike lokaliteter der følgende oppgaver var ønsket løst : o o o Avklare den økologiske miljøtilstanden med hensyn til overgjødsling ved hjelp av bunndyr og fisk som biologiske parametre, Registrere fysiske inngrep i og langs befarte/undersøkte elve-/bekkestrekninger (menneske-skapte vandringshindre for fisk, kanalisering/utretting, bekkelukking, erosjonssikringer, fjerning av kantvegetasjon mm) Avklare naturlig vandringsstopp for laks og sjøørret i aktuelle elver/bekker der dette ikke er kjent. Basert på tilbudsforespørsel og anbudsinnhenting ba Fylkesmannen NINA og Ferskvannsbiologen AS om å utføre de ønskede overvåkingsoppgavene i 211. side 3

5 2. Områdebeskrivelse Figur 1 Kart med markering av vassdrag som er kartlagt i 211. Vi har ikke produsert kart som viser den enkelte undersøkte lokalitet siden gps-posisjoner er oppgitt (benytt f. eks. til å legge inn koordinater å finne lokalitetene). side 4

6 Tabell 1 UTM-koordinater for de ulike lokalitetene der det er gjennomført registrering av ungfisk og bunndyr. Lokalitet UTM Ungfisk Bunndyr Lokalitet UTM Ungfisk Bunndyr Nordmelavassdraget-1 (Andøy) Nordmelavassdraget-2 (Andøy) Selnesvassdraget-1 (Sortland) Selnesvassdraget-2 (Sortland) Selnesvassdraget-3 (Sortland) Holmstadvassdraget-1 (Sortland) Holmstadvassdraget-2 (Sortland) Selneselva-1 (Sortland) Selneselva-2 (Sortland) Ballsnesvassdraget-1 (Ballangen) Ballsnesvassdraget-2 (Ballangen) Ballsnesvassdraget-3 (Ballangen) Ballsnesvassdraget-4 (Ballangen) Vareidvassdraget-1 (Flakstad) Vareidvassdraget-2 (Flakstad) Vareidvassdraget-3 (Flakstad) Vareidvassdraget -vandringshinder Kvitblikkvassdraget-1 (Sørfold/Fauske) Kvitblikkvassdraget-2 (Sørfold/Fauske) Kvitblikkvassdraget-3 (Sørfold/Fauske) Kvitblikkvassdraget-4 (Sørfold/Fauske) Fjærevassdraget (Bodø) Segeråga-1a,b (Rødøy) Segeråga-2 (Rødøy) Bardalsvassdraget-1 (Leirfjord) Bardalsvassdraget-2 (Leirfjord) Bardalsvassdraget-3 (Leirfjord) Bardalsvassdraget-4 (Leirfjord) Bardalsvassdraget-5 (Leirfjord) Neppelbergelva-1 (Leirfjord) Neppelbergelva-2 (Leirfjord) Neppelbergelva -vandringshinder 33w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w Klubbelva-1 (Leirfjord) Klubbelva-2 (Leirfjord) Klubbelva -vandringshinder StorelvaMeisfjord-1 (Leirfjord) StorelvaMeisfjord-2 (Leirfjord) StorelvaMeisfjord-3 (Leirfjord) Tilremvassdraget-1 (Brønnøy) Tilremvassdraget-2 (Brønnøy) Botnelva (Alstadhaug) Botnelva -vandringshinder Sørraelva (Alstadhaug) Sørraelva -vandringshinder Hertenelva-1 (Alstadhaug) Hertenelva-2 (Alstadhaug) Hertenelva-3 (Alstadhaug) Skjervo-1 (Vefsna) Skjervo-2 (Vefsna) Døla-1 (Vefsna) Døla-2 (Vefsna) Bjørnåga-1 (Vefsna) Bjørnåga-2 (Vefsna) Røyrmarkvassdraget-1 (Sømna) Røyrmarkvassdraget-2 (Sømna) Dalelva-1 (Sømna) Dalelva-2 (Sømna) Grøttemsvassdraget-1 (Sømna) Grøttemsvassdraget-2 (Sømna) Grøttemsvassdraget-3 (Sømna) Sausvassdraget (Brønnøy) Vågselva-1 (Sømna) Vågselva-2 (Sømna) Vågselva -vandringshinder 33w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w w side 5

7 3. Metoder 3.1 Fiskeregistreringer I Fylkesmannens kravspesifikasjon anbefales at forslag til klassifiseringssystem for laksefisk i bekker og mindre elver i Trøndelagsregionen benyttes (5). Dette klassifiseringssystemet tar utgangspunkt i at laks og ørret som regel er eneste fiskeart i de undersøkte elvene/bekkene, og måler miljøtilstand gjennom registrert arts- og alderssammensetning og tetthet av årsyngel (+) og ungfisk (>+). Metoden baseres på et score-system tilpasset Vanndirektivets femdelte skala for økologisk tilstand, og på hvordan de registrerte parametre avviker i forhold til en forventet naturtilstand (tabell 2). Metoden forutsetter at registreringene i fiskesamfunnet utføres ved elektrofiske med tre gjentatte overfiskinger og beregning av fisketetthet. I utgangspunktet kan dette være en grei tilnærming, men metoden fanger ikke opp det forhold at naturtilstand vil være ulik fra elv til elv. De foreslåtte grensene (ungfisktetthetene) vil medføre at et upåvirket vassdrag som har naturlig lav produksjon kategoriseres til moderat-meget dårlig økologisk tilstand. For at metoden skal kunne benyttes i et geografisk område med stor variasjon i produksjonsforhold fra elv til elv, må score-systemet for beregnet fisketetthet tilpasses elvetyper med ulik naturtilstand. Dette foreslås implementert gjennom en subjektiv vurdering av produksjonspotensial (basert på boniteringer) samt bruk av fysisk/kjemisk datagrunnlag fra grovkartlegging av vassdragene for å foreslå forventet naturtilstand. På bakgrunn av de undersøkte elvene foreslås en tre-delt skala for forventet naturtilstand med tilhørende nye grenseverdier for ungfisktetthet (tabell 3). Fangbarhet på + er som regel lav og kan spesielt ved lave tettheter variere usystematisk fra en fiskeomgang til neste. Vi er derfor litt skeptiske til at beregnet tetthet av + i den anbefalte modellen utgjør så stor andel av beregningsgrunnlaget for kategoriseringen. Vårt forslag er at + tillegges mindre betydning for kategoriseringen og basert på totalfangst etter tre omgangers fiske gir en score i henhold til tabell 3. Tabell 2. Forslag til score-system for laksefisk for definisjon av Vanndirektivets fem nivåer for økologisk tilstand (fra Berger m.fl. 28). side 6

8 Art og alderssammensetning laksefisk Score Alle forventede årskl. (+, 1+, 2+, 3+) 4 Minimum tre årsklasser, + inkludert 3 Minimum to årsklasser 2 En årsklasse 1 Ingen laksefisk tilstede Tetthet av årsyngel (total v/3 omg.) >4 årsyngel per m åryngel per m åryngel per m 2 2 < årsyngel per m 2 1 Ingen årsyngel Beregnet tetthet av ungfisk (+ ikke medregnet): ant. fisk per m 2 Lav prod. Middels prod. Høy prod. >3 ind./m 2 >5 ind./m 2 >75 ind./m ind./m ind./m ind./m ind./m 2-2 ind./m ind./m 2 2 <5 ind./m 2 < ind./m 2 <2 ind./m 2 1 Ingen ungfisk Fiskesamfunn KLASSE Score Meget god -12 God 7-9 Moderat 4-6 Dårlig 1-3 Meget dårlig Tabell 3 Forslag til nytt score-system for anvendelse i nord-norske vassdrag I over halvparten av de aktuelle elvene som skal overvåkes skal kun en til to lokaliteter undersøkes. I elver med lav fisketetthet og/eller lavt produksjonspotensial vil ikke forutsetningene for de statistiske beregningsmodellene for bestandstetthet oppfylles på hver lokalitet. I slike tilfeller forutsettes fangbarheten å være.5 eller lik øvrige lokaliteter i samme elv, og beregnet tetthet vil da baseres på en omgangs elfiske. Ulike årsklasser av laksefisk kan fordele seg ulikt over en elvestrekning, og ved bedømming av alderssammensetning vil hele elvestrekninger ses under ett. Det vil si at i elver der vi har fisket på mer enn en lokalitet slås materialet sammen ved vurdering av alderssammensetning. Kategoriseringsmetodikken forutsetter at innfanget fisk inndeles etter aldersgrupper. Primært vil slik inndeling baseres på lengdefordeling av fisken, men i tvilstilfeller med overlappende lengdefordelinger vil vi vurdere å avlive et lite sampel (15-25 fisk) og aldersbestemme ved å analysere otolitt. Kvantitativt elektrofiske er gjennomført i henhold til NS-EN 1411, der hver lokalitet har blitt fisket tre omganger med om lag 3 minutters pause mellom hver omgang (Bohlin et.al. 1989). Fangsten har blitt oppbevart i plastbøtter mellom omgangene, og all fisk har til slutt blitt artsbestemt og lengdemålt (naturlig lengde) til nærmeste mm. Metodikken som er lagt til grunn for kartleggingsarbeidet forutsetter at valgte lokaliteter for elektrofiske representerer gode områder i den enkelte elv, m.a.o. et område der forventningen til å finne fisk er høy innenfor elven/vassdraget. På grunn av en svært nedbørsrik høst med høye vannføringer i de fleste elvene store deler av høsten ble fiskeregistreringer gjennomført i to perioder (uke og uke 42-43). side 7

9 3.2 Bunndyr På hver lokalitet ble det tatt sparkeprøver av opptil fire minutters varighet med 5 µm håv. I felt ble prøvene sortert ut og subsamplet forekomst per art og per prøveminutt ble notert. Det innsamlete materialet er artsbestemt på laboratorium. NINA har publisert en statistisk analyse av sparkemetoden som viser at det er nødvendig å øke prøvestørrelsene for å få signifikante registreringer av artene (Bongard, Diserud et al. 211). Kartlegging (inventering) av biologisk artsmangfold er krevende på ulike måter. Bunnfaunaens arter har livssykluser som krever prøvetaking jevnlig gjennom hele året, i praksis isfri sesong, for å registrere flest mulig arter. Figur 2 illustrerer hvordan forekomster av de ulike artenes vannlevende stadier varierer gjennom sesongen. Det finnes omkring 2 arter av døgn-, stein- og vårfluer, og kanskje tre ganger så mange fjærmyggarter i rennende vann, som opptrer etter dette mønsteret. Figur 2. Forekomster av ulike insektarter i rennende vann gjennom året. Ved et gitt prøvetidspunkt kan en bare registrere de artene som er til stede som larver og nymfer. Er et per areal lavt, for eksempel ved høye vannføringer, er prøvestørrelse også avgjørende. Ved et gitt prøvetidspunkt går man glipp av de artene som da har lave forekomster, opptrer som egg eller er i flygende stadier. Veilederne angir derfor at det bør tas minst fire prøver per vannobjekt, kombinert enten som flere stasjoner eller flere tidspunkter per sesong. Det arbeides kontinuerlig med standardene for prøvetaking i rennende vann for å forbedre og tilpasse dem til Vanndirektivet (Iversen 29a; Iversen 29b). Artsregistrering kan beskrives som en kurve som flater ut med økende prøvestørrelse (Figur 3). Det er avtakende sannsynlighet for å påvise nye arter etter hvert som man identifiserer et økende individer i en bunndyrprøve. Metoden som er brukt i denne eutrofieringsundersøkelsen innebærer å sortere sparkeprøver, plukke ut og konservere eksemplarer av grupper og arter til det blir lenge mellom hver ny art i prøven. Da er man over på den øvre, flate delen av kurven i Figur 3, men artene med lave forekomster vil bare tilfeldigvis bli registrert. Prøvestørrelsen som trengs vil derfor variere fra elv til elv, ikke minst gjennom året, og kan derfor ikke standardiseres. I de undersøkte lokalitetene var det ikke nødvendig å ta mer enn 2-4 minutters sparkeprøver for å registrere de vanligst forekommende artene. I rikere lokaliteter kan det være nødvendig med 8-12 minutter. side 8

10 Figur 3. Kurvene viser hvordan størrelsen på bunndyrprøver (x-aksen, oppgitt som individer gjennomsøkt) har betydning for hvor stor andel av totalt arts (y-aksen, oppgitt som andel av totalt artsinventar) som påvises under prøvetaking. A viser registrert andel av det totale arter på en lokalitet, mens B viser de 25 vanligste artenes økende sannsynlighet for registrering ved økende prøvestørrelse. Data fra Atna, Hedmark (Bongard, Diserud et al. 211). Klassifisering av økologisk status Det ultimate målet på alle former for påvirkninger er endret biomangfold, enten det er forsuring, eutrofiering eller metallforurensinger. Eutrofiering registreres enten ved unormale skjevheter i forekomster eller ved at følsomme arter blir borte. Begge deler er avhengig av at man kjenner naturtilstanden, som EUs skala baserer seg på. Vi har i denne rapporten foreslått en skalering av Vanndirektivets femdelte tabell basert på forventede forekomster av vanlige EPT-arter i Nordland. Resultatene fra lokalitetene er deretter vurdert etter skalaen (Buffagni, Erba et al. 25). Usikkerheten i vurderingene er derfor stor, men som en første utgave gir den et utgangspunkt for tilstandsvurdering. Med økende kunnskap vil skalaen kunne forbedres og vurderingene bli sikrere. Tabell 4 beskriver de fem statusklassene i Vanndirektivet. Tabell 4. Klassifisering av økologisk status i hht. de normative definisjonene gitt i Vanndirektivets Annex V. Økologisk tilstand Meget god økologisk status God økologisk status Moderat økologisk status Dårlig økologisk status Meget dårlig økologisk status Forklaring Dette er referansetilstanden, det vil si slik økosystemet framstår som om det er uten, eller omtrent uten, menneskelig påvirkning. Påvirkningen er innen akseptable nivåer. Økosystemet er nesten intakt og er bærekraftig. Representerer EUs minimumsmål for alle vannobjekter innen 215. (Engelsk tekst: There are slight changes in the composition and abundance of invertebrate taxa from the type-specific communities (som er High status = referanse). The ratio of disturbance-sensitive taxa to insensitive taxa shows slight alteration from type-specific levels. The level of diversity of invertebrate taxa shows slight signs of alteration from type-specific levels). Økosystemet viser tegn på stress som forringer mangfoldet. Usikker bærekraftighet. Vannobjektet skal derfor være gjenstand for tiltak. (Engelsk tekst: The composition and abundance of invertebrate taxa differ moderately from the type-specific communities. Major taxonomic groups of the type-specific community are absent. The ratio of disturbance-sensitive taxa to insensitive taxa and the level of diversity, are substantially lower than the typespecific level and significantly lower than for good status). Skadet økosystem med betydelig forringet mangfold i form av manglende arter og/eller oppblomstring av enkelte hardføre arter. Ikke bærekraftig. Økosystemene svært skadet. side 9

11 Ut fra Limnofauna Norvegica er det sannsynlig at omtrent 6 vanlige døgn-, stein- og vårfluearter bør forventes å finnes i rennende vann generelt i Nordland gjennom sesongen (16 døgn-, 22 stein- og 22 vårfluearter) (Aagaard and Dolmen 1996). Ved bare ett prøvetidspunkt på høsten må denne forventningen nedjusteres. Forventet artsdiversitet vil ytterligere kunne spesifiseres for ulike deler av fylket, som kystnærhet, høyde over havet og kontinental påvirkning. Kunnskapsnivået for fylket vurderes som for lite til å foreta en finere inndeling med noenlunde presisjon. Vi understreker derfor at dette bare er en foreløpig vurdering, og foreslår i tabell 5 en skala for høstprøver fra Nordland fylke. Tabell 5 Forslag til økologiske tilstandsklasser basert på høstprøvetaking i Nordland fylke. Økologisk tilstand Forklaring Meget god økologisk status God økologisk status Moderat økologisk status Dårlig økologisk status Meget dårlig økologisk status Forekomst av 21 eller flere arter. Dominansforhold omtrent som forventet. Forekomst av 16-2 arter. Små endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av arter. Ofte merkbare endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av 7-11 arter. Betydelige endringer i forventede dominansforhold. Forekomst av 6 eller færre arter. Store endringer i forventede dominansforhold. I tillegg til artset må forekomstene vurderes. Mange av disse artene bør forekomme i mengder som er innen visse grenser. Svært lave i prøvene gir usikre konklusjoner. Masseoppblomstringer, særlig av tolerante former og arter som fåbørstemark og midd, tyder på at lokaliteten er påvirket. Alle indekser baseres på om arter registreres eller ikke, og er dermed tilsvarende sårbare overfor prøvestørrelse og prøvetidspunkter. ASPT og Raddums forsuringsindeks for lokalitetene er tatt med i Vedlegg 4. ASPT-grensene for God eller Moderat økologisk tilstand for lokalitetene er imidlertid ikke kommentert fordi usikkerhetene er for store. ASPT er tilpasset Storbritannias arter, noe som passer dårlig for Nordland. Raddums forsuringsindeks går fra 1 (upåvirket) til (forsuret). Forsuringsindeksen slår imidlertid også ut på arter som ikke registreres ved bare ett prøvetidspunkt, og vil derfor vise for lave verdier (Armitage 1983; Raddum 1999). side

12 4. Resultater og vurderinger Tabell 6 Oversikt over estimerte tettheter av ungfisk av ørret og laks (samlet) og bunndyr. Årsyngel (+) er angitt som total fangst for alle fiskeomganger, mens tettheten av eldre ungfisk (>+) er estimert ihht Zippin (1958). Alle ungfisk-verdier oppgis per m 2. Tetthet av bunndyr er oppgitt per prøveminutt. Lokalitet Ungfisktetthet (ant /m 2 ) Bunndyr Økologisk Økologisk Årsyngel Eldre ungfisk Ant per tilstand tilstand (+) (>+) Prøvemin. - bunndyr - fisk Nordmelavassdraget-1,6 174,5±2,9 19 Moderat Meget god Nordmelavassdraget-2 23,2 111,9±11,4 84 Dårlig Meget god Selnesvassdraget-1 2,2 81,6±15,3 235 Dårlig God Selnesvassdraget ,8±8,3 128 Dårlig Meget god Selnesvassdraget-3 16,4 46,5* 38 Meget dårlig Meget god Selnesvassdraget-3b 33,3 55,6* - - Meget god Holmstadvassdraget-1 29,6 + 87,6±21,3 563 Moderat God Holmstadvassdraget ,±15,9 671 Dårlig Meget god Selneselva-1,8 113,6±,6 474 Moderat God Selneselva-2 56,* 51 Meget dårlig God Selneselva 2b 13,3 89,4±8, - - God Ballsnesvassdraget-1,8 6,4* 899 Dårlig Dårlig Ballsnesvassdraget-2 2,9* 16 Dårlig Dårlig Ballsnesvassdraget-3 21,4* 381 Dårlig Moderat Ballsnesvassdraget-4 4,5 5,4* - - Moderat Vareidvassdraget-1 1,5 92,5±7, 39 Meget dårlig Meget god Vareidvassdraget-2 28,8 7,3±13,2 66 Dårlig Meget god Vareidvassdraget-3 51,6 58,5±5, 23 Meget dårlig Meget god Kvitblikkvassdraget Dårlig - Kvitblikkvassdraget Meget dårlig - Kvitblikkvassdraget Dårlig - Kvitblikkvassdraget Meget dårlig - Fjærevassdraget 12,5 48,3±6,3 986 Moderat God Segeråga-1a,b 34,6* 159 Meget dårlig God Segeråga-2 68,7±7, - - God Bardalsvassdraget-1 18,7 127,6±16,1 223 Dårlig Meget god Bardalsvassdraget-2 2,4 144,5±15,7 95 Dårlig Meget god Bardalsvassdraget-3 79,5 25,4* 297 Moderat Meget god Bardalsvassdraget-4 42,6 169,7±11,3 3 Moderat Meget god Bardalsvassdraget-5 48,7 85,7±3,8 483 Dårlig Meget god Nepelbergelva-1 8,9* 29 Moderat Moderat Nepelbergelva-2 14,3* - - Moderat Klubbelva-1 15,* 846 Dårlig Moderat Klubbelva-2,* - - Dårlig StorelvaMeisfjord-1 82,9±8,9 345 Dårlig God StorelvaMeisfjord ,8* 197 Moderat God StorelvaMeisfjord-3 14,8 94,4±,7 333 Moderat Meget god Botnelva,6 4,4* 9 Meget dårlig Dårlig Sørraelva 1,1 26,2* 553 Meget dårlig Moderat Hertenelva-1 39,6* 351 Moderat Moderat Hertenelva-2 55,7±11,9 571 Dårlig God Hertenelva God - Skjervo-1 6,4* - - Moderat Skjervo-2 29,* 98 Dårlig Moderat Døla-1 8,3* 42 Moderat Dårlig Døla-2 6,4* 136 Meget dårlig Moderat Bjørnåga Meget dårlig Meget dårlig Bjørnåga-2,7* 1987 God Meget dårlig Tilremvassdraget-1 143,±8,6 742 Meget dårlig God Tilremvassdraget-2 47,1* 1231 Dårlig God Røyrmarkvassdraget-1 27,6±15,4 628 Moderat God Røyrmarkvassdraget-2 115,4±7,3 298 Moderat God Dalelva-1 137,7±9,7 916 Moderat God Dalelva-2 19,1* 174 Moderat Moderat Grøttemsvassdraget ,4±,7 296 Dårlig God Grøttemsvassdraget-2 27,9* 53 Dårlig Moderat Grøttemsvassdraget-3 1 7,1±18,8 326 Dårlig God Sausvassdraget 13,1 199,8±15,2 226 God Meget god Vågselva-1 91,1±9,4 - - Moderat Vågselva-2 65,6±3, Moderat Moderat side 11

13 4.1 Nordmelavassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Vesterålen. Vassdraget består av flere innsjøer, der Melavatnet og Nøssdalsvatnet er de største. Laks og sjøørret utnytter vassdraget opp til nedre del av innløpselva til Nøssdalsvatnet. Vassdraget drenerer i hovedsak et stort myrområde og elvene kjennetegnes av dette. Vannhastigheten er generelt lav i elvene, og noe begroing og innslag av fine sedimenter (sand) preger elvene (vedlegg 1). Lokalitetene i vassdraget ligger i utløpselva fra Melavatnet og i elva mellom Melavatnet og Nøssdalsvatnet Det ble fanga både laks og ørret i elvene (Vedlegg 2), og ungfisktettheten var 174,5 fisk (>+)/m 2 på lokaliteten i Melaelva og 111,9 fisk/ m 2 på lokaliteten i elva mellom Melavatnet og Nøssdalsvatnet (tabell 6). Det ble fanga fisk av alle årsklasser, men tettheten av årsyngel var lav på lokaliteten i Melaelva. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som meget god (tabell 6). Prøvene av bunnfaunaen viste masseoppblomstringer av tolerante arter og grupper. Økologisk tilstand vurderes ut fra bunnfauna til Moderat-Dårlig. 4.2 Selnesvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Vesterålen. Vassdraget består av en innsjø, og laks og sjøørret utnytter vassdraget vel 2 km opp i innløpselva til Selnesvatnet. Vassdraget drenerer i nedre del myrområder og dyrket mark. Vannhastigheten er generelt lav i elvene rundt innsjøen, og bunnsubstratet preges i hovedsak av grus og mindre stein med lav begroingsgrad. (vedlegg 1). Lokalitetene i vassdraget ligger nedstrøms Selnesvatnet, i Slåttelva og i Sæterelva. Det ble fanga både laks og ørret i elvene, men laksungene dominerte (vedlegg 2). Den samlede ungfisktettheten var 117,2 fisk (>+)/m 2 på den nederste lokaliteten og 199 fisk øverst (tabell 6). Det ble fanga fisk av alle årsklasser, men årsyngel ble kun på vist i den øvre lokaliteten. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som meget god på tre lokaliteter og god på en (tabell 6). Figur 4 Bilde fra lokalitet 3 i Selnesvassdraget, der vurdering av økologisk tilstand vurdert ut fra bunnfauna var meget dårlig, mens tilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn var meget god. side 12

14 Prøvene av bunnfaunaen viste at vassdraget er tydelig påvirket. De andre lokalitetene var svært begrodde og vurderes til Dårlig og Meget dårlig økologisk status. I Lokalitet 3, Strompelva (se bildet), ble det ikke registrert en eneste døgnflue. 4.3 Holmstadvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Vesterålen. Laks og sjøørret utnytter vassdraget opp til og med Blåhammarvatnet. Vassdraget er i stor grad omgitt av dyrket mark. Elva er variert, med veksling mellom stryk og kulper og variert substrat med middels kraftig begroing (vedlegg 1). Elva er tidligere omtalt som tydelig påvirket av landbruksforurensing, og lave registrerte fisketettheter ble sett i sammenheng med dette og/eller overbeskatning (Karlsen & Sæter 1992). Lokalitetene i vassdraget ligger rett nedstrøms samløpet med Nøkkelva og nedstrøms bro over Rv 952. Det ble fanget både laks og ørret i elvene, men laksungene dominerte (Vedlegg 2). Den samlede ungfisktettheten varierte fra 46 til 81,6 fisk (>+)/m 2 (tabell 6). Det ble fanget fisk av alle årsklasser, men tettheten av årsyngel varierte noe mellom lokalitetene. Våre registreringer av fisketetthet er langt høyere enn tetthetene rapportert av Karlsen & Sæter (1992). Endret forvaltningen/redusert beskatning kan være en årsak til denne endringen. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som god på den nedre lokaliteten mens den var meget god på den øvre (tabell 6). Bunnfaunaen vurderes til Moderat på Lokalitet 1, og Dårlig økologisk status på Lokalitet 2. Store mengder midd, fjærmygg og fåbørstemark sikrer næringstilgangen for fisk, slik at vurderingen av tilstanden spriker. 4.4 Selneselva Elva ligger innenfor vannområde Vesterålen. Det er ikke en kjent forekomst av anadrom fisk i elva. Elva renner i nedre del gjennom myrområder, og i øvre del drenerer elva en del jordbruksarealer. Lokalitetene i vassdraget ligger i nedre del av Storvasselva, i samløp mellom Storvasselva og Ånstadelva og et stykke opp i Ånstadelva. Det ble fanget kun ørret i elva, og tettheten varierte fra 56 til 113,6 fisk (>+)/m 2. Lokaliteten med lavest tetthet var preget av kraftig makrovegetasjon, og var lite fiskbar (figur 5). Det ble fanget fisk av alle årsklasser, men årsyngel ble primært fanget i lokaliteten som ligger et stykke opp i elva fra Ånstadvatnet. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som god på alle tre undersøkte lokaliteter (tabell 6). Bunnprøven fra Selneselva inneholdt de vanligste, forventede artene, og vurderes til Moderat økologisk status. Bekken hadde så liten vannføring at det var vanskelig å få tatt prøve. Den kan derfor kanskje ha en bedre tilstand. Ånstadelva var blakket av kloakk og gråvann, det er mulig den har anoksisk bunn. side 13

15 Figur 5 Lokalitet i Selneselva med kraftig makrovegetasjon. 4.5 Ballsnesvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Ofotfjorden. Anadrom fisk kan gå om lag km oppover vassdraget, og det ligger to innsjøer innenfor anadrom strekning. Vassdraget er påvirket av landbruksvirksomhet, og det er beskrevet noe algevekst i nedre del av vassdraget som knyttes til forurensing fra landbruk og kloakk (Karlsen & Sæter 1991). Lokalitetene i vassdraget ligger i elv mellom Saltvatn og sjøen, i elv mellom Saltvatn og Alfanvatn og i Djupåga. Figur 6 Bildet til venstre viser lokaliteten Ballsnes-1, nedenfor Saltvatnet. Elvebunnen kan skimtes, den er dekket av en tykk matte med alger og mose. Bildet til høre viser lokaliteten Ballsnes-3, Djupåga, som hadde svært liten vannføring under prøvetakingen. Det ble fanget ørret og en laksunge i vassdraget. Tettheten varierte fra 2,9 til 21,4 fisk (>+)/m 2, og årsyngel ble kun påvist i lave tettheter på den nederste og øverste lokaliteten. Samtlige årsklasser ble registrert i elvene. Sammenlignet med tidligere registreringer i vassdraget (Karlsen & Sæter 1991) kan fisketettheten synes å ha avtatt. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var dårlig på de to nedre lokalitetene og moderat på de to øvre (tabell 6). side 14

16 Lokalitetene i Ballsnes vurderes til Dårlig økologisk status ut fra bunnprøvene. Bare de vanligste artene var til stede. Masseforekomster av tolerante grupper som kan utgjøre ernæring for fisk ble registrert. 4.6 Vareidvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Lofoten. Anadrom laksefisk kan utnytte vassdraget over en strekning på om lag 4 km. To mindre innsjøer inngår i anadrom strekning. Nedenfor Storvatnet drenerer vassdraget landbruksområder, og vassdraget beskrives av Karlsen & Sæter (1991) som betydelig påvirket av forurensing fra landbruk og kloakk. Lokalitetene i vassdraget ligger nedstrøms E (Litlvatnet), i elv mellom innsjøene og i innløpselv til Storvatnet (figur 7). Figur 7 Bilder fra Vareidvassdraget. Bildet til venstre er fra elva mellom Litlvatnet og sjøen, og bilde til høyre er fra innløpselva til Storvatnet. Det ble fanget både laks- og ørretunger i vassdraget, men laks utgjorde mindre enn 5 % av fangsten (vedlegg 2). Den samlede fisketettheten varierte fra 58,5 til 7,3 fisk (>+)/ 2. Sammenlignet med tidligere undersøkelser i vassdraget har det vært en markert økning i fisketettheten, og laksunger utgjorde større andel av fangsten (Karlsen & Sæter 1991). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var meget god på alle lokalitetene (tabell 6). Innløpselva (Vareid-1) hadde et brungult okerbelegg (se figur 7), og svært lite bunndyr. Alle lokalitetene var artsfattige, med en masseoppblomstring av en algesugende vårflue i slekten Hydroptila på lokaliteten mellom vannene. Økologiske tilstander vurderes som Dårlig og Meget dårlig. side 15

17 4.7 Kvitblikkvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Nord-Salten. Vassdraget drenerer områder med betydelig jordbruksaktivitet, og flere av elvene preges av avrenning og inngrep ifbm. jordbruk. Elvene rundt innsjøene kjennetegnes av å være dype kanaler med dynn og sandbunn. Lokalitetene i vassdraget er i Lakselva (utløpselv fra Vallvatnet), Svartosen, Tverrågsosen/Tverråga og Mølnelva. Figur 8 Bilder fra Kvitblikkvassdraget. Bildet til venstre er fra Mølnelva og bilde til høyre fra Tverråga. Elektrofiske lot seg ikke gjennomføre i Svartosen, Tverrågosen og Mølnelva på grunn av dybde- og bunnforhold (figur 8). I elva mellom Vallvatnet og sjøen var vannføringa for høy hele høsten (t.o.m medio november), og elektrofiske ble derfor ikke utført. Lokalitetene vurderes til Dårlig og Meget dårlig økologisk status. Bunnprøver er svært vanskelig å få tatt. Det er til dels farlig å bevege seg ut i kanalene, som har ustabil bløtbunn og høye bredder som er vanskelige å forsere. Lokalitetene er mer som innsjøer å regne, vannet står omtrent stille. Det burde skiltes med advarsel om drukningsfare. Sannsynligvis anoksiske forhold i bunnen. Enorme mengder midd og planktonkreps ble registrert, som igjen gir ernæring for fisk, som det sannsynligvis er gode forhold for. 4.8 Fjærevassdraget Vassdraget ligger innenfor vannomåde Skjerstadfjorden. Vassdraget har bestander av laks, sjøørret og sjørøye, og anadrom strekning inkluderer tre innsjøer. Vassdraget drenerer i hovedsak områder med lav påvirkningsgrad, men nedre del av vassdraget (rundt Nedre Fjærvatn) er omgitt av landbruksarealer. Lokaliteten i vassdraget ligger i elva mellom Nedre Fjærvatn og sjøen. Det ble fanget både laks- og ørretunger, men laksungene dominerte (Vedlegg 2). Den samlede fangsten utgjorde 48,3 fisk (>+)/m 2, og alle årsklasser ble registrert. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var god (tabell 6). Bunnprøven viste at mange av de vanligste artene var til stede. Tykke matter av Tusenblad (Myriophyllum) dekker bunnen. Algesugende vårflueformer (Hydroptila) lever av plantene og ble registrert i store mengder. Masseoppblomstringer av tolerante former viser at lokaliteten er påvirket, og den vurderes til Moderat økologisk status. side 16

18 4.9 Segeråga Elva ligger innenfor vannområde Rødøy-Lurøy. Elva renner i gjennom jordbrukspåvirkede områder og beitemark. Lokalitetene i elva ligger i nedre del av elva (ved og nedstrøms bro). Elva er liten og kjennetegnet av steinbunn med noe begroing (figur 9). Det ble fanget både laks- og ørretunger i elva, men laksene er fåtallige og ble påvist nederst i elva. Den samlede fangsten utgjorde 34,6 og 68,7 fisk (>+)/m 2. Årsyngel ble trolig ikke påvist, og mens ettårig og eldre ørret ble påvist tilhørte trolig alle laksungene samme årsklasse (Vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var god (tabell 6). Figur 9 Bilder fra lokalitet 1 i Segeråga. Bunnprøven viste lavt artsmangfold, og ble vurdert til Meget dårlig. Bare tre døgnfluer av en vanlig art ble funnet. Det var imidlertid store mengder av brakkvannsformer av Gammarus i prøven, som ser ut til å fordrive særlig døgnfluer. Vurderingen av økologisk tilstand er derfor usikker. 4. Bardalsvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Ranfjorden. Vassdraget består av flere elver og nedre del av vassdraget drenerer jordbruksarealer og boligområder. Vassdraget har en bestand av sjøørret, mens laksebestanden er påvirket gjennom tidligere infeksjon av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 24 og friskmeldt i 29. Samlet anadrom strekning utgjør om lag km. Elvene kjennetegnes av substrat dominert av små stein og grus og relativt lave vannhastigheter. Lokalitetene i vassdraget ligger i bekk ved Yttergård, i Tverrelva, i hovedelva oppstrøms Rv 88, i Breidmobekken og i Svartelva. Det ble fanget både laks- og ørretunger i elvene, men laks utgjorde mindre enn % av fangsten. Unntaket var i Svartelva der laksungene dominerte (Vedlegg 2). Den samlede fangsten utgjorde mellom 25,4 og 163,7 fisk (>+)/m 2. Det var brukbare tettheter av årsyngel på alle lokalitetene, og det ble påvist alle årsklasser av både laks og ørret (Vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var meget god på alle lokalitetene (tabell 6). Bunnprøvene viste Moderat til Dårlig økologisk status. Mye Gammarus i de nedre stasjonene. Enkelte masseforekomster av vanlige og tolerante døgn-, stein- og vårfluearter, sammen med høye forekomster av stankelbein og fjærmygg antyder påvirkning. side 17

19 4.11 Neppelbergelva Elva ligger innenfor vannområde Ranfjorden. Jordbruksarealer utgjør store deler av nedslagsfeltet til elva, og elva renner rolig og kjennetegnes av mye sandbunn og mye makrovegetasjon. Ved en undersøkelse i elva i 29 ble det rapportert om svært kraftig algevekst i elva og "grusom stank" (Halvorsen & Jørgensen 2). Veikulvert under Rv 88 er regnet som vandringshinder, og det er uklart om det er vandringshinder lengre ned i elva. Lokalitetene i elva ligger nedstrøms riksvegen. Det ble fanget kun ørret i elva, og fiskene ble fanget ovenfor et berg/fossestryk nede ved sjøen som ble vurdert til å ikke være et vandringshinder for fisk. Fangstene var 8,9 og 14,3 fisk (>+)/m 2, og det ble ikke fanget årsyngel i elva. Det ble imidlertid påvist ett- til treårige ørretunger i elva(vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat på begge lokalitetene (tabell 6). Bunndyrsamfunnet vurderes til Moderat økologisk status, men er nær grensen til God. Substratet var dekket av et brunt algebelegg, og det ble ikke registrert snegl, noe som trekker ned Klubbelva Elva ligger innenfor vannområde Ranfjorden. Elva starter i fjellfoten et stykke ovenfor Rv 88, og store deler av elva er omgitt av dyrket mark. Elva preges av bunnsubstrat bestående av grus og sand, og er generelt stilleflytende. Det var tildels dårlig sikt i elva, noe som trolig forårsakes av tilsig fra landbruksområdene. Ved bro på vei til Rørvika er det vurdert å være et naturlig vandringshinder for fisk. Lokalitetene i elva ligger ved Nyheim og Myrvang. Det ble fanget 15 og ørret (>+)/m 2 på de to undersøkte lokalitetene, og det ble ikke påvist årsyngel eller to-årige fisk (Vedlegg 3). Observerte forhold i elva og fangstene av fisk tilsier at det enkelte år ikke skjer suksessfull gyting eller at rogn-/yngeloverlevelsen enkelte år er svært lav. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat på den nedre lokaliteten og dårlig på den øvre (tabell 6). Lavt artsmangfold i bunnprøven gjør at lokaliteten vurderes til å ha Dårlig økologisk status Storelva-Meisfjord Elva ligger innenfor vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden. Storelva har utspring i Bøelva og Løkåselva som etter samløp kalles Storelva. Elvene drenerer områder med jordbruksarealer og boligbebyggelse, og elva har lite fall og domineres av stein og grus med innslag av sand med moderat begroingsomfang. De undersøkte lokalitetene i elva ligger i Løkåselva, i Bøelva (oppstrøms fisketrapp) og i Storelva. Det ble fanget både laks- og ørretunger, men laksungene ble kun fanget på lokaliteten i Storelva. Fangstene varierte fra 19,8 til 82,1 fisk (>+)/m 2, og det ble registrert alle årsklasser i vassdraget. Årsyngel ble imidlertid ikke registrert på lokaliteten i Løkåselva. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var god på lokalitetene i Løkåselva og Bøelva, mens den var meget god på lokaliteten i Storelva (tabell 6). Bunnprøvene viste Moderat økologisk status på lokalitetene Storelva-3 og -2, og Dårlig økologisk status i Storelva-1. Denne lokaliteten, Løkåselva er imidlertid nær grensen til Moderat. Mye sand i substratet, som er ugunstig for bunndyr, påvirker resultatet. side 18

20 4.14 Sørra-/Botnelva Elvene ligger innenfor vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden. Elvene drenerer samme dalføre, men munner ut i sjøen om lag 1 km fra hverandre. Sørraelva er i stor grad omgitt av jordbruksarealer mens Botnelva i større grad drenerer skogområder. Begge elvene er dominert av stilleflytende områder dominert av sandbunn. Naturlige vandringshindre i begge elvene fremgår av tabell 1. Det ble fanget kun ørret i elvene. Fangsten utgjorde 26,2 og 4,4 fisk (>+)/m 2 i hhv. Sørraelva og Botnelva (Vedlegg 2). Det ble fanget en årsyngel på hver lokalitet, og i Sørraelva ble det ikke fanget toåringer. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat i Sørraelva og dårlig i botnelva (tabell 6). Substratet i disse elvene er sand, noe som er lite gunstig for bunndyr. Svært få arter registrert, og økologisk tilstand vurderes til Meget dårlig. Figur Bilder fra Sørra-/Botnelv. Bildet til venstre er fra lokalitet i Sørraelva, og bildet til høyre er fra lokalitet i Botnelva Hertenelva Elva ligger innenfor vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden. Hertenelva starter som Fjellelva og Lundselva, som etter samløp går over til å hete Hertenelva. Elvene har utspring i fjellene De syv søstre, men store deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Hertenelva og nedre deler av Fjellelva og spesielt Lundselva kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elvene (særlig i Fjellelva) samtidig som vannhastighetene varierer mer. De undersøkte lokalitetene ligger i Fjellelva, i Lundselva og i Hertenelva rett nedstrøms samløpet. Hertenelva påvirkes av flo og fjære helt opp til om lag 5 m nedstrøms samløpet mellom Fjellelva og Lundselva. Elektrofiske ble ikke utført på den nedre lokaliteten på grunn av stor flo og mistanke om brakkvann/sjøvann på lokaliteten. Det ble fanget kun ørret på de to øvre lokalitene, og fangsten var 39,6 og 55,7 fisk (>+)/m 2 i henholdsvis Fjellelva og Lundselva. Det ble ikke fanget årsyngel i elvene. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat i Fjellelva mens den var god i Lundselva (tabell 6). Bunndyrprøvene viste varierende forhold, fra God nederst i Lundselva, til Dårlig økologisk status i Herten-2, øverst i Lundselva. Mye nedbør ga imidlertid høy vannføring og vanskelige forhold i området, noe som kan påvirke resultatene negativt. Mye sand i substratet. side 19

21 4.16 Skjerva/Døla Elvene ligger innenfor vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden og er en del av Vefsnavassdraget. Døla (Dølo) renner sammen med Skjerva (Skjervo) som igjen munner ut nederst i Vefsna. Nedre del av Skjervo opp til Åndåsfoss har oppvandring av laks og sjøørret. Spesielt Døla er omgitt av betydelige jordbruksområder. Skjerva domineres av områder der substratet domineres av stein, grus og blokk, mens Døla i større grad kjennetegnes av mer finkornet substrat. De undersøkte lokalitetene i Døla ligger ved Lystad og rett oppstrøms Rv 249, mens lokaliteten i Skjerva ligger ved bro over til Fagerstad. Den nedre lokaliteten i Skjerva ble ikke undersøkt på grunn av rotenonbehandling nedstrøms utløpet til Andåsfoss kraftverk. Ovenfor Lystad ble det registrert nylige inngrep (graving) i elveleiet. Det ble fanget kun ørret i elvene. Fangsten utgjorde 6,4 og 29 fisk (>+)/m 2 på lokaliteten(e) i Skjerva og 8,3 og 6,4 fisk (>+)/m 2 på lokalitetene i Døla (Vedlegg 2). Årsyngel ble ikke registrert på noen av lokalitetene, og i Døla ble heller ikke to-åringer registrert (Vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat i begge elvene (tabell 6). I Skjerva luktet det kloakk i nedre deler. Bunnprøven i øvre deler viste Dårlig økologisk status, og lokaliteten hadde en enorm begroing av alger og mose. Døla-2 var påvirket av et forbygningstiltak med plastring av blåleire. Det gjør at resultatet er usikkert. Døla-1 ble vurdert til Moderat økologisk status. Høy vannføring gjør resultatet mer usikkert. Figur 12 Bildet fra området ved lokalitet 2 i Døla Bjørnåga Elva ligger innenfor vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden og er en del av Vefsnavassdraget. Elva munner ut i Vefsna ved Olderskog. Øvre deler av elva er omgitt av dyrka mark, mens nedre del av elva renner gjennom boligområder. Generelt preges substratet i elvene av finkornet materiale (grus, sand side 2

22 og små stein). Lokalitetene i elva ligger hhv. nedstrøms foss (vandringshinder) og et stykke ovenfor fossene. Det ble ikke fanget fisk på den nedre lokaliteten, og kun en ørret ble fanget på den øvre lokaliteten. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var dermed meget dårlig i elva (tabell 6). Den øvre lokaliteten hadde ustabil leirebunn, noe som er ugunstig for diversiteten. Den nedre lokaliteten hadde en overraskende høy artsdiversitet, og vurderes til God økologisk status Tilremvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden. Nedre del av vassdraget er i all hovedsak omgitt av jordbruksarealer, og spesielt innløpselva bar preg av anriking og var kraftig tilgrodd (figur 13). Det ble fanget kun ørret i vassdraget, og fangsten utgjorde 143 fisk (>+)/m 2 i utløpselva fra Tilremvatnet og 47, 1 fisk (>+)/m 2 i innløpselva til innsjøen (Vedlegg 2). Det ble ikke påvist årsyngel på noen av lokalitetene, men ett- til tre-årig ørret ble registrert (Vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var dermed god i vassdraget (tabell 6). Figur 13 Bilder fra Tilremvassdraget. Bildet til venstre er fra lokaliteten nedstrøms Tilremvatnet, og bildet til høyre er fra lokalitet oppstrøms vatnet. Ut fra bunnprøvene vurderes øverste lokalitet til Dårlig økologisk tilstand, men er på grensen til Moderat. Bekken er mer som en drensgrøft og har ustabil sandbunn, men har likevel overraskende mange arter. Den nedre lokaliteten har mye begroing, men ser ganske upåvirket ut. Enorme mengder Gammarus påvirker sannsynligvis ferskvannsartene, slik at vurderingen blir Meget dårlig økologisk status. Dette er derfor en svært usikker observasjon Røyrmarkvassdraget m/dalelva Vassdraget ligger innenfor vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden. Dyrket mark utgjør i all hovedsak de nedre delene av nedslagsfeltet. Elvene kjennetegnes av lave vannhastigheter og relativt finkornet substrat (grus, sand og små stein). De undersøkte lokalitetene i Røyrmarkelva ligger ved Myrmo og Arneshaugen, mens lokalitetene i Dalelva begge ligger i området Nedredala-Dalmyran og hhv. ovenfor og nedenfor bro. side 21

23 Det ble fanget både laks og ørret i begge elvene. Ørret dominerte, og i Røymarkelva ble laksunger kun fanget på den nedre lokaliteten (Vedlegg 2). Den samlede fangsten utgjorde 27,6 og 115,4 fisk (>+)/m 2 i Røyrmarkelva og 137,7 og 19 fisk (>+)/m 2 i Dalelva. Det ble ikke påvist årsyngel på noen av lokalitetene, mens ett- til treårig ungfisk ble påvist. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var god i Røyrmarkelva og god og moderat i Dalelva (tabell 6). Ut fra bunnprøvene ble alle lokalitetene fra dette vassdraget vurdert til å ligge i øvre del av Moderat økologisk status. Lukt og begroing trekker ned. 4.2 Grøttemsvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden. Vassdraget består av Grøttemselva og Holandsbekken som er utløpselv fra Holandsvatnet. Elvene kjennetegnes av relativt finkornet subtrat (grus, sand og små stein), en del begroing (moser) og generelt lave vannhastigheter. Det ble fanget både laks-og ørretunger, men tetthetene av laksunger var svært lave (Vedlegg 2). Den samlede fangsten utgjorde fra 27,9 til 7,8 fisk (>+)/m 2. Årsyngel ble påvist med ett individ i hver av elvene. Lakungen var ett- eller treårige, og trolig var andelen av toårige ørret lav eller at årsklassen manglet (Vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var god i Holandsbekken, mens den var god og moderat på lokalitetene i Grøttemselva (tabell 6). Alle lokalitetene vurderes ut fra bunnprøvene til å ha Dårlig økologisk status. Masseoppblomstringer av enkeltarter gir imidlertid også her gode ernæringsforhold for fisk som gir en ulik vurdering Sausvassdraget Vassdraget ligger innenfor vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden. Vassdraget har en rekke innsjøer og flere sidegreiner. Den undersøkte lokaliteten ligger i Fugllielva, som er en sideelv til hovedvassdraget. Fugllielva renner gjennom et område med noe innslag av dyrket mark, men nedslagsfeltet domineres av skog, myr og fjellomårder. Fugllielva kjennetegnes av mye innslag av berg og blokk og preges ofte av humusrikt vann. Det ble fanget både laks- og ørretunger, og laksungene dominerte fangsten (vedlegg 2). Den samlede fangsten utgjorde 199,8 fisk (>+)/m 2. Det ble påvist årsyngel og tre årsklasser av eldre ungfisk (vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var meget god i Fugllielva (tabell 6). Bunndyrprøven ga en God økologisk status. Elva ser ren ut, med et naturlig humuslag på substratet Vågselva Elva ligger innenfor vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden. Elva har utspring i Vågsvatnet som ligger i et høyereliggende område med få inngrep. Når elva renner ut på de flate slettene under fjellfoten domineres områdene av dyrket mark. Elvene domineres av små stein med en del innblanding av grus (figur 14). Begge lokalitetene ligger nedenfor Rv 17. Naturlig vandringshinder ble påvist om lag 1,2 km oppover elva fra riksvegen (tabell 1). side 22

24 Det ble fanget kun ørret i elva, og fangsten var 91,1 og 65,6 fisk (>+)/m 2. Det ble ikke påvist årsyngel eller ettårig ørret i elva (vedlegg 3). Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunnet var moderat på begge lokalitetene i elva (tabell 6). Elvevannet i Vågselva var kaffefarget, og luktet gjødsel. Enorme forekomster av Baetis-artene viser at elvas økosystem er sterkt påvirket. De vanligste steinfluene manglet. Artsforekomstene var likevel såpass høye at lokaliteten vurderes til Moderat økologisk status. Det er imidlertid sannsynlig at dette vassdraget vil ha ustabile forekomster gjennom året, og kanskje bør nedgraderes. Figur 14 Bilder fra Vågselva. Bildet til venstre er fra lokalitet 1 og bildet til høyre fra lokalitet 2. side 23

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017 Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Rapport El-fiske

Rapport El-fiske Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende

Detaljer

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell

Detaljer

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen . Rapport 2013-02 Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-02 Antall sider - 36 Tittel - Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen. Forfatter(e)

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010

Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 Rapport 2011-05 Fiskebiologiske registreringer i Breivikelva høsten 2010 -vurdering av effekter av kraftig utvasking og etablering av terskel ifbm. bygging av ny bro over RV 91. Rapport nr. 2011-05 Antall

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016

El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016 . Rapport 2016-09 El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016 Øyvind Kanstad-Hanssen Baard Baik Rapport nr. 2016-09 Antall sider - 10 Tittel Forekomst av rømt settefisk

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008

Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal

Detaljer

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag

Detaljer

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Ved André Aune Bjerke andre@blaafall.no Bergen, 3. juni 2014. Tilleggsundersøkelser av fisk i Sandelva I forbindelse med søknadsutkast for Sandelva Kraftverk har NVE bedt Blåfall AS å gjennomføre

Detaljer

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva 2018 Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Tittel Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen er interessert

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva

NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva NOTAT Tiltak for elvemusling på Hitra Langvasselva Notat nr.: Dato 1 26.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015 Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I periodene 17. til 19. juni og 11. til

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms

Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/ K60 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/MHA Martin Georg Hanssen Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 15/426-35 K60 HK/TEKN/MHA 16.12.2016 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I VALAN OG

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015

Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015 . Rapport 2016-07 Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-07 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015. ISBN- 978-82-8312-077-6

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Rapport 2009-1. Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen

Rapport 2009-1. Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen Rapport 29-1 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen 1 Rapport nr. 29-1 Antall sider: 37 Tittel : Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune

Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune Rapport 2009-01 Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen kommune - konsekvensutredning for fiskebestandene i vassdraget Rapport nr. 2009-01 Antall sider - 17 Tittel - Utbygging av Fossan kraftverk i Gratangen

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014

Rapport Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014 . Rapport 2015-12 Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2015-12 Antall sider - 11 Tittel - Ungfiskregistreringer i Sausvassdraget i 2014 ISBN- 978-82-8312-069-1

Detaljer