ENON AS MENON Business Economics

Transkript

1 Når det tradisjonelle blir globalt: Norske sjømatbedrifter med etablering i utlandet Nærings PULS FKD Juni 2007 Leo A. Grünfeld Prosjekt utført ved NUPI i samarbeid med Per B. Maurseth ENON AS

2 40 Sjømat: Økt etterspørsel, fortsatt produktivitetsøkning Kommer sysselsettingen hjemme eller ute? Produksjon av fôr Fiskeoppdrett 5 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer Fiske og fangst 03 % 2 % 1 % 1 % Sysselsatte normalårsverk

3 Tendenser i norske uteetableringer: Ny global konsolidering De siste 5 årene har vi sett en sterkt trend i retning av større internasjonale enheter innen sjømatsektoren. Gjennom oppkjøp og sammenslåinger over landegrensene. Gjelder ikke bare oppdrett. Også tydelig mønstre innen foredling, utstyrsproduksjon, varehandel,tjenesteleverandører mm Norske aktører er viktige deltakere i denne konsolideringen, og det i økende grad. Men nye land som Island, Spania og Nederland melder seg på. Norske multinasjonale foretak går på børs. OSE blir en internasjonal sjømatbørs? Lite norske uteaktiviteter sett i lys av næringens internasjonale fokus. Sammenlignet med andre eksportrettede næringer (metaller, petrokjemi, trevare og papir, maritim sektor) er omfanget på uteinvesteringene lite To grunner: Andre land legger sterke begrensninger på adgang for å investere i denne sektoren. Tradisjonelt små enheter i Norge med begrenset kompetanse innen internasjonalt forankret forretningsvirksomhet.

4 Kort om studien: 1. Kartlegge omfanget av norske foretaks aktiviteter i utlandet utover ren eksport 1. Aktiviteter som krever betydelige investeringer 2. Datterselskap med faste ansatte og registrert omsetning 2. Danne et overordnet bilde av omfanget og karakteristika ved selskapene med aktiviteter ute. 3. Foreta en dybdeundersøkelse for å kartlegge motiver for aktiviteter ute. Markedsadgang, tilgang til ressurser, lave lønnskostnader, kompetanse, utnyttelse av teknologisk fortrinn, omgå handelshindre Også kartlegge viktige hindre og drivkrefter 4. Kartlegge det offentlige virkemiddelapparatet og tiltak rettet mot norske fiskerirelaterte foretaks aktiviteter i utlandet. Offensive og defensive interesser: Ønske om internasjonal ekspansjon men ikke på bekostning av verdiskaping og sysselsetting i Norge. Naturlig å gå inn på handels- og investeringsavtaler og de vilkår selskapene står overfor med sete i ulike land.

5 Hva mener vi med aktiviteter i utlandet? Virksomhet utenfor Norge som krever betydelige investeringer eller løpende driftsutgifter til ansatte. Produksjonsvirksomhet Oppdrett, foredling, fangst, mottak, utstyr (eks skip) Tjenestetilbud gjennom datterselskaper ute Rådgivining, tekniske tjenester FoU-virksomhet Større salgs- distribusjons- og marketingenheter Vertikal integrasjon i utlandet Ren eksportaktivitet faller ikke inn under denne definisjonen

6 Rene eksportører av fisk med store salgs- og distribusjonsenheter Melchior og Medin (2002): Analyse av norske fiskeeksportører Av 81 eksportører hadde kun 9 salgskontorer i utlandet. Totalt 18 fordelt på 10 ulike land. Kun 13% av eksporten ble solgt gjennom slike kanaler. Resten gikk rett fra Norge (73%) eller gjennom eksterne agenter (13%) I vår kartlegging har vi 57 salgskontorer med over 2 ansatte. 15 av disse er rene fiskeeksportører (høyst foreløpige tall) Er antallet og omfanget av salgs- og distribusjonskontorer for rene eksportører i utlandet mindre enn ventet?

7 Hvem snakker vi om? Skal man studere selskapene i utlandet eller de norske eierne? Stort problem: Hvem eier hva og hvem er egentlig de ultimate eierne? Eksempel: Stort norsk konsern er majoritetseier i et holdingselskap som eier et foretak med en rekke underselskap. Ett av disse opererer med et datterselskap i Chile som igjen opererer med en rekke underbedrifter. Hvor skal man rette sitt fokus?

8 Hvordan etablerer bedriftene seg ute? Nyetablering av enhet (Greenfield) Oppkjøp av utenlandsk selskap (Acquisition) Sammenslåing med utenlandsk selskap (Merger) Strategisk allianse (Joint Venture) Ca 20% av alle utenlandske investeringer skjer gjennom nyetablering. Resten knytter seg til M&As og JVs

9 Investeringsmønsteret: Man deler gjerne utenlandske investeringer inn i horisontale og vertikale investeringer: Horisontale: Samme aktivitet ute som hjemme (Marine Harvest) Vertikale: Opp- eller nedstrømsinvesteringer. (Eventuelt helt andre aktiviteter). (Rieber & Søn) Vår oversikt viser lite vertikale investeringer Primært knyttet til nedstrømsaktiviteter i EU i form av foredling, men der stopper det. Ingen vilje til å gå hele veien mot detalj-leddet Utstyrsprodusentene har noe oppstrømsinvesteringer i lavkostland Enkelte oppdrettere på for og smoltsiden

10 Ett fugleperspektiv på næringens investeringer i utlandet (2003) 115 selskap i denne sektoren med aktiviteter i utlandet Vanskelig å anslå det totale investeringsvolum (15-20 mrd i 2003) SSBs DUI statistikk har kun registert ca. 50 sjømatrelaterte bedrifter I 2001 var det registrert totalt 1229 norske selskap med aktiviteter i ca 5000 bedrifter i utlandet Kraftig underrapportering for sjømatnæringene. Total investert kapital 2001: 2.7 Mrd NOK Under 1% av totale norske foretaks DUI Sannsynligvis kraftig underestimering Noen få selskaper står for hoveddelen av uteinvesteringene Fjord, Pan Fish (Marine Harvest) og Lerøy representerer 75% av investeringene OBS! Store selskap som Stolt, Cermaq, Norway Seafoods og Mustad er ikke med i oversikten til SSB

11 Et fugleperspektiv fortsetter: Oppdrettsnæringen dominerer investeringene ute. Men er dette riktig? Kapitalintensiv aktivitet! Behover ikke å dominere på sysselsettingsiden Globalt: 119 av 1750 større oppkjøp i sjømatnæringene var oppdrett ). 27 av disse var norske (12 var norske oppkjøp av oppdrettselskaper i utlandet) Hva med foredling? Forprodusenter? Havfiske? Detaljhandel?

12 Norske selskap med uteaktiviteter dekker et vidt spekter av virksomheter 50 selskap med omfattende virksomhet utenfor Norge Aalesund Seafood AS ERVIK HAVFISKE AS Nordic Group Agra group (Mills DA) EWOS Norge Fish AS Akvaforsk FJELD BRUKNES AS Norway Seafoods AS Akvaplan Niva Fjord Marin ASA Norwegian Russian Trade AS Akvasmart Fjord Seafood ASA Norwell AS Ålesundfisk FJORDFISK AS Optimar Aquaoptima Fresh Atlantic Company Orkla foods AS Biomar Genomar Ørsta-gruppen AS CAVENOR AS Grieg Seafood As Pan fish ASA Cermaq ASA Kavli AS Refa Frøystad Group Clipper Seafood AS Lerøy Seafood Group Rieber & Søn's Coast Seafood Marine Farms ASA Royal Supreme Seafood CS KRABBE AS Marine Harvest AS Salmar Det Norske Veritas Maritech International AS Sjøvik AS Domstein ASA Møgster management As Stolt Sea Farm DOVOD NORGE AS Mørenot Holding AS Tromsfisk AS Drakkar Seafood, S.L. Mustad West fish Nils Williksen AS Utstyrsprod, havfiske, produksjonskip, for, foredling, salg og distribusjon, varehandel, farmasi-akva, forskning

13 Økt oppkjøpsaktivitet over tid angir konsolidereingsbehov. Avviker fra andre næringer i perioden etter Antall større bedriftsoppkjøp i sjømatsektoren, globalt Alle Internasjonale

14 Antall større oppkjøp i utlandet (Thomson Financials) Ireland Spain Netherlands Iceland Australia Denmark Chile Canada Japan New Zealand Norway Sweden France UK Antall

15 Fordeling av norske foretaks virksomheter i utlandet: Oppdrett, smolt og yngel Fiskefore dling Underleve randører Forproduk sjon Utstyr og teknologi FoU Havfiske Større salgsdistribusjo ns og tilretteleg gingsenheter Chile Kanada Danmark USA Skottland Sverige Kina UK Frankrike Polen Spania Russland Andre land Island Nederland Japan Irland 1 1 Totalt Totalt

16 Noen kommentarer til tabellen Relativt få norske aktører i hvert land Chile har flest norske aktører, og de sprer seg over en rekke aktivitetsområder. Utstyrsprodusenter Relativt få som har etablert aktiviteter ute. Finnes det et vekstpotensiale her? Ex: Aquasmart-fusjonen Foredlingsforetak Mange som har etablert produksjon i EU. Kina er fortsatt lite utnyttet, mens Polen og Øst-Europa kommer for fullt. KIna: Strategiske allianser og leieproduksjon som alternativ Forproduksjon: Konsentrert til 2 leverandører: Biomar og EWOS FOU er lite internasjonalisert: Unntak: Genomar og forprodusentene

17 Hvem sorterer under de ulike kategoriene? Oppdrett, smolt, yngel: Pan Fish, Fjord, Stolt, Cermaq, Marine Farms, Marine Harvest, Lerøy Fiskeforedling: Norway Seafoods, Fjord, Domstein, Lerøy, Agra, Cermaq, Marine Farms, Marine Harvest, Orkla Foods, Pan Fish, Rieber og søn, Royal Supreme, Stolt, Ålesund fisk. Fôr-produksjon og medisin: Biomar, EWOS, Pharmaq, (intervet ikke norsk) Utstyr og teknologi: Akvasmart, Mustad, Mørenot, Maritech, Aquaoptima, Optimar, Ørsta-gruppen (Viking Global, Storvik, Procean, Flextech) Havfiske: Norway Seafoods, Sjøvik, Møgster (Austevoll) FoU: Genomar, Biomar, EWOS, Akvaplan Niva, Akvaforsk

18 Dybdestudie basert på intervjuer: Per Botolf Maurseth (NUPI, Kunnsk.dep.) Dybdeintervjuer med 10 bedrifter Alle hadde erfaring med investeringer i utlandet, men noen har trukket seg ut Stor variasjon i typer bedrifter

19 Utvalget Omfatter 27 investeringer i ulike land Bedriftsinvesteringer i 19 land Totale investeringer 3,3 mrd NOK (anslag: ca 20% av investeringene før Pan-sammenslåingen) Totalt antall ansatte i utlandet 5000 Total omsetning i utlandet 7.5 mrd NOK

20 Antall ansatte i ulike land: Chile dominerer men Kina er på vei. A n s atte i u lik e lan d Finland Italia Sveits Portugal Sverige Danmark Spania UK USA Nederland Polen Belgia Canada Skottland Frankrike Kina Chile

21 Investeringsprofilen er spredt i undersøkelsen Typer av investeringer Foredling Oppdrett Fartøy Salg og dist Andre

22 Markedsadgang er det mest vanlige motivet for investeringer ute: EU og USA er relevant. Chile også Motiver for investeringer i utlandet Arbeidskraft Råvarer Nasjonale markeder Regionale markeder Tilgang til teknologi Hadde vi bare hatt bedre adgang til markedene, så hadde en større andel av oppdrettsprod ligger i Norge?

23 Handelspolitikk vil ha forskjellig virkning Hvis råvarer og arbeidskraft er viktig vil handelshindre redusere investeringer Hvis markedsadgang er viktig vil handelshindre stimulere investeringer Tariff-jumping Anti-dumping jumping

24 Store variasjoner i opplevde investeringshindre: USA UK Sverige Oppfatninger om investeringshindre Skottland Portugal Polen Nederland Kina Italia Frankrike Finland Danmark Chile Canada Belgia USA: Miljølovgivning og omfattende driftskrav UK: Generelle reguleringer i oppdrettsnæringen Chile: Repatriering av overskudd Europeiske land: Arbeidslovgivning og byråkrati Ikke overraskende at de skandinaviske landene kommer godt ut.

25 Andre forhold Enkelte prosjekter strander pga Gale markedsanalyser Korrupsjon Problemer med partnere i utlandet Likviditetsproblemer hjemme eller ute Teknologi viktig for norske bedrifter Forsiktig, men likevel jevnt spredt FoU-aktiviteter SkatteFUNN-ordningen viktig Patentering ikke viktig, men hemmelighold er viktig

26 Virkemiddelapparatets betydning Virkemiddelapparatet EFF Innovasjon Norge Ambassade Bransjeorg. Bistandspolitikk

27 Andre forhold, fortsatt Finansielle tjenester av betydning De minste bedriftene investerer ofte på basis av egen kapital De store bedriftene er mer avhengige av finansielle tjenester og har opplevd at bankene i Norge har strammet til kredittviljen (må kanskje revurderes i dag) Store forskjeller i hvordan bedrifter sikrer seg mot valutakursjusteringer

28 Behov for politiske tiltak? EU av spesiell betydning For merkevareprodusenter kan hysterese-effekter være viktige De fleste land oppfattes å ha vennlig investeringsklima (Chile og USA mulige unntak) Bedrifter tilpasser seg tiltak som land gjennomfører slik at handelspolitiske tiltak kan være mer til skade for arbeidsplasser enn for bedrifters inntjening

29 Utflagging av hovedkontor Trusselen om selskap som flytter ut av hjemlandet når de blir globale synes lite relevant så langt for denne næringen. Biomar er det eneste eksempelet så langt. Derimot skjer det noe utflagging gjennom salg til utenlandske selskap (NUTRECO, FINDUS), men som M&A statistikken viser er dette av et begrenset omfang. Er det for liten eierskapsdynamikk i store norske fiskeriforetak med internasjonal profil? Nødvendig for å kunne ekspandere nedstrøms og derved hente mer ut av profitten gjennom verdikjeden.

30 Klar sammenheng mellom omsetning og størrelse i utlandet og tilsvarende hjemme Ansatte og omsetning i utlandet Ansatte og omsetning hjemme Ansatte Ansatte Omsetning (mill NOK) Omsetning

31 Typer av bedrifter 1) Tradisjonelle norske fiskeribedrifter med vertikal integrasjon etablering av tradisjonell produksjon i Kina. Ofte lite foredlede varer. 2) Tradisjonelle norske fiskeribedrifter med horisontal integrasjon merkevarer som lanseres bak tollmurer, oftest i EU. Ofte høyt foredlede varer.

32 Typer av bedrifter, fortsatt 3a) Norsk oppdrett foredling av norsk laks i EU 3b) Norsk oppdrett etablering av oppdrett i EU, USA eller Chile 3c) Norsk oppdrett deler av verdikjeden i EU 3d) Norsk oppdrett store vertikalt og horisontal integrerte konsern Norsk oppdrettsnæring velger ulike strategier ved internasjonalisering: PAN: Horisontalt, Lerøy: Ser på smolt og foredling Tilgang til produksjonskapasitet er ikke noe motiv: Det er nok laks, markedsføring og markedsadgang er den viktigste utfordringen. Endret seg siste året?

33 Typer av bedrifter, fortsatt 4) Norsk teknologieksport Oppdrett av nye arter (Genomar) Klekking og yngelproduksjon av nye arter Norske utstyrsleverandører For (EWOS, Biomar)