SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Mona Vang Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/2468 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur TILSTANDSRAPPORT FOR KARMØYSKOLEN 2016/2017 Kommunalsjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

2 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I forbindelse med den politiske behandlingen av Tilstandsrapport for Karmøyskolen 2016/2017 ( , saksnr. 36/17) ble det, etter forslag fra Aamelfot (Ap), vedtatt følgende tillegg: Karmøy kommunestyre ser med bekymring på at det for 4. året på rad ikke er positiv endring innen feltene Motivasjon og Mestring og ber om at det legges fram plan innen utgangen av inneværende skoleår med siktemål å få dette opp på landsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. Fra Tilstandsrapport for Karmøyskolen 2016/2017 : Motivasjon Indikatoren Motivasjon viser at svarene for ungdomsskoleelevene i Karmøy ligger på rødt nivå. Det betyr at mange elever viser interesse for å lære, men at det finnes en gruppe elever som ikke er så motiverte for å lære og som sier at de ikke liker skolearbeidet så godt. Tallene for Motivasjon er tilnærmet uendret de siste fire årene. (s. 10) Ungdomstrinnet scorer lavere enn landssnittet på spørsmålene som omhandler motivasjon og mestring. Motivasjon er den indeksen hvor ungdom i Karmøy scorer lavest, og hvor differansen til nasjonalt nivå er størst. (s.11) En vanlig definisjon på motivasjon er:... det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. (Imsen. G, Elevens verden, 1991). I motivasjonsforskningen har det over år vært vanlig å skille mellom indre og ytre drivkrefter for motivasjon. Den viktigste forskjellen mellom disse to er i følge Ryan og Deci (2009) interesse; hvorvidt den som skal lære, opplever aktiviteten i seg selv som engasjerende og fascinerende. Ytre motivasjon har på den andre siden som regel blitt forstått som at aktiviteten utføres for å oppnå en form for belønning eller å unngå straff. Nyere forskning formidler imidlertid et mer nyansert syn på dette, der en f.eks. snakker om kontrollert eller autonom ytre motivasjon. Kontrollert ytre motivasjon forstås da som at en egentlig ikke har noe valg; en følelse av plikt, tvang, belønning, straff/sanksjon. Når skolens verdier for elevatferd og læring av skolefag er internalisert i elever på en måte som gjør at de ikke bare arbeider for å få gode resultater, men fordi de tenker at arbeidet med fagene har en verdi i seg selv, kan vi snakke om autonom ytre motivasjon.

3 Dette kan være et skritt på veien, men i pedagogisk sammenheng bør læreren alltid ha som mål å utvikle indre motivasjon hos elevene, fordi indre motivasjon er den sterkeste drivkraften til læring som det går an å tenke seg. Grunnleggende faktorer i motivasjonsteori er autonomi, mestring, mening og tilhørighet. Da handler det i bunn og grunn om å skape engasjement for skolearbeidet på alle trinn. Kommunalsjef oppvekst og kulur ønsker at dette skal være målet for arbeidet med motivasjon og mestring i Karmøyskolen. Motivasjon på ungdomstrinnet Pedagogisk forskning slår fast at motivasjonen synker utover i skoleløpet. Dette kommer generelt til uttrykk i Elevundersøkelsen nasjonalt, og i resultatene for Karmøy, slik det vises til i Tilstandsrapporten for skoleåret Forskning peker på noen mulige årsaker til denne utviklingen (Wigfield og Wagner, 2005 i Skaalnes og Skaalnes, 2015): 1. Elever på ungdomstrinnet er mer opptatt av å sammenligne seg med andre, og opplever gjerne at de gjør det dårligere enn andre elever. 2. Denne sammenligningen forsterkes av at skolen på dette trinnet jevnlig gir elevene informasjon om hvordan de presterer i forhold til hverandre, bl.a. gjennom karakterer. 3. På ungdomstrinnet er det mer vanlig med faglærere, noe som generelt fører til mindre emosjonell støtte på et tidspunkt hvor de trenger det spesielt. 4. Elevenes ønsker og behov for økt frihet, autonomi og sosial tilhørighet øker utover i skoleløpet, samtidig som interessene utvides. Det kan se ut som skolen i liten grad tar hensyn til disse endringene, og at det dermed kan føre til at elevenes interesser og behov i stadig mindre grad harmonerer med aktivitetene i skolen slik at en del elever fokuserer på andre ting enn det faglige arbeidet i skolen. Synkende motivasjon bør tas alvorlig, fordi motivasjon fremmer læring og påvirker valg. Dette skjer både direkte i form av umiddelbare og målbare prestasjoner (Hattie, 2009) og mer indirekte gjennom grad av innsats, konsentrasjon, utholdenhet og valg av fornuftige læringsstrategier (Berger og Karabenick, 2011; Skaalvik og Skaalvik, 2011). Motivasjon virker med andre ord både inn på de strategivalgene elevene tar i en konkret læringssituasjon her og nå og på vurderingene de gjør på lengre sikt (Bandura, 1997). Motivasjon i Karmøyskolen Tilstandsrapporten for skoleåret viser til at elever i Karmøy, spesielt på ungdomstrinnet ikke er så motivert for skolearbeidet som en kunne ønske. Dette er i og for seg ikke uvanlig (jfr. forskning henvist til over), men det er grunn til å være bekymret når elevene ligger markant under nasjonalt snitt på området. På bakgrunn av dette ønsker

4 kommunalsjef oppvekst og kultur å kartlegge og analysere hva som ligger bak tallene for å identifisere og iverksette relevante og målrettede tiltak. Karmøy kommune har vært involvert i flere statlige satsinger som har satt motivasjon og læring på ungdomstrinnet på dagsordenen. Det er grunn til å tro at en profesjonell tilnærming til og videreføring av NyGIV (senere: Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring ) i kommunen har påvirket tall for gjennomføring i VGS i positiv retning. På samme måte må vi forvente at det skolebaserte og grundige arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling på sikt vil ha innvirkning på hvorvidt elever på ungdomsskolene våre opplever undervisningen som mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Deltagelse som realfagskommune og i nasjonale satsinger/prosjekter i forbindelse med skole- og læringsmiljø gir også verdifull kompetanse og muligheter for utvikling som igjen vil påvirke elevenes motivasjon. I tillegg har kommunen selv tatt viktige grep gjennom en solid satsing på kollektiv kompetanseheving og nettverk i forbindelse med innføring av digitale verktøy 1:1 ved alle skoler, og fokus på dybdelæring (DLS). Dybdelæring handler om at elevene utvikler varig forståelse og ser sammenhenger både innenfor et fag/kunnskapsområde og på tvers av fag og tema. Det forutsetter at elevene er aktive i sin egen læringsprosess og skaper mening i lærestoffet, både alene og gjennom refleksjon med andre. Autonomi, mening og tilhørighet er som nevnt over grunnleggende for motivasjon. Arbeid med motivasjon er imidlertid en kompleks prosess som ikke kan ses isolert eller har enkle og raske løsninger. Det er viktig at dette arbeidet blir sett i sammenheng med de satsingene som allerede pågår. Disse er valgt ut med mål om at de skal gi endret undervisning og skape engasjement, lærelyst og motivasjon hos elevene. Kommunalsjef oppvekst og kultur vil følge opp dette arbeidet. I forbindelse med dybdelæring samarbeider kommunen tett med LearnLab som eksternt kompetansemiljø og med seks andre kommuner. Kurs og kompetanseheving for alle lærerne på de skolene som deltar er sentralt. Erfaring og forskning viser imidlertid at det er en gjennomgående utfordring å endre praksis helt inn i klasserommet, slik at ny kunnskap kommer elevene til gode og slik at forbedringene setter varige spor (ref. Irgens, febr. 2017). Det er viktig for kommunalsjef oppvekst og kultur at dette blir grunnleggende ivaretatt i Karmøyskolen. Kommunalsjefen vil også framover legge vekt på mer indirekte arbeid som gjennom å engasjere andre sider hos elevene, kan gjøre dem mer motiverte (jfr. pkt. 4 over). Ungdomskonferansen/Ungdomsrådet og samarbeidet med SILK og prosjektet READ ON er eksempler på nye tiltak av denne typen. Gjennom Ungdomsrådet vil elever bli stimulert til kritisk refleksjon og medborgerskap og dermed få muligheten til å påvirke sin egen hverdag. READ ON vil gi oss tilgang på elevaktiviteter for aldersgruppen som gir variasjon i lese- og skriveopplæringen og fremmer kreativitet og deltakelse i lokalt samfunnsliv. Dette dreier seg om inspirasjonsforedrag, lokale og internasjonale lese- og

5 skrivekonkurranser i ulike sjangre og media, forfatterbesøk, bokbadingsoppdrag under SILK m.m. Gjennom slike nye, samt de eksisterende tilbudene fra Kulturskrinet og deltakelse i Barnas kommunestyre, vil ungdommene i Karmøy oppleve å bli tatt på alvor, få bruke og utfordre andre sider ved seg selv, og se sammenhenger mellom skole og livet utenfor. I tråd med forskning vist til over og beskrivelsene av eksisterende og planlagte satsinger og tiltak i Karmøyskolen, vil sentralt fokus i arbeidet med økt motivasjon framover derfor være: 1. Elevrollen og elevenes stemme 2. Utvikling av god pedagogisk praksis Dybdelæring handler om aktive, reflekterende elever og en lærerpraksis som fremmer dette. Det gjør også en videreføring av metoder fra NyGIV og Ungdomstrinn i utvikling, som vektlegger praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning/læring i klasserommet og gode, kollektive prosesser blant lærerne for å utvikle skolens samlede praksis. Realfagsatsingen, Inkluderende skolemiljø og Vurdering for Læring har samme siktemål. Ungdomskonferansen/Ungdomsrådet og Barnas kommunestyre gir elevene en tydelig stemme og et felles ansvar og tilhørighet. Kulturskrinet og READ ON forsterker det samme fokuset, med bl.a. estetiske virkemidler. Tentativ plan for tiltak I tillegg til de pågående satsingene og tiltakene som er beskrevet over, vil kommunalsjef oppvekst og kultur utarbeide en konkret plan for tiltak som skal øke motivasjonen på ungdomstrinnet spesielt. I denne sammenhengen blir det viktig å involvere elevene, og deres stemme og vurderinger danner et sentralt datagrunnlag når en definerer tiltak som best mulig skal treffe behovet. Lærere og skoleledere blir også involvert, både på den enkelte skole og i felles fora. Kommunalsjef oppvekst og kultur har utarbeidet følgende plan for arbeidet:

6 Mål Når Hva Hvordan Kartlegge mai-juni 2018 Elevundersøkelse 10. kl 1. Padlet på hver skole alle elevene får komme med innspill (skr. eller lyd) på gitte spørsmål om motivasjon 2. Elevkonferanse 4-5 elever fra hver skole 3. Oppsummere på felles padlet Kartlegge sept.-okt Elevundersøkelse 8. kl 1. Surveymonkey alle elevene svarer på gitte spørsmål om forventninger og motivasjon 2. Samtaleintervju med elevgruppe på hver skole 3. Rådgivere fra sektor skole leder intervjuene og tar notater Analysere okt Ledersamling ungd.trinnet 1. Lederne ser på innspillene fra elevene og gjennomfører refleksjonsprosess med lærerne på egen skole i forkant 2. Deling av skolenes refleksjoner prioriterer forslag til relevante tiltak Definere des Tiltaksplan Gjennomføre 2019 Tiltak legger fram utarbeidet plan for konkrete tiltak fram til des Skolene gjennomfører iflg. tiltaksplan. legger til rette og støtter opp. Evaluere okt Gjennomføring og effekt utarbeider en evalueringsprosess. Skolene gjennomfører evalueringen og reflekterer over resultatet er tett på og analyserer evalueringen Definere des Rullert tiltaksplan legger fram utarbeidet, rullert tiltaksplan Kommunalsjefens oppsummering og anbefaling

7 Læring er kjernen i skolens virksomhet. Motivasjon er en svært viktig forutsetning for læring. Kommunalsjef for oppvekst og kultur legger til grunn at pågående satsinger innenfor inkluderende skolemiljø, realfag, dybdelæring, lesing, Vurdering for Læring og læreplanforståelse på sikt skal øke elevenes motivasjon. For å sikre at en prioriterer rett underveis i arbeidet og sikrer at kunnskap og kompetanse når helt ut i klasserommet og kommer den enkelte elev til gode, er det nødvendig i tillegg å utarbeide en forpliktende tiltaksplan som presenteres i desember Forut for den vil kommunalsjef for oppvekst og kultur analysere og utdype tidligere resultater på indikatoren Motivasjon i elevundersøkelsen gjennom å legge til rette for at elevenes stemmer blir hørt og tatt på alvor, og sørge for at lærere og skoleledere får ta aktivt del i prosessen fram mot ferdig plan. Gjennomføring av tiltak i henhold til planen skal evalueres av alle involverte aktører i oktober 2019, og rullert plan for videre tiltak skal legges fram desember Kommunalsjef oppvekst og kultur understreker at informasjonen som en slik prosess vil gi, og en spissing av tiltak som skaper motivasjon, engasjement og lærelyst, også vil være med på å bedre de pågående satsingene i Karmøyskolen. Kommunalsjef oppvekst og kultur, 9. mai 2018 Bjørn Andersen sign.