BAK TALLENE UTVIKLINGSTREKK I ÅRSAKSBILDET I BARNEVERNET I NORGE: VOLD. PSYKISK SYKDOM. RUS. ATFERD.

Transkript

1 BAK TALLENE UTVIKLINGSTREKK I ÅRSAKSBILDET I BARNEVERNET I NORGE: VOLD. PSYKISK SYKDOM. RUS. ATFERD. 1

2 2

3 barn og unge fikk i 2011 hjelp av barnevernet for første gang. Bak hvert tall finnes en historie. Hver historie er ulik og krever god, tilpasset og riktig tilnærming Kilde: SSB Nye tilfeller av barn med barnevernstiltak i løpet av året 3

4 4

5 Innhold 1. Betraktninger Tall og utvikling... 8 Flere nye barn i barnevernet... 8 De yngste barna Årsakene... 9 Psykiske lidelser hos foreldre og barn... 9 Rusmisbruk hos foreldre og barn Kriminalitet hos foreldre og barn (sosialt avvik, kriminalitet) Omsorgssvikt Hva slags tiltaksapparat trenger vi og hvorfor

6 1. Betraktninger Av Erik Sandøy, Administrerende direktør Aleris Ungplan & BOI Aleris Ungplan & BOI har de siste tre år utarbeidet flere rapporter der vi har sett på utviklingstrekk i barnevernet. Dette har vi gjort fordi vi er spesielt opptatte av å samle informasjon om hvem som bruker, trenger, påvirker, jobber med og styrer barnevernet, og å se på fortid, nåtid og fremtid for barnevernets brukere og ansatte. Feltet er nemlig stikk i strid med hva vi som en betydelig aktør og bidragsyter på området skulle ønske uoversiktlig, ustrukturert og uten konkrete strategier for å lykkes. De siste årene har vi derfor laget og publisert tre konkrete rapporter om utfordringene vi står overfor. Dette er den fjerde, og den handler om hva som ligger bak hver sak. Det er nemlig ved å se på årsaker at vi kan skreddersy løsninger som øker sjansen til et bedre behandlingsopplegg. I den første rapporten, Barnevernsrapporten, snakket vi med 23 unge voksne som hadde helt eller delvis vokst opp under barnevernets omsorg, og fikk deres mening om hvordan barnevernstjenestene bør være. De sterke unge voksne vi snakket med fortalte unike historier om blant annet svik i hjemmet, og følelsen av å bli sveket på nytt i møtet med barnevernet. De fortalte om å bli kastet fra behandlingsopplegg til behandlingsopplegg, om store utskiftninger i personale og saksbehandlere og om det å måtte legge frem saken sin på nytt og på nytt og så enda en gang for ulike mennesker. De var samstemte om at det barn fra sammenbrutte hjem behøver er trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Det var heldigvis også historier om stødige voksenpersoner som har grepet fatt i dem, sett dem og løftet dem tilbake, og en slags hovedkonklusjon i rapporten var at den kritiske suksessfaktoren ligger i møtet mellom barna og de nye voksenpersonene. For at dette møtet som hovedregel skal være vellykket, ligger det enorme krav til struktur. I den andre rapporten, Barnevernet i 2030, fokuserte vi på behovet for et tilstrekkelig dimensjonert tiltaksapparat basert på den eksplosive økningen i antall barn som trenger hjelp. Det er nemlig slik at Norges barnevernsapparat i dag teller totalt rundt årsverk totalt i kommunene, i staten og hos de private som arbeider med barnevern på vegne av det offentlige. Disse hjelper på ulike måter de over barna som fikk hjelp av barnevernet i Hvis snittøkningen i antall barn som trenger hjelp av barnevernet de siste tre årene fortsetter (uten å ta hensyn til befolkningsvekst og innvandring), vil rundt barn trenge hjelp av barnevernet i Forutsatt at dagens ressursfordeling består vil barnevernet da måtte ha over årsverk totalt i Det betyr at vi vil kunne trenge nesten flere årsverk. Også når man legger en lavere vekst til grunn, vil vi mangle tusenvis av ansatte. I den tredje rapporten, Bekymringsmeldingen, var hovedfokus på behovet for nok og tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Barnevernet vil i fremtiden konkurrere med helsevesenet, oljebransjen og andre sektorer som forventer betydelig knapphet på arbeidskraft. Rundt 30 prosent av sosionomene 6

7 og barnevernspedagogene jobber i dag utenfor helse- og sosialsektoren. Mange jobber også i andre deler av sektoren. Barnevernet vil måtte konkurrere om disse hodene, og kan i motsetning til andre yrkesområder ikke like enkelt benytte seg av utenlandsk arbeidskraft. Men et tilstrekkelig dimensjonert tiltaksapparat løser ikke barnevernsoppgaven alene. Hjelpen som ytes må også være riktig og tilpasset barnas ulike behov. Så langt har det vært mindre fokus på innholdet i barnevernstjenestene. Rambølls evaluering av barnevernsreformen, Riksrevisjonen og Helsetilsynet har påpekt store svakheter ved dagens system. Det er ikke gjort behovsanalyser i barnevernet og det er dermed vanskelig å vite hvordan man best skal innrette tiltaksapparatet for å gi god og riktig hjelp. For å kunne gi barn og unge riktig hjelp, må vi innrette tiltaksapparatet etter behovet. Behovet avhenger av de ulike årsakene til at barn og unge trenger hjelp av barnevernet. I denne rapporten, Bak tallene, har derfor vi sett på Statistisk sentralbyrås (SSB) oversikt over årsaker til at nye barn som kom inn i barnevernet og fikk barnevernstiltak i årene Tallene viser selvsagt ikke hele bildet. Hver barnevernssak har sammensatte årsaker som ikke lar seg forenkle til et tall. Det er vanskelig å komme med enkle forklaringer på hvorfor nesten 500 flere barn trengte barnevernstiltak på grunn av at foreldrene ruser seg i 2011 sammenliknet med Eller hvorfor over 600 flere barn i 2011 fikk barnevernstiltak på grunn av foreldrenes psykiske problemer, sammenliknet med En vanlig forklaring til økning i barnevernet er at barnevernet hjelper flere barn enn før. Men ser vi nærmere på årsaksbildet ser vi at også at ikke bare antallet, men også andelen tyngre årsaker som rus og psykiatri øker. Tallene sier også noe om hvordan samfunnet vårt utvikler seg og er én av flere viktige brikker i arbeidet med å planlegge hvordan vi bør innrette tiltaksapparatet i barnevernet: Hva slags tiltaksapparat vi trenger i dag og i årene fremover. Vi mener at dokumentet kan tjene som nyttig innspill for beslutningstakere som arbeider med Stortingsmeldingen om barnevern som er varslet å komme nå i Uansett forklaring viser tallene at tusenvis av barn har det svært vanskelig hjemme, og at både antallet og andelen øker. For noen barn er det bare svært godt tilrettelagt og sammensatt hjelp over lang tid som kan rette opp skaden etter den vanskelige starten de har fått. Derfor er skreddersøm basert på hvert eneste enkelttilfelle den eneste måten å hjelpe, og slik vi ser det er denne vurderingen av enkeltindividet og hans eller hennes behov en ren nødvendighet dersom vi skal lykkes. Å hjelpe alle disse er barnevernets oppgave. Hjelpen som ytes må være av god kvalitet. Vi har ikke råd til å la andre hensyn enn barnas beste komme foran i arbeidet med å hjelpe de aller mest utsatte barna. For bak tallene er barn som om år er voksne. Og som det norske samfunnet plikter å gjøre sitt beste for å ta vare på og sikre et godt grunnlag for et godt og selvstendig voksenliv. 7

8 2. Tall og utvikling Flere nye barn i barnevernet Antallet barn med tiltak fra barnevernet har økt kraftig de siste årene barn og unge fikk hjelp av barnevernet i Det er nesten 5 prosent flere enn året før. I 1993 mottok i overkant av barn og unge hjelp fra barnevernet. Økningen fra 1993 til i dag er på hele 98 prosent. Av de var nesten barn som var nye i barnevernet. Andelen nye barn i barnevernet årlig, sett i forhold til totalantallet barn i barnevernet årlig, har ligget stabilt på rundt 27 prosent i årene De vanligste årsakene til at nye barn i barnevernet fikk barnevernstiltak i årene , er forhold i hjemmet (rundt 50 prosent) og annet grunnlag (rundt 20 prosent). Andelen nye barn i barnevernet som får hjelp på grunn av én eller flere av disse årsakene har holdt seg ganske stabil, andelen har for begge økt med 3 prosent siden De yngste barna Barn fra 6-12 og er de som oftest får hjelp av barnevernet. Økningen er derimot størst blant de mindre barna; 0-2 og 3-5 år. Dette er en bekymringsfull utvikling fordi det avspeiler barnevernsklimaet vi har. På den ene siden er det positivt at overgrep og omsorgssvikt i familier med små barn avdekkes tidligere enn før. Dette vitner om en økende beredskap i samfunnet, og et apparat som kanskje følger bedre med enn det gjorde tidligere. På den andre siden forteller det om et samfunn i kulturell endring, og det avdekker nye utfordringer for et barnevern som allerede er presset på ressurser. Det vitner dessverre også om at en påbegynt karriere i barnevernet ofte bringes videre med inn i foreldrerollen. Mange av dem som var under barnevernets omsorg for år siden følges nå tett når de setter egne barn til verden, og det er tankevekkende at problemene har en tendens til å gå i arv og at vi ikke later til å kunne stoppe den negative spiralen. Betyr disse utfordringene at vi bør ha et ivrigere apparat? At vi bør fravike modellen der det legges opp til effektive enkelttiltak, og heller legge opp til livsløpsansvar for barnet? Må vi bevege oss enda lenger fra det biologiske prinsipp enn det Raundalen-utvalget anbefalte for daværende statsråd Lysbakken da de ønsket at prinsippet utviklingsstøttende tilknytning skulle ha forrang? Det finnes åpenbart ingen enkle svar, men når vi nå ser at vold, overgrep og omsorgssvikt som årsak for kontakt med barnevernet øker mest hos de aller minste, er det utvilsomt at apparatet for å motta disse må optimaliseres. Vi trenger et barnevern med familier og institusjoner som er forberedt på å ta i mot små barn med store traumer, og å følge dem hele veien til selvstendighet slik at historien ikke gjentar seg. 8

9 3. Årsakene Psykiske lidelser hos foreldre og barn Over 1600 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av foreldrenes psykiske lidelser. Det er over 600 flere enn i 2008, og en økning på hele 65 prosent. Foreldrenes psykiske lidelser er én av evt. flere oppgitte årsaker for 11 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en økning fra 8,5 prosent i Foreldrenes psykiske lidelser er mest fremtredende for barn mellom 6 og 12 år, mens økningen fra er større i alle de andre aldersgruppene (SSB). Over 500 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av egne psykiske problemer. Det er over 130 flere enn i 2008, som er en økning på nesten 40 prosent. Psykiske problemer hos barnet er én av evt. flere oppgitte årsaker for nesten 4 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011, og andelen har holdt seg stabil siden Psykiske problemer hos barnet er mest fremtredende for barna mellom 13 og 17 år, mens økningen fra er størst for barna mellom 3-5 år (SSB) Antall nye barn i barnevernet med psykiske lidelser hos foreldrene som (del)årsak Aleris Ungplan & BOI om psykisk sykdom som årsak i barnevernet: De siste 15 årene har kompleksiteten i sakene og behandlingen økt kraftig. Før kategoriserte man tilfeller innefor rus, psykisk sykdom eller adferdsavvik, men nå anerkjenner man at disse gjerne henger tett sammen. Derfor ser vi at flere av disse årsakene dukker opp som forklaringsmodell for ett og samme tilfelle. Dessverre er det for ofte litt tilfeldig hva som blir oppdaget først. Det er nødvendigvis slik at psykisk sykdom skal behandles i psykisk helsevern, men ofte kommer barnevernet inn før sykdommen blir avdekket. 9

10 Fra en bekymringsmelding sendes, skal det brukes en uke på å gjennomføre en utredning som blant annet skal avdekke hvorvidt psykiske lidelser er en del av problembildet. Men om denne utredningen gjøres, er avhengig av tilgjengelige ressurser i øyeblikket. Derfor kommer mange til tiltak før denne utredningen er gjennomført. Da får man ikke gitt nødvendig spesialtilpasning, og behandlingen blir dårligere. Resultatet likeså. Det finnes noen institusjoner som spesialiserer seg på psykisk omsorg og behandling. Disse kjennetegnes av at bo- og omsorgsenhetene er små, personalet er fast og de innehar utdanning og erfaring som gjør dem egnet til å forstå hva som har skapt problemene og hvordan man best griper fatt i dem. Ved psykiske problemer hos barnet må det i blant settes inn enorme tiltak for å kunne tilby skole og fritid slik alle barn har rett på, og institusjonen som tar i mot barnet må ha ressurser til at for eksempel en miljøarbeider kan følge barnet hvert minutt i et klasserom hvor han eller hun kanskje har ene-undervisning. Det er helt vesentlig at denne typen behov avdekkes før det gjøres vedtak om tiltak. Det er ikke nødvendigvis slik at foreldres psykiske sykdom medfører psykisk sykdom hos barna. Men det er ofte slik at problemene følger barna videre i livene deres, og at de samme barna som ble fanget opp for 15 år siden igjen kommer i barnevernets søkelys når de selv skal ha barn. Det er en av årsakene til at det er viktig å fange opp barn i familier der voksnes mentale helse ikke er god. Psykisk sykdom hos foreldre oppgis som årsak til barnevernstiltak i en stor del av tilfellene, og det er derfor uhyre viktig at barna får skikkelig oppfølging også for å forhindre at problemene videreføres til nye generasjoner. Barnevernet har utvilsomt blitt mer kompetent. Tilførselen av ressurser har ført til en økning i antall avdekkete tilfeller, og en bedre kartlegging av årsaksbildet. Når vi ser denne enorme økningen i antall tilfeller som har sin årsak i psykisk sykdom, har det åpenbart sammenheng med at tidligere mørketall nå kommer frem. Det som tidligere ble forklart med atferdsavvik har nå blitt boret dypere i, og ofte avdekkes det psykisk sykdom der man tidligere ikke ville ha valgt å årsaksforklare nærmere. Hva kjennetegner et apparat som lykkes med arbeid innenfor feltet? Psykisk sykdom opptrer i mange varianter, og behovene varierer sterkt. For å ha en god sjanse til å lykkes med behandlingsopplegg for psykisk syke er det imidlertid noen faktorer som peker seg ut som viktige: Grundig analyse i utredningsperioden umiddelbart etter mottatt melding Skreddersøm i behandlingsopplegg Små boenheter Ansatte med høy faglig kompetanse, relevant erfaring og stor personlig egnethet Dersom foreldrenes psykiske sykdom er årsaken, er følgende faktorer vesentlige: Skreddersøm i behandlingsopplegg Spesialkompetanse på lidelser forårsaket av omsorgssvikt Forståelse for barnets situasjon, altså fagkompetanse på og erfaring med barn som har levd med psykisk sykdom hos omsorgspersoner 10

11 Rusmisbruk hos foreldre og barn Nesten 1200 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av foreldrenes rusmisbruk. Det er nesten 500 flere enn i 2008, og en økning på nesten 70 prosent. Foreldrenes rusmisbruk er én av evt. flere oppgitte årsaker for 8 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en økning fra 6 prosent i Foreldrenes rusmisbruk er mest fremtredende og økningen fra størst for barn mellom 6 og 12 år, selv om det er betydelig økning i alle de andre aldersgruppene også (SSB). 181 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av eget rusmisbruk. Det er rundt 10 flere og en økning på 6 prosent sammenliknet med 2008 og 2009, men en nedgang fra 2010 da over 200 nye barn fikk hjelp av barnevernet på grunn av eget rusmisbruk. Rusmisbruk hos barnet er én av evt. flere oppgitte årsaker for rundt 1 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011, og andelen har vært stabil i perioden Rusmisbruk hos barnet er mest fremtredende for barna mellom 13 og 17 år, mens økningen fra er størst for ungdom mellom 18 og 22 år (SSB) Antall nye barn i barnevernet med rusmisbruk hos foreldrene som (del)årsak Aleris Ungplan & BOI om rus som årsak i barnevernet: Når barn trenger hjelp fra barnevernet fordi de har rusproblemer selv, er kompetanse på rusmisbruk det eneste gode alternativet. Gode fosterforeldre eller en institusjon der de ansatte bryr seg om barnet, er ikke tilstrekkelig. Utdannelse, faglig styrke og erfaring med barn og rusproblemer er helt nødvendig dersom man skal hjelpe en ungdom ut av et gryende eller ferdig utviklet rusproblem. Det kan være nokså enkelt å få en ungdom rusfri, men det er en desto større utfordring å holde ham eller henne vekk fra rusmidler over tid. De aller yngste kjennetegnes ofte av at de ikke ennå har hatt store nedturer knyttet til rusen, og de er fortsatt i en slags forelskelsesfase i forhold til stoffet. Her er det vesentlig å ha midler til å gripe inn, og for eksempel å kunne benytte forskrifter om ransakelse. Hos 11

12 oss har vi strenge retningslinjer som beskriver hvordan ungdom med rusproblemer skal plasseres både av hensyn til eget problem og også for å hindre at barna eller ungdommen skal bidra til å akselerere hverandres bruk. Vi har kompetent personale som vet hvordan de skal stoppe rusatferd. Forebygging er ekstremt viktig, vi samarbeider blant annet med ulike organisasjoner der vi gjennomfører prosjekter og iverksetter tiltak der andre former for spenning, deltakelse, medbestemmelse og mestring fremheves. Rusmisbruk hos barnet eller ungdommen er imidlertid ikke en hyppig årsak til hjelp hos barnevernet sammenlignet med foreldrenes rusmisbruk. På dette feltet er det biologiske prinsipp en vrien faktor; ideelt skal barn være hos sine foreldre, men rusatferd umuliggjør dette, og frykten for rusatferd henger bestandig over familier som tidligere har vært rammet. Barn og ungdom som har opplevd foreldres misbruk, har ofte vært utsatt for store tillitsbrudd, og rus fører gjerne med seg omsorgssvikt. Mange har vansker med tilknytning, og forventninger om nye svik. Det er viktig å lære barna å stole på voksne, og det er viktig å følge dem tett. Voksne som trenger hjelp med barna på grunn av rusmisbruket sitt, trenger også oppfølging. Vi har et samarbeid med NAV om kursing av disse. Hva kjennetegner et apparat som lykkes med arbeid innenfor feltet? Barns rusmisbruk: Igjen utredning for å avdekke rusproblemer Og årsakene til dette. Det finnes gode kategoriseringer. Samarbeid med kompetansesenter i forhold til rus er viktig. Tiltak der samtlige ansatte er kompetente til å ikke bare få dem rusfrie, men også å holde dem rusfrie. o Utdannelse o Erfaring o Personlighet Tiltak der barn med rusproblemer ikke kan bidra til å utløse rusatferd hos andre barn Glødende engasjement er ikke nok. Selv om et familiehjem der ungdommen får rammer og kjærlighet kan hjelpe enkelte, er ofte rusbruk knyttet til psykiske og fysiske lidelser som skal behandles og holdes under oppsyn av fagfolk Viktigst: Forebygging Voksnes rusmisbruk: Klare rammer Skreddersøm i behandlingsopplegget Det å bygge tillit Kompetanse på lidelser forårsaket av omsorgssvikt Forståelse for barnets situasjon, altså fagkompetanse på og erfaring med barn som har levd med rusmisbruk hos omsorgspersoner Løftebrudd forverrer situasjonen 12

13 Kriminalitet hos foreldre og barn (sosialt avvik, kriminalitet) Rundt 80 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av foreldrenes kriminalitet. Det er rundt 30 flere og en økning på 55 prosent sammenliknet med 2008, men en nedgang fra 2010 da 86 nye barn fikk hjelp av barnevernet på grunn av foreldrenes kriminalitet. Foreldrenes kriminalitet er én av evt. flere oppgitte årsaker for under 1 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en svak økning siden Foreldrenes kriminalitet er mest fremtredende for barna fra 0-2 og 6-12 år, hvor også økningen fra er størst (SSB). Over 1400 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av egen atferd, i form av sosialt avvik og/eller kriminalitet. Det er over 300 færre enn i 2008, og en nedgang på 18 prosent. Egen atferd, i form av sosialt avvik og/eller kriminalitet er én av evt. flere oppgitte årsaker for 10 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; 5 prosent mindre enn i Egen atferd, i form av sosialt avvik og/eller kriminalitet er mest fremtredende for barna mellom 13 og 17 år, og det er nedgang fra 2008 til 2011 i alle aldersgrupper (SSB) Antall nye barn i barnevernet med egen atferd (kriminalitet, sosialt avvik) som (del)årsak Aleris Ungplan & BOI om kriminalitet og sosialt avvik som årsak i barnevernet: Atferd, her sosialt avvik og kriminalitet, er verken en sykdom eller et symptom. Det henger nesten bestandig sammen med noe annet viktigere i barnets og familiens liv, og egner seg bare som årsak fordi det i blant er her man fanger opp tilfeller der bistand behøves. Økningen på 55 prosent i antall årsaker der foreldrenes kriminalitet er årsak til at barnevernet kommer på banen, er nok et tegn på at politiet, skoler, helsestasjoner, barnehager og befolkningen for øvrig har blitt bedre til å koble inn barnevernet når bekymringsverdige forhold avdekkes. På den måten er dette funnet ganske positivt. Når vi ser at det faktisk har vært en nedgang i tilfellene der barnets egne sosiale avvik/kriminalitet er årsak til påkoblingen, kan vi til og med spekulere i om ikke systemet fungerer såpass mye bedre nå at 13

14 flere barn faktisk fanges opp før de begår kriminelle handlinger, og at det dermed er andre årsaker som oppgis. I blant er atferdsproblemene så store at ett barn alene kan sysselsette en stor gruppe mennesker. Da er det helt vesentlig at apparatet som tar i mot barnet kan trekke på en stor mengde ressurser, og at systemet har høy grad av fleksibilitet. Vi har hatt tilfeller der vi har satt opp en boenhet med en stor personalgruppe for ett eneste barn. Hva kjennetegner et apparat som lykkes med arbeid innenfor feltet? Utredningen er også her spesielt viktig siden atferden egentlig bare vitner om andre problemer Skreddersøm i behandlingsopplegg Fagkompetanse på bakenforliggende årsaker som rus, psykiske lidelser, vold eller omsorgssvikt Små enheter i de tilfellene der barnets atferd er et så stort problem at barnet ikke kan bo hjemme, men må følges opp i institusjon Omsorgssvikt Manglende omsorgsevne hos foreldrene: Nesten 1300 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av manglende omsorgsevne hos foreldrene. Det er over 400 flere enn i 2008, og en økning på 5prosent. Manglende omsorgsevne hos foreldrene er én av evt. flere oppgitte årsaker for 9 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; andelen har ligget mellom 7 og 9 prosent i perioden Manglende omsorgsevne hos foreldrene er fremtredende i alle aldersgrupper, og vi ser en økning i alle grupper i perioden Høyest er imidlertid økningen for barna mellom 6 og 12 år (SSB). Vold i hjemmet Nesten 1000 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av vold i hjemmet. Det er rundt 500 flere og en økning på 100 prosent sammenliknet med Vold i hjemmet er én av evt. flere oppgitte årsaker for 7 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en nesten dobling siden 2008 da årsaken var oppgitt hos bare 4 prosent. Vold i hjemmet er mest fremtredende for barna mellom 6-12 år, og økningen fra er stor for alle aldersgrupper. (SSB). Fysisk mishandling Over 500 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av fysisk mishandling. Det er rundt 300 flere og en økning på nesten 140 prosent sammenliknet med Fysisk mishandling er én av 14

15 evt. flere oppgitte årsaker for 4 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en dobling fra 2008 da årsaken var oppgitt hos 2 prosent. Fysisk mishandling er mest fremtredende for barna mellom 6-12 år, men økningen er størst for barna mellom 3-5 år. (SSB). Psykisk mishandling Nesten 220 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av psykisk mishandling. Det er nesten 140 flere og en økning på 170 prosent sammenliknet med Psykisk mishandling er én av evt. flere oppgitte årsaker for 1,5 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en svak økning fra Psykisk mishandling er mest fremtredende for barna mellom 6-12 og år, men økningen er størst for barna mellom 3-5 år. (SSB). Seksuelle overgrep/incest Nesten 120 barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av seksuelle overgrep/incest. Det er over 40 flere og en økning på 60 prosent sammenliknet med Seksuelle overgrep/incest er én av evt. flere oppgitte årsaker for 0,8 prosent av de nye barna som fikk hjelp av barnevernet i 2011; en svak økning fra 2008 da andelen var 0,6 prosent. Seksuelle overgrep/incest er mest fremtredende for barna mellom år, men økningen er størst for barna mellom 0-2 og 3-5 år. (SSB) Antall nye barn i barnevernet med vold i hjemmet som (del)årsak Antall nye barn i barnevernet med fysisk mishandling som (del)årsak Aleris Ungplan & BOI om omsorgsvikt som årsak i barnevernet: Mange av dem som tidligere har hatt problemer i hjemmet, har dessverre det fremdeles. Vi mener jo at det har skjedd mye positivt i barnevernet de siste 15 årene, men de som skulle hatt bedre 15

16 oppfølging tidligere, kan fort bli værende/dukke opp igjen i systemet når de får egne barn. En del har faktisk søkelyset på seg allerede mens de går gravide fordi man er klar over risikoen for at en historie med omsorgssvikt dessverre kan gjenta seg. Omsorgssvikt opptrer i mange former, og felles for det som ofte kalles omsorgssvikt er gjerne at avvik blir så synlige at man ikke kan la være å gjøre noe med det. Jevnt over har både befolkningen og samfunnsinstitusjoner som skoler og barnehager et høyere fokus på omsorgssvikt nå enn man hadde før. Vi legger merke til utagerende oppførsel, språkvansker, dårlige klær, dårlig mat i matpakken, innesluttethet, aggresjon, overaktivitet, passivitet osv, og terskelen for å melde fra til barnevernet er lav. En befolkningsundersøkelse vi gjennomførte i 2010 viste at ni av ti nordmenn ville handlet dersom de mistenkte omsorgssvikt i nær krets, og flesteparten av dem ville henvendt seg direkte til barnevernet. Vold i hjemmet og fysisk mishandling oppgis ganske mye hyppigere som årsak. Det er antakelig positivt og skyldes bedre rutiner for avdekking, det er lite sannsynlig at vold i hjemmet øker i omfang. Det er også interessant å registrere en stor økning i antall tilfeller der psykisk mishandling er oppgitt som årsak. Det er mange mediesaker som forteller om en økning i antall saker som involverer barn og foreldre fra ikke-vestlige kulturer. Tall som Aften hentet inn i oktober, viste at 54 prosent av alle barnevernstiltak i Oslo i 2011 var hos familier med innvandrerbakgrunn, mens 31 prosent av barna mellom 0 og 16 år hadde innvandrerbakgrunn. Det er selvsagt ikke slik at innvandrerforeldre er dårligere foreldre enn etnisk norske foreldre, men vi må også når barnevernspolitikken utformes erkjenne at Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er nødvendig at vi setter av ressurser til forebygging og samarbeid i flere miljøer enn for 30 år siden. Hva kjennetegner et apparat som lykkes med arbeid innenfor feltet? Konsekvensene av omsorgssvikt er så ulike at det er fører lite med seg å forsøke å finne fellesnevnere i opplegg for å møte problemene. I likhet med på de andre feltene, er utredning og skreddersøm avgjørende faktorer. 16

17 4. Hva slags tiltaksapparat trenger vi og hvorfor Den dramatiske økningen i antall tilfeller som får hjelp av barnevernet på grunn av rus, psykisk sykdom, kriminalitet og omsorgssvikt, vil antakelig flate ut. Mye av denne økningen skyldes sannsynligvis et apparat som har blitt dyktigere på å oppdage og avdekke. Men vi er langt unna målet. Totalt vil bli det langt flere som behøver barnevernets bistand i fremtiden. En nøktern fremskrivning av barnevernets arbeid for de neste tiårene viser en utvikling som ikke kan mistolkes: Det kommer ikke til å være nok ressurser. Det offentlige kan ikke løse problemene på egen hånd uansett hvor mye penger som øremerkes barnevernsstillinger i kommunene. Samhandlingsreformen plasserer ytterligere ansvar hos et kommuneapparat som allerede er kapasitetsmessig sprengt. Hvis barnevernet skal bygges ned på grunn av diskriminering av aktører, er resultatet et barnevern som ikke fungerer. Det gode arbeidet som er gjort de siste tiårene med å avdekke flere tilfeller vil være forgjeves når man ikke har et egnet apparat til å ta imot dem som trenger hjelp, eller et apparat som kan forebygge nye problemer. Det bør gjøres store endringer på barnevernsfeltet for å sikre et tilfredsstillende apparat: 1. Politiske endringer: Likebehandling av alle aktører i offentlig regi. Faktum er at uten private barnevernsaktører ville barnevernet slik det er i dag, brutt sammen. Barnevernets økende utfordringer vil gjøre at vi i enda større grad må samle alle kvalifiserte krefter for å møte utfordringene og løse den viktige oppgaven det er å ha et godt barnevern i Norge. De fleste er nok enige i at det ikke er godt barnevern å la være å gi barn et godkjent tilbud av god faglig kvalitet, begrunnet i ideologiske prinsipper om eierskap. 2. Endringer i saksbehandlingsløp: Tidsfrister må holdes! Per i dag er barn som venter på tiltak rettighetsløse. Ventetiden for et barn som står foran en dramatisk endring fordi livssituasjonen ikke er holdbar, representerer enda et svik mot barnet. Den muligheten samfunnet har til å reparere det som er ødelagt i barnets liv, forringes for hver dag som går fra meldingen har tikket inn til rett tiltak er iverksatt. 3. Ressurser: Et samlet ressursapparat der forebygging, behandling og ettervern sees under ett. 4. Føringer for tiltaksapparat: Et sett universelle føringer som offentlig, privat ideelt og privat kommersielt barnevern deler. For Aleris sitt vedkommende, har vi lagt til en en modell der det følgende hensyntas i tiltakene: 1. Uken etter at en bekymringsmelding er sendt inn, er en periode der grundig arbeid er av aller største viktighet. Det vi kaller utredningen av barnet og hans eller hennes akuttsituasjon, skal bidra til å avdekke hvor hovedutfordringen ligger, og det er på basis av dette at rett tiltak pekes ut. 2. Rett tiltak er avgjørende for en god progresjon, galt tiltak på grunn av kun en overflatisk vurdering, kan gjøre at behandlingsopplegget ikke virker eller i verste fall gjør større skade. Et barn med psykiske vansker og problemer med å knytte seg til mennesker vil ikke nødvendigvis klare å flytte rett inn i en familiesituasjon hvis ikke fosterhjemmet har kompetanse på dette. 17

18 3. Skreddersøm i hvert eneste tilfelle er helt nødvendig. Ingen tilfeller er like. Alle barn fortjener og har rett på muligheten til å gjøre det beste ut av sin situasjon, og dette kan kun muliggjøres ved en grundig gjennomgang av barnets behov sammen med barnet. 4. Fagkompetanse, erfaring og personlig egnethet er ikke et pluss, det er en ren nødvendighet. Når psykisk sykdom, rus, vold og kriminalitet er involvert, er det sjelden nok at et barn får varme og omsorg hos noen som ønsker å gjøre en forskjell selv om varme og omsorg også er nødvendig i behandlingen. Menneskene som jobber med disse barna må kunne gjenkjenne tegn, de må kunne språket og kodene, de må vite hvorfor, når og hvordan problemer oppstår og løses. 5. Barna som hjelpes av barnevernet må vite hva de skal, når de skal det. Å leve i uvisshet forverrer situasjonen for barn som allerede har lav tillit til både menneske og systemer, som forventer å bli skuffet og som kanskje ikke bryr seg om hjelp i utgangspunktet. Ingen barn skal oppleve å være en sak som blir flyttet på, de skal høres, diskuteres med og informeres. 18

19 19

20 20